Adoptert

Linda begynte livet litt på minus og endte på pluss. Hun tok med seg historien og levde den ut, men lever i dag som verdens fineste Linda som har hele livet foran seg. Linda er norskadoptert. Hun vokste opp i en trygg og god familie med andre adoptivsøsken.. Alt lå egentlig til rette for at hun skulle gjøre de riktige valgene og ha en forutsigbar fremtid. Men så var sårene der, da - bruddet med sin biologiske mor. Linda tenkte som ganske ung at hun måtte finne sitt biologiske opphav, og når hun fant det traff omsorgen inn og trangen til å "fikse" mor. Linda levde i flere år sin biologiske mors liv -preget av rus og livsstil for å overleve. På et tidspunkt tenkte hun at dette var rette veien å gå - kanskje for å skjønne denne mamman`s valg. Linda har i dag snudd opp ned på livet sitt, og har mål som er sterke og klare. Hun setter tydelig ord på valg - det du velger blir du! Møte med Linda satte i gang en masse tankeprosesser hos meg. Linda setter ord på hva relasjonsbrudd gjør med et menneske, og konsekvenser av dette. Linda setter også ord på hva det offentlige gjør med mennesker, og vil gjerne at hennes historie kan være en oppfordring til at vi lærer og gjør hverdagen bedre til en hel masse andre barn. Takk Linda - for at du deler din historie.

Christian er en meget engasjert mann på mange områder, det har han også vært rundt sin egen adopsjonshistorie. Christian og tvillingbroren ble adoptert bort like etter fødsel, og fikk en trygg og god oppvekst hos sine adoptivforeldre. Likevel er det noe som trigger nysgjerrigheten på opphav og identitet. Og selv om Christian får bli kjent med både biologiske foreldre og søsken, så føles et tomrom etter å stå med begge bena i noe. Christian forteller om sine tanker rundt dette, og hva det har hatt å si for hans veivalg i livet.

Line er vokst opp i Stokke, Vestfold, og nettopp her møtes vi hjemme hos henne. I desember 1974 landet et fly på Fornebu, hvor Line på nesten 3 år skulle få ny familie. Sine første leveår bodde hun på forskjellige barnehjem i Vietnam, og det var en medtatt og syk Line som ankom Norge. Hun fikk en trygg og god oppvekst, og var ikke særlig opptatt av Vietnam før hun selv ble mor. Å lete etter biologisk opphav fra den gang et krigsherjet land, fremstår som nærmest håpløst. Men Line fant både familien sin og sin egen historie.

Helle har en stor, fin gjeng hjemme. Etter 6 egenfødte barn, hadde Helle og mannen hennes rom for å adoptere siste tilskudd til familien. Hvor kommer overskuddet fra med 6 barn, full jobb, hektisk hverdag og med begge bena i en krevende adopsjonsprosess? Helle gir helt klart inntrykk av en dame som er trygg på seg selv, sterk og med gjennomføringskraft. Hun forteller om hverdagen med barna, og adopsjonsprosessen som skulle vise seg å bli mer krevende enn antatt. Familien kom i mål til slutt, og kunne dra ned til Sør-Afrika å møte denne lille gutten som skulle bli en del av deres familie. Nå er de 7 søsken - og logistikken er imponerende.

Vietnambarna har blitt en betegnelse, og handler om gruppen barn som ble adoptert til Norge under Vietnamkrigen. 8 barn er om bord i flyet som tar av fra Saigon i august 1971. Linde-Li er et av disse barna. Hun vokste opp med søsken og foreldre i Bærum, ikke så veldig opptatt av Vietnam eller sin egen bakgrunn. Det forandret seg i voksen alder, og Linde-Li begynner å se hvordan hennes bakgrunn har preget livet hennes på godt og vondt. En samling for Vietnambarna på Gardermoen i 2013 ble på mange måter et veiskille i livet. Allerede året etter setter Linde-Li kursen mot Vietnam for første gang. Denne reisen er hun en del av gruppen NRK lagde dokumentaren "Vietnambarna" om. Linde-Li fikk komme opp på kirketrappen hun ble etterlatt på som baby. Denne trappen skal vise seg å bety enormt mye for henne fremover, og en bit av hennes historie hun faktisk kan ta og føle på.

Alle mennesker har en historie å fortelle - men noen historier er vanskelig å forstå hvordan den enkelte greier å bære den. Mai har en slik historie, og tross fortid og oppvekst har Mai i voksen alder landet med begge bena og lever et godt liv med mannen sin og sitt nettverk. Mai ble forlatt på en lekeplass i Korea da hun var 2 år - hun kan enda minnes opplevelsen og menneskene. Så havner Mai på barnehjem. Hele 3 stykker før hun blir adoptert til Norge som 6 åring. Årene på barnehjem minnes Mai som fine, hun fant seg til rette i det systemet. Oppveksten i Norge er preget av foreldre som ikke ønsket Mai velkommen inn i en familie, og kuliminerer i at hun som 16 åring kommer hjem til låst dør og beskjed om å finne seg et annet sted å bo. 16 årige Mai tenker at i barnevernets system skal hun ikke, tar et år på folkehøyskole og fullfører videregående skole og videre utdanning på egen hånd. Mai forteller at hun alltid har hatt en grunnleggende optimisme og pågangsmot. Hun evner å snu sin situasjon til handling, og synes målrettet om å skape seg det livet hun vil. Historien preger selvsagt områder av livet, men styrken Mai har vist og fremstråler i dag i sitt vesen er stor. En vakker og vever kvinne som bærer historien sin med verdighet og stolthet, og uten oppslukende bitterhet. Her får dere høre Mai sin historie:

I hjertet av Kristiansand finner du InorAdopt sine lokaler. Jeg møter Bente her i dag, som har jobbet som adopsjonskonsulent i InorAdopt i 10 1/2 år. Bente peilet seg tidlig ut denne retningen yrkesmessig, og har jobbet målrettet gjennom utdanning og erfaring. Det er lett å føle på at Bente har havnet på rett hylle og har et stort engasjement for jobben sin. Bente tar oss med på hva som skjer i en adopsjonsprosess, og hva man som adopsjonskonsulent kan bidra med. Hun gir oss et bilde av hva InorAdopt består av og jobber med, og hva slags prosesser man finner i de enkelte samarbeidsland. Bente forteller at sjelden er en dag lik i hennes stilling - og kanskje er det sånn det skal være når man jobber så tett opp mot mennesker på en reise i livet som er så betydningsfull. Bente blie i alle fall å finne på InorAdopt i lang tid fremover - og vil bistå med sin erfaring og kunnskap til at flere barn får foreldre og familie.

Sara er Annes lillesøster - Anne gjestet podcasten i episode 27. Fra Sara sitt ståsted får vi høre henne fortelle om oppveksten med både et biologisk søsken og et adoptert søsken. Som barn kan ikke Sara huske at adopsjon var et tema i det hele tatt, selv om Korea var med dem på en måte hele veien. Først i godt voksen alder har Sara og Anne snakket om adopsjon og hennes første leveår i Korea. Sara setter ord på sitt søskenforhold til Anne, og sin egen rolle som lillesøster i flokken.

Anne var et av de første barna som kom fra Korea til Norge i 1965. Sine første år hadde hun tilbrakt på det norskdrevne barnehjemmet "Anne-Lise" i Busan. Anne husker ikke noe fra sine år i Korea, men opplevde å kjenne på sanseopplevelser da hun oppsøker Korea i voksen alder - det være seg smaker, lyder , lukter osv. I oppveksten var ikke Anne særlig interessert i sin historie. Kanskje er det riktig å si at hun heller ikke er det i voksen alder. Anne fikk aldri med seg informasjon som gjorde at hun kunne begynne å lete etter opphavet. Men interessen for landet og kulturen har hun tatt med seg siden. Anne belyser også det å finne sin plass ved å være "spesiell" på flere områder, og hvor spesiell skal man til slutt være overfor omgivelsene. Annes yrkeskarriere som terapeut og hennes erfaring som adoptert og komme ut som skeiv, gjorde at Anne i 2014 kom ut med romanen "Si at vi har hele dagen". Romanen tar opp mange aspekter ved hennes eget liv, sin norske og ukjente koreanske familie. Anne ønsker å belyse de forskjellige rollene - gitt, fått eller valgt når det kommer til adopsjon. Jeg anbefaler alle som hører episoden om å lese romanen "Si vi har hele dagen".

Eirik og Jeroen skrev historie i Norge da de som første likekjønnede par fikk adoptere et barn fra utlandet - men mest av alt så føler de seg som ethvert nybakt foreldrepar. De var forberedt på en lang prosess i adopsjonskø, men ting beveget seg ganske raskt. Før de visste ord av det satt man på flyet til Colombia hvor de skulle møte sønnen sin for første gang. Eirik og Jeroen forteller fra hentereisen, erfaringer de har gjort seg og om det å komme tilbake og inn i hverdagen.

I denne episoden får vi en annen vinkling på definisjonen adopsjon. Renate er en pionèr i Norge ved å stå frem som surrogat. Hun har født 4 surrogatbarn, og Renate forteller om hver og enkelt av disse prosessene, og hvordan hun opplevde situasjonen fra sin side. 3 av disse barna har fått gjennomført en stebarnsadopsjon da barnefar har hatt gift partner. På grunn av lovverket får ikke barnefar til siste jente overta foreldreskapet alene da han ikke har en gift partner. Så her står Renate juridisk oppført som forelder da norsk lov krever at barnet skal ha 2 foreldre. Renate har mange tanker rundt dette, for pr definisjon er ikke surrogati helt juridisk rett i dette landet. Men hva er rett og galt da? Voksne mennesker gjør avtaler seg mellom. Renate er en reflektert dame med mange år i tenkeboksen. Det er ingen økonomisk gevinst involvert, og jeg ser at Renate har et personlig engasjement i det å hjelpe andre i å få sin egen familie. Jeg lot meg fascinere av hvordan Renate forklarer sin tankegang rundt det å føde et barn for så å gi det bort til andre.

Torill føler hun har verdens beste jobb - og det er jeg helt enig i!!! Fra å adoptere 2 barn fra India, har Torill jobbet i Adopsjonsforum helt frem til hun ble "pensjonist" for noen år siden. Men Torill kunne jo ikke pensjonere seg - hun er fremdeles å finne på Adopsjonsforums lokaler hvor hun arrangerer tilbakereiser for adopterte og deres familier i egen regi. Det ble en livsstil og et brennende engasjement som har gitt henne livsglede og kunnskap. Så mange relasjoner og vennskap er blitt knyttet gjennom årene. Torill forteller om sin yrkeskarriere, tanker rundt reisene og det å ville oppsøke biologisk opphav.

Over kjøkkenbordet får vi høre historien til Kari og hva som skjedde denne lille jenta som i løpet av sine første leveår opplevde å bli adoptert bort hele 2 ganger!! Fra første adopsjonsprosess på Vestlandet, gikk ferden over til Østlandet hvor nye foreldre ventet, Kari har brukt mye tid og krefter i å finne ut av historien sin, og hun har fått dokumentert mye. Det har vært viktig for henne, og viktig for å finne veien videre. Kari snakker også om hvordan hennes historie har preget livet, på godt og vondt. Relasjonsbrudd preger mye av historien din. Karia har hatt hele 3 sett med foreldre som på hver sin måte brøt bånd med Kari - det har preget hennes liv. Men Kari opplevde selv å bli mor, og var bevisst hva som manglet. Nå er hun så heldig å bli bestemor, og tar godt vare på sin egen nære familie.

Anja var en av de første som ble adoptert fra Sri Lanka, og kom hit som baby i 1975. Familien bosatte seg etter hvert i Steinkjer, og vokste opp med bror og foreldre der. Anja har ikke vært spesielt opptatt av Sri Lanka og historien sin under oppveksten, men ble det i voksen alder. Anja besøkte Sri Lanka ved et par anledninger i tidlig voksen alder, og det trigget nok en økende interesse for å finne ut av sin egen historie. Anja tok til slutt steget ut og dro til Sri Lanka for å jobbe på barnehjemmet hun selv hadde bodd på. Herfra begynte informasjon og fakta å komme til syne - og Anja kunne til slutt se sin biologiske mor i øynene - 42 år siden sist gang! Når jeg møter Anja er hun bare dager fra å reise ned til Sri Lanka igjen og bo med biologisk familie for å lære dem å kjenne. En fantastisk reise for Anja, men også biologisk familie og familie her i Norge. Jeg gleder meg til å følge Anja det neste halvåret, og høre hennes historie når hun er tilbake her i Norge.

Natalie ble adoptert fra Colombia, og vokste opp på Nordstrand med foreldre og bror. Natalie ønsket å gi en stemme til de som ikke er spesielt opptatt av adopsjon og biologisk opphav, og tok kontakt med meg etter å ha hørt på andre episoder. Natalie forteller fra sin oppvekst, og det å føle seg fullverdig både som "norsk", datter og søster. Som mor har hun også gjort seg tanker og refleksjoner rundt det at hennes barn kanskje har et helt annet behov for kunnskap rundt biologisk opphav enn det hun selv har følt på.

Lindie skulle bli godt voksen da livet tok en ny vending. Alle rundt Lindie visste at Lindie var adoptert, bortsett fra Lindie selv! Først da adoptivforeldrene var gått bort kom sannheten frem. For Lindie kom det som et sjokk og hun forteller om reaksjoner, tanker og følelser. Lindie ønsker etter hvert å komme til bunns i egen historie, og starter prosessen med å finne dokumentasjon på adopsjonen. Hun starter også søk på biologisk familie , og er så heldig å få møte sin biologiske mor før hun går bort. Lindie har funnet både søsken og øvrig familie, og gleder seg i dag over å ha doblet antall familiemedlemmer.

Hans Gunther ble denne lille gutten kalt, født i 1950 i Tyskland. Sine første barndomsår vokste han opp med mor og storesøster. Da Hans var 6 år ble han og hans søster sendt til Norge på den gang kalt "feiteferie". Et positivt opphold for begge som skulle bli til nok et opphold i Norge noen måneder senere. Så skjedde det som aldri skulle skjedd!!! Papirarbeid, underskrifter, misforståelser - Hans og hans søster, Marianne, kommer aldri tilbake til biologisk mor etter dette oppholdet. Hans forstår at de har fått presentert et nytt liv i et annet land. Hva gjør man da? Vi alle har i oss et overlevelsesgen. Hans brukte sitt for alt det livet hans var verdt - og ble norsk - der og da! Han fornektet språket sitt, bakgrunnen, og prøvde å gjøre det beste ut av det. Hans forteller med Solveig ved sin side, som har levd med Hans sin historie i hele sitt voksenliv. Oppturer og nedturer, men disse to står sterkt og har fått en ny hverdag etter at Hans har tatt inn over seg det traume han opplevde. Marilyn har også vært med og dokumentert mye av denne historien, så hennes stemme er også viktig i helheten. Hør Hans synge " Din sang" etter episoden.

Jeg møter June på Helsfyr i Oslo, og vi drar hjem til meg for å ta opptak med hennes historie. Jeg har snakket flere ganger med June på telefon, og er veldig glad for at hun vil fortelle sin historie. June er adoptert fra Romania. Første gang hun møtte sine biologiske foreldre var NRK med og filmet. På forhånd hadde June hatt kontakt via Facebokk med biologisk søster. June forteller fra reisen og opplevelsene. Hun har også vært tilbake i ettertid, og June har tanker og refleksjoner om hvordan dette har vært. June er en livlig jente med mye engasjement. Trass sin unge alder har hun mange tanker rundt hennes liv og biologisk familie. June føler seg heldig som er oppvokst i Norge, og vi får høre hvorfor og hva hun tenker fremover . Heia June :)

Alf definerer livet som før og etter han møtte biologisk familie. Han skulle bli hele 58 år før han sto ansikt til ansikt med biologisk bror og søster, og for Alf falt brikkene på plass i livet. Alf forteller om sin barndom og oppvekst i etterkrigsårene. Han gir oss et bilde på følelser mange adopterte sitter med, og sine egne følelser rundt det å være adoptert. Alf er et ektivt medlem i foreningen Adopterte. Han sitter pr nå som nestleder i styret, og forteller om foreningen og hva den har betydd for ham og hans familie.

Marilyn Førsund er leder av foreningen Adopterte, og en engasjert dame på adopsjonsfeltet. Hun har vært med fra grunnlaget til Adopterte ble lagt, og fått være med å forme denne foreningen så mange har glede av. Marilyn har selv sin egen historie å fortelle. Hun er barn av etterkrigsårene, og et av mange barn som på den tiden ble adoptert bort til andre norske hjem. Marilyn og hennes generasjon har en adoptivhistorie som betyr så mye på mange plan - det være seg historisk, politisk og etisk. Marilyn forteller sin historie og hennes opplevelse av hvordan hun møtte sine utfordringer og gleder. Hun forteller også om sine erfaringer, hva som gir glede og inspirasjon og hennes visjoner videre

Jeg møter Aud hjemme hos henne på Majorstuen, og at denne damen er blitt 84 år er nesten ikke til å tro. Men Aud har i løpet av sitt lange liv opplevd mye og samlet mye kunnskap. Vi skal først og fremst høre om Aud sine erfaringer som student og pleier hvor hun tok imot fødende enslige mødre som skulle adoptere bort barnet sitt. I Norge tidlig på 50-tallet får vi høre om forskjellene på å komme inn som fødende gift mor kontra ugift, og følelsene disse unge jentene satt med da adopsjon av barnet allerede var bestemt. Aud har i ettertid møtt flere barn av denne tiden som har hatt behov for å forstå hva som skjedde med disse mødrene og adopsjon. Aud er en av de siste stemmene fra den tiden, og hennes historie om disse barna og deres skjebne har en verdi uten sidestykke. Og ikke minst, denne damen ga ut bok om seg og sitt liv i 2017. Boken heter "Veien jeg gikk", og anbefaler alle som vil ha med seg en fascinerende historie om en driftig dame som hadde sitt voksenliv fra etterkrigstiden og fremover.

Fra selv å være adoptert har Christian mye kunnskap om adopsjon, og kan til og med skilte med en masteroppgave om begrepet adopsjon i Colombia. Christian forteller at han alltid har vært nyskjerrig og søkende på aitt opprinnelsesland og biologisk opphav. Han lærte seg spansk og har vært lengre perioder tilbake i Colombia. Christian var også en av fire som var med og grunnla foreningen Norsk-Colombianos i 2007. Hør Christian forteller sin historie, og hva som engasjerer ham.

Historien til Hanne ble kjent for hele Norge som første episode i "Tore på sporet" for 22 år siden. Hanne møtte sine biologiske foreldre og søsken i denne episoden, og denne utrolige historien har Hanne delt med mange medier og mennesker siden da. Hanne deler enda en gang hvordan hennes reise til Sør Korea var, og hva som er skjedd med henne og sin sørkoreanske familie i årene etter dette møtet. Først hører vi "Tore på sporet" innslaget helt tilbake til 1996.

Daniel Abimael møter meg på Blindern hvor han er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i relgionshistorie. Daniel Abimael er født i Peru, ble adoptert til Norge og vokste opp med 2 søsken i Bodø. Han har vært tilbake i Peru 2 ganger og truffet biologisk familie. I november 2017 kastet han seg på debatten om å bevare ordet indianer i leksikonet. Han føler indianer har vært noe som har definert ham selv, og snakker om det i denne episoden.

Renate Kurzsus er adoptivmamma til tvillingutter adoptert fra Brasil. Guttene var 4,5 år da Renate og Morten hentet dem våren 2007. Renate forteller fra hentereisen og hvordan disse dagene ble for dem. Renate har engasjert seg mye både politisk og i forening på adopsjonsfeltet, og flere av sakene Renate brenner for får vi høre om i denne episoden.

Ida Anne Ljunggren var bare 2 måneder da hun kom til Norge fra Sri Lanka. Idas adoptivforeldre møtte faktisk Idas biologiske mor i adopsjonsprosessen, og hadde litt kontakt et par år. Ida har alltid vært nysgjerrig på hva hun hadde av biologisk familie, og var 19 år da hun meldte seg på "Sporløs" og sendte over det hun hadde av opplysninger. Ida ble plukket ut til å være deltaker, og forteller om reisen tilbake til Sri Lanka, møte med biologisk mor og søsken. 8 år senere gjør hun seg også sine refleksjoner om hvordan tiden etter første møte med biologisk familie har vært.

Lisbeth Norma Wolden ble adoptert fra Guatemala 15 måneder gammel. Hun har gjennom hele oppveksten vært nysgjerrig på biologisk opphav, og skulle bli 27 år da hun for første gang sto ansikt til ansikt med biologisk mor. Lisbeths adoptivsøster presenterte henne for Tv2 sin serie "Sporløs", og skulle gjennom dem finne både biologisk mor og hele 10 søsken. Lisbeth forteller om følelser og tanker rundt hennes reise - og refleksjoner man gjør seg i etterkant.

Øystein Gudim er daglig leder av Adopsjonsforum, og vi møtes i Adopsjonsforums lokaler. Øystein har jobbet i adopsjonsforum i snart 13 år, og forteller om hans år i foreningen, hvordan hverdagen hans fungerer og generelt om hva Adopsjonsforum jobber med. Adopsjonsforum er Norges største medlemsbaserte forening. De følger adoptanter og familie både før, under og etter adopsjonsprosessen. Vi får høre om hvordan det jobbes politisk, ut mot lokalforeninger og ikke minst alle samarbeidsland som eksisterer og de man håper på å få.

Jeg setter meg ned og har en samtale over Skype i dag med Iril Schau Johansen. Det som fascinerte meg først da jeg leste om Iril sin historie var at denne damen alene hadde adoptert hele 3 barn fra Kina. Iril hentet sitt første barn i Kina på lik linje med slik de fleste adoptivforeldre gjør. De 2 neste valgte Iril å adoptere eldre barn, altså førskolebarn. Irill forteller fra de 3 hentereisene, men også rundt saker som engasjerer henne politisk om adopsjon og prosessen vi har med dette i Norge.

Historien til Maritha Mæland starter i Romania. Maritha ble adoptert til Norge, og får en trygg og god oppvekst på Vestlandet. Maritha var ikke spesielt opptatt av biologisk opphav, men skulle litt tilfeldig i en gruppe på 4 venninner få sin bakgrunn undersøkt. I løpet av kort tid får hun vite at det var funnet biologisk mor og 10 yngre søsken. Maritha forteller om reisen ned til Romania, og hva som har skjedd med henne og familien siden den gang.

Silje Sandanger er en dame med mye på hjertet, og som jeg gjerne skulle hatt mye mer tid sammen med. Silje kom kjørende fra Bryne, og vi møtes på et kjøpesenter i Asker. Hun har gjort seg mange tanker rundt sin egen oppvekst, og hva følelser og opplevelser har betydd for henne i voksen alder. Silje ble adoptert bort som spedbarn - i Norge. Hun har visst om biologisk mor i oppveksten, men traff henne først igjen som voksen. Hør Silje fortelle sin historie.

Angelica Bråten jobber som coach, er foredragsholder og kursleder, og bruker sin egen historie og erfaring som verktøy til dette. Angelica er en dame med mange jern i ilden, og er en stemme mange i adopsjonsmiljøene kjenner til. Ved kjøkkenbordet til Angelica fikk jeg høre hennes historie, minner og tanker fra det å være en 5 år gammel jente som skulle adopteres bort og møte et nytt land, ny kultur og ny familie. Angelica sin historie vekker mange følelser, og det er lett å se for seg denne jenta når Angelica forteller.

Det du får høre på podcasten i dag er Jan Erling Ridd sin historie. Jeg er så heldig å få møte Jan og Silvia i deres hjem, og Jan forteller sin livshistorie. Jan ble født i 1936 og var uvitende adoptivsønn til en alder av 68 år. Fra den dagen Jan fikk vite han var adoptert og hadde mange nye familiemedlemmer - det ble et veiskille i livet. Hele 8 søsken ble sporet opp, og storfamilien i etterkant. Jan og Silvia beskriver disse årene som et eventyr. Og når du i tillegg har passert din biologiske mor som stod modell for Emil Lie sine statuer på Rådhusplassen - ja, da blir jo denne historien et eventyr som har levd et godt og langt liv.

Anne-Helene Grøntoft er i likhet med meg selv adoptivmamma - dog en meget erfaren en da jentene hennes er blitt 2 unge damer. Anne-Helene forteller sin historie om hvordan hun ble mamma, selve prosessen og følelsene rundt alt det som skjer underveis. Her får du Anne-Helene og hennes historie om deres familie.

Vår egen histore. Våren 2010 dro vi hele familien til Colombia for å hente vår lille jente. Historien starter hele 6 år før, vi hadde en lang ventetid som gjorde noe med både store og små. Men så var vi plutselig der og fikk dette lille mennesket i armene - hør hvordan vår familie opplevde denne tiden.