Podcasts about likevel

Ingen skal bli syke av jobben sin. Likevel vet brannfolk bedre enn de fleste at risikoen alltid er til stede. For Tore Vassbotten ble risikoen virkelighet da han for seks år siden fikk blærekreft. Men da han søkte NAV om å få sykdommen godkjent som yrkesskade, ble han møtt med et blankt avslag. I denne episoden forteller han om kampen han har ført med Fagforbundet i ryggen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karbonfangst og -lagring lanseres igjen som redningen for norsk klimapolitikk. Ambisjonene er – nok en gang – monumentale. Spørsmålet er om realismen er like solid.Erfaringene fra Mongstad burde sitte i ryggmargen. Milliarder ble brukt, forventningene var skyhøye – resultatene skuffende. Likevel rulles nye planer ut, mens konfliktene rundt kraftbehov og elektrifisering vokser, blant annet ved Melkøya LNG-anlegg. Norge vil være verdensledende i grønn teknologi – men hvor mange ganger kan man selge den samme visjonen før publikum ber om dokumentasjon?I kveld spør vi det som sjelden stilles tydelig nok: Hva er den faktiske effekten av disse satsingene – og hvem sitter igjen med regningen dersom løftene igjen viser seg å være større enn leveransene?Merete Skar stiller spørsmålene alle lurer på – Kent Andersen har de ærlige og brutale svarene.Velkommen til Dagsorden klokken 20:00.

Anine Olsen føler seg fortsatt som den samme personen hun var som barn. Hun er kjent for å ytre meningene sine tydelig, og forteller at de sterke meningene hun har hatt, har skapt reaksjoner helt siden hun var 15 år gammel. Likevel er Anine ikke en som provoserer bare for å provosere, mener hun selv.Hun forteller også om en veldig uvanlig vei inn i underholdningsbransjen, og deler åpent om søsterrelasjonen til Fetisha. Episoden er produsert av Synne Johansen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og bør trenes opp. Ifølge de Bono er dårlig tenkning ikke nødvendigvis et tegn på lav intelligens, men snarere en konsekvens av uøvd eller rigid kognisjon. Han utviklet konsepter som lateral tenkning, de seks tenkehattene og parallell tenkning, alle metoder for å hjelpe mennesker med å bryte fri fra fastlåste tankemønstre og utvikle en mer fleksibel og kreativ tilnærming til problemløsning og livets utfordringer.Tenkning og psykisk helseEvnen til å tenke godt har en direkte innvirkning på psykisk helse. Rigide tankemønstre, slik som svart-hvitt-tenkning, katastrofetenkning og tunnelsyn, er ofte knyttet til angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Dersom vi betrakter ensporet tenkning som et slags mentalt handicap, kan vi forstå hvordan det begrenser en persons evne til å navigere i en kompleks verden. De Bono argumenterte for at ved å utvikle bedre tenkemetoder, kan vi skape mer fleksible og robuste måter å møte livets utfordringer på.Mennesker faller ofte inn i automatiserte tankemønstre som gjentas uten refleksjon. Dette er ikke nødvendigvis en svakhet, men heller en evolusjonær effektivisering av kognitiv energi. Likevel kan denne vanetenkningen begrense vår evne til å se nye løsninger, forstå andre perspektiver og håndtere motgang på en konstruktiv måte.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Venezuela har i aller høyeste grad figurert i nyhetene i det siste av helt feil grunner, men Gundersen og Garfors dykker ned bak fasaden for å finne ut hvorfor du likevel bør ta turen. Om enn ikke akkurat helt enda. Ellers har Globusrulett fått seg sponsor det neste året, sjekk ut Fotefar Temareiser for spennende og innholdsrike turer. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Tekst: Matteus 17,1–9 Disiplene får se Jesu herlighet

Send us a text«Vi har implementert et nytt AI-verktøy. Det skal spare tid, forenkle arbeidsdagen og gjøre de ansatte mer effektive. Likevel blir det ikke brukt.» Ledelsen har gjort det de skal. Investeringen er godkjent, teknologien er på plass og gevinstene er beskrevet. I praksis fortsetter ansatte å jobbe som før.I denne episoden er programleder Jens Christian Bang i samtale med Klaus Høidal, HR-sjef i Marker og Eidsberg Sparebank, og Eirik Klonteig, Strategic Project Manager i Simployer. Sammen går de inn i hvorfor nye IT- og AI-verktøy stopper opp etter lansering, hvorfor manglende adopsjon sjelden handler om motvilje, og hvorfor HR må ta en tydeligere rolle for å få ansatte med på endringen.Samtalen handler om hvordan mennesker faktisk tar i bruk teknologi, om hva som motiverer – og hva som skaper motstand – og om hvorfor gode intensjoner ikke er nok hvis implementeringen ikke tar hensyn til hverdagen i organisasjonen.Digitaliseringspådden lages av Already On og CW.no. Besøk oss på digitaliseringspodden.alreadyon.com. Du finner Digitaliseringspådden på alle plattformer – lytt via Spotify, Apple Podcasts eller YouTube Podcasts.

I 2024 kom boken Sigrun Berg – Vev og virke ut, og denne og Dahlins formidlingsarbeid de seneste årene har reaktualisert og løftet fram Sigrun Berg som både kunstner og sosial entreprenør i norsk etterkrigstid.Mange husker nok Bergs ikoniske lilla skjerf, og Sigrun Berg var en eksklusiv og trendy merkevare i sin tid. Likevel har hun i stor grad vært lite synlig i mange år. Hvorfor ble det sånn, når Sigrun Berg var en ledende figur innen norsk tekstilkunst i norsk etterkrigstid?Under dette arrangementet vil vi snakke om Bergs liv og virke. Berg stod for en særegen kombinasjon av bedriftsutvikling med lokal forankring, og hennes egenartede kunst og design gav henne en mulighet for nyutvikling av det tekstile fagfeltet. Hennes liv og virke gjenspeiler en utvikling av norske kvinners muligheter og status på 1900 tallet. Berg fikk kvinner i arbeid over hele landet og var sentral i skandinavisk design og norsk brukskunst i etterkrigstiden.

Jon og Torkel går i studio under et døgn før deadline klokka 19:30 på fredag. Med DGW26 er det litt å drodle om. Særlig har en uggen Saka-skade skapt litt utfordringer for mange. Jon på grønn streak, Torkel på rød streak. Likevel god og konstrutiv stemning i studio.

Det går riktignok mot mer dagslys og lengre dager, men medie- og verdensbildet kan paralellt framstå entydig mørkt. Likevel er det flust av saker som kanskje gir en liten dose ekstra optimisme i en noe mørk periode. Opplysningen gir deg en gjennomgang på fem minutter med et utvalg lettere saker, som kan ha gått litt under radaren gjennom årets første måned. Medvirkende i saken: Martin Biuso  I studio: Refel Abeid, Hannah Myhre, Martin Biuso 

Prinsesse Ingrid Alexandra har vært i Finnmark på offisielt besøk. Hun har besøkt reindriftssamer, Sametinget og blir omtalt som "imponerende" i pressen. Likevel er det ikke bare panegyrikk å spore, det er også noe konstruktiv kritikk. Kronprinsen har fortalt hva familien tenker å gjøre mens rettssaken mot Marius Borg Høiby pågår, hvilket inkludere at kronprinsessen reiser ut av landet. Hvor kynisk skal man kommentere de beslutningene kongehuset gjør i denne perioden? I tillegg utdyper Ole-Jørgen et tidligere tankeeksperiment, og besvarer et lytterspørsmål; hvorfor bærer den engelske tronarvingen tittelen "Fyrste av Wales"? Vi lyttes!

I januar 2022 ble politibetjenten John O'Keefe funnet hardt skadd på plenen til en annen politibetjent, og kort tid senere dør han på sykehuset. Det er kjæresten hans som finner han på stedet, og hun ender også opp som siktet og tiltalt for forsettlig drap. Likevel skal det vise seg at saken ikke er så rett frem som dette… Hva skjer egentlig når en politibetjent blir drept og funnet på plenen til en annen politibetjent, i en liten by med et tett lokalsamfunn?

Komiker Pernille Haaland er aktuell med standup-showet Saga of a Single Bitch – og er derfor en selvskreven gjest i Singelkrisa. Pernille mener de som er i forhold burde gjøre en bedre jobb med å selge det inn. For hvor ofte hører vi egentlig ikke om å ikke bli sett, ikke bli prioritert, diskusjoner om barneoppdragelse – og lite sex? Det er jo ikke akkurat det vi single drømmer om.Likevel er det ofte vi single som stiller opp. Som barnevakt. I barnedåp og bryllup. Som brudepiker. Vi reiser Norge på langs i utdrikningslag og babyshowers – med dyre gaver på slep. Pernille har til og med blitt utnevnt til gudmor for hele sju barn!I forbindelse med Pitch-A-Friend singelfest blir det livepodkast på Carls i Oslo kl. 15.15 i vinbaren. Billetter finner du via link i bio: @singelkrisa_podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har jeg besøk av Anniken Binz. Anniken er mentaltrener, sertifisert NLP-trener og opptatt av vaneendring, indre mønstre og hvordan vi faktisk får til varig endring i hverdagen.Mange av oss har lært at vaneendring handler om viljestyrke, disiplin og å ta seg sammen. Likevel opplever mange – særlig flinke og pliktoppfyllende mennesker – at denne tilnærmingen ofte fører til mer stress, dårlig samvittighet og selvkritikk.I samtalen utforsker vi en annen måte å forstå vaner på. Vi snakker om hvordan vaner ikke bare handler om det vi gjør, men også om indre mønstre, automatiske reaksjoner og det som skjer i underbevisstheten. Vi er også innom hvorfor trygghet og regulering kan være viktigere enn mer press, spesielt når vi allerede er slitne.Anniken deler sine perspektiver og erfaringer med hvordan man kan jobbe med vaneendring på en mer vennlig og bærekraftig måte – med mål om mer overskudd, ikke bare bedre rutiner.Håper du liker episoden!Klem fra Liv

Liv Gustavsen (FrP) stilte 10. desember spørsmål i Spørretimen om Shada-saken til barne- og familieminister Lene Vågslid. Vågslid presterte å svare uten å gå inn på saken. Hun lot som hun ikke oppfattet spørsmålet. Liv Gustavsen måtte gjenta det. Likevel snakket Vågslid det bort.Lege Rodgeir Vinsrygg kan fortelle at Shada-saken har kommet inn i Stortinget, og regjeringen vil ikke klare å fortsette å legge lokk på den. Han kan dokumentere at Vågslid som leder av justiskomiteen ble orientert om Shada-saken så tidlig som i 2019. Hun vet godt hva det handler om.

Han var bare 16 år gammel. Likevel mener påtalemyndigheten at han spilte en nøkkelrolle i rekruttering til drap og drapsforsøk. Vi går gjennom den omfattende tiltalen i denne saken. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Torkel hadde årets verste runde, mens Jon fikk grå pil. Likevel lettbeint og god stemning i studio. Gutta går gjennom masse relevante lytterspørsmål. Stikkord er blant annet Foden, Bruno, Tavernier og Semenyo. Og hva skal til for å legitimere bruk av WC24?

Carl Schiøtz Wibye er tidligere ambassadør, nå med fire bøker under vesten, om islam, Øst-Europa, Saudi-Arabia og de rikes flukt til Sveits. Som tidligere diplomat er han vant til å se verden fra andre ståsted enn bare det norske.Hvor har "vi" plassert oss og hvorfor? Er det i Norges interesse å gjøre Palestina til en prioritert sak i utenrikspolitikken? Er det i Norges interesse å posisjonere seg som et anti-Trump-land? Grønland risikerer å fokusere forholdet mellom Amerika og Europa rundt en konflikt har sterke følelser rundt.Men Wibye bemerker: Hvis Danmark har behandlet Grønland slik de behandlet Norge, kommer Grønland til å kutte båndet.Det er det ikke comme il faut å si, men historien har en egentyngde man ikke kan ignorere.Hva med vår egen historie? Myndigheter og presse forsøker å gjøre oss russofobe. Men det ligger ikke for nordmenn å hate russerne. Omskriving av historien og konfrontasjon ligger ikke for oss. Hvorfor skulle vi søke konfrontasjon med Russland? Likevel er det det myndighetene styrer mot.Vi har gjort oss selv til kasteball i en urolig verden. Som om den ikke var spennende nok som den er.

Det er klart for Dagsorden LIVE med Hans Rustad og Christian Skaug.Alle er enig om at ayatollahene ikke fortjener å overleve. Nå ser det ut til at deres dager er talte, for Trump sier hjelpen er på vei. Det får sikkert en god del av systemets menn til å se seg om etter utgangen og forberede flukt.Men det som er bekymringsfullt på en helt annen måte er råttenskapen i USA: Nå sier aktivister åpent på TV at de befinner seg i en situasjon som 2nd amendment var myntet på: Å forsvare seg med våpen i hånd mot myndighetene.Mobben på grasrota spiller ball i hatt med toppen i det Demokratiske partiet. De snakker hverandre etter munnen: Trump er en illegitim president og ICE-agenter er et moderne Gestapo. Nancy Pelosi sa dette allerede under opptøyene som fulgte George Floyds død. Hun kalte føderalt politi i Portland for Stormtroopers, SS.Guvernør Tim Walz kaller ICE for Gestapo. De vet hva de gjør. De maler en blink på ryggen av politifolkene.Walz har hatt tett kontakt med Kina, og skal ha solgt know-how til Kineserne.USA er infiltrert både av muslimer og Kina:Det kom minst 50.000 kinesere direkte fra fastlands-Kina over grensen fra Mexico under Biden. Nesten alle var unge menn. Hva var deres oppgave?Det legges ut videoer på TikTok der kinesere oppfordrer folk i Amerika til å lage lister over Trump-tilhengere og merke av adressene til den dagen de er klare for et oppgjør. Demokratene har gjort det samme i lang tid. Et samarbeid kan ikke utelukkes.Ettergivenheten overfor voldsmenn er ikke bare et amerikansk fenomen. Vi opplever en sann kniv-bølge. Kniv på offentlig sted er forbudt. Likevel skjer ingenting. Det samme gjelder offentlig maskering. Politikerne foretar seg ingenting. De tør ikke provosere bermen. Eller er de i det skjulte på deres side?Alle vet at hvis voldsmenn får holde på vil de ta seg til rette mer og mer. Dette skjer både i Oslo og Minneapolis.Forstår publikum at politikerne gambler med deres trygghet?Demokratene ønsker å eskalere konfliktene inn i det nye året slik at det minner om 2020.Men vil det virke på samme måte denne gang?Etter alle solemerker virket dett heller ikke i 2020. Trump ble snytt for valget, men mediene og Demokratene spilte på raseri over påstanden om valgfusk og da 6. januar inntraff gikk de helt av skaftet.Det fortsetter norske medier med. De har ikke tatt noe oppgjør med sin dekning av 2020. De velger å retusjere det som skjer i Minneapolis slik at det er ICE som kommer dårlig ut.De bygger på en lang venstreradikal tradisjon som ser politiet som fiende.Den er også til stede i våre medier og politiske medier.Alt som smaker av lov og orden er suspekt.Likevel snakker Trumps motstandere uavbrutt om at han ødelegger den regelbaserte verdensorden.Det er en stor myte de dyrker for å få ram på Trump.Nå er de i skvis hvis Trump lykkes å velgte regimet i Teheran.Men norske eksperter er fortsatt mer negativ til Trump enn ayatollahene.Hilde Henriksen Waage presterte i morgennyhetene å si at "det verste som kunne skje var at Trump grep inn for da ville fattigdommen og kaoset øke".Midnight Hammer var operasjonen da B2-fly tok ut Irans atomanlegg.Følg med fra klokken 20.00.

Da Donald Trump i 2019 foreslo at USA burde kjøpe Grønland, ble det møtt med latter, hoderisting og diplomatiske avvisninger. Utspillet ble raskt plassert i kategorien “Trump-øyeblikk”: spektakulært, provoserende, og lite realistisk. Likevel har ideen om Grønland som strategisk objekt ikke forsvunnet. Tvert imot har den gjenoppstått i en ny og mer sammensatt kontekst, der geopolitikk, teknologi og private byvisjoner glir over i hverandre.Alle lenker til denne og andre episoder av Teknologitrender, finner du på HansPetter.info:https://hanspetter.info/teknologitrender/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det jeg gjør?! Akkurat som Gollum har jeg blitt nødt til å gi meg hen til fristelsen. Jeg er allerede investert i to TCG-er, Hearthstone og Pokémon TCG, og har ikke plass i livet mitt til ett til. Likevel er det noe med Magic: The Gathering som aldri slipper tak i bakhodet mitt. Er det fordi det er basert på Fantasy og Tolkiens troper, kanskje? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg i dag endelig skal få svar på alle spørsmålene jeg har om Magic: The Gathering i en kliss ny episode av Q&A, serien der jeg stiller spørsmål om noe jeg lurer på til noen som kan noe om nettopp det. Og den som kan noe om Magic: The Gathering, det er Ida Doris Joynt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Håvard sparker i gang det nye året sammen med Ann-Elisabeth Tunli Moe og Joakim Embu. Hvordan ble egentlig 2025? Og hva forventer vi av 2026? Verden blir stadig mer usikker, men finansmarkedene viser seg overraskende standhaftige. Likevel er det ganske store penger som flytter seg nå. Hva er de store trendene i fondssparing akkurat nå? Hold på hatten, heller ikke 2026 blir et kjedelig år!

"Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2:29-30)Det var gamle Simeon i Jerusalem, som sa det. Helligånden hadde vist ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. Nå var han blitt ledet til å komme til templet samme dag som Josef og Maria kom for å løse ut sin førstefødte sønn, kan vi lese (v. 22-27). Da Simeon så babyen, var han sikker: Her var Messias, Frelseren, Utfrieren, den Salvede som Gud hadde lovet! Og Simeon så ham med sine egne øyne!Den som har fått se Jesus som Messias, Frelseren, kan møte døden med fred. Fred fordi vi er forsont med Gud og er fri til å komme fram for Ham uten frykt. Vi har en løsningsmann som hjelper oss forbi dommen, sier Bibelen (2.Kor. 5:18-21; Joh. 5,24). Likevel kan møtet med døden oppleves ulikt, også for kristne. For noen kommer den som en venn, for andre som en fiende (1. Kor. 15:26; Fil. 1:21-23). Kanskje er det slik at jo mer vi ser av Jesus, og jo mer vi ser på Ham, jo mer erfarer vi freden - også i møte med døden? Ja, måtte Simeons ord kunne være alles ord, at vi alle kan stemme i og si det samme som ham. At når vi har fått sett Jesus som Messias, Frelseren, så kan vi si: "Herre, nå kan Du sette Din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2,29-30)Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Daglig leder Hanne Tolg og red. oppsummerer noe av det som skjedde med Document i året som gikk og hvor vi er på vei. Nyhetsstrømmen renner raskere enn noen gang, men norske hovedstrømsmedier er selektive. Det er visse ting de pusher - som at Svalbard var varmere enn Spania (men de "glemmer å fortelle at det var minus 20 i Folldal) og slik er det over hele fjøla. Noe passer, noe utelates og når det over tid blir for mye av det siste, bygger det seg opp et stort etterslep.Det er derfor vestlige land har fått alternative medier som vokser seg større og større.Fordelen med de alternative er at de skvises av både myndigheter og konkurrentene. Det gjør at de må jobbe mer for å lykkes. Utholdenhet skaper styrke.Documents lesere har den trofasthet og lojalitet som venstresiden hadde på 70-tallet. Den gang Klassekampen var avhengig av lesernes engasjement. I dag er de på "statsregulativet" i likhet med mange av abonnentene. Det drypper litt på Document også, men ubetydelig mot Klassekampens 45 millioner. I Norge er klassekampen statssubsidiert. Det vil si at den er på sotteseng. Til tross for at ordet ikke har mistet sin aktualitet.Regjeringen driver klassekamp mot befolkningen. De splitter og fragmenterer.Norge er inne i samme utvikling som USA har vært i de siste tredve år: Middelklassen trykkes ned av skatter, avgifter og forordninger fra EU.Likevel tror Støre at han skal få folk med seg på å gå inn i EU.Da er det ikke stort igjen av arbeiderbevegelsen.  Det vokser frem et "Norge først" på høyresiden.

Norsk skole har fått nesten to ekstra år med undervisning målt i timetall. Likevel har læringsresultatene stagnert eller falt. Hvordan kunne det skje? I ukens episode snakker vi om dette, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns forslag om færre skoletimer for de minste.Gjest er Elise Farstad Djupedal, postdoktor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, og hun har nylig disputert med avhandlinga «Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024». Hun forsker på hvordan tilsynelatende tekniske grep har hatt store konsekvenser for kunnskapssyn, læring og prioriteringer i skolen.

Søvn er en fundamental fysiologisk prosess, men også en essensiell komponent for psykisk helse. Forskning viser at søvnens kvalitet og kvantitet er tett koblet til emosjonell regulering, kognitiv funksjon og mental helse. Likevel er søvnproblemer en epidemi i vår moderne kultur. Forståelsen av hvorfor dette skjer, og hvorfor vi ofte unnlater å ta enkle grep for å forbedre søvnen vår, kan også gi innsikt i bredere implementeringsproblemer knyttet til fysisk og psykisk helse. Her er det et iøynefallende paradoks som gjør seg gjeldende på mange områder av livet: Vi vet hva som er bra for oss, men vi gjør det ikke. Dette gjelder domener som kosthold, trening, søvn og andre områder av livet som kunne gitt ganske gode helsegevinster med ganske små justeringer eller tiltak. I dagens episode skal jeg først og fremst snakke om hvorfor søvn er så viktig, og jeg vil gi deg en enkel og grei oppskrift på bedre søvn i løpet av 7 tiltak gjennomført på 7 dager - Altså et tiltak hver dag basert på en bok som heter søvnresepeten. Men selv om jeg klarer å overbevise deg, og meg selv, om at søvn er superviktig for veldig mye, er det jammen med ikke sikkert at verken du eller jeg gjør noen vesentlige endringer etter denne episoden. Sånn sett føles det ganske bortkastet, men la meg likevel invitere deg til en ny, potensielt sett bortkasta, episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kveld er det klart for Dagsorden kl. 20.00 LIVE med Christian Skaug, Espen Teigen og Lise Sørensen.Arbeiderpartiet har lansert sitt nyeste politiske eksperiment: et statlig «skattelotteri». 100.000 tilfeldig utvalgte unge trekkes ut til et arbeidsfradrag. Resten får ingenting. Skatt brukes ikke lenger bare som et generelt rammeverk, men som et selektivt virkemiddel der en avgrenset gruppe får en fordel, mens flertallet står utenfor. Finansminister Jens Stoltenberg kaller det vitenskap. Spørsmålet er hva vanlige skattebetalere opplever at dette faktisk er. Og hva det sier om hvor tungt prinsippet om likhet for loven egentlig veier.Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet i Sydney. Et målrettet angrep mot jøder. 16 er bekreftet drept, og flere titalls skadd. Blant dem et barn på ti år. Dette er ikke et isolert hendelsesforløp, men kulminasjonen av år med normalisert jødehat. Likevel ser vi det samme mønsteret igjen.Venstresiden er påfallende stille når jøder er målet. Når det brutale angrepet først skjer, tones motivet ned. Men idet det blir kjent at en muslim avvæpnet gjerningsmennene, skifter fortellingen fullstendig. Da er det helten som er hele saken. Ikke ofrene. Ikke jødehatet. Og i hvert fall ikke at dette var nok et terrorangrep utført i islams navn.Alt dette og mer tar Skaug, Teigen og Sørensen for seg i kveld.

Sørpeskred er blant våre minst forståtte skredtyper. De kan løsne brått, bevege seg raskt og følge slakt terreng langt ned mot områder som ofte er helt uten snø. Likevel er de svært ødeleggende for veier, jernbane og annen infrastruktur – og forventes å bli vanligere i et varmere og våtere klima. I denne episoden dykker vi ned i hva som skal til for at sørpeskred utløses, hvorfor de er så vanskelige å varsle, og hvilke snø- og terrengtyper som gjør noen områder mer utsatt enn andre. Vi snakker også om hvordan NGI har vært en pioner innen sørpeskredforskning siden 1980-tallet, og hvorfor behovet for ny kunnskap er kritisk for både sikkerhet og beredskap framover. Gjester er NGI-forskerne Kjersti Gisnås og Sunniva Skuset, som forklarer mekanismene bak sørpeskred, hva vi fortsatt ikke vet – og hva som skal til for at samfunnet kan forberede seg på «annerledesvintrene» i fremtiden. Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene.

Didrik Dimmen fra Auk måtte permittere halve selskapet og hente tilbake tusenvis av produkter. Martin Schütt fra Askeladden & Co har lagt ned ett av tre selskaper han har startet. Likevel vokser de begge med rakettfart. Sammen med Per og Petter snakker de ærlig om hvordan det er i være gründer i Norge og hvorfor vi trenger flere som ikke gir seg.

«Alt» er blitt politisk i dag – hva du spiser, hvilke klær du har på deg, hvor du jobber, hva du drømmer. Politisk engasjement gjennomsyrer samfunnet, og bevegelser som Occupy Wall Street, Gule vester og Fridays for Future blusser opp og skaper overskrifter, før de forsvinner like raskt. Likevel fører ikke denne politiseringen til reelle samfunnsendringer, bare avmakt og frustrasjon.Slik beskriver den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger tiden vi lever i nå i boken Hyperpolitikk. Ekstrem politisering uten politiske konsekvenser (til norsk ved Eivind Lilleskjæret). Jäger viser hvordan vi står fanget mellom allestedsnærværende politisering og politisk avmakt, der engasjementet har forflyttet seg fra institusjoner til kortlevde bevegelser og sosiale medier.En som har lest Jägers bok med interesse, er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24, Torbjørn Røe Isaksen. I tillegg til å ha lang erfaring som politiker og statsråd for Høyre, er han også forfatter av flere bøker, sist samfunnsdiagnosen Ingen tror på nåtiden. Han møttes Jäger til samtale under Norsk Sakprosafestival om vår hyperpolitiserte nåtid og hva vi kan gjøre med den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nietzsche er filosofen som både ville rive ned og bygge opp, drevet av et desperat forsøk på å overvinne den skjebnesvangre nihilismen han mente holdt på å senke Vesten ned i et bunnløst mørke. I dette foredraget følger vi Nietzsche gjennom et stort sett ensomt liv preget av smerte og sykdom, fra barndommens dager og frem til den tiltagende galskapen som endte med fullt sammenbrudd på gaten Torino i 1889. Nietzsche advarer mot enkle løsninger som så lett oppstår når gamle verdier kollapser. Han forakter nasjonalisme og antisemittisme, og hans dype skepsis til demokrati og likhetstenkning springer ikke ut av konservatisme, men av en diagnose av moderne politikk som en arena dominert av smålighet og middelmådighet. Dette er en politisk kultur som for ham ikke hever mennesket, men gjør det svakere, mer tilpasset, mer forutsigbart. En av hans kjernetanker er at mennesket selv må ta ansvaret for sine verdier når tradisjonelle autoriteter mister sin kraft. For Nietzsche er frihet en evne til å forme seg selv, overskride normer og skape egne verdier. Likevel er visjonen hans om dette mennesket temmelig reaksjonær. Han betrakter samfunnet som et hierarki der massene utgjør «jordsmonnet» som gjør det mulig for noen få suverene individer å tre frem — de som virkelig bærer evnen til å skape nye verdier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Etter pandemien trodde kanskje folk at vi ville vende tilbake til normalen. At det ville komme en tid for sindighet. Men norske myndigheter har ikke vist noe tegn til en slik ned-på-jorda-holdning. Tvert om. Man få inntrykk av at vi befinner oss i en kontinuerlig kampanje - for klimaet, for Palestina, for Ukraina og mot Putin og Trump og nye pandemier. Norge vil undertegne protokollene som gir WHO fullmakt til å sette Norge i karantene og innføre vaksinetvang.Samme med Ukraina der Norge og Danmark ser ut til å synke dypere og dypere. Det reises aldri spørsmål om konsekvenser for land og folk. Siden saken er rettferdig skal vi heller ikke spørre. Men er saken rettferdig når det er tappet milliarder fra krigshjelpen?Ifølge Steve Bannon og Warrom har Wall Street Journal i flere måneder sittet på en story om at Zelenskyj selv er korrupt. Det kommer ikke som noen voldsom overraskelse. Fredag måtte hans nærmeste medarbeider, Jermak, gå av og han skal ha skreket i en halv time før han undertegnet sin egen avskjedssøknad.I Afghanistan gikk krigen etter hvert over til å bli en svindlande affär for byråkratene hjemme i Washington. Det kostet 50 milliarder dollar i året å holde krigen gående. Pengene fant etter hvert veien tilbake til Washington. Litt som norsk U-hjelp som er på omlag samme nivå. Likevel er det svært liten oppmerksomhet rundt Norad og korrupsjon.Hvis Ukraina er blitt en melkeku for korrupte byråkrater og politikere, hvor ikke også europeere? Mistanken faller uvegerlig på dem. De kunne sagt fra, men forholdt seg taus. Ble korrupsjon noe man så i fingrene med for at krigen skulle fortsette? I så fall var det bare et tidsspørsmål før krigen var korrumpert.Det er grunn til å spørre om det er det som har skjedd nå og at det kommer fler avsløringer.Et annet tegn på at Norge blir korrupt er at man solidariserer seg med narkokartellene og ikke krigen mot dem.Norge har ingen forståelse for at Trump vil ta ut kartellbåtene som frakterer narkotikaen som har drept hundretusener i USA. Nå vil han kanskje drive Maduro i eksil eller velte ham med våpenmakt.Norsk publikum får ikke vite hvorfor. De får nesten ikke vite hvorfor om noen ting. Alt overskygges av fordømmelse. Bak denne fordømmelsen er det grunn til å tro at man finner norsk korrupsjon.

– Krav om å prestere og konstant sammenligning i sosiale medier gjør det vanskeligere å være annerledes, sier psykologspesialist Stine Nørbech. Mange barn og unge føler at de ikke passer inn, og mye av dette skjer i digitale rom der voksne mangler innsikt. De grunnleggende behovene har ikke endret seg, det handler om å høre til og å være en del av fellesskapet. Uten dette blir det vanskelig å lære og å utvikle seg. Likevel ser vi en tendens til å overlate løsningen til psykologer, i stedet for å styrke fellesskapet rundt barna. – Psykisk helse bygges i hverdagen – hjemme, på skolen og på fritiden. Her er det mange som kan bidra, sier Nørbech, som også jobber med å styrke lærere i møte med ungdom som strever.

Good morgen!! Vi er tilbake i studio, denne gangen med litt frafall og litt tekniske problemer...Likevel får vi prøvd oss på quiz, gitt våre beste eksamenstipsog snakket om våre juletradisjoner. Tune inn for å høre Emilie spille trompet og høre hvem Torunn møtte på denne uka!! Ansvarlig redaktør: Vilde Havn Produsent: Tobias Telstø

Hver dag i desember kan du lytte til Frilanslivets julekalender hvor du får tips til å naile frilanslivet - totalt 24 tips! Frilanslivet byr på frihet - men også usikkerhet. Massevis av usikkerhet! Vi har gått på smeller, hatt dype daler, men også høye topper i vårt frilansliv. Likevel bare elsker vi å drive frem vårt eget arbeidsliv, og våre egne prosjekter.  Hver dag i desember åpnes en ny luke hvor Christina og Hanna snakker om et konkret, og deler historier, kunnskap og inspirasjon. Vi skal snakke om å pitsje og ta initiativ, om å skape før du scroller, om to-do lister, mail og og penger! Om synlighet, nettverk og om profesjonalitet! Og om selvomsorg, om å ta fri, om grensesetting og om å feire. Julekalenderen er for deg som driver for deg selv i medie-, kunst- og kulturbransjen, og som ønsker litt pepp før du tar fått på juleferien og det nye året!  For 49 kroner kan du lytte hver dag frem til jul (omtrent samme pris som for de aller billigste sjokoladekalenderne)! Finn oss i Apple Podcast eller Spotify! God jul!

Det er klart for Dagsorden i kveld med Christian Skaug og Merete Skar.Tommy Robinson er en mann som i årevis har stått midt i en politisk storm, utsatt for både hard kritikk og institusjonelt press. Likevel fortsetter han å vokse i innflytelse, og stadig flere anerkjenner budskapet hans om en maktelite som vender ryggen til vanlige borgere. Nå kommer han til Norge i forbindelse med lanseringen av boken Manifest, som Document utgir på norsk.I kveld diskuterer vi den nye boken og ser på hvorfor Robinsons kamp resonnerer så sterkt – spesielt blant dem som opplever at etablerte medier og myndigheter forsøker å marginalisere ubehagelige sannheter. Hva er det han sier som gjør ham både omstridt og ettertraktet? Og hva kan publikum forvente av arrangementet i Oslo?

Etter en spontanabort ble livet til Camilla snudd på hodet. Fra å være en aktiv sykepleier og mamma til fire, ble hun plutselig fanget i en kropp som ikke fungerte. Kronisk migrene tok fullstendig over. Hun lå i sengen store deler av døgnet, og i perioder klarte hun ikke engang gå alene til toalettet. Hun hadde prøvd alt som finnes av behandlinger, uten bedring.Da hun kom inn i Friskere Liv-kursene, var håpet nesten borte. Likevel begynte det å skje noe allerede tidlig i prosessen. Og i denne episoden forteller Camilla helt ærlig om hvordan reisen faktisk var, både det håpefulle og det brutalt krevende, særlig gjennom del 2 av kurset.Det som gjør historien hennes så kraftfull, er måten hun beskriver arbeidet hun gjorde med seg selv på. Hun setter ord på noe mange kjenner på, men få klarer å forklare: hvordan det faktisk føles når nervesystemet forandrer seg, og hvordan man jobber seg ut av år med smerte, frykt og begrensninger.I dag er Camilla tilbake i jobb. Hun lever igjen et liv som er fritt, rikt og meningsfylt.Dette er en episode du ikke vil gå glipp av – fordi det Camilla deler, kan gi både håp, innsikt og mot til din egen prosess.Ønsker du mer kunnskap om nevroplastistisk jobbing, bestill boken min:https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/hjernens-hemmelige-sprak-9788269410204Ønsker du praktiske verktøy i app-form:Last ned Balansert app i appstore eller googlestore.Følg meg gjerne påDoktor Laila Five (@doktorfive) • Instagram-bilder og -videoerhttps://www.doktorfive.no/lailafive (@doktorfive) | TikTokmail: post@doktorfive.noDisclamer: innholdet i podcasten er ment som generell helseopplysning og erstatter ikke medisinske råd eller behandling. Har du spørsmål om din medisinske tilstand må du kontakte egen lege. Selv om mange alvorlige symptomer som deles i denne podcasten er nevroplastiske, så bør annen fysisk sykdom alltid utelukkes av lege, før legen din kan vurdere om tilstanden er nevroplastisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Jeg kan ikke se på klimatoppmøtet COP30 som noen seier, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning.Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen. – Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Beinskjørhet, eller osteoporose, rammer nesten halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av menn i løpet av livet. Likevel er sykdommen underdiagnostisert, underbehandlet og ofte oversett både i helsevesenet og i offentligheten. Hvem er mest utsatt, og hvordan kan forebygging og behandling forbedres?I samtalen: Lene Bergendal Solberg, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Det odontologiske fakultet, og Frede Frihagen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Sykehuset Østfold.Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng.

I kultursektoren lever vi av idéer, uttrykk og kreativt arbeid. Likevel er rettighetene knyttet til det vi lager noe de færreste av oss kan nok om. Opphavsrett handler ikke bare om jus, men om arbeidsvilkår, økonomi og respekt for skapende arbeid.Vi snakker med fotograf Dagrun Reiakvam, som driver familiebedriften Reiakvam Foto i Førde, etablert helt tilbake i 1946 av bestefaren hennes. Gjennom tre generasjoner har familien dokumentert små og store livsøyeblikk, og Dagrun fører arven videre med samme engasjement for faget. Vi snakker om hvordan det er å være fotograf på et lite sted, om balansen mellom tradisjon og fornyelse, og om hvordan man som fotograf i møte med privatkunder kan informere, opplyse og bidra til å styrke opphavsretten.Episoden er laget i samarbeid med Norsk Fotografforbund, med tilskudd fra Kopinor, og er en del av en serie på tre episoder om opphavsrett. Intervjuet av Hanna von BergenFoto: Dagrun Reiakvam

Denne uken tar Silje og Pia opp et tema som er viktig, men også sårbart. En ny studie viser nemlig at spiseforstyrrelser er langt vanligere blant trenere og fitnessprofesjonelle enn i befolkningen ellers. Hvorfor er det sånn? Handler det om kroppspress eller usynlige bransjekrav?Vi deler egne erfaringer, tar også opp problemstillingen rundt hvordan de som selv sliter skal kunne veilede andre.Helt klart et touchy tema, og vi har nok ikke alle de riktige svarene. Likevel mener vi at tematikken er såpass viktig, så vi tar sjansen på å belyse den etter beste evne. .Ellers byr episode på gode treningsopplevelser fra hver sin kant der Pia har hatt løpeevent i Oslo og Silje viber etter en tur på MasterMania i Trondheim. God lytt! Sjekk ut Siljethorstensen.no for å lære mer om Siljes tjenester, yogakurs og treningsmuligheter. Sjekk ut Piaseeberg.no for å sjekke ut Pias tjenester, kurs og treningsmuligheter. Påmelding og info om den neste treningsreisen vår til Hellas her: Treningsreise med Pia & Silje til Sivota Retreat | Apollo Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukens episode snakker vi om noe som angår alle som jobber med bilder, enten du tar dem eller bruker dem: Opphavsrett! Fra det øyeblikket du trykker på utløseren, er det du som har tatt bildet som har rettighetene til det. Likevel opplever fotografer stadig at bildene deres deles uten samtykke, uten kreditering eller brukes langt utover det kunden egentlig betalte for. I denne episoden går vi rett på kjernen av det mange fotografer synes er både frustrerende og vrient: Hvordan beskytter du arbeidet ditt uten å bli “den vanskelige fotografen”? Og hva gjør du når noen bryter rettighetene dine?Christina snakker med to eksperter, advokat og partner Sebastian Stigar og advokatfullmektig Edvard Hagen Aadland fra Bryn Aarflot. Vi snakker om åndsverksloven, om å skrive kontrakter og hva som bør stå i dem, hva bruksrett betyr i praksis, og hva du kan gjøre dersom noen stjeler bildene dine.Vi snakker også om utfordringer med deling i sosiale medier, om konkrete eksempler hvor folk bryter andres rettigheter uten å kanskje være klar over det (er deling av skjermdump greit?… for eksempel… lytt for å få svaret) og om hvordan landskapet endrer seg med kunstig intelligens. Episoden er produsert i samarbeid med Norges Fotografforbund og med tilskudd fra Kopinor. Vil du se samtalen som webinar? Besøk fotografforbundet.no/opphavsrett.Intervjuet av Christina Skreiberg

Vi er programmert til å søke tilknytning, men også redd for avvisning. Derfor lærer vi å tie, skjule våre dypeste behov og følelser for å beskytte oss selv. Dette skaper et paradoks: Jo mer vi undertrykker, jo mer øker følelsen av avstand – både til partneren og til oss selv.Dette mønsteret, hvor vi ofrer egen sårbarhet for å bevare relasjonen, fører ofte til det motsatte – tap av nærhet og identitet.I denne episoden av Kjærlighetsmønster utforsker vi mekanismene bak denne dynamikken og hvordan du kan bryte mønsteret gjennom trygg, ærlig kontakt med egne følelser. Du får også en konkret øvelse for å styrke selvforbindelsen og gjenreise ekte nærhet.

Mikkel Eskil Mikkelsen trakk seg som sametingsråd dagen etter at han ble siktet for besittelse og deling av overgrepsmateriale. Likevel ble han identifisert av mediene og gjenstand for massiv omtale under etterforskningen. Etter kort tid tok han sitt eget liv. Familien har klaget dekningen inn for Pressens Faglige Utvalg. Mikkels søster Maria Mikkelsen, selv journalist, er gjest i studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oslo Børs gjør det usedvanlig sterkt, selv om vi er i september. Hovedindeksen svever nær toppen. Hvorfor går det så bra? Likevel har små og store investorer fått servert lite ferskt kjøtt de siste årene. Markedet for nynoteringer er knusktørt. Løsner det omsider nå? Med børskommentator i E24, Roar Valderhaug. Programleder Sindre Heyerdahl. Produsent Erik Holm-Nyvold. Ansvarlig redaktør Lars Håkon Grønning. Hør E24-podden der du hører podkast. Analyser, nyheter og innsikt i business og næringsliv. E24-podden ble i mai 2025 kåret til årets aktualitetspodkast under Medieprisene i Bergen.

Du gjør alt du har lært skal hjelpe: mediterer, trener, puster, tar pauser. Likevel føler du deg ikke rolig. Ikke bra nok. Ikke hel. Kanskje har du forvekslet egenpleie med egenkjærlighet? I denne episoden snakker vi om hva som skjer når du gjør «alt», men fortsatt kjenner deg urolig på innsiden. Kanskje handler det ikke om at du må gjøre mer, men om at du allerede er bra nok, og at det er noe i deg som trenger å bli møtt, ikke fikset.I episoden får du en øvelse som viser hvordan du kan slutte å jage etter en bedre versjon av deg selv, til å lande i at du er bra nok akkurat nå.

På presidentens golfbane i Skottland sto det avgjørende slaget i tollkrigen. EU og USA er enige om en handelsavtale, men er den god for Europa? Og kan den ramme Norge? Med Europa-korrespondent Rakel Haugen Strand og kommentator Christina Pletten. Foto: Jacquelyn Martin, AP Photo/NTB

Hva gjør du når sommeren ble mer stress enn sol, med regnvær, skorper på leverposteien og bare... blæh?Hva er egentlig tredje dags ferieblues? Og hvordan karrer man seg ut av sone rød – med tynn hud og piggene ute?Thea, Nanna og Katja er tilbake med sommerens siste søsterspesial, og svarer på det spørsmålet Thea får aller mest i innboksen hver eneste sommer.Pluss: Nanna deler ukas oppskrift. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mannen er dømt til 21 år i fengsel. Allikevel ønsker han å beholde ansvar for barnet sitt. Nå har Høyesterett behandlet saken. Hør alle episodene i appen NRK Radio

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle.– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet.I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt.Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.