Ren Mat

Kortreist mat er vi mange som setter pris på. Men hva med kortreiste klær og tekstiler? Det blir noe feil når strikkegenserne som selges på landets turistattraksjoner er laget i Kina, mener dagens gjest. Journalist og forfatter Tone Skårdal Tobiasson arbeider med miljø- og bærekraftsspørsmål i mote- og tekstilbransjen, og mener norske råvarer, særlig norsk ull, har stort potensiale. Hun har lenge engasjert seg i hvordan vi kan sikre ullkvaliteten og styrke dens posisjon i tekstilproduksjonen. Vi snakker med Tone om hvordan det kan bli enklere og mer lønnsomt for norske sauebønder å satse på ulla og ikke bare kjøttet, hva som gjør den norske spælsauen unik, og hvorfor hun mener ensidig fokus på sirkulærøkonomi og resirkulering i tekstilbransjen kan være et sidespor.

Hvilken betydning har bærekraft, dyrevelferd og ansvarlighet når vi forbrukere velger hva vi skal spise? Har koronapandemien påvirket vårt syn på og tillit til matsystemene? Vi snakker med forbruksforsker Annechen Bahr Bugge om hvordan det står til med nordmenns syn på økologisk mat, hva som avgjør hva vi legger på middagstallerkenen, og ikke minst hva vi kan lære av våre formødre- og fedre når det kommer til mat, matvaner og matlaging.

Lise Aanes går gjerne under navnet Norges naturvindronning. Hun driver naturvinbaren Esaias i Oslo, og har podkasten Lise + vin er sant, hvor hun snakker om nettopp naturvin. Lise lærer oss om forskjellene mellom naturvin, økologisk og biodynamisk vin og hvordan man navigerer på polet for å finne vin som er produsert med respekt for naturen og økosystemene.

I konvensjonelle melkefjøs har praksisen lenge vært å separere ku og kalv rett etter fødselen, for å minske stress ved adskillelse senere. De siste årene har interessen for å ha ku og kalv sammen økt. Argumentene for økt samvær er helsemessige fordeler og liv verdt å leve for husdyra. Kan de positive sidene ved samvær over tid veie opp for stresset når de etter hvert skilles? Hvor kommer denne nye måten å se på dyrevelferd fra? Vi snakker med Julie Føske Johnsen, seniorforsker innen husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet.

Podden har sommerferie, men vi byr på Ren Matpause i mellomtiden! Miniepisoden er en kronikk skrevet av Markus Hustad, konstituert daglig leder i Økologisk Norge. Her reflekterer Hustad over sammenhengen mellom økologisk matproduksjon og forebygging av kommende pandemier. Kronikken ble publisert i Ren Mats vårnummer 2021.

Podden har sommerferie, men vi byr på Ren Matpause i mellomtiden! I denne miniepisoden snakker redaktør Kjersti Skar Staarvik om viktigheten av å dyrke bedre, ikke bare mer. Vi trenger en ny retning i landbruket, hvor vi dyrker jorda slik naturen selv gjør det, og sikrer selvforsyningen gjennom bedre forvaltning av vårt eget ressursgrunnlag. Dette vil ikke bare redusere kostnader og øke inntekter for bøndene; vi får også sunne planter og dyr, sunne mennesker, drikkevann og klima. Kronikken ble trykket som leder i Ren Mats sommernummer 2021.

Podden har sommerferie, men vi byr på Ren Matpause i mellomtiden! Miniepisoden handler om at blomsterenger er i tilbakegang: Blomster med fargerike kroner, søt duft av sommer, lyden av ivrig summing og gress som blåser i vinden. Mange av oss sitter fremdeles med opplevelser fra blomsterenger, eller fra gamle artsrike slåttemarker. NIBIO vurderer nå denne naturtypen som kritisk truet. La oss sørge for at den ikke bare blir et nostalgisk minne. Artikkelen ble publisert på i Ren Mats sommernummer i 2018.

Mens podden har sommerferie byr vi på Ren Matpause. - Veien bort fra skam og klimaapati blir kortere om vi unngår en krig med kniv og gaffel, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. I denne miniepisoden kåserer hun om hvordan reptilhjernen i oss er mer opptatt av edderkopper og slanger enn frykten for en usynlig klimakrise. Et mentalitetsskifte er mulig, og kanskje må vi starte det selv, men da hjelper det med folk som går foran, ikke gjennom å få oss skamfulle, men gjennom inspirasjon. Kåseriet ble trykket i Ren Mats vårnummer 2021.

Marte Olsen dyrker 50 ulike sorter grønnsaker og frukt på bare tre mål ved Markedshagen på Dokka. Hun er utdannet økolog og er opptatt av å se helheter og sammenhenger i naturen. Marte mener vi ikke kan se på matproduksjon isolert fra natur, og at matproduksjon kan bidra sunne mat- og økosystemer. Måten hun driver på har gitt henne anerkjennelse som svært innovativ og en pioner for fremtidens matproduksjon – i fjor ble hun kåret til en ledestjerne i D2. Vi snakker med Marte om bonden som naturforvalter, robuste matsystemer og om det å spise landskapet rundt oss.

Anja Stang har bakgrunn som motejournalist, stylist og redaktør. Etter en karriere i glansede magasiner begynte hun å stille spørsmålstegn ved hva slags verden barna hennes skulle arve, og begynte å skrive om økologisk og bærekraftig livsstil. I dag driver hun «Green House» - et digitalt hus med åtte rom. Vi snakker med Anja om hvordan man kan gjøre hverdagen mer grønn fra badet via soverommet til kjøkkenet; hvorfor velge naturlig solkrem? Er det gjennomførbart med shoppestopp? Og hvordan kaste mindre mat med barn i huset?

De siste årene har det blomstret opp en motreaksjon mot den kommersielle globaliserte blomsterindustrien, hvor miljøhensyn, gjennomsiktighet og rettferdige arbeidsforhold til nå har mer eller mindre vært fraværende. Motreaksjonen er en bevegelse av gartnere og bevisste blomsterentusiaster som kalles «The Slow Flower Movement». Blomsterhagen på Abildsø i Oslo er en del av denne bevegelsen. På en åkerlapp dyrkes hundrevis av feite, fargerike blomster, noe som er ganske unikt i blomsterbransjen. Der er nemlig få i Norge som tilbyr kortreiste snittblomster, dyrket med økologiske metoder. I denne episoden møter vi gartner og grunnlegger Anja Bruland fra Blomsterhagen. Vi snakker med henne om bærekraft i blomsterbransjen, og hvordan å legge til rette for økosystemer i blomsteråkeren.

Ingen seter, ingen gard sa man før i tida. Beitedyra og budeia levde i pakt med naturen på setra, slik at jorda i bygda kunne bli dyrket til vinterens forråd av grønnsaker. I dag er de fleste husdyr på innmarka nedi dalen, de tilbringer flere dager i fjøset, samtidig som utmarka gror igjen og seterkulturen forvitrer. Noen av våre sterkeste mattradisjoner er tilknytta setra, likevel forsvinner kunnskapen mellom hendene våres. Har egentlig setra og budeia en rolle i et moderne og bærekraftig landbruk? Vi snakker med bonde Kathrine Kinn om sammenhengen mellom miljøvennlig matproduksjon, naturforvaltning og bevaring av kultur.

På vei fra åker til butikk sorteres frukt og grønt. Noe går til butikkhylla og noe kasseres som «ikke ønsket i markedet». Grønnsaker som er for små, for store, krokete eller har skjønnhetsflekker. I denne episoden møter vi Svein Stene, bonde på Fredskjær gård, og Jonathan Janhed, kjøkkensjef på restauranten Arakataka i Oslo. Svein selger grønnsakene direkte til restauranter og lokale kunder. Dette er et bevisst valg. Skulle han solgt til grossister, slik de fleste bønder gjør, ville en stor andel av produksjonen hans blitt utsortert. Arakataka handler direkte fra små bønder, med et ønske om å kjøpe råvarene som faller utenfor markedet. Kvaliteten er minst like god, mener Jonathan. Vi snakker med dem om hull i matsystemet og hvordan direktesalg bidrar til et bærekraftig marked.

Statens kostråd ber oss velge et karbohydratrikt kosthold med magre meieriprodukter, margarin og planteoljer fremfor smør, helmelk og kokos. Men blir man egentlig fet av å spise fet mat? Hvorfor har vi fortsatt en fedmeepidemi når kostrådene i så stor grad ber oss velge det mettede fettet bort? Og hva sier egentlig forskningen om forbindelsen mellom mettet fett og hjerte- karsykdom? Ifølge Inge Lindseth, som er klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken og prosjektleder i Økologisk Norge, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor kostrådene fortsatt sier at vi bør begrenset inntaket av mettet fett.

Kvinner har historisk sett hatt usynlige, men viktige roller i landbruket; budeier, gardskoner og seterjenter. Arbeidsoppgavene var sentrale for gardsdriften, men bonderollen falt ofte på mannen. I dag har kvinner nådd topposisjoner i landbruket. Mange av de store organisasjonene har kvinner i ledelsen. Men på gølvet står det fortsatt ikke bra til – kvinnelige bønder utgjør bare 16 prosent. Hvorfor er det slik? Hvordan står det til med velferdsordningene til kvinnelige bønder? Og hvorfor blir den kvinnelige bonden omtalt som «den usynlige bonden?» I høst inviterte Ren Mat og Tidskriftet Fett til en viktig temakveld som du kan høre i denne episoden. I panelet hører vi Karin Hovde, seniorrådgiver og nestleder ved Likestillingssenteret KUN, Stina Mehus, økologisk bonde på Eiketoppen gård og inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft (Økologisk Norge), Jorun Henriksen, styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og ordstyrer Hanne Linn Skogvang, redaktør i magasinet Fett.

De siste årene har barn over hele kloden streiket for en bedre fremtid. De sier tydelig ifra om at store ting må endres for at ikke verden skal gå under. Og kanskje har nettopp skolen selv et stort potensiale til å ruste barn og unge for fremtiden. Hva er egentlig bærekraftsundervisning i praksis? Og hva kan skolehagene bidra med i denne sammenhengen? Annikken Jøssund jobber i Økologisk Norge med prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge. Vi snakker med henne om hvordan skolehagene i tillegg til å skape matglede kan lære barn å se de økologiske sammenhengene i naturen i praksis, slik at de skjønner hvor maten kommer fra. – I dag står skolehagene i en uforløst spagat mellom fortid og fremtid, og burde tas inn i vår samtid med stor kraft. Den sjansen kan vi ikke gå glipp av, mener Anniken.

Lav pris og høyt volum er gjensidig avhengige i dagens matproduksjon. Dagligvarebransje og matpolitikk stimulerer til standardisering. Men er det dette forbrukerne ønsker? Kanskje ikke. Alternative salgskanaler, som andelslandbruk, blir stadig mer populære. I dag er det 84 andelslandbruk fordelt på alle landets fylker, og stadig flere etableres. Alexandra Devik har jobbet med å etablere modellen i Norge. Vi tar en prat om hva andelslandbruk egentlig er, hvorfor modellen har tatt av, og hvorfor delt risiko er viktig i fremtidens jordbruk.

Kjeks, snackbarer, frokostblandinger, ferdigmiddag – tilsynelatende vanlig mat kategoriseres som ultraprosessert eller ultrabearbeidet. Slike produkter utgjør hele 60 prosent av maten vi kjøper. Hva gjør dette med helsen vår? Mat handler ikke bare om næringsinnhold, men også hvordan den er laget, mener ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker. Vi snakker med henne om hvorfor det ikke er snilt å gi barn så mye is de vil, hva som skjedde da en gruppe mennesker ble satt til å spise råvarebasert i to uker og ultrabearbeidet de to neste, og hva med kjæledyra våre, er det greit å gi dem ferdigmat hver dag?

Da Tine la ned sitt meieri på Røros gikk tidligere ansatte sammen om å kjøpe det opp for å beholde både arbeidsplasser og lokal produksjon. Rørosmeieriet driver kompromissløst og regionbasert. De går i front med miljøvennlig innpakning og innovativ bruk av gamle oppskrifter. Hva er nøkkelen til suksesshistorien? Meieribestyrer Trond Lund snakker om hvordan meieriet kan drive på en måte som er stikk motsatt av sentraliseringstrenden, om hva som skjedde ta tjukkmjølkskulturen deres plutselig døde, og hvorfor du aldri vil se en yoghurt med pasjonsfrukt fra Rørosmeieriet.

Hva har det å si for maten vi spiser at den er økologisk? Kan et økologisk kosthold redusere sykdomsrisiko? Kan et 100 % økologisk landbruk mette en verden med økende befolkning?Hva er forskjellene på det økologiske regelverket og økologisk ideologi? Som ansatte i Økologisk Norge får vi masse spørsmål knyttet til hva økologisk mat og landbruk egentlig er, noe lurer vi på selv også! Derfor har vi invitert inn Markus Brun Hustad og Inge Lindseth fra Økologisk Norge for å grille dem litt på mytene som florerer og gi oss et lite kræsjkurs i økomat og -landbruk.

Mia Frogner er kjent for konseptet Green Bonanza og har gitt ut tre kokebøker med plantebaserte oppskrifter. Hun jobber til daglig som mat- og miljøsjef på Øyafestivalen, og er en ivrig formidler av matglede. Mia mener god, sunn og grønn mat ikke trenger å være så komplisert. Vi snakker med henne om hvor det matengasjement kommer fra, hvordan det er å oppdra barn på vegansk kosthold, og hvilke tanker hun har om hvordan det norske landbruket og matsystemet kan møte klimautfordringen vi står overfor.

For å bli fisker i dag må du punge ut med millioner for en fiskekvote. 50 prosent av fiskerettighetene er samlet på et fåtall hender, og fisken sendes rundt halve kloden for å bli bearbeidet før den shippes tilbake til Norge. Samtidig sitter kystbefolkningen på kaia og ser trålerne dure forbi. Gjest i denne episoden er Are Einari Skau, som jobber med initiativet «Ta havet tilbake og jorda i bruk». Han hjelper oss å forstå litt mer av dramatikken langs kysten vår.

Hvordan kan det ha seg at vi aldri har produsert så mye mat som i dag, samtidig som vi har den laveste selvforsyningsgraden noensinne? Vi trenger store endringer i hva og hvordan vi produserer og omsetter mat i Norge, mener dagens gjest, som er en av de største kritikerne av gjeldende landbrukspolitikk. Svenn Arne Lie er småbruker, statsviter og medforfatter av bøkene «En nasjon av kjøtthuer» og «Mellom bakkar og kjøttberg - oppskrift på en ny matpolitikk».

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler er omdiskutert. Hva er det vi vet om helserisikoen ved å spise mat med rester av disse midlene? Hvordan blir de godkjent og hvorfor blir noen senere forbudt? Brukes det sprøytemidler i økologisk landbruk? Vi tar en prat med klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth, fra Økologisk Norge som blant annet mener at kjemisk-syntetiske sprøytemidler kan være godkjent på feil grunnlag.