Podcasts about artikkelen

Andelen gravide med overvekt eller fedme som får fødselen igangsatt, er økende. Det skriver en gruppe forfattere i en originalartikkel nylig publisert i Tidsskriftet. Overvekt og fedme er assosiert med komplikasjoner i svangerskap og fødsel, og studien har undersøkt om det eksisterer en sammenheng mellom pregravid kroppsmasseindeks og fødselsmåte ved igangsetting av fødsel. Ukens gjester er Ingvil Krarup Sørbye og Trond Melbye Michelsen. De er begge overleger og professorer – og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Artikkelen «Fødselsmåte etter igangsatt fødsel ved pregravid overvekt og fedme» er skrevet av Åshild Bjørnerem, Caroline Renland Kolstad, Tonje Agnete Gravvold Helmersen, Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/fodselsmate-etter-igangsatt-fodsel-ved-pregravid-overvekt-og-fedme Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dødshjelp er et tema som stadig diskuteres i offentligheten og som vekker sterke følelser hos mange. Tematikken er sammensatt og kompleks, og reiser mange vanskelige etiske spørsmål. Hvem skal få tilbud om dødshjelp? Under hvilke omstendigheter? Risikerer man at noen kanskje vil føle seg presset til å dø? Flere land i Europa og verden har legalisert og innført dødshjelp, men i Norge er det per i dag ulovlig. Ved en eventuell innføring, vil legene ha en sentral rolle. Derfor en legers meninger om dødshjelp et viktig premiss for samfunnsdebatten. I denne episoden skal vi dukke ned i nettopp legers holdninger til dødshjelp og se nærmere på hva som kan påvirke ulike syn. Hvilke etiske dilemmaer veier tungt? Hvilke systemer må settes i sving ved en eventuell innføring og hva vil bli legens rolle? Og hva med tanker om moralske aspekter og legers plikter knyttet til dette spørsmålet? Denne ukens gjester er Edvin Schei, Morten Magelssen og Svein Aarseth. Schei er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Magelssen er lege, professor og senterleder ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Aarseth er spesialist i allmennmedisin og i arbeidsmedisin og er leder i Rådet for legeetikk. Artikkelen «Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge» er skrevet av Morten Magelssen, Berit H. Bringedal, Karin Isaksson Rø og Helene Seljenes Dalum. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/holdninger-til-dodshjelp-blant-leger-i-norge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaØvrig lyd i denne episoden: Epidemic soundCoverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hjemmeside for episoden på KRLEpodden.com (https://www.krlepodden.com/episoder2/2025/5/25/oddrun-snakker-med-kristian-niemi) Kristian Niemi hos Karlstads universitet. (https://www.kau.se/en/researchers/kristian-niemi) Artikkelen om religionsvitenskapelige terskelbegrep. (https://kau.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1223345&dswid=-1859) Artikkel om religion i indisk skole. (https://su.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1485201&dswid=-3417) Musikk av Lee Rosevere «Thought Bubbles» https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Det befinner seg flere tusen mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i Norge. Hva gjør man som lege når man får ansvaret for helsehjelp for noen som ikke har papirene i orden? Det spør en gruppe forfattere i en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. En av forfatterne er Johanne Storm Ligaard, som også er dagens gjest. Ligaard er lege ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. For hva gjør man egentlig hvis en pasient for eksempel mangler personnummer og har behov for helsehjelp? Artikkelen «Hjelp, pasienten er papirløs» er skrevet av Johanne Storm Ligaard, Øyvind Stople Sivertsen, Linnea Näsholm og Marit Halonen Christiansen. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/03/kronikk/hjelp-pasienten-er-papirlos Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Kreftscreening er viktig for folkehelsen, og Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for blant annet brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men nylig har det kommet en ny screening-tilnærming på markedet, som angivelig skal muliggjøre det å screene for mange krefttyper med kun én blodprøve. Er dette så revolusjonerende som det høres ut som – eller bør vi ta det med en klype salt?Dagens gjest er Michael Bretthauer, som er dr.med, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk i Tidsskriftet om temaet.Artikkelen «Screening for mange krefttyper med én blodprøve – for godt til å være sant?» er skrevet av David Weinberg og Michael Bretthauer. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/04/kronikk/screening-mange-krefttyper-med-en-blodprove-godt-til-vaere-sant Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, les deres svar i kommentarfeltet her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/podkast-screene-kreft-med-en-blodprove Tidsskriftet har også vært i kontakt med Oljefondet, som ikke ønsket å kommentere. 29. mai 2024 publiserte Grail følgende på sine nettsider: https://grail.com/stories/grail-update-on-the-accelerated-implementation-of-multi-cancer-early-detection-technology-by-nhs-england/ Les også NHS England sitt blogginnlegg: https://www.england.nhs.uk/blog/an-update-on-the-ongoing-nhs-galleri-trial/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er vist at handlingen i tradisjonelle kriminalromaner har mye til felles med medisinske utredninger. Et mysterium som skal oppklares, et problem som skal løses – ved hjelp av bakgrunnsinformasjon, fysiske funn, supplerende undersøkelser og ulike hypoteser. Dette kan også oversettes til anamnese, status presens og differensialdiagnoser. Det skriver Magne Nylenna i en artikkel i Tidsskriftet. Nylenna er professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og også dagens gjest. For hvordan står det egentlig til med norsk kriminallitteratur – er det også her likheter med kliniske utredninger og utstrakt bruk av medisinske termer? Artikkelen «Medisin i norsk kriminallitteratur» er skrevet av Magne Nylenna. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/medisin-og-kunst/medisin-i-norsk-kriminallitteratur Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Norge har vi 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse brukes i både forskning og administrasjon og er viktige kilder til informasjon om pasientgrupper, behandling – og ikke minst behandlingsresultater. Ett av disse registrene er Norsk hjerteinfarktregister. Her kan man hente ut informasjon om både antall tilfeller, dødelighet og livskvalitet etter utskriving fra sykehus. Så hvordan står det egentlig til med hjertehelsen i Norge? Dagens gjest er Kaare Bønaa, dr.med., spesialist i indremedisin og hjertemedisin, overlege, professor emeritus og faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister. Han er også medforfatter på tre artikler nylig publisert i Tidsskriftet som omhandler nettopp hjerteinfarkt. Artikkelen «Helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt» er skrevet av Ragna Elise Støre Govatsmark, Kari Krizak Halle, Andrew Malcolm Garratt, Kaare Harald Bønaa, Veronica Bendiktsen Berge og Tove Aminda Hanssen, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/02/originalartikkel/helserelatert-livskvalitet-etter-hjerteinfarkt Artikkelen «Datakvalitet i Norsk hjerteinfarktregister» er skrevet av Ida Almenning Kiel, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Kari Krizak Halle, Stian Lydersen, Cecilie Risøe, Bjørn Haug, Jarle Jortveit, Siri Malm, Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Miriam Wiksnes, Christian Engelsen Berg-Hansen, Lars Håvard Nilsen, Espen Ellingsen Moe og Kaare Harald Bønaa, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/datakvalitet-i-norsk-hjerteinfarktregister Artikkelen «Insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013–21» er skrevet av Kaare Harald Bønaa, Kari Krizak Halle, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Ida Almenning Kiel, Gerhard Sulo og Rune Kvåle, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/insidens-og-letalitet-av-akutt-hjerteinfarkt-i-norge-2013-21 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sparer Lars Jacob nok til sine gamle dager? Det kan du banne på at han ikke gjør, og det skyldes ikke bare livsstilen vår på Vinbaren. Men er penger i egen bolig sparing, eller er det en investering? Og hva med andre typer "sparing", som trening, god livsstil og andre fordelaktige atferder som lønner seg på lang sikt? Bakgrunnen for spørsmålet er at Lars Jacob har publisert en ny forskningsartikkel om effekten av sosiale normer på pensjonssparing, sammen med NHH-kollegene Trond Døskeland, Hallgeir Sjåstad, Jareef Bin Martuza, Francisco Santos og Helge Thorbjørnsen. Artikkelen er basert på to store felteksperimenter i to norske banker, og inkluderer faktiske spareatferdsdata fra 1/9 av den norske befolkningen. Vi snakker om ulike typer sosiale normer og tidsdimensjonen av disse normene. Vi spør oss om sunnmørske kulturelle normer er annerledes enn andre regioner, Lars Jacob er selvkritisk på egen privatøkonomi mens Sveinung smisker med påtroppende rektor Helge Thorbjørnsen. Vi går fra rulletrapper til trening på arbeidsplassen, diskuterer forskningsmetode og Lars Jacob tråkker i salaten med en uttalelse om jubelår. Vi snakker om hvorvidt normative budskap eller informasjon om andres atferd er mer effektivt, trekker paralleller mellom pensjonssparing og andre fremtidsorienterte atferdsmønstre og lover episoder med flere av de andre forfatterne av forskningsstudien. Vi besøker Richard Thalers forskning på sparing, svinger innom Kina og Japan og tilkjennegir at det kanskje er andre på NHH som er flinkere med personlig finans enn oss. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livmorhalskreft vil trolig være eliminert i Norge innen 2038. Det mener dagens gjest, Thea Hetland Falkenthal. Hun er ph.d., spesialist i onkologi og forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet. Test og vaksinering mot humant papillomavirus, også kjent som HPV, utgjør en stor del av forebyggingen mot livmorhalskreft. Men hvem er det som egentlig får tilbud om denne vaksinen? Burde vi inkludere flere aldersgrupper – hvis det er slik at det vil sette ytterligere fart på elimineringen av denne krefttypen? Og er det mulig å utrydde livmorhalskreft fullstendig – også på verdensbasis? Artikkelen «Livmorhalskreft på vei mot utryddelse» er skrevet av Thea E. Hetland Falkenthal. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 3/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/invitert-kommentar/livmorhalskreft-pa-vei-mot-utryddelse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan fungerer egentlig kunstig intelligente språkmodeller? Er kunstig intelligenteassistenter som transkriberer under pasientkonsultasjoner noe alle fastleger burde ta ibruk? Kan kunstig intelligens besvare helsespørsmål på bedre, raskere og merutfyllende måter enn legene selv? Og kan den til og med oppfattes som mer hjelpsomog empatisk?Alt dette ser vi nærmere på i ukens episode – hvor vi snakker med fastlege BenedicteWardemann, anestesilege og forsker Ib jammer og lege med doktorgrad i kunstigintelligens Ishita Barua. For hva vil kunstig intelligens egentlig kunne bety for fremtidenshelsevesen? Artikkelen er «Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål» er skrevet av TirilEgset Mork, Håkon Garnes Mjøs, Harald Giskegjerde Nilsen, Sindre Kjelsrud,Alexander Selvikvåg Lundervold, Arvid Lundervold og Ib Jammer. Den kan leses iTidsskriftets papirutgave nr. 2/25 og på tidsskriftet.no:https://tidsskriftet.no/2025/02/kort-rapport/kunstig-intelligens-og-legers-svar-pa-helsesporsmalTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, RagnhildØrstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening.Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Annen lyd: Epidemic sound og NotebookLMCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Delirium er en rask nedsettelse av hjernens funksjon, med endring i oppmerksomhet og bevissthet. Pasienter med delirium kan oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger – og tilstanden utløses av akutt sykdom eller skade. Delirium er vanlig – særlig blant eldre pasienter, men er forbundet med dårlig prognose. Derfor er det viktig med forebygging, rask diagnostisering og behandling. I ukens episode av Stetoskopet snakker vi med Mathias Nikolai Petersen Hella, som er spesialist i geriatri ved Stavanger universitetssykehus. Han er også en av forfatterne bak en artikkel nylig publisert i Tidsskriftet om temaet. Artikkelen «Delirium hos eldre i og utenfor sykehus» er skrevet av Mathias Nikolai Petersen Hella, Sigurd Evensen, Eli Rudi, Hilde Margrethe Norum, Hilde Wøien, Torgeir Bruun Wyller og Bjørn Erik Neerland. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 1/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/klinisk-oversikt/delirium-hos-eldre-i-og-utenfor-sykehus Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

En mann i 60-årene ble akutt innlagt på grunn av dyspné, brystsmerter og synkope. Det medisinske teamet konstaterte raskt at pasienten befant seg i en sjokktilstand. Hva kan årsaken til dette ha vært? I ukens episode snakker vi med Tine Tveit Strømmen, som er lege i spesialisering i hjertesykdommer ved Akershus universitetssykehus. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om denne kasuistikken. Artikkelen «En mann i 60-årene med akutt dyspné, brystsmerter og synkope» er skrevet av Tine Tveit Strømmen, Karen Regine Finnsdotter Rye, Frida Linnea Hveem Hansson, Dan Levi Hykkerud, Janne Elin Mykland Hilde, Ellen Elisabeth Brodin. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 14/24 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/noe-laere-av/en-mann-i-60-arene-med-akutt-dyspne-brystsmerter-og-synkope Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Petter og Mads tar opp en artikkel i VG om magefett hvor Ole Petter er spurt om sine meninger. Artikkelen var i VG- vektklubb og handlet om spørsmål som VG-leserne var opptatt av. Hva er det viktigste å vite om magefett, og finnes det noen «ekle oppskrifter» for å få det bort? I episoden får du i tillegg høre et lytterspørsmål fra en barnehageansatt som har klart å dempe smerter i kroppen med fysisk trening. Barnehagemedarbeideren har fått i oppdrag bidra til å inspirere sine kollegaer som også sliter med smerter, men som i stedet tyr til hyppig bruk av smertestillende. Spørsmålet den barnehageansatte stiller er rett og slett om trening kan erstatte smertestillende?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Petter har uttalt seg i VG om vaner og hvordan hjernen etablerer vaner – uansett om de er dårlige er gode. Artikkelen handlet om vaner, men overskriften på forsiden handlet om vekt. Ole Petter og Mads snakker om overskriften og hvorfor VG valgte å «selge» artikkelen på forsiden om vektnedgang når den egentlig handlet om etablering av vaner. Hva skjer med hjernen når vi etablerer nye vaner? Hvordan kan vi trene opp hjernen til å få bedre vaner, og hvorfor er vaner så vanskelig å endre? Ole Petter forteller om hva som skjer i hjernen og hvordan vaner henger sammen hjernes belønningssystemer som gjør det særlig vanskelig å komme seg over dørstokken og ut i bevegelse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den tidligere kansleren Gerhard Schröder fylte nettopp 80 år. Kai har sett en fersk dokumentar: Ausser Dienst? Die Gerhard Schröder Story. Vennskapet med Russlands president Putin går som en rød tråd gjennom filmen. Dokumentaren kan du se her: https://www.ardmediathek.de/video/story/ausser-dienst-die-gerhard-schroeder-story/ard/Y3JpZDovL25kci5kZS9kNjRlOTFhYy01MDczLTRkNjEtODI4Ni1iNTRlMTJiYWUzOTBfZ2FuemVTZW5kdW5n I forbindelse med dokumentaren snakker vi om mange sosialdemokratiske politikere, blant annet Lars Klingbeil og Saskia Esken (partiledere), Kevin Kühnert (generalsekretær) og selvsagt kansler Olaf Scholz. Ingrids best siden sist tar for seg "Den siste kampen om kontantene", en artikkel fra Der Spiegel. Kortbruken har økt kraftig i Tyskland til tross for kjærligheten til "ekte penger". Bevaring av kontantøkonomien har for eksempel blitt en kampsak for ytre høyre-partiet AfD. Artikkelen (bak mur) finner du her: https://www.spiegel.de/wirtschaft/soziales/digitales-bezahlen-der-letzte-kampf-ums-bargeld-a-457b708d-ea83-4b7f-9246-7ebcfc7f8d7e?sara_ref=re-so-app-sh Reaksjoner eller spørsmål? Kontakt oss gjerne via epost tyskernepodkast@gmail.com - alternativt på Facebook eller Instagram. Vi blir svært takknemlige for økonomisk støtte. Bidrag kan du enklest yte ved å melde inn via denne siden: https://www.patreon.com/tyskerne

Skisesongen er i gang og mange har sine små håpefulle som er i full gang med oppkjøringen til nye langrenns konkurranser. Mange barn er med på fellestreninger og gjennomfører intense intervalløkter. Men har egentlig intervaller særlig effekt på barn? Mads har sett en studie på forskning.no med tittelen; «12 åringer som trente hardt ble ikke bedre enn de som leika». Artikkelen viser til en undersøkelse på om intervalltrening for barn gir bedre effekt enn annen form for fysisk aktivitet blant barn i 12 års alderen. Ole Petter og Mads snakker om undersøkelsen, resultatene fra den, og om tilnærmingen til barneidrett og trening for barn. Ole Petter og Mads snakker i tillegg om pandemien, frafallet fra idretten og hvorfor voksne bør være forsiktige bruk av orden «sliten».

Video killed the radio star, og latinen tok livet av lille Marius. Det er noe alle vet. Eller, vent: I Gift står det faktisk at gutten hadde hjernebetennelse (i tillegg til kjipe lærere). Er dette fri fantasi, eller finnes denne sykdommen? Vi sjekker med medisinsk ekspertise. Også i denne episoden: Gaslighting, overfladisk kristendom og flørting ved fabrikken. I høst leser vi oss gjennom Alexander Kiellands klassiker Gift (1883) kapittel for kapittel, og diskuterer den i podcasten. Vil du ha et splitter nytt eksemplar til odel og eie? Henvend deg i skranken i første etasje på Sølvberget. Vi kan også sende den til deg; ta kontakt på podcast@solvberget.no, så får du boka i posten. Da får du også ett av våre nye, supereksklusive Gift-bokmerker! I dagens episode diskuterer vi kapittel 7 og 8. Les mer: www.solvberget.no/gift #vilesergift --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i oktober 2023. Medvirkende: Thale Dobbert, Tomas Gustafsson og Åsmund Ådnøy Produksjon: Åsmund Ådnøy Musikk: https://orangefreesounds.com/requiem-piano-mozart/ --- Dette er de andre verkene som nevnes i episoden: Jan Kjærstad - Forføreren, Erobreren, Oppdageren (Jonas Wergeland-trilogien) Bjørnstjerne Bjørnson - Faderen Karl Ove Knausgård - Min kamp Henrik Ibsen - Hedda Gabler, Peer Gynt, Lille Eyolf, Brand, Gjengangere Gustave Flaubert - Madame Bovary Sigrid Undset - Jenny Johann Wolfgang von Goethe - Unge Werthers lidelser Arne Garborg - Fred Leo Tolstoj - Anna Karenina "Hold kjeft, det er Ibsen" - skuespill med Liv Gulbrandsen Amalie Skram - Hellemyrsfolket, På St. Jørgen, Professor Hieronimus Sissel Gran - Hekta på et håp om kjærlighet Om selvmord i Ibsens skuespill: Artikkelen "Ibsens selvmordere" av Vigdis Ystad", https://journals.uio.no/suicidologi/article/view/3889/3339

Mens republikanerne i Representantenes hus ikke klarer å velge en leder, så begynner tiden å renne ut for de som ønsker seg noen andre enn Trump. Kan Nikki Haley samle troppene? Amerikansk politikk er en podkast fra AmerikanskPolitikk.no. I denne episoden får du høre fra Nettavisens Henrik Heldahl, Vårt Lands Sigrid Rege Gårdsvoll og Are Tågvold Flaten. Produsert av sistnevnte. Artikkelen vi er inne på mot slutten av episoden: "Det amerikanske gubbeveldet" (Vårt Land). Støtter du oss via Patreon.com/ampol får du tilgang til Patreon-spesialer, tidlig tilgang til reklamefrie episoder av podkasten, samt AMPOL-merch i posten. Har du spørsmål til kommende episoder, eller har du innspill til nye jingler? Send en melding til @AmPolitikk på Instagram.

Studentspesial: Maren Gunnarsdatter Reese og Andrea Myran Taugård er studenter på masterstudiet i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Så i denne episoden kommer endelig studentene til orde i podcasten! Hva vil det si å bli en kriminolog, akkurat når er det man kan si at man har blitt det, hvorfor velger noen egentlig å studere kriminologi, og hva er ferske kriminologer opptatt av? Artikkelen til Trebilcock og Griffiths som vi snakker om i episoden finner du her: Student motivations for studying criminology: A narrative inquiry (sagepub.com) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik Intromusikk: Morten Qvenild/@Uglalyd

9. september skriver Kashmir Hill i The New York Times en utrolig fascinerende sak om det kontroversielle landskapet av ansiktsgjenkjenningsteknologi. Artikkelen, med tittelen "Teknologien Facebook og Google ikke våget å lansere", tar for seg de etiske utfordringene som tech-giganter som Apple, Google og Meta står overfor når de utvikler og implementerer avansert teknologi inn i deres tjenester og produkter.Episoden presenteres av Epicenter - Oslos hub for digital innovasjon og et økosystem for innovative selskaper i vekst. Gå inn på epicenteroslo.com og bli medlem du også!Lenker til alt jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode diskuterer vi en artikkel skrevet av ingen ringere enn Joanna Carr, podkast vert i CX Podden! Artikkelen heter AI, Automatisering og CX; kombinajonen som skaper enestående verdi og tar for seg hvordan CX kan -og allerede påvirkes av AI og automasjon, hva forskjellen på AI og Automasjon er og når man bør bruke hva. Artikkelen har også en tilnærming til hvordan å lykkes med AI og automasjon i CX arbeidet, hva bør og bør man ikke gjøre, og ikke minst: etikk vedr bruk av maskiner som erstatning for mennesker. Artikkelen finner du her: https://www.allegro.no/aktuelt/ki-cx-og-automatisering/ Joanna og Merete - Med hjerte for CX

I denne episoden er Borghild Brekke Hauglid gjest, vi snakker om artikkelen vi har skrevet - Age-shaming av unge voksne i arbeidslivet. Artikkelen vår ble først publisert på Kunnskap Kristiania, så forksning.no og nettavisen. Vi ønsker å sette søkelys på dette og håper dette kan utfordre og inspirere til å fokusere mer på menneskets styrker og kompetanser enn alder  Knytt kontakt med Borghild på Linkedin: Borghild Brekke Hauglid.  Les artikkelen her: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/age-shaming-er-en-trussel-for-arbeids-miljoet/o/5-95-1066112 Jeg ønsker gjerne å bli bedre kjent med deg, send meg en melding på instagram: minatjellecoaching, sjekk ut hjemmesiden min ⁠minatjelle.com⁠ Hvis du liker podcasten er det veldig hyggelig om du rater og legger igjen en kommentar eller deler med en venn. Hvis du har forslag til temaer eller spørsmål er det veldig gøy om du sender meg dine forslag.

Homolobbyens første episode handler om å reise av sted. Jon Reidar har akkurat kommet hjem fra Australia og John Trygve gleder seg til sin neste reise.Gutta snakker om gleden over gay resorts og lykken å finne ferievenner, men også om utfordringene som møter homoer på tur.Fortsatt er det mange land i verden som er farlige for LHBT-personer å oppsøke, sågar med dødsstraff! Og noen av dem er kjente feriedestinasjoner som tiltrekker seg mange nordmenn.LenkerLGBT+ Travel safety index - alle verdens land rangert etter hvor trygge eller utrygge de er for skeive turister. Artikkelen har også flere tips og råd.MisterB&B - En LHBTQ+ reiseportal for å finne leiligheter, rom og hoteller.Ukas homonyheterVinnerne fra årets regnbuegallaSe den nydelige traileren til filmen Norwegian DreamOg les saken Polsk-norsk kjærlighetshistorie blir hetsa på nettLes også om Støttegruppa 25. juniFølg oss videre! Besøk oss på homolobbyen.no og send anonymt spørsmål på homolobbyen.no/kontakt Finn lenke til Homolobbyen i din podkastapp på podkast.homolobbyen.no Følg oss på instagram @homolobbyenpodkast

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem. Ved psykiske plager er vår oppmerksomhet ofte på ville veier eller fanget i destruktive tankebaner og perspektiver man ikke klarer å unnslippe. Det er som om man ikke har herredømme over egen oppmerksomhet, og når oppmerksomheten da henger seg fast i negative tanke-spiraler, som generer et vell av negative følelser, er man fanget, og lidelsen er egentlig at oppmerksomheten vår er beslaglagt av et ubehagelig fokus.I tillegg ser man at mange med psykiske utfordringer bebor en rekke negative «indre stemmer» som agerer kritisk, nesten uansett hva man gjør. Det er mange som går rundt med svært negative holdninger ovenfor seg selv, og det er nesten som om man lever i en trakasserende situasjon eller en mobbe-situasjon hele tiden. Men i dette tilfellet er det ikke han skumle fyren i niende klasse som mobber, men oss selv som mobber oss selv(!) Det å innta en ikke-dømmende holdning (eller la oss si: ikke mobbete holdning) ovenfor det som oppstår i vår bevissthet, er en treningssak, og de som mestrer denne teknikken, har et verdifullt verktøy for selvutvikling. Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av en snevert fokus på farer, selvkritikk og andre dystre perspektiver. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.I dag skal vi tilbake til mindfulness og de kurative elementene ved disse Østlig inspirerte selvutviklings-teknikkene. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får vi besøk av klatreren og læremesteren Marius Morstad. Planen var å få Marius til å forklare hvorfor man ikke blir spesielt flinkere til noe som helst av å gå på kurs. Men det er ikke alltid samtalen beveger seg på rette skinner når man prater med Marius. Ofte sporer den av, og vi havner på steder vi hverken hadde planlagt eller forutsett at vi ville havne.  Og veldig ofte er dette bra! I denne samtalen forklarer Marius hvordan han har utviklet sitt noe uortodokse syn på læring. Han forteller også om de grunnleggende menneskelige egenskapene som gjør at noe læring virker, mens andre former for læring er helt ubrukelig. Kursing uten påfølgende tilrettelegging for trening og øving tilhører siste kategori. Uansett hvilket syn du har på læring, kan vi garantere at du ikke vil kjede deg mens du hører på denne episoden! I første del av praten nevner vi en artikkel hvor Marius blir intervjuet av Claus Elmholdt. Artikkelen finner du ved å trykke på linken: "Fjellet som læringslandskap". Du kan også se Marius Morstad, anno 1987, klatre og prate på det som da var det hippeste av norsk TV-underholdning, nemlig "SenFredag" med Dan Børge Akerø (spol deg ca 7:00 inn i programmet).    Hvis du liker å lytte til Friluftspodden NIH setter vi stor pris på at du følger oss på sosiale medier, og tipser venner og bekjente om vår eksistens!  Og hvis du har spørsmål, kommentarer eller tips til hva vi bør snakke om eller hvem vi bør snakke med - send oss en epost til friluftspodden@nih.no    Podcasten er redigert og mikset av Axel Rosenberg. Som vanlig, takk til Jørgen W. Eriksen for kritiske og gode innspill i post-produksjon prosessen.  Intromusikk av Music_Unlimited from Pixabay  

Hvordan kan en aktivist-tilnærming bidra til at flere elever opplever mening og mestring i kroppsøving? Kroppsøvingsfaget er et fag mange elever opplever mestring i, samtidig som en betydelig andel elever ikke trives spesielt godt med faget slik det har fremstått frem til nå. I denne episoden snakker Kjell Evensen med professor Kristin Walseth fra OsloMet. Hun har sett nærmere på jenters opplevelse av kroppsøvingsfaget og hvordan en aktivist-tilnærming kan bidra til at flere elever opplever mening og mestring i faget.Artikkelen som det refereres til i episoden finner du her: https://hdl.handle.net/10642/9758 Boken Kristin henviser til:Oliver, K. L. & Kirk, D. (2015). Girls, Gender and Physical Education: An activist Approach. RoutledgeFlere episoder i SELLpodden om kroppsøvingsfaget: Episode 20, Kroppsøving, LK20 og vurderingEpisode 16, Standpunktprat kroppsøvingPodkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. 

Silje Anderdal Bakken er universitetslektor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Som lektor bruker hun mye av tiden sin på å undervise kriminologistudenter, men hun er også en produktiv forsker. Doktorgraden hennes i sosiologi fra Københavns universitet forsvarte hun tidligere i år (2022). Den handler om narkotikasalg på sosiale medier, og om hvordan et ulovlig marked endrer seg når det flyttes over på nye digitale plattformer. Siljes UiO-hjemmeside: Silje Anderdal Bakken - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (uio.no) Artikkelen vi snakker om i episoden kommer plutselig i Theoretical criminology: Theoretical Criminology: SAGE Journals (sagepub.com) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Musikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Uerfarne turnusleger kan plutselig måtte ta imot alvorlig syke pasienter på nattevakter i akuttmottaket – alene. Er dette til det beste for pasienten og legen?Spørsmålet ble fremmet av LIS1-lege Victoria Schei da hun i vår skrev en tekst til Tidsskriftets Legelivet-spalte med tittelen: «En turnusleges bønn om bedre arbeidsvilkår». Teksten fikk stor oppmerksomhet og vakte mange reaksjoner. Hvordan har hun opplevd responsen og hva krever det egentlig å skulle heve stemmen på denne måten? Og hvilke tips har Schei til nyutdannede leger som nå skal ta fatt på turnusløpet?Artikkelen kan leses i Tidsskriftet nr. 8/2022, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2022/05/legelivet/en-turnusleges-bonn-om-bedre-arbeidsvilkar Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no             Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.             Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee 

Denne podkastepisoden vart spelt inn før fredag 24. juni. Korleis er situasjonen for LHBT-personar og dei som støttar dei i Aust-Europa? Kan ein gå i Pride-parade i Georgia og Armenia? Artikkelen som har vore inspirasjon for denne episoden, «Pride – eit barometer for fridom», kan du lese her (for abonnentar). Ane Tusvik Bonde, seniorrådgivar i Human Rights House Foundation, og Patricia Kaatee, politisk rådgivar i Amnesty Internasjonal Norge, er med oss i studio. Er du nysgjerrig på DAG OG TID kan du bestille eit gratis prøveabonnement med automatisk stopp på dagogtid.no/prov. 

TikTok er det raskast veksande sosiale mediet i verda. Når du først er i gang, er det vanskeleg å slutte. Plattforma har blitt skulda for å sensurere innhald, til dømes å ta ut innhald av det dei ser på som «stygge» folk. I tillegg nyttar dei algoritmar til å identifisere kva brukaren likar og er oppteken av, noko som potensielt kan nyttast til å gjere brukaren meir avhengig av appen, men også til politisk påverknad. Jesper Hommefoss Johnsen, journalist i Dag og Tid, har skrive ei sak om denne videodelingsappen og er gjest i podkasten for å fortelje om sine erfaringar med TikTok. Artikkelen hans kan du lese her. 

Denne veka er Anders Nordstad gjest. Han er engasjert i landbrukspolitikk og vart i høve jordbruksoppgjeret intervjua i Dag og Tid 13. mai. I denne podkasten fortel han om kva han meiner er gale med norsk landbrukspolitikk. Artikkelen kan du lese her.  

Kjersti Lohne er professor i kriminologi ved universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært ansatt ved Politihøyskolen og ved fredsforskningsinstituttet PRIO, og hun er nestleder for Akademiet for yngre forskere. Doktoravhandlingen hennes om den internasjonale straffedomstolen fra 2015 er en tverrfaglig blanding av perspektiver fra kriminologi, rettssosiologi, internasjonal rett og politisk sosiologi. Den tar opp hva som skjer når fenomener som straff og rettferdighet går fra å være knyttet til nasjonalstaten til å bli transnasjonale størrelser. Dette er temaer hun nå skal videreføre i et nytt forskningsprosjekt om rettsstatsbygging og eksport av nordiske straffeverdier. Kjerstis personside: Kjersti Lohne - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (uio.no) Kjersti er også på twitter @kjerstilohne Artikkelen vi snakker om i episoden: Observing Justice at Guantánamo Bay: Human Rights NGOs and Trial Monitoring at the US Military Commissions | SpringerLink Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

I denne episoden får du høre min samtale med filmskaper Iver Neset som laget dokumentaren "Politisk Autoimmun" som ble sluppet i desember 2021. Du finner også videoversjonen av dette intervjuet på YouTube: https://youtu.be/M3783UompxsSe dokumentaren "Politisk Autoimmun" her:https://www.youtube.com/watch?v=CToO1ekyRi4Se min kritiske analyse her:https://www.youtube.com/watch?v=Lhkau9VbfXU*** Kilder Iver ville ha med: ***Reiner Fuellmich sin tilbakevisning av "Nürnberg 2.0" rykter:https://t.me/ReinerFuellmichEnglish/79VICE sin artikkel om Reiner Fuellmich der de intervjuer en anonym kollega:https://www.vice.com/en/article/akvww8/reiner-fuellmich-nuremberg-2-why-covid-conspiracy-theorists-see-this-lawyer-as-their-saviourBioNTech sine kommentarer om risikoen ved mRNA i 2019 (på side 7 i dokumentet):https://investors.biontech.de/node/6751/htmlArtikkelen fra 2016 der du var kritisk til overivrig anti-terror tankegods:https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/tjomlid-skaper-debatt-jeg-er-overlykkelig-over-at-vi-lever-i-et-samfunn-hvor-terror-er-mulig/s/12-95-3423295199

26. februar vart valutareservane til Russland kverrsette av europeiske land og Japan. Kva konsekvensar får dette for Russland, og er det lov å fryse andre land sine valutareservar? Jon Hustad er gjest denne veka. Artikkelen om same tema, «Finanskrigen», kan du lese her (abo). 

Psykologen og parterapeuten Eva Tryti har over tyve års erfaring fra terapirommet. Enda lengre erfaring har hun med Det tredje skiftet, kvinnerollen i dagens samfunn og hva belastningen en ubalanse mellom paret på hjemmebanen kan medføre av stress, konflikt og høye skilsmissetall. "Du dame!" sier Eva bestemt til alle kvinner som unnskylder egne behov, eller at de forventer likevekt i fordelingen av alle de usynlige arbeidsoppgavene i familien. Gjør de synlige! Fordel fremfor å delegere dem mellom deg og partner! Gi slipp på skyhøye forventninger til deg selv som kvinne, kone og mor, og lev heller etter å være bra nok, god nok

David Rodríguez Goyes jobber som forsker ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Doktorgraden hans fra samme sted fra 2018 handler om hvordan store multinasjonale selskaper tar patent på frø som fattige bønder på landsbygda i Colombia trenger for å kunne dyrke jorda, og hvilke konsekvenser denne formen for kommersialisering får. Forskningsinteressene hans favner bredt, fra miljøkriminalitet og dyrs rettigheter, via globalisering og nord-sør relasjoner, og til urfolksrettigheter og konflikter knyttet til naturressurser. I det siste har han arbeidet mye kommersialiseringen av lidelse og det som på norsk kan kalles mørk turisme. Artikkelen vi snakker om i episoden finner du her: Profiting From Pablo: Victimhood and Commercialism in A Global Society | The British Journal of Criminology | Oxford Academic (oup.com) David er redaktør for International Journal for Crime, Justice and Social Democracy (crimejusticejournal.com) Du kan les mer om hans ulike prosjekter her: www.drgoyes.com. Programleder: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Håkon Austbø har vore aktiv pianist i snart 60 år og har no gitt ut memoarboka «Motstrøms – refleksjoner over et musikerliv». I denne podkastepisoden reflekterer han over kva klassisk musikk kan gi oss, han fortel om Messiaen og Skrjabin. Kva ønskjer han sjølv å formidle med musikken? Jan H. Landro intervjua Håkon Austbø i Dag og Tid 10. desember. Artikkelen kan du lese her (for abonnentar). I denne podkastepisoden høyrer du musikk av Chopin og Debussy, spela av Håkon Austbø. 

Aftenposten kontaktet meg fordi journalist Irene hadde funnet podcasten min. Artikkelen kom i Aftenposten, adressa, Bergens tidende, Stavanger aftenblad og flere. Executive intelligence er evnen til å oppdage nye ting i omgivelsene, stenge ut det som forstyrrer og hvor raskt du reagerer på forandringer.

Landslagspausen er over, men det er ikke noe å glise for. RBK har fått smake kølle hos smurfene og alle er egentlig klare for å bare bli ferdige med denne sesongen. Trønder-Rune hadde ikke mulighet til å være med denne gangen, så vi får med oss det mest podcast-rutinerte medlemmet av Ultras Øyivinds igjen. Supporterkoordinator kommer med et litt mer nyansert bilde av hendelsene på og rundt Røkkeløkka. Vi er så vidt innom akademiet igjen, spørsmålet om Åge Hareide burde ha trukket seg, og vi får en ny (litt krøkkete) Troillprats Eventyrstund. Pyro-linken Garshol nevner er her. Artikkelen til Falkenkameratene som Rune nevner er her. Hvis du ønsker å komme med innspill til Troillprat i sanntid er det mulig å se oss live på YouTube når vi spiller inn tirsdager. Link til dette kommer typisk i løpet av timen før opptak starter kl. 20 på RBKweb-forumet, Twitter, Facebook og vår Discord-server. Vi oppfordrer alle til å støtte Spleis-aksjonen for Tifo-oppheng på Øvre Øst! Gi så det svir!

Tyrkia har okkupert fleire område i Nord-Syria dei siste åra, kva slags krig fører Tyrkia og kva er målet? Det skriv Erling Folkvord om i artikkelen «Krigsrapport frå landsbyar i Nord-Syria» som stod på trykk i Dag og Tid 8. oktober. Folkvord reiste til Nord-Syria i august og i denne episoden av Dag og Tid-podkasten fortel han om sine inntrykk frå reisa. Han gir oss òg eit overblikk over korleis situasjonen er i Nord-Syria no. Artikkelen kan du lese her (for abonnentar). Den tyrkiske ambassaden har fått tilsendt artikkelen Folkvord skreiv etter reisa si. Svaret deira kan du høyre heilt til slutt i denne episoden.

På torsdag kjem ein ny episode av Dag og Tid-podkasten. Ane Tusvik Bonde, seniorrådgjevar i organisasjonen Human Rights House Foundation, er med som gjest og snakkar om framsidesaka frå den siste utgåva – «Ein kort tur til helvete». Artikkelen er skriven av redaktøren i det kviterussiske tidsskriftet Nasja Niva, Andrej Dynko. Han skildrar livet i Okrestina-fengselet i Minsk. Podkastepisoden kjem på torsdag, men allereie no kan du lytte til artikkelen som Dynko skreiv. Kvar veke les me inn utvalde artiklar frå avisa. Her får du ein smakebit på lydavisa vår!

Podden har sommerferie, men vi byr på Ren Matpause i mellomtiden! Miniepisoden handler om at blomsterenger er i tilbakegang: Blomster med fargerike kroner, søt duft av sommer, lyden av ivrig summing og gress som blåser i vinden. Mange av oss sitter fremdeles med opplevelser fra blomsterenger, eller fra gamle artsrike slåttemarker. NIBIO vurderer nå denne naturtypen som kritisk truet. La oss sørge for at den ikke bare blir et nostalgisk minne. Artikkelen ble publisert på i Ren Mats sommernummer i 2018.

Forrige ukes Chablis-tips følges denne uken opp med enda et tips ment for varme dager i solen. Francesco Marzola (som både er Nordisk mester og Norgesmester i sommelier) har som en del av Finansavisens smakspanel plukket ut de beste rosévinene i år. Artikkelen til hele Francescos test av roséviner finner du her.I denne episoden smaker vi en av toppene i Francescos test, med litt tilhørende tips og triks til hvordan du best bør nyte sommerens beste rosévin.Årets rosévinkjøpGraci Etna Rosato (289 kr) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nicolay B. Johansen – også kjent som Nico – har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo fra 2008 om sosial kontroll i byer. Han har jobbet med kriminologisk og sosiologisk teori, med normer og normbrudd i rusmiljøet og med det som har fått navnet «krimmigrasjonskontroll». I tillegg til Universitetet i Oslo har han arbeidet ved andre akademiske institusjoner som Universitetet i Aalborg, OsloMet og Politihøyskolen. Han var primus motor for Skyggeutvalget, et selvoppnevnt utvalg som tok på seg å være et alternativ til det myndighetsoppnevnte rusreformutvalget. Han jobber for tiden med å skrive bok om erfaringene med Skyggeutvalget. Han er også involvert i oppstarten av en ny stiftelse ved navn ModusA, som har som formål å fremme kunnskap om velferdspolitiske temaer og praksiser, og da særlig temaer som har med rus-, sosial-, og kriminalpolitikk å gjøre. I tillegg til alt dette er han også en svært aktiv samfunnsdebattant. Nylig publiserte Nico en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning hvor han retter nokså skarp kritikk mot den norske kriminologiske fagtradisjonen og særlig den kritiske kriminologien som vokste frem på 1970-tallet. Kritikken handler blant annet om et brudd med akademisk kultur og mangelen på gode faglige møteplasser. Nico kan nås på nicolay.b.johansen@modusa.no og @NicoBJo Skyggeutvalget kan du lese mer om her: Skyggeutvalget – Rapporten som skal sette Rusreformutvalget i skyggen (wordpress.com) Artikkelen vi snakker om finner du her: Bruddet med samfunnskontrakten - Nr 02 - 2021 - Tidsskrift for samfunnsforskning - Idunn Programleder: Thomas Ugelvik (@ugelvik), hjemmeside: Thomas Ugelvik - Department of Criminology and Sociology of Law (uio.no) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Det er ikke uvanlig med magesmerter under en graviditet, og det kan skyldes alt fra vanlige fysiologiske forandringer til alvorlig sykdom. I dag har vi fått med oss Cecilie Fredvik Torkildsen og Ragnar Kvie Sande fra Kvinneklinikken i Stavanger. De har nemlig skrevet en kasuistikk om en kvinne i svangerskapsuke 34, som kom inn med sterke magesmerter. Denne gangen viste det seg å ligge en svært sjelden årsak bak.Husk å lese artikkelen først dersom du ikke har lyst til å få endelig diagnose avslørt i denne episoden. Artikkelen heter «En gravid kvinne med akutte magesmerter» og er skrevet av Cecilie Fredvik Torkildsen, Ragnar Kvie Sande, Katrine Kirial, Mari Eide Andersen, Liv Cecilie Vestrheim Thomsen. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 6, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2021/04/noe-laere-av/en-gravid-kvinne-med-akutte-magesmerter Pasienten har samtykket til at kasuistikken diskuteres i denne podkasten.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Irene Rønold, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media    Coverillustrasjon: Stephen Lee  

I 1967 skrev Lynn White Jr. artikkelen "The historical roots of our ecological crisis", der han hevdet at kirken har legitimert menneskehetens rovdrift på naturen. Artikkelen slo ned som en bombe i teologi-verdenen. Men hadde White rett, eller var han på bærtur? Er naturen til for å utnyttes, eller må den bevares for en enhver pris? I dagens episode ser vi på ulike syn på skaperverket og ansvaret vi kristne har ovenfor det. Bjørn Øyvind Fjeld er tidligere lærer og rektor på Ansgarskolen. Link til White sin artikkel: https://humanities.exeter.ac.uk/media/universityofexeter/collegeofhumanities/theology/beyondstewardship/files/HistoricalRoots_of_EcologicalCrisis_(1).pdf

Søk opp artikkelen om du ble interessert.

I den fastlåste konflikten mellom Israel og palestinerne ser flyktningene ut til å være et uløselig problem. I denne artikkelen presenteres et oversiktsbilde over det internasjonale samfunnets respons i møte med disse flyktningene. Artikkelen er skrevet av Marte Heian-Engdal, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund.

Inndragning i straffesaker er viktig hvis forbrytelser ikke skal lønne seg. Norge har imidlertid fått internasjonal kritikk for lave inndragningstall, og det er bl.a. derfor nå et økt fokus på disse reglene. Men hva er det egentlig som kan inndras? Og hva er egentlig heftelse? Ola snakker med høgskolelektor Inger Coll og statsadvokat Peter André Johansen om innholdet i inndragningsreglene, om heftelse, om hva kritikken mot Norge går på, og om hva vi kan bli bedre på. Episoden ble spilt inn i august 2020. Det nevnes en del kilder i episoden, og her er noen av de viktigste: - Artikkelen om heftelse heter "Om heftelse" og er skrevet av John Henry Mæland. Den er tilgjengelig på lovdata. - Gjestene nevner en avgjørelse om inndragning fra 2015, og referansen er Rt-2015-1355 - Dommen om fradrag ved beregning av utbytte har referanse Rt-2015-185 - Gjestene nevner en avgjørelse der det slås fast at det ikke er noe vilkår om at lovbruddet konkretiseres i helerisaker. Referansen er Rt-2006-466 Siden innspillingen har for øvrig Straffelovrådet kommet med sin NOU2020:10 om inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet.

Hei igjen liberale venner!I episode 161 har Ole og Klaus besøk av Sandefjord Blads ansvarlige redaktør Steinar Ulrichsen. Han skrev nylig en menings-artikkel i egen avis, med oppfordring om å legge ned fylkeskommune. Da måtte vi jo bare invitere han inn i podcastbua i Sandefjord! Hva handler dette om?Artikkelen kan du lese her:https://www.sb.no/legg-ned-fylkeskommunen-og-gjor-det-na/o/5-73-1238489Når vi først har Steinar på besøk tar vi også en prat om medienes rolle i dagens medieverden. Har den ordinære media noe skyld i at alternative medier vokser stort?NB!Det er særdeles viktig for oss at dere skriver en liten omtale av podcasten, da jobber algoritmene for oss.Dere kan skrive en omtale helt anonymt, så sjefen trenger ikke vite at du er skap-liberalist, eller at du synes Ole og Klaus er to kjekke gutter!!!Vennligst abonner på podcasten i din egen app, så blir du varslet når nye episoder kommer ut.Følg/kontakt oss her:liberalaften@gmail.comhttps://www.facebook.com/liberalerenpodcast/https://www.instagram.com/liberalerenpodcast/https://twitter.com/LiberalerenPRate oss gjerne også i de apper som tilbyr dette!Følg vår utvikling på Podtoppen:https://podtoppen.no/Podcasts/812Skriv også positive kommentarer i de podcast apper hvor det er mulig.Her er en link til å skrive reviews:https://ratethispodcast.com/rateliberalerenpodcastLes dine daglige nyheter på Liberaleren:https://www.liberaleren.no/Støtt Liberaleren gjennom diverse bidrag her:https://www.liberaleren.no/donasjoner/VIPPS valgfrie kroner til Liberaleren: 579172Liberaleren TV:https://www.youtube.com/channel/UCHChWhwyiNrhDlfmvgJRbrALiberal hilsning fra Ole, Klaus og Steinar! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vinteren 2015 ble det gjort to identiske likfunn i Norge og Nederland med 67 dagers mellomrom. Politiet i tre land jobbet med saken – uten at de klarte å identifisere likene. Dette er historien om hvem de var. Tekst gjengitt med tillatelse av journalist Anders Fjellberg som i 2015 mottok SKUP-prisen for Våtdraktmysteriet. Artikkelen stod første gang på trykk i Dagbladet Magasinet sommeren 2015. Dette er del 4 av 4. Høytopplesning av Kim Jung Reve. Musikk av Daniel Malo.

Vinteren 2015 ble det gjort to identiske likfunn i Norge og Nederland med 67 dagers mellomrom. Politiet i tre land jobbet med saken – uten at de klarte å identifisere likene. Dette er historien om hvem de var. Tekst gjengitt med tillatelse av journalist Anders Fjellberg som i 2015 mottok SKUP-prisen for Våtdraktmysteriet. Artikkelen stod første gang på trykk i Dagbladet Magasinet sommeren 2015. Dette er del 3 av 4. Høytopplesning av Kim Jung Reve. Musikk av Daniel Malo.

Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden, og det var interessant å lese noe jeg skrev for nesten 10 år siden. Artikkelen fra 2010 fokuserte på de litt mindre attråverdige aspektene ved naturvitenskapens idealer om objektivitet, noe jeg altså har mye sympati for. Jeg vil innlede dagens episode med denne artikkelen som hadde overskriften «Moderne tids dødelige sykdommer». Det blir en innleding hvor jeg går litt i strupen på et fullstendig rasjonelt verdensbilde.Første segment i dagens episode baserer seg på følgende artikkel:Moderne tids dødelige sykdommer”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Vitenskapen kaster mytologi og Gud ut med badevannet. Ligner det et sofistikert selvmord? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden, og det var interessant å lese noe jeg skrev for nesten 10 år siden. Artikkelen fra 2010 fokuserte på de litt mindre attråverdige aspektene ved naturvitenskapens idealer om objektivitet, noe jeg altså har mye sympati for. Jeg vil innlede dagens episode med denne artikkelen som hadde overskriften «Moderne tids dødelige sykdommer». Det blir en innleding hvor jeg går litt i strupen på et fullstendig rasjonelt verdensbilde.Første segment i dagens episode baserer seg på følgende artikkel:Moderne tids dødelige sykdommer”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Vitenskapen kaster mytologi og Gud ut med badevannet. Ligner det et sofistikert selvmord? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vinteren 2015 ble det gjort to identiske likfunn i Norge og Nederland med 67 dagers mellomrom. Politiet i tre land jobbet med saken – uten at de klarte å identifisere likene. Dette er historien om hvem de var. Tekst gjengitt med tillatelse av journalist Anders Fjellberg som i 2015 mottok SKUP-prisen for Våtdraktmysteriet. Artikkelen stod første gang på trykk i Dagbladet Magasinet sommeren 2015. Dette er del 2 av 4. Høytopplesning av Kim Jung Reve. Musikk av Daniel Malo.

Vinteren 2015 ble det gjort to identiske likfunn i Norge og Nederland med 67 dagers mellomrom. Politiet i tre land jobbet med saken – uten at de klarte å identifisere likene. Dette er historien om hvem de var. Tekst gjengitt med tillatelse av journalist Anders Fjellberg som i 2015 mottok SKUP-prisen for Våtdraktmysteriet. Artikkelen stod første gang på trykk i Dagbladet Magasinet sommeren 2015. Dette er del 1 av 4. Høytopplesning av Kim Jung Reve. Musikk av Daniel Malo.

Weather and Climate in Norway - Episode #5 ## Part 1 - The seasons ### Seasons and climate in Norway Due to the temperate waters of the Gulf Stream, Norway has a much milder climate than other parts of the world at the same latitude, such as Alaska, Greenland, and https://www.visitnorway.com/plan-your-trip/seasons-climate/ ### Norges klima Norges klima er preget av Golfstrømmens påvirkning, de store høydeforskjellene og landets lange utstrekning nord-sør. Norge ligger på samme breddegrad som Alaska https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_klima ### Tabell - Luftens temperatur. Celsiusgrader https://www.ssb.no/233218/luftens-temperatur.celsiusgrader-sa-24 ## Wordlist Weather See Notion notes for the word list https://www.notion.so/alemayhu/Weather-and-Climate-in-Norway-15acd88beaee4e5db984dbf2018bc663 ## Part 2 - Aurora Polaris, MET, Mørketid ### Aurora polaris Aurora polaris ( norsk: polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete https://no.wikipedia.org/wiki/Aurora_polaris ### Meteorologisk institutt Meteorologisk Institutt https://www.met.no/ ### Frostskade Frostskade ( congelatio i medisinsk terminologi) er en medisinsk tilstand der lokale skader er påført hud og andre vev på grunn av ekstrem kulde. Frostskader får https://no.wikipedia.org/wiki/Frostskade ### Mørketid Mørketid er et natur fenomen som inntrer om vinteren, og bare noe nord for den nordlige polarsirkelen og tilsvarende syd for den sydlige polarsirkelen. I praksis er https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rketid ### Midnattssol En midnattssol er et fenomen som inntreffer hele eller deler av sommeren mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn mellom polarsirklene og polene. Midnattssol innebærer at https://no.wikipedia.org/wiki/Midnattssol ### Ekstremvær Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Artikkelen fokuserer nesten utelukkende på ekstremvær i Norge og begrepet er ikke bare knyttet opp https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6r ### Tåke Tåke eller skodde er en sky som er i kontakt med bakken. Den eneste forskjellen mellom skyer og tåker er at tåken er i kontakt med jordoverflaten. En sky som ikke er tåke i https://no.wikipedia.org/wiki/Tåke ### Vinteridrett Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigering Hopp til søk Vinteridrett er en gruppe idretter som for de flestes vedkommende utøves utendørs i temperaturer ned mot og under null grader celsius. Noen av disse idrettene som tradisjonelt foregikk utendørs har etterhvert i større https://no.wikipedia.org/wiki/Vinteridrett ### Liste over norske mesterskapsmedaljer Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Liste over norske mesterskapsmedaljer inkluderer samtlige medaljer norske idrettsutøvere har tatt i olympiske leker, https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_mesterskapsmedaljer#Sommeridretter ### The Norwegian Secret To Enjoying A Long Winter As the days get darker and colder in much of the northern hemisphere, it's easy to indulge in gloom. For the next few months, you'll be shivering. You'll be battling foul weather. https://www.fastcompany.com/3052970/the-norwegian-secret-to-enjoying-a-long-winter

Hvordan forvandles en student til en feltarkeolog? Hvilken rolle har studiestedene spilt i prosessen, og hvordan har denne rolla endra seg gjennom tidene? Dette, og mer til, får vi forklart av Axel Johann Mjærum ved Kulturhistorisk museum ved UiO. Intervjuet er basert på en artikkel Mjærum og Steinar Solheim skreiv i Primitive tider nr. 21. Artikkelen er åpent tilgjengelig gjennom Journals@uio.no.

Midtøsten er i dag blitt en permanent lagringsplass for flyktninger og migranter og kan derfor sammenliknes med en regional flyktningeleir, en superleir. Artikkelen er skrevet av Are John Knudsen, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund

Kaller du korona ei alvorlig krise? Da burde du sette deg inn i krisene som ramma Nord-Europa på 500-tallet e.Kr. I disse katastrofene strøyk det med så mange at befolkninga i Skandinavia blei halvert – eller var det virkelig så ille over alt? Hva var det som skapte krisene den gangen, og hvorfor blei noen steder hardere ramma enn andre? Hvordan har folk reagert på sjukdom og en klimatisk katastrofe, og hvordan kan vi gå fram for å vurdere hvor alvorlige hendelsene på 500-tallet egentlig var for jordbrukssamfunn her nord? Dette, og mer til, får du innblikk i i dette intervjuet med Ingar M. Gundersen ved Kulturhistorisk museum. Intervjuet er tatt opp av lydtekniker og produsent Sandra Egbeocha, og basert på en artikkel Ingar skreiv for oss i Primitive tider nr. 21. Artikkelen heter The Fimbulwinter Theory and the 6th century Crisis in the light of Norwegian Archaeology: Towards a Human-Environmental Approach. Den er åpent tilgengelig på journals.uio.no/PT

Kaller du korona ei alvorlig krise? Da burde du sette deg inn i krisene som ramma Nord-Europa på 500-tallet e.Kr. I disse katastrofene strøyk det med så mange at befolkninga i Skandinavia blei halvert – eller var det virkelig så ille over alt? Hva var det som skapte krisene den gangen, og hvorfor blei noen steder hardere ramma enn andre? Hvordan har folk reagert på sjukdom og en klimatisk katastrofe, og hvordan kan vi gå fram for å vurdere hvor alvorlige hendelsene på 500-tallet egentlig var for jordbrukssamfunn her nord? Dette, og mer til, får du innblikk i i dette intervjuet med Ingar M. Gundersen ved Kulturhistorisk museum. Intervjuet er tatt opp av lydtekniker og produsent Sandra Egbeocha, og basert på en artikkel Ingar skreiv for oss i Primitive tider nr. 21. Artikkelen heter The Fimbulwinter Theory and the 6th century Crisis in the light of Norwegian Archaeology: Towards a Human-Environmental Approach. Den er åpent tilgengelig på journals.uio.no/PT

Islamisme behandles i forskningslitteraturen oftest som et politisk fenomen. Selv om en slik analyse ikke er feil, gir den ikke et fullstendig og sammenhengende bilde av islamismen. Her vil vi foreslå en fortolkningsramme som tar høyde for islamismens kulturelle aspekter for å favne bredere enn det tradisjonelle, politisk-orienterte paradigmet. Artikkelen er skrevet av Jacob Høigilt og Kjetil Selvik, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund.

Social Media Examiner har nylig skrevet opp noen grunner til at annonsekontoen din på Facebook kan stenges ned. Facebook blir strengere og strengere, og det kan være lurt å sette seg mer inn i hva de faktisk krever av deg som annonsør. I hvert fall så lenge de sitter på den største delen av målgruppene våre. Artikkelen kan du lese her: https://www.socialmediaexaminer.com/5-reasons-facebook-ads-manager-account-could-get-shut-down/

Bit for bit rekonstruerer forskere i dag historien om den kristne blomstringsperioden på Den arabiske halvøy. Hva kan den fortelle oss om denne glemte perioden? Artikkelen er skrevet av Berit Thorbjørnsrud, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund.

Mange trodde den arabiske våren skulle bety slutten for jihadistbevegelsen. Men etter 2011 har den vunnet terreng i et omfang som de færreste kunne forestilt seg. Artikkelen er skrevet av Brynjar Lia, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund. 

Da FIFA i 2010 uventet annonserte Qatar som vertsnasjon av VM i fotball i 2022, ble verdens oppmerksomhet umiddelbart rettet mot den lille ørkenstaten. Det autoritære emiratet fremsto som et av de mest usannsynlige vertslandene for det enorme arrangementet, og søknaden om å få holde fotball-VM nærmest som et pr-stunt. Planene var svært ambisiøse, og ett spørsmål dukket raskt opp: Hvorfor? Artikkelen er skrevet av Charlotte Lysa, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund. 

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Min erfaring er at mange mennesker har mye innsikt og gode evner til selvrefleksjon, men det er ikke sikkert at innsikt gjør noen forskjell dersom man ikke forankrer innsikten i praksis. I disse korte episodene skal jeg ta for meg ulike temaer og komme med forslag til hvordan de kan anvendes i «selvet livet». Mange mennesker forstår seg selv og sine egne psykologiske disposisjoner, men likevel gjør de det samme som de alltid har gjort, selv om denne livspraksisen gjør livet vanskelig. Når man går i de samme mønstrene, havner man også på samme sted hver gang. Dersom dette stedet ikke er der du helst ønsker å være, eller du mistenker at det finnes livssituasjoner hvor du hadde hatt det mye bedre med deg selv og dine relasjoner, så må du bevisst gå inn for å endre måten du tenker og handler på. Du er nødt til å gjøre noe annet for å bryte et mønster som gjentar seg. Mange sier at de kjenner sitt eget mønster, men ikke klarer å handle annerledes. Noen opplever at der er umulig. Det er en vanlig opplevelse, men det er ikke sant at det er umulig. Kanskje er det vanskelig, men ikke umulig. For meg hjelper det å tenke på «psykologiske uvaner» som mangel på mental styrke. For å endre sine uvaner, må man bli sterkere, og denne typen styrke kommer ikke over natten, akkurat som fysisk styrke ikke er noe du tilegner deg i store porsjoner fra den ene dagen til den andre. Dersom jeg bestemmer meg for å løfte 150 kilo i benkpress, kan jeg ikke gå ned på helsestudio og legge meg på benken og gjøre mitt beste med 150 kilo. Da risikerer jeg å dø dersom jeg i det hele tatt klarer å rikke stanga fra stativet. Jeg må begynne med 50 kilo og løfte dette jevnlig over lengre tid. Deretter kan jeg øke med et visst antall kilo hver måned til jeg har nådd mitt mål. På samme måte er det med mental trening. For å komme seg ut av destruktive måter å tenke, føle og handle på, må man identifisere de psykologiske uvanene, og deretter jobbe iherdig med endring av egne mønstre. Det er noe man må gjenta, trene på, være bevisst og selvdisiplinert for å bryte ut av. Med andre ord nytter det ikke med selvinnsikt, ett forsøk på å gjøre noe annerledes, og deretter gi opp prosjektet som vanskelig eller umulig. Det er vanskelig å løfte 150 kilo i benk hvis du er på min størrelse, akkurat som det er vanskelig å tenke og handle annerledes hvis du har slitt med ett eller annet destruktivt mønster i mange år. Det er vanskelig å endre, men ikke umulig. Poenget er uansett at endring krever iherdig trening og en konkret plan som sier noe om hva det er du skal trene på. I disse korte episodene vil jeg forsøke å gjøre psykologifaget mer konkret ved å foreslå øvelser man kan implementere i hverdagslivet for å skape positive endringer. Folk er helt forskjellige, og derfor vil temaene treffe mer eller mindre presist hos den enkelte. Jeg velger uansett ut tematikk som jeg selv har hatt god nytte av. I denne episoden skal det handle om perfeksjonisme.Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Når perfeksjonisme blir en holdning vi anlegger på nesten alt vi foretar oss i livet, lever vi både anstrengt og med en kronisk følelse av misnøye. Ofte er det slik at perfeksjonister ender opp som helt mislykka. Det er fordi prokrastinering er en vanlig strategi hos de som har for høye krav til seg selv. Når man ikke aksepterer midt på treet, er det lett å utsette eller unngå oppgaver man mistenker at man kan risikere å gjennomføre på et lavere nivå enn det man forventer av seg selv. For å unngå å føle seg mislykka, unngår man rett og slett hele oppgaven, noe som gjør at man mister trening og havner i en posisjon uten resultater. På sikt er det en strategi som er dømt til å plassere deg i en posisjon preget av håpløshet, selvforakt, usikkerhet og tungsinn. Ved å senke kravene til seg selv, blir ikke alle oppgaver til uoverstigelige fjell, og man vinner trening og erfaring underveis. I dagens episode skal vi se litt mer på perfeksjonisme, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å avstemme perfeksjonistiske tendenser til et mer moderat nivå. Det du vinner er et mer avslappet liv, mer harmoni, flere erfaringer og på sikt muligheten til å bli skikkelig god på det du ønsker.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Min erfaring er at mange mennesker har mye innsikt og gode evner til selvrefleksjon, men det er ikke sikkert at innsikt gjør noen forskjell dersom man ikke forankrer innsikten i praksis. I disse korte episodene skal jeg ta for meg ulike temaer og komme med forslag til hvordan de kan anvendes i «selvet livet». Mange mennesker forstår seg selv og sine egne psykologiske disposisjoner, men likevel gjør de det samme som de alltid har gjort, selv om denne livspraksisen gjør livet vanskelig. Når man går i de samme mønstrene, havner man også på samme sted hver gang. Dersom dette stedet ikke er der du helst ønsker å være, eller du mistenker at det finnes livssituasjoner hvor du hadde hatt det mye bedre med deg selv og dine relasjoner, så må du bevisst gå inn for å endre måten du tenker og handler på. Du er nødt til å gjøre noe annet for å bryte et mønster som gjentar seg. Mange sier at de kjenner sitt eget mønster, men ikke klarer å handle annerledes. Noen opplever at der er umulig. Det er en vanlig opplevelse, men det er ikke sant at det er umulig. Kanskje er det vanskelig, men ikke umulig. For meg hjelper det å tenke på «psykologiske uvaner» som mangel på mental styrke. For å endre sine uvaner, må man bli sterkere, og denne typen styrke kommer ikke over natten, akkurat som fysisk styrke ikke er noe du tilegner deg i store porsjoner fra den ene dagen til den andre. Dersom jeg bestemmer meg for å løfte 150 kilo i benkpress, kan jeg ikke gå ned på helsestudio og legge meg på benken og gjøre mitt beste med 150 kilo. Da risikerer jeg å dø dersom jeg i det hele tatt klarer å rikke stanga fra stativet. Jeg må begynne med 50 kilo og løfte dette jevnlig over lengre tid. Deretter kan jeg øke med et visst antall kilo hver måned til jeg har nådd mitt mål. På samme måte er det med mental trening. For å komme seg ut av destruktive måter å tenke, føle og handle på, må man identifisere de psykologiske uvanene, og deretter jobbe iherdig med endring av egne mønstre. Det er noe man må gjenta, trene på, være bevisst og selvdisiplinert for å bryte ut av. Med andre ord nytter det ikke med selvinnsikt, ett forsøk på å gjøre noe annerledes, og deretter gi opp prosjektet som vanskelig eller umulig. Det er vanskelig å løfte 150 kilo i benk hvis du er på min størrelse, akkurat som det er vanskelig å tenke og handle annerledes hvis du har slitt med ett eller annet destruktivt mønster i mange år. Det er vanskelig å endre, men ikke umulig. Poenget er uansett at endring krever iherdig trening og en konkret plan som sier noe om hva det er du skal trene på. I disse korte episodene vil jeg forsøke å gjøre psykologifaget mer konkret ved å foreslå øvelser man kan implementere i hverdagslivet for å skape positive endringer. Folk er helt forskjellige, og derfor vil temaene treffe mer eller mindre presist hos den enkelte. Jeg velger uansett ut tematikk som jeg selv har hatt god nytte av. I denne episoden skal det handle om perfeksjonisme.Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Når perfeksjonisme blir en holdning vi anlegger på nesten alt vi foretar oss i livet, lever vi både anstrengt og med en kronisk følelse av misnøye. Ofte er det slik at perfeksjonister ender opp som helt mislykka. Det er fordi prokrastinering er en vanlig strategi hos de som har for høye krav til seg selv. Når man ikke aksepterer midt på treet, er det lett å utsette eller unngå oppgaver man mistenker at man kan risikere å gjennomføre på et lavere nivå enn det man forventer av seg selv. For å unngå å føle seg mislykka, unngår man rett og slett hele oppgaven, noe som gjør at man mister trening og havner i en posisjon uten resultater. På sikt er det en strategi som er dømt til å plassere deg i en posisjon preget av håpløshet, selvforakt, usikkerhet og tungsinn. Ved å senke kravene til seg selv, blir ikke alle oppgaver til uoverstigelige fjell, og man vinner trening og erfaring underveis. I dagens episode skal vi se litt mer på perfeksjonisme, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å avstemme perfeksjonistiske tendenser til et mer moderat nivå. Det du vinner er et mer avslappet liv, mer harmoni, flere erfaringer og på sikt muligheten til å bli skikkelig god på det du ønsker.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 2013 ble artikkelen "On the Phenomenon of Bullshit Jobs" av David Graeber publisert i Strike! Det kan virke som om han satt ord på et omfattende og økende problem i dagens arbeidsmarked. I denne episoden snakker jeg om de meningsløse jobbene og hva det gjør med oss som mennesker. Artikkelen hans kan du lese på norsk her: https://www.nytid.no/kapitalismen-skaper-meningslose-jobber/  Boka hans, "Bullsh*t Jobs", utgitt i 2018, er også verdt en titt. Erfaringer og innspill kan sendes til arbeidslivet@hotmail.com 

En stor studie undersøkte ærlighet i 30 land. De "mistet" mer enn 17 000 lommebøker og undersøkte om de ble levert tilbake til eieren. Richard Havdahl og Rebin Badkan diskuterer hvorfor man finner så overraskende resultater og hvorfor det er så store forskjeller mellom ulike land. Artikkelen som diskuteres: Civic honesty around the globe https://davetannenbaum.github.io/documents/Cohn2019.pdf

Åttende episode av "Preben leser høyt fra Store norske leksikon". Artikkelen episoden omhandler er "Hypofysen", skrevet av Jan Jansen og Joel Glover, sist oppdatert 9.april 2019

Syvende episode av "Preben leser høyt fra Store norske leksikon". Artikkelen episoden omhandler er "Strengteori", skrevet av Jan Olav Eeg, sist oppdatert 15.januar 2019

Første episode av "Preben leser høyt fra Store norske leksikon". Artikkelen episoden omhandler er "Podkast", skrevet av Ragnhild Fjellro, sist oppdatert 14.mars 2019.

Andre episode av "Preben leser høyt fra Store norske leksikon". Denne episodens artikkel omhandler guttenavnet "Preben". Artikkelen ble publisert på nett 16.02.2016. SNLs Fagansvarlige for guttenavn er Gulbrand Alhaug.

Etter nær ett års pause stiller vi nok en gang til innspilling av Hmm.. Podcast! I denne episoden: Blir vi lykkeligere av å hjelpe andre? Er folk med briller smartere enn andre? Og kan du trene deg til en ny og naturlig latter? Artikkelen som diskuteres: "Happy to help? A systematic review and meta-analysis of the effects of performing acts of kindness on the well-being of the actor" https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022103117303451

2. mars 2019 fylte Sir Tim Berners-Lees World Wide Web 30 år.I den anledning har jeg reflektert litt over de 30 årene som har gått og de potensielle utfordringer webben står ovenfor. Velkommen til en litt annerledes episode av "Teknologi i kjelleren til Hans-Petter". Artikkelen, med alle lenker kan du lese i sin helhet på https://hanspetter.info/world-wide-web-er-30-ar/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg blir nødt til å innlede denne episoden med en slags advarsel. Jeg hadde tenkt til å lage en episode om ME eller kronisk utmattelsessyndrom, men jeg vet ikke nok om denne diagnosen. Jeg har selvfølgelig hatt mange pasienter som opplever denne tilstanden, men aldri helt forstått hvordan jeg skal forholde meg til det. Derfor inviterte jeg en kollega og psykiater, som har engasjert seg i dette feltet, for en prat. Det ble en interessant samtale, og vi tok for oss ideer innenfor kultur- og samfunnspsykologi, nevrologi, klinisk psykologi og mye mer. Jeg opplevde at vi nærmet oss ME fra ganske mange innfallsvinkler i dagens episode, men innledningen ble for lang. Jeg begynte å lese opp en tekst jeg har skrevet i 2010, og det er en litt kjepphøy og arrogant kritikk av psykiatri og «folk».Jeg mener at vi (både “fagfolk” og “folk flest”) ofte forsøker å lage enkle årsaksforklaringer på problemer som er langt mer komplekse og sammensatte, mens jeg fremhever psykologer som ganske vidsynte. Dette stemmer nok ikke helt, men jeg lar likevel tordentalen bli stående som en innledning til samtalen med psykiater Gunnvor Launes, noe du altså kan høre i avspilleren øverst i dette innlegget.Som psykolog opplever jeg stadig at flere og flere diagnoser skal forstås og forklares i biologiske termer, og forståelsene kan være riktige nok, men ofte for snevre til å gjøre regnskap for kompleksiteten i mange sykdomstilstander.Det er i alle fall poenget jeg forsøker å formidle i innledningen, selv om jeg innser at jeg kommer til skade for å uttale meg litt skråsikkert og kanskje litt provoserende. I alle fall ble jeg selv provosert av meg selv, slik jeg skrev innledningen for åtte år siden (Artikkelen jeg leser opp innledningsvis i denne episoden av SinnSyn heter En pille for alt). Dersom du ikke gidder å høre denne tordentalen, anbefaler jeg deg å spole frem til samtalen mellom psykiateren og meg selv. Da må du spole cirka 20 minutter inn i episoden. Samtalen med Gunnvor Launes føler jeg er mer nyansert, selv om den sannsynligvis også er ganske provoserende for mange. Selv om du ikke tror det nå, er ME og utmattelsessyndrom et veldig betent felt, og det forekommer en rekke stridigheter rundt denne diagnosen. Jeg forsøker å holde tunga rett i munn, bortsett fra i innledningen, men jeg klarer ikke å la være å gjøre samtalen litt lettbeint for underholdningens skyld.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg blir nødt til å innlede denne episoden med en slags advarsel. Jeg hadde tenkt til å lage en episode om ME eller kronisk utmattelsessyndrom, men jeg vet ikke nok om denne diagnosen. Jeg har selvfølgelig hatt mange pasienter som opplever denne tilstanden, men aldri helt forstått hvordan jeg skal forholde meg til det. Derfor inviterte jeg en kollega og psykiater, som har engasjert seg i dette feltet, for en prat. Det ble en interessant samtale, og vi tok for oss ideer innenfor kultur- og samfunnspsykologi, nevrologi, klinisk psykologi og mye mer. Jeg opplevde at vi nærmet oss ME fra ganske mange innfallsvinkler i dagens episode, men innledningen ble for lang. Jeg begynte å lese opp en tekst jeg har skrevet i 2010, og det er en litt kjepphøy og arrogant kritikk av psykiatri og «folk».Jeg mener at vi (både “fagfolk” og “folk flest”) ofte forsøker å lage enkle årsaksforklaringer på problemer som er langt mer komplekse og sammensatte, mens jeg fremhever psykologer som ganske vidsynte. Dette stemmer nok ikke helt, men jeg lar likevel tordentalen bli stående som en innledning til samtalen med psykiater Gunnvor Launes, noe du altså kan høre i avspilleren øverst i dette innlegget.Som psykolog opplever jeg stadig at flere og flere diagnoser skal forstås og forklares i biologiske termer, og forståelsene kan være riktige nok, men ofte for snevre til å gjøre regnskap for kompleksiteten i mange sykdomstilstander.Det er i alle fall poenget jeg forsøker å formidle i innledningen, selv om jeg innser at jeg kommer til skade for å uttale meg litt skråsikkert og kanskje litt provoserende. I alle fall ble jeg selv provosert av meg selv, slik jeg skrev innledningen for åtte år siden (Artikkelen jeg leser opp innledningsvis i denne episoden av SinnSyn heter En pille for alt). Dersom du ikke gidder å høre denne tordentalen, anbefaler jeg deg å spole frem til samtalen mellom psykiateren og meg selv. Da må du spole cirka 20 minutter inn i episoden. Samtalen med Gunnvor Launes føler jeg er mer nyansert, selv om den sannsynligvis også er ganske provoserende for mange. Selv om du ikke tror det nå, er ME og utmattelsessyndrom et veldig betent felt, og det forekommer en rekke stridigheter rundt denne diagnosen. Jeg forsøker å holde tunga rett i munn, bortsett fra i innledningen, men jeg klarer ikke å la være å gjøre samtalen litt lettbeint for underholdningens skyld.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ruzwana Bashir er en entrepreneur i verdensklasse og man kan kalle henne en silicon valley queen! Hun har blant annet blitt kåret til en av Fortunes most powerful women og fast companyes 100 most creative people. Ruzwana startet selskapet Peek.com i 2014 hvor folk kan finne og booke opplevelser verden over som svømme med haier og cooking classes etc… også er det en software som får reise operatører til å komme online. For denne startupen har hu fått svimlende 40 millioner $ i funding for - 350 millioner kroner - av grunderne bak google Eric Schmit og Twitters jack dorsey. Før peek jobbet Ruzwana for det kjente selskapet goldman sacs og the blackstone group og har en MBA fra Harvard Business School og en grad i filosofi, politikk og economi fra Oxford. En annen grunn til at Ruzwana imponerer meg helt sykt er at i 2014 skrev hun skrev en artikkel i the guardian som gikk viralt og gjorde henne verdenskjent - hvor hun fortalte om hennes opplevelse om å bli seksuelt misbrukt i det britisk pakistanske hvor hun kom fra og hun fortalte at på grunn av skam og tabu i communityet så var det svært uvanlig å si i fra . Artikkelen skrev hun i lys av 2014 etterforskningen hvor det ble avdekket at 1400 barn hadde blitt seksuelt misbrukt i Rotherdam - england. Ved å skrive den artikkelen så risikerte hun relasjonen med familien - men hun gjorde det likevel fordi hun mente det var viktig å belyse saken for at andre gjerne skulle få det bedre.

En rask oppdatering om LinkedIn sine nye planer rundt "stories". Eller nærmere bestemt - "student voices". Artikkelen fra TechCrunch kan du lese her

Mening er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for ubegrenset frihet og mange valg, forstyrres denne prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Hvilke faktorer hindrer oss i å leve et meningsfullt liv, og hvilke faktorer er med på å skape mening? Det var tema for et arrangement på brygga i Tvedestrand en regntung onsdag i september 2018. Igjen var det Humanetisk forbund som inviterte til en spennende samtale som ett av mange tilbud under humanetiske uker i Agderfylkene. Det var et koselig lokale, og jeg hadde en hyggelig samtalepartner. Hun het Siw Johannessen, og hun er medlem i lokallaget og primus motor i Kystkulturuka i Tvedestrand. Hun er også lokalpolitiker og jobber med enslige mindreårige flyktninger. Vi skulle forsøke å nærme oss meningen med livet på en meningsfull måte, og det er ingen lett oppgave. Det kan bli spennende, men det kan også bli bare surr. I dette tilfellet synes jeg at samtalen var ok, men opptaket ble bare surr. Jeg la telefonen alt for nærme opptakeren, noe som la et lag av støy over lyden. Jeg hadde tenkt til å forkaste disse episodene, men så fikk jeg hjelp av en lydtekniker som klarte å reparere litt på skadene. Det er ikke god lyd, men den er mye bedre enn hva den var. Jeg legger det uansett ut, og så får de støysensitive vente noen uker til det dukker opp nye episoder. Jeg vil også nevne at det jeg her kaller samtaler, ofte ligner mer på monolog fra meg. I utgangspunktet er jeg bedt om å holde et foredrag, men det har jeg ikke så lyst til. For meg er det lettere å komme på sporet av noe viktig dersom jeg har en sparringspartner underveis, og derfor er disse arrangementene lagt opp som «samtaler» i hermetegn. Med andre ord så er det meningen at jeg skal si mest, så ubalansen i taletid handler ikke bare om at jeg tar alt for mye plass. I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal Raymond og alle som elsker Raymond sette scenen og forklare de mest grunnleggende problemene som omkranser meningen med livet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mening er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for ubegrenset frihet og mange valg, forstyrres denne prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Hvilke faktorer hindrer oss i å leve et meningsfullt liv, og hvilke faktorer er med på å skape mening? Det var tema for et arrangement på brygga i Tvedestrand en regntung onsdag i september 2018. Igjen var det Humanetisk forbund som inviterte til en spennende samtale som ett av mange tilbud under humanetiske uker i Agderfylkene. Det var et koselig lokale, og jeg hadde en hyggelig samtalepartner. Hun het Siw Johannessen, og hun er medlem i lokallaget og primus motor i Kystkulturuka i Tvedestrand. Hun er også lokalpolitiker og jobber med enslige mindreårige flyktninger. Vi skulle forsøke å nærme oss meningen med livet på en meningsfull måte, og det er ingen lett oppgave. Det kan bli spennende, men det kan også bli bare surr. I dette tilfellet synes jeg at samtalen var ok, men opptaket ble bare surr. Jeg la telefonen alt for nærme opptakeren, noe som la et lag av støy over lyden. Jeg hadde tenkt til å forkaste disse episodene, men så fikk jeg hjelp av en lydtekniker som klarte å reparere litt på skadene. Det er ikke god lyd, men den er mye bedre enn hva den var. Jeg legger det uansett ut, og så får de støysensitive vente noen uker til det dukker opp nye episoder. Jeg vil også nevne at det jeg her kaller samtaler, ofte ligner mer på monolog fra meg. I utgangspunktet er jeg bedt om å holde et foredrag, men det har jeg ikke så lyst til. For meg er det lettere å komme på sporet av noe viktig dersom jeg har en sparringspartner underveis, og derfor er disse arrangementene lagt opp som «samtaler» i hermetegn. Med andre ord så er det meningen at jeg skal si mest, så ubalansen i taletid handler ikke bare om at jeg tar alt for mye plass. I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal Raymond og alle som elsker Raymond sette scenen og forklare de mest grunnleggende problemene som omkranser meningen med livet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne første episoden snakker Jon Iden og Karen Osmundsen om artikkelen sin "Hva er digitalisering, digital innovasjon og digital transformasjon?", både bakgrunnen for artikkelen og konklusjonene de kom frem til. Artikkelen er pensum i faget, og podkasten inneholder eksamenstips. Podkasten hører til valgfaget SOL18 på NHH. NHH står ikke ansvarlig for innholdet og meninger uttrykt i podkasten. Intro og outro er hentet fra Driven to Success av Scott Holmes http://freemusicarchive.org/music/Scott_Holmes/Inspiring__Uplifting_Music/Driven_To_Success og er brukt under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell 4.0 Internasjonal Offentlig Lisens.

Hvorfor er debatten om ACER så vanskelig å forstå? Er dette en debatt for eller mot EU, et klimaspørsmål, om norske arbeidsplasser eller en frykt for økte strømpriser? Vi har undersøkt dette nærmere og har snakket med sjefen i EnerWe, Chul Christian Aamodt, for å se om han kunne hjelpe oss å strukturere for og imot, og forstå hva dette handler om.   Artikkelen vi nevner, som hjalp oss forstå dette litt bedre, er skrevet av Hans K. Mjelva og finnes i Bergens Tidende her.    T A K K  for at du hører på oss! Vi setter stor pris på at du rater oss på iTunes! Følg oss gjerne i alle sosiale kanaler, og kast deg inn i diskusjoner, fortell oss hva du synes og tips oss om temaer du vil vi skal snakke om. Vi vil at alle skal være med og påvirke ‪#‎sosialtsett‬! Du finner Sosialt sett på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat: sosialtsett. Mer om Heidi på www.flyas.no og mer om Astrid på www.valen-utvik.no Intro/outro - musikk av https://soundcloud.com/dj-nvu (Astrids sønn, Noah, 14 år).

Ikke interessert i hva som beveger seg i barnehageforskningens verden sier du? Med tanke på hvor mange timer og uker og år alle fremtidige store mennesker tilbringer i denne veldig moderne samfunnsinstitusjonen, burde dette nesten være et av de tema vi snakker mest om. Vel, denne episoden handler ikke om barnehager og barnehageforskning generelt, men mer om spenningen mellom forskjellige syn på forskning og kunnskap som finnes på dette feltet (noen som sa smalt?).  Selv om vi begge to jobber innenfor pedagogikkens verden så er ikke dette akkurat vårt fagfelt, men vi gjør vårt beste, fordi det føles viktig og samtidig illustrerer noen mer generelle poenger vi har snakket om i podcasten mange ganger allerede.   Fortell oss gjerne hva du synes om podcasten, både vår behandling av tema i denne episoden og om podcasten mer generelt. Skulle det vise seg at vi har tråkket skikkelig feil noe sted tar vi gjerne imot kritikken og retter det opp i en fremtidig episode. Takk til alle dere som har gitt oss en omtale på Itunes, det er både stas og det får oss til å dukke opp høyere på listene der, noe som formodentlig gjør at flere lyttere oppdager oss. Skriv til oss på facebooksiden vår eller til larsogpaal@gmail.com. Alt godt!   Kilder Terje Ogden, “Motviljen mot evidens i utdanningssystemet”, Bedre Skole, nr.4 2008  John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement, 2008  Ann Merete Otterstad, Anne Beate Reinertsen (red.), Metodefestival og øyeblikksrealisme – eksperimenterende kvalitative forskningspassasjer, Fagbokforlaget 2015 Paul Feyerabend, Against Method: Outline of an Anarchist Theory of Knowledge, 1975  Artikkel på Big Think, om Reinertsens artikkel “Welcome to my brain“: http://bigthink.com/neurobonkers/is-this-the-most-bizarre-paper-ever-published-in-a-peer-reviewed-journal   Episode av podcasten You are not so smart, om problemet med å reprodusere forskningsfunn i psykologifaget: https://youarenotsosmart.com/2017/07/19/yanss-100-the-replication-crisis/   Artikkelen i Morgenbladet, pluss noen svar: https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/09/posthumanisme-i-barnehagen https://morgenbladet.no/ideer/2017/10/en-metodefestival-pa-ville-veier?utm_content=buffer9956e&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer https://morgenbladet.no/ideer/2017/10/hva-slags-barnehageforskning-trenger-vi?utm_content=buffer40e38&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer   Og vi har snakket mer om forskjellige forståelsesformer og typer kunnskap i podcasten, feks i episode 17, Kan vi forstå verden?, så vi tar ikke alt dette på nytt her.  Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se originalkopi.com for mer info. 

Hver dag i to år har kvinnen i 30-årene blitt lagt i belter på Gaustad sykehus. Hennes eneste ønske er å dø. Artikkelen er skrevet av Synnøve Åsebø og Mona Norman. Researchav Ingeborg Huse Amundsen. Foto: Jørgen Braastad Lest inn av Øystein Milli og Wibeke Nord Haugland. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.