Podcasts about artikkelen

Nyere studier har pekt på at de som tar vaksine mot helvetesild, kan ha lavere risiko for å utvikle demens. Samtidig er det usikkert om vaksinen i seg selv beskytter, eller om det skyldes andre årsaker. I ukens episode av Stetoskopet snakker vi med Joakim Øverbø, overlege ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet, om hvilke mekanismer som kan bidra til å forklare funnene, og hvorfor det fortsatt er usikkerhet knyttet til studiene (1–10). Vi går også inn i forskningen på sammenhengen mellom virusinfeksjoner og demens, og hva vi faktisk vet, og ikke vet, i dag. Artikkelen «Beskytter vaksine mot helvetesild også mot demens?» er skrevet av Joakim Øverbø, Eli Heen, Gunnstein Norheim, Svein Andersen, Lene Kristine Juvet. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/04/kronikk/beskytter-vaksine-mot-helvetesild-ogsa-mot-demens Se også litteraturliste her: https://tidsskriftet.no/2026/06/podkast/podkast-beskytter-vaksine-mot-helvetesild-ogsa-mot-demens Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 28.11.2024. Tørr munn og verkende hodepine. Svett, irritabel og fylt av angst fra gårsdagens eskapader. Høres det kjent ut? Vi har invitert farmasøytene Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg til å ta oss med på en faglig gjennomgang av fyllesyke som fenomen. For hva skjer egentlig i kroppen når man er fyllesyk? Og finnes det egentlig en kur?Artikkelen «Fyllesyke» er skrevet av Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 12/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/10/kronikk/fyllesyke Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

I år er det 100 år siden blødersykdommen von Willebrands sykdom for første gang ble beskrevet i litteraturen av den finske legen Erik von Willebrand. Til tross for at dette er den vanligste arvelige blødningssykdommen, opplever mange pasienter at det kan ta flere år før riktig diagnose stilles. I ukens episode av Stetoskopet tar overlege og hematolog Ragnhild Måseide oss gjennom hvordan von Willebrands sykdom arter seg, de ulike undertypene av sykdommen, og hvordan pasientene best kan utredes og følges opp. Måseide er også førsteforfatter av en nylig publisert klinisk oversiktsartikkel om temaet i Tidsskriftet. Artikkelen «Von Willebrands sykdom» er skrevet av Ragnhild J. Måseide, Erik Berntorp, Geir E. Tjønnfjord og Pål A. Holme. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/03/klinisk-oversikt/von-willebrands-sykdom Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Lena fikk nylig en melding i innboksen som gjorde at hun kjente en klump av skam i magen.Til tross for at hun har stått i dette før, og landet på at hun er trygg rundt grensene for hva hun deler på sosiale medier og hva hun deler med sine nære, måtte hun gå en runde med seg selv. For når blir det egentlig for mye?Og hva er egentlig motivasjonen hennes? Dette diskuterer Marcus og Lena blant annet i denne episoden.Artikkelen i Aftenposten de snakker om, kan du lese her.Podkasten Marcus er med i heter Hverdagspsyken. Den drives av Jimmy Westerheim («the human aspect») Marcus har vært med i flere episoder, den siste om vennskap (publisert 11 mai 2026) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Endring har blitt en del av organisasjoners hverdag. Hvorfor er det fremdeles så vanskelig å få til? Hva er det som gjør at endringen ikke treffer alle den gjelder? Og hva skal egentlig til for å få til en vellykket endring?Vi har besøk av Christian Valentiner, tjenesteeier for ledelses- og kompetanseutvikling i Norconsult konsernet, et ledende nordisk rådgivende ingeniørselskap med over 7 000 ansatt.I dagens episode deler han arbeidet de har gjort med å bygge endringskompetanse systematisk på tvers av hele konsernet.Du får en gjennomgang av praktiske verktøy som faktisk virker, og hva som må være på plass – i både små, store, komplekse og geografisk spredte organisasjoner – for at endringer virkelig lander. Christian deler også tre misforståelser han ser igjen og igjen i endringsprosesser, og et viktig skille som mange overser: det er ikke det samme å lansere en endring og å implementere den.Lytt hvis du jobber med eller i endringsprosesser og ønsker konkrete grep og praktisk innsikt – enten det er for deg selv, dine ledere eller organisasjonen som helhet.Christian Valentiner fasiliterer ulike former for endring og utvikling hos Norconsult, Nordens fjerde største rådgivende ingeniør- og arkitektfirma. Med ansvar for ledelses- og kompetanseutvikling i konsernet ønsker han å tilføre sine kolleger pragmatiske løsninger og praktiske verktøy til å løse de vanskeligste oppgavene. Christian er utdannet på CBS med varierte tilleggsutdanninger fra bl.a. England, Tyrkia og USA. Lenker med ressurser fra dagens episode:Artikkelen med Christian Valentiner, endringskompetanseProsci metoden - ADKAR modellenKortstokk fra Comte Bureau________Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

En seks dager gammel gutt blir innlagt på en barnemedisinsk avdeling med feber,slapphet, irritabilitet og redusert matlyst. I løpet av kort tid utvikler han også kramper.Forløpet er beskrevet i en nylig publisert kasuistikk i Tidsskriftet. Systemiske infeksjoner hos nyfødte gir ofte uspesifikke symptomer og funnsammenlignet med hos eldre barn, noe som kan gjøre diagnostikk og utredningkrevende. I denne episoden har vi med oss to av artikkelforfatterne, Per KristianKnudsen, spesialist i barnesykdommer og overlege på infeksjonsmedisinsksengepost på avdeling for barnemedisin ved Oslo universitetssykehus, og ElisabethToverud Landaas, spesialist i medisinsk mikrobiologi og overlege på avdeling formikrobiologi ved Oslo universitetssykehus. Sammen går vi gjennom hva som feiltepasienten, hvilken behandling som ble gitt, og hvordan sykdommen kan arte seg hosnyfødte. Artikkelen «En nyfødt gutt med feber og kramper» er skrevet av Mir Rahman, PerKristian Knudsen, Anette Ramm-Pettersen, Susanne Gjeruldsen Dudman, ElisabethToverud Landaas. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/02/noe-laere-av/en-nyfodt-gutt-med-feber-og-kramper Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Feliks Hernes / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I 2040 er den forventet være den femte største dødsårsaken i verden. Kronisk nyresykdom er et betydelig og økende folkehelseproblem som rammer omtrent én av ti voksne globalt i dag. Allikevel får sykdommen lite oppmerksomhet, og mange blir ikke diagnostisert før nyrefunksjonen er betydelig svekket. Ukens gjester er Sadollah Abedini, spesialist i nyresykdommer og overlege ved Sykehuset i Vestfold, og Bård Waldum-Grevbo, overlege ved Nyremedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål, professor ved Universitetet i Oslo, og leder for Faggruppe CKD i Norsk nyremedisinsk forening. Vi diskuterer ulike årsaker til at sykdommen ikke har fått mer oppmerksomhet, hva som må til for å oppdage den på et tidlig tidspunkt, og nyere behandling av kronisk nyresykdom. Artikkelen «Kronisk nyresykdom – tidlig diagnostikk er et klokt valg» er skrevet av Sadollah Abedini, Bård Waldum-Grevbo, Ingvild Elise Overmo, Linda Druglimo, Lasse G. Gøransson og Marit Dahl Solbu. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/12/kronikk/kronisk-nyresykdom-tidlig-diagnostikk-er-et-klokt-valg Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvis du er en av de som starter med sykdomslære, farmakologi, legemiddelregning eller psykiatri denne våren så får du alle våre beste tips for å bli trygg i praksis og kicke ass på eksamen i denne episoden

Bruken av kunstig intelligens i helsetjenesten er i rask utvikling, i et tidvis uoversiktlig og forvirrende landskap. Hvordan vil den kommende KI-forordningen fra EU påvirke bruken av kunstig intelligens på legekontoret? Og hva kreves for at fastleger skal kunne ta i bruk KI-verktøy på en trygg og forsvarlig måte? Ukens gjester er David Hui, lege i spesialisering i generell kirurgi og klinisk doktorgradsstipendiat, og Lars Andre Strøm Arnesen, advokat og doktorgradsstipendiat ved Institutt for privatrett. De er blant forfatterne bak en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. Vi snakker om hvor grensene for bruk av kunstig intelligens på legekontoret går, og hva som skjer hvis kravene ikke blir fulgt. Artikkelen «Bruk av KI-verktøy på fastlegekontoret» er skrevet av David Hui, Harriet Akre, Vera Goebel, Thomas Plagemann og Lars Andre Strøm Arnesen. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/11/kronikk/bruk-av-ki-verktoy-pa-fastlegekontoret Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tre av fire gravide under 35 år i Norge er positive til at NIPT-test tilbys alle gravide i det offentlige helsevesenet. Det viser en nylig publisert originalartikkel som handler om dette. Vi har fått med oss to av forfatterne, spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer Cecilie Bryn Nordklev og Vasilis Sitras, for å snakke om nettopp dette, om NIPT-testens svakheter og det stadig økende ønsket om informasjon. Artikkelen «Holdninger til NIPT-test blant gravide under 35 år» er skrevet av Cecilie Bryn Nordklev, Guttorm Haugen, Ragnar Kvie Sande, Cathrine Ebbing, Solveig Skrede, Ragnhild Glad og Vasilis Sitras, og kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/11/originalartikkel/holdninger-til-nipt-test-blant-gravide-under-35-ar Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Fra 2019 til 2023 behandlet Legevakten i Oslo flere enn 18 000 rusrelaterte forgiftninger, hvorav nesten halvparten skyldes etanol. Insidensen av kokainforgiftningene doblet seg, ketaminforgiftninger ble mer enn tidoblet og stadig flere kvinner blir behandlet for rusrelaterte forgiftninger. Det fremkommer i en originalartikkel publisert i Tidsskriftet. I ukens episode dykker vi ned i tallmaterialet til studien gjennomført ved Oslo legevakt sammen med to av forfatterne, medisinstudent Karen Sørbø Larsen og spesialist i allmennmedisin Odd-Martin Vallersnes. Vi ser på den markante økningen av enkelte rusmiddelforgiftninger, hva som kan være årsaken og hvordan det blir håndtert på Legevakten i Oslo. Artikkelen «Rusrelaterte forgiftninger behandlet ved Legevakten i Oslo 2019–23» er skrevet av Karen Sørbø Larsen, Mette Brekke og Odd Martin Vallersnes. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/10/originalartikkel/rusrelaterte-forgiftninger-behandlet-ved-legevakten-i-oslo-2019-23 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

En tidligere frisk og aktiv mann i 50-årene oppsøkte fastlegen etter noen uker med hyppig vannlatning, redusert allmenntilstand og utmattelse. Blodprøvene viste et svært høyt kalsiumnivå og alvorlig nyresvikt, som førte til akutt innleggelse på nyremedisinsk avdeling samme dag. Hva skyldtes denne tilstanden? I ukens episode tar vi for oss en kasuistikk tidligere publisert i Tidsskriftet, sammen med to av forfatterne: Cora Mjeldheim Wærp, lege i spesialisering i indremedisin, og Fridtjof Heyerdahl, spesialist i anestesiologi og overlege ved Giftinformasjonen. Artikkelen er skrevet av Cora Mjeldheim Wærp, Jostein Wågen Hauge, Fridtjof Heyerdahl, Henrik Lied Lilleby, Marie Mørck Møinichen og Sadollah Abedini. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/09/kort-kasuistikk/akutt-nyresvikt-som-folge-av-vitamin-d-forgiftning Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne dype samtalen får vi besøk av utviklingsminister Åsmund Aukrust (Arbeiderpartiet), som gir et sjeldent innblikk i Norges massive støtte til Ukraina. Sammen med Tormod og Jørn diskuterer Aukrust hvorfor Norge forplikter 85 milliarder kroner – ikke bare av humanitære årsaker, men også som en investering i vår egen sikkerhet og forsvar av internasjonal rett. Vi utforsker den unike tverrpolitiske enigheten i Norge, FNs kritiske rolle i en krigstid, og hvordan Norge navigerer diplomatiet med det globale sør. Aukrust deler også ærlige tanker om korrupsjon i Ukraina, viktigheten av sivil støtte, og hvordan vi best kan motvirke russisk propaganda. Artikkelen vi snakker om, om ukrainske soldater i Afrika finner du her: https://www.nettavisen.no/5-95-1652706 Få en grundig analyse av krigens geopolitiske dimensjoner og en oppdatering fra fronten. Tidskoder (ai-generert) 00:00 Introduksjon01:03 Hvorfor 85 milliarder? Norges begrunnelse for støtten02:11 Ukraina forsvarer også Norges frihet: Den tverrpolitiske enigheten04:07 Kampen mot propaganda: Sosiale medier og falske narrativ09:12 FNs rolle i Ukraina og behovet for reformer13:09 Diplomati med det globale sør: Allianser og "doble standarder"17:28 Angrep på FN-konvoier: Brudd på krigens regler24:42 Bistand i endring: Norges rolle når andre kutter30:05 Sivil støtte til Ukraina: Normalitet i krig og sivilsamfunnets rolle37:08 Korrupsjonskontroll: Risiko, nulltoleranse og å unngå russisk narrativ52:55 Okkupasjon er ikke fred: Lærdom fra Norges egen historie55:19 Nyheter fra fronten: Gripen-fly, krigsfanger og Støres samtaler58:41 Avslutning: Aldri venne seg til krigenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I over 40 år har hjertetransplantasjon vært et behandlingstilbud for pasienter med alvorlig hjertesvikt. Den første hjertetransplantasjonen i Norge ble gjennomført i 1983. I dag er hjertetransplantasjon en veletablert behandling på Rikshospitalet, med overlevelsesrater som er på nivå med de beste internasjonale sentrene. Vi snakker med Arne K. Andreassen, spesialist i hjertesykdommer og førsteforfatter av en nylig publisert originalartikkel, om utviklingen av hjertetransplantasjon i Norge, resipientenes livskvalitet og mulige løsninger på den store donormangelen. Artikkelen «Hjertetransplantasjon i Norge 1983–2023» er skrevet av Arne K. Andreassen, Johannes L. Bjørnstad, Einar Gude, Tom N. Hoel, Kaspar Broch, Håvard Ravnestad, Odd R. Geiran og Arnt E. Fiane. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/09/originalartikkel/hjertetransplantasjon-i-norge-1983-2023 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Rekrutteringen av allmennleger ser ut til å gå i positiv retning, men det er viktig å snakke om hvordan vi får legene til å trives og bli i jobben sin. En ny studie viser at det er stor trivsel i etterutdanningsgruppene i allmennmedisin, også kalt smågrupper. Disse gruppene har vært en obligatorisk del av etterutdanningen til allmennleger siden 2003, men kan de også styrke fellesskapet blant legene? Ukens gjest er Torunn Bjevre Eide, spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis. Hun er også førsteforfatter bak en nylig publisert originalartikkel. Vi snakker om hvorfor smågruppene fungerer så godt, og om de er tilgjengelige for dem som trenger det mest. Artikkelen «Etterutdanningsgrupper i allmennmedisin – organisering, betydning og potensial» er skrevet av Torunn Bjerve Eide, Rebecka Maria Norman, Øyvind Bjertnæs, Jon Ørstavik og Sigurd Høye. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/09/originalartikkel/etterutdanningsgrupper-i-allmennmedisin-organisering-betydning-og-potensial Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Mario Paint er tilbake, Pokémon Presents hadde noen høydepunkter og Donkey Kong Bananza er allerede et av årets klart beste spill.  Adrian har bursdag og vi kjører i gang en sommerepisode midt i fellesferien - selvsagt med prat om Nintendo og alt som hører med.  Vi ønsker fortsatt god sommer til våre lyttere! PS! Tidligere i juli  var vi med i en flott feature-sak om norske spillpodcaster på Gamer.no.  Artikkelen kan du lese her: https://www.gamer.no/artikler/lyden-av-spillnorge/518945  Denne episoden er for øvrig spilt inn før vi fikk vite om en ny Nintendo Direct Partner Showcase (31.07.2025).   Innhold og tidsstempler:  (00:00) INTRO OG GPP: - Bursdag, Barry's Gold og en banan-intro-idé - Med Switch 2 på reise  - Tintin-nostalgi - 10 km i Hamarøy  - Bråss med i stor feature-sak om norske spillpodcaster på Gamer.no  - Hyggelige tilbakemeldinger   (22:32) NYHETSRUNDEN: - Mario Paint (SNES) til Nintendo Switch Online - Mer gammel musikk (og lyder) til appen Nintendo Music - Skuespillerne til Zelda og Link er klare  - Høydepunkter fra Pokémon Presents (22.07.2025)   (42:06) NYE SPILL OG UTGIVELSER: - Ruffy and the Riverside (Zockrates Laboratories/Phiphen Games, 26.06.2025) - (51:17)  Donkey Kong Bananza (Nintendo/NintendoEPD Tokyo, 17.07.2025)   (1:23:30) AVSLUTNING: - Bøker og podcast i sommervarmen - RIP Ozzy Osbourne   Du finner oss - Bråss. - der du hører dine podcaster: Podbean Pocketcast Apple podcast Spotify Google podcast RSS feed Har du spørsmål eller innspill til vår podcast? Ta kontakt på: epost: braasscast@gmail.com Facebook.com/braasscast Twitter: @braasscast Nettside: braasscast.podbean.com

Andelen gravide med overvekt eller fedme som får fødselen igangsatt, er økende. Det skriver en gruppe forfattere i en originalartikkel nylig publisert i Tidsskriftet. Overvekt og fedme er assosiert med komplikasjoner i svangerskap og fødsel, og studien har undersøkt om det eksisterer en sammenheng mellom pregravid kroppsmasseindeks og fødselsmåte ved igangsetting av fødsel. Ukens gjester er Ingvil Krarup Sørbye og Trond Melbye Michelsen. De er begge overleger og professorer – og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Artikkelen «Fødselsmåte etter igangsatt fødsel ved pregravid overvekt og fedme» er skrevet av Åshild Bjørnerem, Caroline Renland Kolstad, Tonje Agnete Gravvold Helmersen, Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/fodselsmate-etter-igangsatt-fodsel-ved-pregravid-overvekt-og-fedme Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dødshjelp er et tema som stadig diskuteres i offentligheten og som vekker sterke følelser hos mange. Tematikken er sammensatt og kompleks, og reiser mange vanskelige etiske spørsmål. Hvem skal få tilbud om dødshjelp? Under hvilke omstendigheter? Risikerer man at noen kanskje vil føle seg presset til å dø? Flere land i Europa og verden har legalisert og innført dødshjelp, men i Norge er det per i dag ulovlig. Ved en eventuell innføring, vil legene ha en sentral rolle. Derfor en legers meninger om dødshjelp et viktig premiss for samfunnsdebatten. I denne episoden skal vi dukke ned i nettopp legers holdninger til dødshjelp og se nærmere på hva som kan påvirke ulike syn. Hvilke etiske dilemmaer veier tungt? Hvilke systemer må settes i sving ved en eventuell innføring og hva vil bli legens rolle? Og hva med tanker om moralske aspekter og legers plikter knyttet til dette spørsmålet? Denne ukens gjester er Edvin Schei, Morten Magelssen og Svein Aarseth. Schei er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Magelssen er lege, professor og senterleder ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Aarseth er spesialist i allmennmedisin og i arbeidsmedisin og er leder i Rådet for legeetikk. Artikkelen «Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge» er skrevet av Morten Magelssen, Berit H. Bringedal, Karin Isaksson Rø og Helene Seljenes Dalum. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/holdninger-til-dodshjelp-blant-leger-i-norge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaØvrig lyd i denne episoden: Epidemic soundCoverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hjemmeside for episoden på KRLEpodden.com (https://www.krlepodden.com/episoder2/2025/5/25/oddrun-snakker-med-kristian-niemi) Kristian Niemi hos Karlstads universitet. (https://www.kau.se/en/researchers/kristian-niemi) Artikkelen om religionsvitenskapelige terskelbegrep. (https://kau.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1223345&dswid=-1859) Artikkel om religion i indisk skole. (https://su.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1485201&dswid=-3417) Musikk av Lee Rosevere «Thought Bubbles» https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Det befinner seg flere tusen mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i Norge. Hva gjør man som lege når man får ansvaret for helsehjelp for noen som ikke har papirene i orden? Det spør en gruppe forfattere i en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. En av forfatterne er Johanne Storm Ligaard, som også er dagens gjest. Ligaard er lege ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. For hva gjør man egentlig hvis en pasient for eksempel mangler personnummer og har behov for helsehjelp? Artikkelen «Hjelp, pasienten er papirløs» er skrevet av Johanne Storm Ligaard, Øyvind Stople Sivertsen, Linnea Näsholm og Marit Halonen Christiansen. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/03/kronikk/hjelp-pasienten-er-papirlos Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Kreftscreening er viktig for folkehelsen, og Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for blant annet brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men nylig har det kommet en ny screening-tilnærming på markedet, som angivelig skal muliggjøre det å screene for mange krefttyper med kun én blodprøve. Er dette så revolusjonerende som det høres ut som – eller bør vi ta det med en klype salt?Dagens gjest er Michael Bretthauer, som er dr.med, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk i Tidsskriftet om temaet.Artikkelen «Screening for mange krefttyper med én blodprøve – for godt til å være sant?» er skrevet av David Weinberg og Michael Bretthauer. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/04/kronikk/screening-mange-krefttyper-med-en-blodprove-godt-til-vaere-sant Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, les deres svar i kommentarfeltet her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/podkast-screene-kreft-med-en-blodprove Tidsskriftet har også vært i kontakt med Oljefondet, som ikke ønsket å kommentere. 29. mai 2024 publiserte Grail følgende på sine nettsider: https://grail.com/stories/grail-update-on-the-accelerated-implementation-of-multi-cancer-early-detection-technology-by-nhs-england/ Les også NHS England sitt blogginnlegg: https://www.england.nhs.uk/blog/an-update-on-the-ongoing-nhs-galleri-trial/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er vist at handlingen i tradisjonelle kriminalromaner har mye til felles med medisinske utredninger. Et mysterium som skal oppklares, et problem som skal løses – ved hjelp av bakgrunnsinformasjon, fysiske funn, supplerende undersøkelser og ulike hypoteser. Dette kan også oversettes til anamnese, status presens og differensialdiagnoser. Det skriver Magne Nylenna i en artikkel i Tidsskriftet. Nylenna er professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og også dagens gjest. For hvordan står det egentlig til med norsk kriminallitteratur – er det også her likheter med kliniske utredninger og utstrakt bruk av medisinske termer? Artikkelen «Medisin i norsk kriminallitteratur» er skrevet av Magne Nylenna. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/medisin-og-kunst/medisin-i-norsk-kriminallitteratur Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Norge har vi 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse brukes i både forskning og administrasjon og er viktige kilder til informasjon om pasientgrupper, behandling – og ikke minst behandlingsresultater. Ett av disse registrene er Norsk hjerteinfarktregister. Her kan man hente ut informasjon om både antall tilfeller, dødelighet og livskvalitet etter utskriving fra sykehus. Så hvordan står det egentlig til med hjertehelsen i Norge? Dagens gjest er Kaare Bønaa, dr.med., spesialist i indremedisin og hjertemedisin, overlege, professor emeritus og faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister. Han er også medforfatter på tre artikler nylig publisert i Tidsskriftet som omhandler nettopp hjerteinfarkt. Artikkelen «Helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt» er skrevet av Ragna Elise Støre Govatsmark, Kari Krizak Halle, Andrew Malcolm Garratt, Kaare Harald Bønaa, Veronica Bendiktsen Berge og Tove Aminda Hanssen, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/02/originalartikkel/helserelatert-livskvalitet-etter-hjerteinfarkt Artikkelen «Datakvalitet i Norsk hjerteinfarktregister» er skrevet av Ida Almenning Kiel, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Kari Krizak Halle, Stian Lydersen, Cecilie Risøe, Bjørn Haug, Jarle Jortveit, Siri Malm, Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Miriam Wiksnes, Christian Engelsen Berg-Hansen, Lars Håvard Nilsen, Espen Ellingsen Moe og Kaare Harald Bønaa, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/datakvalitet-i-norsk-hjerteinfarktregister Artikkelen «Insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013–21» er skrevet av Kaare Harald Bønaa, Kari Krizak Halle, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Ida Almenning Kiel, Gerhard Sulo og Rune Kvåle, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/insidens-og-letalitet-av-akutt-hjerteinfarkt-i-norge-2013-21 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sparer Lars Jacob nok til sine gamle dager? Det kan du banne på at han ikke gjør, og det skyldes ikke bare livsstilen vår på Vinbaren. Men er penger i egen bolig sparing, eller er det en investering? Og hva med andre typer "sparing", som trening, god livsstil og andre fordelaktige atferder som lønner seg på lang sikt? Bakgrunnen for spørsmålet er at Lars Jacob har publisert en ny forskningsartikkel om effekten av sosiale normer på pensjonssparing, sammen med NHH-kollegene Trond Døskeland, Hallgeir Sjåstad, Jareef Bin Martuza, Francisco Santos og Helge Thorbjørnsen. Artikkelen er basert på to store felteksperimenter i to norske banker, og inkluderer faktiske spareatferdsdata fra 1/9 av den norske befolkningen. Vi snakker om ulike typer sosiale normer og tidsdimensjonen av disse normene. Vi spør oss om sunnmørske kulturelle normer er annerledes enn andre regioner, Lars Jacob er selvkritisk på egen privatøkonomi mens Sveinung smisker med påtroppende rektor Helge Thorbjørnsen. Vi går fra rulletrapper til trening på arbeidsplassen, diskuterer forskningsmetode og Lars Jacob tråkker i salaten med en uttalelse om jubelår. Vi snakker om hvorvidt normative budskap eller informasjon om andres atferd er mer effektivt, trekker paralleller mellom pensjonssparing og andre fremtidsorienterte atferdsmønstre og lover episoder med flere av de andre forfatterne av forskningsstudien. Vi besøker Richard Thalers forskning på sparing, svinger innom Kina og Japan og tilkjennegir at det kanskje er andre på NHH som er flinkere med personlig finans enn oss. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livmorhalskreft vil trolig være eliminert i Norge innen 2038. Det mener dagens gjest, Thea Hetland Falkenthal. Hun er ph.d., spesialist i onkologi og forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet. Test og vaksinering mot humant papillomavirus, også kjent som HPV, utgjør en stor del av forebyggingen mot livmorhalskreft. Men hvem er det som egentlig får tilbud om denne vaksinen? Burde vi inkludere flere aldersgrupper – hvis det er slik at det vil sette ytterligere fart på elimineringen av denne krefttypen? Og er det mulig å utrydde livmorhalskreft fullstendig – også på verdensbasis? Artikkelen «Livmorhalskreft på vei mot utryddelse» er skrevet av Thea E. Hetland Falkenthal. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 3/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/invitert-kommentar/livmorhalskreft-pa-vei-mot-utryddelse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan fungerer egentlig kunstig intelligente språkmodeller? Er kunstig intelligenteassistenter som transkriberer under pasientkonsultasjoner noe alle fastleger burde ta ibruk? Kan kunstig intelligens besvare helsespørsmål på bedre, raskere og merutfyllende måter enn legene selv? Og kan den til og med oppfattes som mer hjelpsomog empatisk?Alt dette ser vi nærmere på i ukens episode – hvor vi snakker med fastlege BenedicteWardemann, anestesilege og forsker Ib jammer og lege med doktorgrad i kunstigintelligens Ishita Barua. For hva vil kunstig intelligens egentlig kunne bety for fremtidenshelsevesen? Artikkelen er «Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål» er skrevet av TirilEgset Mork, Håkon Garnes Mjøs, Harald Giskegjerde Nilsen, Sindre Kjelsrud,Alexander Selvikvåg Lundervold, Arvid Lundervold og Ib Jammer. Den kan leses iTidsskriftets papirutgave nr. 2/25 og på tidsskriftet.no:https://tidsskriftet.no/2025/02/kort-rapport/kunstig-intelligens-og-legers-svar-pa-helsesporsmalTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, RagnhildØrstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening.Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Annen lyd: Epidemic sound og NotebookLMCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Delirium er en rask nedsettelse av hjernens funksjon, med endring i oppmerksomhet og bevissthet. Pasienter med delirium kan oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger – og tilstanden utløses av akutt sykdom eller skade. Delirium er vanlig – særlig blant eldre pasienter, men er forbundet med dårlig prognose. Derfor er det viktig med forebygging, rask diagnostisering og behandling. I ukens episode av Stetoskopet snakker vi med Mathias Nikolai Petersen Hella, som er spesialist i geriatri ved Stavanger universitetssykehus. Han er også en av forfatterne bak en artikkel nylig publisert i Tidsskriftet om temaet. Artikkelen «Delirium hos eldre i og utenfor sykehus» er skrevet av Mathias Nikolai Petersen Hella, Sigurd Evensen, Eli Rudi, Hilde Margrethe Norum, Hilde Wøien, Torgeir Bruun Wyller og Bjørn Erik Neerland. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 1/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/klinisk-oversikt/delirium-hos-eldre-i-og-utenfor-sykehus Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

En mann i 60-årene ble akutt innlagt på grunn av dyspné, brystsmerter og synkope. Det medisinske teamet konstaterte raskt at pasienten befant seg i en sjokktilstand. Hva kan årsaken til dette ha vært? I ukens episode snakker vi med Tine Tveit Strømmen, som er lege i spesialisering i hjertesykdommer ved Akershus universitetssykehus. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om denne kasuistikken. Artikkelen «En mann i 60-årene med akutt dyspné, brystsmerter og synkope» er skrevet av Tine Tveit Strømmen, Karen Regine Finnsdotter Rye, Frida Linnea Hveem Hansson, Dan Levi Hykkerud, Janne Elin Mykland Hilde, Ellen Elisabeth Brodin. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 14/24 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/noe-laere-av/en-mann-i-60-arene-med-akutt-dyspne-brystsmerter-og-synkope Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Petter og Mads tar opp en artikkel i VG om magefett hvor Ole Petter er spurt om sine meninger. Artikkelen var i VG- vektklubb og handlet om spørsmål som VG-leserne var opptatt av. Hva er det viktigste å vite om magefett, og finnes det noen «ekle oppskrifter» for å få det bort? I episoden får du i tillegg høre et lytterspørsmål fra en barnehageansatt som har klart å dempe smerter i kroppen med fysisk trening. Barnehagemedarbeideren har fått i oppdrag bidra til å inspirere sine kollegaer som også sliter med smerter, men som i stedet tyr til hyppig bruk av smertestillende. Spørsmålet den barnehageansatte stiller er rett og slett om trening kan erstatte smertestillende?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Petter har uttalt seg i VG om vaner og hvordan hjernen etablerer vaner – uansett om de er dårlige er gode. Artikkelen handlet om vaner, men overskriften på forsiden handlet om vekt. Ole Petter og Mads snakker om overskriften og hvorfor VG valgte å «selge» artikkelen på forsiden om vektnedgang når den egentlig handlet om etablering av vaner. Hva skjer med hjernen når vi etablerer nye vaner? Hvordan kan vi trene opp hjernen til å få bedre vaner, og hvorfor er vaner så vanskelig å endre? Ole Petter forteller om hva som skjer i hjernen og hvordan vaner henger sammen hjernes belønningssystemer som gjør det særlig vanskelig å komme seg over dørstokken og ut i bevegelse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den tidligere kansleren Gerhard Schröder fylte nettopp 80 år. Kai har sett en fersk dokumentar: Ausser Dienst? Die Gerhard Schröder Story. Vennskapet med Russlands president Putin går som en rød tråd gjennom filmen. Dokumentaren kan du se her: https://www.ardmediathek.de/video/story/ausser-dienst-die-gerhard-schroeder-story/ard/Y3JpZDovL25kci5kZS9kNjRlOTFhYy01MDczLTRkNjEtODI4Ni1iNTRlMTJiYWUzOTBfZ2FuemVTZW5kdW5n I forbindelse med dokumentaren snakker vi om mange sosialdemokratiske politikere, blant annet Lars Klingbeil og Saskia Esken (partiledere), Kevin Kühnert (generalsekretær) og selvsagt kansler Olaf Scholz. Ingrids best siden sist tar for seg "Den siste kampen om kontantene", en artikkel fra Der Spiegel. Kortbruken har økt kraftig i Tyskland til tross for kjærligheten til "ekte penger". Bevaring av kontantøkonomien har for eksempel blitt en kampsak for ytre høyre-partiet AfD. Artikkelen (bak mur) finner du her: https://www.spiegel.de/wirtschaft/soziales/digitales-bezahlen-der-letzte-kampf-ums-bargeld-a-457b708d-ea83-4b7f-9246-7ebcfc7f8d7e?sara_ref=re-so-app-sh Reaksjoner eller spørsmål? Kontakt oss gjerne via epost tyskernepodkast@gmail.com - alternativt på Facebook eller Instagram. Vi blir svært takknemlige for økonomisk støtte. Bidrag kan du enklest yte ved å melde inn via denne siden: https://www.patreon.com/tyskerne

Skisesongen er i gang og mange har sine små håpefulle som er i full gang med oppkjøringen til nye langrenns konkurranser. Mange barn er med på fellestreninger og gjennomfører intense intervalløkter. Men har egentlig intervaller særlig effekt på barn? Mads har sett en studie på forskning.no med tittelen; «12 åringer som trente hardt ble ikke bedre enn de som leika». Artikkelen viser til en undersøkelse på om intervalltrening for barn gir bedre effekt enn annen form for fysisk aktivitet blant barn i 12 års alderen. Ole Petter og Mads snakker om undersøkelsen, resultatene fra den, og om tilnærmingen til barneidrett og trening for barn. Ole Petter og Mads snakker i tillegg om pandemien, frafallet fra idretten og hvorfor voksne bør være forsiktige bruk av orden «sliten».

Video killed the radio star, og latinen tok livet av lille Marius. Det er noe alle vet. Eller, vent: I Gift står det faktisk at gutten hadde hjernebetennelse (i tillegg til kjipe lærere). Er dette fri fantasi, eller finnes denne sykdommen? Vi sjekker med medisinsk ekspertise. Også i denne episoden: Gaslighting, overfladisk kristendom og flørting ved fabrikken. I høst leser vi oss gjennom Alexander Kiellands klassiker Gift (1883) kapittel for kapittel, og diskuterer den i podcasten. Vil du ha et splitter nytt eksemplar til odel og eie? Henvend deg i skranken i første etasje på Sølvberget. Vi kan også sende den til deg; ta kontakt på podcast@solvberget.no, så får du boka i posten. Da får du også ett av våre nye, supereksklusive Gift-bokmerker! I dagens episode diskuterer vi kapittel 7 og 8. Les mer: www.solvberget.no/gift #vilesergift --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i oktober 2023. Medvirkende: Thale Dobbert, Tomas Gustafsson og Åsmund Ådnøy Produksjon: Åsmund Ådnøy Musikk: https://orangefreesounds.com/requiem-piano-mozart/ --- Dette er de andre verkene som nevnes i episoden: Jan Kjærstad - Forføreren, Erobreren, Oppdageren (Jonas Wergeland-trilogien) Bjørnstjerne Bjørnson - Faderen Karl Ove Knausgård - Min kamp Henrik Ibsen - Hedda Gabler, Peer Gynt, Lille Eyolf, Brand, Gjengangere Gustave Flaubert - Madame Bovary Sigrid Undset - Jenny Johann Wolfgang von Goethe - Unge Werthers lidelser Arne Garborg - Fred Leo Tolstoj - Anna Karenina "Hold kjeft, det er Ibsen" - skuespill med Liv Gulbrandsen Amalie Skram - Hellemyrsfolket, På St. Jørgen, Professor Hieronimus Sissel Gran - Hekta på et håp om kjærlighet Om selvmord i Ibsens skuespill: Artikkelen "Ibsens selvmordere" av Vigdis Ystad", https://journals.uio.no/suicidologi/article/view/3889/3339

Mens republikanerne i Representantenes hus ikke klarer å velge en leder, så begynner tiden å renne ut for de som ønsker seg noen andre enn Trump. Kan Nikki Haley samle troppene? Amerikansk politikk er en podkast fra AmerikanskPolitikk.no. I denne episoden får du høre fra Nettavisens Henrik Heldahl, Vårt Lands Sigrid Rege Gårdsvoll og Are Tågvold Flaten. Produsert av sistnevnte. Artikkelen vi er inne på mot slutten av episoden: "Det amerikanske gubbeveldet" (Vårt Land). Støtter du oss via Patreon.com/ampol får du tilgang til Patreon-spesialer, tidlig tilgang til reklamefrie episoder av podkasten, samt AMPOL-merch i posten. Har du spørsmål til kommende episoder, eller har du innspill til nye jingler? Send en melding til @AmPolitikk på Instagram.

Studentspesial: Maren Gunnarsdatter Reese og Andrea Myran Taugård er studenter på masterstudiet i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Så i denne episoden kommer endelig studentene til orde i podcasten! Hva vil det si å bli en kriminolog, akkurat når er det man kan si at man har blitt det, hvorfor velger noen egentlig å studere kriminologi, og hva er ferske kriminologer opptatt av? Artikkelen til Trebilcock og Griffiths som vi snakker om i episoden finner du her: Student motivations for studying criminology: A narrative inquiry (sagepub.com) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik Intromusikk: Morten Qvenild/@Uglalyd

9. september skriver Kashmir Hill i The New York Times en utrolig fascinerende sak om det kontroversielle landskapet av ansiktsgjenkjenningsteknologi. Artikkelen, med tittelen "Teknologien Facebook og Google ikke våget å lansere", tar for seg de etiske utfordringene som tech-giganter som Apple, Google og Meta står overfor når de utvikler og implementerer avansert teknologi inn i deres tjenester og produkter.Episoden presenteres av Epicenter - Oslos hub for digital innovasjon og et økosystem for innovative selskaper i vekst. Gå inn på epicenteroslo.com og bli medlem du også!Lenker til alt jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode diskuterer vi en artikkel skrevet av ingen ringere enn Joanna Carr, podkast vert i CX Podden! Artikkelen heter AI, Automatisering og CX; kombinajonen som skaper enestående verdi og tar for seg hvordan CX kan -og allerede påvirkes av AI og automasjon, hva forskjellen på AI og Automasjon er og når man bør bruke hva. Artikkelen har også en tilnærming til hvordan å lykkes med AI og automasjon i CX arbeidet, hva bør og bør man ikke gjøre, og ikke minst: etikk vedr bruk av maskiner som erstatning for mennesker. Artikkelen finner du her: https://www.allegro.no/aktuelt/ki-cx-og-automatisering/ Joanna og Merete - Med hjerte for CX

I denne episoden er Borghild Brekke Hauglid gjest, vi snakker om artikkelen vi har skrevet - Age-shaming av unge voksne i arbeidslivet. Artikkelen vår ble først publisert på Kunnskap Kristiania, så forksning.no og nettavisen. Vi ønsker å sette søkelys på dette og håper dette kan utfordre og inspirere til å fokusere mer på menneskets styrker og kompetanser enn alder  Knytt kontakt med Borghild på Linkedin: Borghild Brekke Hauglid.  Les artikkelen her: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/age-shaming-er-en-trussel-for-arbeids-miljoet/o/5-95-1066112 Jeg ønsker gjerne å bli bedre kjent med deg, send meg en melding på instagram: minatjellecoaching, sjekk ut hjemmesiden min ⁠minatjelle.com⁠ Hvis du liker podcasten er det veldig hyggelig om du rater og legger igjen en kommentar eller deler med en venn. Hvis du har forslag til temaer eller spørsmål er det veldig gøy om du sender meg dine forslag.

Homolobbyens første episode handler om å reise av sted. Jon Reidar har akkurat kommet hjem fra Australia og John Trygve gleder seg til sin neste reise.Gutta snakker om gleden over gay resorts og lykken å finne ferievenner, men også om utfordringene som møter homoer på tur.Fortsatt er det mange land i verden som er farlige for LHBT-personer å oppsøke, sågar med dødsstraff! Og noen av dem er kjente feriedestinasjoner som tiltrekker seg mange nordmenn.LenkerLGBT+ Travel safety index - alle verdens land rangert etter hvor trygge eller utrygge de er for skeive turister. Artikkelen har også flere tips og råd.MisterB&B - En LHBTQ+ reiseportal for å finne leiligheter, rom og hoteller.Ukas homonyheterVinnerne fra årets regnbuegallaSe den nydelige traileren til filmen Norwegian DreamOg les saken Polsk-norsk kjærlighetshistorie blir hetsa på nettLes også om Støttegruppa 25. juniFølg oss videre! Besøk oss på homolobbyen.no og send anonymt spørsmål på homolobbyen.no/kontakt Finn lenke til Homolobbyen i din podkastapp på podkast.homolobbyen.no Følg oss på instagram @homolobbyenpodkast

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem. Ved psykiske plager er vår oppmerksomhet ofte på ville veier eller fanget i destruktive tankebaner og perspektiver man ikke klarer å unnslippe. Det er som om man ikke har herredømme over egen oppmerksomhet, og når oppmerksomheten da henger seg fast i negative tanke-spiraler, som generer et vell av negative følelser, er man fanget, og lidelsen er egentlig at oppmerksomheten vår er beslaglagt av et ubehagelig fokus.I tillegg ser man at mange med psykiske utfordringer bebor en rekke negative «indre stemmer» som agerer kritisk, nesten uansett hva man gjør. Det er mange som går rundt med svært negative holdninger ovenfor seg selv, og det er nesten som om man lever i en trakasserende situasjon eller en mobbe-situasjon hele tiden. Men i dette tilfellet er det ikke han skumle fyren i niende klasse som mobber, men oss selv som mobber oss selv(!) Det å innta en ikke-dømmende holdning (eller la oss si: ikke mobbete holdning) ovenfor det som oppstår i vår bevissthet, er en treningssak, og de som mestrer denne teknikken, har et verdifullt verktøy for selvutvikling. Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av en snevert fokus på farer, selvkritikk og andre dystre perspektiver. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.I dag skal vi tilbake til mindfulness og de kurative elementene ved disse Østlig inspirerte selvutviklings-teknikkene. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får vi besøk av klatreren og læremesteren Marius Morstad. Planen var å få Marius til å forklare hvorfor man ikke blir spesielt flinkere til noe som helst av å gå på kurs. Men det er ikke alltid samtalen beveger seg på rette skinner når man prater med Marius. Ofte sporer den av, og vi havner på steder vi hverken hadde planlagt eller forutsett at vi ville havne.  Og veldig ofte er dette bra! I denne samtalen forklarer Marius hvordan han har utviklet sitt noe uortodokse syn på læring. Han forteller også om de grunnleggende menneskelige egenskapene som gjør at noe læring virker, mens andre former for læring er helt ubrukelig. Kursing uten påfølgende tilrettelegging for trening og øving tilhører siste kategori. Uansett hvilket syn du har på læring, kan vi garantere at du ikke vil kjede deg mens du hører på denne episoden! I første del av praten nevner vi en artikkel hvor Marius blir intervjuet av Claus Elmholdt. Artikkelen finner du ved å trykke på linken: "Fjellet som læringslandskap". Du kan også se Marius Morstad, anno 1987, klatre og prate på det som da var det hippeste av norsk TV-underholdning, nemlig "SenFredag" med Dan Børge Akerø (spol deg ca 7:00 inn i programmet).    Hvis du liker å lytte til Friluftspodden NIH setter vi stor pris på at du følger oss på sosiale medier, og tipser venner og bekjente om vår eksistens!  Og hvis du har spørsmål, kommentarer eller tips til hva vi bør snakke om eller hvem vi bør snakke med - send oss en epost til friluftspodden@nih.no    Podcasten er redigert og mikset av Axel Rosenberg. Som vanlig, takk til Jørgen W. Eriksen for kritiske og gode innspill i post-produksjon prosessen.  Intromusikk av Music_Unlimited from Pixabay  

Hvordan kan en aktivist-tilnærming bidra til at flere elever opplever mening og mestring i kroppsøving? Kroppsøvingsfaget er et fag mange elever opplever mestring i, samtidig som en betydelig andel elever ikke trives spesielt godt med faget slik det har fremstått frem til nå. I denne episoden snakker Kjell Evensen med professor Kristin Walseth fra OsloMet. Hun har sett nærmere på jenters opplevelse av kroppsøvingsfaget og hvordan en aktivist-tilnærming kan bidra til at flere elever opplever mening og mestring i faget.Artikkelen som det refereres til i episoden finner du her: https://hdl.handle.net/10642/9758 Boken Kristin henviser til:Oliver, K. L. & Kirk, D. (2015). Girls, Gender and Physical Education: An activist Approach. RoutledgeFlere episoder i SELLpodden om kroppsøvingsfaget: Episode 20, Kroppsøving, LK20 og vurderingEpisode 16, Standpunktprat kroppsøvingPodkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. 

Silje Anderdal Bakken er universitetslektor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Som lektor bruker hun mye av tiden sin på å undervise kriminologistudenter, men hun er også en produktiv forsker. Doktorgraden hennes i sosiologi fra Københavns universitet forsvarte hun tidligere i år (2022). Den handler om narkotikasalg på sosiale medier, og om hvordan et ulovlig marked endrer seg når det flyttes over på nye digitale plattformer. Siljes UiO-hjemmeside: Silje Anderdal Bakken - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (uio.no) Artikkelen vi snakker om i episoden kommer plutselig i Theoretical criminology: Theoretical Criminology: SAGE Journals (sagepub.com) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Musikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Uerfarne turnusleger kan plutselig måtte ta imot alvorlig syke pasienter på nattevakter i akuttmottaket – alene. Er dette til det beste for pasienten og legen?Spørsmålet ble fremmet av LIS1-lege Victoria Schei da hun i vår skrev en tekst til Tidsskriftets Legelivet-spalte med tittelen: «En turnusleges bønn om bedre arbeidsvilkår». Teksten fikk stor oppmerksomhet og vakte mange reaksjoner. Hvordan har hun opplevd responsen og hva krever det egentlig å skulle heve stemmen på denne måten? Og hvilke tips har Schei til nyutdannede leger som nå skal ta fatt på turnusløpet?Artikkelen kan leses i Tidsskriftet nr. 8/2022, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2022/05/legelivet/en-turnusleges-bonn-om-bedre-arbeidsvilkar Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no             Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.             Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee 

Denne podkastepisoden vart spelt inn før fredag 24. juni. Korleis er situasjonen for LHBT-personar og dei som støttar dei i Aust-Europa? Kan ein gå i Pride-parade i Georgia og Armenia? Artikkelen som har vore inspirasjon for denne episoden, «Pride – eit barometer for fridom», kan du lese her (for abonnentar). Ane Tusvik Bonde, seniorrådgivar i Human Rights House Foundation, og Patricia Kaatee, politisk rådgivar i Amnesty Internasjonal Norge, er med oss i studio. Er du nysgjerrig på DAG OG TID kan du bestille eit gratis prøveabonnement med automatisk stopp på dagogtid.no/prov. 

TikTok er det raskast veksande sosiale mediet i verda. Når du først er i gang, er det vanskeleg å slutte. Plattforma har blitt skulda for å sensurere innhald, til dømes å ta ut innhald av det dei ser på som «stygge» folk. I tillegg nyttar dei algoritmar til å identifisere kva brukaren likar og er oppteken av, noko som potensielt kan nyttast til å gjere brukaren meir avhengig av appen, men også til politisk påverknad. Jesper Hommefoss Johnsen, journalist i Dag og Tid, har skrive ei sak om denne videodelingsappen og er gjest i podkasten for å fortelje om sine erfaringar med TikTok. Artikkelen hans kan du lese her. 

Denne veka er Anders Nordstad gjest. Han er engasjert i landbrukspolitikk og vart i høve jordbruksoppgjeret intervjua i Dag og Tid 13. mai. I denne podkasten fortel han om kva han meiner er gale med norsk landbrukspolitikk. Artikkelen kan du lese her.  

Kjersti Lohne er professor i kriminologi ved universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært ansatt ved Politihøyskolen og ved fredsforskningsinstituttet PRIO, og hun er nestleder for Akademiet for yngre forskere. Doktoravhandlingen hennes om den internasjonale straffedomstolen fra 2015 er en tverrfaglig blanding av perspektiver fra kriminologi, rettssosiologi, internasjonal rett og politisk sosiologi. Den tar opp hva som skjer når fenomener som straff og rettferdighet går fra å være knyttet til nasjonalstaten til å bli transnasjonale størrelser. Dette er temaer hun nå skal videreføre i et nytt forskningsprosjekt om rettsstatsbygging og eksport av nordiske straffeverdier. Kjerstis personside: Kjersti Lohne - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (uio.no) Kjersti er også på twitter @kjerstilohne Artikkelen vi snakker om i episoden: Observing Justice at Guantánamo Bay: Human Rights NGOs and Trial Monitoring at the US Military Commissions | SpringerLink Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Psykologen og parterapeuten Eva Tryti har over tyve års erfaring fra terapirommet. Enda lengre erfaring har hun med Det tredje skiftet, kvinnerollen i dagens samfunn og hva belastningen en ubalanse mellom paret på hjemmebanen kan medføre av stress, konflikt og høye skilsmissetall. "Du dame!" sier Eva bestemt til alle kvinner som unnskylder egne behov, eller at de forventer likevekt i fordelingen av alle de usynlige arbeidsoppgavene i familien. Gjør de synlige! Fordel fremfor å delegere dem mellom deg og partner! Gi slipp på skyhøye forventninger til deg selv som kvinne, kone og mor, og lev heller etter å være bra nok, god nok

Weather and Climate in Norway - Episode #5 ## Part 1 - The seasons ### Seasons and climate in Norway Due to the temperate waters of the Gulf Stream, Norway has a much milder climate than other parts of the world at the same latitude, such as Alaska, Greenland, and https://www.visitnorway.com/plan-your-trip/seasons-climate/ ### Norges klima Norges klima er preget av Golfstrømmens påvirkning, de store høydeforskjellene og landets lange utstrekning nord-sør. Norge ligger på samme breddegrad som Alaska https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_klima ### Tabell - Luftens temperatur. Celsiusgrader https://www.ssb.no/233218/luftens-temperatur.celsiusgrader-sa-24 ## Wordlist Weather See Notion notes for the word list https://www.notion.so/alemayhu/Weather-and-Climate-in-Norway-15acd88beaee4e5db984dbf2018bc663 ## Part 2 - Aurora Polaris, MET, Mørketid ### Aurora polaris Aurora polaris ( norsk: polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete https://no.wikipedia.org/wiki/Aurora_polaris ### Meteorologisk institutt Meteorologisk Institutt https://www.met.no/ ### Frostskade Frostskade ( congelatio i medisinsk terminologi) er en medisinsk tilstand der lokale skader er påført hud og andre vev på grunn av ekstrem kulde. Frostskader får https://no.wikipedia.org/wiki/Frostskade ### Mørketid Mørketid er et natur fenomen som inntrer om vinteren, og bare noe nord for den nordlige polarsirkelen og tilsvarende syd for den sydlige polarsirkelen. I praksis er https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rketid ### Midnattssol En midnattssol er et fenomen som inntreffer hele eller deler av sommeren mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn mellom polarsirklene og polene. Midnattssol innebærer at https://no.wikipedia.org/wiki/Midnattssol ### Ekstremvær Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Artikkelen fokuserer nesten utelukkende på ekstremvær i Norge og begrepet er ikke bare knyttet opp https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6r ### Tåke Tåke eller skodde er en sky som er i kontakt med bakken. Den eneste forskjellen mellom skyer og tåker er at tåken er i kontakt med jordoverflaten. En sky som ikke er tåke i https://no.wikipedia.org/wiki/Tåke ### Vinteridrett Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigering Hopp til søk Vinteridrett er en gruppe idretter som for de flestes vedkommende utøves utendørs i temperaturer ned mot og under null grader celsius. Noen av disse idrettene som tradisjonelt foregikk utendørs har etterhvert i større https://no.wikipedia.org/wiki/Vinteridrett ### Liste over norske mesterskapsmedaljer Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Liste over norske mesterskapsmedaljer inkluderer samtlige medaljer norske idrettsutøvere har tatt i olympiske leker, https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_mesterskapsmedaljer#Sommeridretter ### The Norwegian Secret To Enjoying A Long Winter As the days get darker and colder in much of the northern hemisphere, it's easy to indulge in gloom. For the next few months, you'll be shivering. You'll be battling foul weather. https://www.fastcompany.com/3052970/the-norwegian-secret-to-enjoying-a-long-winter