Podcasts about nibio

Eva Narten Høberg er matkulturforsker ved NIBIO og bonde på Dønna på Helgelandskysten. I tillegg til alt det, er hun ansvarlig for den 3-årige utdanningen Bærekraftige matopplevelser på Fagskolen i Nordland. Hun brenner for norsk matkultur, norsk mat på norske ressurser og våre fantastiske drøvtyggere!God fornøyelse!

Lungemos, blodpudding, innmatskaker og leverpostei er alle eksempel på gamle retter, laga for å nytte heile dyrekroppen: kjøt, bein og indre organ. I dette foredraget fortel forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagansvarleg for den høgare yrkesfaglege utdanninga «bærekraftige matopplevelser» ved Nordland fagskole Eva Narten Høberg om statusen til innmaten før og no. Undervegs i foredraget blei publikum servert munnfullar tillaga av Credo.Opptaket er frå 11. mars 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bjørn Flø og Hilde Helgesen er begge forskere i NIBIO

I denne episoden handler det om julemat. Nå som det er hagepause og adventstid, ser vi like gjerne på både kjøttmaten og grønnsakene vi serverer på julaften. Hagespiren har i denne anledningen fått besøk av Eva Narten Høberg. Hun er forsker ved Nibio, og spesielt interessert i norsk matkultur.Her får vi både historie, nyttige tips i forhold til matberedskap og kanskje noen idéer til hva vi kan dyrke selv til julemåltidet.Denne episoden presenteres både av Hageselskapet og Nibio.Du finner Hagespiren her:https://hagespiren.no/Mail:hagespiren@outlook.comFølg gjerne Hagespiren Podcast på Instagram:https://www.instagram.com/hagespirenpodcast/Facebook:https://www.facebook.com/groups/hagespirenYouTube:https://www.youtube.com/channel/UCBHDkK1G9iu3Ytv_pgLCOjgTusen takk for at du lytter til Hagespiren Podcast!Del gjerne podkasten med andre som du tenker vil ha glede av den.Vil du gi et bidrag til driften av podkasten, kan du vippse din støtte til Hagespiren på vipps nummer 876362.Alle bidrag settes stor pris på! Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi. Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss. Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker. Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger'n i jorda» på tematikken.  

Ola snakker med Ivar Pettersen. Ivar har lang fartstid innen handel og landbruk, blant annet i NIBIO. Han driver i dag sitt eget firma, Alo-Analyse.

Genopodden fikk invitere Arne Bardalen sammen med Geno sin styreleder, Vegard Smenes, til en prat under konferansen Storfe 2023. Arne Bardalen, Spesialrådgiver i NIBIO, er en nestor i forskningen for norsk matproduksjon. Han åpnet Storfe 2023 med en samtale med vår mat- og landbruksminister, Geir Pollestad, med det store spørsmålet "Kan vi gi norske storfeprodusenter tro på ei framtid i norsk matproduksjon, når dagens fokus er at drøvtyggernes død er løsningen på klimakrisen?" I denne podepisoden tar Arne Bardalen og Vegard Smenes pulsen på fremtiden for norsk matproduksjon, med et særlig blikk på husdyrhold. Hva betyr egentlig bærekraft i landbruket? Og hva er løsningen for norsk matproduksjon? Er det positive briller eller negative briller som skal bæres? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det är brist på fröer från vilda blommor i Sverige, och det är ett hinder för att öka den biologiska mångfalden. Men det finns mycket vi kan lära av andra länder när det gäller att lösa fröbristen. Nästan all ängsmark som fanns tidigare i Sverige har försvunnit i och med omställningen till ett modernt jordbrukslandskap. Nu vill man få tillbaka mer blomrik mark i landskapet för att öka den biologiska mångfalden i landet och hjälpa pollinatörer och andra insekter. Problemet är bara att det fattas frön att så ut på nya platser.Men fröbristen går att lösa. Naturvårdsbiologen Cassandra Hallman berättar om de insamlingar av frön som görs systematiskt i USA. Och i Norge har forskare vid det statliga forskningsinstitutet NIBIO satt igång odling av blomfröer för olika regioner över hela landet.Medverkande: Cassandra Hallman naturvårdsbiolog på Naturskyddsföreningen, Gabrielle Rosquist, naturvårdshandläggare på Länsstyrelsen i Skåne, Shanti Wittmar, odlare av vilda blomfrön, Ellen Svalheim, forskare på det norska forskningsinstitutet NIBIO, Trygve Aamlid, forskare på det norska forskningsinstitutet NIBIOProgramledare: Sara Sällströmsara.sallstrom@sverigesradio.seProducent: Björn Gunérbjorn.guner@sverigesradio.se

Vi lager nytt gjenlegg for å ta store avlinger…men hva fungerer best, med eller uten dekkvekst? Therese Mæland fra NIBIO, Olav Havn fra NLR Rogaland og melkeprodusent Jon Line deltar.Fagbladet Bondevennens podcast blir presentert i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap og Felleskjøpet Rogaland Agder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Raigras er elsket og hatet – med god grunn. Raigraset gir store avlinger i gode år, men dårlige avlinger etter harde vintere. Raigraset tåler hyppig slått og hard beiting og kan gi super kvalitet, om den blir brukt på riktig måte.Mange steder i Norge er det krevende å dyrke flerårig raigras. Derfor er overvintring et sentralt tema i denne episoden. Vi har intervjua en av norges dyktigste og mest erfarne forskere på gras, om overvintringsproblematikke, Liv Østrem i Nibio.Torben Spangård fra SEGES i Danmark gir oss råd for å ta vare på raigraset.Fagbladet Bondevennens podcast blir presentert i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap, Rogaland Fylkeskommune og Felleskjøpet Rogaland Agder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste drøvtyggere spiser mer kraftfôr enn de trenger. Det skyldes at de har behov for mye mer energi og protein enn de får i seg gjennom grovfôret. Det kan du gjøre noe med! Men da må du gjøre riktige valg når det gjelder – nemlig i slåtten. Hvor tidlig du skal slå avhenger av hvem som skal spise fôret. I denne episoden diskuterer vi valg av høstetidspunkt til ulike dyregrupper. Vi kommer ikke unna at tidlig slått gir mer energi og protein, som må til om vi skal nå målet om å øke norskandelen i fôrseddelen til høgtytende drøvtyggere.Vi snakker om hvilke verktøy vi har tilgjengelig for å vurdere når tiden er inne. Vi har med oss seniorforsker i NIBIO, Anne Kjersti Bakken, og professor Harald Volden.Vi kan gjøre mer enn å følge med på yr.no, så hvis du kombinerer episodene «Ensilering» og «Fortørking» med ukas episode (og litt flaks), skal du være godt rustet til å lage et superfôr som gjør det enklere å lykkes i fjøset til vinteren!Fagbladet Bondevennens podcast blir presentert i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap, Rogaland Fylkeskommune og Felleskjøpet Rogaland Agder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våren er godt i gang, og før me veit ordet av det, så er det plutselig slått att! Det har dei siste åra vore auka fokus på fôrkvalitet, og skilnad på god og dårleg fôrkvalitet. Kva er det som påverkar korleis kvaliteten av grovfôret vert , og kva verktøy har bonden for å ta dei rette avgjerdslene for å få den kvaliteten han eller ho treng til akkurat si gardsdrift? I denne podkasten snakkar me med Petter Klette som er rådgivar i Tine, og Håvard Steinshamn som er forskar i Nibio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nok grovfôr av rett kvalitet er avgjerande for å lukkast i mjølkeproduksjon. På Fureneset testar dei no ut om tidlegare gjødsling og tidlegare slått kan vera med å bidra til meir grovfôr med høg fôrkvalitet. I denne episoda snakkar vi med Håvard Steinshavn og Åsmund Mikalsen Kvifte, som begge er forskarar i Nibio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske kommuner sitter på en stor del av nøkkelen for å få til bærekraftig areal- og naturforvaltning.Men de mangler ofte kompetansen som trengs, eller sliter med å få tak i den. På Tingvoll i Møre og Romsdal finner vi Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning (SEBAN). De jobber sammen med kommunene for å skape bærekraftig forvaltning av areal- og naturressursene.Vi snakker med Unni Støbet Lande, forsker ved NIBIO, og Vegard Botterli, kommunikasjonsrådgiver ved NORSØK.https://www.seban.no/

NaturviterPODDEN blir med og tar jordprøver med Frederik Bøe, forsker ved divisjon for miljø og naturressurser, ved NIBIO på Ås.God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen, både for produksjon og andre jordfunksjoner.

- Hvordan skal man vurdere om en hest har det bra eller ikke? Det er vanskelig, men første steg er å vite hva en normal hest er. Og hvor finner man egentlig en normal hest i dagens samfunn? spør etolog og forsker ved NIBIO, Grete H. M. Jørgensen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

— Matproduksjon og matsystemer som ikke bidrar til matsikkerhet for alle, både nå og i all framtid, er ikke bærekraftige! Ordene tilhører Arne Bardalen som er sivilagronom fra NLH (nå NMBU) og spesialrådgiver ved NIBIO. Hør samtalen hvor han forteller mer om bærekraftig matproduksjon, matsystemer og matsikkerhet.

- Mange av atferdsproblemene vi ser i dag har antakelig sin rot i at hestens oppstallingsmiljø eller sosiale miljø ikke er optimalt, og det er vi som har hovedansvaret for det, sier etolog og forsker ved NIBIO, Grete H. M. Jørgensen. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard. Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser. - Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard. Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren. I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp. Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990. Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som.

Raigras er elsket og hatet – med god grunn. Raigraset gir store avlinger i gode år, men dårlige avlinger etter harde vintere. Raigraset tåler hyppig slått og hard beiting og kan gi super kvalitet, om den blir brukt på riktig måte.Mange steder i Norge er det krevende å dyrke flerårig raigras. Derfor er overvintring et sentralt tema i denne episoden. Vi har intervjua en av norges dyktigste og mest erfarne forskere på gras, om overvintringsproblematikke, Liv Østrem i Nibio.Torben Spangård fra SEGES i Danmark gir oss råd for å ta vare på raigraset. Fagbladet Bondevennens podcast blir presentert i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap, Rogaland Fylkeskommune og Felleskjøpet Rogaland Agder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste drøvtyggere spiser mer kraftfôr enn de trenger. Det skyldes at de har behov for mye mer energi og protein enn de får i seg gjennom grovfôret. Det kan du gjøre noe med! Men da må du gjøre riktige valg når det gjelder – nemlig i slåtten. Hvor tidlig du skal slå avhenger av hvem som skal spise fôret. I denne episoden diskuterer vi valg av høstetidspunkt til ulike dyregrupper. Vi kommer ikke unna at tidlig slått gir mer energi og protein, som må til om vi skal nå målet om å øke norskandelen i fôrseddelen til høgtytende drøvtyggere.Vi snakker om hvilke verktøy vi har tilgjengelig for å vurdere når tiden er inne. Vi har med oss seniorforsker i NIBIO, Anne Kjersti Bakken, og professor Harald Volden. Vi kan gjøre mer enn å følge med på yr.no, så hvis du kombinerer episodene «Ensilering» og «Fortørking» med ukas episode (og litt flaks), skal du være godt rustet til å lage et superfôr som gjør det enklere å lykkes i fjøset til vinteren!Fagbladet Bondevennens podcast blir presentert i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap, Rogaland Fylkeskommune og Felleskjøpet Rogaland Agder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lerka og vipa synger for kjærlighet, forelskelse, kurtisering og formering. Men fuglene er også spesielt sårbare for landbrukets maskiner og aktivitet. Hva kan gjøres for å snu en negativ utvikling av fuglebestandene?- Norge er kjærlighetslandet for alle trekkfuglene, og etter en lang strabasiøs ferd må vi passe på at de faktisk har det bra her, sier Christian Pedersen, naturviter og forsker ved NIBIO. Han jobber med å overvåke fugler i jordbrukslandskapet.

Hvorfor krangler skogforskerne om klima? Gunnhild Søgaard, forskningssjef i NIBIO og leder for avdelingen skog og klima og Erik Framstad, senioforsker ved NINA, diskuterer hvorvidt det er et godt eller et dårlig klimatiltak å dure frem i norsk skogbruk. Programleder: Ida Pallin Bostadløkken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hjorten stjeler årlig store grasavlinger. I utsatte områder gjør den det dyrt og vanskelig å produsere nok godt grovfôr. I denne episoden skal vi snakke om tiltakene som faktisk fungerer for å redusere hjorteplagen. Viltgjerder, skoging, strategisk jakt, skremmetiltak og rett frøblanding kan virkelig lønne seg om man har store hjortebestander på eiendommen. I episoden deler også forsker Erling Meisingset fra Nibio, og bonde i Ølmedal, Hans Ilstad, av sine erfaringer og kunnskap. Bondevennens podcast blir presentert i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Tveit Rekneskap, og er i tillegg sponsa av Rogaland Fylkeskommune. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Korleis redusere klimagassutslepp frå ein driftsbygning, både ved bygging og i levetida til bygget? Får vi ein renessanse for tømmer frå eigen skog? Kva er eigentleg eit klimasmart landbruksbygg?Tenk langsiktig når du skal bygge, vel løysingar og plassering som reduserer klimagassutslepp, både i bygg og drift, bruk dei gamle bygga dersom du kan. Dette er nokre av råda frå forskar Matthias Koesling ved NIBIO som du kan høyre i vår siste podkast om klimasmarte driftsbygningar i landbruket. I tillegg snakkar vi med byggrådgjevar i NLR Vest Olve Flo Sunde. Han meiner at det kan vere mykje spart både for klima og lommebok å bygge av eigen skog. men at det kan bli meir krevjande for bonden som skal bygge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De globale forsyningskjedene sliter, og mange varer er blitt vanskeligere og dyrere å få tak i. Men selv om disse kjedene skulle fungere optimalt, har de den ulempen at de er uoversiktlige. Vi som kjøper varene som er produsert langt borte, har i praksis ingen anelse om hva vi bidrar til av forurensning, naturødeleggelser og elendige arbeidsforhold på den andre siden av kloden.Derfor prøver mange å (gjen)oppbygge kortere, lokale produksjonskjeder. I denne episoden ser vi på ett eksempel, nemlig norsk tekstilproduksjon, nærmere bestemt ull. Mesteparten av norsk ull sendes ut av landet, samtidig som vi importerer store mengder ull som er produsert på måter vi ikke vet noe om. Vi snakker med Lise Grøva ved Nibio, som forsker på lokale verdikjeder for ull, og vi hører også fra Inger Falkevik som er en av mange sauebønder som selger ull direkte til forbrukerne, og fra Ingvild Svorkmo Espelien som etablerte og leder Selbu spinneri.Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen.

I denne episoden snakker vi om Frøboka - handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng.Du møter redaktør Ellen Johanne Svalheim som også er forsker og botaniker ved Nibio.Sammen med flere andre forskere og ingeniører har de laget en bok som skal gi råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn frø av ville markblomster fra veikanter og artsrike kulturmarker der du bor.Og lytter du på denne Podcasten før 1. oktober 2021, så kan du delta i lytterkonkurransen hvor du kan vinne et eksemplar av boken.

Alt liv på jorden, og all mat vi spiser, er avhengig av grunnstoffet fosfor. Men stadig mindre av fosforet er tilgjengelig for matproduksjonen. Dagens gjest er Ola Hanserud, forsker på Norsk Institutt for Bioøkonomi, NIBIO. Musikk: Aziza Brahim (Lagi, 2014, Glitterbeat records).

Podden har sommerferie, men vi byr på Ren Matpause i mellomtiden! Miniepisoden handler om at blomsterenger er i tilbakegang: Blomster med fargerike kroner, søt duft av sommer, lyden av ivrig summing og gress som blåser i vinden. Mange av oss sitter fremdeles med opplevelser fra blomsterenger, eller fra gamle artsrike slåttemarker. NIBIO vurderer nå denne naturtypen som kritisk truet. La oss sørge for at den ikke bare blir et nostalgisk minne. Artikkelen ble publisert på i Ren Mats sommernummer i 2018.

Tema er hvordan god jord til matproduksjon blir borte her i landet. Det alvorlige er at jorda med de beste kvalitetene ødelegges raskest. Og den jorda ligger i nær tilknytning til der folk bor og tettstedene våre. Vi snakker med Linda Aune-Lundberg, naturgeograf og forsker ved NIBIO.

¡Episodio del Nibio o Columbita! Mientras decimos porqué es malo el racismo entre metales de aleación nos encontramos en el Episodio 41, en donde hablamos de temas cómo... Audiovisuales: Avatar Studios y lo que puede significar su llegada, Paramount+ es presentado oficialmente y llega con Halo, Rugrats y más, Cherry de los Hermanos Russo tiene sus primeras reseñas, The Running Man regresa y lo nuevo de las series de Marvel. Videojuegos: Pokémon celebra su 25 aniversario y lo hace con Pokémon Snap, algunos remakes y el espectacular Pokémon Legends, PlayStation da actualizaciones sobre Final Fantasy 7 y Kena: Bridge of Spirits. Para la tercera sección hablamos de nuestras comidas y botanas favoritas que han salido de series el cine o los videojuegos. Recuerda que puedes seguirnos en video en el canal de Alex GC. No olvides seguirnos y recomendarnos. Muchas gracias por escucharnos :)

Det er det stor usikkerheit om klimagassutsleppa frå dyrka myr og ein finn lite datagrunnlag frå Norge. Idag bruker ein standardtall frå IPCC (FN`s klimapanel) i klimagassregnskapet. Me har tatt ein prat med Synnøve Rivedal frå Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om vestlandsmyra. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norske myndigheter har brukt 280 millioner kroner på å sikre Norge fem millioner hurtigtester for koronaviruset. Men kjøpet ble gjort uten den obligatoriske anbudsrunden - slik loven sier at det skal. Er priskuttene på øl, vin og snus som følger regjeringens avgiftskutt nok til å få noen effekt på grensehandel og arbeidsplasser? Nei, sier forsker Ivar Pettersen ved Nibio..

Det er ikke bare bare å dyrke potet lengst nord i verden! Prosjektet "Arktisk lys" er et samarbeid mellom NIBIO, Norsk Landbruksrådgivning og Tromspotet AS, hvor målet er å utvikle nye nordnorske gjødselnormer optimalisert for potet- og kålrotproduksjon under fiberduk, og produksjonsklare jordbærplanter i plasttunell. Prosjektet skal også utvikle nye vekstmodeller som spesielt tar hensyn til lysforholdene nord for Polarsirkelen. Landbruk.no på øret har tatt turen til Målselv, litt utenfor Bardufoss, til verdens nordligste kommersielle grøntproduksjon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Estudiar el presente y futuro de los bosques requiere una observación continuada y la elaboración de modelos que permitan conocer su evolución. Un lugar de condiciones excepcionales para este tipo de investigaciones es Noruega, un país que tiene casi el 40% de sus superficie cubierta de bosques en los que abundan los abetos, pinos y abedules. Allí se encuentra nuestra invitada de hoy en Hablando con Científicos, la burgalesa Clara Antón Fernández, investigadora del Instituto Noruego de Bioeconomía (NIBIO). Los investigadores de NIBIO llevan décadas haciendo un seguimiento de 12.000 parcelas arboladas de unos 250 m2 repartidas por todo el territorio noruego, en las que recoge información sobre el tipo de suelo, densidad del arbolado, salud de los árboles, tipo de vegetación, daños producidos por el viento, nieve y plagas, biodiversidad, gestión, etc. Con esos datos elaboran modelos que permiten hacer una proyección de futuro sostenible de los bosques y proponen las políticas de gestión que permitan afrontar los retos provocados por el cambio climático.

Estudiar el presente y futuro de los bosques requiere una observación continuada y la elaboración de modelos que permitan conocer su evolución. Un lugar de condiciones excepcionales para este tipo de investigaciones es Noruega, un país que tiene casi el 40% de sus superficie cubierta de bosques en los que abundan los abetos, pinos y abedules. Allí se encuentra nuestra invitada de hoy en Hablando con Científicos, la burgalesa Clara Antón Fernández, investigadora del Instituto Noruego de Bioeconomía (NIBIO). Los investigadores de NIBIO llevan décadas haciendo un seguimiento de 12.000 parcelas arboladas de unos 250 m2 repartidas por todo el territorio noruego, en las que recoge información sobre el tipo de suelo, densidad del arbolado, salud de los árboles, tipo de vegetación, daños producidos por el viento, nieve y plagas, biodiversidad, gestión, etc. Con esos datos elaboran modelos que permiten hacer una proyección de futuro sostenible de los bosques y proponen las políticas de gestión que permitan afrontar los retos provocados por el cambio climático.

Vi trenger mer mat i verden. Produksjonen den må opp, uten at klima tar skade av det. Mulighetene til å produsere ferske norske grønnsaker i Norge utmerket og norske veksthusprodusenter oppnår høyeste avlinger i verden med produkter av god kvalitet. Men veksthusproduksjon er intensivt – og det er kostbart og krever energi. Derfor ser nå Forskere fra NIBIO på hvordan norske grønnsaker i veksthus kan produseres enda mer klimavennlig. Gjest i studio er Michel Verheul, forsker ved NIBIO. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Regjeringen skal komme med en ny nasjonal strategi om sirkulærøkonomi, og nylig var det et stort seminar der landbruket skulle gi sine innspill. Hvor i verdikjedene er det at landbruket lykkes med å tenke sirkulært, hvor vi ser potensial for videre utvikling og vekst, og hvor møter næringen utfordringer? Det var tema på seminaret som ble arrangert av Norsk Landbrukssamvirke og flere andre - og det er tema i podcasten. I studio er Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO, Heidi Alvestrand, leder i forretningsutviklingen til Norilia og Mari Engh, rådgiver næringspolitikk i NL hos programleder Frida Gunnestad Johansen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Høsten 2018 drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud ned til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Resultatet er filmen Uår som nå er på turne rundt i hele landbruks-Norge. I ukas episode spør vi hvordan klimaendringene rammer bonden og hvordan kan vi tilpasse framtidas matproduksjon til et klima i endring? Einar Kiserud, bonde i Spydeberg, og Arne Bardalen, styreleder i Utviklingsfondet og spesialrådgiver i NIBIO, er gjester i studio.

107 forfattere fra over 50 land har vært involvert i utarbeidelsen av spesialrapporten som kom fra FNs klimapanel i august og som har vært mye omtalt i høst. Rapporten tar for seg klimaendringer og landarealer – og tegner et nokså dystert bilde av konsekvensene om vi ikke klarer å stoppe oppvarmingen som skjer. To som har brukt mye av høstmånedene på å sette seg inn i denne rapporten og se hva slags tiltak som gjøres innenfor norsk matproduksjon er på plass i studio hos programleder Frida Gunnestad Johansen.Det er Ola Hedstein, administrerende direktør, Norsk Landbrukssamvirke og Arne Bardalen, Spesialrådgiver i NIBIO. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For 100 år siden ble Norge det første landet i verden til å systematisk taksere skog. Vi tok turen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å snakke med Aksel Granhus og Gro Hylen om hvordan det hele startet, hvordan takseringen forgår i dag og hva alle dataene som samles inn blir brukt til.

Hvorfor er det viktig med metoder for kartlegging av skogressurser? Og hvor skadelig er barkebiller, snø- og vindskader på skog? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med seniorforsker ved NIBIO, Svein Solberg, om skoghelse og ny teknologi.— Det som er veldig alvorlig er spredningen av skadeinsekter og soppsykdommer på tvers av kontinenter. Det kan bli et enormt problem i tiårene som kommer og kan bli et større problem på sikt enn klimaendringene. Det tror jeg ikke folk er klar over, forteller han i episoden.Dette lørner du: SkoghelseSatellittovervåkningKartlegging av skogressurserSkogens produksjonsevneBarkbiller See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva skjer når landbruk og mat møter IT og geografiske data? Og hvordan kan vi bruke ulike og til dels store mengder data fra fjernmåling og eksisteredne kart sammen med maskinlæring for å komme nærmere målet om et oppdatert kart? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med avdelingsleder i Geomatikk ved NIBIO, Ingvild Nystuen, om DataScience i landbruket.— Det trengs en miks av forretningskompetanse, teft og teknologikompetanse for å ta de riktige valgene. Det er ikke minst viktig i landbruket for å sikre Norges og verdens matforsyning. Oppdatert geografisk informasjon er helt sentralt i dette, forteller hun.Dette lørner du: Geografiske dataMaskinlæringKartLandbrukGeomatikk See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan jordsmonnkart bidra til økt grønnsaksdyrking? Og hva er jordkartlegging? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med avdelingsleder for avdeling jordkartlegging, kart og statistikkdivisjonen i NIBIO, Siri Svendgård-Stokke, om grønnsakskart og hvorfor kunnskap om jord er viktig.— Akkurat nå utvikle vi et kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det kreves data fra ulike kilder, modellering og analyser i landet. Jordsmonndatabasen inneholder detaljert informasjon om jordsmonnet på mer enn halvparten av dyrka mark i Norge. Kunnskap om jordressursen er viktig for å ha et jordbruk best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon, forteller hun i episoden.Dette lørner du: JordkartleggingGrønnsaksdyrkingDataJordsmonndatabasen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er akvaponi? Og hvordan kan fiskelort gi lekker salat? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi – NIBIO, Siv Lene Gangenes Skar, om nye dyrkingssystem og urban farming. —Akvaponi er et produksjonssystem som fungerer ved at man setter lukket fisk i resirkulerte systemer på land. Itillegg har man koblet på en plantedel, der plantene har røttene rett ned i fiskeavløpsvannet. Plantene renser vannet for det som kan være farlig for fisken og vokser grønnsaker eller urter fra dette, forteller hun i episoden.Dette lørner du: GenteknologiMatproduksjonBærekraftCITYFOODAkvaponi See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi hadde nylig en klimaspørretime i Ekko, og da kom det inn mange spørsmål om kua og klimaet. Kua har jo blitt utropt til et miljøsvin, fordi den, som sauen, raper ut mye av klimagassen metan. Men kan kua også være endel av løsningen? Vi tok med spørsmålene fra klimaspørretimen til spesialrådgiver Arne Bardalen ved NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi. Reporter: Kristin Moksnes.

Visste du at det er ti milliarder trær i dette landet og at trærne presser vann fra bakken og 50 meter opp i lufta, uten heis eller pumpe? Eller at trærne samarbeider med sopper for å skaffe seg mat? Denne gangen har vi med oss Lars Sandved Dalen og John Yngvar Larsson, forfatterne av boka "Den fantastiske skogen". Vi får også besøk av journalist og forfatter Sigri Sandberg, som tar med seg "Treboka - fakta og fortellinger om norske trær". Lars Sandvei Dalen arbeider som kommunikasjonsrådgiver og forskningsformidler ved NIBIO. Han er utdannet forsker (Dr.scient) innen trær og planters biologi og har gått Fagforfatterstudiet ved HiOA. Han har skrevet mellom 50 og 100 saksintervjuer og reportasjer, samt en mengde kronikker og debattinnlegg. John Yngve Larsson er utdannet skogbruker fra University of British Columbia og ved NMBU, Norges milj- og biovitenskapelige universitet. Han har arbeidet i mange år ved det som i dag heter NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Larsson har tidligere skrevet to bøker: Barskogens vegetasjonstyper og Vegetasjon i norsk skog. Sigri Sandberg er uavhengig frilansjournalist, forfatter, forteller og yogalærer. Hun har skrevet ni bøker alene, i tillegg til fire i samarbeid med polfarer Cecilie Skog. Hun har skrevet både om kultur, politikk, nordområder, men etter hvert har hun spesialisert seg mer og mer på å skrive om natur og mennesker, og forholdet mellom dem, i alle slags sjangre.

Norge gror igjen, raskt. Hva gjør bonden med dette? Oskar Puschmann, forsker og fotograf ved NIBIO, forteller om endringene av det norske landskap de siste 25 år. Ap lanserer opptrappingsplan og øke bruken av norsk jord i matproduksjonen. Mindre import av soya fra utlandet. Ap`s Nils Kristen Sandtrøen, landbrukspolitiske talsperson, Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) og Per Olav Lundteigen (Sp) i debatt.

Hvordan optimaliserer vi våre naturressurser for fremtiden? Og er kart den nye oljen? I dagens episode møter du divisjonsdirektør for kart og statistikk ved NIBIO, Hildegunn Norheim. I episode #96 av podkastserien ‘De som bygger det nye Norge med Silvija Seres’ snakker Norheim om Norges kartdata, hvordan vi skal øke matproduksjonen med 70 prosent og hvorfor vi ikke må ta kart for gitt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

*Vi beklager lydkvalitet på de første 40 sekundene av denne episoden* 9.3.2017 // Arne Grønlund // Økologisk landbruk: Uvitenskapelig og usolidarisk. // Hvordan kan man, i en verden hvor hundrevis av millioner går sultne til sengs hver kveld, bruke krefter på å kritisere metoder som man vet gir mer mat for pengene. Hvordan hadde verden sett ut uten industrielt landbruk? Og kan man egentlig forsvare å doble matbudsjettet sitt for å få garantert sprøytefrie gulrøtter? Arne Grønlund er seniorforsker ved NIBIO med jordkvalitet og klima som spesialfelt.

Audun Korsæth, leder for matproduksjon og samfunn i NIBIO og melkebonde Marthe Bogstad er med oss i studio for å snakke om teknologi. Hva er den nyeste teknologien? Hvordan påvirker det matproduksjonen i Norge? Og ikke minst - hva betyr det for bonden?Landbrukspodden produseres av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag. Tilbakemeldinger, tips og triks? Følg oss på Facebook eller send oss en epost landbrukspodden@landbruk.no

Episode 127 is live! This week, we talk with Greg Taff in Oslo, Norway. Greg is a Research Scientist at the Norwegian Institute for Bioeconomy Research in Oslo, Norway. He conducts land use change research in northern areas, primarily in the Artic, great Scandinavia, and the Baltics. Greg’s specialties include GIS, remote sensing, and statistics. On today's episode, Greg shares his tips to moving abroad. He covers how to go about finding a job, the jobs easiest to land in other countries, and trips for your move. If you've dreamed of moving to another country, you need to hear this episode! Listen and learn more! You can play the podcast here, or download it on iTunes or Stitcher. To learn more about Greg's work, check out the NIBIO website here: http://www.nibio.no/en. Thanks to everyone for listening! And, thank you to those who sent me questions. You can send your questions to Angela@CopelandCoaching.com. You can also send me questions via Twitter. I’m @CopelandCoach. And, on Facebook, I am Copeland Coaching. Don’t forget to help me out. Subscribe on iTunes and leave me a review!

EU- landene krangler så busta fyker om genmodifiserte planter. Mange er skeptiske til det de mener er å "tukle med naturen". Men er det egoistisk av oss rike, velfødde europeere og si nei til det som kan redde avlingene i fattige deler av verden? Og hvorfor si nei til jordbær som ikke mugner, hvis vitenskapen gjør det mulig? mv: Tage Thorstensen, forsker ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO, Trine Hvoslef-Eide, professor i Plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet og Bjarte Rambjør Heide, seksjonsleder i Miljødirektoratet. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen