Podcasts about forskningssjef

Hvordan ligger vi an med å ta i bruk de alternative drivstoffene som skal erstatte fossilt i fremtidens grønnere verden? Hvordan rangere biodrivstoff i forhold til fossil diesel? Er det forskjeller for persontransport versus godstransport? Vil bruken av biodrivstoff være annerledes enn i dag i 2030? Lytt til samtalen mellom: Einar Gotaas, fagsjef, Drivkraft Norge Duncan Akporiaye, Forskningssjef, SINTEF Industri Pedram Nadim, Forretningsutvikler, TECO2030 I denne #PolyPod-serien lærer du gjennom samtaler med eksperter og næringen, om status for fremtidens grønne energibærere som skal dekarbonisere transportsektoren. I hver episode vil vi ta for oss én energibærer og gå i dybden på denne. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om karbonfangst og -lagring er en historie om stor optimisme og minst like store skuffelser. Men skal verden redusere utslippene til netto null innen 2050 er det vanskelig å se hvordan det skal gjøres uten at karbonfangst og -lagring (CCS) spiller en viktig rolle. I denne podkast-episoden dykker vi ned i det som av mange omtales som Norges viktigste klimaprosjekt.  Forskningssjef ved Sintef og en av Norges fremste eksperter på CCS, Mona Mølnvik drar oss gjennom historien fra ideen om karbonfangst ble født på 80-tallet og frem til i dag. Tor Gautestad, driftssjef ved karbonfangstanlegget på Heidelbergs sementfabrikk gir oss en status fra Brevik. Og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, Stian Halland, forteller hva som må til for å få på plass et karbonfangst-anlegg på Bergens største utslippspunkt – avfallsforbrenningsanlegget.   Har du tips til gjester eller temaer til Energi og Klimas podkast? Send en mail til kirsten@klimastiftelsen.no   

Vi har fått besøk av Forskningssjef, overlege, professor og genetikkekspert Tom Hemming Karlsen i denne episoden! (Link til Toms forskning: https://www.ous-research.no/home/karlsen/Group%20members/6913)  Tidlig på 2000-tallet ble det humane genom publisert, noe som revolusjonerte medinsk forskning. I løpet av de siste to tiårene har teknologien utviklet seg i et raskere tempo enn noen kunne forutse, og vi står nå i en tid der hvem som helst kan få sekvensert sitt genom, eller oversatt "boka om seg selv" om du vil. Men er det lurt å gjøre det? Vi snakker om genetiske studier, genetikk i diagnostisering og hvordan gener fra Neanderthalere kan ha påvirket Covid19-sykdom. I tillegg til veldig mye annet spennende, så er Tom på jakt etter Julenissens reinsdyr!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

- Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.   For å nå målene i Parisavtalen vil det være behov for store mengder fornybar energi. I rapporten Net Zero by 2050 skisserer det internasjonale energibyrået (IEA) at det fra 2030 og hvert år frem til 2050 må bygges ut fem ganger så mye sol som i 2020. - Det vil være mulig å bygge ut mer sol enn det som legges til grunn i rapporten. Min bekymring er om markedene og reguleringene legger til rette for det. I dag er sol og vind kakepynt på et energisystem som stort sett er drevet av alt annet. Skal vi nå klimamålene må vi bygge ut så mye sol og vind som vi bare kan, og da må alt annet tilpasse seg og legge til rette for det. Vi skal snu hele energisystemet på hodet. Det vil være ubehagelig og det vil møte motstand, sier Marstein.   Hør hele podkasten med forskningssjefen fra IFE, der han også forteller om solpotensialet i Norge og hva han synes er mest spennende innen solforskningen.

Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme fra norsk industri? Dette er cirka 10 % av hele energiforbruket i Norge. Det vil si det har kjempepotensiale. Denne episoden er produsert med bakgrunn i et live webinar i serien ENERGIDEBATTEN som SINTEF og HighEFF produserte i samarbeid med enerWE Partner.Åpning ved Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef, SINTEF og Petter Røkke, Forskningssjef, SINTEFHvorfor er regjeringen opptatt av overskuddsvarme? ved Lars Andreas Lunde, Statssekretær, Olje- og energidepartementetSamtale mellom Petter Røkke og Lars Andreas LundeInnlegg ved Ellen Myrvold, prosessutviklingsleder, AlcoaInnlegg ved Håvard Moe, Senior Vice President Research, Technology and Projects, ElkemSamtale mellom Ellen Myrvold, Petter Røkke og Håvard Moe.Innlegg ved Jon Erling Fonneløp, Næringspolitisk rådgiver, Energi NorgeInnlegg ved Liv Freihow, Direktør Politikk, IKT-NorgeSamtale mellom Liv Freihow, Petter Røkke og Jon Erling FonneløpOppsummering ved Lars Andreas Lunde.Produsent og programleder på podcast: Chul Christian Aamodt, Kommersiell leder, Europower. Redaksjonen i Europower har ikke medvirket i produksjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forskningssjef Hanne Lerche Raadal ved NORSUS er på besøk i podkasten og forklarer hva en livsløpsanalyse er, hvorfor det er viktig å følge et produkt fra vugge til grav, hvilke energiformer som har lavest klimautslipp i Norge, hvordan kjøp av klimakvoter påvirker en LCA-analyse og svarer på lytterspørsmål om hvordan man skal rapportere utslipp fra norsk strøm - basert på produksjonsmiksen eller opprinnelsesgarantier. 

Hva er en synshemming? Hvordan er det å vokse opp som blind i Norge? Og hva burde vi rundt gjøre (og ikke gjøre) for at blinde og synshemmede barn får leve så normalt som mulig? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvor mye ser en baby? Hvorfor skjeler barnet mitt? Og hvordan merker man at barn får dårlig syn? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

2000 nordmenn har blitt spurt om sine holdninger til bruk av genredigering på dyr og planter i norsk landbruk og akvakultur. Dette er gjort i en stor ny, norsk undersøkelse. Sigrid Bratlie, fra GENEinnovate har ledet arbeidet med undersøkelsen er i studio hos programleder Frida Gunnestad Johansen, sammen med Eli Grindflek, Forskningssjef i Norsvin og prosjektleder i geneinnovate samt Ola Hedstein, adm.dir, Norsk Landbrukssamvirke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forelesere er Geir Selbæk, Forskningssjef, Aldring og helse, Knut Engedal, Seniorforsker, Aldring og helse og Bjørn Heine Strand, Seniorforsker, Folkehelseinstituttet/Aldring og helse. Meld deg på, og finn flere nett foredrag på nettsiden til Psyk-IT, aldringoghelse.no/alderspsykiatri/psyk-it-info/

Hvordan gjør miniaturiserte sensorer og mikrosystemer oss mer digitale? Og hvordan fungerer dem? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Forskningssjef i SINTEF MiNaLab, Fabrice Lapique, om Norges unike fortrinn, medisinske sensorer, lab-on-a-Chip og strålingsdetektorer.— Norge har en unik kompetanse og infrastruktur som muliggjør utvikling av nye sensorer og mikrosystemer i verdensklasse. Satsingen har førte til flere Spin-off bedrifter og skapt mange arbeidsplasser. I tillegg er vi en ettertraktet utviklings- og produksjonspartner internasjonalt. Vår posisjon gjør at vi klarer å rekruttere smarte medarbeidere fra hele verden, forteller han i episodenDette lørner du:SensorerMikrosystemerNanoTech See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor er statistikk og modellering viktig for kunstig intelligens? Og hva menes med overfitting i AI? I denne episoden i #LØRN snakker Silvija med Assisterende direktør og Forskningssjef i Norsk Regnesentral, André Teigland, om tilfeldigheter, lakselus, statistisk modellering og AI.— AI dreier seg om prosjektgjennomføring fra A til Å. Statistisk modellering og maskinlæring er kjernen i AI. Du må forstå dine data for å få noe ut av dem. Overtilpasning er svært hyppig. Man må skille tilfeldige sammenhenger i historiske data fra de som også vil gjenta seg i fremtiden - dette er en kunst, forteller han i episoden.Dette lørner du:AIOverfittingStatistisk modellering See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tittelen hans er teknisk sjef, men han er også ansvarlig for forskning og utvikling i Lerøy Seafood. Hør Harald Sveier fortelle hvorfor Lerøy har en liten forskningsavdeling og hva som er gøyere å jobbe med enn lakselus.

Parallelsamfunn har blitt et hett ord etter terroren i Paris og Brussel. Og i forsteder til Stockholm, Göteborg og Malmø, samfunn som styres av sinte frustrerte menn og egne lover og regler. Flere mener å se tendensene til parallelsamfunn også i Norge. Stemmer det? mv; Forskningssjef ved Nobelinstituttet og medlem av Brochmann2- utvalget, Asle Toje og VG.- journalist og kommentator Shazia Sarwar. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Forskningssjef ved SINTEF, Odd Pettersen ,forklarer hvordan hårcellene ser ut som en rasert kålåker allerede i ung alder og filosof Kaja Melsom undrer seg over hvorfor vi unngår møte med oss selv og hele tiden forsøker å overdøve oss med lyd. Med lydpauser blir livet og helsa bedre. Men selv om konstant lyd, mye lyd og høy lyd kan gjøre skade , så kan lyd også hele.