Labprat

I denne episoden har vi besøk av lege og phd-kandidat, Heidi Fjeldstad!Link til Heidis forskning: https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/heidifj/Til sesongens siste episode har vi spart en skikkelig godbit! Det skal handle om befruktning, hormoner og utvikling av den fantastiske morkaka!Illustrasjoner av hvordan et foster og morkaka utvikler seg etter befruktning er ofte veldig forenklet. Heidi tar oss med på en fascinerende reise fra dannelse av eggcellen, via befruktning og til utviklingen og klargjøringen av morkaka. I Heidis forskning ser hun også etter fosterceller som forlater morkaka og blir en del av mors kropp.Og vil du ha et hint om hvordan du skal få overtaket på en kråke? Ha med deg minst fire andre! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aldring er en prosess ingen av oss greier å unngå, men hva er det som egentlig gjør oss eldre? Hva er det som forårsaker noen av tegnene vi fobinder med det å bli gammel, som svakere helse? Det er forskning som viser at endringer i våre immunceller kan være en av årsakene. Og i episodens eureka får vi servert en bregne som har en egenskap som overgår alt annet her på jorda! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nylig publiserte forskningsgruppa vår en studie der vi har testet om et nyutviklet stoff fra NTNU kan bevare mer av hjertefunksjonen etter et hjerteinfarkt. Link til publikasjonen vår: https://www.frontiersin.org/journals/immunology/articles/10.3389/fimmu.2024.1383505/fullI denne episoden snakker vi om hvordan vi bestemmer oss for hvilke eksperimenter som skal velges, og hvorfor noen valg er riktigere for å kunne svare på hypotesen vi har. Når et hjerteinfarkt inntreffer så begynner hjerteceller å dø. Disse cellene blir borte for alltid og hva som blir igjen av hjertefunksjon avhenger av hvor stor skaden er i utgangspunktet. Våre immunceller kommer til skaden og reparerer og renser bort døde hjerteceller, men i prosessen kan de føre til at nærliggende, friske celler også tar skade eller dør. Dette nye medikamentet kunne muligens dempe disse immuncellene slik at flere hjerteceller ble bevart når immuncellene kommer til infarktet. Men fungerte det?Og til alle som har savnet eureka med Maria, hun er tilbake! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi besøkt lege, førsteamanuensis og forsker, Rune Enger!Link til Runes forskning: https://www.med.uio.no/imb/english/people/aca/runeng/Søvn er viktig for alle komplekse organismer. At evolusjonen har bevart "soving" tyder på at prosessen er helt essensiell for liv. Naturen har mange forskjellige løsninger på "søvn"; korte eller lange dupper, med hele hjernen eller halve hjernen. Men hva som egentlig skjer og hvilken betydning det har for oss er noe Rune og andre søvnforskere forsker på. Er det sånn at hjernen bruker tiden vi sover på til å "vaske ut" søppel og avfallsstoffer? Og hvordan i all verden forsker man på søvn hos mus? Og i episodens eureka holder vi et tidligere gitt løfte, og tar opp igjen en tråd fra episoden om kunstig intelligens! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi besøk av våre nære forskerkolleger, Sverre Holm og Tuva Dahl!Link til Sverres forskning: https://www.ous-research.no/home/halvorsen/Group%20members/10110Link til Tuvas forskning; https://www.ous-research.no/home/halvorsen/Group%20members/10218 Forskning tar tid og dette prosjektet er et godt eksempel på det! Det startet en gang i 2014/2015, og det startet med en observasjon av noen genetisk modifiserte mus som var absurd store sammenlignet med vanlige mus. Fedmen var en uforutsett bieffekt av å være beskyttet mot HIV-infeksjon, men hvorfor ble de så overvektige? Detektivarbeidet har tatt tid, ressurser, men også tvunget oss til å utvikle oss metodologisk og som forskere. Og endelig, etter ti års aribed med mange samarbeidspartnere har vi endelig publisert historien:https://www.cell.com/iscience/fulltext/S2589-0042(24)00692-8?_returnURL=https%3A%2F%2Flinkinghub.elsevier.com%2Fretrieve%2Fpii%2FS2589004224006928%3Fshowall%3DtrueVisste du forresten at de nye "slankemedisiene" nå testes ut som medisin mot Alzheimer? Og om du noen gang finner "andouillette" på en restaurantmeny, så er vår sterke anbefaling å velge noe annet! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi besøk av forsker, kollega og kvinnen bak instagramkontoen "hjerteforsk" Karoline Rypdal!Link til Karoline sin forskning: https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/karolbry/index.htmlLink til "hjerteforsk": https://www.instagram.com/hjerteforsk/ Fibrose er dannelse av arrvev. Når det skjer en skade på et organ er det bedre å ha arrvev enn et hull i organet, men hvis dannelsen av fibrose ikke stanses i tide kan det påvirke funksjonen. Karoline forsker på hvordan vi kan bremse fibroseprosessen sånn at den ikke går for langt.Hvordan forsker man på dette, og hva har det med grønne, selvlysende mus å gjøre?Har du tenkt over at det er plast og mikroplastpartikler overalt rundt oss? Nå har vi funnet ut at vi også har det inne i oss, og at det fremmer sykdom! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi endelig fått besøk av sjefen vår, Bente Halvorsen!Link til Bente sin forskning: https://www.ous-research.no/home/halvorsen/Group+members/6891 Bente er instituttleder, sjefen vår, forskningsgruppeleder, administrator og "forsker på sin hals". I en litt anderledes episode får vi være med på en reise i Bentes karriere. Vi får høre om utfordringer i forskerhverdagen til en toppforsker. Bente deler også tanker rundt utfordringer rundt forskning generelt i Norge og verden, og vi får endelig en fasit på hva det er vår forskning handler om.Og er du i tvil om katt eller hund er beste valg av kjæledyr? Vi har et forslag! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi med oss kollega, forsker og vår lokale IT-support Jonas Øgaard!Link til Jonas sin forskning: https://ous-research.no/home/melum/Group+members/20012 Kunstig intelligens har kommet for å bli! I vår forskning har det lenge vært et viktig verktøy i blant annet bildeanalyser. Samtidig kan tilgjengeligheten av skriveprogrammer som ChatGPT ha stor innvirkning på formidlingen av forskning. Vi snakker om fordeler, utfordringer, dilemmaer og betenkeligheter med bruken av kunstig intelligens i vår forskning.Og som om verden ikke hadde nok problemer fra før, så drar Ida "Smittsom Alzheimer" opp av hatten! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi med oss kollega, forsker og overlege Elisabeth Schrumpf!Link til Elisabeths forskning: https://www.ous-research.no/home/dermatology/group%20members/12740 Vårsemesteret er igang og vi er tilbake med mere fag og fjas! Visste du at det finnes så mange som 1500-2000 ulike hudsykdommer? De fleste er heldigvis sjeldne, mens andre er kanskje vanligere enn vi tror! Elisabeth gir oss et lite innblikk i noen hudsykdommer, litt om hvordan det forskes på hudsykdommer på Rikshospitalet, og så avslutter vi med en slimete eureka. Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noDette er en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Har du ikke hørt første episode så anbefaler vi å starte med den.Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/Tusen takk for at du har hørt på oss og vår presentasjon av et kjempestort og spennende tema i høst! Vi oppsummerer raskt det vi har snakket om dette semesteret, ønsker alle lyttere en riktig god jul og et godt nytt år! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noDette er en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Har du ikke hørt første episode så anbefaler vi å starte med den.Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/Det aller meste av ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier, generell synsing og spørsmål fra lyttere tar vi opp i denne episoden! Vi tar for oss de største temaene og de mest diskuterte uenighetene som har vært i media. Og helt til slutt, hvordan er kostholdsråd et helt annet sted i verden? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noDette er en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Har du ikke hørt første episode så anbefaler vi å starte med den.Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/En av de store nyhetene i NNR2023 er integreringen av klima og miljø. Temaet har skapt stor debatt og det er sterke meninger rundt omkring om hvordan det egentlig skal være, hvilke aspekter av klima og miljø som skal telle og hvilke hensyn som skal tas med tanke på bærekraftig norsk landbruk. Det har haglet med både kritikk og ros, ispedd misforståelser, usannheter og konspirasjoner. Hvordan har prosessen vært, hvilke aspekter av klima og miljø er tatt med i NNR rapporten og hvordan har balansen vært mellom hensynet til helse og hensynet til klima og miljø? Og har du lyst til å høre danskenes formidling av kostholdsråd? Hold deg fast! https://www.youtube.com/watch?v=RjuIscNK71A Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noDette er en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Har du ikke hørt første episode så anbefaler vi å starte med den.Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/I denne episoden skal vi snakke om alt av drikkevarer som vann, kaffe, juice og alkohol. Er det noen grunn til å drikke noe annet enn vann, og hva skal man tenke på når man unner seg noe godt å drikke? En del drikkevarer inneholder også tilsetningsstoffer med grenseverdier tilpasset voksne, så barn skal være ekstra varsomme med f.eks. brus og energidrikke. Vi skal også få høre om kaffe laget av noe annet enn kaffebønner, og klimaavtrykket av hver eneste kopp kaffe er også noe å ha i bakhodet! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noI denne bonus-episoden tar vi en liten pause fra gjennomgangen av NNR2023 og tar en diskusjon om ultraprosessert mat og hvilke forventninger vi har og burde ha til myndighetene som nå skal bruke og videreformidle kunnskapen i NNR-rapporten. Norsk tidsskrift for ernæring har nylig publisert en oppsummering av NNR-rapporten, og publiserer også en faglig diskusjon rundt ultraprosessert mat og hvorfor noen mener at det burde vært inkludert og hvorfor det likevel ikke ble inkludert. Link til tidskriftet: https://www.idunn.no/toc/ntfe/21/3 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noDette er en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Har du ikke hørt første episode så anbefaler vi å starte med den.Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/I denne episoden skal vi åpne vepsebolet og snakke om et tema som diskuteres mye, nemlig ultraprosessert mat, eller UPF (Ultraprocessed foods). NNR-rapporten har blitt kritisert for å ikke inkludere et eget kapittel om UPF. Det hevdes at fraværet av råd knyttet til UPF er et tydelig tegn på matvareindustriens lobbyvirksomhet ettersom de negative konsekvensene av høyt inntak av UPF på helse er vist i flere observasjonelle studier.Men er det egentlig noe hold i denne kritikken? Hva står det egentlig i NNR-rapporten og hva sier egentlig forskningen om UPF som en samlebetegnelse? Og enda viktigere, hva sier forskningen om undergruppene av UPF og helseutfall? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontakt via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noDette er en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Har du ikke hørt første episode så anbefaler vi å starte med den.Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/I denne episoden skal vi snakke om kjøtt. I snitt spiser vi i Norge mye mer enn det som er anbefalt i NNR2023. Hvorfor er anbefalingen som den er og hva slags forskning er det som ligger til grunn? Det kommer også en liten eureka om et produkt som fremdeles ikke finnes i Norge, men kanskje det kommer? Men hvordan skal vi etisk og moralsk forholde oss til mulighetene dette gir? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyst til å sende spørsmål til oss om de nye nordiske kostholdsrådene? Ta kontak via sosiale medier eller send oss en e-post!Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.noVi starter en miniserie om de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) som ble publisert i juni i år. Både før og etter publiseringen har det kommet ros, kritikk, meninger, misforståelser, konspirasjonsteorier og generell synsing. Det er tydelig at dette tema både engasjerer og provoserer. Vi i Labprat skal i løpet av denne miniserien nøste opp under noen av de store temaene som har gått sin runde i media, vi skal se på forskningen bak, og vi skal prøve å presentere innholdet i rapporten på en så nøytral og forståelig måte som mulig.Og til det har vi fått hjelp av kaffeentusiast, ernæringsfysiolog og en av forfatterne bak De Nordiske kostholdsrådene, Jacob Juel Christensen!Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.htmlLink til originaldokumentet, De Nordiske kostholdsrådene (NNR2023): https://pub.norden.org/nord2023-003/I denne første episoden får vi et raskt overblikk over innholdet i rapporten, vi snakker om forskningen som ligger til grunn for rapporten, hvorfor denne rapporten er viktig, hvem rapporten er ment for og ikke minst hvordan vi, rapportens målgruppe, skal forholde oss til det som står der. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er tilbake igjen etter sommerferie og starter opp sesong 3 med et velkjent tema.At verdens befolkning har blitt mer overvektig er det liten tvil om. Overflod, overforbruk og mindre fysisk aktivitet bidrar til utvikling av fedme. Globalt er nesten 40% av den voksne befolkningen klassifisert som overvektig, og tallet er stadig økende. Hva er konsekvensene av å leve med fedme, er klassifiseringen treffende for alle, hvilke mekanismer spiller inn og hva forsker vi på?Og har du noen gang tenkt på når på døgnet du trener?Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeravslutning etter sesong 2 av Labprat! Og vi svarer på noen lytterspørsmål før vi tar ferie i juli. Hva sier egentlig forskningen om vitamin C og forskjølelse? Og hva er det som må til før kunnskap fra dyreforsøk kan flyttes over til mennesker?Vi i Labprat ønsker alle våre lyttere en riktig god sommer, og så høres vi igjen i august!God sommer!Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er basert på et lytterspørsmål! Noen mennesker er født uten evne til å kjenne smerte. Tilstanden heter "Congenital insensitivity to pain with anhidrosis", forkortet CIPA, eller på norsk "Medfødt ufølsomhet for smerte og manglende evne til å svette". Tilstanden skyldes genfeil og er heldigvis utrolig sjelden. Smertefølsomhet er en viktig egenskap levende organismer har for å unngå fare, så hvordan påvirker det oss hvis vi ikke kan kjenne smerte? CIPA-pasienter demonstrerer også en essensiell link mellom smertefølsomhet og immunforsvaret vårt, og har du noen gang gruet deg mer til å gå til en mannlig tannlege enn en kvinnelig? Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er tilbake i vårt gamle studio, og denne gangen skal vi snakke om cellealdring eller senescence.Våre celler utsettes for potensiell skade hele tiden, og tilfeldige mutasjoner skjer hele tiden i vårt DNA. De fleste er ufarlige eller blir reparer, men hvis det skulle hope seg opp mange, skadelige mutasjoner kan en celle sette på nødbremsen og gå inn i en tilstand kalt senescence. Slike celler deler seg ikke, og kan dermed ikke spre sine mutasjoner videre til nye celler. Senescence er likevel en viktig prosess i kroppen vår, så hva er det slike celler gjør?Plutselig har forskningsgruppa fått et prosjekt som omhandler laksehjerter i fanget, og Maria har gode nyheter for miljøet!  Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi med oss forskerkollega og rådgiver for Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Ingunn Narverud!Link til Ingunns forskning: https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=6163Link til Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi: www.kolesterolbehandling.no Familiær hyperkolesterolemi (FH) eller arvelig høyt kolesterol er en forholdsvis vanlig genetisk tilstand i Norge og ellers i verden. Nylig ble pasient nr 10.000 diagnostisert i Norge, men trolig er det mange som lever med FH uten å vite det. At man har høyt kolesterol, det merker man ikke, men over tid øker det risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Heldigvis har vi gode medisiner som senker denne risikoen vesentlig hos personer med FH, og det aller viktigste i forebygging av hjerte- og karsykdommer er tidlig diagnose og behandling.Og har du hørt frasen «Vi har litt høyt kolesterol i familien»? Da kan det være lurt å sjekke om det kan være FH i familien. Maria er tilbake igjen med Eureka, og denne gangen får vi høre om selvbevissthet hos fisk! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har vi med oss vår midlertidige sjef og forsker Tuva Dahl!Link til Tuvas forskning: https://www.ous-research.no/home/halvorsen/Group+members/10218 Det er nå over tre år siden det første tilfellet av Covid-19 ble oppdaget i Norge. Norge stengte ned, og vårt forskningsinstitutt lukket dørene. Alle klinikere ble sendt ut til pasientene og alle forskere sendt hjem til hjemmekontoret.Men det var ett unntak, de av oss som deltok på den globale dugnaden med å studere sykdommen fikk være på laben. Hva gjorde vi der, hva har vi funnet ut av og forskes det fremdeles på Covid i Norge?I Marias fravær får Xiang lov til å prøve seg igjen på en Eureka, og vi skal snakke om sjøstjerner, vannlopper, yougurt og nobelpris! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Endelig er vi tilbake etter en hektisk periode, og i denne episoden skal vi snakke om fett! I hverdagen vår har kanskje fett et ufortjent dårlig rykte. Assosiasjonene går til dårlig livsstil, usunn mat og uønskede effekter på helsa vår. For fett er nemlig en helt essensiell del av kroppen, både som energilager, strukturelle molekyler og signalmolekyler. Visste du forresten at noen fettstoffer skrur av en betennelsesreaksjon? Vi har nylig vært igjennom en tildeling av forskningsmidler, med de konsekvenser og tanker rundt det. Og til slutt, er du en storforbruker av "Shellac"? Det kan hende at det ikke er så lurt! Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter en hektisk høst er det på tide med en liten juleavslutning!  Og i år svarer vi på spørsmål fra våre lyttere, og Maria serverer oss årets siste Eureka!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

I denne episoden har vi med oss doktorgradsstipendiat og kollega, Camilla Huse! Har du lyst til å være med å heie litt ekstra på Camilla når hun skal forsvare doktorgraden sin den 29. november? Følg linken: https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/news-and-events/events/disputations/2022/huse-camilla.html Link til Camillas forskning: https://ous-research.no/home/halvorsen/Group+members/20616   Phd-student, doktorgradsstudent, doktorgradsstipendiat, stipendiat, doktorand, ja, kjært barn har mange navn, men betyr det samme. Hvordan er det egentlig å jobbe mot den høyeste akademiske graden man kan oppnå? Camilla forteller om sine erfaringer og deler sine råd til andre som er i phd-løpet. Vi forteller om formelle, uformelle og andre forventninger til phd-perioden i medisinsk/biologisk forskning. Det er mye man må igjennom som phd-student og så er man i en limbofase - litt student og litt jobb.  Og tør vi egentlig å ta en eureka i Marias fravær?   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

I denne episoden har vi med urolog og forsker, Kirsti Aas! Prostata er en kjertel som befinner seg under urinblæra hos menn. Kreft i prostata er en svært vanlig kreftform, der høy alder er den viktigste risikofaktoren, men genetikken spiller nok også inn. Sykdommen kan være vanskelig å detektere, og er ofte uten symptomer i tidlig fase. For mange pasienter vil likevel diagnostisert kreft i prostata utgjøre liten risiko, men det er en utfordring å identifisere de aggressive kreftcellene. Vi lærer om utfordringer, forskning, diagnostikk, og at prostatakreft er et mannehelseproblem! Kirurgi tar vi idag for gitt, men når var det menneskeheten begynte å gjøre avansert kirurgi som amputasjoner?    Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Den 29. oktober er Verdens Hjerneslagdag, og vi i markerer det med en BONUS-episode med hjerneslag som tema. Vi har besøk av to engasjerte, kunnskapsrike og knalltøffe damer, Hilde Magelssen og Elisabeth Ripegutu Vike, som er representanter fra landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) hjerneslag og LHL Hjerneslag Ung. Link til LHL Hjerneslags arbeid: https://www.lhl.no/lhl-hjerneslag/ Link til LHL Hjernslag Ungs arbeid. https://www.lhl.no/lhl-hjerneslag/hjerneslag-ung/   I en tidligere episode har vi snakket om hjerneslag med Mona Skjelland (https://www.podbean.com/ew/pb-mwptg-12233b2), men denne gangen skal vi se nærmere på hjerneslag hos unge kvinner, og hvorfor antallet hjerneslag hos unge kvinner øker globalt, når antallet hjerneslag generelt er synkende.  I denne litt annerledes-episoden får vi et unikt innblikk i hjerneslag fra pasientens synsvinkel, hvilke vitenskapelige spørsmål som foreløpig er ubesvart og hvorfor disse er så vanskelige å finne ut av.  Og hvordan får man til et bedre samarbeid mellom forskere og en interesseorganisasjon for pasienter og pårørende?    Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no  

I denne episoden har vi med forsker og kollega, Tove Lekva! Link til Toves forskning: https://ous-research.no/home/ueland/Group+members/10690   Svangerskapsforgiftning rammer så mange som 1 av 20 gravide kvinner. I vår del av verden overlever som regel både mor og barn tilstanden. Imidlertid finnes det mange langvarige følger av sykdommen som økt risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag og demens senere i livet hos kvinner som opplever svangerskapsforgiftning. I tillegg er svangerskapsforgiftning i seg selv et alvorlig kvinnehelseproblem mange steder i verden. Sammenlignet med mange andre sykdommer er det relativt lite forskning på svangerskapsforgiftning på verdensbasis med tanke på hvor vanlig den er. Tove forsker på potensielle nye biomarkører som både kan predikere sykdom og oppklare biologien bak sykdommen. Hun leter etter ikke-kodende RNA i blodet til kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, og hun har tatt med seg morkake på T-banen! Og har du noen gang hørt om "vitenskapelig legging"? Det hadde ikke vi heller før Maria dro det opp fra Eureka-hatten!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

I denne episoden har vi med forsker og kaffeentusiast, Jacob Juel Christensen! Link til Jacobs forskning: https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/jacobjc/index.html Kaffe, denne svarte, varme og for mange helt essensielle drikken er tema for denne episoden. Effekten av kaffeinntak og helse er et tema som med jevne mellomrom dukker opp i media. I den ene studien er det gode helsegevinster av å drikke kaffe, i andre er det advarsler mot inntak av kaffe. Fra utsiden kan det se ut som om vi forskere ikke blir enige, men hva er egentlig konklusjonen? Og hvorfor har det vært så mange motstridende rapporter? Visste du forresten at Norge ligger på verdenstoppen når det kommer til kaffeinntak, og at disse kapselmaskinene ikke nødvendigvis er din beste venn? I en snusfornuftig eureka får vi vite at det ikke bare er nesa vår som har reseptorer for lukt!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

I sesongens aller første episode snakker vi om dårlig studiedesign og aktører som bruker forskning av variabel kvalitet til å fronte sin agenda, og denne uka er det en spesiell stol som tilbys av en omstridt klinikk som har vært under lupen i media. Eksperter har vært ute i media og påpekt at stolens effet ikke er vitenskapelig bevist, til tross for 12 tilgjengelige, vitenskapelige publikasjoner som støtter dette. Men hvordan vurderer vi forskere kredibiliteten av slike studier?   Vi i Labprat har dratt med oss Ida tilbake i studio for å gi et svar på dette!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Velkommen til sesongens aller første episode! I denne episoden har vi med forsker og tallspesialist, Peder Braadland! Link til Peders forskning: https://www.ous-research.no/home/nopsc/Members+of+the+Center/21252   Antallet av vitenskapelige publikasjoner har ekspolert de siste årene. Samtidig øker mengden av "dårlig forskning", "svak studiedesign" og forhastede konklusjoner. Pandemien viste oss hvor raskt den vitenskapelige verden kan jobbe når alle trekker i samme retning, men samtidig har det ført til et hav av useriøse publikasjoner, svake studier og tvilsomme resultater som ble blåst ut av proporsjoner. Men hvordan skal vi navigere oss fram til saklig forskning? Hva er kilden til problemet og finnes det løsninger? I sesongens første eureka får vi høre at det biologiske hannkjønnet kanskje ikke er nødvendig likevel?   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no    

Endelig er vi klare til å sparke igang sesong 2 av Labprat! Første episode slippes torsdag 22. september. Samme dag stiller Labprat på stand på Teknisk museum i Oslo, i forbindelse med Forskningsdagene 2022 (https://www.tekniskmuseum.no/9-program/1028-forskningsdagene-2022) Vi skal vise fram forskningen vår, vi tar med oss en del av lab'en, og vi tar med oss studioet vårt!  Kom til Teknisk museum, finn oss, snakk med oss og bli med oss på lab'en!

Vi avslutter Sesong 1 av Labprat! Med to av tre i foreldrepermisjon blir det mest fjas og mindre fag, men vi oppsummerer litt, snakker litt om neste sesong, og unner oss selvfølgelig en sesongens siste Eureka!   God sommer alle sammen!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Dette blir en litt annerledes episode, men vi får et gjenhør med vår gode venn og kollege, Øystein Sandanger! Link til Øysteins forskning: https://ous-research.no/home/halvorsen/Group+members/10685   Da Øystein var på besøk tidligere i år så hadde vi en skikkelig kosestund med vårt kjære inflammasom. Øysteins kunnskap om denne viktige betennelsesmaskinen strakk seg langt utover det som var mulig å klippe ned til én episode, så her kommer det vi måtte klippe bort. Dette er altså Absolutt hele historien om Inflammasomet!  Ulike celler skiller ut ulike signalstoffer for å varsle om fare, og en av de viktigste måtene en celle kan gjøre dette på er ved hjelp av betennelsesmaskinen, Inflammasomet. Denne maskinen er så kraftfull, at ikke nok med at den får cellen til å produsere store mengder betennelsesmolekyler, men cellen dør ofte i prosessen i et siste rop om hjelp.  Denne maskinen bør du ha kontroll på!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Vi har fått besøk av nevrolog og forsker Mona Skjelland i denne episoden! Link til Monas forskning: https://www.ous-research.no/home/halvorsen/Group+members/16093 Obstruksjoner i blodstrømmen til hjernen er opphavet til et hjerneslag. Det kan skyldes en blødning i hjernen eller ved dannelse av en blodpropp. De aller fleste hjerneslagpasienter har fått en blodpropp, og vi får høre hvordan vi i løpet av de siste 30 årene har gått fra å "krysse fingrene" til å kunne aktivt hjelpe pasientene.  Vi får høre om symptomer og behandlingsmetoder, og lærer om hvor viktig tiden er for slagpasienter. Vi tar også et tilbakeblikk på pasientene som ble innlagt med blodpropp etter vaksine mot Covid-19, våren 2021. Mona var nemlig nevrologen som behandlet disse pasientene da de kom til Rikshospitalet.  Helt til slutt i eiposdens eureka får vi høre om hjernens utrolig evne til å kompensere!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Vi har fått besøk av vår kollega og forskningsgruppeleder Benedicte Stavik i denne episoden! Link til Benedictes forskning: https://www.ous-research.no/stavik/ At blodet vårt kan koagulere (klumpe seg) er helt nødvendig for å hindre blødninger ved skade. En hel kaskade av molekyler kontrollerer koagulasjonen, og dette systemet er helt nødvendig for at kroppen kan finjustere om blodet skal renne eller om det skal klumpe seg sammen. En eneste feil i ett eneste gen i denne kaskaden kan velte hele systemet. Konsekvensene kan være høyere risiko for blødninger eller dannelse av blodpropp. I alvorlige tilfeller må pasienter ha jevn tilførsel av molekylet som mangler. I denne episoden får vi høre hvordan genterapi kan benyttes til å hjelpe pasienter som produerer muterte (defekte) proteiner i koagulasjonskaskaden. Benedictes forteller også om hvordan hennes forsklningsgruppe bruker CRISPR-teknologien til å korrigere genfeil i omprogrammerte stamceller! Helt til slutt i episodens eurka får vi høre om hvordan vi kan utnytte koagulasjonssystemet i en "kongelig" krabbe til å teste for bakterier i vaksiner og legemidler.    Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Vi har fått besøk av Hanne Scholz i denne episoden! Link til Hannes forskning: https://www.ous-research.no/home/scholz/Group+members/9282 For 100 år siden ble den første insulinsprøyta satt, og da gikk Diabetes Type 1 (T1D) fra å være en dødelig sykdom til å være en kronisk sykdom. Pasienter med T1D er avhengig av jevn tilførsel av insulin og selv ha kontroll på sitt blodsukker. Vi får høre hvor krevende det kan være å holde blodsukkeret jevnt når man har T1D, hvilke effekter ujevne nivåer av blodsukker kan ha på kroppen og ikke minst hvordan Hannes forskning bidrar til en mulig framtidig kur! I laben dyrker nemlig Hanne fram nye insulinproduserende celler fra omprogrammerte stamceller!  Og visste du forresten at alt støvet rundt oss bærer med seg DNA? Vi lever nærmest i en sky av DNA!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Vi har fått besøk av vår tidligere kollega og hjertespesialist, Linn Fosshaug i denne episoden! Og vi skal snakke om en alvorlig tilstand som rammer opp mot 20 prosent av en aldrende befolkning, nemlig hjertesvikt. Hva skjer egentlig når kroppens viktigste muskel blir skadet? Hva er det som forårsaker skadene, hvordan behandler vi disse pasientene og hvordan forsker vi på hjertesvikt hos oss? Av Maria blir Linn definert som en "prater", og i denne episoden får vi høre bakgrunnen for denne delfiakaken vi har vært innom i en tidligere episoden. Dessutten har Linn kontakter som kan skaffe blod fra pytonslanger (for spesielt interesserte) og visste du forresten at det ikke kreves mer enn 10 genetiske endringer før et menneske kan få transplantert hjerter fra gris?   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Vi har fått besøk av Forskningssjef, overlege, professor og genetikkekspert Tom Hemming Karlsen i denne episoden! (Link til Toms forskning: https://www.ous-research.no/home/karlsen/Group%20members/6913)  Tidlig på 2000-tallet ble det humane genom publisert, noe som revolusjonerte medinsk forskning. I løpet av de siste to tiårene har teknologien utviklet seg i et raskere tempo enn noen kunne forutse, og vi står nå i en tid der hvem som helst kan få sekvensert sitt genom, eller oversatt "boka om seg selv" om du vil. Men er det lurt å gjøre det? Vi snakker om genetiske studier, genetikk i diagnostisering og hvordan gener fra Neanderthalere kan ha påvirket Covid19-sykdom. I tillegg til veldig mye annet spennende, så er Tom på jakt etter Julenissens reinsdyr!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

ENDELIG skal vi snakke om noe vi er usaklig glade i, nemlig inflammasomet! Vi trengte en skikkelig kosestund nå som Ida er opptatt med viktigere ting, og har invitert med oss Øystein Sandanger i studio!  Ulike celler skiller ut ulike signalstoffer for å varsle om fare, og en av de viktigste måtene en celle kan gjøre dette på er ved hjelp av betennelsesmaskinen, Inflammasomet. Denne maskinen er så kraftfull, at ikke nok med at den får cellen til å produsere store mengder betennelsesmolekyler, men cellen dør ofte i prosessen i et siste rop om hjelp.  Denne maskinen bør du ha kontroll på! Det blir en litt annerledes eureka denne gang, det er bare å glede seg!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Vi har invitert med oss gynekolog og professor Annetine Staff i studio, og i denne episoden skal vi snakke om et historisk problem, nemlig at mye medisinsk forskning har blitt utført av hvite middelaldrende menn, for hvite middelaldrende menn. Vi skal også snakke om noen sykdommer som i større grad rammer kvinner, og visste du forresten at vi trolig bærer med oss celler fra eldre slektninger i kroppen vår? Og i Eureka denne gang så viser det seg at Maria fremdeles ikke er ferdig med tennene våre!   Er det et tema du ønsker vi skal fordype oss i, eller har du andre tilbakemeldinger? Kontakt oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Velkommen til en litt annerledes episode! Denne gangen skal vi ikke snakke så mye fag. Nå som pandemien igjen ser ut til å slippe taket, så benytter vi anledningen til å mimre om tida pre-Covid19. Det var en tid der vi kunne reise ut i den store verden og presentere vår forskning på vitenskapelige konferanser. Vi kaller det en frynsegode, men det er faktisk er veldig viktig del av jobben som forsker. Men hva er egentlig en vitenskapelig konferanse? Hva slags mennesker deltar og hva er det vi egentlig holder på med der?   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Bli med oss på en liten rundtur inn i en helt vanlig celle. Hva ser vi rundt oss? Hvordan flyttes ting hit og dit? Og ikke minst, hvordan får vi til å studere alle disse hendelsene? Vi møter på et litt uventet resultat i prosjektspalten, men det gir kanskje mening likevel? Og i episodens eureka presenterer vi en av de aller viktigste helsebringende oppdagelsene i medisinsk historie, men det er en oppdagelse som kanskje få tenker på?   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Et stadig tilbakevendende tema i vår forskning er diabetes, eller rettere sagt, observasjoner som oftest assosieres med diabetes. Men vi er selverklærte hjerte- og karfolk, så hvorfor denne interessen for diabetes? Kosthold, livsstil og genetikk er viktige faktorer som påvirker sykdomsrisiko, men av og til kan bare ha skikkelig (u)flaks! Ernæringfysiologen vår blir utfordret til å komme med noen velvalgte råd, og som et hint kan vi røpe at musemodeller som skal utvikle diabetes får noe som heter "Vestlig diett".   Er det et tema dere ønsker å høre om, eller andre tilbakemeldinger? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Godt nytt år alle sammen! Vi er tilbake igjen! Mange av kroppens celler kan leve videre i en celleskål, men hva gjør vi med disse cellene? Kan all forskning gjøres i en celleskål? Og hva er sammenhengen mellom celleforsøk og nedfrysning av døde mennesker? Vi starter opp igjen prosjektspalten, og graver oss videre på det sporet vi har. Og til slutt, episodens Eureka tar for seg den mørke historien til de kanskje aller mest kjente cellene i medisinsk forskning!   Er det et tema dere ønsker å høre om, eller andre tilbakemeldinger? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Labprat ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Ta vare på hverandre, og fortell gjerne om oss rundt julemiddagen! Vi er tilbake torsdag 13. januar 2022!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no  

Vårt første podcastår avsluttes med en skikkelig godbit! Vi har nemlig fått besøk av Johannes Hov, en ekspert innen "Mikrobiota", og vi snakker løst og fast om hvordan disse mikroorganismene påvirker oss og hvor viktige de har vist seg å være (se link til forskningsgruppa til Johannes nederst). Visste du f.eks. at dannelsen av noen molekyler i kroppen er helt avhengig av en fungerende tarmflora? Mikrobiota ser også ut til å påvirke håndteringen av blodsukker, og ikke minst så kan mikrobiota påvirke hvor lenge vi lever! Velkommen til årets siste ordninære episode av Labprat!   https://ous-research.no/home/hov/Group+members/10700  

Vi har vaskedag på laben, men heldigvis kan vi gjemme oss i studio! Når vi endelig setter sluttstrek for eksperimentene våre starter en tidkrevende (og til tider frustrerende) sjarmøretappe! Det kan nemlig fortsatt være langt igjen til mål, og denne mytiske "Fagfellevurderingen" er en irriterende, men veldig viktig etappe vi må igjennom! I prosjektspalten har Xiang gått på en smell, men vi har likevel kommet oss litt videre! Og til slutt, visste du at en av de største oppdagelsene i det forrige århundre ble publisert uten noen form for fagfellevurdering?

Episode 10! Og dermed er denne episoden et lite jubileum for oss, og vi feirer det med å skru nerdefaktoren til maks og presenterer et tema som står våre hjerter nært! For hva skjer egentlig når det som skal forsvare oss, nemlig immunforsvaret, plutselig går i vranglås?  Smitte-, og snørrsesongen henger over oss som noen mørke skyer, og som om ikke det er ille nok, så har vi i prosjektspalten truffet på en vegg av nedturer, men som vi alltid sier: "Data er data"! En kortversjon av arbeidet bak årets nobelpris i medisin er episodens eureka!

Dette er metoden som finner sekvensene til alle RNA-molekyler i en prøve. Alle disse kodene sier noe om hvilke proteiner som er til stede i en celle og utfører et arbeid. For hva er det en celle holder på med? Hvilke biologiske prosesser er skrudd på, og hvilke oppgaver kan den potensielt utføre? I Prosjektspalten har vi nå målt langtidsblodsukkeret i musene våre og pønsker ut nye forsøk som må til for å komme nærmere en forklaring på det vi finner.  Vi feirer også at en artikkel vi har jobbet med er publisert! https://www.nature.com/articles/s41598-021-98820-0  Og visste du forresten at kjente protein-kodende gener i det menneskelige DNA nylig økte med 115 (er nå oppe i 19969 gener!), og at inntil nylig var 8% av DNA'et helt uutforsket? https://www.nature.com/articles/d41586-021-01506-w