Energi og Klima

Oljebransjen svikter klimamål, men det er greit for regjeringen. Er det så farlig, da? Kanskje oljebransjen også skal få slippe unna CO2-avgift? Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett forrige uke, og der finnes det enormt mye informasjon om alt som skjer (og ikke skjer) på klimafeltet. I denne ukas Klimax snakker vi blant annet om:Oljebransjen klarer ikke klimamålet det er pålagt for 2030, men Regjeringen mener det er “til å leve med” Regjeringen vil utrede den doble virkemiddelbruken i petroleumssektoren (både CO2-avgift og kvotepris) – og ser ut til å ønske å gjøre det billigere for oljebransjen å forurense Regjeringen har foreslått et forbud mot å bygge ned myr – og flere kommuner og fylker er skeptiske Biodrivstoff-svindel og usikkerhet: Kanskje det er på tide å trappe ned bruken? Oljefondets nye klimaplan – og ansvarsrisikoDenne ukas podkast-team er:Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og programleder for Energi og Klimas intervju-podkaster Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Klimastiftelsen (Klimax-programleder denne uka)Produsent: Elise MangersnesHer finner du lenker og bakgrunn om noe av det vi snakket om i dagens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en hektisk møteuke i EU denne uka. EUs energiministre vedtok mandag tidspunkt for utfasing av russisk gass. Tirsdag vedtok EUs klimaministre EUs posisjon i forkant av klimatoppmøtet COP30 i Brasil. Torsdag møtes EUs stats- og regjeringssjefer til halvårlig toppmøte. Det er et møte som blant annet vil vise hvor godt EU klarer å stå samlet - ikke minst i en tid der USAs president Donald Trump ser seg tjent med å skape splid innad i unionen. USA gikk hardt ut og klarte få nok land, inklusiv EU-land, til å stemme for forslaget om å utsette beslutningen om innføring av et klima-rammeverk for internasjonal skipsfart, forrige uke. Og i kampen mot EUs bærekraftsregler har USA dannet allianse med Qatar. – Det koster lite for Trump å skape splid mellom EUs medlemsland, men det koster mye for unionen å stå samlet imot Trumps angrep. I klimapolitikken ser Trump at det er en sårbarhet, og det er kjempefarlig for Europa, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva får statsbudsjettet å si for Norges mulighet til å omstille og kutte utslipp? Hvilke klima- og energisaker får mest å bety for oss innbyggere? Hør mer i ukens Klimax.Norge må bruke 15 milliarder på FN-kvoter for å levere på 2030-målet under Parisavtalen. Og; Samlet strømstøtte koster 11,5 milliarder. Men regjeringen sørger også for å ta inn penger, CO₂-avgiften skal trappes opp til 3 400 kroner i 2035.Denne ukens Klimax er en statsbudsjett-spesial, der er vi innom blant annet høyere bensinpriser, dyrere elbiler, CO₂-avgift på gjødsel og økt støtte til energieffektivisering – og også nyheten om at Klimainvesteringsfondet ennå ikke får et lovet løft.Dessuten dukker det opp et forslag om å innføre et eget «elbilstipend» til folk i grisgrendte strøk. Og; Mens regjeringen på bare ett år vil bruke mer i strømstøtte enn det koster å bygge en skipstunnel på Stad, viser budsjettet for 2026 at Aker BP byr på en overskridelse på Yggdrasil-prosjekt på nesten 50 milliarder kroner.I denne ukens Klimax hører du:Lars Holger Ursin, redaktør forskningsformidling i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser. Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig. Podkasten er tatt opp 16. oktober.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: Energi og Klima: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene.Energi og Klima: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030.Nationen Raser mot kunstgjødselavgift: – Naivt og sprøtt.Financial Times: How mega batteries are unlocking an energy revolution.TU: Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2024 gikk litt mer enn én prosent av strømmen i Norge til datasentre. Forbruket kan mangedoble seg på få år. Hvilke konsekvenser har det?– Det som er en realitet, er at det blir mer krevende å avkarbonisere energisystemet nå etter denne datasenter-revolusjonen. Det er det ikke tvil om. Men selv om jeg synes klimamål er viktigere å bruke strøm på enn kattevideoer, er det problematisk om vi skal forby lovlig næringsvirksomhet, sier Magnus Korpås, Professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.Korpås er gjest i denne podkasten og forklarer hvilke konsekvenser det har at Norge på kort tid har blitt et attraktivt land for alle som vil bygge datasentre, og hva vi kan og ikke kan gjøre med det. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Motstanden mot elektrifisering + nye navn i Energi- og miljøkomiteen.Nå er det bestemt hvem som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen! Mani Hussaini (Ap) skal lede komiteen, sammen med nestlederne Tor Mikkel Wara (Frp) og Lars Haltbrekken (SV). Panelet kommenterer den nye komiteen – og kommer med noen forventninger og anbefalinger. Panelet tar også opp diskusjonen om elektrifisering av sokkelen – og Frps motstand mot elektrifisering av samfunnet mer generelt. Forstår Frp at partiet i praksis motarbeider oljebransjen? Og blir det bare omkamper i klimapolitikken framover? Denne uka kom den nye kvartalsrapporten fra Til null. Den forteller hvordan det går med omstillingen bort fra klimagassutslipp i Norge. Hva skjer for eksempel innenfor solenergi? Podkasten byr også på ukas klimax og anti-klimax! Denne ukas podkast-team er: Olav Øvrebø, redaktør Energi og Klima Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig. Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn finner du her: https://energiogklima.no/podkast/frps-kortslutning/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det er betydelig risiko for at Frankrike kan ende opp der Tsjekkia er i dag med en populistisk ytre høyre-regjering som vil trekke landet lenger ut i klimaskepsis og grå industridrøm, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det seier Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse i denne episoden av Klimax, der energitryggleik er eitt av hovudtemaa. Vekas antiklimaks går for øvrig til ein tidlegare Høgre-statsråd.Dei siste vekene sine droneobservasjonar i Danmark og fleire andre europeiske land har skapt frykt og avdekt sårbarheiter. Kva er det eigentleg vi står overfor – og er klimaomstillinga blitt eit sidespor i debatten om energitryggleik?Panelet diskuterer òg utspela frå Equinor-toppen Torgrim Reitan om at ingen olje skal bli liggjande att på norsk sokkel dersom Equinor får bestemme. Men kva er det statens oljeselskap eigentleg fryktar at det nye Stortinget kan finne på?Panelet kjem òg med tilrådingar til korleis det nye Stortinget bør forhalde seg til Norgespris, som tredde i kraft 1. oktober.Som alltid vert episoden avslutta med kåringa av vekas klimaks og antiklimaks.Med i denne podkasten er:Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastifting Lars Holger Ursin, redaktør og forskingsformidlar i Norsk klimastifting Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftingFinn kjelder og relevante lenker på energiogklima.no/podkast Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geir Ramnefjell ville skrive en løsningsorientert bok om det grønne skiftet. Det ble like mye en bok om konflikter, dilemmaer og komplekse sammenhenger. – Det føltes falskt og feil å skrive «dette skal vi klare, folkens». Verden har blitt vanskeligere i løpet av de to årene jeg har jobbet med boka. Jeg mener likevel at jeg har funnet mange løsninger på hvordan vi skal komme videre, sier Ramnefjell.Han dro til Kiruna for å skrive om urfolksinteressene og gruveindustrien som står mot hverandre i den svenske gruvebyen. Men med boka Kiruna - gruvebyen, urfolkskampen og det store spillet om den grønne framtida. endte han også opp med å skrive om klimakamp, ressurskappløp, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering.– Boka er et forsøk på å beskrive hvordan dette må ses i sammenheng, forklarer han.Geir Ramnefjell er gjest i denne podkastepisoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sa statsminister Støre egentlig om Trumps antiklimatale i FN? Og: Nå kan du bestille Norgespris, men hva kan den føre til? Det er noen av temaene i ukens Klimax.Kokko! Det er det statsminister Jonas Gahrs Støre mener om president Donald Trumps tale til FN denne uken, men han er diplomat og bruker andre ord. Det er redaktør Anders Bjartnes analyse av Støres reaksjon på Trump. Trumps bisarre tale – der han blant annet avfeide at klimaendringer er en utfordring - er et av temaene i Klimax denne uken.Klimax-panelet diskuterer også at den amerikanske oljegiganten ConocoPhilips har skrevet brev til det norske Energidepartementet der amerikanerne sier at det å elektrifisere oljefeltene Heidrun og Grane på norsk sokkel, det vil de ikke være med på. Det blir for dyrt. Dette er to planlagte elektrifiseringsprosjekt ledet av Equinor i lisenser der også ConocoPhilips er deleier. Har amerikanerne et poeng? Vil de be Trump om hjelp om de ikke får gehør i Norge?Og: Nå kan folk bestille Norgespris. Er det lurt? Hvilke konsekvenser kan Norgespris få, og for hvem?Det og mere til får du i ukens utgave av Klimax som har hatt følgende panel:  Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og utgivelsene til Norsk klimastiftelse, Lars Ursin, Journalist/redaktør, forskningsformidling, og Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelsePodkasten ble tatt opp torsdag 25. september. Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Skisenteret kollapsa (NRK, 20. september 2025).Støre etter Trump-tale: –⁠ Sterkt uenig (VG, 23. september 2025).Klimakrisen skaper uro blant barn (Nationen, 24. september 2025).Barn etterlyser mer klimakunnskap (CICERO Senter for klimaforskning og Redd Barna, 12. august 2025). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EUs medlemsland ble ikke enige om et nytt, ambisiøst og forpliktende klimamål for 2035 før denne ukas FN-toppmøte og fra talerstolen raljerte Donald Trump over EUs klima- og energipolitikk. EU har ledet an i den globale klimakampen. Nå lyser ledestjernen adskillig svakere. Unionen lyktes ikke med å vedta et ambisiøst og forpliktende nytt klimamål for 2035 i forkant av denne ukas FN-toppmøte. Nå begynner tiden å renne ut før klimatoppmøtet COP30 i Brasil.– Skal EU ha legitimitet i de globale forhandlingene må de klare å bli enige om et nytt klimamål før klimatoppmøtet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Men dette er på ingen måte EUs eneste utfordring. Ett år etter at Draghi-rapporten advarte om EUs svekkede konkurransekraft, sier Mario Draghi selv at det står enda verre til nå enn da han la frem rapporten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å bruke opp mot 35 milliardar statlege kroner på ein flytande havvindpark er eit enormt beløp. Men er det likevel verdt det? Denne veka har to konsortium meldt seg på konkurransen om å få bygge ut 500 MW med flytande havvind i Utsira Nord. Det markerer eit viktig steg vidare for flytande havvind i norske farvatn – sjølv om ei mogleg investeringsavgjerd ligg fleire år fram i tid.– Det er eit stort potensial viss ein lukkast her. Først og fremst for kraftproduksjon globalt – som eg tenkjer er det viktigaste perspektivet. Viss teknologien lukkast, kan ein byggje ut mykje fornybar kraft verda over. Det trur eg er den viktigaste grunnen til at Noreg bør bidra, seier Kirsten Ånestad Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse.Klimax-panelet diskuterer òg vurderinga av Noregs nye klimamål frå analytikarane i Climate Action Tracker, og nyheita om at eit knapt fleirtal i kommunestyret i Sauda har sagt ja til bygging av ein ammoniakkfabrikk – eit prosjekt som skapar stor debatt.Med i denne podkasten er: Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelsePodkasten er teke opp torsdag 18. september.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:To søknader om å delta i konkurranse om flytende havvind i Utsira Nord (Regjeringen, 15.09.2025) Kun to søker om å bygge flytende havvind på Utsira Nord (E24, 15.09.2025) Norges 2035-mål i tråd med 1,5 °C, men olje og gass må fases ut (Energi og Klima, 12.09.2025) Grønt lys for ammoniakkfabrikk i Sauda (NRK, 15.09.2025) New DNV report: Ammonia shows notable progress as maritime fuel, but barriers remain (DNV, 03.09.2025) The Electrotech Revolution (Ember, 16.09.2025) Rettsstrid om oljerelaterte dødsfall (E24, 15.09.2025) Status ny kraftproduksjon i Norge per. 2. kvartal 2025 (tilnull.no) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortingsvalget 2025 ble historisk på flere måter. Miljøpartiet de grønne (MDG) klarte for første gang å bryte sperregrensen. Partiet, med partileder Arild Hermstad i spissen gikk til valg på å fase ut Norges olje og gassproduksjon innen 2040 og på å gjøre Jonas Gahr Støre grønnere. På høyresiden var det Fremskrittspartiet som gjorde det historisk godt. Partiet har lovet å jobbe for et oljefritt Norge – som for Frp betyr at Norge skal lete mer og produsere mer til det ikke er en dråpe igjen på norsk sokkel. Fem av ni partier på Stortinget vil begrense leteaktiviteten på norsk sokkel. Fire partier vil opprettholde eller øke aktiviteten på norsk sokkel. Men disse fire partiene har et solid flertall. Strekket i laget kan bety mer bråk, tror prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther. I denne pokastepisoden forklarer hun hvordan oljepolitikkdebatten har endret seg, hvor de ulike partiene står i oljepolitikken og hvilke konkrete saker som kan komme på spissen i kommende stortingsperiode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan vi forvente fra MDG og SV etter valgseieren for rødgrønn side? Og kommer det en anti-klimabølge i Høyre – eller vil partiet stå støtt på grønn omstilling? Mens slitne politikere puster ut etter en intens og spennende valgkamp, spør vi hvilke politiske saker som kan komme til å bli mye diskutert de neste ukene. Vi er særlig opptatt av hva miljøpartiene på rødgrønn side kan komme med i budsjettforhandlingene. Den sprikende samlingen av partier på rødgrønn side er blitt kalt tuttifrutti-koalisjonen. (Nå er rød og grønn bare to farger og ikke full tuttifrutti, men la gå. Dette begrepet kommer til å sitte.) Vil de kunne klare å bli enig om noen saker som skaper begeistring? Eller blir det bare knallhard tautrekking med MDG og Sp som ytterpunkter? «Det er problemer innad i Høyre» heter en gammel Black Debbath-låt. Hva skjer i Høyre etter den store nedturen i dette valget? Flere borgerlige stemmer uttrykker frustrasjon over Høyres ansvarlige klimapolitikk. Vil partiet bli dratt lenger mot Frp eller nærmere midten? Vi er også innom kuttene i amerikansk oljeindustri og UiS-rektor Klaus Mohns advarsel mot at politikerne skal hjelpe oljeindustrien på nytt, slik de gjorde med oljeskattepakka. Til slutt: ukas klimax og anti-klimax! Med i denne episoden er: Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no og Energi og Klima-podkasten Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Klimastiftelsens utgivelser Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelse Her finner du lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det kan høres ut som en floskel, men EU står nå ved et punkt der de må velge mellom landenes egne særinteresser eller fellesskapet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Onsdag 10. september holdt EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen sin «State of the union». Det er et tydelig alvor over talen og von der Leyen tegner et bilde av en union som kjemper for egen sikkerhet, for de liberale verdiene, for selvbestemmelse og demokratiet.Von der Leyen er tydelig på at hennes Kommisjon ikke er villig til å fire på verken verdiene eller viktige prinsipper.– EU-kommisjonens president kommer med en veldig tydelig anmodning til de europeiske institusjonene, til medlemslandene, til europeere generelt om å stå samlet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan Støres tutti frutti-koalisjon få til i klima- og energipolitikken, og hva får det å si at miljøpartiene Venstre, SV og MDG samlet gikk tilbake fra forrige valg? Velgerne har talt og gitt Jonas Gahr Støre mandat til å styre videre som statsminister. Men hvordan vil han organisere samarbeidet på rødgrønn side og hvilke flertall er det lov å håpe på for å styrke klima- og energipolitikken? I denne valgspesialen av podkasten Klimax diskuterer panelet også valgresultatet til miljøpartiene, som til sammen mistet en femtedel av sine mandater på Stortinget. MDG kom over sperregrensen, Venstre under og SV tapte tidligere mandater. Hvorfor gikk det som det gikk? Dette er noen av temaene vi tar opp i den sjette episoden av podkasten Klimax, der vi også spør: I kjølvannet av valget, kan det brede skatteforliket som finansminister Jens Stoltenberg inviterer til, være en gyllen mulighet til å få på plass en skattepolitikk som gjør det dyrere å forurense og sløse og rimeligere å omstille og kutte utslipp? Med i denne podkasten er: Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Holger Ursin, journalist og redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse, Ander Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Klimastiftelsen utgivelser og Anne Jortveit nestleder i Norsk klimastiftelse. Podkasten er tatt opp på formiddagen tirsdag 9. september. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å se for seg at Equinor rendyrkes som et oljeselskap, mens all fornybarsatsing overlates til Ørsted? Og er velgerne mer opptatt av miljø enn det valgkampen tilsier? Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.I denne ukens episode diskuterer Olav Anders Øvrebø, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Jortveit blant annet følgende:Equinor spytter inn 9,5 nye milliarder i en emisjon i fornybarselskapet Ørsted. Analytikere frykter at oljeselskapets utbytte til aksjonærene dermed vil krympe. Statkraft sliter med å omdanne treflis til grønn olje, - er komplisert og veldig dyrt. Ny rapport viser hva velgerne egentlig er opptatt av i denne valgkampen. Er det med å forklare MDGs vekst på meningsmålingene?Og som alltid: Til slutt i episoden kåres ukens klimax og antiklimax.NB! Episoden ble spilt inn før nyheten om at Statkraft legger ned biodrivstoffprosjektet på Tofte var kjent.Hvem vinner valget? Delta i årets valgquiz!Som annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta Energi og Klimas valgquiz. Frist for innsending: søndag 7. september.Lenker til saker som vi nevner i episoden finner du her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Norge bør overføre 10–15 milliarder kroner til Klimainvesteringsfondet i året og slutte å ta pengene fra bistandsbudsjettet, sier daglig leder i tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss. Da Stortinget i juni behandlet et nytt klimamål og Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, var det bred politisk støtte til forslaget om at regjeringen bør øke overføringene til Klimainvesteringsfondet. Stortinget ba også regjerningen komme tilbake med en plan for opptrapping av fondet for perioden 2026–2030.Klimainvesteringsfondet er et statlig investeringsfond, forvaltet av Norfund, som investerer i fornybar energi i utviklingsland.I denne podkastpraten forklarer daglig leder i tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss, hvorfor Norge kan og bør mangedoble overføringene til Klimainvesteringsfondet og føre pengene «under streken» i stedet for å ta fra bistandsbudsjettet.– Dette er billige og lønnsomme klimakutt. Det er i vår felles interesse å bidra til klimaomstillingen og hvis vi ser disse investeringene som alternativ til ofte veldig dyre klimatiltak i Norge, så er det mye bedre å ta disse lavthengende fruktene først, sier Mofoss.Lytt til samtalen i denne podkastepisoden. Du kan også lese Mofoss' forslag til hvordan Klimainvesteringsfondet kan styrkes i notatet: Slik bør Norfund oppskaleres. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette er grønn sløsing, sier Anders Bjartnes om ukens «antiklimax». Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.I denne ukens episode diskuterer Lars-Henrik Paarup Michelsen, Kirsten Øystese og Anders Bjartnes karbonfangst og -lagring (CCS) og spør: Er Northern Lights et kroneksempel på grønn sløsing, eller har statens subsidier vært en nødvendighet for å realisere CCS i Norge?De diskuterer også NRKs siste supermåling og miljøpartienes kamp mot sperregrensen. Hvilke klimapolitikere risikerer nå å ikke komme inn på Stortinget?Som alltid kåres ukens klimax og antiklimax.Bli med i Energi og Klimas valgquizSom annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta i årets valgquiz. Hør episoden og svar på spørsmålene i dette skjemaet for å være med i konkurransen. Frist for innsending: søndag 7. september.Lenker til saker og ressurser som tas opp i denne ukens KlimaX:Første påfyll i Norges CO₂-lager: – En verdensbegivenhet (E24, 25.08.2025) LO-lederen ut mot Frp: – Sylvi Listhaug har ikke filla peiling på industriutvikling (NRK, 24.08.2025) Debatt mellom LO-leder Vistnes og FrP-leder Listhaug og industripolitikk (Politisk kvarter, 26.08.2025) Government cabinet paves way for carbon capture and storage in Germany (Clean Energy Wire, 06.08.2025) Enova utvider støtteordninger for energitiltak – 15 nye tiltak for boligeiere (Aftenposten/NTB, 26.08.2025) Datasentrene strømmer til, men Norge stiller ikke krav (TU, 28.08.2025) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Det er omtrent utelukket av EU vil vedta et mål om å kutte utslippene med 90 prosent innen 2040 uten noe bruk av internasjonale kvoter, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin. I juni vedtok et flertall på Stortinget et nytt klimamål for Norge som sier at utlsippene skal reduseres med 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990.Det var Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre som sørget for at det ble flertall for dette målet. Disse tre partiene ble i tillegg enige om vedtaket som sier at regjeringen må planlegge for å nå målet med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Det betyr at målet ikke skal nås ved å kjøpe internasjonale kvoter. Når EU nå skal vedta et nytt klimamål for 2040 vil de trolig gjøre det motsatte av Norge og vedta at deler av målet kan nås med internasjonale kvoter.– 18. september er det haste-rådsmøte for de europeiske energiministrene og det er der de kommer til å lande dette, sier Bédos Ulvin.Hva EU lander på vil også ha betydning for Norge som samarbeider med EU om å nå våre klimamål.I denne podkast-episoden er vi innom det aller viktigste som står på EUs agenda i høst og også EU-direktiv som treffer Norge – som avløpsdirektivet og bygningsenergidirektivet – som kan koste Norge store summer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Høyre kan love at vi skal ha en mer effektiv klimapolitikk og en bedre næringspolitikk som gjør at det er mulig for Norge å omstille seg og skape arbeidsplasser og industri. Det mener jeg er god klimapolitikk, sier energi- og klimapolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde. Til VG sa Venstre-leder Guri Melby at «Hvis Venstre kommer over sperregrensen og vi skal danne en ny borgerlig regjering, må den føre en mer offensiv klimapolitikk enn det Støre-regjeringen gjør» .– Jeg tar oppfordringen fra Guri Melby med stor ro. Høyre kan love at vi skal ha en mer effektiv klimapolitikk, sier Tybring-Gjedde i denne episoden av Energi og Klimas Valgspesial.Det er særlig på ett området hun mener dagens regjering har sviktet. – Vi trenger mye mer fornybar energi. Men vi er ikke i nærheten av å bygge ut det industrien trenger og det transportsektoren trenger for å kutte utslipp. Vi trenger raskere konsesjonsprosesser. Vi må oppgradere vannkraften. Vi trenger vindkraft på land. Vi må ha mer energieffektivisering og solenergi. Utfordringen er at regjeringen har landet på en Norgespris-modell som kommer til å gjøre det direkte ulønnsomt og irrasjonelt å energieffektivisere eller ha mer lokal energiproduksjon. Fornybar energi er akilleshælen for norsk venstreside., sier hun. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimax er Energi og Klimas nye ukentlige podkast, og denne uken spør vi blant mye annet: Hvordan ser de aller ferskeste meningsmålingene ut drøye to uker før valget? Hvordan vil elbilpolitikken se ut med et nytt storting? Og vil EUs bygningsenergidirektiv gjøre at vi må punge ut en halv million for å oppgradere huset? I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk og også selve omstillingen. I hver episode kåres også ukens klimax og antiklimax. Panelet i denne tredje episoden består av: Lars Ursin, forskningsredaktør i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse Lenker til saker og ressurser som panelet er innom: Meningsmålinger: Poll of polls Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten: Om det borgerlige flertallet glipper, kan Sylvi Listhaug få skylden. Ekspertintervju på Energi og Klima: Presset fra ytre høyre øker. Rapport fra Norsk elbilforening: Dette mener partiene om elbilpolitikken Kommentar på Energi og Klima: Elbil-politikken: På tide med smartere avgifterRegjeringens nettside: Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet Stortingets nettside: Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til energiministeren om Bygningsenergidirektivet, inkludert svar fra energiminister Terje Aasland. Nationen: Senterpartiet mener energiministeren bagatelliserer EU-direktiv: – Urovekkende Nyhet i Dagbladet: Ekstremvær har ødelagt store deler av brokkoliavlingen i Trøndelag Live Nelvik i Aftenposten: Greta Thunberg er ikke farlig. Klimastillhet er det. Og trumpismen som mandag kveld traff Norge. Tilnull.no: Norges vei til nullutslipp Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marit Arnstad (Sp) var samferdselsminister i Stoltenberg II-regjeringen, olje- og energiminister i Bondevik I-regjeringen og hun har totalt fem perioder på Stortinget bak seg. Men nå er det slutt. Senterpartiets parlamentariske leder og energipolitiske talsperson tar ikke gjenvalg i høst. I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker Arnstad om det viktigste som har skjedd i norsk klimapolitikk og den største tabben. Hun snakker om samarbeidet med Arbeiderpartiet, om omstillingsmålet som ble skrotet, det nye klimamålet for 2035 som Senterpartiet mener ble for ambisiøst og om hvorfor Arnstad ikke er tilhenger av kjøttavgift, avgift på melkekartonger og dyrere bensin. Og ikke minst snakker hun om hvorfor hun og Senterpartiet mener det er bedre å begrense eksporten av kraft ut av Norge enn å innføre Norgespris. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva merket vi oss i Arendal og hva er ståa for klimapolitikk i valgkampen? Hør også om en fersk rapport om EUs gassbehov og en ny runde med oljeleting – som kanskje aldri blir noe av.Klimax er Energi og Klimas nye ukentlige podkast. I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk. I hver episode kåres også ukens «klimax» – eller «antiklimax».Ukas episode preges naturlig nok av Arendalsuka.Panelet i denne andre episoden til den nye podkasten består av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og KlimaLars Ursin, forskningsredaktør i Norsk klimastiftelseAnne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseLenker til saker og ressurser som panelet er innom: Elfly som skal fly testrute mellom Stavanger og Bergen på besøk i ArendalMeningsmålinger: Poll of polls sin oversiktsside for StortingsvalgetOpptak fra Arendal: Arrangement om FME Trans-rapporten om partienes energi- og klimapolitikkAnders Bjartnes i Dagsavisen: Norgesprisen virker, men er fortsatt en dårlig idéMenon Economics: EU Demand for Norwegian Natural Gas in 2040 (pdf)Anne Karin Sæther på Energi og Klima: Kommentar om stortingsdebatten om 26. konsesjonsrundeFem på fredag: Spansk vekst i solenergi gir kutt i fossil energiVG: PST-sjefen mener pro-russiske hackere sto bak cyberangrepet mot damanlegget i Bremanger Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvfølgelig vil folk ha mer innhold i lydformat om klima, energi, omstilling, politikk - og det får du her. Klimax – er en helt ny podkast fra Energi og Klima der våre egne folk fra Klimastiftelsen og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk. Dette er aller første episode og hver fredag klokka 06 vil du finne en ny Klimax-episode i spillelisten din.I denne episoden er vi innom stortingsvalget, solenergi, gass som bro eller hinder mot lavutslippssamfunnet og vern av myr som klimaløsning. Til slutt kårer vi ukens "klimax" – eller "antiklimax".Denne episodens Klimax-panel består av:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Klimastiftelsen.Anne Jortveit, nestleder i Klimastiftelsen.Anne Karin Sæther, som har ansvar for Klimastiftelens arbeid med olje og gass.Kirsten Øystese, som leder klimadataprosjektet tilnull.no, tillegg er Kirsten vert i podkasten Energi og Klima. Vil du dykke ned i noe av det vi snakket om?Høringsnotat: Forslag om endring av plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr. Katinka Holtsmark og Bård Harstad: "Europa kan havne i gassfellen"Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) sin rådgivende uttalelse om staters klimaansvar: "Obligations of States in respect of Climate Change" Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Frida Steinbakk sa opp jobben som fast sykepleier. Hun ofrer fritiden – turene i fjellet og på snowboard – for å organisere aksjoner, drive folkeopplysning og mobilisere. Hun er talsperson for organisasjonen Folk mot fossilmakta og mener forstyrrende demonstrasjoner og sivil ulydighet er helt nødvendig.– Det brenner virkelig rundt oss og det er ingen som responderer, sier Steinbakk.Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til. – Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Steinbakk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For fire år siden la EU-kommisjonen frem den mest omfattende politikkpakken noen sinne, kjent som Fit for 55.Den inneholdt politikk og virkemidler som skal bidra til at EU når målet om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. Så kom energikrisen, krigen i Ukraina, inflasjon, en politisk høyrevind, Trump og økt uro. Alf Ole Ask har vært korrespondent i Brussel for Energi og Klima gjennom denne perioden. I denne episoden ser han tilbake på de viktigste milepælene og frem mot hva som blir de store klima- og energipolitiske sakene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

IKEA ønsker å bygge nytt varehus på Forus utenfor Stavanger, men får kun lov til å ha 183 parkeringsplasser for biler. Dessuten må de ha 1099 sykkelparkeringsplasser. Dette har skapt overskrifter og debatt som vi har kunnet følge via Stavanger Aftenblads nyhetsdekning og debattspalter.I tiår har vi lagt til rette for bilens dominerende plass i samfunnet. Fra forskningen vet vi hva vi må gjøre og hva vi absolutt ikke må gjøre hvis vi ønsker å endre dette. Det handler ikke og at vi må frakte IKEA-sofaen hjem på sykkel, men først og fremst om bedre arealplanlegging. I denne podkast-episoden er seniorforsker innen byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, gjest og snakker om alt vi vet fungerer og hvorfor kommuner, fylkeskommuner og staten, likevel ofte gjør det motsatte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i klimaloven og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag for å oppfylle målene i Parisavtalen.Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet.Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette er verken et taktskifte eller en ny dreining i norsk klimapolitikk, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Den 3. juni leverte energi- og miljøkomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget til nytt klimamål for 2035 og regjeringens klimamelding. Det er foreløpig ikke flertall for et nytt klimamål for 2035. Kun ett av 178 forslag støttes av hele komiteen mens hele 167 forslag kun har mindretallets støtte.Hva betyr dette for norsk klimapolitikk? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig. – Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.Vil unngå å ta livet av næringslivetI vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapporteringNoen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeiderpartiet inviterte til et bredt klimaforlik. Men ett etter ett forlot partiene forhandlingene. Er det likevel håp om å komme til en enighet? Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik P. Michelsen og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas kanskje viktigste klimapolitiske sak i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– På de siste møtene har EU-kommisjonens representant, Maroš Šefčovič, vært tøff i klypa mot Norge på grunn av dette berømte etterslepet av EU-lovgivning. Det er 571 rettsakter som ligger i kø. Men nå som regjeringen har tatt tre av de omstridte direktivene innenfor energi, var han fornøyd med at det var fremgang. Men han understreket samtidig at Norge har forpliktelser etter EUS-avtalen, og det er en måte å si at de ikke er så veldig fornøyd med at statsminister Jonas Gahr Støre sparket de fem andre direktivene i Ren energipakken til etter neste stortingsperiode. Så dette kommer til å dukke opp igjen etter valget, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel.I tillegg til en stemningsrapport fra møtet i EØS-rådet er vi i denne podkastepisoden innom at EU vil åpne for produksjon av lavkarbon-hydrogen fra kjernekraft og at støtten til 90 prosent utslippskutt i 2040 svekkes mer og mer.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

100 GW havvind er i drift eller under bygging globalt. Norges andel av markedet er én promille i dag og synkende til en halv promille i 2030. – Det gir ikke mening at vi skal ha så lave ambisjoner, sier Ivar Slengesol, VP Wind & MetOcean i TGS og leder av styringsgruppen i industriklyngen Norwegian Offshore Wind.Er flytende havvind en næring Norge skal ta en ledende rolle i eller kommer vi til å sløse bort titalls milliarder uten å få noe særlig igjen for det?De politiske ambisjonene er uklare og Norge har ramlet ned fra andreplass til femteplass – bak Storbritannia, Frankrike, Sør-Korea og Japan – på TGS 4C Offshores indeks over de mest attraktive markedene for flytende havvind.– Norge risikere å havne bakpå og vi er dekoblet det som skjer globalt, mener Slengesol.Det er 100 GW havvind i drift eller under bygging i dag og markedsanalysene viser at kapasiteten kan øke til i underkant av 400 GW i i 2035. Flytende havvind kan vokse fra 0,5 til 26 GW.– Det har skjedd mye positivt innen flyende havvind globalt det siste halve året, sier Slengesol og utdyper:– Flere store prosjekter har fått konsesjon og det er også tatt investeringsbeslutning i en håndfull store prosjekter i Korea, Storbritannia og Frankrike. Dette er prosjekter på flere hundre og opp mot tusen megawatt og er i en helt annen skala enn de prosjektene som er bygd til nå, sier Slengesol.I denne podkastepisoden forklarer Slengesol hva som skjer innen havvind I Europa, Kina, USA og Norge. Hva Kinas vekst innen havvind betyr for Europa, hvordan kostnadene for havvind utvikler seg, hvilke land som satser mest og hva som kan bremse havvindambisjonene.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

–  Det beste jeg kan gjøre er å lage et rammeverk for næringsliv og investorer som er dønn tydelig på hva vi skal oppnå. Jeg skal ikke fase ut næringer, jeg skal fase ut utslipp. Hvis din næring ikke klarer å fase ut utslipp – da faser du ut deg selv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 12 år gammel meldte han seg inn i AUF med et engasjement for å få lyntog mellom Oslo og Stavanger. 21 år senere, ser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at også lyntog har store kostnader – både i kroner og naturtap.I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker vi med Bjelland Eriksen om Arbeiderpartiets klima- og energipolitikk, om hvorfor Arbeiderpartiet har forlatt omstillingsmålet, om Norges nye klimamål for 2035 og sjansen for at et flertall på Stortinget finner sammen i et klimaforlik og om Arbeiderpartiets letepolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spørsmålet Hva skal vi leve av etter oljen? er stilt og forsøkt besvart i mange varianter. McKinsey-Rapporten Norge i morgen fra 2022 trakk frem 10 næringer som kunne gi Norge over 200 000 arbeidsplasser. Dette inkluderte blant annet hydrogen, havvind, batterier, karbonfangst og -lagring, grønn maritim næring, havbruk og turisme. En rapport fra Rystad Energy, bestilling av Norsk olje og gass (nå Offshore Norge) pekte på at havbunnsmineraler kan gi Norge 180 milliarder kroner i årlige inntekter og 21 000 nye arbeidsplasser. Og ifølge et notat fra Menon Economics kan flytende havvind skape 52.000 nye arbeidsplasser i Norge. Professor i bærekraftig utvikling ved Høgskolen på Vestlandet og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforsking, Carlo Aall mener imidlertid at i stedet for å spørre hva vi skal leve av etter oljen, må vi først stille spørsmålet: Hvordan skal vi leve etter oljen?   – Vi må adressere at det er forbruket som er problemet. Det er det veldig få politikere som tør, sier Aall.

– Politikken som skal sørge for at EU når klimamålet for 2030 er i stor grad vedtatt. Men omkampene kan gjøre at veien frem blir lengre og tyngre, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  I EU er klimagassutslippene på vei ned, og unionen ligger an til å halvere utslippene innen 2030 hvis politikken som ligger i EU-landenes energi- og klimaplaner gjennomføres. EU-kommisjonen har også god tro på at målet om 55 prosent reduksjon i utslippene kan nås om politikken skrus noe mer til, men Kommisjonen er under betydelig press. I tillegg til et nytt klimamål for 2040 kommer kampen denne våren til å stå om omkampene.  – Det er særlig den vedtatte politikken som skal få ned utslippene fra transportsektoren som det protesteres mot, forklarer Ask. Bli oppdatert på EUs energi- og klimapolitikk i denne podkastepisoden.  Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

– Vi er tilbake på den Stoltenbergske kurs med et klimamål som skal nås med betydelig innslag av kvotehandel, sier Anders Bjartnes.  Når Norge i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, anbefalte Miljødirektoratet at det også fastsettes et nasjonalt utslippsmål som lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefalte det samme. Torsdag 10. april la Ap-regjeringen frem en ny klimamelding der de har valgt å se bort fra disse anbefalingene.  – Et nasjonalt minstemål vil være et fornuftig supplement. Hvis vi venter for lenge med omstillingen, må mye tas på kort tid. Da kan kostnadene gå opp, sier Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.  Sammen med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, gir han en første vurdering av regjeringens klimamelding. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. 

Når Stortinget skal vedta et nytt klimamål for 2035, er primærstandpunktet til SV og partileder Kirsti Bergstø at Norge bør redusere utslippene med 80 prosent, og utslippskuttene må tas i Norge.  – Når det er snakk om å bygge opp forsvarsevnen sitter milliardene løst. Men vi er også nødt til å bygge opp fremtidsevnen ved å omstille samfunnet, få ned utslippene, samtidig som vi tar vare på naturen vår, sier Bergstø. 8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne femte episoden er partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Kirsti Bergstø gjest.  Hun håper og tror på rødgrønn-valgseier og ser gjerne at alle fem partiene til venstre for midten setter seg rundt bordet og ser hva de kan bli enige om.

Noen EU-land ønsker et mål om 90 prosent utslippskutt i 2040. Andre vil ha et mindre ambisiøst mål. Men begge fløyene kritiserer EU-kommisjonen for å somle med å legge frem lovforslaget. EU-kommisjonen har nylig langt frem en rekke handlingsplaner og meldinger som er viktig for EUs klimaomstilling. Dette inkluderer Clean Industrial deal, en handlingsplan for billigere energi, en støttepakke for bilindustrien og stål- og metallindustrien, i tillegg til et forslag om å lette på reguleringer. - Tilbakemeldingene fra medlemslandene er at mye av det EU-kommisjonen har lagt frem er bra, men det store spørsmålet er hvor pengene til alt skal komme fra. Og så ligger som alltid djevelen i detaljene, og detaljene kommer ikke på bordet før EU-kommisjonen legger frem de konkrete lovforslagene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Lovforslaget som skulle vært langt frem, men som er utsatt flere ganger, er forslaget til et lovfestet klimamål for 2040. EU-kommisjonen har foreslått at det bør lovfestes et mål om 90 prosent kutt, men de somler altså med å legge forslaget frem til behandling. Det får EU-kommisjonen kritikk for.

Når Norge setter rekorder i oljeinvesteringer og bunnrekorder i fornybar har partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Arild Hermstad ett spørsmål til de andre partiene: «Når har dere tenkt at vi skal begynne prosessen med å avvikle norsk oljeindustri?»   8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne fjerde episoden er Partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad gjest. Målet hans er å få partiet over sperregrensen og Norge ut av oljealderen. – Med politisk vilje er det fullt mulig å stenge ned produksjonen på sokkelen innen 2040, sier Hermstad.  Men han mistenker at de andre partiene vil kjøre full gass. Lytt til hele samtalen med Hermstad der han snakker om: Avslutningen av oljealderen Hvorfor han mener det er mulig å kutte Norges utslipp med 80 prosent innen 2035 Hvorfor han er lunken til Jonas Gahr Støres klimaforlik-invitasjon Hvordan MDG stiller seg til kjernekraft, havvind, landvind, solkraft og elektrifisering av sokkelen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere.  For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden.  Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere.  Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is.  Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive. Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner?  Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.

Skipsfarten trenger globale avtaler for å kutte utslippene til netto null innen 2050. Men med krig, uro, handelskrig og Trump tilbake som president i USA, kommer det til å bli vanskelig å enes om globale regleringer som er ambisiøse nok. – Når USA ikke er en drivkraft og budskapet fra president Trump er «Drill, baby, drill», er vi nødt til å ha med Kina, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide. Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff.  – Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling.  – Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere. Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt.

– Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad.  Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper.  – Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad.  Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen.

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest. På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker. – Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn. Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering. – Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han. – Positiv til å diskutere klimaforlik I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik. – Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn. Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.

Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035. Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål. Kritiserer regjeringens forslag Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader. I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten.   

Når Sp går ut av regjering kan Arbeiderpartiet søke flertall med partiene som ønsker ambisiøs og langsiktig klimapolitikk.   Hva betyr SP-exiten for norsk klima- og energipolitikk og dragkampen om velgerne?  Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og kommenterer SP-exiten i denne ferske podkasten fra Energi og Klima.   Podkastvert er Kirsten Ånestad Øystese.

Det er to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU.  Sju år etter at EU vedtok Fornybardirektivet (RED II) kommer det nå til behandling i regjeringen sammen med Energi-effektiviseringsdirektivet og  Bygningsenergidirektiv II.  Dette er politikk som potensielt kan føre til at Senterpartiet går ut av regjering.  EU har den siste tiden pushet for at Norge i hvert fall skal vedta de tre minst kontroversielle direktivene i ren energi-pakken som totalt teller fire forordninger og fire direktiver.  - Direktivene er viktige fordi EU har vedtatt ny og oppdatert politikk i etterkant som er hjemlet i direktivene og som blant annet handler om tiltak for å redusere energiforbruket, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Det er særlig to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU, forteller Ask i denne første EU-podkast-episoden i 2025 der vi også er innom EUs forventninger til Trump og EUs prioriteringer fremover.

I år skal Norge vedta og melde inn et nyt klimamål til FN, som vår forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefaler at Norge vedtar et mål om å kutte utslippene med 80 prosent innen 2035 og at 60 prosent tas i Norge. Men det er ikke fordi Norges største arbeidstakerorganisasjon tror omstillingen blir enkel.  – Blant våre medlemmer er omstilling et negativt ladet ord. Omstilling er forbundet med frykt og usikkerhet, sier rådgiver i LO, Margit Norheim Lindgren. Likevel har LO i sitt innspill til regjeringens høring av forslag til nytt klimamål for 2035, anbefalt at Norge vedtar et mål om å kutte 80 prosent av utslippene i 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 60 prosent av kuttene bør tas i Norge, mener arbeidstakerorganisasjonen. For selv om omstillingen kan bety at arbeidsplasser forsvinner og energipriser øker, frykter LO enda mer konsekvensene hvis Norge havner bakpå. Men LOs anbefaling om et ambisiøst klimamål kommer med noen klare politiske forventninger. Hva de er, kan du høre i denne podkastepisoden med Margit Norheim Lindgren. Ønsker du å lese LOs og andres høringssvar, finner du alle på regjeringens side her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

– Den markedsliberale politikken som knytter oss til den europeiske kraftbørsen utfordrer samfunnslimet, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug. Hun vil ta deler av norsk kraftproduksjon av børs og selge den til en lav makspris.  8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering. I denne andre episoden er Rødts nestleder og energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, gjest. Hun forklarer hvordan Rødt både vil ha ambisiøse klimamål og nasjonale utslippskutt og en politikk for å ivareta naturen. Hun er skeptisk til det hun beskriver som snarveier i klimapolitikken – som bruk av biodrivstoff og elektrifisering av sokkelen, og ønsker en strengere prioritering av hva kraften i Norge skal brukes til. Rødt er på ingen måte partiet som ønsker mest mulig kraftutbygging. Partier er imot vindkraft, havvind og kjernekraft. De er også skeptiske til solkraft, men kan akseptere det der det ikke går på bekostning av naturen. – Jeg er ikke noe positiv til det der småkraftgreiene heller, sier Marhaug. Hun går til valg på en sterk satsing på energieffektivisering.

Frps energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen mener at å bryte Parisavtalen ikke har noen direkte konsekvenser annet enn internasjonalt renommé. Han vil nå Norges klimamål med kvotekjøp og ved å inkludere skogens karbonopptak.  – Du kan kalle oss populister. Du kan kalle oss hva du vil. Men spør du meg målbærer vi fornuft og fakta, sier Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen.  8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering.  Første gjest er Marius Arion Nilsen.  Han er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nylig gjenvalgt førstekandidat for Frp i Aust-Agder og han ser gjerne for seg en statsrådpost etter valget.   – Vi har aldri støttet en økning av klimamålene Fremskrittspartiet stemte for at Norge skulle ratifisere Parisavtalen. Partiet stemte også for Norges første klimamål for 2030 som innebar at Norge skulle kutte utslippene med 40 prosent - sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Men Frp har ikke stemt for at Norge skulle øke målet verken til 50-55 prosent eller 55 prosent - som er Norges eksisterende forpliktelse under Parisavtalen. – Vi har ikke den samme prioriteringer av klimatiltak og klima-ambisjoner som andre partier. Det vi går til valg på er at vi vil satse på mer olje og gass og vannkraft. Og så sier vi nei til luftslott, sier Nilsen. Han mener naturen skal brukes og forvaltes fornuftig. Partiet har ikke noe mål om at minst mulig av naturen skal bygges ned. – En forsvinnende liten del lav Norge er bygd ned. Det er mye natur å ta av, sier han. I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Nilsen mener det riktige vil være å øke målet marginalt - fra 55 til 56 prosent utslippskutt og å inkluderer 10 millioner tonn av skogens karbonopptak i måloppnåelsen.