Energi og Klima

Follow Energi og Klima
Share on
Copy link to clipboard

Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Energi og Klima har som ambisjon å sette norske beslutningstakere i stand til å gjennomføre det grønne skiftet med stil.

Energi og Klima


    • May 30, 2025 LATEST EPISODE
    • weekly NEW EPISODES
    • 31m AVG DURATION
    • 232 EPISODES


    Search for episodes from Energi og Klima with a specific topic:

    Latest episodes from Energi og Klima

    Bærekraftsrapportering: - Noen tok litt mye Møllers tran

    Play Episode Listen Later May 30, 2025 32:44


    Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig. – Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.Vil unngå å ta livet av næringslivetI vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapporteringNoen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    BONUSEPISODE: Likevel håp om klimaforlik?

    Play Episode Listen Later May 23, 2025 19:20


    Arbeiderpartiet inviterte til et bredt klimaforlik. Men ett etter ett forlot partiene forhandlingene. Er det likevel håp om å komme til en enighet? Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik P. Michelsen og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas kanskje viktigste klimapolitiske sak i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    EU: Mindre kjeft, mer atomkraft-hydrogen og ingen avklaring om klimamål for 2040

    Play Episode Listen Later May 22, 2025 30:19


    – På de siste møtene har EU-kommisjonens representant, Maroš Šefčovič, vært tøff i klypa mot Norge på grunn av dette berømte etterslepet av EU-lovgivning. Det er 571 rettsakter som ligger i kø. Men nå som regjeringen har tatt tre av de omstridte direktivene innenfor energi, var han fornøyd med at det var fremgang. Men han understreket samtidig at Norge har forpliktelser etter EUS-avtalen, og det er en måte å si at de ikke er så veldig fornøyd med at statsminister Jonas Gahr Støre sparket de fem andre direktivene i Ren energipakken til etter neste stortingsperiode. Så dette kommer til å dukke opp igjen etter valget, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel.I tillegg til en stemningsrapport fra møtet i EØS-rådet er vi i denne podkastepisoden innom at EU vil åpne for produksjon av lavkarbon-hydrogen fra kjernekraft og at støtten til 90 prosent utslippskutt i 2040 svekkes mer og mer.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    – Norge bør ha høyere havvindambisjoner enn en halv promille

    Play Episode Listen Later May 15, 2025 55:37


    100 GW havvind er i drift eller under bygging globalt. Norges andel av markedet er én promille i dag og synkende til en halv promille i 2030. – Det gir ikke mening at vi skal ha så lave ambisjoner, sier Ivar Slengesol, VP Wind & MetOcean i TGS og leder av styringsgruppen i industriklyngen Norwegian Offshore Wind.Er flytende havvind en næring Norge skal ta en ledende rolle i eller kommer vi til å sløse bort titalls milliarder uten å få noe særlig igjen for det?De politiske ambisjonene er uklare og Norge har ramlet ned fra andreplass til femteplass – bak Storbritannia, Frankrike, Sør-Korea og Japan – på TGS 4C Offshores indeks over de mest attraktive markedene for flytende havvind.– Norge risikere å havne bakpå og vi er dekoblet det som skjer globalt, mener Slengesol.Det er 100 GW havvind i drift eller under bygging i dag og markedsanalysene viser at kapasiteten kan øke til i underkant av 400 GW i i 2035. Flytende havvind kan vokse fra 0,5 til 26 GW.– Det har skjedd mye positivt innen flyende havvind globalt det siste halve året, sier Slengesol og utdyper:– Flere store prosjekter har fått konsesjon og det er også tatt investeringsbeslutning i en håndfull store prosjekter i Korea, Storbritannia og Frankrike. Dette er prosjekter på flere hundre og opp mot tusen megawatt og er i en helt annen skala enn de prosjektene som er bygd til nå, sier Slengesol.I denne podkastepisoden forklarer Slengesol hva som skjer innen havvind I Europa, Kina, USA og Norge. Hva Kinas vekst innen havvind betyr for Europa, hvordan kostnadene for havvind utvikler seg, hvilke land som satser mest og hva som kan bremse havvindambisjonene.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Valgspesial med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen

    Play Episode Listen Later May 8, 2025 67:27


    –  Det beste jeg kan gjøre er å lage et rammeverk for næringsliv og investorer som er dønn tydelig på hva vi skal oppnå. Jeg skal ikke fase ut næringer, jeg skal fase ut utslipp. Hvis din næring ikke klarer å fase ut utslipp – da faser du ut deg selv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 12 år gammel meldte han seg inn i AUF med et engasjement for å få lyntog mellom Oslo og Stavanger. 21 år senere, ser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at også lyntog har store kostnader – både i kroner og naturtap.I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker vi med Bjelland Eriksen om Arbeiderpartiets klima- og energipolitikk, om hvorfor Arbeiderpartiet har forlatt omstillingsmålet, om Norges nye klimamål for 2035 og sjansen for at et flertall på Stortinget finner sammen i et klimaforlik og om Arbeiderpartiets letepolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Carlo Aall om hvordan vi skal leve etter oljen

    Play Episode Listen Later May 1, 2025 45:54


    Spørsmålet Hva skal vi leve av etter oljen? er stilt og forsøkt besvart i mange varianter. McKinsey-Rapporten Norge i morgen fra 2022 trakk frem 10 næringer som kunne gi Norge over 200 000 arbeidsplasser. Dette inkluderte blant annet hydrogen, havvind, batterier, karbonfangst og -lagring, grønn maritim næring, havbruk og turisme. En rapport fra Rystad Energy, bestilling av Norsk olje og gass (nå Offshore Norge) pekte på at havbunnsmineraler kan gi Norge 180 milliarder kroner i årlige inntekter og 21 000 nye arbeidsplasser. Og ifølge et notat fra Menon Economics kan flytende havvind skape 52.000 nye arbeidsplasser i Norge. Professor i bærekraftig utvikling ved Høgskolen på Vestlandet og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforsking, Carlo Aall mener imidlertid at i stedet for å spørre hva vi skal leve av etter oljen, må vi først stille spørsmålet: Hvordan skal vi leve etter oljen?   – Vi må adressere at det er forbruket som er problemet. Det er det veldig få politikere som tør, sier Aall.

    EUs klimapolitikk: Kampen står om omkampene

    Play Episode Listen Later Apr 22, 2025 25:30


    – Politikken som skal sørge for at EU når klimamålet for 2030 er i stor grad vedtatt. Men omkampene kan gjøre at veien frem blir lengre og tyngre, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  I EU er klimagassutslippene på vei ned, og unionen ligger an til å halvere utslippene innen 2030 hvis politikken som ligger i EU-landenes energi- og klimaplaner gjennomføres. EU-kommisjonen har også god tro på at målet om 55 prosent reduksjon i utslippene kan nås om politikken skrus noe mer til, men Kommisjonen er under betydelig press. I tillegg til et nytt klimamål for 2040 kommer kampen denne våren til å stå om omkampene.  – Det er særlig den vedtatte politikken som skal få ned utslippene fra transportsektoren som det protesteres mot, forklarer Ask. Bli oppdatert på EUs energi- og klimapolitikk i denne podkastepisoden.  Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

    Klimamål tilbake på Stoltenbergs kurs

    Play Episode Listen Later Apr 10, 2025 32:52


    – Vi er tilbake på den Stoltenbergske kurs med et klimamål som skal nås med betydelig innslag av kvotehandel, sier Anders Bjartnes.  Når Norge i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, anbefalte Miljødirektoratet at det også fastsettes et nasjonalt utslippsmål som lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefalte det samme. Torsdag 10. april la Ap-regjeringen frem en ny klimamelding der de har valgt å se bort fra disse anbefalingene.  – Et nasjonalt minstemål vil være et fornuftig supplement. Hvis vi venter for lenge med omstillingen, må mye tas på kort tid. Da kan kostnadene gå opp, sier Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.  Sammen med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, gir han en første vurdering av regjeringens klimamelding. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. 

    Kirsti Bergstø (SV) – Vi må klare klimaomstillingen med politisk handling og ikke kvotehandel

    Play Episode Listen Later Apr 4, 2025 54:16


    Når Stortinget skal vedta et nytt klimamål for 2035, er primærstandpunktet til SV og partileder Kirsti Bergstø at Norge bør redusere utslippene med 80 prosent, og utslippskuttene må tas i Norge.  – Når det er snakk om å bygge opp forsvarsevnen sitter milliardene løst. Men vi er også nødt til å bygge opp fremtidsevnen ved å omstille samfunnet, få ned utslippene, samtidig som vi tar vare på naturen vår, sier Bergstø. 8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne femte episoden er partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Kirsti Bergstø gjest.  Hun håper og tror på rødgrønn-valgseier og ser gjerne at alle fem partiene til venstre for midten setter seg rundt bordet og ser hva de kan bli enige om.

    EU-kommisjonen får kritikk for å somle med nytt klimamål

    Play Episode Listen Later Mar 28, 2025 27:54


    Noen EU-land ønsker et mål om 90 prosent utslippskutt i 2040. Andre vil ha et mindre ambisiøst mål. Men begge fløyene kritiserer EU-kommisjonen for å somle med å legge frem lovforslaget. EU-kommisjonen har nylig langt frem en rekke handlingsplaner og meldinger som er viktig for EUs klimaomstilling. Dette inkluderer Clean Industrial deal, en handlingsplan for billigere energi, en støttepakke for bilindustrien og stål- og metallindustrien, i tillegg til et forslag om å lette på reguleringer. - Tilbakemeldingene fra medlemslandene er at mye av det EU-kommisjonen har lagt frem er bra, men det store spørsmålet er hvor pengene til alt skal komme fra. Og så ligger som alltid djevelen i detaljene, og detaljene kommer ikke på bordet før EU-kommisjonen legger frem de konkrete lovforslagene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Lovforslaget som skulle vært langt frem, men som er utsatt flere ganger, er forslaget til et lovfestet klimamål for 2040. EU-kommisjonen har foreslått at det bør lovfestes et mål om 90 prosent kutt, men de somler altså med å legge forslaget frem til behandling. Det får EU-kommisjonen kritikk for.

    men european union dette nytt energi brussel eus klimas kritikk kommisjonen lovforslaget tilbakemeldingene
    Arild Hermstad (MDG) om oljealderens slutt, klimamål, tempoet i omstillingen og drømmen om å bryte sperregrensa

    Play Episode Listen Later Mar 20, 2025 53:57


    Når Norge setter rekorder i oljeinvesteringer og bunnrekorder i fornybar har partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Arild Hermstad ett spørsmål til de andre partiene: «Når har dere tenkt at vi skal begynne prosessen med å avvikle norsk oljeindustri?»   8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne fjerde episoden er Partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad gjest. Målet hans er å få partiet over sperregrensen og Norge ut av oljealderen. – Med politisk vilje er det fullt mulig å stenge ned produksjonen på sokkelen innen 2040, sier Hermstad.  Men han mistenker at de andre partiene vil kjøre full gass. Lytt til hele samtalen med Hermstad der han snakker om: Avslutningen av oljealderen Hvorfor han mener det er mulig å kutte Norges utslipp med 80 prosent innen 2035 Hvorfor han er lunken til Jonas Gahr Støres klimaforlik-invitasjon Hvordan MDG stiller seg til kjernekraft, havvind, landvind, solkraft og elektrifisering av sokkelen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

    Live-podkast: Kjernekraft i Norge? Med Jonny Hesthammer og Martin Smedstad Foss

    Play Episode Listen Later Mar 14, 2025 45:36


    Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere.  For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden.  Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere.  Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is.  Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive. Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner?  Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.

    Knut Arild Hareide om grønn omstilling, handelskrig, skyggeflåten og årets viktigste møte for skipsfarten

    Play Episode Listen Later Mar 10, 2025 38:46


    Skipsfarten trenger globale avtaler for å kutte utslippene til netto null innen 2050. Men med krig, uro, handelskrig og Trump tilbake som president i USA, kommer det til å bli vanskelig å enes om globale regleringer som er ambisiøse nok. – Når USA ikke er en drivkraft og budskapet fra president Trump er «Drill, baby, drill», er vi nødt til å ha med Kina, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide. Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff.  – Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide.

    EU vil ha renere industri, billigere energi og mindre byråkrati

    Play Episode Listen Later Feb 26, 2025 30:15


    EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling.  – Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere. Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt.

    Jarand Rystad om Kinas dominans i den grønne energiomstillingen

    Play Episode Listen Later Feb 20, 2025 36:41


    – Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad.  Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper.  – Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad.  Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen.

    Sveinung Rotevatn (V) om Stortingsvalget, klimaforlik, EU og energipolitikk

    Play Episode Listen Later Feb 11, 2025 76:28


    8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest. På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker. – Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn. Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering. – Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han. – Positiv til å diskutere klimaforlik I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik. – Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn. Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.

    Advokatforeningen advarer om konsekvensene av å vedta et for lite ambisiøst klimamål

    Play Episode Listen Later Feb 5, 2025 31:33


    Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035. Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål. Kritiserer regjeringens forslag Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader. I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten.   

    Sp-exit åpner døra for bred støtte til langsiktig klimapolitikk

    Play Episode Listen Later Jan 30, 2025 41:38


    Når Sp går ut av regjering kan Arbeiderpartiet søke flertall med partiene som ønsker ambisiøs og langsiktig klimapolitikk.   Hva betyr SP-exiten for norsk klima- og energipolitikk og dragkampen om velgerne?  Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og kommenterer SP-exiten i denne ferske podkasten fra Energi og Klima.   Podkastvert er Kirsten Ånestad Øystese.

    Regjeringskrise (?), Trump-usikkerhet og hemmelighold

    Play Episode Listen Later Jan 23, 2025 27:12


    Det er to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU.  Sju år etter at EU vedtok Fornybardirektivet (RED II) kommer det nå til behandling i regjeringen sammen med Energi-effektiviseringsdirektivet og  Bygningsenergidirektiv II.  Dette er politikk som potensielt kan føre til at Senterpartiet går ut av regjering.  EU har den siste tiden pushet for at Norge i hvert fall skal vedta de tre minst kontroversielle direktivene i ren energi-pakken som totalt teller fire forordninger og fire direktiver.  - Direktivene er viktige fordi EU har vedtatt ny og oppdatert politikk i etterkant som er hjemlet i direktivene og som blant annet handler om tiltak for å redusere energiforbruket, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Det er særlig to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU, forteller Ask i denne første EU-podkast-episoden i 2025 der vi også er innom EUs forventninger til Trump og EUs prioriteringer fremover.

    LO: - Grønn omstilling er ekstremt krevende for fagbevegelsen

    Play Episode Listen Later Jan 16, 2025 25:24


    I år skal Norge vedta og melde inn et nyt klimamål til FN, som vår forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefaler at Norge vedtar et mål om å kutte utslippene med 80 prosent innen 2035 og at 60 prosent tas i Norge. Men det er ikke fordi Norges største arbeidstakerorganisasjon tror omstillingen blir enkel.  – Blant våre medlemmer er omstilling et negativt ladet ord. Omstilling er forbundet med frykt og usikkerhet, sier rådgiver i LO, Margit Norheim Lindgren. Likevel har LO i sitt innspill til regjeringens høring av forslag til nytt klimamål for 2035, anbefalt at Norge vedtar et mål om å kutte 80 prosent av utslippene i 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 60 prosent av kuttene bør tas i Norge, mener arbeidstakerorganisasjonen. For selv om omstillingen kan bety at arbeidsplasser forsvinner og energipriser øker, frykter LO enda mer konsekvensene hvis Norge havner bakpå. Men LOs anbefaling om et ambisiøst klimamål kommer med noen klare politiske forventninger. Hva de er, kan du høre i denne podkastepisoden med Margit Norheim Lindgren. Ønsker du å lese LOs og andres høringssvar, finner du alle på regjeringens side her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

    Sofie Marhaug (Rødt) vil ta norsk kraftproduksjon av børs

    Play Episode Listen Later Jan 8, 2025 88:34


    – Den markedsliberale politikken som knytter oss til den europeiske kraftbørsen utfordrer samfunnslimet, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug. Hun vil ta deler av norsk kraftproduksjon av børs og selge den til en lav makspris.  8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering. I denne andre episoden er Rødts nestleder og energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, gjest. Hun forklarer hvordan Rødt både vil ha ambisiøse klimamål og nasjonale utslippskutt og en politikk for å ivareta naturen. Hun er skeptisk til det hun beskriver som snarveier i klimapolitikken – som bruk av biodrivstoff og elektrifisering av sokkelen, og ønsker en strengere prioritering av hva kraften i Norge skal brukes til. Rødt er på ingen måte partiet som ønsker mest mulig kraftutbygging. Partier er imot vindkraft, havvind og kjernekraft. De er også skeptiske til solkraft, men kan akseptere det der det ikke går på bekostning av naturen. – Jeg er ikke noe positiv til det der småkraftgreiene heller, sier Marhaug. Hun går til valg på en sterk satsing på energieffektivisering.

    Marius Arion Nilsen (Frp) om klimamål, energipolitikk, EU og luftslott

    Play Episode Listen Later Jan 1, 2025 72:27


    Frps energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen mener at å bryte Parisavtalen ikke har noen direkte konsekvenser annet enn internasjonalt renommé. Han vil nå Norges klimamål med kvotekjøp og ved å inkludere skogens karbonopptak.  – Du kan kalle oss populister. Du kan kalle oss hva du vil. Men spør du meg målbærer vi fornuft og fakta, sier Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen.  8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering.  Første gjest er Marius Arion Nilsen.  Han er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nylig gjenvalgt førstekandidat for Frp i Aust-Agder og han ser gjerne for seg en statsrådpost etter valget.   – Vi har aldri støttet en økning av klimamålene Fremskrittspartiet stemte for at Norge skulle ratifisere Parisavtalen. Partiet stemte også for Norges første klimamål for 2030 som innebar at Norge skulle kutte utslippene med 40 prosent - sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Men Frp har ikke stemt for at Norge skulle øke målet verken til 50-55 prosent eller 55 prosent - som er Norges eksisterende forpliktelse under Parisavtalen. – Vi har ikke den samme prioriteringer av klimatiltak og klima-ambisjoner som andre partier. Det vi går til valg på er at vi vil satse på mer olje og gass og vannkraft. Og så sier vi nei til luftslott, sier Nilsen. Han mener naturen skal brukes og forvaltes fornuftig. Partiet har ikke noe mål om at minst mulig av naturen skal bygges ned. – En forsvinnende liten del lav Norge er bygd ned. Det er mye natur å ta av, sier han. I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Nilsen mener det riktige vil være å øke målet marginalt - fra 55 til 56 prosent utslippskutt og å inkluderer 10 millioner tonn av skogens karbonopptak i måloppnåelsen.

    2024: Et år i motbakke

    Play Episode Listen Later Dec 20, 2024 58:05


    - Mye går feil vei, men det har skjedd ting i 2024 som også gir grunn til litt optimisme og håp, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. På vei inn i julefreden har daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, redaktør i Energi og Klima, Olav A. Øvrebø, redaktør for

    Utslippskutt i industrien: Potensialet er stort – farten er lav

    Play Episode Listen Later Dec 14, 2024 41:45


    Det står ikke på teknologien, men kostnadene for dekarbonisering er høyere enn betalingsviljen, sier Håvard Moe, teknologidirektør i Elkem og leder av styringsgruppen i Prosess21.  For tre år siden var Håvard Moe gjest i Energi og Klimas podkast. Han sa den gang at industrien kunne kutte klimagassutslippene med to millioner tonn i året hvis det var vilje til å ta kostandene.  Men lite har skjedd. Omstillingen er i gang i veitrafikken og i produksjon av olje og gass. Der er utslippene redusert med nesten 22 prosent siden 2015. Industriens utslipp - som utgjør nesten en fjerdedel av Norges utslipp - ligger omtrent flatt. Denne uka er Håvard Moe tilbake som gjest i podkasten. – Stemningen i industrien var helt klart bedre sist vi snakket sammen, sier han. Lavere etterspørsel, høyere kostnader, global uro og svekket konkurransekraft preger industrien i Europa og Norge. – Høyere energikostnader og behovet for dekarbonisering har gitt den europeiske industrien en ulempe mot konkurrenter i andre land. Det var ikke det som var målet. Målet var å både opprettholde konkurransekraften og dekarbonisere industrien. Spesielt den energiintensive industrien har hatt en del utfordringer og vi har sett eksempler på at virksomheter flytter produksjon til regioner og land uten prising på karbonutslipp. Norge og Europa står i et dilemma når verdens to største økonomier – Kina og USA – ikke tar del i utslippskuttene. Det er nok den største utfordringen industrien står i nå, sier Moe. I denne podkastepisode forklarer han hvorfor den norske og europeiske industriens konkurransekraft er svekket. Hvorfor løsningene for utslippskutt er tilgjengelige mens betalingsviljen mangler. Hvordan industrien forholder seg til at kvotemarkedet skal være tomt for kvoter innen 2040, hvilke teknologier industrien i dag jobber med for å kutte utslipp og hvorfor flere av de største industriaktørene vurderer resirkulering av CO2 som alternativ til karbonfangst og -lagring.

    Vindkraft-ja i Høyanger: – Sårt at vi kanskje setter siste rest av urørt fjell i spill

    Play Episode Listen Later Dec 3, 2024 27:56


    Ordfører Petter Sortland (Ap) tvilte, men landet på ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) har aldri vært i tvil. Hun er imot vindkraft i Høyanger.  Valgkampen høsten 2023 handlet i realiteten om én sak i Høyanger. Skulle industrikommunen og vannkraftkommunen si ja til vindkraft? Lenge var det et knapt flertall mot. Men stemningen snudde i høst, og 28. november 2024 stemte 12 i kommunestyret for og 9 mot at to vindkraftinitiativ får lov til å gå videre med planarbeidet. Ordfører Petter Sortland (Ap) tilhører flertallet som stemte ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) stemte imot. – Det har vært en vanskelig sak og det vil sikkert være en vanskelig sak lenge. Jeg er redd for at hvis Hydro ikke får tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris, er det kroken på døra for hjørnesteinsbedriften. Da er nok også proppen ute av lokalsamfunnet, sier Sortland. Indrebø er mer bekymret for konsekvensene hvis kommunen sier ja til vindkraft. – Jeg frykter det er starten på noe mer. At vi vil fortsette å bygge ut. Og til slutt står vi igjen med ufattelig lite natur, sier hun. Det er ikke bare politikerne som er delt i saken. Det er også lokalsamfunnet. Selv om Sortland og Indrebø er uenige i synet på vindkraft, er de enige i at de har et ansvar for å dempe konfliktnivået. – Alle ønsker å gjøre det beste for lokalsamfunnet. Men det jeg tror vi savner, er debatten. Det er viktig at folk tør å si hva de mener, og at vi som politikere er tydelige på våre standpunkt og begrunner vårt syn. Er vi et samfunn uten debatt blir det konflikt, sier Indrebø.

    Ursula von der Leyen er Europas ubestridte leder

    Play Episode Listen Later Nov 27, 2024 25:27


    I en tid der det er trøbbel i Tyskland og Frankrike står EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, frem som Europas ubestridte leder – uten utfordrere. 27. november ga Europaparlamentet sin støtte til historiens blåeste EU-kommisjon. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og de øvrige 26 kommisærene vil dermed formelt være i gang med den nye femårsperioden 1. desember.  – Ursula von der Leyen hatt fått et mandat og hun har også tatt en del grep for å sikre at hun ikke har noen intern opposisjon i kommisjonen, slik hun hadde i forrige periode med noen gutter som gjerne ville hatt jobben hennes. Nå er hun den suverene sjefen. Det som kommer til å bli hennes problem er om hun klarer å skape brede nok allianser til å vedta politikken sin, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

    Trump kaster skygger over klimatoppmøtet

    Play Episode Listen Later Nov 20, 2024 30:17


    – Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.  Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.  I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang. – Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken. Må mobilisere store pengestrømmer Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP. På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025. – En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken. Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag. - Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

    Treig COP-start, rask høring av EU-kommisærer

    Play Episode Listen Later Nov 13, 2024 30:05


    Klimatoppmøtet COP29 er i gang, men det startet trått. Europaparlamentets grilling av nye EU-kommisærer er ferdig. For første gang på lenge ligger det an til at samtlige 26 kommisærer får tommelen opp.   Det er snart to måneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene på de 26 kandidatene som er valgt til å sitte i EU-kommisjonen den neste femårsperioden. Samtlige 26 har stilt til høring i Europaparlamentet nå i november. Parlamentet har makt til å si nei til kommisærer som ikke overbeviser. For første gang på lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent. At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nødvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer å løse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjør ikke listen av utfordringer kortere. – Valget av Trump er en internt utfordring i større grad nå enn i 2016. Det er et helt annet EU nå. Det er regjeringer med trumpister. Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med å samle seg om tiltak – også tiltak som er ment å dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Storbritannia viser klimalederskap Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden også innom klimatoppmøtet COP29 som startet denne uka og pågår frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravær på årets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer møtte opp til høynivådelen av møtet og annonserte et nytt, forsterket klimamål. – Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivået i 1990. Det må man kunne kalle et ambisiøst mål. Det er i tråd med britenes bidrag til at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav Øvrebø. Nyheter fra klimatoppmøtet COP29 før du ved å abonnere på nyhetsbrevet COP29:  https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

    Hva gjør vi når naturen slutter å ta opp karbon?

    Play Episode Listen Later Nov 11, 2024 26:55


    – Håpet og motivasjonen er at hvis vi tar vare på intakt natur, restaurerer ødelagt natur og slutter å bulldose  rett ut i nye områder, vil det monne og effekten er mye nærmere i tid og rom enn effekten av klimatiltak, sier klimaforsker, økolog og fagansvarlig kystlynghei ved Lyngheisenteret, Siri Vatsø Haugum. I møte med klimaendringene er naturen vår beste hjelper. Naturen tar opp mer enn halvparten av karbonet som vi mennesker slipper ut i atmosfæren. Men noe har endret seg. – Vi ser et veldig stort skifte de siste ti årene. Naturens karbonopptak svinger mer fra år til år, sier Haugum. Store naturområder som tidligere fungerte som store karbonsluk har sluttet å ta opp karbon. I noen tilfeller skyldes det kun klimaendringene. Andre steder skyldes det en kombinasjon av klimaendringer og areal-endringer.  Tørke og barkebilleangrep. Branner. Styrtregn. Alt har betydning for naturens karbonopptak. – Det er ikke den gjennomsnittlige temperaturøkningen naturen reagerer på. Det er de store utslagene - som veldig våte år eller veldig tørre år, forklarer Haugum.  

    Shippingtopp Lasse Kristoffersen: - Tror nullutslipp i 2050 er for seint

    Play Episode Listen Later Nov 7, 2024 37:57


    – I dag skjer det lite på bakken som tilsier at skipsfarten når målet om nullutslipp i 2050. Men klimaendringene eskalerer raskere og jeg tror 2050 er for seint, sier CEO i Wallenius Wilhelmsen, Lasse Kristoffersen.  FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt at den globale skipsfarten skal nå nullutslipp innen 2050. To dager etter det amerikanske presidentvalget, konstaterer Lasse Kristoffersen, administrerende direktor i shipping- og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen, at næringen må klare seg uten drahjelp fra USA de neste årene.  - Det vil være naivt å tro at klimaarbeidet får noen som helst medvind med Trump, sannsynligvis tvert imot. Men da får vi bare kjøre på enda hardere, sier Kristoffersen. Wallenius Wilhelmsen er globalt ledende innen bilfrakt og har en flåte på 125 skip. Selskapet har selv et mål om å redusere sine utslipp til netto null i 2040. - Jeg er dritbekymret Kristoffersen skapte overskrifter da han i august i år gikk hardt ut mot Norges manglende klimalederskap og han beskrev nordmenn som ansvarsløse karbonprofitører i en kronikk i E24. - Jeg er dritbekymret fordi det skjer altfor lite i alle sektorer over hele verden nå. De som ikke er bekymret har ikke gjort hjemmeleksen sin, sier Kristoffersen. Han etterlyser klimalederskap i befolkningen, i næringslivet og i politikken. Og er det én oppfordring han vil komme med, så er det at politiske partier bidrar til å avpolitisere klimadebatten. - Vi har ikke tid eller råd til at partier går til valg på mer eller mindre klimapolitikk. Vi trenger tverrpolitiske kompromisser som kan stå seg de neste tiårene, sier Kristoffersen.

    Trump eller Harris? Valget vil ha enorm betydning for klimaet

    Play Episode Listen Later Oct 29, 2024 30:32


    Donald Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil øke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid. – Trumps politikk vil ha mer vidtrekkende konsekvenser denne gang, sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang.  En uke før valget er det umulig å si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet. Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjøre det samme på nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til å også trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring. - Konsekvensene vil være mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de første tre årene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA være ute av avtalen ett år etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stå helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan også bli vanskeligere for den neste presidenten å få nødvendig støtte fra Senatet til å melde USA inn igjen, forklarer Bang.  Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

    Nytt klimamål for 2035: - En mulighet til å rydde opp i målsalaten

    Play Episode Listen Later Oct 25, 2024 35:57


    Neste år skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål som vil være vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen foreslår i høringsnotatet at Norge bør vedta og melde inn et mål for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990. Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Norges eksisterende klimamål for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 være en skjerping av målet. – Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil være et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sånt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du må forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes. - Signaliserer at alt er på bordet Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake. – Det regjeringen signaliserer er at alt er på bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han. I denne podkast-episoden går vi gjennom de mange klimamålene og utslippsmålene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nå bør benytte anledningen til å sette Norge på en retning mot netto null utslipp i 2050. Lesestoff:  Les mer om Norges klimamål her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal Her er regjeringens høringsnotatet om nytt klimamål for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

    EU: Toppmøte, ministermøter, kjernekraftkrangling og COP-kompromiss

    Play Episode Listen Later Oct 18, 2024 27:58


    Det har vært en travel uke i EU med toppmøte, og møte mellom EUs energiministre og EUs klima- og miljøministre. Klimaminister-møtet gikk mange timer på overtid før medlemslandene klarte å enes om mandatet som EU drar til klimatoppmøtet COP29 med neste måned. Målet om 90 prosent utslippskutt innen 2040 er ikke med i teksten, og formuleringen som sier at EU skal føre en ambisiøs og realistisk klimapolitikk vitner om at EUs medlemsland landet på et kompromiss der både landene som gjerne vil at EU skal være helt i front i den globale klimakampen og landene som er bekymret for at klimapolitikken kan bli dyr og vanskelig, ble hørt.  Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask forteller om det viktigste som skjer på energi- og klimafeltet i EU akkurat nå.   

    Nils Røkke (Sintef) – Blått hydrogen er ikke en død idé

    Play Episode Listen Later Oct 3, 2024 29:07


    – Vi når ikke klimamålene uten hydrogen. Men jeg tror vi skal starte med grønt hydrogen før vi går over til blått hydrogen og så tilbake til grønt, sier direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.  Nylig ble kjent at både Equinor og Shell legger planene om produksjon og eksport av blått hydrogen fra Norge til Tyskland, i skuffen. Begrunnelsen var at markedet ikke er på plass. Det er ikke etterspørsel eller betalingsvilje. Og i følge kommunikasjonsdirektør i Norske Shell, Jan Soppeland, er «grønt hydrogen tydelig favorisert». Så var dette slutten på hele ideen om at Norge kan bli en eksportør av blått hydrogen? Nei, mener direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke. Hør hvorfor i denne podkastepisoden der Nils Røkke er gjest og snakker om hydrogenets rolle i klimaomstillingen og Norges muligheter som hydrogeneksportør.

    Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

    Play Episode Listen Later Sep 29, 2024 28:50


    Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt. 26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig. Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip. Fangst fra 2025 Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029. Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt. – Setter Norge i en globalt ledende posisjon - Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima. Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten. - Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal. Northern Lights fase to kan være klar i 2028 I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år. - Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen. – Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året. For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030. Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. - Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø. – Nå begynner jobben Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. – Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

    Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

    Play Episode Listen Later Sep 25, 2024 27:07


    Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA? Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grønne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med å betale lønningene, mystiske dødsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser. Det er flere ting som har gått galt, men Northvolts største utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt. - Northvolt har ikke klart å leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol på de nye grønne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det største problemer er at de ikke har klart å skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er så enkelt som man kanskje har tenkt å bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt små feilmarginer, sier økonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia.  Avgjørende teknologi i klimaomstillingen Batterier er en avgjørende teknologi i det grønne skiftet, og det har vært en formidabel vekst i etterspørselen de siste 6-7 årene. Men den globale produksjonskapasiteten har økt enda mer.   - Selv med en forventet årlig vekst fremover på 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten være høyere enn etterspørselen. Det vil være en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia. Dette gjør at konkurransen i det globale batterimarkedet er tøff, og den er særlig tøff for europeiske selskaper. Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene på tre utfordringer som særlig treffer europeiske batteriprodusenter. - Første utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – særlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – særlig i USA nyter godt av svært gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som både har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til å skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia. - Et marked for europeiske batterier Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han på ingen måte at den europeiske batterinæringen er dødsdømt. - Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og så bør man i større grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vårt dårlige på det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske på pris, men det vil være kjøpere i Europa som er villige til å betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir å ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

    EUs nye kommisærer med ansvar for klima, energi, miljø og omstilling

    Play Episode Listen Later Sep 20, 2024 32:04


    Svensken, dansken, spanjolen og nederlenderen får nøkkelroller i den nye EU-kommisjonen.  De blir også viktige for Norge.  I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisærer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjøre den nye Kommisjonen den neste femårsperioden. Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan Jørgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som får ansvaret for miljø og sirkulær økonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima. Pådriver for utfasing av fossil energi Dan Jørgensen, som blir kommisær for energi og bolig, har både vært parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi. – Han er en grønn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant å se hvordan han balanserer det å være en pådriver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisær for energi og dermed en representant for land med svært ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. Beholder ansvaret for EØS Maroš Šefčovič fra Slovakia blir kommisær for handel og økonomisk sikkerhet og beholder også ansvaret for å følge opp EØS-avtalen. – Selv om han har vært krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kø og ennå ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en så erfaren kommisær har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask. De nye EU-kommisærene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

    Fornybardirektivet: Bærebjelke i EU – omstridt i Norge

    Play Episode Listen Later Sep 14, 2024 34:31


    Fornybardirektivet spiller en viktig rolle i EUs energi- og klimaomstilling. I Norge er direktivet kontroversielt.  I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og målet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle være fornybar i 2020. Norge sluttet seg til direktivet to år senere og fikk også et bindende nasjonalt fornybarmål. For å nå det nasjonale fornybarmålet etablerte Norge og Sverige et felles støttesystem for utbygging av fornybar energi – også kjent som det grønne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.   Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – først i 2018 og på nytt i 2023. I den nyeste versjonen er målet at EUs fornybarandel skal være 42,5 prosent i 2030. For å klare det, må hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjør at de vil bidra med sin rimelige andel for å nå det overordnede EU-målet. Medlemslandene skal også peke ut akserelasjonsområder for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gå betydelig raskere enn i dag. Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling. I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pålegge Norge å bygge ut mer kraft enn vi selv ønsker, at ny kraft bygges ut på bekostning av naturen og at også de demokratiske prosessene svekkes. Seks år etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennå ikke gjort gjeldende i Norge. I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en så viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

    Hvor mye norsk olje og gass er det plass til innenfor målet i Parisavtalen?

    Play Episode Listen Later Sep 6, 2024 32:48


    - Det er vanskelig å argumentere for at ny olje og gass som ikke kommer i produksjon før om 10-15 år er i tråd med målene i Parisavtalen, sier forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs.  Om drøye to måneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmøtet COP29 i Baku. I Paris i 2015 ble verdens land enige om å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader. På de siste klimatoppmøtene er det lagt stor vekt på at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå. Hva innebærer det å operere «innenfor Parismålet»? 9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ventes å falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver også at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifølge FNs klimapanel er i tråd med målet i Parisavtalen. 21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene på norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og høy. I det høye mulighetsbildet øker produksjonen på norsk sokkel mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret før produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivået. Men hva innebærer det å operere i tråd med målet i Parisavtalen? I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i tråd med målet i Parisavtalen. Hun forklarer også hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel på en riktig måte. Er vi i ferd med å omstille verden bort fra fossil energi? Et høydepunkt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler. - En god mulighet for å følge opp dette på årets klimatoppmøte er når landene kommer til å diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima. Han følger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29. Nyhetsbrevet er gratis å abonnere på, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

    Oljemessa og den misbrukte DICE-modellen

    Play Episode Listen Later Aug 30, 2024 26:14


    Skal det åpnes for mer aggressiv leting etter olje og gass på norsk sokkel eller skal vi stramme inn aktiviteten? Oljemessa ONS har fått frem ytterpunktene i diskusjonen om Norges energifremtid denne uka.  – ONS er en arena for to veldig forskjellige fortellinger. På den ene siden er det snakk om at vi skal fortsette med olje til over 2050 og at krigen har gjort oss viktigere og fornybart er fortsatt smått. Den andre fortellingen er at fossil energi er de store, tunge aktørenes energi, mens fornybar energi handler om raskere, mindre og smidigere løsninger og mer systemløsninger, sier prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther. Oljemessa ONS ble første gang arrangert i 1974. Femti år senere har motstandere at fortsatt oljeutvinning kanskje aldri talt flere og vært så synlige, samtidig som det fra oljeselskap bes om mer areal til å lete etter olje og gass på norsk sokkel. I denne podkastepisoden forteller Sæther om hvordan ulike syn på Norges rolle i klimaomstillingen kom til uttrykk blant fyrverkeri, hagefester og stands i Stavanger. I tillegg: Hvis du noen gang har blitt fortalt at det egentlig ikke er så farlig om verden blir 2-3 grader varmere, fordi det bare betyr 2-3 prosent nedgang i verdens samlede BNP, så skyldes det enten bevisst eller ubevist bruk av en modell som de aller fleste økonomer i dag vil si er en feil måte å bruke modellen på. Hvem som står bak modellen og hva som er galt med den, forteller Lars Ursin, Redaktør i forskningsformidlingsprosjektet

    Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger

    Play Episode Listen Later Aug 23, 2024 29:58


    EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen er i gang med å sette sammen en ny EU-kommisjon for neste femårsperiode, men sliter med at for mange medlemsland har nominert menn til toppjobbene. EUs medlemsland har frist på seg til 30.august med å nominere sin kandidat til en plass i EU-kommisjonen. Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har bedt landene nominere én kvinne og én mann. Men hun er ikke blitt hørt. Blant kandidatene som allerede er kjent, er det en solid overvekt av middelaldrende menn. Det kan ta tid før en ny kommisjon er på plass. Det er ikke nok at kandidatene aksepteres av Ursula von der Leyen. De må også aksepteres av Europaparlamentet. I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, om hvordan EU-kommisjonen settes sammen, hvilke ansvarsområder som er mest ettertraktet og hvem som kan ende opp med ansvaret for klima og oppfølging av EØS-avtalen. I tillegg er vi innom: Hvordan skogbranner, hete, tørke og vannmangel i mye større grad er blitt en del av hverdagen i deler av Europa. Hvordan Europaparlamentet ser ut etter valget i juni og etter at partiene til høyre for høyre har konsolidert. Norges etterslep av forordninger og direktiver.

    Hva er status for Norges klimaomstilling ett år før stortingsvalget?

    Play Episode Listen Later Aug 16, 2024 34:44


    Arendalsuka er over og den første partilederdebatten unnagjort. Med det er den politiske høsten i gang og også starten på den lange valgkampen frem mot stortingsvalget 2025.  Hvilke energi- og klimapolitiske saker vil være viktige og hvilke saker burde vært på agendaen? - Det går smått med de store, grønne industriprosjektene som havvind, elektrifisering av gjødselproduksjonen, blått hydrogen. Det går også sakte med utbygging av fornybar energi.  Samtidig ser vi at det er en økt forståelse i industrien og fagbevegelsen for at CO2-prisen kommer til å bite så kraftig at alternativet til utslippskutt er ikke å fortsette som før. Det er å legge ned. Det trengs lederskap og samarbeid. Og det er behov for løsninger som skyver kostnadene ved for eksempel grønn gjødsel eller fossilfri betong utover i verdikjedene slik at regningen ender hos sluttbrukerne og ikke skattebetalerne, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.  Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Øystese diskuterer han ståa i den norske klima- og energipolitiske debatten.

    Havforsker Marius Årthun forklarer: Hva skjer med Golfstrømmen?

    Play Episode Listen Later Aug 8, 2024 32:51


    Du har kanskje lest overskriftene og blitt bekymra eller overrasket. Med ujevne mellomrom dukker de opp i forskningsartikler og media: «Kritisk havstrøm-system kan kollapse» «Golfstrømmen kan kollapse innen få år» og «Havstrømkollaps gir kuldesjokk». I denne podkast-episoden forklarer havforsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun hva han og hans forsker-kollegaer forventer vil skje med havsirkulasjonssystemet i det nordlige Atlanterhavet, Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen når klimaet endrer seg. - Vi forventer å se en svekkelse av Golfstrømmen, men ingen kollaps, sier han. 

    – EUs grønne tog er på skinner

    Play Episode Listen Later Jun 28, 2024 29:41


    Til tross for pandemi, krig, energikrise, inflasjon og bondeopprør har EUs grønne vekststrategi – den grønne given – klart seg godt i Ursula von der Leyens første periode som EU-kommisjonens president. sier Energi og Kimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  I denne podkastepisoden trekker vi frem høydepunktene fra første halvår 2024 som også er siste halvår av von der Leyens første femårsperiode som president for EU-kommisjonen.   

    Cicero om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak

    Play Episode Listen Later Jun 19, 2024 33:50


    - Det finnes ikke data som plasserer Norge i verdenstoppen i andel klimafornektere. Men sammenliknet med Tyskland, USA og Australia er vi i Norge mindre positive til klimatiltak, sier forsker I ved Cicero Senter for klimaforskning, Marianne Aasen.  I denne episoden forteller hun hva vi vet og hva vi ikke vet om folks oppfatninger og holdninger til klimaendringer og klimapolitikk.  Vil du gå dypere inn i Ciceros klimaundersøkelse og se på trender over tid, finner du resultatene her: Ciceros klimaundersøkelse. 

    EU-valget: Slik stemte Europa

    Play Episode Listen Later Jun 10, 2024 35:00


    - De store overraskelsene er valgresultatene i Norden og hvor mye juling regjeringene i Tyskland og Frankrike har fått, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.  Innbyggere i 27 medlemsland har sagt sitt. Som meningsmålingene i forkant vise, går ytterliggående høyrepartier frem i Tyskland og Frankrike. Norden skiller seg ut. Her er det rød-grønne partier som har gjort det gått.  Energi og Klimas korrespondent i Brussel oppsummerer resultatet av valget til Europaparlamentet. Ønsker du mer kunnskap om valget og hva resultatet har å si for EUs klimapolitikk og for Norge? Bli med på #klimafrokost 13. juni med blant andre Alf Ole Ask og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) Les mer og meld deg på her:  #Klimafrokost: Hva får resultatene av helgens EU-valg å si for EU som verdens viktigste klimapådriver?

    Sesongvarsler: Sannsynlighet, Sliding Doors og vær forbi alle normaler

    Play Episode Listen Later Jun 6, 2024 35:30


    Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid.   - Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad. Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning) - Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad. Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid. - Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad. Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel. - Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad. Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen. - Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

    Finnes det en vei ut av EØS-etterslepet med Sp i regjering?

    Play Episode Listen Later May 29, 2024 31:52


    Norge er i ferd med å redusere etterslepet av rettsakter. EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič er fornøyd. For nå. Men krevende direktiv og forordninger på energiområdet gjenstår.  – Dette jobber vi med. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask på spørsmålet om hva som skjer på norsk side med fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke.  Denne uka har Norge, Island og Liechtenstein møtt EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič, til det halvårlige EØS-rådsmøtet.  Alf Ole Ask snakket med utenriksminister Espen Barth Eide i etterkant av møtet. I denne podkast-episoden får du utdrag fra intervjuene med Barth Eide om etterslepet av rettsakter, om Norge og EUs grønne industrisamarbeid og om valget til Europaparlamentet 6. - 9. juni som kan ende med et De Grønne får færre plasser og ytre høyre styrker seg.

    EU ETS: Hva skjer når EUs kvotemarked går tomt for kvoter?

    Play Episode Listen Later May 15, 2024 40:26


    På veien mot netto null utslipp i 2050 skal EUs kvotemarked strammes til så mye at det går tomt for kvoter før 2040. Hvor dyre blir kvotene når det nesten ikke er noen igjen og hva skjer med europeiske industribedrifter som ikke er utslippsfrie om 16 år?   – Kvotemarkedet er satt opp for å nå EUs klimamål for 2050. Det gir en god forutsigbarhet for at utslippene skal til null. Med forslaget til nytt klimamål for 2040 på 90 prosent utslippskutt, estimerer vi at kvotemarkedet er tomt allerede i 2038, sier Hæge Fjellheim, leder for Karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.  Selv om det er god forutsigbarhet om de store linjene som medfører at antallet tilgjengelige kvoter reduseres år for år – er det veldig mye som fortsatt er usikkert. –  Det er flere elefanter i rommet og spørsmål som kan bli nødvendig, men politisk vanskelig å fremme. Dette gjelder blant annet om man vil tillate bruk av kvoter utenfor EU og om det kommer på plass et velfungerende marked for negative utslipp, sier Fjellheim. I denne episoden snakker hun med podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese om hvordan EUs viktigste virkemiddel for å kutte utslipp - kvotemarkedet - vil utvikle seg mot 2040. 

    Reell fri flyt av energi over landegrenser kan styrke EU

    Play Episode Listen Later May 2, 2024 30:02


    «Much more than a market» er navnet på rapporten som Italias tidligere statsminister, Enrico Letta la frem for Rådet (EUs medlemsland) forrige måned, med råd og anbefalinger om hvordan EUs konkurransekraft skal styrkes. EUs indre marked og fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester er en del av EUs DNA, og Lettas klare anbefalinger at det indre markedet må ytterligere åpnes opp og det må legges til rette for reell fri flyt – blant annet av energi. – Det er mange hindringer for å få et velfungerende energimarked med fri flyt av strøm, gass og etter hvert kanskje også fri flyt av hydrogen. Letta er inne på noe som nok kommer til å bli veldig kontroversielt. Konkret viser han til hvor mye mer effektivt det er å ha solpanel sør i Europa og vindmøller nord i Europa og ledningsnett som gjør at dette kan flyte fritt, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas Brussel-korrespondent. Men det er ikke sikkert alle vil være enig i at utviklingen av energisystemet skal planlegges på denne måten. – Jeg ser for meg at land som kan bli teppelagt med vindmøller eller solcellepaneler kan ha visse innvendinger mot det. Men det er helt opplagt at han har et poeng når det gjelder flaskehalser i nettet. Så her er det mye å ta tak i hvis man skal få et velfungerende energimarked, sier Ask.

    Kan vi ikke bare inkludere skogens CO2-opptak i Norges klimamål?

    Play Episode Listen Later Apr 23, 2024 27:02


    Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslått at Norge bør inkludere skogens CO2-opptak i klimamålet.  – Et forståelig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.   Da EU oppdaterte sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen valgte unionen å inkludere CO2-opptak i skog i målet. Det har fått enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til å tenke: Hvorfor kan ikke vi også gjøre det? Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge på 17,9 millioner tonn CO2. Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de øvrige sektorene som inngår i klimagassregnskapet var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme år. Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut. – Det er lett å skjønne hvorfor noen tenker at det ville vært behagelig. For med et sånt grep forsvinner en tredel av utslippene våre ut av regnskapet. Men det er gode grunner til å ikke gjøre det, sier Lars Ursin. Han er redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal  – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett år til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge å inkludere opptak av CO2 i klimamålet når EU gjør det. I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her:  Nei, ikke gjør det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning. Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)

    Claim Energi og Klima

    In order to claim this podcast we'll send an email to with a verification link. Simply click the link and you will be able to edit tags, request a refresh, and other features to take control of your podcast page!

    Claim Cancel