Podcasts about hakkebakkeskogen

Ukens barmeny: Hva er naturkrisen og hvordan utarter den seg i Norge? Hvordan påvirkes den av fornybarnæringen, og hva kan næringen gjøre for å minimere sitt avtrykk? Vi har besøk av vår egen bærekraftsekspert, Vegard Pettersen i Fornybar Norge. Han jobber med landets ledende kraftaktører om hvordan de kan bygge mest mulig skånsomt. Lytt med, så får du også vite hva Hakkebakkeskogen har med naturpositivitet å gjøre! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det med mennesker som virker belastende på andre? Hva er det med de som opplevelse som dårlige venner? Så vidt jeg kan se, presenterer de ofte problemer på en litt passiv måte. De beklager seg mye over alt som er galt, men ofte indirekte og diffust anklagende. Det er som om de fisker etter at andre skal bli opprørte på deres vegne. De gir ikke uttrykk for det, men ofte synes de synd på seg selv, og de forsøker å få andre til å føle det samme. Det er som om de stjeler andres omsorg, og alt som blir stjålet, smaker surt. Det har vi lært i Hakkebakkeskogen. Ofte kommer man i en posisjon hva man blir veldig trøstende, rådgivende og veiledende. Man forsøker febrilsk å hjelpe den andre, men den andres problemer er så «store» at vi er dømt til å mislykkes. Vi får ingen følelse av å være til hjelp, men blir langsomt innhyllet i den andres følelse av håpløshet og maktesløshet. Den andre har satt sine «tunge poser» i vårt fang, og vi går fra samtalen men en type overlast vi ikke hadde fra før. Vi du høre mer om dårlige venner, kan du høre episode 188 SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/188-en-darlig-venn

Det var en gang en høne som drømte at om ikke hun kom seg til Dovrefjell, så ville verden gå under...Profetier og spådommer går vanligvis i oppfyllelse på én av to måter:Enten spår en synsk person veldig-veldig-veldig mange spådommer, og så når noe skjer — si for eksempel at det begynner å regne — så viser hun til den ene spådommen som sa "det kommer til å regne i morgen", og viser IKKE til den som sa "i morgen blir det strålende sol! Husk badeshorts og faktor førti!"Eller så sier den synske "En ullen gren av tanke og torn dekker alen og barneben" eller noe like UBEGRIPELIG, og så når det skjer noe - det blir tåke over Lillestrøm eller noe - så sier han "akkurat dét jeg sa - en ullen gren av tanke er tåke, og den dekker jo barneben for tåken ligger LAVT!"Men mine favoritt-profetier og -spådommer er de som snakker om verdens undergang. De som sier "med mindre DETTE SPESIFIKKE skjer, så kommer romvesener og spiser jorden" eller "når Jupiter står i linje med Hakkebakkeskogen kommer universet til å forsvinne". De er så fine de, for hvis noen i etterkant - etter datoen du påstod at E.T. skulle jafse i seg planeten - kommer og sier "du tok feil" så kan du bare si "neida, DETTE SPESIFIKKE skjedde - du bare fulgte ikke med".Eller lignende.Høna i eventyret drømmer at hun må komme seg til Dovrefjell, eller så vil verden gå under - - - Vi skal ikke kimse av sånt, for det kan jo godt hende hun hadde rett! Så neste gang du ser en Høne springe til fjells, ikke stans henne.Kos dere med Eventyr!Mange flere eventyr i vår Snuteklubb på https://patreon.com/snippsnappsnute Bli med i Snuteklubben for MYE MER fra Snipp Snapp Snute! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

* Byrådet i Bergen er bekymret for smittespredning på hjemmefester og vil ha slutt på tidlig skjenkestopp. Helseministeren svarer: nei. * Høyres programkomite vil øke maksstraffen for terror fra 30 til 50 år for å avskrekke - terrorister som er villige til å dø for en sak lar seg ikke stoppe av fengselsstraff, innvender SV * Det er ikke Hakkebakkeskogen og Frøken Detektiv som lokker barn til bøkene i dag, sier barnebok-forfatter. Vi må ha en blanding av klassikere og nye bøker, svarer forleggerforeningen * Bærebjelken i Psykisk helsevern er råtten, hevder psykolog Jørgen Flor. Han mener vi er blitt mer opptatt av å behandle flest mulig enn av innholdet i behandlingen. God kveld og vel møtt til dagsnytt atten på NRK1 og NRK P2. Den nærmeste timen skal vi også diskutere taxfreeordningen. I studio: Sigrid Sollund

Psykisk sunnhet kan til en viss grad handle om å være åpen rundt egne følelser og tanker. Det vil si at man ikke bærer en maske eller tviholder på en bestemt fasade for å skjule vesentlige sider ved seg selv. Noen ganger bære vi en maske for omvendende, mens andre ganger er vi maskerte ovenfor oss selv: Vi kjenner ikke til alle dimensjonene i vårt indre liv, og vi overbeviser oss selv om ting som egentlig forholder seg annerledes. Dette er et velkjent tema for dere som hører på SinnSyn. Vi har et psykisk forsvar og det skal sørge for at vi ikke lider psykisk sammenbrudd. Når jeg påstår at psykisk sunnhet handler om en åpen og litt nysgjerrig innfallsvinkel til egne følelser, tror jeg det er sant, men noen ganger påstår folk at de er åpne om seg selv med det resultat at venner opplever dem som belastende. Her foreligger en viktig distinksjon. Når vi er åpne på en god måte, det vil si at vi uttrykker oss oppriktig, men tar ansvar for egne følelser. Andre kan lytte til oss, kjenne seg igjen og vi styrker båndet til våre medmennesker. Det er også mulig å våre åpen å en uheldig måte. Det vil si at vi uttrykker våre følelser og opplevelser på en måte som gir andre en følelse av at de må hjelpe oss. I terapi ser jeg av og til mennesker som virkelig har behov for andres omsorg, aksept og anerkjennelse, men de høster stort sett irritasjon hver gang de åpner munnen. Hva gjør de feil? Så vidt jeg kan se, presenterer de ofte problemer på en litt passiv måte. De beklager seg mye over alt som er galt, men ofte indirekte og diffust anklagende. Det er som om de fisker etter at andre skal bli opprørte på deres vegne. De gir ikke uttrykk for det, men ofte synes de synd på seg selv, og de forsøker å få andre til å føle det samme. Det er som om de stjeler andres omsorg, og alt som blir stjålet, smaker surt. Det har vi lært i Hakkebakkeskogen. Ofte kommer man i en posisjon hva man blir veldig trøstende, rådgivende og veiledende. Man forsøker febrilsk å hjelpe den andre, men den andres problemer er så «store» at vi er dømt til å mislykkes. Vi får ingen følelse av å være til hjelp, men blir langsomt innhyllet i den andres følelse av håpløshet og maktesløshet. Den andre har satt sine «tunge poser» i vårt fang, og vi går fra samtalen men en type overlast vi ikke hadde fra før. Når man virkelig føler seg maktesløse, og ikke klarer å ta ansvar fr egne følelser, kan man være åpen på dette og be direkte om hjelp. Man kan fortelle at man er i ferd med å «brekke på midten», og andre kan velge å bære noen av posene våre et stykke på veien. Dette er en situasjon hvor den andres innsats anerkjennes og det gir vedkommende en god følelse av å være til hjelp. Her er man mer oppriktig og ber om hjelp, og det er en ærlig sak. Når man derimot uttrykker seg mer indirekte, ofte subtilt negativt, delvis anklagene mot andre og man fornemmer et sterkt innslag av passiv aggressivitet, befinner man seg i en posisjon hvor man kanskje forsøker å hjelpe, foreslår et litt lystigere perspektiv på ting og påpeker alt personen har av gode ting til sin fordel, men alle forslagene blir avist. Den andre vil ikke være på et sted som er bra, men på et sted hvor det er grunn til å være indignert, og vedkommende vil at du skal være en del av klagekoret. Slike venner tapper oss for energi. Slike mennesker opplever seg som et offer for omgivelsene, og så lenge verden er så urettferdig, nekter de å bære egne poser. De føler seg berettiget en form for hjelp og forståelse, og de ansporer andre til å ta det ansvaret de selv nekter å bære. Dette er mennesker som ofte sier at de er åpne om det de føler, men de gjør det på en måte som belaster andre. Forsvarsmekanismen som er å spill kalles for projeksjon. De belemrer andre med egne følelser, og de er utmattende å omgås. Ingenting er deres feil, og ethvert forsøk på å korrigere det pessimistiske utsynet, blir møtt med avvisning og ytterligere beklagelser over egen situasjon som er dårlig på grunn av alle andre. Og hvis ikke du er enig, så blir du en del av den egoistiske hopen som bare tenker på seg selv og ikke forstår hvordan det er å lide som et offer for andres ignoranse.Jeg setter dette litt på spissen, og muligens klarer jeg ikke helt å forklare hva jeg mener. Jeg gjør et nytt forsøk i andre segment av denne episoden. Da snakker jeg mer om relasjoner som er belastende, og nettopp hva som kjennetegner disse. Ofte befinner man seg i slike relasjoner i lang tid uten å oppdage hva som skjer. Det eneste man vet, er at man føler det litt tungt og ueffent å være sammen med vedkommende, men ofte tenker man at det er på grunn av en selv at relasjonen skranter. Det er ikke så uvanlig at man tar de litt uklar problemene på egne skuldre, og dermed gjør en enda større innsats i relasjonen, noe som fører til enda mer utmattelse. Da bærer man den andres poser, og man gjør det uten å vite at den tunge følelsen handler om alt man må bære. Istedenfor føler man seg bare som en svak person og utilstrekkelig, og konkluderer med at den dårlige relasjonen er dårlig på grunn av egen svakhet. Den andre opplever en slags lettelse, men denne lettelsen har også en pris - Personen blir svakere og svakere og de psykologiske musklene man må ha for å leve et ansvarsfullt og meningsfullt liv, svinner hen.Med andre ord er dette en skjev relasjon hvor den ene blir overbelastet, mens den andre sniker seg unna. Den ene får belastningsskader og den andre blir et stadig svakere menneske uten egen psykisk bærekraft. Det er en svært uheldig relasjon. I denne episoden skal du få være med til et foredrag hvor jeg tematiserer dette ytterligere, men siste del av denne episoden er kun en kort vignett fra en lengre forelesning om psykoanalytisk teori og et foredrag som heter «Slik ble du den du er» Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Slik ble du den du er - 6. time UIA» på www.patreon.com/sinnsyn. På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykisk sunnhet kan til en viss grad handle om å være åpen rundt egne følelser og tanker. Det vil si at man ikke bærer en maske eller tviholder på en bestemt fasade for å skjule vesentlige sider ved seg selv. Noen ganger bære vi en maske for omvendende, mens andre ganger er vi maskerte ovenfor oss selv: Vi kjenner ikke til alle dimensjonene i vårt indre liv, og vi overbeviser oss selv om ting som egentlig forholder seg annerledes. Dette er et velkjent tema for dere som hører på SinnSyn. Vi har et psykisk forsvar og det skal sørge for at vi ikke lider psykisk sammenbrudd. Når jeg påstår at psykisk sunnhet handler om en åpen og litt nysgjerrig innfallsvinkel til egne følelser, tror jeg det er sant, men noen ganger påstår folk at de er åpne om seg selv med det resultat at venner opplever dem som belastende. Her foreligger en viktig distinksjon. Når vi er åpne på en god måte, det vil si at vi uttrykker oss oppriktig, men tar ansvar for egne følelser. Andre kan lytte til oss, kjenne seg igjen og vi styrker båndet til våre medmennesker. Det er også mulig å våre åpen å en uheldig måte. Det vil si at vi uttrykker våre følelser og opplevelser på en måte som gir andre en følelse av at de må hjelpe oss. I terapi ser jeg av og til mennesker som virkelig har behov for andres omsorg, aksept og anerkjennelse, men de høster stort sett irritasjon hver gang de åpner munnen. Hva gjør de feil? Så vidt jeg kan se, presenterer de ofte problemer på en litt passiv måte. De beklager seg mye over alt som er galt, men ofte indirekte og diffust anklagende. Det er som om de fisker etter at andre skal bli opprørte på deres vegne. De gir ikke uttrykk for det, men ofte synes de synd på seg selv, og de forsøker å få andre til å føle det samme. Det er som om de stjeler andres omsorg, og alt som blir stjålet, smaker surt. Det har vi lært i Hakkebakkeskogen. Ofte kommer man i en posisjon hva man blir veldig trøstende, rådgivende og veiledende. Man forsøker febrilsk å hjelpe den andre, men den andres problemer er så «store» at vi er dømt til å mislykkes. Vi får ingen følelse av å være til hjelp, men blir langsomt innhyllet i den andres følelse av håpløshet og maktesløshet. Den andre har satt sine «tunge poser» i vårt fang, og vi går fra samtalen men en type overlast vi ikke hadde fra før. Når man virkelig føler seg maktesløse, og ikke klarer å ta ansvar fr egne følelser, kan man være åpen på dette og be direkte om hjelp. Man kan fortelle at man er i ferd med å «brekke på midten», og andre kan velge å bære noen av posene våre et stykke på veien. Dette er en situasjon hvor den andres innsats anerkjennes og det gir vedkommende en god følelse av å være til hjelp. Her er man mer oppriktig og ber om hjelp, og det er en ærlig sak. Når man derimot uttrykker seg mer indirekte, ofte subtilt negativt, delvis anklagene mot andre og man fornemmer et sterkt innslag av passiv aggressivitet, befinner man seg i en posisjon hvor man kanskje forsøker å hjelpe, foreslår et litt lystigere perspektiv på ting og påpeker alt personen har av gode ting til sin fordel, men alle forslagene blir avist. Den andre vil ikke være på et sted som er bra, men på et sted hvor det er grunn til å være indignert, og vedkommende vil at du skal være en del av klagekoret. Slike venner tapper oss for energi. Slike mennesker opplever seg som et offer for omgivelsene, og så lenge verden er så urettferdig, nekter de å bære egne poser. De føler seg berettiget en form for hjelp og forståelse, og de ansporer andre til å ta det ansvaret de selv nekter å bære. Dette er mennesker som ofte sier at de er åpne om det de føler, men de gjør det på en måte som belaster andre. Forsvarsmekanismen som er å spill kalles for projeksjon. De belemrer andre med egne følelser, og de er utmattende å omgås. Ingenting er deres feil, og ethvert forsøk på å korrigere det pessimistiske utsynet, blir møtt med avvisning og ytterligere beklagelser over egen situasjon som er dårlig på grunn av alle andre. Og hvis ikke du er enig, så blir du en del av den egoistiske hopen som bare tenker på seg selv og ikke forstår hvordan det er å lide som et offer for andres ignoranse.Jeg setter dette litt på spissen, og muligens klarer jeg ikke helt å forklare hva jeg mener. Jeg gjør et nytt forsøk i andre segment av denne episoden. Da snakker jeg mer om relasjoner som er belastende, og nettopp hva som kjennetegner disse. Ofte befinner man seg i slike relasjoner i lang tid uten å oppdage hva som skjer. Det eneste man vet, er at man føler det litt tungt og ueffent å være sammen med vedkommende, men ofte tenker man at det er på grunn av en selv at relasjonen skranter. Det er ikke så uvanlig at man tar de litt uklar problemene på egne skuldre, og dermed gjør en enda større innsats i relasjonen, noe som fører til enda mer utmattelse. Da bærer man den andres poser, og man gjør det uten å vite at den tunge følelsen handler om alt man må bære. Istedenfor føler man seg bare som en svak person og utilstrekkelig, og konkluderer med at den dårlige relasjonen er dårlig på grunn av egen svakhet. Den andre opplever en slags lettelse, men denne lettelsen har også en pris - Personen blir svakere og svakere og de psykologiske musklene man må ha for å leve et ansvarsfullt og meningsfullt liv, svinner hen.Med andre ord er dette en skjev relasjon hvor den ene blir overbelastet, mens den andre sniker seg unna. Den ene får belastningsskader og den andre blir et stadig svakere menneske uten egen psykisk bærekraft. Det er en svært uheldig relasjon. I denne episoden skal du få være med til et foredrag hvor jeg tematiserer dette ytterligere, men siste del av denne episoden er kun en kort vignett fra en lengre forelesning om psykoanalytisk teori og et foredrag som heter «Slik ble du den du er» Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Slik ble du den du er - 6. time UIA» på www.patreon.com/sinnsyn. På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne uka har vi sett på Farmen S15E07 + S15E08 (TV2/TV2 Sumo). Malene har Ruter-svindlet typen sin og skal til Portugal på yogareise. Niclas har møtt Farmen-Leif. Stikkord: - In medias res - Når ble hasj funnet opp? - Farmen i fremtiden - Blir Mentors kone slått? - Lothepus 2 anklages for drapsforsøk på Farmen. - Hest i stua. - Nye detaljer fra Malenes tid som skuespiller i Hakkebakkeskogen. - Verdens enkleste jobb: Farmen-programleder. - Verdens dummeste jobb: Lekeplassdesigner. - Intimteater på markedet. - Røkke spanderte pizza i fengsel?

Valget 2019 er over og takk for det, jeg blåser ut litt frustrasjon over veien norsk politikk har tatt. I tillegg møter jeg meg selv i døren da jeg beskriver mine shoppingforsøk gjennom disse appene som lar deg kjøpe billig-billig elektronikk fra Kina. Min første podcast med "explicit content", ikke mye, men nok for iTunes og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Takk for at du lytter (og leser dette)Du er invitert til kaffesom alltid er musikken hentet fra www.audionautix.com

Hva er sammenhengen mellom en teaterlærer i Tanzania, piggsvinet i Hakkebakkeskogen og 10 dager som lysmarkør? Lytt til episoden og Eivin vil gi deg svaret på alt! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ove Heiborg er produsent, og en av grunnleggerne av animasjonsstudioet Qvisten. Han har samprodusert merkefilmer som Knerten, Hakkebakkeskogen og Knutsen & Ludvigsen, er i gang med det animerte Sabeltanneposet, og er for tiden kinoaktuell med Kutoppen. Han forteller om animasjonsstudioets reise over 25 år, om kreativitet, produskjon, om å stå ut i bransjesammenheng, om å bestikke tsjekkiske slaktere, og om å få drahjelp av Hells Angels og Bandidos.

Jonny Bayer er gjest på Pappapanelet igjen, og vi er 4 i studio. Etter å ha rotet oss litt gjennom en diskusjon om SoMe og parkeringsvakter får vi et gjenhør med Jonny Bayer, som snakker om problemer med trassalder nr 2/3/4, eller er det egentlig noe som heter trassalder? Vi tar opp Grims opplevelse med Lilja fra forrige episode, og blir enige om at man helst ikke skal slå barna sine (eller våre). Og hvor ofte skal man smøre barn med solkrem? Og med hvilken faktor? Vi snakker om sommerferiering og bæsjebleier i bassenget, du får også tips til forskjellige måte å lage is til deg og dine venner. Evt. også til dine barn.Så runder vi av med at Christoffer snakker om Hakkebakkeskogen og Torbjørn Egners veganske propagada.

Julen er over oss, og vi snakker om snø, jul, tiggere og nigerianske prostituerte før det er gått 4 minutter av podcasten. Velkommen til Pappapanelets julespesial. Vi må selvfølgelig snakke litt om pepperkaker, og spesielt oppskriften fra Hakkebakkeskogen gås etter i sømmene. Vi lurer også på om nevnte Hakkebakkeskogen har gitt pinnsvinet et ufortjent dårlig rykte? Vi er også innom julemiddag for barna, aleneforeldre - nåtidens superhelter, og fleshlight (!) Ja du hørte riktig. Fleshlight, God Jul :)

Hakkebakkeskogen, Nazifrisører og Per Inge Torkelsen.

I det siste har han blant annet spilt alle de sju fedrene i huset i Jan Vardøens film "Det norske hus", samt Petter Pinnsvin i den nye animasjonsfilmen om dyrene i Hakkebakkeskogen. En gang søkte han på teaterhøgskolen med et opplegg som var så morsomt at Anne Marit Jacobsen og resten av juryen hylte av latter og han kom nesten helt til tredje opptaksrunde. Opplegget var utviklet i samarbeid med Linn Skåber og Kristopher Schau. De var også enige om at alt som fantes i 1986 kunne lages av dopapir og banan. Ti av sine formative år tilbrakte han bak bensinpumpene på Statoil på Bøler, med Kupper'n som sjef. Det var før nynazistene slo seg opp i lokalmiljøet og skapte frykt og ubehag. Også forteller Thea Elnan salonghistorien om da hun ble statsleder på en flyplass i Russland.

Nå er det jul, jul , jul! I dagens sending får du anmeldelser av julas premierefilmer «Passengers», «Dyrene i Hakkebakkeskogen», «Min pappa Toni Erdmann» og «Why Him». Birger, Sigurd og Marte kårer de beste filmene, spillene og TV-seriene fra året som har gått, og du kan si din mening om våre topplister på P3.no/filmpolitiet. Til slutt ringer vi jula inn med våre anbefalinger over hva du bør få med deg på TV!

Thorbjørn Egner er en forfatter som har en helt egen plass i hjertene til flere generasjoner av boklesere. I 2016 er det 70 år siden Karius og Baktus hadde premiere som radioteater - For å så bli en kjempebestselger som bok. Og julen 2016 kommer endelig den etterlengtede filmversjonen av Dyrene i Hakkebakkeskogen - til glede for store og små. Denne episoden av Bokprat er et opptak fra arrangementet Lunsjpausen hos Cappelen Damm 16. november 2016. Du hører redaktør og biograf Anders Heger i samtale med Thorbjøn Egners sønn Bjørn Egner.

Rasmus Sivertsen er animatør og regissør, og medeier i Qvisten Animasjon. Han står bak suksesser som «Fanthomas», «Kurt blir Grusom» og «Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa», og er nå i sluttførelsen av «Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin» og «Dyrene i Hakkebakkeskogen».

Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil. Men vi lever ikke i Kardemomme by. Likevel, vi elsker Kasper, Jesper og Jonatan som slutter å røve og blir gode samfunnsborgere og dyrene i Hakkebakkeskogen som på allmannamøte vedtar å slutte å spise hverandre. Femti år etter er Torbjørn Egner like populær. Men er det historien om Kardemomme by barn trenger i 2012 ?

Kva har desse til felles? Hakkebakkeskogen på DNS! Forfattarsleppet 2010! Verdensteatret - and all the questionmarks started to sing! Den fremmede av Albert Camus! Jo! Dei vart alle tekne føre seg under dagens Skumma-sending. Fekk du den ikkje med deg live seier du? Frykt ikkje! Du kan laste den ned på podcast! Syngjande i studio: Kristina Wensaas og Ingrid Margrete Thorvaldsen. Medverkande feltarbeidarar: Runa Falck Langaas, Ingrid Saltvik Faanes og Johanne Hovland.