Podcasts about ofte

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi.Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre.Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!AvslutningI Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de:Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk?Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser.Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ugens gæst i Langsomme samtaler er den jødisk-amerikanske intellektuelle og professor ved Harvard University, Noah Feldman, der bl.a. er forfatter til bogen 'To Be a Jew Today' --- Rune Lykkeberg har i denne uge talt med en mand, der står midt i verdenshistorien. Noah Feldman (f. 1970) er amerikansk forfatter, intellektuel og professor ved Harvard University. Han har skrevet utallige bøger og essays, han er allestedsnærværende i den offentlige debat, og på i hvert fald tre punkter er han placeret i centrum af begivenhedernes drama: For det første var Noah Feldman et af de store vidner i den første rigsretssag mod Trump. Han forsker og er ekspert i konstitutionel ret og vidnede for, at sagen skulle føres og Trump drages til regnskab. Men det endte i stedet med, at højesteret fældede en dom, som gjorde det klart, at præsidenter har udstrakt grad af straffrihed. Var retssagen dermed i virkeligheden med til at gøre Trump stærkere? Det taler Lykkeberg og Feldman blandt andet om. For det andet er Noah Feldman jøde og står bag bogen To Be a Jew Today, som handler om, hvad det vil sige at være jøde i dag – både eksistentielt, politisk, kulturelt og socialt. En af hans centrale teser er, at alle jøder må have en relation til Israel, og at den israelske stat er en del af jøders eksistens og måde at forstå og definere sig selv på. Men hvor er staten Israel på vej hen nu, og hvad skal resten af verden stille op med Israel set i lyset af de krigsforbrydelser og forbrydelser mod menneskeheden, som i øjeblikket finder sted i Gaza? Og endelig for det tredje og sidste er Noah Feldman professor på Harvard University, som de seneste måneder har været under stort politisk pres fra Trump-regeringen. Universitetet er bl.a. blevet pålagt at slå hårdt ned på anklager om antisemitisme og har fået forskellige pålæg og straffe. Men bliver antisemitisme også brugt som et våben? Alt dét og meget mere kan du lytte til i denne Langsomme samtale mellem Rune Lykkeberg og manden, der står midt i verdenshistorien: Noah Feldman.

Velkommen til denne episode, hvor Flemming Christensen fortsætter sin undersøgelse af transformation gennem anden grad af forandring - denne gang med fokus på type 8. Processen indebærer at give slip på dybt rodfæstede overbevisninger og selvbilleder for at opnå personlig vækst og forandring.   Lyt og hør mere om:   ✔️ Udfordringer og perspektivskift For type 8 handler det om at udfordre og revurdere fundamentale overbevisninger, såsom om verden virkelig er et fjendtligt sted, hvor styrke er den eneste vej til overlevelse. Eller er det måske evnen til at samarbejde og organisere sig, der i virkeligheden er styrken? Dette kræver et skift i selvopfattelse og evnen til at stille spørgsmålstegn ved de roller, man har indtaget.   ✔️ Narrativ coaching og ny selvopfattelse Gennem narrativ coaching kan type 8 udforske og transformere sit selvbillede fra at være den suveræne beskytter til at blive en mere samarbejdende og åben person. Dette indebærer at udvikle nye færdigheder og være villig til at prøve nye roller, såsom at være en guide eller en person, der beder om hjælp.   ✔️ Støtten fra positiv psykologi En essentiel del af denne transformation er også fokuseringen på den positive feedback, hvor type 8 opdager, at mange af de kvaliteter, de aspirerer til, faktisk allerede er en del af dem. Det handler om at bemærke de gange, hvor man faktisk allerede lever op til de værdier og færdigheder, man ønsker at udvikle.   ✔️ Fra det gode gamle til det nye I takt med at type 8 bevæger sig mod en ny selvopfattelse, kræver det at give slip på gamle mønstre og være åbne for de nye muligheder, der opstår. Transformationen er dramatisk, da det handler om at give slip for at modtage.   ✔️ Styrken i at give slip For type 8 er anden grad af forandring en intens og befriende proces, hvor man arbejder med underliggende overbevisninger. Ofte opleves det som en kamp, hvor man først må erkende, at man ikke skal vinde eller bekæmpe men snarere flyde med og opdage styrken i sårbarhed og autenticitet.   Mere: Grundkurset i Enneagrammet: https://thinkaboutit.dk/enneagram-basic

Han etterlyser disiplin hos unge gutter, men har selv droppet å møte til avtalte studieturer og debatter. Ofte uten å gi beskjed på forhånd og uten å be om unnskyldning. Er Simen Velle i trøbbel? Med journalist Henrik Giæver og politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim.

Vi har alle møtt dem: Mennesker som virkelig har vært gjennom noe vondt;   ekte ofre som bærer på tap, svik eller overgrep. Deres smerte fortjener respekt. Men hva med de som aldri blir ferdige med å være et offer, uansett hva som skjer?Hva med dem som bruker offerrollen som et skjult våpen — for å kontrollere, unngå ansvar, eller styre andre gjennom skyld og dårlig samvittighet? I dag skal vi se på forskjellen mellom det ekte offeret, det kroniske offeret – og det manipulerende offeret."   HVA ER ET OFFER?  En person som identifiserer seg som konstant utsatt, hjelpeløs eller urettferdig behandlet – selv når det ikke (lenger) er tilfelle. Og det er tre hovedtyper: Noen som virkelig har vært utsatt for alvorlig overgrep, tap, vold eller svikDe kan være preget av traumer, men ofte søker de hjelp, ønsker å komme videreTar etter hvert eierskap til egen heling når de får sjansenFilmkarakter: Beth i Good Will Hunting (Skyldfølelse og traumer, men også en indre styrke)De som har en vane for å tolke mange små eller store hendelser som overgrep mot demDe kan ha opplevd ekte smerte tidligere, men har fastlåst en identitet som "offer"Lever ut offerrollen i nye situasjonerFilmkarakter: George Costanza i Seinfeld — en humoristisk versjon: han føler seg ofte urettferdig behandletHer brukes offerrollen som en måte å få kontroll, unngå ansvar eller manipulere andres følelserDet kan være ubevisst ("jeg vet ikke at jeg manipulerer, jeg bare vil ha sympati") eller mer bevisstFilmkarakterer: Mother Gothel i Tangled, Gollum i Ringenes Herre, Tom Ripley i The Talented Mr. Ripley Folk vegrer seg for å gi tilbakemelding eller sette grenserMangel på krav og forventninger fra omgivelseneKan "bestemme" stemningen i et rom – andre må trå varsomtSubtil emosjonell utpressing – "Hvis du virkelig bryr deg, vil du ikke..."Uuttalte trusler om skyldfølelse eller drama hvis man utfordrer demJa – det å innta en offerrolle kan faktisk fungere som en form for manipulativ kontroll over omgivelsene, ofte uten at personen selv er helt klar over det. Dette kan være en ubevisst strategi for å unngå ansvar, samtidig som man oppnår makt – en slags psykologisk hersketeknikk kamuflert som sårbarhet.Tidlige erfaringer med å bli møtt med empati og belønning når de viser sårbarhetFrykt for konflikt, ansvar, avvisning eller endringEn måte å unngå skyld og ansvar: "Det er ikke min feil"Manglende rollemodeller for grensesetting og personlig styrkeBelønningen i form av oppmerksomhet, unntak, forståelse, og makt Mangel på utvikling og vekstRelasjonelle utfordringer – manipulasjon eller tilbaketrekningEnsomhet og bitterhet: "Ingen ser meg", "Ingen hjelper meg"Ofte sur eller skuffet, men klarer ikke kommunisere behov  Still deg selv disse spørsmålene for å se om du er utsatt for en manipulativ offer-atferd:Er personen interessert i løsninger, eller bare i å få bekreftet hvor ille alt er?Når du tilbyr konkret hjelp, blir det tatt imot eller avvist med 'det hjelper jo ikke uansett'?Føler du deg energisk eller utmattet etter å ha vært sammen med personen?Er det rom for dine følelser og behov i samtalen?" Og tenk litt videre på dettte:  "Hvilke relasjoner i ditt liv tapper deg for energi på denne måten?""På hvilke områder av livet ditt kan du med fordel ta tilbake ansvaret for din egen lykke?""Hvor kan du begynne å sette én enkel, vennlig grense denne uken?"1. Det ekte offeret:2. Det kroniske offeret:3. Det manipulerende offeret (hovedfokus i denne episoden):3. Hvordan offerrollen kan gi makt Hvorfor blir noen værende i offerrollen?Konsekvensene av å leve i offerrollen

Vært: Henrik Heide Medvirkende: Mats Magnussen, it journalist Ingeniøren Bjørn Godske, motorjournalist Ingeniøren Mads Lorentzen, graverjournalist Ingeniøren I denne uges Transformator Ugens Transformator går i dybden med tre sager. For det første skal vi hilse flåden af små nye elbiler velkommen. Ofte har vi i Transformator talt om alle forhindringerne ved at anskaffe sig en elbil. En af dem har været prisen. Men når den rammer 150.000 kr og giver en hæderlig rækkevidde, åbner det et helt nyt marked. Og nu kommer de så. Bjørn Godske har prøvekørt en af dem og giver et bud på, hvordan det kommer til at køre. Og så til en helt anden flåde. Når nu 190 skibe passerer gennem danske farvande dagligt - mange af dem skrotbunker fra den russiske skyggeflåde - så må man regne med, at vi holder øje med olieforurening. Det gør vi da også, på sin vis. Nemlig ved at bede civile skibe lige sejle ud og stikke næsen over rælingen for at lugte efter, om der ligger en oliekatastrofe under opsejling. Vores miljøskibe kan enten ikke sejle, eller også er sikkerhedsudstyret så mangelfuldt, at folkene ombord nægter at sejle ind i de mange olieudslip, danske farvande udsættes for af skibe, der lige tømmer tanken for at spare penge i havnen. For et halvt år siden fik Danmark under stor bevågenhed og med kongen ved startknappen sin første supercomputer. Nu skulle der turbo på dansk forskning med dannebrog på datastrømmen. Men i dag er det svært at finde nogen, der vil bruge PC monsteret Gefion. Både hardware og hosting er amerikansk (læs: teknologisk afhængighed). Og så er den ikke blevet ISO godkendt. Lyt med, når Ingeniørens journalister går i dybden med historierne i denne uges Transformator.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som statsminister, partileder i Arbeiderpartiet og tidligere utenriksminister har Jonas Gahr Støre bred erfaring. Hva kan han lære oss om å være hundre prosent tilstede samtidig som man tenker et skritt foran? Hvordan står han i tøffe valg? Og hvordan hviler han for å prestere på toppnivå? Cecilie Ystenes Myhre er eier og daglig leder av Raw Performance as. Selskapet leverer mental-og ledertrening på organisasjons-, gruppe- og individnivå.Cecilie Ystenes Myhre er eier og daglig leder av Raw Performance as.Selskapet leverer mental-og ledertrening på organisasjons-, gruppe-og individnivå.Se mer på www.rawperformance.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

| Bet25 er kommerciel partner på programmet | Med direkte dueller i både top og bund, er der i den grad dækket op til en fed Superliga-weekend at sparke påsken i gang med. Ofte er vores to eksperter meget enige i deres analyser, men denne gang er der uenighed i vurderingen af kampen mellem FC København og Brøndby, som vi har ekstra fokus på i udsendelsen. Alle de fem øvrige kampe tages naturligvis også under kyndig behandling, og her er der blandt andet et spil på hjørnespark med i kampen mellem Viborg og Silkeborg, mens der også er spil med til begge de direkte opgør mellem nedrykningskandidaterne.Link til information om arrangement på Jydsk Væddeløbsbane: https://monetosbetting.dk/kom-med-monetos-og-bet25-til-en-hyggelig-dag-i-aarhus-paa-jydsk-vaeddeloebsbane/Vært/ekspert: Steffen Dam Ekspert: Tonni Munk Jensen. 18+ | stopspillet.dk | udeluk dig selv: ROFUS.nu | spil ansvarligt

Går du gang etter gang inn i datingsituasjoner med personer som du egentlig vet ikke er riktig for deg? Ofte dater vi folk som slett ikke er det vi leter etter, rett og slett fordi vi er lei av å lete. Kanskje håper vi at vi kan endre personen litt med tiden, slik at de blir en god match for oss, eller at vi kan tilpasse oss den potensielle partneren. Men dette er en dum strategi om du ønsker å finne en passende kjæreste. Ukas gjest er parterapaut og sexolog Tone Haldorsen, og hun mener det er på tide å ta på seg detektivlua og finne ut; Hva passer for meg?Programleder: Hilde Nordlund Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Hester blir nesten alltid fastholdt når de er sammen med oss. Mange av dem går dag ut og dag inn uten å noensinne kjenne på frihetsfølelsen de er født med. Ofte blir de slått i tillegg. Nå må vi virkelig begynne å snakke om hesten som art. Ikke bare hva de har behov for, men hva de faktisk har krav på, sier dagens gjest Matilde Brogge. www.livebonnevie.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Grensesetting er en essensiell og livsviktig ferdighet som omhandler evnen til å si nei på en tydelig og velbegrunnet måte. Det handler om å beskytte sin egen psykiske helse, respektere egne behov og verdier, og opprettholde balanserte relasjoner. I dagens episode skal vi utforsker hvorfor grensesetting er viktig, hvorfor det kan være vanskelig å si nei, og konsekvensene av både porøse og for rigide grenser.Min erfaring er at veldig mye psykisk helse handler om grenseproblematikk. Hvis man har problemer med å sette tydelige grenser, kan man invaderes når som helst, noe som avstedkommer en underliggende følelse av angst i nesten alle situasjoner. Ofte er man overarbeidet og stressa, og kanskje har man en tendens til å unngå enkelte mennesker og situasjoner, rett og slett i frykt for å påta seg mer enn man kan bære, både fysisk og psykisk. Andre setter så tydelige grenser at de blir helt utilgjengelige for innspill og andre mennesker. Noen bygger en mur rundt seg selv, noe som fører til avstand, isolasjon, ensomhet og en litt annen type angst og uro enn den man finner hos de med uklare grenser. I denne landskapet er det mange nyanser som er viktig å utforske, og du er herved invitert til en grensesettende episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Temaet for denne samtalen med Hildur Vea er kunsten å elske seg selv - og bak der: hvordan Hildur lærte å elske seg selv - til tross for en oppvekst med uutholdelige smerter, overgrep og emosjonell bortvendthet fra begge foreldre.Hva Hildur gikk gjennom som barn er vanskelig for det kognitive sinnet å begripe. Dels fordi det er så fælt, dels fordi hjemmet hun vokste opp i tilsynelatende var normalt og funksjonelt - med mor, far, fire barn og det økonomiske og praktiske på stell. Men det viktigste var IKKE på stell: Hildur vokste opp uten å bli sett, hørt, støttet, uten å føle seg elsket.I dag er Hildur psykoterapeut, gründer og leder for Sofiasenteret. Hun er nysgjerrig, frisk, energisk, klok, stadig i ferd med å lære nye ting. Hun er en stayer. En overlever. Og nå også det jeg vil si: en inspirator som gjerne vil hjelpe andre til å oppdage hva kjærlighet er:Den 24. mars starter Hildur et gratis 4- ukers online kurs i egenkjærlighet: Lær å elske deg selv. Modulene kan lyttes til når det måtte passe deg, og oppgavene som følger med kan du gjøre i eget tempo.Mer info og påmelding her:https://sofiasenteret.no/arrangement/laer-a-elske-deg-selv/Jeg deler herved noen av Hildur tanker om kjærlighet, dette er sakset fra fagboken hun i disse dager er i ferd med å sluttføre:For å kunne elske andre, må en elske seg selv. For å kunne elske seg selv, må en vite hvem en selv er. For å kunne vite hvem en selv er, må en kunne sette grenser. For å kunne sette grenser, må en ha en trygg kjerne. For å kunne ha en trygg kjerne, må en møte seg selv ærlig. For å kunne møte seg selv ærlig, må en akseptere egne følelser som de er. For å kunne akseptere egne følelser som der er, må en føle følelser i kroppen. For å kunne føle følelser i kroppen, trenger en være trygg. For å kunne være trygg, trenger en å bli rommet som den en er av andre. En lærer livets viktige egenskaper gjennom resonans.  Barn trenger foreldre som elsker det.Å elske er ikke en følelse, det er en tilstand.En tilstand med aksept av det som er sannhet.En tilstand hvor det å gi barnet omsorg er uten stress.En tilstand hvor barnet opplever seg ivaretatt.En tilstand hvor barnet opplever seg sett. En tilstand hvor barnet føler at det hører til.En tilstand hvor barnet føler det er verdifullt. Å elske andre er en tilstand som overføres via resonans.Materielle ting som fine hus og fine klær gir ingen resonans av å føle seg elsket. De kan gi glede og lykkerus, men det å være elsket er en dypere opplevelse. Vi må være i kontakt med følelsen av å elske oss selv, for å føle sann kjærlighet. Indre eller ytre stress stenger for kjærlighet.  Å fortelle noen at en elsker dem, uten resonans, skaper forvirring. Slik «kjærlighet» deles av forvirra mennesker. Ofte er det mennesker som gir hele sitt hjerte til andre. Som gjør alt for andre. Men som ikke ivaretar seg selv. Kjærligheten oppleves slik den sendes ut. Når den sendes ut fra et hjerte i balanse, vil den mottas som fred. Når den sendes ut fra et hjerte til et menneske som ikke er hjemme i seg selv, kan den mottas med et subtilt budskap: hvis jeg gir deg alt, liker du da meg, kan du da elske meg tilbake? Følg gjerne Hildur på Facebook på Hildur Vea eller på Instagram på @sofiasenteret. Hjemmeside: www.sofiasenteret.noOg meg kan du følge på @lamaskenfalle på Instagram, på Facebook (mitt navn).

Koncertsalen i DR, supersygehusene og Niels Bohr-byggeriet, der stod færdigt i efteråret 2024. Det er alle sammen eksempler på kæmpe store byggerier, der er blevet voldsomt meget dyrere end planlagt og gået rigtig meget over tid.  I denne episode af Byen Forfra diskuterer vi: Hvad er det, der gør det så svært at lykkes med de store byggerier – og hvor stiller det os ift. byggeriets store nye opgaver, hvis vi ikke bliver meget bedre til at håndtere dem? Medvirkende: Christian Thuesen, lektor på Danmarks Tekniske Universitet og Gyrithe Saltorp, direktør i rådgivningsvirksomheden  Byen forfra er optaget til Dansk Arkitektur Centers live-event, MorgenDAC, som er for dig, der vil have et nuanceret indblik i byens udvikling og arkitektur. Podcasten er produceret af Dansk Arkitektur Center og redigeret af Munck Studios.

Patienter med livstruende leversygdom har sjældent adgang til en struktureret palliativ behandling, som man kender det fra kræftområdet. Ofte er det meget længe afhængigt af, hvilket tilbud man får, og måske får man først adgang til den egentlige palliative behandling, når det er for sent. Det vil en gruppe af speciallæger gerne gøre bedre. Medvirkende: Mette Munk Lauridsen, klinisk lektor og speciallæge i leversygdomme på Esbjerg Sygehus Klip og tilrettelæggelse: Karen Sigrid Jacobsen Lyddesign: Frederik Ludwigs

Å løpe løp i utlandet er en opplevelse! Ofte er det store løp med mange deltakere, mye publikum, velsmurte arrangement og fantastisk stemning. Vi snakker litt om hva som kan være lurt å tenke på, hva som bør pakkes i håndbagasjen, hva man gjør med påkledning før start om det er lenge å vente - og mer. Episoden er litt preget av amerikanske løp, da det er det Tone har løpt mest, men mye er likt i Europa og. Tone er også sånn passe klar for Los Angeles Marathon 16. mars. Oppladingen har vært så som så, men nå er det avreisedag!Her er episode 77 av Baktroppen!---Baktroppen er en løpepodkast fra nettbutikken⁠⁠⁠⁠⁠⁠ ⁠Løpeskjørt.no⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠. Thea Stenersen og Tone Nordang Pettersen snakker om løping i alle former, både med og uten gjester.Følg oss:Baktroppen løpegruppe:⁠⁠⁠⁠⁠⁠ ⁠Meld deg inn gratis her⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Instagram:⁠⁠⁠⁠⁠⁠ ⁠baktroppen_podkast⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Strava:⁠⁠⁠⁠⁠⁠ ⁠Baktroppen⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Facebook-gruppe:⁠⁠⁠ ⁠⁠⁠⁠fb.com/groups/baktroppenpodkast⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Ta gjerne kontakt om du har forslag til temaer og gjester.Vi blir også veldig glade om du vil følge og abonnere, og legge igjen noen stjerner eller en omtale der du hører podkast. Tusen takk!

Det ble en perfekt helg for oss Liverpool-fans med Arsenal-tap og Liverpool-seier mot Manchester City. Liverpool har nå 11 poengs ledelse på toppen av Premier League, og det er 11 kamper igjen av sesongen. «And now you're gonna believe us... we're gonna win the league», sang de tilreisende Liverpool-supporterne. I Liverpool.no: Pausepraten snakker Arve Vassbotten og Jens Bessesen om Liverpools maktdemonstrasjon. Dette er temaene: 00:47: En helt spesiell sang og stemningen på Etihad02:41: Maktdemonstrasjon og en seier som aldri var truet03:40: Dominik Szoboszlai, Arne Slot og cornervariant05:23: – Mohamed Salah leverer en sesong selv Messi hadde vært stolt av i sine glansdager07:17: – Vi er litt skada vi Liverpool-fans10:57: Lagprestasjonen og Arne Slots nye formasjon 12:44: Slot foretrekker Diogo Jota som spiss og neste kamp15:51: Slot om overganger til sommeren16:48: Husk å nyte dette!Intromusikk Pausepraten: The Epic 2 by Rafael Krux Link: https://filmmusic.io/song/5384-the-epic-2- License: http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ Music promoted on https://www.chosic.com/free-music/all/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når man dater i voksen alder har man ofte flere enn seg selv å ta hensyn til. Ofte er det barn inne i bildet, og hvordan påvirker egentlig dette datinglivet? Mange foreldre kan få dårlig samvittighet av å ville fokusere på kjærligheten, eller hvis barna ikke vil ha noe med den nye partneren å gjøre. Hvordan skal og bør man som foreldre reagere? Og hvordan skaper man best mulig grunnlag for en bonusfamilie, slik at man unngår å havne i den dårlige statistikken hvor 2 av 3 bonusfamilier går i stykker? Denne uka snakker vi også om når i datingfasen man bør diskutere dette med barn, og hva gjør du om du virkelig vil ha et barn, men den nye partneren ikke vil? Ukas gjest er parterapaut Anders Solfjeld GjerdsethProgramleder: Hilde Nordlund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden utforsker vi historien vi forteller om oss selv og hvordan den former vår virkelighet. Ofte speiler omgivelsene våre egne overbevisninger uten at vi er bevisste på det. Føler du at andre ikke elsker og verdsetter deg? Det kan være et speilbilde av dine egne tanker. Du er hovedpersonen i en historie om deg selv, men ikke nødvendigvis en sann en. Sannheten er: Du er ubetinget elskbar. Vi identifiserer oss ofte med andres reaksjoner og tror de definerer vår verdi. Men andres oppførsel handler om dem, ikke om deg. Din verdi er konstant, uansett hvordan andre oppfører seg. Lytt og bli inspirert til hvordan du kan ta imot den kjærligheten du ønsker deg❤️

"Vil du ikke gi oss liv på ny, så ditt folk kan glede seg i deg? La oss få se din godhet, Herre, og gi oss din frelse!" (Sal. 85, 7-8) På samme måte som Gud ga liv og ånd til Adam, trenger vi at Han gir liv og Ånd til oss mennesker. Det er når Han gir liv, at vi kan bli født på ny, bli en ny skapning, skapt til gode gjerninger som Han har liggende klar for oss, som Bibelen forteller (Joh. 3, 3; 2. Kor. 5,17; Ef. 2,10). Vi er fullstendig avhengig av Ham i det. Og vi er like avhengige av Ham i fortsettelsen også. For ting kan skje. Ofte er det bare livet som skjer, som gjør at troen svinner hen og slokner. Det kan være motgang, sorg, framgang, fristelser, travelhet og bekymringer kan kvele det nye livet (Luk. 8, 12-14). Men selv da kan Gud gi liv på ny! På ny kan vi få oppleve gleden Han gir! Det henger sammen med å få se Hans godhet. Ordet kan også bety nåde. Det kan skje gjennom vekkelser, men også i det stille. Mennesker som kommer inn i livet vårt med omsorg eller ord og liv som peker på Jesus og åpner hjerte og sinn. Det skaper glede, i fellesskapet med hverandre og Herren! Kanskje er du der i dag, at du trenger å be den bønnen om at Gud skal gi deg liv på ny, at du skal få se Hans godhet og Hans frelse og nåde? Vi kan hvile i at det ønsker Han for oss alle! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende TraumebåndNarsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre på egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tåke.Det er mange årsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner å tenke klart, og en av årsakene kan være at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Kunsten å utnytte andreNarsissister har en iboende evne til å oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for å oppnå makt, kontroll, eller rettferdiggjøre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mål for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for å skape avhengighet, men også for å isolere offeret fra deres vanlige støttesystemer, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og avhengighet.Traumebåndets PsykologiBegrepet "traumebånd" refererer til det sterke emosjonelle båndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette båndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fører til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svært lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i håpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i å bryte fri fra forholdet.Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut?Det avhengighetsskapende aspektet av traumebåndet er en kritisk faktor som gjør det vanskelig for offeret å forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og ødelagt selvtillit gjør det utfordrende å bryte båndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for å overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med å gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.Veien til GjenopprettingGjenopprettingsprosessen etter å ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer å gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfølelse og grenser. Terapeutisk støtte er avgjørende i denne prosessen, ikke bare for å adressere de umiddelbare traumene, men også for å utforske de underliggende årsakene som gjorde at personen ble sårbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.KonklusjonForholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte ødeleggende. Ved å forstå mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebånd, kan ofre begynne prosessen med å bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tålmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig å komme ut på den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang før. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er alle sammen afhængige af at være en del af et fællesskab. Men samtidig stræber vores ego efter anerkendelse, indflydelse og magt. Ofte på bekostning af de fælles interesser. Er det bare sådan, vi er? Egodyr eller flokdyr? Eller kan vi vælge? Medvirkende: Henrik Tingleff: adfærdspsykolog, forfatter (flokdyr, menneske) og Troels Engberg-Pedersen: professor emeritus, filosof og teolog, KU. Tilrettelægger og vært: Carsten Ortmann.

Det er jo et så banalt ordtak. Hva om det "skjuler" noe helt vesentlig? For hva betyr det egentlig at "det enkle er ofte det beste"? Og hva har det med selvutvikling å gjøre?

Hvorfor skændes I, og hvad kan I gøre ved det? Det forsøger Simone at give en forklaring på i denne måned, som i øvrigt er det tidspunkt på året, hvor flest par går fra hinanden. Vi tager udgangspunkt i casen “Torben og Emma”, som er en fiktivt par med mange faktiske problemer. Ofte kommer et skænderi til udtryk, når “bægeret flyder over”, og lige så ofte er vi dårlige til at håndtere problemet, fordi vi kan blive blinde overfor de reelle årsager til skænderiet. Jo mere du lytter til- og forstår din partner, jo lettere kan i undgå konflikterne eller ligefrem lære noget af dem. Landmandsliv er en podcastserie om alt dét, som også er en del af det at være landmand og landmandspartner. Hele året rundt bliver vi klogere på den personlige og intime del af landmænds liv, og så dykker vi ned i brevkassen, hvor du som lytter har mulighed for at stille spørgsmål. Din vært er Simone Villumsen, som er certificeret sexolog og parterapeut – og så er hun faglært landmand. Landmandsliv udkommer den sjette i hver måned!

Dybdepsykologi, et begrep først formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer på utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse påvirker våre tanker, følelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drømmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktøy for å fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om å etablere en relasjon til seg selv, også de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vår bevissthet. Det kan være en skremmende og utfordrende prosess, men også svært interessant. Ofte er drømmene kongeveien til de dypere lagene i vår egen bevissthet, og dermed er det kanskje drømmene vi må konsultere for å finne veien til en dypere forståelse av oss selv.Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!Dybdepsykologi og SelvutforskningDybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder både personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste består av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper — universelle, medfødte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppførsel og opplevelser.Arketyper som Speil for SelvforståelseArketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforståelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter å anerkjenne eller akseptere. Ved å utforske og integrere skyggeaspektene av vår personlighet, kan vi oppnå større helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjønn, både eksternt og internt. Det kan også fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer våre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fører nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsførsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus på egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen på haugen, men man er der helt alene, og den største driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nært knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. Følelsen av å stå trygt på egne ben, stå opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert på fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstår denne psykologiske symbolikken.Ved å integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med større visdom og klarhet. Selv har jeg begynt å notere ned drømmer, og jeg mater drømmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drømmene mine, og selv om den ikke nødvendigvis treffer spikeren på hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drømmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sånn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere på en positiv måte, også med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er episode 296 av Tid er penger. I denne episoden handler det om romjulsmarkedet, fun facts, Goldman, dyrt marked, tarffer, rentekutt og renteoppgang, OpenAI, luksus og masse mer. Alle tjenester Tid er penger leverer til lyttere kan du finne på vår nye, enkle hjemmeside: www.tiderpenger.noDer finner du: LinkedIn-sideSpotfyRSSDiscord chatBlueskyNyhetsbrevFacebook-gruppePatreonBokanbefalingerPeters CVMail Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er der noget du ikke har lyst til at snakke om? Noget du helst undviger, når det bliver for personligt? Det er netop dette som denne episode handler om. For at komme en ubehagelig følelse til livs er vi ofte nødt til at kigge ind i den og se den i øjnene. Hvad er det den gemmer på? Ofte er det en erfaring fra fortiden som den holder fast i selvom det slet ikke er nødvendigt længere. I denne episode kaster vi os igen under bussen i selvindsigtens tjeneste. Både psykologen og coachen har noget de helst ikke taler om, fordi det er sårbart at kigge indad. Men vi gør det alligevel og her kan du lytte med og få indsigt i både selvværd, selvtillid og følelsen af ikke at være god nok. Helt naturlige følesler, som alle har i en eller anden grad, men som vi helst kun taler om i posistiv forstand. Lyt med, lær om forskellen på selvværd og selvtillid og om hvorfor skeletter fra fortiden ikke behøver følge dig ind i fremtiden. Rigtig god lyttelyst

️Ofte når andre oppfører seg sårende eller sier noe stygt tror vi med en gang at det er sant. Vi glemmer at de ordene eller handlingene kommer fra en annen selvom det er rettet mot oss. Hvis noen sier noe negativt til deg, betyr det ikke at det er noe galt med deg. Det negative utsagnet kommer fra den andre og ikke fra deg Bli inspirert til å sette sunne grenser slik at du ikke lar andre bestemme hvem du er og om du er bra nok - Du er bra nok! Lytt til Anniken og Irenes 24 episoder i adventstidens som hjelper deg å skape gode relasjoner både til deg selv og andre. Hver dag 5 minutter med inspirasjon og råd som kan hjelpe deg å leve i tråd med dine verdier og sette sunne grenser

På internettet kan man finde selvtests, tjeklister og spejle sig i andres fortællinger om krøllede hjerner og koncentrationsbesvær. Ofte lyder konklusionen: Det er ADHD. Engang var det en mørk diagnose, men sådan er det ikke længere. Særligt fortællingen om ADHD som en superkraft, står for antropolog Alexandra Jønsson som en del af forklaringen på, at vi de seneste fire år har set en fordobling i antallet af mennesker, der tager ADHD-medicin. Derfor spørger vi hende i dagens Genstart om, hvordan synet på diagnosen har ændret sig fra at være en psykiatrisk lidelse til en superheltekappe, som mange gerne vil have på. Vært: Simon Stefanski. Program publiceret i DR Lyd d. 6/12.

«Min historie». «Med egne ord». Dette er vanlige undertitler på veldig vanlige bøker i bokhandelen. Ofte prydes disse omslagene av et stort bilde av et velkjent fjes, en kjendis. Og på den plassen der forfatterens navn pleier å stå, står kjendisens. Men mange av disse bøkene er ikke skrevet av dette kjente mennesket, det er ghostwritere eller skyggeforfattere som har sittet ved tastaturet. Dette er en gammel, men merkelig underbelyst praksis som står sentralt i produksjonen av bøker i Norge i dag. I denne ukens episode av Morgenbladets bokpodkast snakker vi om skyggeforfattere. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mette opdager, for sent, at hun tilsidesætter sine egne behov i sine kærlighedsrelationer. Ofte er hendes partnere mere interesserede i det rum, hun kan skabe til partnerens problemer end i Mette selv. Så hvordan sørger Mette for at få sig selv med ind i relationen - allerede fra første date? Jesper har dårlig samvittighed over at fylde for meget i forholdet med sit fravær. Men hvorfor melder den dårlige samvittighed sig, når hans partner har givet Jesper frie tøjler? Og hvad gør man ved den? Derudover tale om, om man egentlig altid skal tilgive sin eks for at komme videre? Og hvis ikke man SKAL tilgive: giver det så mening at hævne sig? Måske bare en lillesmule? Medvirkende: Mette Søndergaard & Jesper Simo Ekspert: Jytte Vikkelsøe. Vært: Sebastian Lynggaard. Producer: Cæcilie Helena Denman-Gretoft. Musik: "Hold up" Beyonce. Redaktør: Andreas Jeppesen.

Sinne er en viktig følelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene må vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene våre uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet på egne grenser fra begge parter, blir det umulig å være seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en følelse som er helt nødvendig for å lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne. Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforståelse: Sinne er en følelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge våre følelser, men vi kan velge våre handlinger. Følelser bør ikke være forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi må konsultere i møte med livet, men utagerende oppførsel må vi tilstrebe å dempe da det er ødeleggende for våre relasjoner og fellesskapet. Barn må lære å skille mellom det de føler og det de gjør, men også voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en følelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha følelser. Her er det en viktig distinksjon vi må ha med oss i møte med barn og barneoppdragelse. Vi veksler ofte mellom skam, som holder følelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamløshet (jeg gir blaffen i alle andre). Få følelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjøre med sinnet når det river og sliter i oss. Hvis vi ikke lytter til følelsen av sinne når noen tråkker over våre grenser, men aviser følelsen totalt, blir vi ofte stående tilbake med en sterk følelse av avmakt og likegyldighet. Å være sint er å bry seg, både om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre. Vi kan alltid velge å ikke være verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen når vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir følelseslivet vårt fort skamfullt – og noe vi holder skjult. Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjør oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. Når vi aksepterer at følelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi å la oss diktere av dem. Hvis vi unnviker alle vonde følelser, vil den emosjonelle menyen vår bli smal og unyansert. Det er kun noen følelser som er «lovlige» å ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten å tenke oss særlig om tyr vi til det vi har lært er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel på psykologisk.no. Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller gråt, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en løpetur for å få ut litt damp. Og så kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved å utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjønner ikke at utageringen bare fjerner oss fra følelsen vår. Aggresjon er lett å ty til fordi det er et språk alle forstår. Og det er så effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre følelser. I noen familier er sinne den eneste følelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle følelser tolkes som sinne – og løses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svært uheldig miljø å vokse opp i.Det er mye å si om sinne versus aggresjon, noe sm også er hovedtema i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kan forutse fremtiden og forbered oss på mulige utfordringer på bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til både fortid og fremtid, og det har en åpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer når vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nåtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet på å grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer på ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor å forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfølelse i årevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vårt her og nå, og det blir tema i dages episode. Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet. De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver • Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative' følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer. Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er:• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Vi ser rigtig ofte, at ledere ikke er bevidste om deres egen magt, og ikke er bevidste om, hvordan deres adfærd opleves af andre", lyder det fra erhvervspsykolog Vibeke Lunding-Gregersen i dagens afsnit af Altinget Ajour, hvori hun giver sit blik på krisehåndteringen i Moderaterne.Gæst: Vibeke Lunding-Gregersen, erhvervspsykolog, autoriseret arbejdsmiljørådgiver og direktør for MindworkVært: Ida Thagesen, podcastredaktør på Altinget Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste er litt selvkritiske og tvilende i møte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilværelsen. Når vi føler at andre ser oss som mer kompetente enn vi føler oss, oppstår det såkalte bedrager-syndromet.Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat.Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå. Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager. Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente.Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tager man 300 AI-forskere og spørger dem, hvornår kunstig intelligens vil trumfe menneskelig intelligens, så lyder gennemsnittet af deres svar: År 2062. Det gjorde den australske AI-forsker Toby Walsh, og så skrev han bogen "2062", der tager fat på en lang række af de udfordringer, som kunstig intelligens giver os. Udover sin forskning har han i de senere år organiseret et stort antal AI-forskere til at skrive under på protester mod udviklingen af offensive, autonome våben. Det, som nogle kalder dræberrobotter. Ofte diskuterer vi, om AI kan være kreativ som mennesker, fordi det for os er det ypperste eksempel på den menneskelige intelligens' overlegenhed. Ugens gæstevært er den generelle kunstige intelligens Henriette, som er baseret på et upload af Henrik Føhns til en computer. Hun taler til os fra året 2062. Og så har hun også inviteret et kor af AI'er til at synge en sang fremtiden baseret på tekster fra vor tid. Lyder det sært? Så lyt! Medvirkende: 
Toby Walsh, Scientia professor of artificial intelligence, UNSW Sydney
 Links:
 Toby Walsh, https://www.cse.unsw.edu.au/~tw/

Chatter (2021) heter en bok av Ethan Kross som kom ut i 2021. Boken henvender seg direkte til våre indre stemmer og mentale dialoger. Mennesker utviklet en indre stemme slik at vi kunne evaluere fortiden vår og forberede oss på fremtiden. Men fra tid til annen blir disse stemmene såpass høylytte at de forstyrrer all annen aktivitet. Ofte blir våre indre stemmer til en indre kritiker, og alt for ofte skravler hjernen med en bekymret undertone som aktiverer sterke følelser, øker nivået av stresshormoner og gir oss en anspent og slitsom livsførsel. Vi har indre stemmer som skravler til oss fordi det muliggjør introspeksjon, ettertanke og selvbevissthet, men når de indre stemmene løper løpsk med panikk i et litt usammenhengende budskap, kaller vi det ofte for tankekjør, og det er noe vi trenger å dempe og få litt mer kontroll over. Boken «Chatter», som jeg har oversatt til «Mentalt pissprat» inneholder et vell av strategier for å hjelpe oss ut av negative tankespiraler når de blir overdrevent dominerende i livet vårt. Det er altså tematikken i dagnes episode av SinnSyn: Hvordan dempe skravle-hjernen når den overdriver og aldri holder kjeft? Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Max 5 håndfulde snacks om ugen? Hvor 1 proteinbar eller 1 dåse light sodavand tæller for en håndfuld? Hvis du føler at Fødevarestyrelsens nye anbefalinger for snacks og søde sager er urealistiske for dig, eller du tidligere har erfaret at det giver bagslag at lave restriktioner på fødevarer, så er der heldigvis andre måder at gribe det an på for dig. Og det giver vi dig 5 alternativer til i denne episode af Træningstimen, hvor Camilla Andersen og Nikolaj Bach giver dig 5 spørgsmål med fokus på ÅRSAGERNE til at snackingen. Vi håber at disse råd kan give dig god inspiration, hvis det heller ikke tidligere har virket at få at vide, at du skal spise færre søde sager. Ofte er den info nemlig ikke nok i sig selv. -- Bliv medlem af Træningstimens gruppe på FB, og få svar på dine spørgsmål om træning og kost: https://www.facebook.com/groups/traeningstimen Få en uforpligtende samtale om din målsætning: https://styrkmig.dk/booking/

Hva slags forhold har du til hud? Det er vårt største organ og dekker hele kroppen vår. Det er beskyttelsen vår mot alt rundt oss. Ofte glemmer vi huden på kroppen, men den huden vi har i ansiktet ser vi hver dag. Noen tar den for gitt og andre steller og studerer den nøye. Mange ser på huden sin som et problem og mange i Skandinavia føler at de har sensitiv hud. Vi ser en trend der ungdom begynner å bruke avansert hudpleie for tidlig og skader huden. Det handler om hudhelse på episoden og vi har med oss en svensk dame som kan litt av hvert om huden vår. Dr. Johanna Gillbro er Skin Scientist, forfatter av bøkene: Hudbibelen og Scandinavian Skincare Bible. Hun er grunnlegger av Skinome hudpleieserie og har podcasten Huddoktoren. Hun har en apoteker utdannelse fra Uppsala, og en doktorgrad i eksperimentell og klinisk dermatologi og hennes stemme siteres mye når det kommer til hud og kosmetisk forskning. Johanna deler sin historie med hudlidelsen vitiligo. Vi snakker om forskning og behandling av denne lidelsen, og hvordan dette gjorde Johanna veldig opptatt av hudhelse.i denne episoden vil du lære om:De forskjellige lagene i huden, Johanna forklarer begreperForskjellige hudsykdommer, eksem, acne, psoriasis, rosacea, hva kommer det av, kan det bli borteForskellige hudtyper og hvem som har hva; sensitiv, tørr, fet, normal, kombinasjons hudHva er retinol og fungerer det, hva skal vi tenke påHva er Johannas solanbefalinger, vi trenger solen og UV lyset, forskning på dette, bare ikke for mye, hvor mye faktor i ansiktetInflamageing, senecensce, aldring av hud, tilskudd som kan hjelpe på inflammasjonKosthold og hudhelseVegetabilske oljer og hudhelse, omega 6 er en ustabil oljeVi dykker ned i hudens mikrobiome, hva er det, hvordan står tarm og hud sammen. har vi blitt for sterile. hva påvirker mikrobiomet, hva skal vi unngå, hvilke bakterier er braSkinome og fersk hudpleie, hva er spesielt med dette og hvorfor er det bra, en dag på labben, må alt i kjøleskap, kort holdbarhet,Skinome solkremene, hva er spesielt med den, fysisk filter, kjemisk filter, organisk filter, hva skal vi tenke på i valg av solkrem,Hva skjer med huden når man bruker avansert hudpleie for tidlig, barn som bruker voksen hudpleieHvordan ser Johannas dag ut når det kommer til hudpleie og rutinerJohanna instagram: https://www.instagram.com/johanna_gillbro/Hud bibelen: https://www.adlibris.com/no/bok/hudbibeln-forsta-din-hud---myter-vetenskap-och-goda-rad-9789188859044Podcast: https://open.spotify.com/episode/01VLEYCVoNo3ZsiHNeVxSH?si=DXSzIFedQ-KyL6-akaVKlg&context=spotify%3Ashow%3A6BhzJjVrFEKVaAg4kaJqLb&nd=1&dlsi=542424380b4e43feHjemmeside Skinome: https://no.skinome.com/en-no Rabattkode: BIOHACKINGGIRLS20Oslo Skin Lab: https://www.osloskinlab.no Rabattkode: Biohacking60

I denne episode vil jeg gennemgå 6 menneskelige behov, som rigtig mange kan opleve forstyrrer deres spisning. Hvis vi skal forstå forstyrret spisning, som en reguleringsforstyrrelse, så vil denne episode give dig et indblik i hvad det er du forsøger at regulere, og hvordan du kan møde dig selv i det du rent faktisk har brug for.I sidste episode talte jeg ind i de tre former for sult (fysioloigsk, psykologisk og sensorisk) og i denne episode kommer jeg til at folde den psykologiske del mere ud. Hvad kan du gøre når dine menneskelige behov ikke bliver mødt? Hvordan kan du finde frem til lige netop det du har brug for? Og hvordan kan det være at maden lige blev din måde, at prøve at opfylde de behov der ikke handler om energimangel, men handler om en anden form for mangel?I episoden kommer jeg blandt andet ind på:Hvor mange forskellige behov vi mennesker egentlig harHvordan du kan vide om du er træt, tørstig eller sultenHvordan mangel på berøring kan skabe (hud)sultHvordan det at være utryg (økonomisk, socialt mm.) kan medføre forstyrret spiseadfærdHvordan du kan forstå og respektere de behov du harHvordan du kan lære at møde dig selv mere nysgerrigt og nænsomtOm at være introvert og ekstrovert Hvordan vores ego-behov forstyrrer vores spisningFølelsen af ikke at være god nok eller værd at elskeSelvrealiserings-spisningHvordan du hurtigt kan komme til at spise mere eller mindre, når du sidder fast i livetHvordan mangel på mening kan have stor betydning for din spisningHvordan du gennem at møde og forstå dig selv, vil kunne minimere dine uønskede over-/underspisningerLink til weekend workshoppen F for følelser: https://nadjavienberg.dk/workshop-f-for-flelserLige netop denne workshop er særlig relevant for dig, der kan genkende dig selv i episoden her!

"Hvor ofte skal man egentlig ta' bad?". Det er bare et af livets store spørgsmål, som Frankie og Goodluck tager op i denne uge. Goodluck våger den påstand, at man ikke skal gøre det for tit. Måske en gang om ugen, Frankie er lidt mere lempelig og mener tilmed, man bør bruge sæbe.

Shawn and Paul join Jason once again to discuss the biggie of all the David Lynch films: Mulholland Drive. Ofte called one of the best - if not the best - film of the century - the guys attempt to examine why the film is so well loved, what the heck it's all about, and just who was lying dead in that bed anyway? --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/jason-sacks/message

Mange kender følelsen af at være drænet efter familiebesøg, og der er faktisk et ord for det fænomen; familiejetlag.  Ét er, at vi efter et langt familiebesøg måske er kommet ud af vores vante rutiner og bare generelt er trætte. Noget andet er når vi føler os følelsesmæssigt udmattede. Hvorfor sker det? Og hvad kan vi gøre, så vi ikke ender med at udmatte os selv med pligtbesøg hos familien, men på den anden side heller ikke glemmer betydningen af familie og af at samles til højtider og mærkedage? Lyt med herunder, hvor jeg svarer på Jannies spørgsmål (som du kan læse længere nede) og kommer omkring følgende:Jungs begreb "individuation" og hvad det vil sige at blive os selvHvorfor det ikke er meningen, vi skal gøre præcis det samme som vores forældreHvorfor familiebesøg drives af pligt og ikke af lyst, når der mangler frihedAt vi ikke kan forvente, at vores børn skal udfylde vores behov for besøg og for selskab - især ikke når de er ungeAt 20'erne og 30'erne er et naturligt tidspunkt at løsrive sig fra familien, og at føle, at "man" bør besøge familien hele tiden kan stå i vejen for ens eget livAt det at blive os selv ikke handler om at blive egoistiske, men netop betyder, at vi bliver den bedste version af os selv og beskytter vores familierelationer i det lange løbSpørgsmål du kan stille dig selv om din familie, som giver et praj om, om der er plads til at være dig selvJeg fortæller lidt om, da jeg var til Diamantbryllup for nylig og om slægtens betydning og om, at jeg har nemmere ved at være mig selv i familiesammenhænge som nu 45-årigEt citat fra en følger på Instagram: "Man skal give sine børn frihed - så kommer de af sig selv".Og andet....Læs spørgsmålet fra Jannie her: Jeg har svært ved at hvile i min beslutning om at skrue ned for familiebesøg Hej Birgitte I forbindelse med en øvelse i RO om min ideelle hverdag, er det blevet tydeligt for mig, at jeg bebrejder mig selv omkring min familiesituation. Jeg er flyttet fra den ene ende af Jylland og næsten til den anden for 7 år siden, og har derfor nu langt hjem til min familie, når de skal besøges. Jeg er 31, bor med min mand, jeg har kendt en del år, vi har ikke børn, men det planlægger vi at få på et tidspunkt. Jeg er glad for mit job, og jeg nyder ikke længere at bo i samme område, hvor jeg voksede op. Under mit stressforløb blev jeg klar over, at jeg besøgte dem for meget ift. mine egne behov og energiniveau og gik glip af andre ting, som jeg hellere ville . Det er som om, jeg under mit stressforløb er vågnet op og har erkendt, jeg ikke har levet efter mine egne værdier men mere efter min families. Min måde at tænke på har flyttet sig noget fra mine forældres og øvrige families mindset. Derfor har jeg det seneste 1,5 år taget mindre hjem til dem, men jeg har svært ved at "affinde" mig med beslutningen. Ikke fordi jeg er i tvivl om, at det er det rigtige for mig. Men fordi mine forældre stadig ønsker, at jeg kommer mere hjem og er der til alle fødselsdage, helligdags-sammenkomster og "vigtige/store" begivenheder, fordi det er noget, de synes man skal prioritere. Ofte er jeg meget drænet, når vi har været hjemme på weekend og det har ikke givet mig energi, men været en pligt og jeg har haft en følelse af ikke at passe ind. Alligevel er det svært at skrue ned for besøgene, og jeg har svært ved at hvile i min beslutning. Så jeg går og bebrejder mig selv med skam og et ønske om, at jeg burde have lyst til at tage mere hjem og "burde lave om på mig selv". Har du et godt råd eller værktøj til, at få mig selv til at acceptere/hvile i min beslutning, uden at gå med tankemylder og selvbebrejdelse omkring det? Mange hilsner og tak for en god podcast, som jeg har kunnet bruge under min sygemelding og gennem min genoptræning til at komme tilbage til hverdagen. Jannie Blev du inspireret af denne episode, så tjek også følgende ud:Hvad du kan gøre, når en familiesituation holder dig vågen om nattenFrej Prahl om den sunde vrede i familien10 gode råd til børneopdragelse, der giver mere åbne, glade og robuste børn

Nogen startede morgenen ud med en noget stiv... nakke. Hvad skulle dit første måltid være, hvis du lige var vendt hjem efter seks måneders rumrejse? Og hvem er trukket i shorts allerede nu på året? Ofte vil du gerne være first mover, men findes der egentlig glade last movers? Bliv klogere - eller dummere - bare du husker at trykke abonnér.

Ofte er vi så forelsket og lengter etter en kjæreste at vi mister oss selv på veien. Vi glemmer hva vi vil og hva vi ikke vil, selv om vi har en erfaringen fra før. Lytt og bli inspirert til hvordan opprettholde den gode indre dialogen mellom hodet og hjertet ditt når du innleder nye forhold.

Vi har TRE ord du gjerne kan bruke mer, for å få bedre relasjoner rundt deg - på jobben, til kjæresten, barna eller hvem det måtte være. I tillegg vil vi slå et slag for forventninger. Ofte er det ikke så mye som skal til før forholdet blir mye bedre! "Petter" etterlyser rene ord for penga fra "Stiner"."Frynsete Stine" var vitne til at en mann falt om og døde. I ettertid er hun skvetten og sårbar - hvor lenge skal dette vare, og hva er normalt? "Stine" føler seg litt desperat. Mannen hennes har psykisk sykdom/plager og personlighetsforstyrrelse. Periodevis behandler han henne dårlig, og hun føler at grensene hennes stadig flytter seg - og hvor skal dette ende? Hvordan takle å være pårørende, og å hvordan sette grenser for seg selv på en god måte.

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er spørsmålet fra helvete - hos parterapeuten. Hvorfor er sex så vanskelig å snakke om? Hør episoden i appen NRK Radio

Etter at "Stine" har begynt å "rote/rydde i bagasjen sin" har hun gått langt i andre retningen enn der hun befant seg før. Hun blir så eitrandes forbanna! Ofte med rette, men synes selv at reaksjonene er litt i overkant voldsomme noen ganger. Skal det være sånn?