Podcast appearances and mentions of ruth vatvedt fjeld

Ordboka på nett revideres (02,14) Med prosjektleder Margunn Rauset og Mikkel Ekeland Paulsen ved Universitetet i Bergen. Lytterkontakt: Vi vil ha tilbakemeldinger og tips! (20,40) Bannekonferanse på Island før jul (21,35) Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld var til stede. Ut med språket: Wasim Zahid (28.04) Ukens gjest er hjertelege, med hjerte for språk. Lytterspørsmål: Utvortes/innvortes Mikkel Ekeland Paulsen svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no. Hør episoden i appen NRK Radio

Denne uken i Alex Rosén Show for vi besøk av professor i leksikografi og målføregransking: Ruth Vatvedt Fjeld! Hun har skrevet boken "Norsk Banneordbok", og gutta er over gjennomsnittlig nysgjerrige på temaet rundt banning: Hvordan oppsto banning? Hvordan rangerer man banning? Er det svakt ordforråd? Finn ut dette i denne episoden av Alex Rosén Show!

Dag og Gunnar markerer at det er sommerferie med en todelt og ganske frisk episode. Det blir først whiskyfest i studio mens problemet med at menn ikke lenger får lov til å snakke til fremmede damer på bussen tematiseres. Handler det egentlig om kjønn, og trenger vi flere krenkelses-hashtagger? Deretter inviterer vi med oss forfatter av Norsk Banneordbok og leksikograf Ruth Vatvedt Fjeld på en ganske sprek samtale om banning og hva de "styggeste" ordene i språket vårt betyr og hvor de kommer fra. Er man mindre intelligent hvis man banner mye? Hvor mye har geografi og alder å si på hva som anses som de styggeste banneordene? Er du prippen bør du kanskje skippe denne episoden, alle andre kan sikkert lære et nytt ord eller to.. God sommer! Referanser:-https://www.nrk.no/ytring/er-det-ikke-bare-a-si-hei_-1.14588380-https://www.dagbladet.no/nyheter/dritt-lei-menn-som-bare-vil-snakke-litt/71199213-https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/zGVrEw/jeg-er-lei-av-kvinner-som-klager-https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/jasa-du-ville-bare-prate-litt-1.1542050-https://morgenbladet.no/ideer/2019/06/vi-bare-pratet-litt -https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Spraakvitenskap/Norsk-banneordbok/I9788282821674-https://www.itromso.no/meninger/2018/11/02/Jeg-følte-meg-som-en-fuckings-dårlig-far-17790555.ece

Dag og Gunnar markerer at det er sommerferie med en todelt og ganske frisk episode. Det blir først whiskyfest i studio mens problemet med at menn ikke lenger får lov til å snakke til fremmede damer på bussen tematiseres. Handler det egentlig om kjønn, og trenger vi flere krenkelses-hashtagger? Deretter inviterer vi med oss forfatter av Norsk Banneordbok og leksikograf Ruth Vatvedt Fjeld på en ganske sprek samtale om banning og hva de "styggeste" ordene i språket vårt betyr og hvor de kommer fra. Er man mindre intelligent hvis man banner mye? Hvor mye har geografi og alder å si på hva som anses som de styggeste banneordene? Er du prippen bør du kanskje skippe denne episoden, alle andre kan sikkert lære et nytt ord eller to.. God sommer! Referanser:-https://www.nrk.no/ytring/er-det-ikke-bare-a-si-hei_-1.14588380-https://www.dagbladet.no/nyheter/dritt-lei-menn-som-bare-vil-snakke-litt/71199213-https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/zGVrEw/jeg-er-lei-av-kvinner-som-klager-https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/jasa-du-ville-bare-prate-litt-1.1542050-https://morgenbladet.no/ideer/2019/06/vi-bare-pratet-litt -https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Spraakvitenskap/Norsk-banneordbok/I9788282821674-https://www.itromso.no/meninger/2018/11/02/Jeg-følte-meg-som-en-fuckings-dårlig-far-17790555.ece

Vi banner på Postkontoret. Masse! Professor i nordisk, språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld, har tatt turen med praktverket «Norsk bannordbok» under armen. Et par sitater fra boka;«Jeg får tilløp til kosekrampe i skrævsylta ved synet av blankeknapper og skulderklaffer»«Det må da ga an å skrive noe uten å kalle hverandre for en eller annen avart av fittesvin eller bakfitteræv»«Huff, så vulgært. Helst burde alle si «Søren brodere meg»Det blir selvsagt mer enn bare rein banning. Vi skal se på hvor utrykkene kommer fra, hvorfor de brukes som de gjør, og forsøke oss på et overblikk over hvordan denne gøyeste delen av språket vårt har utviklet seg opp gjennom årene. For gøy er det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi banner på Postkontoret. Masse! Professor i nordisk, språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld, har tatt turen med praktverket «Norsk bannordbok» under armen. Et par sitater fra boka;«Jeg får tilløp til kosekrampe i skrævsylta ved synet av blankeknapper og skulderklaffer»«Det må da ga an å skrive noe uten å kalle hverandre for en eller annen avart av fittesvin eller bakfitteræv»«Huff, så vulgært. Helst burde alle si «Søren brodere meg»Det blir selvsagt mer enn bare rein banning. Vi skal se på hvor utrykkene kommer fra, hvorfor de brukes som de gjør, og forsøke oss på et overblikk over hvordan denne gøyeste delen av språket vårt har utviklet seg opp gjennom årene. For gøy er det!Ta spørreundersøkelsen, så vinner du kanskje en middag med Kristopher!https://ecv.microsoft.com/yGZhixcs6B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elin Östlund leverer råvarer til en Michelin-restaurant, og har et nærmest religiøst forhold til det å dyrke jorda. Grønnsaker og dyr gir henne følelsen av å høre til. Og det var akkurat den følelsen hun mangla for noen år siden. Elin kan leve med en psykisk lidelse så lenge hun får leve i samspill med naturen. Når det ikke er fullt så stilig med trange bukser lenger, og man sliter litt opp trappa til timeter'n, da kommer gjerne tankene om tida som går. Kjartan Brügger Bjånesøy har skrevet bok om det. Det fins pakke-tilbud med gravferd uten seremoni. Hva synes folk på gata om en slik avskjed ved livets slutt? Nord i landet sier man helvete og skylder på satan, i sør ber man om nåde og sier gurimalla. Ruth Vatvedt Fjeld har studert hvordan man banner i ulike deler av landet, og mener at hun kan forklare hvorfor det er forskjell.

I ukas sending snakker vi om banning, inspirert av at Ruth Vatvedt Fjeld har gitt ut den første norske banneordboka. I tillegg snakker vi om fenomenet conlangs, eller constructed languages, som man blant annet kan finne i HBO-serien Game of Thrones og i J.R.R. Tolkiens verk. I studio: Maria Gunnarsdotter Svedal, Ole Raade og Guro Wågan Ordskifte er programmet for deg som har en mening om hva som er riktig og hva som er galt å si. Vi tar for oss språklige finurligheter og grunnen til at du snakker akkurat slik som du gjør. Hvis du føler at det du trenger i radiouniverset ditt er et språkprogram med et friskt pust, er Ordskifte programmet for deg!

Noen mener det er feil å uttale ord som 'forræder' og 'sæd' med æ-lyd istedenfor e-lyd. Men norsk tale er ikke normert, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, så det ene er like riktig som det andre. Programleder Line Jansrud i Newton fikk seer-kommentarer da hun sa "sæd" i et innsalg om pubertet. Skeisleitet er eksempel på et stedsnavn som vitner om god utsikt, forteller navnegransker Inge Særheim. Hva slags person er du, hvis du er en 'blåsar'? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland.. Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.

-Medienes språkbruk gjorde oss til passive og hjelpeløse objekter. Anne Natvig og to andre kvinner måtte tilkalle hjelp da en av dem ble skadet på en fjelltur. Politiet og mediene omtalte dem konsekvent som "jenter", og brukte også andre formulering som kvinnene reagerer på. Anne Natvig mener de ble framstilt som uansvarlige og ute av stand til å ta vare på seg selv. Ordbøkene er med på å formidle stereotype syn på menn og kvinner, mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Et av eksemplene hun nevner er oppslagsordet ankomme, som bl.a. blir forklart slik: "Han ankom Paris" og "Hun ankom i shorts." Går det an å ha Heimdal som navn, spør et ektepar som venter barn. De ønsker å kalle opp gutten etter den norrøne guden Heimdallr. Siden Heimdal allerede brukes som etternavn, kan det ikke godkjennes som fornavn, svarere navnegransker Inge Særheim. Men hvis de setter to l-er i slutten av navnet, slik det er på norrønt også, da er det en mulighet for å få navnet godkjent. - Nå har vi blitt usikre på om vi ønsker å gi barnet vårt et navn som oppfattes som etternavn, sier den vordende far, Morten Eimot. Hvorfor sier vi "juksepave"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Hva er banning, hvilke ukvemsord aksepterer vi i det offentlige rom? Nordisk nettverk for banning undersøker bannekulturen i Norden, og dette er forskning som rommer mange ulike temaer. Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo kartlegger bl.a. ordforrådet i banning. Erik Falk fra Uppsala universitet forsker på svenske fornærmelser på 1600-tallet. Det meste vanlige skjellsordet den gangen var "tyv". Å kalle noen for tyv var faktisk straffbart. Hvordan kan moderne teknologi være med på å styrke små språk? Temaet ble diskutert under den internasjonale Tromsøkonferansen om minoritetsspråk, tidligere i vinter. Et av svarene var maskinoversettelse. For maskinoversettelse kan gi minoritetsspråk et liv på internett. Et språk er ikke levende, hvis det ikke finnes på internett, hevder Mikel Forcada, professor i datateknologi ved Universitetet i Alicante. Maskinoversettelse gir samer utvidet mulighet til å skrive på sitt eget språk, og allikevel bli forstått av andre, sier Trond Trosterud, professor i samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø. Hvor har julebaksten fått navnene sine fra? Goro er en gammel julekake, og på dansk kalles den goderåd. Svenskene sier gorån. Det kan tyde på at dette var en luksuskake som bare de pengesterke hadde råd til å bake, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Jenstad snakker også om fattigmann, berlinerkranser og andre julekakenavn. Programleder er Ann Jones.

Når vi spør "Hva er greia med...?", kan det også ligge irritasjon og misnøye i utsagnet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Som eksempel nevner han bl.a. "Hva er greia med at man må kjøpe svindyre dagskort?", et av mange greia-utsagn han har samlet. Å bruke ordet greia på denne måten er relativt nytt, og uttrykket sprer seg stadig. Svennevig er usikker på hvordan det har oppstått. På engelsk sier man noe lignende, nemlig "What's the deal with...?" Allikevel kan det godt hende at greia med greia er helnorsk. Rekordmange TV-seere klager over banning på skjermen. Det har vi hørt i nyhetene denne uken. Allikevel er banning i mediene trolig mer akseptert nå enn tidligere, og noen av eterbannerne tilgir vi lettere enn andre. Det påstår den finske språkforskeren Minna Hjort. - Når personer banner i mediene, er det et tegn på at de ikke er helt trygge på seg selv. Det mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ven Universitetet i Oslo. Hvorfor sier vi oppskjørtet, har det noe med skjørt å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Dameblader og manneblader har hver sin språkstil. For eksempel må en journalist i ukebladet Hjemmet skrive frem, forteller redaktør Lise Hansen. I bilbladet Autofil er det motsatt. Skriver du frem, får du bekjed om å rette til fram. Redaktør Espen Stensrud sier de gir substantivene a-endelser, mens i Hjemmet heter det boken og gaten. - At rettskriving og bøying skal være forskjellig i slike blader, er helt merkelig. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo til reporter Margrete Nåvik. "Kari og meg gikk på kino", "Han og meg skal reise sammen", "Det er bare du og meg som kommer." Noen vil mene at dette er feil, at det burde vært Kari og jeg, han og jeg, du og jeg. Men at jeg kan bli til meg i slike setninger, er faktisk et grammatisk trekk som vi finner over hele verden, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hvor kommer kraftuttrykket "han steiki" fra, og hva mener bergenserne når de sier "sjossete"? Tor Erik Jenstad svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

I de fleste norske avisredaksjoner er det datamaskiner som leser korrektur. Retteprogrammet Tansa kontrollerer tekstene i 85% av avisene her i landet, forteller Kjetil Haug fra Tansa. Det liker språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld dårlig. Hun mener at retteprogrammene tar fra oss muligheten til å utvikle god språkfølelse og språkstil. - En uniformering, sier hun. Ukebladet Hjemmet bruker Tansa. -Når vi slipper å lese korrektur selv, sparer vi mye tid, sier redaktør Lise Hansen. Når oppstod dialektene, spør en lytter. Allerede på 1200-tallet finner vi de første eksemplene på små forskjeller mellom de ulike dialektområdene i Norge, svarer språkforsker Ivar Berg ved NTNU. Når trønderen i dag sier "olikt" og ikke "ulikt",som i resten av landet, er det et dialekttrekk vi kan spore helt tilbake til dette århundret. Men det er først på 1300-tallet de store dialektendringene begynner, og i løpet av 1500-tallet er de viktigste endringene fra gammelnorsk til de moderne norske dialektområdene gjennomført, sier Ivar Berg. Når bruker vi nært og når bruker vi nærme? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland. Hvorfor er vi de eneste i Norden som sier Hellas? Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Fra slutten av 1800-tallet begynte en prosess med revisjon av norske stedsnavn, og i 1922 begynte man å se på hvordan vi skrev geografiske navn utenfor Norge. Hovedprinsippet var å skrive navnet som de gjør i vedkommende land. Selv om grekerne kaller landet sitt for Elláda, valgte den norske navnekomiteen å ta utgangspunkt i den gamle greske formen Hellas. Siden 1932 har Hellas vært den offisielle norske navneformen på det landet vi nordmenn elsker å besøke om sommeren! Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Hun tror særlig en del kvinner misliker bestemortittelen, som får dem til å føle seg gamle. Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.

Hva kaller du opphavet ditt? Selv om de fleste av oss fremdeles sier mor og far, velger stadig flere å omtale foreldrene sine som mamma og pappa. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo forteller at betegnelsene mor og far begynte å tape terreng på 80-tallet. Vi har blitt mer uformelle i hverdagen, og språket vårt er ikke så stivt som det var før. Derfor faller det naturlig for mange å si mamma og pappa, som er mer intimt og uhøytidelig enn mor og far, sier Vatvedt Fjeld. Mange lyttere er opptatt av hva vi skal kalle en person fra Algerie. De siste ukene har vi hørt både algirer og algerier, algirsk og algerisk. Hva er riktig? Det heter algerier og algerisk, svarer seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. Imidlertid het det algirer og algirsk før, legger hun til. Rundt 1960 ble navnene endret fordi de nordiske landene ønsket å samordne formene. Formålet var å oppnå "størst mulig overensstemmelse mellom sprogene", som det het i boken Nordiske språkspørsmål 1959 og1960. En lytter har hørt andre si "en kirke - kirka", og lurer på om det går an å blande artikkelen en og endingen -a på denne måten. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål. Programleder er Ann Jones.

Denna vecka utgår tisdagssändningen av programmet. Språkets motsvarighet i norsk radio heter Språkteigen och Gøril Grov Sørdal som är redaktör talar om de starka känslor som ofta hörs i den norska språkdebatten. - Vi lever i den personliga frihetens tidsålder och det gynnar de norska dialekterna, säger Ruth Vatvedt Fjeld som är NRK:S språkvårdare för bokmål, det största av de två skriftspråken i Norge. I Norge är det de unga flickorna som är de ivrigaste dialekttalarna. Lyssna på Professor Lars-Gunnar Andersson besvarar lyssnarfrågor om variationer i det svenska språket: - jag har bilen står där borta - dialektalt och/eller fel? - jag lär ska upp på taket - så kan man säga i Värmland - nyssnämnde, den senare, den förra - vanliga ord i äldre texter. Varför? - varför säger man A och B med sin son men A och B och deras son? - hur klarar sig det nyligen godkända ordet färst i verkligheten?