Podcasts about imidlertid

Alternative für Deutschland (AfD) gjennomførte et historisk brakvalg i den østtyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag 6. september. Med 43.8 prosent av stemmene, ble partiet desidert størst, men klarte akkurat ikke å sikre seg nok mandater til å danne mindretallsregjering. Imidlertid vil ingen andre partier samarbeide med dem, og mye tyder på at velgerne igjen må gå til stemmeurnene. Men hvem er egentlig den jevne AfD-velger? Hvordan fungerer tyske delstater? Og, ikke minst, hvorfor blir de andre partiene stadig mer upopulære? Vi tar en prat om Tysklands mest kontroversielle - og tidvis mest populære - parti. I studio: Else Fridvold Schøning (sendingsansvarlig), Hedda Nordhus Aurdal og Martin Biuso. Teknikk: Vanida Lauvland

Spøgelsestoget (1976) Kronologisk gennemgang af filmen. www.janoghenrik.dk/ www.henrikogjan.dk/ Et broget selskab må tilbringe natten på en lille, afsidesliggende jernbanestation. Underlige hændelser og gamle historier om et spøgelsestog, der skulle passere stationen, er ikke videre befordrende for hyggen. Imidlertid viser spøgeriet sig at være et nummer, som dækker over smuglervirksomhed, og en af de rejsende viser sig at være en detektiv på sporet af smuglerne. Tekst fra Danskefilm.dk

På søndag fortsatte vi vår serie med å se på at Jesus er: «veien, sannheten og livet». I møte med døden er mennesket hjelpeløst, vi trenger en hjelper utenfor oss selv – en som kan lede oss helt hjem. Døden er den store ukjente og skumle framtid som venter oss alle. Men Jesus har vært på andre siden, og forteller oss at det er plass til alle og at vi ikke trenger å frykte. Imidlertid finnes det bare én vei, sannhet og liv, som leder oss til det evige liv. Den veien er Jesus alene! ____Hovedtekst: Joh 14,1-6Tilleggstekster: Joh 16,33; Matt 7,13-14; 2 Kor 5,10; 1 Joh 5,12____Spørsmål:1.     Les dagens tekst (gjerne litt før og etter). Hva er det første som står ut for deg?  2.     Hva er ditt forhold til døden? Hvilke følelser og tanker vekkes til liv i deg? 3.     I vår samtid oppmuntres vi til å velge vår egen vei, sannhet og liv – på hvilken måte konfrontere Jesus dette? Og er hans alternativ bedre? 4.     Avslutt med å be for hverandre inn i de områdene dere har snakket om. 

Kent Tjelta - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Lachie McNicol - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Magnar Helland - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Kjersti Landro - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Lachie McNicol - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Kristin Torland - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Lachie McNicol - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Sofie Braut - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Magnar Helland - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Lachie McNicol - Profetenes bøker er blant de minst leste og til tider de vanskeligste å forstå. Imidlertid kan vi lære mye om hvem Gud er og hvordan han kaller oss til å leve som hans folk i disse bøkene. I tillegg peker profetene frem mot et fremtidig håp som finner sin oppfyllelse i Messias, den som vil bringe evig fred og rettferdighet.

Alle vil gerne se resultater så hurtigt som muligt, når man arbejder med salg og markedsføring. Det gælder også i forhold til digitale salgs- og markedsføringsindsatser som social selling. Imidlertid er det ikke kun lutter lagkage at indarbejde nye processer og indsatser i den måde, vi som virksomhed vil påvirke vores kunder på. Faktisk er det rigtig hårdt arbejde, og der er efter vores mening ni bestemte fælder, som man skal være ekstra opmærksom på. Derfor har vi lavet en podcast-episode med det formål at hjælpe social media managers, marketing managers, marketingchefer og -direktører, salgschefer og -direktører med at tackle disse fælder, og gennem en række forskellige tiltag helt at undgå disse fælder. Sigtet er således, at klæde dig, der arbejder med et social selling-projekt bedst muligt på, til at styre og udrulle projektet med størst muligt kraft og effekt.

Ukens episode spilles inn på selveste St. Patricks Day 17. mars -  men helt uten Guinness og nyheter fra Irland. Imidlertid ser vi på en litt glemt Tupolev, en ny Yakovlev, Nye ruter på Jylland, oppkjøpsrykter i USA, Spirit er ute av Chapter 11 oh noen franskmenn vil lage flottører til ATR-72!. Velkommen ombord på flight 334!Tupolev Tu-334Kapringsflight 334: China Airlines Cargo 334AKTUELT:Russerne har testfløyet Superjet med russiske motorerNorwegian og Wizz Air fyller tomrommet etter Ryanair på BillundPositive Aviation vil bygge om ATR-72 til vannbomber på flottørerSpirit Airlines ute av konkurshjørnetUnited nekter for konkrete planer om oppkjøp av jetBlueGaruda og JAL i jount-venture

Ronny René Raveen er den tidligere politimannen som akkurat har gitt ut en sterk og ærlig bok om sitt liv og veien ut av rusen. I denne episoden snakker han blant annet om pårørendes rolle og om datoen 29.11.2011 da han la seg inn på 6 ukers rusavvenning. Han er ærlig på at han den gang ikke gikk i behandling for å bli rusfri, men for å få ladet opp og spart penger. Imidlertid møtte han mennesker der som hadde en autentisitet, trygghet og varme som rett og slett bidro til å hjelpe ham å se at han selv kunne endre på måten han følte om ting. Dette ble starten på en prosess som endret livet hans. Ronny deler verktøyene han har lært seg å bruke i prosessen for å bli rusfri – samt hans tanker om forskjellen mellom villighet og viljestyrke. For villighet er et valg og noe alle har hvis de velger det. Hvis vi er villige til å ta de små og gode valgene hver eneste dag, så vil endring skje – om vi eller ikke. Dette er endringsledelse i seg selv – noe som vi alle kan ha nytte og glede av!

Vi kan forutse fremtiden og forbered oss på mulige utfordringer på bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til både fortid og fremtid, og det har en åpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer når vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nåtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet på å grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer på ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor å forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfølelse i årevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vårt her og nå, og det blir tema i dages episode. Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet. De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver • Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative' følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer. Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er:• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geoøkonomi fragmentering: Politiseret verdenshandel finder nye vejeVerdenshandlen har fundert nye veje de seneste år. Allerede inden corona-pandemien og Ruslands invasion af Ukraine var globaliseringen begyndt at tabe fart, og  i de senere år har den stigende politiske polarisering i verden og problemer med forsyningskæder fået – og tvunget - virksomhederne til at finde nye veje. Mange tør ikke længere lægge deres produktion for langt væk, andre skal forholde sig til handelshindringer eller sanktioner mod lande. Det har ikke fået verden til at holde op med at handle, men handlen har fundet nye veje.I den seneste udgave af Nationalbankens podcast om økonomi er Amy Yan Zhuang og Victoria Havsteen Branner i studiet, der sammen med deres kollegaer fra banken, Oliver Hammershøj Bentsen og Madeleine Sophia van Deurs i sidtste uge publicerede en analyse, der netop giver et overblik over konsekvenserne af geoøkonomisk fragmentering.Alene siden 2019 er mængde af handelshindringer i den globale handel blevet tredoblet og potentielt kan fortsat tilbagerulning af verdenshandlen få voldsomme konsekvenser, har forfatterne estimeret. Imidlertid peger pilen aktuelt på, at virksomhederne snarere finder nye handelsveje end at de holder op med at handle.

Sommeren er ikke over, det er fortsatt masse spill å spille! Og flere kommer! Vi hyper litt for september i denne episoden, og prater om siste nytt fra spillbransjen. Hørt om Concord? Nesten ikke vi heller. Ikke har vi vært på transantlantisk flyvning i det siste heller. Imidlertid har Tim spilt både Nintendo World Championship: […] The post Astro Bot, Nobody Wants to Die og Nintendo World Championship: NES Edition – RBT•LXXXI first appeared on Reboot.

I Ofoten er det slik at får du lyst til å røre på deg så er alternativene få, det er enten opp og ned en fjellside eller ut og inn en fjord. Imidlertid var det en person som fant en tredje vei. Den opplyste lytter har kanskje lenge mistenkt at avdelingsdirektør i Museum Nord avdeling Ofoten, Jon Framnes, har en broket fortid. Både som rektor, havseiler, hummerfisker og rypejeger. Færre kjenner til hans karriere som multisportarrangør. I denne episoden får dere den 47 minutter lange og usminkede historien om ekstremsportkonkurransen “The Rumble i Rombaken”. Både hvordan navnet på løpet oppsto, og videre til jakten på den perfekte trasé. Deltakerne skulle tappes for all kraft gjennom sykling, fjordsvømming og terrengløp (iblandet litt fjellklatring på utsatte steder). Ekspedert prøver samtidig å tolke løypetraseen i en kulturhistorisk setting. Vi forteller historiene som multisportutøverne aldri fikk med seg.

Støt podcasten med valgfrit beløb på MobilePay 454524. Vil du sponsere? Skriv til mig på mille@ihdumille.dk  Del meget gerne podcasten, giv den stjerner der hvor du lytter. Det GØR en forskel, at du bakker op

Christiansborg har været præget af en choktilstand siden den triste nyhed blev meddelt lørdag om at den konservative formand Søren Papes pludselig var død. Dansk politik stoppede op i et par døgn, hvor man mindede en politiker, som overalt var ganske vellidt. Alligevel er spekulationerne om partiets fremtid gået i gang. Det tegner til, at kun én kandidat i folketingsgruppen reelt kan og vil overtage ledelsen af partiet. De politiske kommentatorer Lars Trier Mogensen og Jarl Cordua analyserer fremtiden for de konservative, men også den debat, der fulgte i mindeordene over Pape, om livet i politik er blevet for hårdt. I weekenden holder SF landsmøde i god stemning med fantastiske meningsmålinger. Imidlertid har dele af baglandet forinden overfor DR afvist partiformand Pia Olsen Dyhrs tanker om, at partiet efter et valg eventuelt kunne gå i regering også med Moderaterne. Andre SF'ere har dog svært ved at frigøre sig fra fortsat at se Lars Løkke Rasmussen, som en politiker SF altid har bekæmpet.  Forsvarsforliget skal genåbnes snart, da Danmark hurtigere skal nå de styrkemål, som NATO har sat op overfor os. Det koster flere penge, som politikerne skal skaffe hurtigt men hvordan? Vil de hæve skatterne, skære ned i det offentlige eller øge statens gæld?

Grønn omstilling krever ny fornybar kraft til en forutsigbar pris. Imidlertid øker etterslepet mens vi krangler om hvor vindmøllene skal stå, og strømprisen kan svinge voldsomt. Hvordan får vi den strømmen vi trenger? Strøm-ekspert Kjell Roland forklarer hvorfor dette er så vondt og vanskelig og hva som må til for at vi får elektrifisert industrien, bilene, bussene, fergene, og så videre. I denne episoden: Kjell Roland og Benjamin Strandquist. I Klodebry stiller vi de dumme spørsmålene for deg og snakker om hva som må til for å få oss ut av klimakrisen og miljøproblemene vi står i. Klodebry er laget av Miljøstiftelsen Bellona. Send oss gjerne spørsmål og innspill til ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠klodebry@bellona.no⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠!

Ebbe, 19 år, rejser til Vestbredden for at deltage i det fredsskabende arbejde i konflikten mellem Palæstina og Israel, fordi han føler et ansvar for at gøre noget. Imidlertid udløser en dramatisk hændelse en krigslignende tilstand med ham selv i hovedrollen. Tilbage står spørgsmålet om, hvor store ofre man skal bringe i en sags tjeneste. Medvirkende: Ebbe Bertelsen og hans mor Ann Bertelsen. Tilrettelæggelse: Cecilie Sølvsten. Producer og vært: Torben Brandt. Kontakt: radiofortaellinger@dr.dk (Sendt første gang 5. oktober 2017).

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter. Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse.

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?Denne episoden inngår i et lite knippe episoder om endringsprosesser. Mange av ideene i disse episodene er hentet fra to teoretikere som heter Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko. De har utarbeidet en omfattende teori om noe de kaller negative grunnleggende leveregler. De er opptatt av hvordan mennesker kan endre seg og skape positiv vekst i eget liv, og de er opptatt av alle de synlige og usynlige hindrene man støter på i en slik utviklingsprosess. I boken som heter «Gjenvinn livet ditt» har Young og Klosko samlet en beskrivelse av 12-13 skjemaer, moduser eller negative leveregler som ligger i skyggen av vårt mentale operativsystem og styrer oss bestemte retninger, anstifter negative følelser, stress, usikkerhet og andre plager som hindrer vekst og utvikling. Jeg anbefaler bøker til pasienter ganske ofte, men jeg opplever sjelden at mine anbefalinger blir fulgt eller at den andre opplever anbefalingene som videre hjelpsomme. Imidlertid er boka til Young og Klosko blant de bøkene flest pasienter faktisk har fått noe ut av, og mange har virkelig endret seg i møte med ideene om negative leveregler. En pasient skriver følgende:Jeg har vært på selvmordets rand mange ganger og deprimert siden jeg var fem år gammel. Jeg har brukt 40 år i terapi og er på en cocktail av medisiner. Jeg har hatt ECT-behandlinger med varierende suksess. Jeg var klar til å gi opp terapi og teste ut noe veldig alternativ, men min psykolog var imot dette.Så fant jeg denne boken. Det hele virker kjent. Det er ikke noe radikalt å lese i boka, men å se livet mitt, valgene mine, opplevelsene mine som refleksjoner av bestemte skjemaer eller leveregler, tillot meg å se meg selv på en helt ny måte. Jeg kjente meg igjen som en underdanig person. Jeg har alltid opplevd at jeg må tilpasse meg andre for ikke å bli avvist eller mislikt. Jeg ble oversett og tatt for gitt av alle, og det knuste alt jeg hadde av selvfølelse og selvrespekt. I boken fikk jeg en klar beskjed om å jobbe med selvhevdelse. Det var ikke lett, men det var heller ikke umulig. Jeg begynte å sette egne behov litt lenger frem i køen, også begynte jeg å være ærlig med meg selv. Jeg innså at jeg oppførte meg passivt aggressivt. At all min innestengte selvhevdelse hadde stivnet og blitt til bitterhet og forakt for alt og alle som klarte seg bedre enn meg. Jeg var indirekte irritert på alle, men smilte så godt jeg kunne uansett. Jeg var falsk. Når jeg var mer ærlig med meg selv, og ga litt mer direkte uttrykk for hva jeg mente, og trengte, begynte de depressive symptomene å avta. Young og Klosko beskriver ulike livsspor, og disse sporene kan virkelig føre deg på ville veier hvis ikke du oppdager at livet ditt er ute av kurs, ofte på grunn av mye «dritt» som har skjedd tidligere i livet.«Gjenvinn livet ditt» er en bok full av innsikt. Den kan hjelpe oss å identifisere selvdestruktive mønstre som kan ha dukket opp i tidlig barndom og fortsetter å forårsake ødeleggelser i vårt voksne liv. De forskjellige «livssporene» eller negative levereglene, som forfatteren kaller dem, er beskrivelser av ugunstige atferdsmønstre som en voksen kan gjenta uten å oppdage dynamikken i sine valg og relasjonelle uvaner. Dette kan føre til elendige parforhold, store problemer i arbeid og familieliv.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De finnes måter å møte angst på som forsterker angsten, og det finnes metoder som avhjelper nerver i spenn. Lær deg forskjellen! 25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert. Du trenger ikke ha en pågående angstlidelse for å ha utbytte av disse teknikkene. De fleste av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver i løpet av et år. Ikke nødvendigvis på et nivå som kvalifiserer for en diagnose, men på et nivå som likevel skaper sterkt ubehag. Uro og psykisk ubehag er altså et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det altså noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen hovedstrømsmedier var i Brussel under EU-høringen om covid og mRNA-vaksinene 3. mai. Imidlertid var Rebecca Mistereggen der, hun er journalist i Document.no – Pandemien er ikke over før de som står bak det kriminelle stilles til ansvar. Særlig tre punkter peker seg ut;1. Ansvarlige helsemyndigheter visste at vi hadde medisiner som virker mot viruset.2. Vaksineskader.3. Overdødelighet. I Hemalipodden oppsummerer hun høringen.:– Hva den faktsiske vitenskapen viser.– "Gain of function" og SARS-viruset.– Forskning for å utvikle biovåpen.– Det er så mye mer i denne fortellingen enn en pandemi.Her kan du se hele høringen på Rumble. Del 1 og del 2.

En ny undersøkelse utført av Prognosesenteret for Kunnskapsbanken Nord-Norge gir innsikt i økonomiske fremtidsutsikter, forventninger om boligpriser og boligsituasjonen i Nord-Norge. Resultatene viser blant annet at mer enn hver fjerde husholdning har flytteplaner – og at folk i Nord-Norge forventer vekst i boligprisene. Imidlertid er det store forskjeller mellom regionene og aldersgruppene.I denne episoden forteller Kåre Elnan i Prognosesenteret om hovedfunnene.Programleder er Stein Vidar Loftås.Les hele rapporten om boligsituasjonen i Nord-Norge her.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Suksess med annonsering diskuterer vi Meta sin nylige beslutning om å avslutte live shopping-funksjonen på Instagram. Fra 16. mars 2023 vil ikke lenger Instagram-brukere kunne tagge produkter i direktesendinger, en funksjon som har vært tilgjengelig for amerikanske bedrifter og innholdsskapere siden 2020. Denne endringen understreker utfordringene det amerikanske markedet har møtt med å gjøre live shopping til en suksess.Live shopping er allerede en stor hit i asiatiske markeder, spesielt i Kina, hvor apper som WeChat, Taobao Live og Douyin (Kinas TikTok) har bevist at live shopping er populært og lønnsomt. Da pandemien herjet, forsøkte mange amerikanske bedrifter å adoptere live shopping for å øke sin egen online omsetning. Imidlertid viste det seg at pandemien hadde skjult det virkelige bildet. Når ting returnerte til normalen, oppdaget analytikere at amerikanske forbrukere ikke hadde tatt til seg live shopping i samme grad.Referanse: https://techcrunch.com/2023/02/14/instagram-is-killing-live-shopping-in-march-will-focus-on-ads-instead/TikTok, som ble sett på som en potensiell leder innen live shopping, har også trappet ned sine live shopping-planer i USA og Europa etter at flere tester ikke resulterte i salg. Det ser ut til at ulike kulturer og digitale vaner i vestlige markeder har gjort det vanskelig å kopiere Kinas suksess med live shopping. Meta hevder at de fortsatt er investert i shopping, ettersom 90% av brukerne følger minst én bedrift på plattformen, selv om de nå avslutter live shopping-funksjonen.---Sliter du med å øke salget? Last ned vår gratis startpakke her:  https://moenco.no/startpakkeØnsker du at vi ser gjennom annonsene dine hver uke? Bli med på Annonseklubben her.

28. mars 2023 I dag har vi besøk av CEO Bjørn Klem i AdjuTec Pharma. D står foran en spennende tid der de skal gå inn i kliniske studier av deres produkt som kan forhindre antibiotikaresistens. Et veldig viktig produkt, for å bli resistent mot antibiotika det er ikke å spøke med. Imidlertid må selskapet ut å hente penger nå, og det er ikke lett i dagens marked trass gode tilbakemeldinger. Vi tar påskeferie nå, og er tilbake 18. april med Geir Hiller Holom, DNB-analytiker. Send oss gjerne spørsmål til ham.

Jan og Henrik snakker om Slå først, Frede filmen, fra 1964. Kronologisk gennemgang af filmen. www.janoghenrik.dk/ www.henrikogjan.dk/ Ombord på færgen mellem Gedser og Travemünde træffer vi den vitale, altid veloplagte Frede Hansen (Morten Grunwald). Han er i festlig selskab på vej hjem til Odense, efter en tur sydpå. han er agent - i spøg og skæmt. Hans attache taske er fuld af nye spøgefulde påhit. Imidlertid befinder der sig en taske magen til Frede's ombord, dens ejermand er hemmelig agent. Den hemmelige agent er skarpt forfulgt af to "Læderfrakker", taskerne bliver forbyttet, agenten bliver ekspederet ud over rælingen, ud i det kolde Østersø. Frede går i land med den "Hemmelige taske", og efter mange dramatiske sammenstød og skudvekslinger mellem agenter og "Læderfrakker", hvorunder Frede skiftevis er fange hos det ene og det andet hold, kommer Frede til København. Meget mod sin vilie bliver han hvervet som hemmelig agent, han skal bruges som madding. Den meget dygtige og altid topperfekte agent Smidt(Ove Sprogøe), bliver sat på opgaven. Læderfrakkernes chef Dr. Pax's højre hånd Hr. Kolick (Poul Bundgaard) prøver gentagne gange, at få Frede likvideret, men det mislykkedes, Smidt er simpelthen for perfekt. I Sverige har man fundet ud af, at den skønne natklubsangerinde Sonja (Essy Persson) er med i banden. Frede får til opgave at likviderer den skønne, men uheldigvis har samme dame fået den samme ordre med hensyn til Frede. Frede og Smidt raserer hele natklubben, og Frede og Sonja mødes, de fatter sympati for hinanden. Chefen (Martin Hansen) beordrer Kolick til, at levere Frede levende i hovedkvarteret, en ø i den svenske skærgård. Tekst fra danskefilm.dk

Da Tycho Brahe efterhånden blev mere og mere etableret som en af Danmarks fremmeste naturvidenskabelige personligheder tiltrak han sig også masser af yngre astronomer og matematikere. Men Tycho Brahes indflydelse var ikke begrænset til de danske elever og ansatte der hjalp ham med observationerne på Stjerneborg. Den danske astronom var også blevet lidt af et navn også uden for Danmarks grænser, og han tiltrak mange udenlandske astronomer eller astronomer in spe. Senere blev han også en stor indflydelse på en anden af dansk astronomis superstjerner, nemlig Ole Rømer. Imidlertid må vi også notere os, at Tycho selv jo aldrig blev klar over at hans 'nye stjerne' i virkeligheden var en supernova – den viden kom nemlig først langt senere, med nye instrumenter og bedre data, og en ny erkendelse af vores univers. Det fortæller museumsinspektør Lars Occhionero fra Kroppedal Museum og lektor og bibliotekschef Bertil Dorch fra Syddansk Universitet i denne femte og sidste episode af RumSnak Special om Tycho Brahe. LINKS Kroppedal Museum (https://kroppedal.dk) Longomontanus (https://da.wikipedia.org/wiki/Christen_Sørensen_Longomontanus) Ole Rømer (https://biografiskleksikon.lex.dk/Ole_Rømer) Dansk astronomi efter Tycho Brahe – artikel af Erik Høg (pdf) (https://www.astro.ku.dk/~erik/xx/kv222-EH-Efter%20Tycho.pdf) Supernovaer – hos lex.dk (https://denstoredanske.lex.dk/supernova) Den tunge Wikipedia-artikel om supernovaer, på engelsk (https://en.wikipedia.org/wiki/Supernova)

I denne episoden har vi med forsker og kollega, Tove Lekva! Link til Toves forskning: https://ous-research.no/home/ueland/Group+members/10690   Svangerskapsforgiftning rammer så mange som 1 av 20 gravide kvinner. I vår del av verden overlever som regel både mor og barn tilstanden. Imidlertid finnes det mange langvarige følger av sykdommen som økt risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag og demens senere i livet hos kvinner som opplever svangerskapsforgiftning. I tillegg er svangerskapsforgiftning i seg selv et alvorlig kvinnehelseproblem mange steder i verden. Sammenlignet med mange andre sykdommer er det relativt lite forskning på svangerskapsforgiftning på verdensbasis med tanke på hvor vanlig den er. Tove forsker på potensielle nye biomarkører som både kan predikere sykdom og oppklare biologien bak sykdommen. Hun leter etter ikke-kodende RNA i blodet til kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, og hun har tatt med seg morkake på T-banen! Og har du noen gang hørt om "vitenskapelig legging"? Det hadde ikke vi heller før Maria dro det opp fra Eureka-hatten!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Dr. Lubis om korrupsjon Republikken Indonesias Ambassadør til Norge og Island, H.E. Dr. Todung Mulya Lubis, møter Pastor Jan-Aage Torp til den andre del av TV-samtalene i Oslo. I denne andre episode deler Dr. Lubis sin ekspertise om korrupsjon. Han har vært en institusjon gjennom årtier i sitt hjemland imot politisk korrupsjon, noe som ledet til hans engelskspråklige bok, «Political Corruption in Indonesia». Imidlertid er Dr. Lubis også en ekspert på korrupsjon generelt, og formidler til Jan-Aage innsikt inn i et område som er skjult i nasjon etter nasjon i verden. Foto: Sahar Zargar

Har du hørt om alle bøndene som nå protesterer i Nederland og andre land i verden? Hvorfor protesterer de? Kommer vi i Norge til å oppleve problemer med mat til vinteren? Selv om dette kan virke som et negativt tema er hensikten å kunne bli bedre mentalt forberedt for hva som kan komme. Er man godt forberedt blir også frykten mindre om en eventuelt krise oppstår! Gjesten i denne episoden er Michael Yon. Han er en amerikansk forfatter og fotograf. Han tjenestegjorde i spesialstyrkene på begynnelsen av 1980-tallet, og han ble forfatter på midten av 1990-tallet. Han fokuserte på militærskriving etter invasjonen av Irak. Yon har vært innlemmet ved flere anledninger med amerikanske og britiske tropper i Irak, mest fremtredende en utplassering med 1. bataljon, 24. infanteriregiment (Deuce Four) av 25. infanteridivisjon i Mosul, Irak som ble avsluttet i september 2005. Yon har hatt vokalfeider med USAs militærhierarki, og arten av rapportene hans er også kontroversiell. Imidlertid nøt Yon en gang "rockestjerne"-status blant individuelle soldater, ifølge Brian Williams fra NBC. Yons alternative medierapportering har blitt nevnt av en rekke mainstream mediebyråer, og han har vunnet utmerkelser fra 2005, 2007,og 2008 Weblog Awards. I 2008 rapporterte The New York Timesat han har brukt mer tid innebygd i kampenheter enn noen annen journalist i Irak.Han flyttet fokus for bloggingen sin fra Irak til Afghanistan i august 2008. Arbeidet hans støttes først og fremst av donasjoner fra lesere.

Fjerde episode af en miniserie i fire dele om EU's sociale dimension.Denne gang ser vi nærmere på debatten om europæisk mindsteløn.De fleste EU-lande har en mindsteløn, der er fastsat af staten. Et mindretal har enten slet ingen mindsteløn eller en mindsteløn, der er resultatet af forhandlinger mellem arbejdsmarkedets parter (Danmark, Finland, Sverige, Østrig, Italien og indtil for nylig Cypern). Europa-Kommissionen har foreslået en fælleseuropæisk mindsteløn, der skal give et socialt sikkerhedsnet i lande som Italien.Imidlertid frygter danske modstandere, at en mindsteløn kan svække den danske model, hvor fagforeninger og arbejdsgiverorganisationer forhandler om forholdene på arbejdsmarkedet. Det kan - måske - ske ved at domme fra Europa-Domstolen forskyder ansvaret for rimelige lønninger, så det gradvist glider væk fra arbejdsmarkedets parter og over til regeringen.Hvad er baggrunden for denne debat? Og mener vores eksperter, at en europæisk mindsteløn i Danmark er realistisk eller ej? Find ud af det i dagens episode!Vores gæster:Jens Arnholtz er arbejdsmarkedsforsker og lektor på FAOS ved Københavns Universitet. Han har beskæftiget sig med arbejdskraftens frie bevægelighed i EU gennem mange år.Marianne Vind sidder i Europa-Parlamentet for Socialdemokratiet og blev valgt i 2019. Hun er også med i parlamentets udvalg om Beskæftigelse og Sociale Anliggender. Tidligere har hun arbejdet i fagforeningen HK Privat.Nadja Abelgren (tidligere Lundholm) Olsen er EU-chef i fagforeningen 3F. Hun har det faglige ansvar for 3F's EU-indsats i København og Bruxelles.Mathias von Jessen har arbejdet i Europa-Parlamentet og var kandidat for Radikale Venstre ved parlamentsvalget i 2019. Her havde han europæisk arbejdsmarkedspolitik som en af sine mærkesager.Caroline de la Porte arbejder som professor med særlige opgaver på Copenhagen Business School og har beskæftiget sig med EU's socialpolitik i 20 år.Dagens vært er William Hansen. Hans to medinterviewere er Finn Hartvig Nielsen og Helle Nielsen.Illustration, produktion og klipning: Rasmus Skov Larsen.Titelmelodi: Rasmus Jørgensen.

CEPOS har udgivet bogen "Borger og stat", hvor Jonas Herby har skrevet kapitlet om Regelstaten. Det kapitel er selvfølgelig vældig interessant, men det er mange af de andre kapitler også.  I dette afsnit af Regelstaten taler Jonas Herby med Anne Kirstine Sørensen om det kapitel, hun har skrevet til bogen, nemlig "Velfærdsstatens regulering af børnefamilier og kvinder". I Danmark betales pasning af børn under skolealderen primært af et skattefinansieret tilskud, som kommunerne administrerer. I kombination med et meget højt skatte- og afgiftstryk og boligpriser, der afspejler toindkomstfamiliernes økonomiske formåen, betyder det, at mange familier ikke har råd til at vælge daginstitutionerne fra og passe deres børn i hjemmet. Forældre har ingen ret til at få tilskuddet udbetalt, hvis de ikke vil benytte institutioner eller en dagplejemor. Dermed reguleres danske småbørnsforældre til at sende deres børn i daginstitution, når barselsorloven er slut, og det har resulteret i, at Danmark har europæisk rekord i tidlig og omfattende institutionalisering af børn. Den offentlige debat har vist, at et større antal forældre, flest kvinder, foretrækker at vente længere med at sende deres børn i pasning uden for hjemmet end de ti måneder, som var normen i 2021. Nogle ønsker helt at vælge det fra. ​ Imidlertid spærrer en lang række hensyn for en opblødning. Fagbevægelsen, det store politiske fokus på arbejdsudbuddet og statens skatteprovenu, venstrefløjens forestillinger om den samfundsgavnlige effekt af fælles børnepasning, elementer i feministisk teori og det fremherskende dogme om resultatlighed mellem mænd og kvinder på arbejdsmarkedet står i vejen. Den samme dynamik gør sig gældende i spørgsmålet om muligheden for at arbejde på deltid, hvilket er et udbredt ønske blandt mange danske forældre med hjemmeboende børn. Links: www.borgerstat.dk/kapitel-9 Optaget d. 16. august 2021

Professor Emeritus Reinhardt Møbjerg Kristensen opdagede en ny dyrerække, som betød at zoologibøgerne skulle skrives om. Korsetdyret var en af de helt store zoologiske opdagelser i sidste århundrede, og siden da har Reinhard opdaget yderligere to nye dyrerækker. Imidlertid bliver korsetdyret ved med at overraske. For eksempel har forskere fundet korsetdyr, som lever helt uden at have mitokondrier. Mitokondrier står for iltomsætningen i dyr, og man har aldrig før set et flercellet dyr uden mitokondrier. Videnskabsjournalist Jens Degett fra Science Stories interviewer Professor Emeritus Reinhardt Møbjerg Kristensen fra Zoologisk Museum på Københavns Universitet. Foto kredit: Chris Heller.

Når du hører ordet selvtillit; hva tenker du på da? Skiskytteren som prikker inn fullt ut på siste etappe i OL? En kirurg som utfører en komplisert hjerteoperasjon? Kanskje det å stå foran en større forsamling og holde et foredrag? Selvtillit kan vi definere som «å stole på at man vil takle en utfordring på en riktig og god måte». Imidlertid er det interessant å se at selvtillit faktisk blir gitt deg av noen rundt deg. Det er noen andre som har tiltro til oss! I forrige program (nr 33) snakket vi om ulike gaver som fedre kan gi til sine barn. Kjennskap til Kristus, beskyttelse og omsorg, og en sikker identitet rotfestet i Jesus. I denne podkasten skal vi snakke om en annen, mektig gave vi kan gi til våre barn. Selvtillit. I programmet hører du Harald Endresen og Alf Halvorsen

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

God morgen, good morning! ☀️

God morgen!

En stor del af det ledelsesstrategiske arbejde består i at implementere små og store forandringer. Imidlertid er det ikke nødvendigvis alle i organisationen, der stiger ombord på forandringsvognen. Men hvorfor opstår modstand mod forandringer? Og hvad kan du som leder gøre for at forebygge og håndtere modstand mod forandringer? Det fortæller Christian Nyvang Qvick, forfatter og ledelseskonsulent i LEAD, om i denne podcast.

Det er i høj grad amerikanernes slagudvekslinger med japanerne, der har stjålet billedet, når det gælder den 2. Verdenskrig i Asien. Imidlertid udkæmpede Japan og Kina en stribe blodige slag indbyrdes længe før det japanske angreb på flådebasen Pearl Harbor den 7. december 1941. På det asiatiske fastland var krigen allerede i gang fra august 1937 med det japanske angreb på Shanghai. Alligevel er det kampen om de nødvendige råstoffer og især olien i det daværende hollandske Ostindien – vore dages Indonesien – som bliver det helt afgørende mål for den japanske ekspansion i Sydøstasien. Konsekvensen bliver, at de europæiske kolonimagter bliver løbet over ende på kun få måneder og må kapitulere til Japan, der dermed tilegner sig et enormt imperium i det vestlige Stillehav. Kun amerikanerne formår – for en stund - at bremse japanerne på Filippinerne. Men allerede fra Slaget ved Midway i juni 1942 bliver japanerne trængt i defensiven og herfra se sig besejret på havet af U.S. Navy. Det amerikanske marinekorps tilegner sig mytestatus ved landgang på de siden hen ikoniske slagmarker som Guadalcanal på Solomon-øerne og senere de japanske øer Iwo Jima og Okinawa. Her udkæmper U.S.M.C. blodige slag med japanske styrker, der indædt forsvarer sig med store tab for amerikanerne til følge. I programmet medvirker journalist og forfatter Peter Harmsen, der er er aktuel med sin bog ”Storm over Stillehavet”. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hi! Good morning - god morgen!! ☀️☀️

Omkring 1000 danske statsborgere - både mænd og kvinder - lod sig fra 1939-1945 frivilligt hverve til allieret krigstjeneste, hvor af langt de fleste gik i britisk tjeneste. De var få og modige, men de gjorde en indsats, fordi de ville kæmpe for de allieredes sag og befri deres land. Og ikke mindst – som mange af dem selv formulerede det: For Danmarks ære. Ambitionerne var store. Imidlertid var der en del politiske og personlige forviklinger i organiseringen af de danske frivillige, hvor mange blev skuffet undervejs. Noget lykkedes dog: Der blev fx samlet midler ind til flådefartøjer og jagerfly med danske besætninger. Især gjorde mange danskere en meget stor, afgørende og livsfarlig indsats ved at sejle i konvoj for de allierede i de livsvigtige forsyningsskibe, der sejlede over Atlanten. Bogen ”For Danmarks Ære” er udkommet på Informations forlag og skrevet af historiker og forfatter Jakob Sørensen, der er gæst i studiet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

SOE-chefen, der var helt og skurk. Den 11. Marts 1943 lander en nærsynet og platfodet 36-årig dansker med sin faldskærm syd for Nibe dvs. i Nordjylland. Hans navn er Flemming B. Muus. (1907-1982) Efter mange års eksil i Liberia i Afrika, så er han tilbage i sit fædreland. Hans opgave er som chef for den britiske organisation SOE i Danmark, at organisere modstandsarbejdet, hvilket lykkedes udmærket. Imidlertid står hans indsats i modstandskampen i skyggen af den skandale, der oprulles efter krigen, hvor Muus bliver idømt fængselstraf og siden landsforvisning for under besættelsen at have gemt modstandsbevægelsens penge væk med henblik på at berige sig selv. I programmet taler vi med Flemming B. Muus bemærkelsesværdige liv og indsats med Sven O. Gade Ekstra Bladets tidligere chefredaktør, der er forfatter til ”Faldskærmschefen – Flemming B. Muus – helt og skurk” og som er udkommet på Informations forlag. Jarl Cordua See omnystudio.com/listener for privacy information.