Podcasts about imidlertid

Ukens episode spilles inn på selveste St. Patricks Day 17. mars -  men helt uten Guinness og nyheter fra Irland. Imidlertid ser vi på en litt glemt Tupolev, en ny Yakovlev, Nye ruter på Jylland, oppkjøpsrykter i USA, Spirit er ute av Chapter 11 oh noen franskmenn vil lage flottører til ATR-72!. Velkommen ombord på flight 334!Tupolev Tu-334Kapringsflight 334: China Airlines Cargo 334AKTUELT:Russerne har testfløyet Superjet med russiske motorerNorwegian og Wizz Air fyller tomrommet etter Ryanair på BillundPositive Aviation vil bygge om ATR-72 til vannbomber på flottørerSpirit Airlines ute av konkurshjørnetUnited nekter for konkrete planer om oppkjøp av jetBlueGaruda og JAL i jount-venture

Ronny René Raveen er den tidligere politimannen som akkurat har gitt ut en sterk og ærlig bok om sitt liv og veien ut av rusen. I denne episoden snakker han blant annet om pårørendes rolle og om datoen 29.11.2011 da han la seg inn på 6 ukers rusavvenning. Han er ærlig på at han den gang ikke gikk i behandling for å bli rusfri, men for å få ladet opp og spart penger. Imidlertid møtte han mennesker der som hadde en autentisitet, trygghet og varme som rett og slett bidro til å hjelpe ham å se at han selv kunne endre på måten han følte om ting. Dette ble starten på en prosess som endret livet hans. Ronny deler verktøyene han har lært seg å bruke i prosessen for å bli rusfri – samt hans tanker om forskjellen mellom villighet og viljestyrke. For villighet er et valg og noe alle har hvis de velger det. Hvis vi er villige til å ta de små og gode valgene hver eneste dag, så vil endring skje – om vi eller ikke. Dette er endringsledelse i seg selv – noe som vi alle kan ha nytte og glede av!

Vi kan forutse fremtiden og forbered oss på mulige utfordringer på bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til både fortid og fremtid, og det har en åpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer når vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nåtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet på å grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer på ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor å forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfølelse i årevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vårt her og nå, og det blir tema i dages episode. Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet. De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver • Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative' følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer. Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er:• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geoøkonomi fragmentering: Politiseret verdenshandel finder nye vejeVerdenshandlen har fundert nye veje de seneste år. Allerede inden corona-pandemien og Ruslands invasion af Ukraine var globaliseringen begyndt at tabe fart, og  i de senere år har den stigende politiske polarisering i verden og problemer med forsyningskæder fået – og tvunget - virksomhederne til at finde nye veje. Mange tør ikke længere lægge deres produktion for langt væk, andre skal forholde sig til handelshindringer eller sanktioner mod lande. Det har ikke fået verden til at holde op med at handle, men handlen har fundet nye veje.I den seneste udgave af Nationalbankens podcast om økonomi er Amy Yan Zhuang og Victoria Havsteen Branner i studiet, der sammen med deres kollegaer fra banken, Oliver Hammershøj Bentsen og Madeleine Sophia van Deurs i sidtste uge publicerede en analyse, der netop giver et overblik over konsekvenserne af geoøkonomisk fragmentering.Alene siden 2019 er mængde af handelshindringer i den globale handel blevet tredoblet og potentielt kan fortsat tilbagerulning af verdenshandlen få voldsomme konsekvenser, har forfatterne estimeret. Imidlertid peger pilen aktuelt på, at virksomhederne snarere finder nye handelsveje end at de holder op med at handle.

Sommeren er ikke over, det er fortsatt masse spill å spille! Og flere kommer! Vi hyper litt for september i denne episoden, og prater om siste nytt fra spillbransjen. Hørt om Concord? Nesten ikke vi heller. Ikke har vi vært på transantlantisk flyvning i det siste heller. Imidlertid har Tim spilt både Nintendo World Championship: […] The post Astro Bot, Nobody Wants to Die og Nintendo World Championship: NES Edition – RBT•LXXXI first appeared on Reboot.

I Ofoten er det slik at får du lyst til å røre på deg så er alternativene få, det er enten opp og ned en fjellside eller ut og inn en fjord. Imidlertid var det en person som fant en tredje vei. Den opplyste lytter har kanskje lenge mistenkt at avdelingsdirektør i Museum Nord avdeling Ofoten, Jon Framnes, har en broket fortid. Både som rektor, havseiler, hummerfisker og rypejeger. Færre kjenner til hans karriere som multisportarrangør. I denne episoden får dere den 47 minutter lange og usminkede historien om ekstremsportkonkurransen “The Rumble i Rombaken”. Både hvordan navnet på løpet oppsto, og videre til jakten på den perfekte trasé. Deltakerne skulle tappes for all kraft gjennom sykling, fjordsvømming og terrengløp (iblandet litt fjellklatring på utsatte steder). Ekspedert prøver samtidig å tolke løypetraseen i en kulturhistorisk setting. Vi forteller historiene som multisportutøverne aldri fikk med seg.

Støt podcasten med valgfrit beløb på MobilePay 454524. Vil du sponsere? Skriv til mig på mille@ihdumille.dk  Del meget gerne podcasten, giv den stjerner der hvor du lytter. Det GØR en forskel, at du bakker op

Christiansborg har været præget af en choktilstand siden den triste nyhed blev meddelt lørdag om at den konservative formand Søren Papes pludselig var død. Dansk politik stoppede op i et par døgn, hvor man mindede en politiker, som overalt var ganske vellidt. Alligevel er spekulationerne om partiets fremtid gået i gang. Det tegner til, at kun én kandidat i folketingsgruppen reelt kan og vil overtage ledelsen af partiet. De politiske kommentatorer Lars Trier Mogensen og Jarl Cordua analyserer fremtiden for de konservative, men også den debat, der fulgte i mindeordene over Pape, om livet i politik er blevet for hårdt. I weekenden holder SF landsmøde i god stemning med fantastiske meningsmålinger. Imidlertid har dele af baglandet forinden overfor DR afvist partiformand Pia Olsen Dyhrs tanker om, at partiet efter et valg eventuelt kunne gå i regering også med Moderaterne. Andre SF'ere har dog svært ved at frigøre sig fra fortsat at se Lars Løkke Rasmussen, som en politiker SF altid har bekæmpet.  Forsvarsforliget skal genåbnes snart, da Danmark hurtigere skal nå de styrkemål, som NATO har sat op overfor os. Det koster flere penge, som politikerne skal skaffe hurtigt men hvordan? Vil de hæve skatterne, skære ned i det offentlige eller øge statens gæld?

Grønn omstilling krever ny fornybar kraft til en forutsigbar pris. Imidlertid øker etterslepet mens vi krangler om hvor vindmøllene skal stå, og strømprisen kan svinge voldsomt. Hvordan får vi den strømmen vi trenger? Strøm-ekspert Kjell Roland forklarer hvorfor dette er så vondt og vanskelig og hva som må til for at vi får elektrifisert industrien, bilene, bussene, fergene, og så videre. I denne episoden: Kjell Roland og Benjamin Strandquist. I Klodebry stiller vi de dumme spørsmålene for deg og snakker om hva som må til for å få oss ut av klimakrisen og miljøproblemene vi står i. Klodebry er laget av Miljøstiftelsen Bellona. Send oss gjerne spørsmål og innspill til ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠klodebry@bellona.no⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠!

Ebbe, 19 år, rejser til Vestbredden for at deltage i det fredsskabende arbejde i konflikten mellem Palæstina og Israel, fordi han føler et ansvar for at gøre noget. Imidlertid udløser en dramatisk hændelse en krigslignende tilstand med ham selv i hovedrollen. Tilbage står spørgsmålet om, hvor store ofre man skal bringe i en sags tjeneste. Medvirkende: Ebbe Bertelsen og hans mor Ann Bertelsen. Tilrettelæggelse: Cecilie Sølvsten. Producer og vært: Torben Brandt. Kontakt: radiofortaellinger@dr.dk (Sendt første gang 5. oktober 2017).

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter. Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse.

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?Denne episoden inngår i et lite knippe episoder om endringsprosesser. Mange av ideene i disse episodene er hentet fra to teoretikere som heter Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko. De har utarbeidet en omfattende teori om noe de kaller negative grunnleggende leveregler. De er opptatt av hvordan mennesker kan endre seg og skape positiv vekst i eget liv, og de er opptatt av alle de synlige og usynlige hindrene man støter på i en slik utviklingsprosess. I boken som heter «Gjenvinn livet ditt» har Young og Klosko samlet en beskrivelse av 12-13 skjemaer, moduser eller negative leveregler som ligger i skyggen av vårt mentale operativsystem og styrer oss bestemte retninger, anstifter negative følelser, stress, usikkerhet og andre plager som hindrer vekst og utvikling. Jeg anbefaler bøker til pasienter ganske ofte, men jeg opplever sjelden at mine anbefalinger blir fulgt eller at den andre opplever anbefalingene som videre hjelpsomme. Imidlertid er boka til Young og Klosko blant de bøkene flest pasienter faktisk har fått noe ut av, og mange har virkelig endret seg i møte med ideene om negative leveregler. En pasient skriver følgende:Jeg har vært på selvmordets rand mange ganger og deprimert siden jeg var fem år gammel. Jeg har brukt 40 år i terapi og er på en cocktail av medisiner. Jeg har hatt ECT-behandlinger med varierende suksess. Jeg var klar til å gi opp terapi og teste ut noe veldig alternativ, men min psykolog var imot dette.Så fant jeg denne boken. Det hele virker kjent. Det er ikke noe radikalt å lese i boka, men å se livet mitt, valgene mine, opplevelsene mine som refleksjoner av bestemte skjemaer eller leveregler, tillot meg å se meg selv på en helt ny måte. Jeg kjente meg igjen som en underdanig person. Jeg har alltid opplevd at jeg må tilpasse meg andre for ikke å bli avvist eller mislikt. Jeg ble oversett og tatt for gitt av alle, og det knuste alt jeg hadde av selvfølelse og selvrespekt. I boken fikk jeg en klar beskjed om å jobbe med selvhevdelse. Det var ikke lett, men det var heller ikke umulig. Jeg begynte å sette egne behov litt lenger frem i køen, også begynte jeg å være ærlig med meg selv. Jeg innså at jeg oppførte meg passivt aggressivt. At all min innestengte selvhevdelse hadde stivnet og blitt til bitterhet og forakt for alt og alle som klarte seg bedre enn meg. Jeg var indirekte irritert på alle, men smilte så godt jeg kunne uansett. Jeg var falsk. Når jeg var mer ærlig med meg selv, og ga litt mer direkte uttrykk for hva jeg mente, og trengte, begynte de depressive symptomene å avta. Young og Klosko beskriver ulike livsspor, og disse sporene kan virkelig føre deg på ville veier hvis ikke du oppdager at livet ditt er ute av kurs, ofte på grunn av mye «dritt» som har skjedd tidligere i livet.«Gjenvinn livet ditt» er en bok full av innsikt. Den kan hjelpe oss å identifisere selvdestruktive mønstre som kan ha dukket opp i tidlig barndom og fortsetter å forårsake ødeleggelser i vårt voksne liv. De forskjellige «livssporene» eller negative levereglene, som forfatteren kaller dem, er beskrivelser av ugunstige atferdsmønstre som en voksen kan gjenta uten å oppdage dynamikken i sine valg og relasjonelle uvaner. Dette kan føre til elendige parforhold, store problemer i arbeid og familieliv.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De finnes måter å møte angst på som forsterker angsten, og det finnes metoder som avhjelper nerver i spenn. Lær deg forskjellen! 25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert. Du trenger ikke ha en pågående angstlidelse for å ha utbytte av disse teknikkene. De fleste av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver i løpet av et år. Ikke nødvendigvis på et nivå som kvalifiserer for en diagnose, men på et nivå som likevel skaper sterkt ubehag. Uro og psykisk ubehag er altså et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det altså noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen hovedstrømsmedier var i Brussel under EU-høringen om covid og mRNA-vaksinene 3. mai. Imidlertid var Rebecca Mistereggen der, hun er journalist i Document.no – Pandemien er ikke over før de som står bak det kriminelle stilles til ansvar. Særlig tre punkter peker seg ut;1. Ansvarlige helsemyndigheter visste at vi hadde medisiner som virker mot viruset.2. Vaksineskader.3. Overdødelighet. I Hemalipodden oppsummerer hun høringen.:– Hva den faktsiske vitenskapen viser.– "Gain of function" og SARS-viruset.– Forskning for å utvikle biovåpen.– Det er så mye mer i denne fortellingen enn en pandemi.Her kan du se hele høringen på Rumble. Del 1 og del 2.

En ny undersøkelse utført av Prognosesenteret for Kunnskapsbanken Nord-Norge gir innsikt i økonomiske fremtidsutsikter, forventninger om boligpriser og boligsituasjonen i Nord-Norge. Resultatene viser blant annet at mer enn hver fjerde husholdning har flytteplaner – og at folk i Nord-Norge forventer vekst i boligprisene. Imidlertid er det store forskjeller mellom regionene og aldersgruppene.I denne episoden forteller Kåre Elnan i Prognosesenteret om hovedfunnene.Programleder er Stein Vidar Loftås.Les hele rapporten om boligsituasjonen i Nord-Norge her.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Suksess med annonsering diskuterer vi Meta sin nylige beslutning om å avslutte live shopping-funksjonen på Instagram. Fra 16. mars 2023 vil ikke lenger Instagram-brukere kunne tagge produkter i direktesendinger, en funksjon som har vært tilgjengelig for amerikanske bedrifter og innholdsskapere siden 2020. Denne endringen understreker utfordringene det amerikanske markedet har møtt med å gjøre live shopping til en suksess.Live shopping er allerede en stor hit i asiatiske markeder, spesielt i Kina, hvor apper som WeChat, Taobao Live og Douyin (Kinas TikTok) har bevist at live shopping er populært og lønnsomt. Da pandemien herjet, forsøkte mange amerikanske bedrifter å adoptere live shopping for å øke sin egen online omsetning. Imidlertid viste det seg at pandemien hadde skjult det virkelige bildet. Når ting returnerte til normalen, oppdaget analytikere at amerikanske forbrukere ikke hadde tatt til seg live shopping i samme grad.Referanse: https://techcrunch.com/2023/02/14/instagram-is-killing-live-shopping-in-march-will-focus-on-ads-instead/TikTok, som ble sett på som en potensiell leder innen live shopping, har også trappet ned sine live shopping-planer i USA og Europa etter at flere tester ikke resulterte i salg. Det ser ut til at ulike kulturer og digitale vaner i vestlige markeder har gjort det vanskelig å kopiere Kinas suksess med live shopping. Meta hevder at de fortsatt er investert i shopping, ettersom 90% av brukerne følger minst én bedrift på plattformen, selv om de nå avslutter live shopping-funksjonen.---Sliter du med å øke salget? Last ned vår gratis startpakke her:  https://moenco.no/startpakkeØnsker du at vi ser gjennom annonsene dine hver uke? Bli med på Annonseklubben her.

28. mars 2023 I dag har vi besøk av CEO Bjørn Klem i AdjuTec Pharma. D står foran en spennende tid der de skal gå inn i kliniske studier av deres produkt som kan forhindre antibiotikaresistens. Et veldig viktig produkt, for å bli resistent mot antibiotika det er ikke å spøke med. Imidlertid må selskapet ut å hente penger nå, og det er ikke lett i dagens marked trass gode tilbakemeldinger. Vi tar påskeferie nå, og er tilbake 18. april med Geir Hiller Holom, DNB-analytiker. Send oss gjerne spørsmål til ham.

Jan og Henrik snakker om Slå først, Frede filmen, fra 1964. Kronologisk gennemgang af filmen. www.janoghenrik.dk/ www.henrikogjan.dk/ Ombord på færgen mellem Gedser og Travemünde træffer vi den vitale, altid veloplagte Frede Hansen (Morten Grunwald). Han er i festlig selskab på vej hjem til Odense, efter en tur sydpå. han er agent - i spøg og skæmt. Hans attache taske er fuld af nye spøgefulde påhit. Imidlertid befinder der sig en taske magen til Frede's ombord, dens ejermand er hemmelig agent. Den hemmelige agent er skarpt forfulgt af to "Læderfrakker", taskerne bliver forbyttet, agenten bliver ekspederet ud over rælingen, ud i det kolde Østersø. Frede går i land med den "Hemmelige taske", og efter mange dramatiske sammenstød og skudvekslinger mellem agenter og "Læderfrakker", hvorunder Frede skiftevis er fange hos det ene og det andet hold, kommer Frede til København. Meget mod sin vilie bliver han hvervet som hemmelig agent, han skal bruges som madding. Den meget dygtige og altid topperfekte agent Smidt(Ove Sprogøe), bliver sat på opgaven. Læderfrakkernes chef Dr. Pax's højre hånd Hr. Kolick (Poul Bundgaard) prøver gentagne gange, at få Frede likvideret, men det mislykkedes, Smidt er simpelthen for perfekt. I Sverige har man fundet ud af, at den skønne natklubsangerinde Sonja (Essy Persson) er med i banden. Frede får til opgave at likviderer den skønne, men uheldigvis har samme dame fået den samme ordre med hensyn til Frede. Frede og Smidt raserer hele natklubben, og Frede og Sonja mødes, de fatter sympati for hinanden. Chefen (Martin Hansen) beordrer Kolick til, at levere Frede levende i hovedkvarteret, en ø i den svenske skærgård. Tekst fra danskefilm.dk

Da Tycho Brahe efterhånden blev mere og mere etableret som en af Danmarks fremmeste naturvidenskabelige personligheder tiltrak han sig også masser af yngre astronomer og matematikere. Men Tycho Brahes indflydelse var ikke begrænset til de danske elever og ansatte der hjalp ham med observationerne på Stjerneborg. Den danske astronom var også blevet lidt af et navn også uden for Danmarks grænser, og han tiltrak mange udenlandske astronomer eller astronomer in spe. Senere blev han også en stor indflydelse på en anden af dansk astronomis superstjerner, nemlig Ole Rømer. Imidlertid må vi også notere os, at Tycho selv jo aldrig blev klar over at hans 'nye stjerne' i virkeligheden var en supernova – den viden kom nemlig først langt senere, med nye instrumenter og bedre data, og en ny erkendelse af vores univers. Det fortæller museumsinspektør Lars Occhionero fra Kroppedal Museum og lektor og bibliotekschef Bertil Dorch fra Syddansk Universitet i denne femte og sidste episode af RumSnak Special om Tycho Brahe. LINKS Kroppedal Museum (https://kroppedal.dk) Longomontanus (https://da.wikipedia.org/wiki/Christen_Sørensen_Longomontanus) Ole Rømer (https://biografiskleksikon.lex.dk/Ole_Rømer) Dansk astronomi efter Tycho Brahe – artikel af Erik Høg (pdf) (https://www.astro.ku.dk/~erik/xx/kv222-EH-Efter%20Tycho.pdf) Supernovaer – hos lex.dk (https://denstoredanske.lex.dk/supernova) Den tunge Wikipedia-artikel om supernovaer, på engelsk (https://en.wikipedia.org/wiki/Supernova)

I denne episoden har vi med forsker og kollega, Tove Lekva! Link til Toves forskning: https://ous-research.no/home/ueland/Group+members/10690   Svangerskapsforgiftning rammer så mange som 1 av 20 gravide kvinner. I vår del av verden overlever som regel både mor og barn tilstanden. Imidlertid finnes det mange langvarige følger av sykdommen som økt risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag og demens senere i livet hos kvinner som opplever svangerskapsforgiftning. I tillegg er svangerskapsforgiftning i seg selv et alvorlig kvinnehelseproblem mange steder i verden. Sammenlignet med mange andre sykdommer er det relativt lite forskning på svangerskapsforgiftning på verdensbasis med tanke på hvor vanlig den er. Tove forsker på potensielle nye biomarkører som både kan predikere sykdom og oppklare biologien bak sykdommen. Hun leter etter ikke-kodende RNA i blodet til kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, og hun har tatt med seg morkake på T-banen! Og har du noen gang hørt om "vitenskapelig legging"? Det hadde ikke vi heller før Maria dro det opp fra Eureka-hatten!   Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Dr. Lubis om korrupsjon Republikken Indonesias Ambassadør til Norge og Island, H.E. Dr. Todung Mulya Lubis, møter Pastor Jan-Aage Torp til den andre del av TV-samtalene i Oslo. I denne andre episode deler Dr. Lubis sin ekspertise om korrupsjon. Han har vært en institusjon gjennom årtier i sitt hjemland imot politisk korrupsjon, noe som ledet til hans engelskspråklige bok, «Political Corruption in Indonesia». Imidlertid er Dr. Lubis også en ekspert på korrupsjon generelt, og formidler til Jan-Aage innsikt inn i et område som er skjult i nasjon etter nasjon i verden. Foto: Sahar Zargar

Har du hørt om alle bøndene som nå protesterer i Nederland og andre land i verden? Hvorfor protesterer de? Kommer vi i Norge til å oppleve problemer med mat til vinteren? Selv om dette kan virke som et negativt tema er hensikten å kunne bli bedre mentalt forberedt for hva som kan komme. Er man godt forberedt blir også frykten mindre om en eventuelt krise oppstår! Gjesten i denne episoden er Michael Yon. Han er en amerikansk forfatter og fotograf. Han tjenestegjorde i spesialstyrkene på begynnelsen av 1980-tallet, og han ble forfatter på midten av 1990-tallet. Han fokuserte på militærskriving etter invasjonen av Irak. Yon har vært innlemmet ved flere anledninger med amerikanske og britiske tropper i Irak, mest fremtredende en utplassering med 1. bataljon, 24. infanteriregiment (Deuce Four) av 25. infanteridivisjon i Mosul, Irak som ble avsluttet i september 2005. Yon har hatt vokalfeider med USAs militærhierarki, og arten av rapportene hans er også kontroversiell. Imidlertid nøt Yon en gang "rockestjerne"-status blant individuelle soldater, ifølge Brian Williams fra NBC. Yons alternative medierapportering har blitt nevnt av en rekke mainstream mediebyråer, og han har vunnet utmerkelser fra 2005, 2007,og 2008 Weblog Awards. I 2008 rapporterte The New York Timesat han har brukt mer tid innebygd i kampenheter enn noen annen journalist i Irak.Han flyttet fokus for bloggingen sin fra Irak til Afghanistan i august 2008. Arbeidet hans støttes først og fremst av donasjoner fra lesere.

Fjerde episode af en miniserie i fire dele om EU's sociale dimension.Denne gang ser vi nærmere på debatten om europæisk mindsteløn.De fleste EU-lande har en mindsteløn, der er fastsat af staten. Et mindretal har enten slet ingen mindsteløn eller en mindsteløn, der er resultatet af forhandlinger mellem arbejdsmarkedets parter (Danmark, Finland, Sverige, Østrig, Italien og indtil for nylig Cypern). Europa-Kommissionen har foreslået en fælleseuropæisk mindsteløn, der skal give et socialt sikkerhedsnet i lande som Italien.Imidlertid frygter danske modstandere, at en mindsteløn kan svække den danske model, hvor fagforeninger og arbejdsgiverorganisationer forhandler om forholdene på arbejdsmarkedet. Det kan - måske - ske ved at domme fra Europa-Domstolen forskyder ansvaret for rimelige lønninger, så det gradvist glider væk fra arbejdsmarkedets parter og over til regeringen.Hvad er baggrunden for denne debat? Og mener vores eksperter, at en europæisk mindsteløn i Danmark er realistisk eller ej? Find ud af det i dagens episode!Vores gæster:Jens Arnholtz er arbejdsmarkedsforsker og lektor på FAOS ved Københavns Universitet. Han har beskæftiget sig med arbejdskraftens frie bevægelighed i EU gennem mange år.Marianne Vind sidder i Europa-Parlamentet for Socialdemokratiet og blev valgt i 2019. Hun er også med i parlamentets udvalg om Beskæftigelse og Sociale Anliggender. Tidligere har hun arbejdet i fagforeningen HK Privat.Nadja Abelgren (tidligere Lundholm) Olsen er EU-chef i fagforeningen 3F. Hun har det faglige ansvar for 3F's EU-indsats i København og Bruxelles.Mathias von Jessen har arbejdet i Europa-Parlamentet og var kandidat for Radikale Venstre ved parlamentsvalget i 2019. Her havde han europæisk arbejdsmarkedspolitik som en af sine mærkesager.Caroline de la Porte arbejder som professor med særlige opgaver på Copenhagen Business School og har beskæftiget sig med EU's socialpolitik i 20 år.Dagens vært er William Hansen. Hans to medinterviewere er Finn Hartvig Nielsen og Helle Nielsen.Illustration, produktion og klipning: Rasmus Skov Larsen.Titelmelodi: Rasmus Jørgensen.

CEPOS har udgivet bogen "Borger og stat", hvor Jonas Herby har skrevet kapitlet om Regelstaten. Det kapitel er selvfølgelig vældig interessant, men det er mange af de andre kapitler også.  I dette afsnit af Regelstaten taler Jonas Herby med Anne Kirstine Sørensen om det kapitel, hun har skrevet til bogen, nemlig "Velfærdsstatens regulering af børnefamilier og kvinder". I Danmark betales pasning af børn under skolealderen primært af et skattefinansieret tilskud, som kommunerne administrerer. I kombination med et meget højt skatte- og afgiftstryk og boligpriser, der afspejler toindkomstfamiliernes økonomiske formåen, betyder det, at mange familier ikke har råd til at vælge daginstitutionerne fra og passe deres børn i hjemmet. Forældre har ingen ret til at få tilskuddet udbetalt, hvis de ikke vil benytte institutioner eller en dagplejemor. Dermed reguleres danske småbørnsforældre til at sende deres børn i daginstitution, når barselsorloven er slut, og det har resulteret i, at Danmark har europæisk rekord i tidlig og omfattende institutionalisering af børn. Den offentlige debat har vist, at et større antal forældre, flest kvinder, foretrækker at vente længere med at sende deres børn i pasning uden for hjemmet end de ti måneder, som var normen i 2021. Nogle ønsker helt at vælge det fra. ​ Imidlertid spærrer en lang række hensyn for en opblødning. Fagbevægelsen, det store politiske fokus på arbejdsudbuddet og statens skatteprovenu, venstrefløjens forestillinger om den samfundsgavnlige effekt af fælles børnepasning, elementer i feministisk teori og det fremherskende dogme om resultatlighed mellem mænd og kvinder på arbejdsmarkedet står i vejen. Den samme dynamik gør sig gældende i spørgsmålet om muligheden for at arbejde på deltid, hvilket er et udbredt ønske blandt mange danske forældre med hjemmeboende børn. Links: www.borgerstat.dk/kapitel-9 Optaget d. 16. august 2021

Professor Emeritus Reinhardt Møbjerg Kristensen opdagede en ny dyrerække, som betød at zoologibøgerne skulle skrives om. Korsetdyret var en af de helt store zoologiske opdagelser i sidste århundrede, og siden da har Reinhard opdaget yderligere to nye dyrerækker. Imidlertid bliver korsetdyret ved med at overraske. For eksempel har forskere fundet korsetdyr, som lever helt uden at have mitokondrier. Mitokondrier står for iltomsætningen i dyr, og man har aldrig før set et flercellet dyr uden mitokondrier. Videnskabsjournalist Jens Degett fra Science Stories interviewer Professor Emeritus Reinhardt Møbjerg Kristensen fra Zoologisk Museum på Københavns Universitet. Foto kredit: Chris Heller.

Når du hører ordet selvtillit; hva tenker du på da? Skiskytteren som prikker inn fullt ut på siste etappe i OL? En kirurg som utfører en komplisert hjerteoperasjon? Kanskje det å stå foran en større forsamling og holde et foredrag? Selvtillit kan vi definere som «å stole på at man vil takle en utfordring på en riktig og god måte». Imidlertid er det interessant å se at selvtillit faktisk blir gitt deg av noen rundt deg. Det er noen andre som har tiltro til oss! I forrige program (nr 33) snakket vi om ulike gaver som fedre kan gi til sine barn. Kjennskap til Kristus, beskyttelse og omsorg, og en sikker identitet rotfestet i Jesus. I denne podkasten skal vi snakke om en annen, mektig gave vi kan gi til våre barn. Selvtillit. I programmet hører du Harald Endresen og Alf Halvorsen

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

God morgen, good morning! ☀️

God morgen!

En stor del af det ledelsesstrategiske arbejde består i at implementere små og store forandringer. Imidlertid er det ikke nødvendigvis alle i organisationen, der stiger ombord på forandringsvognen. Men hvorfor opstår modstand mod forandringer? Og hvad kan du som leder gøre for at forebygge og håndtere modstand mod forandringer? Det fortæller Christian Nyvang Qvick, forfatter og ledelseskonsulent i LEAD, om i denne podcast.

Det er i høj grad amerikanernes slagudvekslinger med japanerne, der har stjålet billedet, når det gælder den 2. Verdenskrig i Asien. Imidlertid udkæmpede Japan og Kina en stribe blodige slag indbyrdes længe før det japanske angreb på flådebasen Pearl Harbor den 7. december 1941. På det asiatiske fastland var krigen allerede i gang fra august 1937 med det japanske angreb på Shanghai. Alligevel er det kampen om de nødvendige råstoffer og især olien i det daværende hollandske Ostindien – vore dages Indonesien – som bliver det helt afgørende mål for den japanske ekspansion i Sydøstasien. Konsekvensen bliver, at de europæiske kolonimagter bliver løbet over ende på kun få måneder og må kapitulere til Japan, der dermed tilegner sig et enormt imperium i det vestlige Stillehav. Kun amerikanerne formår – for en stund - at bremse japanerne på Filippinerne. Men allerede fra Slaget ved Midway i juni 1942 bliver japanerne trængt i defensiven og herfra se sig besejret på havet af U.S. Navy. Det amerikanske marinekorps tilegner sig mytestatus ved landgang på de siden hen ikoniske slagmarker som Guadalcanal på Solomon-øerne og senere de japanske øer Iwo Jima og Okinawa. Her udkæmper U.S.M.C. blodige slag med japanske styrker, der indædt forsvarer sig med store tab for amerikanerne til følge. I programmet medvirker journalist og forfatter Peter Harmsen, der er er aktuel med sin bog ”Storm over Stillehavet”. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt, er tema i denne episoden av SinnSyn. Jeg begynner med komiker Dan Perlman som sier noe om vennskap mellom menn som jeg kjenner meg igjen i. Jeg har selv en del venner jeg har hatt gjennom hele livet, helt fra barneskolen. Vi har holdt sammen i alle år, men treffer hverandre kun et par ganger i året da vi nå bor på ulike kanter av landet. Dette er mennesker jeg trives sammen med, jeg bryr meg om dem, men jeg vet ikke så mye om hva de føler eller hvordan de har det. Jeg er heller ikke helt sikker på hvor mange barn de eventuelt har, og de vet ikke hvor mange barn jeg har. Dette er kanskje eksempler på vennskap mellom menn, som kanskje tuftes på noe litt annet en åpenhet og fortrolighet.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt, er tema i denne episoden av SinnSyn. Jeg begynner med komiker Dan Perlman som sier noe om vennskap mellom menn som jeg kjenner meg igjen i. Jeg har selv en del venner jeg har hatt gjennom hele livet, helt fra barneskolen. Vi har holdt sammen i alle år, men treffer hverandre kun et par ganger i året da vi nå bor på ulike kanter av landet. Dette er mennesker jeg trives sammen med, jeg bryr meg om dem, men jeg vet ikke så mye om hva de føler eller hvordan de har det. Jeg er heller ikke helt sikker på hvor mange barn de eventuelt har, og de vet ikke hvor mange barn jeg har. Dette er kanskje eksempler på vennskap mellom menn, som kanskje tuftes på noe litt annet en åpenhet og fortrolighet.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Betegnelsen 'de gamle grækere' fungerer som en reference med vældig tyngde og troværdighed. Imidlertid tilhørte de gamle grækere, som man i dag henviser til, en elite i befolkningen. Denne elite udgjorde omkring en femtedel af befolkningen, og det var kun denne befolkningsgruppe, der fik gavn af de bystatsgivne borgerrettigheder. Men hvem var de andre indbyggere, og hvordan så den oldgræske samfundspyramide ud? Medvirkende: Lektor,...

Betegnelsen 'de gamle grækere' fungerer som en reference med vældig tyngde og troværdighed. Imidlertid tilhørte de gamle grækere, som man i dag henviser til, en elite i befolkningen. Denne elite udgjorde omkring en femtedel af befolkningen, og det var kun denne befolkningsgruppe, der fik gavn af de bystatsgivne borgerrettigheder. Men hvem var de andre indbyggere, og hvordan så den oldgræske samfundspyramide ud? Medvirkende: Lektor,...

Det å spise laks er del av norsk matkultur. Samtidig har kanskje oppdrettslaks blitt kroneksemplet på industrialisert mat og dens mange kontroverser. På 1980-tallet så professor ved daværende professor ved Landbrukshøyskolen i Ås, Harald Skjervold, for seg at bioteknologi kunne skape en raskt voksende, sykdomsresistent laks strømlinjeformet for lønnsom produksjon. Imidlertid møtte disse tidlige forsøkene på genetisk modifisering av laks uventet offentlig motstand. Det konkrete forskningsprosjektet om (menneskelig) genoverføring til laks ble en kjærkommen anledning til å stimulere til en bredere debatt om bioteknologi og samfunn i Norge; en debatt som fram til da hadde uteblitt. For den forestilte hurtigvoksende, genetisk modifiserte laksen ble kontroversen imidlertid dødelig i den forstand at skapningen i denne formen aldri ble til. I dag jobber forskerne med en ny form for genetisk redigering av oppdrettslaks med såkalt CRISPR- teknologi for å gjøre den steril. Denne nye genteknologien kan bidra til å løse problemet med at villaks og oppdrettslaks blander seg. Den uttalte motstanden mot CRISPR er til nå mindre enn den har vært mot tradisjonell genmodifisering. Er vi nå klare for en bioteknologisk laks? I panelet sitter: Tommy Reinås MDG Terje Finstad, førsteamanuensis Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU Tone-Kari K. Østbye forsker fra NOFIMA Olga Mikhailova NMBU Bjørn K. Myskja Professor i etikk og politisk filosofi Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen Sted: Sellanraa Tid: 15. september 19:30

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Imidlertid tror jeg at denne typen introspeksjon, krever at vi er på et forholdsvis greit sted i livet, og dermed har kapasitet til å vurdere oss selv på denne selvransakende måten. Noen mennesker sliter såpass mye at de ikke vet hvordan de skal starte på en slik prosess. Kanskje svinger man så mye i følelseslivet, har en svak eller utydelig fornemmelse for seg selv, og en slags manglende følelse av identitet og sammenheng. I slike tilfeller kan man få problemer med å etablere et psykisk operativsystem, og her må det poengteres at alle mennesker er nødt til å ha en operativsystem for å fungere. Akkurat som en datamaskin uten operativsystem gjør liten nytte for seg. Vi kan ha et dårlig operativsystem, men vi er nødt til å ha et slikt system. Med andre ord er operativsystemet selve perspektivet vårt. Det er det stedet vi står for å se oss selv og verden. Hvis vi føler at vi mangler et sted å stå, har et operativsystem som virker ustabilt eller vekslende, kan det tenkes at vi er nødt til å installere et ferdiglaget system, og de fleste kulturer tilbud ett eller flere slike «plug n play mentale operativsystem». Det kalles religion. Ulike ideologier og religiøse overbevisninger er en slags startpakke for alle som sliter med å finne seg selv, en retning i livet, et moralsk kompass og en forståelse av hvem man er. Religion tilbyr alt dette, og mye mer, og da er spørsmålet om det er like greit å installere et ferdigprogrammerte mentalt operativsystem, eller om vi bør etablere vårt eget system med muligheter for å tilpasse etter behov. Personlig vil jeg helst ha mitt eget operativsystem, men dersom jeg følte meg grunnleggende usikker og fremmed for meg selv, kan det nok hende jeg hadde valgt å adoptere et ferdiglaget system for å unngå angsten og uroen som oppstår med et ustabilt mentalt apparatur. Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den berømte piloten Bob Hoover var på vei hjem fra et flyshow i San Diego. Plutselig kutter begge motorene ut, og han befinner seg hundrevis av meter over bakken uten drivkraft. Takket være hans enorme talent som pilot og luftakrobat, klarte han å lande flyet. Det var to andre ombord på flyet, og de slapp unna med skrekken, men flymaskinen var ødelagt.Årsaken til denne ulykken var at Hoover fløy et propellfly fra krigen, mens den ansvarlige teknikeren hadde fylt opp tanken med drivstoff for jetmotorer.Da Hoover kom tilbake til flyplassen, etter å ha landet flyet uten motorkraft, traff han på personen som hadde fylt flyet hans med feil drivstoff. Den unge mannen var på gråten og selvfølgelig svært fortvilet. Han fryktet av Hoover var sint, både fordi han hadde fått ødelagt et veteranfly og fordi han hadde vært i livsfare. Historien er kjent fordi Hoover ikke ble sint, ikke reagerte med kjeft eller kritikk, men isteden insisterte Hoover på at den samme mekanikeren skulle klargjøre flyet han skulle bruker dagen etter. Han ville altså ha den samme mannen til å påse at neste flytur gikk uten problemer, selv om denne mannen hadde gjort en gedigen tabbe. Kanskje viste Hoover noe om teoriene til den kjente psykologiforskeren B.F. Skinner. For mange år siden fant han ut at både mennesker og dyr lærer mer og bedre dersom de belønnes for gode resultater enn dersom de får straff og reprimander for dårlig resultater. I etterkant er denne hypotesen bekreftet i mangfoldige studier. Kritikk er ikke veien å gå for å endre noens atferd, nettopp fordi mennesker ikke er driftet av logikk, men av følelser. Derfor vil ikke mennesker du kjefter på eller kritiserer egentlig høre etter på hva du sier. De vil kun føle at de er under angrep, og deres reaksjon vil være å trekke seg unna eller kjempe imot.Denne vignetten er hentet fra boken til Dale Carnegie som heter «How to Win Friends av influence people». Det er en klassiker i selvhjelpssjangeren, og den er absolutt verdt å lese. Det er en ganske varm og vennlig bok om hvordan man skaper gode relasjoner. Det handler om vennskap og mulighetene for å ha et rikt sosialt nettverk. Den første beskjeden til Dale Carnegie, er rett og slett at kritikk kan sørge for at du selv finner en viss tilfredsstillelse i å blåse ut din frustrasjon, men det endrer ikke noe, bortsett fra at du blir dårlig likt.Boken beskriver en reke mennesker med suksess som har gjort det til et livsprinsipp å ikke kritisere andre. Blant annet er Benjamin Franklin kjent for å si at hemmeligheten bak hans suksess var å aldri snakke negativt om andre.Å kritisere andre er lett, men det krever en viss karakter for å opptre mer forståelsesfullt og tilgivende i møte med andres feil og tilkortkommenheter. Hvis du vil ha gode relasjoner, sørge for at du blir godt likt, er det et godt tips å tenke litt mer på hvorfor andre handler som de gjør, akseptere at de gjør feil og adoptere prinsippet til Franklin: Aldri kritiser andre mennesker. I dagens episode skal jeg snakke om vennskap og relasjoner. Dette er et stort felt, og her er det mye å si. Dagens episode skraper litt i overflaten, men tematikken vil dukke opp igjen i senere episoder, både her på den åpne podcasten, og på patreon.com/sinnsyn hvor du kan tegne et abonnement for å få flere episoder og masse ekstramaterialet fra denne podcasten. Før jeg åpner for fri refleksjon rundt «vennskapets psykologi», skal jeg kort innom Big Bang Theory hvor Sheldon visstnok har funnet algoritmen for vennskap. Det er fascinerende når noen med autistiske trekk begynner å regne på hvordan man utvikler gode relasjoner. Kanskje er han inne på noe viktig. Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring vennskapets psykologi. Hva kjennetegner et godt vennskap? Hvordan blir man en god venn? Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt? Vil du vite mer om denne tematikken, kan du høre hele foredraget i episode #35 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «vennskapets psykologi», og der forsøker jeg å gå litt mer i dybden enn denne kortere teaser episoden her fra den åpne podcasten. Hvis du bestemmer deg for å ta en titt på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale helsestudio, vil du tillegg til episoden om «vennskapets psykologi» finne nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den berømte piloten Bob Hoover var på vei hjem fra et flyshow i San Diego. Plutselig kutter begge motorene ut, og han befinner seg hundrevis av meter over bakken uten drivkraft. Takket være hans enorme talent som pilot og luftakrobat, klarte han å lande flyet. Det var to andre ombord på flyet, og de slapp unna med skrekken, men flymaskinen var ødelagt.Årsaken til denne ulykken var at Hoover fløy et propellfly fra krigen, mens den ansvarlige teknikeren hadde fylt opp tanken med drivstoff for jetmotorer.Da Hoover kom tilbake til flyplassen, etter å ha landet flyet uten motorkraft, traff han på personen som hadde fylt flyet hans med feil drivstoff. Den unge mannen var på gråten og selvfølgelig svært fortvilet. Han fryktet av Hoover var sint, både fordi han hadde fått ødelagt et veteranfly og fordi han hadde vært i livsfare. Historien er kjent fordi Hoover ikke ble sint, ikke reagerte med kjeft eller kritikk, men isteden insisterte Hoover på at den samme mekanikeren skulle klargjøre flyet han skulle bruker dagen etter. Han ville altså ha den samme mannen til å påse at neste flytur gikk uten problemer, selv om denne mannen hadde gjort en gedigen tabbe. Kanskje viste Hoover noe om teoriene til den kjente psykologiforskeren B.F. Skinner. For mange år siden fant han ut at både mennesker og dyr lærer mer og bedre dersom de belønnes for gode resultater enn dersom de får straff og reprimander for dårlig resultater. I etterkant er denne hypotesen bekreftet i mangfoldige studier. Kritikk er ikke veien å gå for å endre noens atferd, nettopp fordi mennesker ikke er driftet av logikk, men av følelser. Derfor vil ikke mennesker du kjefter på eller kritiserer egentlig høre etter på hva du sier. De vil kun føle at de er under angrep, og deres reaksjon vil være å trekke seg unna eller kjempe imot.Denne vignetten er hentet fra boken til Dale Carnegie som heter «How to Win Friends av influence people». Det er en klassiker i selvhjelpssjangeren, og den er absolutt verdt å lese. Det er en ganske varm og vennlig bok om hvordan man skaper gode relasjoner. Det handler om vennskap og mulighetene for å ha et rikt sosialt nettverk. Den første beskjeden til Dale Carnegie, er rett og slett at kritikk kan sørge for at du selv finner en viss tilfredsstillelse i å blåse ut din frustrasjon, men det endrer ikke noe, bortsett fra at du blir dårlig likt.Boken beskriver en reke mennesker med suksess som har gjort det til et livsprinsipp å ikke kritisere andre. Blant annet er Benjamin Franklin kjent for å si at hemmeligheten bak hans suksess var å aldri snakke negativt om andre.Å kritisere andre er lett, men det krever en viss karakter for å opptre mer forståelsesfullt og tilgivende i møte med andres feil og tilkortkommenheter. Hvis du vil ha gode relasjoner, sørge for at du blir godt likt, er det et godt tips å tenke litt mer på hvorfor andre handler som de gjør, akseptere at de gjør feil og adoptere prinsippet til Franklin: Aldri kritiser andre mennesker. I dagens episode skal jeg snakke om vennskap og relasjoner. Dette er et stort felt, og her er det mye å si. Dagens episode skraper litt i overflaten, men tematikken vil dukke opp igjen i senere episoder, både her på den åpne podcasten, og på patreon.com/sinnsyn hvor du kan tegne et abonnement for å få flere episoder og masse ekstramaterialet fra denne podcasten. Før jeg åpner for fri refleksjon rundt «vennskapets psykologi», skal jeg kort innom Big Bang Theory hvor Sheldon visstnok har funnet algoritmen for vennskap. Det er fascinerende når noen med autistiske trekk begynner å regne på hvordan man utvikler gode relasjoner. Kanskje er han inne på noe viktig. Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring vennskapets psykologi. Hva kjennetegner et godt vennskap? Hvordan blir man en god venn? Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt? Vil du vite mer om denne tematikken, kan du høre hele foredraget i episode #35 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «vennskapets psykologi», og der forsøker jeg å gå litt mer i dybden enn denne kortere teaser episoden her fra den åpne podcasten. Hvis du bestemmer deg for å ta en titt på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale helsestudio, vil du tillegg til episoden om «vennskapets psykologi» finne nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er fri vilje bare en fordom?Prøv å forestill deg en verden hvor du konsekvent forholder deg til andre mennesker som om de ikke har en fri vilje, hvor det ikke finnes noe moralsk ansvar eller grunnlag for moralsk ros og klander? Det er en helt ugjenkjennelig verden. Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av hva som skiller oss fra alle andre dyr, og for så mange av våre institusjoner, som rettsvesenet. Imidlertid er det fullt tenkelig at denne frie viljen ikke er annet enn en illusjon, og at dine handlinger er like fastlagt som en planets ferd rundt en stjerne. Spørsmålet er om argumentene mot at det kan finnes fri vilje er så overbevisende at vi bør oppgi en så sentral del av vår oppfatning av det menneskelige?

Dersom du frekventerte norske stadioner på 1990- og 2000-tallet, kan du ikke ha unngått å gå forbi en fanzineselger. Selgerne solgte disse fanmagasinene der supporterne selv skrev om ting de var interesserte i, og det med sin særegne språkdrakt. Den mannen som må ha produsert og solgt flest fanziner i Norge, Vålerenga-supporter Mikkel Kjelstrup, opplevde denne tiden og er med i ukas episode. Det samme er mer ungt blod i Brann-supporter Lars Øen, som går mot tidens tegn og lanserer både en og to nye fanziner i 2021. For det er ikke til å komme bort fra at fanziner har hatt trange kår de siste ti årene; internett, blogger, debattfora og podcaster har tatt mer og mer over. Imidlertid har jo vinylplatene klart å komme tilbake, så hvorfor ikke papirfanzina? Vi mimrer om glansdager, snakker om hvordan man faktisk lager en fanzine, og ser mot fremtiden med Mikkels og Lars' kommende produksjoner.

Dersom du frekventerte norske stadioner på 1990- og 2000-tallet, kan du ikke ha unngått å gå forbi en fanzineselger. Selgerne solgte disse fanmagasinene der supporterne selv skrev om ting de var interesserte i, og det med sin særegne språkdrakt. Den mannen som må ha produsert og solgt flest fanziner i Norge, Vålerenga-supporter Mikkel Kjelstrup, opplevde denne tiden og er med i ukas episode. Det samme er mer ungt blod i Brann-supporter Lars Øen, som går mot tidens tegn og lanserer både en og to nye fanziner i 2021. For det er ikke til å komme bort fra at fanziner har hatt trange kår de siste ti årene; internett, blogger, debattfora og podcaster har tatt mer og mer over. Imidlertid har jo vinylplatene klart å komme tilbake, så hvorfor ikke papirfanzina? Vi mimrer om glansdager, snakker om hvordan man faktisk lager en fanzine, og ser mot fremtiden med Mikkels og Lars' kommende produksjoner.

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nogle gange sker det i videnskaben at det man mente var en fuldstændig beskrivelse af et fænomen pludselig viser sig at være helt anderledes end det man troede det var. Professor Thomas Heimburg er fysiker og leder en forskergruppe på Niels Bohr Instituttet som arbejder med en model for, hvordan nerver fungerer, som vender op og ned på den gængse opfattelse af nervesignaler. Selv om Professor Thomas Heimburg møder modstand i videnskabelige kredse med sin nye model, så har den imidlertid nogle fordele som gør den mere end interessant: Den forklarer nemlig hvordan bedøvelsesmidler virker på nerveceller. Den giver også en god forklaring på hvorfor hjernen ikke bliver overophedet af energi fra de mange elektriske nerveimpulser den modtager, Den giver desuden også en god forklaring på hvorfor nerveimpulser bevæger sig med lydens hastighed og ikke lysets hastighed, som man ellers skulle tro ved en elektrisk impuls. Hvis Professor Thomas Heimburg har ret i sin nye forklaring på nervesignaler, så skal lærebøgerne skrives om, og måske bliver det muligt at behandle smerter på en helt ny måde, end det man gør med traditionel medicinsk behandling. Imidlertid er Neuroforsker Rune Bergs forskningsgruppe fra Panum Instituttet meget uenig, i fysikernes model fra Niels Bohr Institutet. Ingen har kunnet endeligt bevise, hvem som har ret. Interviewet med Rune Berg i sidste uges podcast kan med fordel høres før podcasten med Professor Thomas Heimburg.

Forholdet mellom en passiv og en aktiv holdning til eget liv, er ikke så lett å se, men forskjellen er som den mellom et meningsløst og et meningsfullt liv. Hvorfor driver jeg SinnSyn? Det er et spørsmål jeg ikke alltid reflekterer så mye over, men når jeg tenker på det, er det mange årsaker. Først og fremst er dette min måte å lære på. Jeg leser en bok, reformulerer de viktigste poengene for meg selv, og deretter snakker jeg med andre om tematikken, eller baker informasjonen inn i et foredrag. Slik får jeg ny kunnskap under huden, og ny kunnskap knyttet til mine interesser, opplever jeg som vitaliserende. Det er altså et delvis selvisk motiv bak mye av det som foregår på WebPsykologen og SinnSyn. Men jeg er også veldig opptatt av vinn-vinn-situasjoner. I sjakk er det slik at et trekk er spesielt godt dersom det har mer enn én funksjon. Noen ganger flytter man en løper som både beskytter en bonde og angriper motstanderens hest, og kanskje dette trekket i tillegg er med på å aktivisere flere offiserer i åpnings-spillet. På samme måte tenker jeg om mange ting i livet. Jeg elsker å slå flere fluer i en smekk, og med SinnSyn opplever jeg at jeg lærer mye, holder meg engasjert og dersom jeg skal tro på mange av tilbakemeldingene jeg får, er dette prosjektet også verdifullt for mange av lytterne. Når jeg leser at noen får en a-ha opplevelse eller klarer å løse en konflikt mellom seg og sin samboer etter en episode de hørte på SinnSyn, blir jeg nesten ekstatisk. Det gleder meg enormt mye at folk får noe ut av det jeg gjør, og når jeg i tillegg trives med det, og beveger meg intellektuelt i takt med episodene på SinnSyn, opplever jeg å ha funnet en ideell hobby som gavner bredt.Jeg opplever at det er viktig å komme livet i forkjøpet, være proaktiv og følge sine interesser. Alt for ofte blir livet preget av en rekke gjøremål og plikter man utfører fordi man tror det forventes, kreves eller fordi man ikke klarer å sette grenser for seg selv. Ofte har vi forpliktet oss til en rekke ting, og det må vi følge opp, men det er viktig å ikke havne i rollen som offer for omstendighetene. Det er viktig at vi tar kontroll på det vi kan kontrollere, og det er like viktig at vi ikke forsøker å kontrollere alt det som ligger utenfor vår innflytelse. Følelsen av å eie sitt eget liv, og ikke bare være en arbeidstaker, partner eller venn som gjør det man tror forventes eller andre krever, er uhyre viktig for god livskvalitet. Dette er en tematikk jeg kommer til å snakke mer om her på SinnSyn, men nå vil jeg kun nevne et lite triks jeg bruker selv. I situasjoner hvor jeg er nødt til å gjøre ting som kreves av meg, men som jeg ikke får så mye ut av selv, forsøker jeg å skape en situasjon som oppleves givende, selv om den ikke er det. Det gjør jeg ved å koble noe jeg liker opp mot det jeg er nødt til å gjøre. Av og til krever det en viss grad av sivil ulydighet, men det er det verdt, fordi det sørger for at jeg ikke blir utbrent. Jeg oppdaget denne teknikken allerede på barneskolen. Jeg jobbet på en planteskole i sjette klasse. Hver dag hele sommeren plukket jeg ugress i åkere uten ende. Jeg kunne trives i denne situasjonen hvis jeg kunne høre på musikk. Jeg var 11 år og over middels interessert i musikk. Eneste årsaken til at jeg hadde en kjedelig sommerjobb, var for å kjøpe nye plater. Jeg hadde mye jeg ville høre igjen og igjen, men ledelsen lagde regler som forbød «ørepropper» i arbeidstiden. Jeg måtte sitte i åkeren i timesvis med ugress og pollenallergi, og situasjonen var guffen. Her kunne jeg valgt å være irritert, fortsatt å jobb, men hele tiden med et ønske om at ting var annerledes. Det tror jeg er den dummeste strategien man kan velge. Enten må du akseptere jobben slik den er, og velge å gjøre den under de forutsetningen som er lagt, eller så må du slutte. Ofte trenger vi pengen, og må bli i situasjonen selv om vi mistrives. Da er det viktig å eie denne situasjonen, og da må vi utlede om det er noe vi kan gjør for å oppleve en grad av kontroll og innvirkning på timene vi har foran oss. Jeg ville høre på musikk, og jeg begynte å legge en plan for dette. Jeg hadde en kamerat med høreapparat, og han hadde et som var ødelagt. Jeg lånte det, la inn en liten hodetelefon og arrangerte det som et lite handikapp for arbeidsgiver. Det ble ikke oppdaget, og jeg sang meg gjennom den sommeren som den raskeste ugressplukkeren de hadde sett på lenge. Jeg visste at jeg var mer effektiv dersom jeg følte en viss gevinst ved hele situasjonen. Jeg fikk lønn, og det var selvfølgelig en gevinst, men ikke nok. Jeg måtte trives i hverdagen, og jeg tror det er opp til oss selv å trives i større grad enn vi ofte tror. Noen ganger må vi gå litt rundt lovverket for å skape en tilfredsstillende situasjon, men ofte holder det å endre holdning. Med en gang vi føler oss som et offer for ytre krav, jobber vi på en passiv motivasjon. Når vi klarer å etablere et slag initiativ og skape en følelse av eierskap og kontroll på situasjonen, i tillegg til at vi opplever at tiden brukes på en meningsfull måte, handler vi på en aktiv motivasjon, og jeg tror det er forskjellen på et meningsfullt og et meningsløst liv. Ofte befinner vi oss i situasjoner som ytre sett virker meningsløse. De som har vært i militæret har kanskje passet på en bom i tre måneder som kun ble åpnet to ganger i løpet av denne tiden. Det kan virke meningsløst, men dersom man kombinerer det men en lydbok, kan man bli opplyst og klok i løpet av tre måneder. Kanskje kjøper man seg et kurs i spansk, og kan reise fra militæret med et nytt språk på repertoaret.Noen ganger skal vi gjøre ting som er helt nødvendig, men kjedelige. Noen ganger mangler vi gnist og opplever alt som utmattende. I slike situasjoner kan det hende at depresjonen har lagt beslag på vårt indre liv, og da kan det tenkes at man må ha hjelp for å komme ut av det. Imidlertid kan man avsløre en depressiv utvikling før det har gått for langt. Når man skal gjøre noe man som regel liker, men ikke finner gleden i der og da, kan man kanskje koble inn flere lystbetonte elementer. Jeg elsker å skrive, men jeg opplever ofte at jeg er uinspirert og lei. Da setter jeg meg likevel ned foran skjermen og stirrer på bokstavene. Jeg setter på musikk og koker kaffe. Nå drikker jeg kaffe og hører på musikk, og det er to ting som jeg verdsetter. Til slutt finner jeg en kommafeil, setter et komma, og ser at slutten av setningen bør forandres. Da er jeg igang.Jeg har forsøkt å si noe om mine egne erfaringer, og hvordan jeg hele tiden forsøker å «eie mitt eget liv» slik at jeg unngår å driftes av passiv motivasjon. I tillegg ser jeg det som en slags livskunst å utligne rutinearbeid og kjedelige oppgaver med noe som er mer lystbetont, og slik kan man arrangere et liv som virker meningsfullt, også når man bretter tøy eller vasker opp. Dette er også en strategi jeg bruker når livet virker mer grått og trist. Jeg kobler på flere elementer som tidligere har gitt meg glede, og håper at de vil gjøre det samme igjen. Det ligner litt en «fake it til you make it» strategi. Dette er også en del av filosofien bak SinnSyn. Jeg opplever prosjektet som meningsfullt og spennende på mange nivåer. Jeg vet at andre kan få noe ut av episodene på podcasten, samtidig som jeg selv lærer noe og tidvis får jeg en glede av det kreative elementet som handler om formuleringer, illustrasjonsbilder også videre. Med denne episoden ville jeg egentlig bar si at det er viktig å brenne for noe for å oppleve livet som meningsfullt, og ideelt sett har vi mange ting vi brenner for. Da kan vi koble inn reserveløsninger når hovedstrategien har en depressiv periode. Til sist vil jeg nevne at ting som regel blir meningsfullt dersom det er forankret i et fellesskap. Dere som gidder å høre på SinnSyn, gir i alle fall meg mye mening i dette prosjektet. Når det kommer innspill og kommentarer, opplever jeg et slags fellesskap rundt interessen for menneskets indre liv, og det er som drivstoff for mitt engasjement og min motivasjon her på SinnSyn. Men nå skal jeg ikke fable mer om min motivasjon for å drive SinnSyn, selv om jeg mener at det kan ha en viss universal interesse å dele menneskers motivasjon opp i enkeltstående faktorer. Det store spørsmålet er jo hva som driver de engasjerte og livskraftige menneskene fremover. Hva er spesielt med folka som aldri lar seg stoppe av motgang eller kritikk, men bare «gønner på» som Erik Betrand Larssen kaller det. Hvis vi kjenner til ingrediensene i motivasjon og livskraft, har vi en ganske verdifull oppskrift.Det var komiker Kevin Smith med noen oppsiktsvekkende påstander. Jeg tror han har rett, men han undervurderer menneskers frykt. Frykt er den følelsen som skrur av alle andre følelser. Når vi er redde, bruker vi all vår energi på alarmberedskap og forebyggende tiltak. Under fryktens tyranniserende grep, er det nesten umulig å kultivere mening, interesse og nysgjerrighet. Derfor kan ikke alle bli standup komikere. For de fleste vil det være fryktinngytende å stå på en scene for å få folk til å le. Hva hvis de ikke ler? Da er hele opptreden et sosialt selvmord med publikum. Kanskje kan de fleste bli det de vil, men for å bli standup komiker, må du virkelig tro på det Kevin Smith sier. Du er nødt til å erstatte frykten for «ego-død» og andre nervøse impulser med interesse og iver, og det er ikke alltid så lett. I dette tilfelle vil jeg bruke biblioterapi som eksempel. Hvis det handler om å gjøre noe som er meningsfullt, innenfor sjangeren du nå beveger deg i, altså en podcast om psykologi og filosofi, så er som kjent biblioterapi et av mine beste forslag til meningsfulle livsspill, eller metaspill som jeg pleier å kalle det. Flere jeg kjenner har startet opp sine egne biblioterapigrupper, og flere av dem har vært usikre på om de har kunnskap og evner som skal til for å drive en slik gruppe. Jeg mener at man ikke trenger kunnskap, men nysgjerrighet og interesse. Hvis man er genuint interessert i noe, vil det smitte over på de som befinner seg i samme orbit. Skal man for eksempel starte en gruppe som leser filosofi og drøfter tematikken hver mandag kveld på en bar, trenger man ikke så mye kunnskap i utgangspunktet, men det hjelper å være genuint nysgjerrig. I en slik setting er det også viktig at deltakerne ikke begynner å konkurrere om den riktige forståelsen, men snarere etablerer en gruppe som drives av jakten på mening, og ikke jakten på argumentet som slår de andre i bakken. Det er virkelig en stor forskjell på meningssøkende relasjoner og konkurrerende relasjoner. Kevin Smith påstår at man ikke trenger talent fr å være stand up komiker. Jeg er litt usikker på det, men jeg forstår argumentet. Han mener at det handler om å kultivere det man er interessert i, og ikke la seg stoppe av all den latente frykten som bor i de fleste av oss. I tidligere episoder på SinnSyn har jeg sagt at jeg vegrer meg for å snakke til psykologer, eller holde foredrag for psykologer. Jeg tror jeg er redd for at jeg ikke besitter nok kunnskap, og kanskje er jeg litt redd for kolleger som eventuelt legger opp til en form for konkurrerende praksis. Faktum er at langt de fleste psykologer jeg har møtt, er rause og interesserte, og det er kun noen få som legger sin ære i å vinne enhver diskusjon. De fleste kan man snakke med i timesvis, være dypt uenige med, men hele tiden føle at man er på lag mot større innsikt. Denne typen relasjoner er virkelig berikende, og jeg tror at distinksjonen mellom konkurrerende og meningssøkende relasjoner er et konsept de fleste kan kjenne seg igjen i, og kanskje relatere til ulike kontekster i eget liv. Jeg har med andre ord ikke noen god grunn til å være litt usikker dersom jeg skal formidle fag til fagfolk, bortsett fra at jeg er slurvete med fakta og vet at jeg leser for lite til å være den som skal stå ved kateteret. Men kanskje jeg likevel kan holde en form for foredrag som legger opp til en reflekterende reise i menneskers indre liv, og da er kunnskapen altså underordnet interesse og nysgjerrighet.Interesse og nysgjerrighet er egenskaper som blomstrer i fraværet av frykt. Skal vi klare å leve et rikt liv, må vi forstå hvordan frykt spiller inn i vårt liv. Frykt er en følelse alle har, men noen har så mange vonde erfaringer at de lever på en undertone av frykt hele tiden, også i situasjoner som ikke er farlige. Derfor handler mye selvutvikling om å forstå og regulere egen frykt i møte med livets opp- og nedturer. Det jeg har klart å lire av meg i denne litt korte episoden, høres fornuftig ut i mine ører, men det kan hende du tenker annerledes. Det kan også tenkes at dette er gode ideer, men veien fra idé og teori til levd liv, kan være knotete. Hvis du er er litt over middels interessert i psykologis og filosofi, og ikke minst hvordan disse fagene kan brukes som verktøy i eget liv, så håper jeg at du vurderer et medlemskap på mitt mentale helsestudio. På Patreon har jeg en konto hvor du kan støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Som takk for din støtte får du tilgang på mye ekstramateriale. Her finner du mange ekstra episoder av SinnSyn, øvelser, selvhjelptips og triks, videomateriell samt lydbokversjonen av mine bøker om psykologi og selvutvikling. Hver måned leser jeg ett eller flere kapitler og avslutter med en utfordring. Jeg foreslår øvelser som kan hjelpe deg å sette teorien ut i praksis. Sånn sett mener jeg at mitt mentale helsestudio på Patreon har en aktiv treningsplan som vil utfordre deg psykisk, intellektuelt og lekent. Er du en person som finner verdi her på podcasten, og har mulighet til å støtte meg med et beskjedent beløp i måneden, kanskje tilsvarende et par kopper kaffe på kaffebrenneriet, så er jeg utrolig takknemlig for det. Som takk for støtten blir du Patreon supporter og belønnes med medlemskap på SinnSyns mentale helsestudio. Helt spesifikt er denne episoden en forløper, eller en forlengelse av, en øvelse på Patreon som heter «Kom livet i forkjøpet». Denne øvelsen bygger videre på tematikken fra dagens episode, og som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio på kretsmesternivå og oppover, noe som tilsvarer cirka 75 kroner i måneden (8 dollar), kan du utforske dette tema ytterligere, og få en mer konkret øvelse for å plassere teorien inn i eget liv.Håper å se deg på Patreon! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forholdet mellom en passiv og en aktiv holdning til eget liv, er ikke så lett å se, men forskjellen er som den mellom et meningsløst og et meningsfullt liv. Hvorfor driver jeg SinnSyn? Det er et spørsmål jeg ikke alltid reflekterer så mye over, men når jeg tenker på det, er det mange årsaker. Først og fremst er dette min måte å lære på. Jeg leser en bok, reformulerer de viktigste poengene for meg selv, og deretter snakker jeg med andre om tematikken, eller baker informasjonen inn i et foredrag. Slik får jeg ny kunnskap under huden, og ny kunnskap knyttet til mine interesser, opplever jeg som vitaliserende. Det er altså et delvis selvisk motiv bak mye av det som foregår på WebPsykologen og SinnSyn. Men jeg er også veldig opptatt av vinn-vinn-situasjoner. I sjakk er det slik at et trekk er spesielt godt dersom det har mer enn én funksjon. Noen ganger flytter man en løper som både beskytter en bonde og angriper motstanderens hest, og kanskje dette trekket i tillegg er med på å aktivisere flere offiserer i åpnings-spillet. På samme måte tenker jeg om mange ting i livet. Jeg elsker å slå flere fluer i en smekk, og med SinnSyn opplever jeg at jeg lærer mye, holder meg engasjert og dersom jeg skal tro på mange av tilbakemeldingene jeg får, er dette prosjektet også verdifullt for mange av lytterne. Når jeg leser at noen får en a-ha opplevelse eller klarer å løse en konflikt mellom seg og sin samboer etter en episode de hørte på SinnSyn, blir jeg nesten ekstatisk. Det gleder meg enormt mye at folk får noe ut av det jeg gjør, og når jeg i tillegg trives med det, og beveger meg intellektuelt i takt med episodene på SinnSyn, opplever jeg å ha funnet en ideell hobby som gavner bredt.Jeg opplever at det er viktig å komme livet i forkjøpet, være proaktiv og følge sine interesser. Alt for ofte blir livet preget av en rekke gjøremål og plikter man utfører fordi man tror det forventes, kreves eller fordi man ikke klarer å sette grenser for seg selv. Ofte har vi forpliktet oss til en rekke ting, og det må vi følge opp, men det er viktig å ikke havne i rollen som offer for omstendighetene. Det er viktig at vi tar kontroll på det vi kan kontrollere, og det er like viktig at vi ikke forsøker å kontrollere alt det som ligger utenfor vår innflytelse. Følelsen av å eie sitt eget liv, og ikke bare være en arbeidstaker, partner eller venn som gjør det man tror forventes eller andre krever, er uhyre viktig for god livskvalitet. Dette er en tematikk jeg kommer til å snakke mer om her på SinnSyn, men nå vil jeg kun nevne et lite triks jeg bruker selv. I situasjoner hvor jeg er nødt til å gjøre ting som kreves av meg, men som jeg ikke får så mye ut av selv, forsøker jeg å skape en situasjon som oppleves givende, selv om den ikke er det. Det gjør jeg ved å koble noe jeg liker opp mot det jeg er nødt til å gjøre. Av og til krever det en viss grad av sivil ulydighet, men det er det verdt, fordi det sørger for at jeg ikke blir utbrent. Jeg oppdaget denne teknikken allerede på barneskolen. Jeg jobbet på en planteskole i sjette klasse. Hver dag hele sommeren plukket jeg ugress i åkere uten ende. Jeg kunne trives i denne situasjonen hvis jeg kunne høre på musikk. Jeg var 11 år og over middels interessert i musikk. Eneste årsaken til at jeg hadde en kjedelig sommerjobb, var for å kjøpe nye plater. Jeg hadde mye jeg ville høre igjen og igjen, men ledelsen lagde regler som forbød «ørepropper» i arbeidstiden. Jeg måtte sitte i åkeren i timesvis med ugress og pollenallergi, og situasjonen var guffen. Her kunne jeg valgt å være irritert, fortsatt å jobb, men hele tiden med et ønske om at ting var annerledes. Det tror jeg er den dummeste strategien man kan velge. Enten må du akseptere jobben slik den er, og velge å gjøre den under de forutsetningen som er lagt, eller så må du slutte. Ofte trenger vi pengen, og må bli i situasjonen selv om vi mistrives. Da er det viktig å eie denne situasjonen, og da må vi utlede om det er noe vi kan gjør for å oppleve en grad av kontroll og innvirkning på timene vi har foran oss. Jeg ville høre på musikk, og jeg begynte å legge en plan for dette. Jeg hadde en kamerat med høreapparat, og han hadde et som var ødelagt. Jeg lånte det, la inn en liten hodetelefon og arrangerte det som et lite handikapp for arbeidsgiver. Det ble ikke oppdaget, og jeg sang meg gjennom den sommeren som den raskeste ugressplukkeren de hadde sett på lenge. Jeg visste at jeg var mer effektiv dersom jeg følte en viss gevinst ved hele situasjonen. Jeg fikk lønn, og det var selvfølgelig en gevinst, men ikke nok. Jeg måtte trives i hverdagen, og jeg tror det er opp til oss selv å trives i større grad enn vi ofte tror. Noen ganger må vi gå litt rundt lovverket for å skape en tilfredsstillende situasjon, men ofte holder det å endre holdning. Med en gang vi føler oss som et offer for ytre krav, jobber vi på en passiv motivasjon. Når vi klarer å etablere et slag initiativ og skape en følelse av eierskap og kontroll på situasjonen, i tillegg til at vi opplever at tiden brukes på en meningsfull måte, handler vi på en aktiv motivasjon, og jeg tror det er forskjellen på et meningsfullt og et meningsløst liv. Ofte befinner vi oss i situasjoner som ytre sett virker meningsløse. De som har vært i militæret har kanskje passet på en bom i tre måneder som kun ble åpnet to ganger i løpet av denne tiden. Det kan virke meningsløst, men dersom man kombinerer det men en lydbok, kan man bli opplyst og klok i løpet av tre måneder. Kanskje kjøper man seg et kurs i spansk, og kan reise fra militæret med et nytt språk på repertoaret.Noen ganger skal vi gjøre ting som er helt nødvendig, men kjedelige. Noen ganger mangler vi gnist og opplever alt som utmattende. I slike situasjoner kan det hende at depresjonen har lagt beslag på vårt indre liv, og da kan det tenkes at man må ha hjelp for å komme ut av det. Imidlertid kan man avsløre en depressiv utvikling før det har gått for langt. Når man skal gjøre noe man som regel liker, men ikke finner gleden i der og da, kan man kanskje koble inn flere lystbetonte elementer. Jeg elsker å skrive, men jeg opplever ofte at jeg er uinspirert og lei. Da setter jeg meg likevel ned foran skjermen og stirrer på bokstavene. Jeg setter på musikk og koker kaffe. Nå drikker jeg kaffe og hører på musikk, og det er to ting som jeg verdsetter. Til slutt finner jeg en kommafeil, setter et komma, og ser at slutten av setningen bør forandres. Da er jeg igang.Jeg har forsøkt å si noe om mine egne erfaringer, og hvordan jeg hele tiden forsøker å «eie mitt eget liv» slik at jeg unngår å driftes av passiv motivasjon. I tillegg ser jeg det som en slags livskunst å utligne rutinearbeid og kjedelige oppgaver med noe som er mer lystbetont, og slik kan man arrangere et liv som virker meningsfullt, også når man bretter tøy eller vasker opp. Dette er også en strategi jeg bruker når livet virker mer grått og trist. Jeg kobler på flere elementer som tidligere har gitt meg glede, og håper at de vil gjøre det samme igjen. Det ligner litt en «fake it til you make it» strategi. Dette er også en del av filosofien bak SinnSyn. Jeg opplever prosjektet som meningsfullt og spennende på mange nivåer. Jeg vet at andre kan få noe ut av episodene på podcasten, samtidig som jeg selv lærer noe og tidvis får jeg en glede av det kreative elementet som handler om formuleringer, illustrasjonsbilder også videre. Med denne episoden ville jeg egentlig bar si at det er viktig å brenne for noe for å oppleve livet som meningsfullt, og ideelt sett har vi mange ting vi brenner for. Da kan vi koble inn reserveløsninger når hovedstrategien har en depressiv periode. Til sist vil jeg nevne at ting som regel blir meningsfullt dersom det er forankret i et fellesskap. Dere som gidder å høre på SinnSyn, gir i alle fall meg mye mening i dette prosjektet. Når det kommer innspill og kommentarer, opplever jeg et slags fellesskap rundt interessen for menneskets indre liv, og det er som drivstoff for mitt engasjement og min motivasjon her på SinnSyn. Men nå skal jeg ikke fable mer om min motivasjon for å drive SinnSyn, selv om jeg mener at det kan ha en viss universal interesse å dele menneskers motivasjon opp i enkeltstående faktorer. Det store spørsmålet er jo hva som driver de engasjerte og livskraftige menneskene fremover. Hva er spesielt med folka som aldri lar seg stoppe av motgang eller kritikk, men bare «gønner på» som Erik Betrand Larssen kaller det. Hvis vi kjenner til ingrediensene i motivasjon og livskraft, har vi en ganske verdifull oppskrift.Det var komiker Kevin Smith med noen oppsiktsvekkende påstander. Jeg tror han har rett, men han undervurderer menneskers frykt. Frykt er den følelsen som skrur av alle andre følelser. Når vi er redde, bruker vi all vår energi på alarmberedskap og forebyggende tiltak. Under fryktens tyranniserende grep, er det nesten umulig å kultivere mening, interesse og nysgjerrighet. Derfor kan ikke alle bli standup komikere. For de fleste vil det være fryktinngytende å stå på en scene for å få folk til å le. Hva hvis de ikke ler? Da er hele opptreden et sosialt selvmord med publikum. Kanskje kan de fleste bli det de vil, men for å bli standup komiker, må du virkelig tro på det Kevin Smith sier. Du er nødt til å erstatte frykten for «ego-død» og andre nervøse impulser med interesse og iver, og det er ikke alltid så lett. I dette tilfelle vil jeg bruke biblioterapi som eksempel. Hvis det handler om å gjøre noe som er meningsfullt, innenfor sjangeren du nå beveger deg i, altså en podcast om psykologi og filosofi, så er som kjent biblioterapi et av mine beste forslag til meningsfulle livsspill, eller metaspill som jeg pleier å kalle det. Flere jeg kjenner har startet opp sine egne biblioterapigrupper, og flere av dem har vært usikre på om de har kunnskap og evner som skal til for å drive en slik gruppe. Jeg mener at man ikke trenger kunnskap, men nysgjerrighet og interesse. Hvis man er genuint interessert i noe, vil det smitte over på de som befinner seg i samme orbit. Skal man for eksempel starte en gruppe som leser filosofi og drøfter tematikken hver mandag kveld på en bar, trenger man ikke så mye kunnskap i utgangspunktet, men det hjelper å være genuint nysgjerrig. I en slik setting er det også viktig at deltakerne ikke begynner å konkurrere om den riktige forståelsen, men snarere etablerer en gruppe som drives av jakten på mening, og ikke jakten på argumentet som slår de andre i bakken. Det er virkelig en stor forskjell på meningssøkende relasjoner og konkurrerende relasjoner. Kevin Smith påstår at man ikke trenger talent fr å være stand up komiker. Jeg er litt usikker på det, men jeg forstår argumentet. Han mener at det handler om å kultivere det man er interessert i, og ikke la seg stoppe av all den latente frykten som bor i de fleste av oss. I tidligere episoder på SinnSyn har jeg sagt at jeg vegrer meg for å snakke til psykologer, eller holde foredrag for psykologer. Jeg tror jeg er redd for at jeg ikke besitter nok kunnskap, og kanskje er jeg litt redd for kolleger som eventuelt legger opp til en form for konkurrerende praksis. Faktum er at langt de fleste psykologer jeg har møtt, er rause og interesserte, og det er kun noen få som legger sin ære i å vinne enhver diskusjon. De fleste kan man snakke med i timesvis, være dypt uenige med, men hele tiden føle at man er på lag mot større innsikt. Denne typen relasjoner er virkelig berikende, og jeg tror at distinksjonen mellom konkurrerende og meningssøkende relasjoner er et konsept de fleste kan kjenne seg igjen i, og kanskje relatere til ulike kontekster i eget liv. Jeg har med andre ord ikke noen god grunn til å være litt usikker dersom jeg skal formidle fag til fagfolk, bortsett fra at jeg er slurvete med fakta og vet at jeg leser for lite til å være den som skal stå ved kateteret. Men kanskje jeg likevel kan holde en form for foredrag som legger opp til en reflekterende reise i menneskers indre liv, og da er kunnskapen altså underordnet interesse og nysgjerrighet.Interesse og nysgjerrighet er egenskaper som blomstrer i fraværet av frykt. Skal vi klare å leve et rikt liv, må vi forstå hvordan frykt spiller inn i vårt liv. Frykt er en følelse alle har, men noen har så mange vonde erfaringer at de lever på en undertone av frykt hele tiden, også i situasjoner som ikke er farlige. Derfor handler mye selvutvikling om å forstå og regulere egen frykt i møte med livets opp- og nedturer. Det jeg har klart å lire av meg i denne litt korte episoden, høres fornuftig ut i mine ører, men det kan hende du tenker annerledes. Det kan også tenkes at dette er gode ideer, men veien fra idé og teori til levd liv, kan være knotete. Hvis du er er litt over middels interessert i psykologis og filosofi, og ikke minst hvordan disse fagene kan brukes som verktøy i eget liv, så håper jeg at du vurderer et medlemskap på mitt mentale helsestudio. På Patreon har jeg en konto hvor du kan støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Som takk for din støtte får du tilgang på mye ekstramateriale. Her finner du mange ekstra episoder av SinnSyn, øvelser, selvhjelptips og triks, videomateriell samt lydbokversjonen av mine bøker om psykologi og selvutvikling. Hver måned leser jeg ett eller flere kapitler og avslutter med en utfordring. Jeg foreslår øvelser som kan hjelpe deg å sette teorien ut i praksis. Sånn sett mener jeg at mitt mentale helsestudio på Patreon har en aktiv treningsplan som vil utfordre deg psykisk, intellektuelt og lekent. Er du en person som finner verdi her på podcasten, og har mulighet til å støtte meg med et beskjedent beløp i måneden, kanskje tilsvarende et par kopper kaffe på kaffebrenneriet, så er jeg utrolig takknemlig for det. Som takk for støtten blir du Patreon supporter og belønnes med medlemskap på SinnSyns mentale helsestudio. Helt spesifikt er denne episoden en forløper, eller en forlengelse av, en øvelse på Patreon som heter «Kom livet i forkjøpet». Denne øvelsen bygger videre på tematikken fra dagens episode, og som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio på kretsmesternivå og oppover, noe som tilsvarer cirka 75 kroner i måneden (8 dollar), kan du utforske dette tema ytterligere, og få en mer konkret øvelse for å plassere teorien inn i eget liv.Håper å se deg på Patreon! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvbildet handler om hvordan vi tenker om oss selv. Selvfølelse handler om hva vi føler for oss selv, og identiteten vår er det vi mener karakteriserer oss som menneske. Hva vi tenker og føler om oss selv er helt avgjørende for livskvalitet. Det påvirker hvordan vi lever livet og relaterer oss til andre. Jeg har skrevet to bøker om selvbildet og selvfølelse hvor jeg presentere deg for de viktigste psykologiske og filosofiske teoriene som sier noe om denne tematikken. Det er en tematikk jeg har jobbet med i 14 år ved psykiatrisk poliklinikk, og det er et tema jeg har jobbet med hos meg selv siden tenårene. Når denne episoden lanseres, håper jeg å ha en lydbok på trappene, eventuelt allerede utgitt. Lydboken skal oppsummere det som er viktigst å vite om selvbilde, selvfølelse og identitet. Til deg som har lest mine tidligere bøker, vil du kjenne igjen en del av hovedpoengene i lydboken. Til deg som ikke har lest de foregående bøkene, er dette ment som en litt kortere innføring til selvfølelsens og selvbildets psykologi. Men først og fremst skriver jeg manus til denne lydboken fordi jeg har mer på hjertet.OBS: Denne lydboken er nå tilgjengelig på patreon.com/sinnsynLydboken er forankret i anerkjente psykologiske teorier, og jeg forsøker å vise hvordan de forteller noe viktig om vår følelse for Selvet. Som de andre bøkene er den skrevet både for «fagfolk og folk flest». Jeg håper at helsearbeidere og terapeuter kan plukke opp tanker om hvordan man kan hjelpe pasienter med lav selvfølelse eller dårlig selvbilde. Jeg håper også at folk flest kan ha nytte og interesse av et dypdykk i vårt indre liv. Dersom vi forstår mer av forholdet mellom følelser, tanker, holdninger og psykiske forsvarsmekanismer, mener jeg at vi har et verdifullt verktøy for mentalt vedlikehold. Ingen av bøkene mine er skrevet spesielt for dem som har lav selvfølelse, men den er skrevet for alle som har en selvfølelse. Akkurat som fysisk trening ikke bare er for spesielt interesserte, men for alle som har en kropp de ønsker å vedlikeholde, er denne boken skrevet for alle som har et psykisk liv de ønsker å stimulere på en konstruktiv måte.Som psykolog har jeg vært vitne til hundrevis av mennesker som har endret livet sitt. Mange av dem har endret seg fordi de ble oppmerksomme på sider ved seg selv de ikke var klar over. De begynte å interessere seg for alle de ubevisste kreftene som motiverer både tanker, følelser og handlinger. De fulgte Sigmund Freuds anbefaling: De gjorde det ubevisste bevisst.Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er alle våre vurderinger og alt vi opplever filtrert via vårt «psykologiske operativsystem». Ingen av oss ser verden slik den faktisk er. Vi er fanget og begrenset av vårt eget perspektiv. En uoversiktlig skog av holdninger, følelser, innskytelser og perspektiver ligger i skyggen av alt vi foretar oss. Slik er det, men spiller det noen rolle? De fleste psykologiske teorier vil kvittere med et ubetinget «ja» på dette spørsmålet. I dagens episode skal jeg tilbake til selvbilde, selvfølelse og identitet, og jeg skal nok en gang begrunne påstanden om at disposisjonene i vårt indre liv spiller en viktig rolle for nesten alt vi foretar oss i livet for øvrig.Jeg var invitert til Rosfjord Hotell i Lyngdal for å snakke med Blindeforbundet om selvbilde. Det er fredag ettermiddag, 22. november 2019, og jeg var engasjert av Astrid Svendsen som er styremedlem i Vest-Agder fylkeslag for Norges Blindeforbund. Det var en særdeles hyggelig dame som hadde samlet 30 medlemmer til en langhelg i Lyngdal. Her skulle de ha fokus på psykisk helse, og mitt bidrag var et innlegg som selvbilde. Dagens episode blir ren repetisjon for de som har fulgt SinnSyn en stund. Etter en kort pause setter vi i gang med en dialog med publikum, og da dukket det opp noen temaer og tanker jeg ikke har tenkt på før. Denne delen av arrangementet kan du få med deg i neste episode her på SinnSyn. Denne episoden blir min oppvarming til en ny samtale om selvbildet, og jeg håper jo at jeg sier noe nytt også i dagens episode. Som sagt er jeg litt lei av å holde foredrag, da jeg synes det er vanskelig å fornye seg hele tiden. Jeg jobber alltid med fornyelse, men det skjer gradvis og noen ganger litt tregt. Imidlertid synes jeg det er uhyre stimulerende å snakke med folk om psykisk helse, og det er som regel i denne typen samtaler at det dukker opp nye spnennde tanker. Etter dagens oppvarmingsepisode setter vi altså selvbilde,selvfølelse og identitet under lupen på en mer «dialogisk» måte. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og hvis du lurer på hvor du kan anskaffe deg bøkene mine om selvfølelse og selvbilde, så kan jeg røpe at du får dem til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens egen bokhandel(linken til venstre). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvbildet handler om hvordan vi tenker om oss selv. Selvfølelse handler om hva vi føler for oss selv, og identiteten vår er det vi mener karakteriserer oss som menneske. Hva vi tenker og føler om oss selv er helt avgjørende for livskvalitet. Det påvirker hvordan vi lever livet og relaterer oss til andre. Jeg har skrevet to bøker om selvbildet og selvfølelse hvor jeg presentere deg for de viktigste psykologiske og filosofiske teoriene som sier noe om denne tematikken. Det er en tematikk jeg har jobbet med i 14 år ved psykiatrisk poliklinikk, og det er et tema jeg har jobbet med hos meg selv siden tenårene. Når denne episoden lanseres, håper jeg å ha en lydbok på trappene, eventuelt allerede utgitt. Lydboken skal oppsummere det som er viktigst å vite om selvbilde, selvfølelse og identitet. Til deg som har lest mine tidligere bøker, vil du kjenne igjen en del av hovedpoengene i lydboken. Til deg som ikke har lest de foregående bøkene, er dette ment som en litt kortere innføring til selvfølelsens og selvbildets psykologi. Men først og fremst skriver jeg manus til denne lydboken fordi jeg har mer på hjertet.OBS: Denne lydboken er nå tilgjengelig på patreon.com/sinnsynLydboken er forankret i anerkjente psykologiske teorier, og jeg forsøker å vise hvordan de forteller noe viktig om vår følelse for Selvet. Som de andre bøkene er den skrevet både for «fagfolk og folk flest». Jeg håper at helsearbeidere og terapeuter kan plukke opp tanker om hvordan man kan hjelpe pasienter med lav selvfølelse eller dårlig selvbilde. Jeg håper også at folk flest kan ha nytte og interesse av et dypdykk i vårt indre liv. Dersom vi forstår mer av forholdet mellom følelser, tanker, holdninger og psykiske forsvarsmekanismer, mener jeg at vi har et verdifullt verktøy for mentalt vedlikehold. Ingen av bøkene mine er skrevet spesielt for dem som har lav selvfølelse, men den er skrevet for alle som har en selvfølelse. Akkurat som fysisk trening ikke bare er for spesielt interesserte, men for alle som har en kropp de ønsker å vedlikeholde, er denne boken skrevet for alle som har et psykisk liv de ønsker å stimulere på en konstruktiv måte.Som psykolog har jeg vært vitne til hundrevis av mennesker som har endret livet sitt. Mange av dem har endret seg fordi de ble oppmerksomme på sider ved seg selv de ikke var klar over. De begynte å interessere seg for alle de ubevisste kreftene som motiverer både tanker, følelser og handlinger. De fulgte Sigmund Freuds anbefaling: De gjorde det ubevisste bevisst.Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er alle våre vurderinger og alt vi opplever filtrert via vårt «psykologiske operativsystem». Ingen av oss ser verden slik den faktisk er. Vi er fanget og begrenset av vårt eget perspektiv. En uoversiktlig skog av holdninger, følelser, innskytelser og perspektiver ligger i skyggen av alt vi foretar oss. Slik er det, men spiller det noen rolle? De fleste psykologiske teorier vil kvittere med et ubetinget «ja» på dette spørsmålet. I dagens episode skal jeg tilbake til selvbilde, selvfølelse og identitet, og jeg skal nok en gang begrunne påstanden om at disposisjonene i vårt indre liv spiller en viktig rolle for nesten alt vi foretar oss i livet for øvrig.Jeg var invitert til Rosfjord Hotell i Lyngdal for å snakke med Blindeforbundet om selvbilde. Det er fredag ettermiddag, 22. november 2019, og jeg var engasjert av Astrid Svendsen som er styremedlem i Vest-Agder fylkeslag for Norges Blindeforbund. Det var en særdeles hyggelig dame som hadde samlet 30 medlemmer til en langhelg i Lyngdal. Her skulle de ha fokus på psykisk helse, og mitt bidrag var et innlegg som selvbilde. Dagens episode blir ren repetisjon for de som har fulgt SinnSyn en stund. Etter en kort pause setter vi i gang med en dialog med publikum, og da dukket det opp noen temaer og tanker jeg ikke har tenkt på før. Denne delen av arrangementet kan du få med deg i neste episode her på SinnSyn. Denne episoden blir min oppvarming til en ny samtale om selvbildet, og jeg håper jo at jeg sier noe nytt også i dagens episode. Som sagt er jeg litt lei av å holde foredrag, da jeg synes det er vanskelig å fornye seg hele tiden. Jeg jobber alltid med fornyelse, men det skjer gradvis og noen ganger litt tregt. Imidlertid synes jeg det er uhyre stimulerende å snakke med folk om psykisk helse, og det er som regel i denne typen samtaler at det dukker opp nye spnennde tanker. Etter dagens oppvarmingsepisode setter vi altså selvbilde,selvfølelse og identitet under lupen på en mer «dialogisk» måte. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og hvis du lurer på hvor du kan anskaffe deg bøkene mine om selvfølelse og selvbilde, så kan jeg røpe at du får dem til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens egen bokhandel(linken til venstre). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Moderne kreftbehandling har medført stadig bedre overlevelse etter kurativ kreftbehandling. Imidlertid opplever mange pasienter til dels betydelige senvirkninger etterpå. Redaktør Hans Anderssen snakker med to av Norges fremste leger innen behandling av kolorektal kreft - Arne Wibe og Eva Hofsli. Wibe er spesialist i generell kirurgi og i gastroenterologisk kirurgi og Hofsli er onkolog. Hvert år får om lag 4500 nordmenn denne sykdommen. Prognosene for å kurere kreften er bedre jo tidligere kreften oppdages. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 2000 rystet Baneheia-drapene en hel nasjon, hvoretter Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt for ugjerningene. Jan Helge Andersen tilsto drapene, mens Viggo Kristiansen hele tiden har bedyret sin uskyld. Imidlertid har flere pekt på svakheter i dommen, særlig knyttet til bruken av DNA. Hvor solid er dommen? Bør saken gjenopptas? Gjest: Svein Tore Bergestuen, journalist og medvirkende i TV2-podcasten om Baneheia.

Talentudvikling og en tendens til at bryde kontrakter med store navne er nogle af overskrifterne for det hold, vi fokuserer på i denne episode af Det Røde Felt. Det hollandsk-tyske mandskab, der de seneste sæsoner har være kendt som Team Sunweb, havde et virkeligt stærkt 2020, og det var bl.a. resultatet af holdets solide talentarbejde. Imidlertid har de i transfervinduet måttet sige farvel til to af deres største profiler, der tilsyneladende begge har haft det svært med holdledelsens prioriteringer. Hvilke konsekvenser vil det få i 2021? Få vores bud på dette og meget andet her. Vært: Peter Kroman. Medvært: Miriam Brems.

Vi er nået til den syvende optaktsepisode, der sætter fokus på spansk cykelsports professionelle fyrtårn. Imidlertid skal Movistar forsøge at rejse sig i 2021 ovenpå en sæson, der var en af holdets dårligste nogensinde. Truppen er dog kun blevet tilføjet én væsentlig forstærkning, så altovervejende er det de samme navne, der skal præstere bedre end i 2020, hvis det skal blive til en fremgang på verdensranglisten. Men kan en snart 41-årig Valverde virkelig levere flere triumfer? Og er Lopez manden, der realistisk set kan genoplive håbet om en GrandTour-sejr? Få vores svar på de spørgsmål og meget mere her. Vært: Peter Kroman. Medvært: Miriam Brems.

Som psykolog gjør jeg jobben min fordi mennesker interesserer meg. Det er kanskje avleggs å snakke om at man er kallet til et bestemt yrke, eller at man gjør jobben sin fordi den er meningsfull, men jeg opplever det. Imidlertid jobber jeg i et system som tviler på min integriteten. Systemet mistenker at mennesker vil gjøre så lite som mulig og tjene så mye som mulig, og derfor må de holde oppsyn med hva de foretar seg, evaluere dem, måle dem og stille krav til effektivitet, og effektiviteten må dokumenteres. På grunn av denne mistilliten bruker jeg nesten halvparten av min tid på meningsløse arbeidsoppgaver. Tidvis bruker jeg mer tid på å dokumentere hva jeg har gjort, enn å gjøre det jeg kan. Det er sinnsykt! På kontoret gjør jeg oppgaver som ligner på arbeid, men som egentlig ikke flytter noe som helst i den virkelige verden, men likevel må gjennomføres for at helsebyråkrater kan akkumulere måltall de kan putte inn i excel-ark som skal dokumentere kvalitet. Jeg er dritlei av New Public Management og mangel på tillit i offentlig sektor, det påfører meg meniningsløshets-stress, og jeg har utagert mine synspunkter i episode 107, 124 og 127 på min podcast SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/107-pakkeforlp-fra-helvete

Som i de fleste andre land vi sammenligner oss med, øker ulikhetene også i Norge. Regjeringens ulikhetsmelding fra 2019 slår fast at den viktigste årsaken til det er økte toppinntektsandeler – altså at de rikeste er blitt rikere. Skattesystemet er et av de mest treffsikre verktøyene for å gjøre noe med den økte ulikheten. I det norske skattesystemet er formuesskatten per krone den skatten som omfordeler mest. Den sittende regjeringen har redusert formuesskatten med mange milliarder siden 2015. I forslaget de statsbudsjett for 2021 foreslår de ytterligere 1,4 milliarder kroner i kutt. De mener formuesskat-ten er en særnorsk skatt som er skadelig for norsk verdiskaping. Imidlertid har forsøk på å doku-mentere denne påstanden gitt magre resultater. I begynnelsen av oktober ble en ny studie bestilt av regjeringen lagt fram. Forskere ved NMBU og Frisch-senteret undersøkte små og mellomstore bedrifter og fant ingen negativ effekt av formues-skatten for arbeidsplasser og investeringer.

Ved hjertestans trenger vi å vite noe om hjerte- og lungeredning. På samme måte bør vi vite litt om selvmord for å redde en venn eller oss selv i en mørk stund.I denne episoden skal jeg se på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Dette er vanskelige spørsmål, og nærmest umulig å lage en fullverdig «oppskrift». Jeg gjør likevel et forsøk. I en serie kortere episoder har jeg valgt å sette selvmordet på agendaen. Hvert år er jeg på kurs i hjerte- og lungeredning, noe som gjør meg i stand til å starte gjenopplivning på en person med hjertestans. Imidlertid er det et faktum at verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Kanskje er det like viktig å lære seg en type førstehjelp ved selvmordsfare. I alle fall kan det være lurt å ha tenkt litt på selvmordet før vi eventuelt møter fenomenet, enten hos oss selv eller hos noen andre. Det er ikke så uvanlig å ha selvmordstanker i perioder av livet, men heldigvis er det mer uvanlig å handle på selvmordstanker. Ofte er selvmordstanker et symptom på et dypereliggende problem, og hvis vi kan nøste oss innover til kjernen i problemet, kan det hende vi finner en bedre løsning enn døden. Selvmord var årsak til ca. 35 % av alle dødsfall blant unge mennesker i aldersgruppen 15–24 år i 2016. Det betyr at selvmord var den nest hyppigste dødsårsaken i den aldersgruppen dette året. 338 personer døde av selvmord i aldersgruppen 35–64 år. Det var også 35 selvmord (19 menn og 16 kvinner) blant unge under 20 år og 22 selvmord blant eldre - 80 år og over.Henging og kvelning var de vanligste metoder for selvmord blant begge kjønn og var dødsårsak i 276 selvmord (44,9 %). Imidlertid var det bemerkelsesverdige kjønnsforskjeller. Den nest vanligst selvmordmetoden var skyting og eksplosive stoffer blant menn, mens det var forgiftning blant kvinner.Oslo hadde det høyeste absolutte tall på selvmord med 75 selvmord, som tilsvarer en rate på 13,0 per 100 000 innbyggere over 10 år, etterfulgt av Hordaland med 67 selvmord (14,8 per 100 000) og Akershus med 52 (10,1 per 100 000). Hedmark fylke hadde den høyeste selvmordsraten (18,2 per 100 000) og Akershus den laveste (10,1 per 100 000 innbyggere over 10 år).I 2016 var januar måneden med høyest antall selvmord, etterfulgt av mai og april.Hva skal man gjøre når noen vi kjenner planlegger et selvmord? Hvordan kan vi vite at de tenker på selvmord? Hva kan vi si for å hjelpe dem? Det er mange spørsmål, og jeg tror at det vil hjelpe oss å vite svaret på noen av dem, akkurat som det hjelper oss å sette i gang med hjerte- og lungeredning i en akuttsituasjon hvis vi har vært på kurs og vet hvordan det gjennomføres.Denne episoden baserer seg hovedsakelig på følgende artikkel:Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker?Her ser vi på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Kilder1) Thomas E. (2005) Why People die by Suicide. The President and Fellow of Harvard University. Hentet fra: http://books.google.com/books?id=C7uiA5EB5GAC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=suicide++identity+Joiner&source=bl&ots=L3BeYpmZG7&sig=rGmjDKw-dIVPZwl1UZzmomoyTWA&hl=en&ei=Tl4hS9qjIYjIlAei1LiFCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CCMQ6AEwBg#v=onepage&q=&f=false2) All About DepressionStaff (2009).Suicide and Depression. All About Depression [online]. Hentet fra http://www.allaboutdepression.com/tre_10.html3) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=05147440-E24E-E376-BDF4BF8BA6444E764) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Depression and Suicide Prevention. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra: http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewpage&page_id=050CDCA2-C158-FBAC-16ACCE9DC8B7026C5) Conroy, David L. (2009). Nine ways to help a suicidal person; and Suicide Warning Signs. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/whattodo.htm6) Conroy, David L. (2009) Handling a call from a suicidal person. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/sphone.htm7) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) When You Fear Someone May Take Their Life. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=F2F25092-7E90-9BD4-C4658F1D2B5D19A08) Suicide Staff (2009)Norway Suicide Hotlines. Suicide[online]. Hentet fra http://www.suicide.org/hotlines/international/norway-suicide-hotlines.html Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ved hjertestans trenger vi å vite noe om hjerte- og lungeredning. På samme måte bør vi vite litt om selvmord for å redde en venn eller oss selv i en mørk stund.I denne episoden skal jeg se på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Dette er vanskelige spørsmål, og nærmest umulig å lage en fullverdig «oppskrift». Jeg gjør likevel et forsøk. I en serie kortere episoder har jeg valgt å sette selvmordet på agendaen. Hvert år er jeg på kurs i hjerte- og lungeredning, noe som gjør meg i stand til å starte gjenopplivning på en person med hjertestans. Imidlertid er det et faktum at verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Kanskje er det like viktig å lære seg en type førstehjelp ved selvmordsfare. I alle fall kan det være lurt å ha tenkt litt på selvmordet før vi eventuelt møter fenomenet, enten hos oss selv eller hos noen andre. Det er ikke så uvanlig å ha selvmordstanker i perioder av livet, men heldigvis er det mer uvanlig å handle på selvmordstanker. Ofte er selvmordstanker et symptom på et dypereliggende problem, og hvis vi kan nøste oss innover til kjernen i problemet, kan det hende vi finner en bedre løsning enn døden. Selvmord var årsak til ca. 35 % av alle dødsfall blant unge mennesker i aldersgruppen 15–24 år i 2016. Det betyr at selvmord var den nest hyppigste dødsårsaken i den aldersgruppen dette året. 338 personer døde av selvmord i aldersgruppen 35–64 år. Det var også 35 selvmord (19 menn og 16 kvinner) blant unge under 20 år og 22 selvmord blant eldre - 80 år og over.Henging og kvelning var de vanligste metoder for selvmord blant begge kjønn og var dødsårsak i 276 selvmord (44,9 %). Imidlertid var det bemerkelsesverdige kjønnsforskjeller. Den nest vanligst selvmordmetoden var skyting og eksplosive stoffer blant menn, mens det var forgiftning blant kvinner.Oslo hadde det høyeste absolutte tall på selvmord med 75 selvmord, som tilsvarer en rate på 13,0 per 100 000 innbyggere over 10 år, etterfulgt av Hordaland med 67 selvmord (14,8 per 100 000) og Akershus med 52 (10,1 per 100 000). Hedmark fylke hadde den høyeste selvmordsraten (18,2 per 100 000) og Akershus den laveste (10,1 per 100 000 innbyggere over 10 år).I 2016 var januar måneden med høyest antall selvmord, etterfulgt av mai og april.Hva skal man gjøre når noen vi kjenner planlegger et selvmord? Hvordan kan vi vite at de tenker på selvmord? Hva kan vi si for å hjelpe dem? Det er mange spørsmål, og jeg tror at det vil hjelpe oss å vite svaret på noen av dem, akkurat som det hjelper oss å sette i gang med hjerte- og lungeredning i en akuttsituasjon hvis vi har vært på kurs og vet hvordan det gjennomføres.Denne episoden baserer seg hovedsakelig på følgende artikkel:Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker?Her ser vi på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Kilder1) Thomas E. (2005) Why People die by Suicide. The President and Fellow of Harvard University. Hentet fra: http://books.google.com/books?id=C7uiA5EB5GAC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=suicide++identity+Joiner&source=bl&ots=L3BeYpmZG7&sig=rGmjDKw-dIVPZwl1UZzmomoyTWA&hl=en&ei=Tl4hS9qjIYjIlAei1LiFCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CCMQ6AEwBg#v=onepage&q=&f=false2) All About DepressionStaff (2009).Suicide and Depression. All About Depression [online]. Hentet fra http://www.allaboutdepression.com/tre_10.html3) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=05147440-E24E-E376-BDF4BF8BA6444E764) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Depression and Suicide Prevention. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra: http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewpage&page_id=050CDCA2-C158-FBAC-16ACCE9DC8B7026C5) Conroy, David L. (2009). Nine ways to help a suicidal person; and Suicide Warning Signs. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/whattodo.htm6) Conroy, David L. (2009) Handling a call from a suicidal person. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/sphone.htm7) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) When You Fear Someone May Take Their Life. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=F2F25092-7E90-9BD4-C4658F1D2B5D19A08) Suicide Staff (2009)Norway Suicide Hotlines. Suicide[online]. Hentet fra http://www.suicide.org/hotlines/international/norway-suicide-hotlines.html Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skattesystemet er et av de mest treffsikre verktøyene for å gjøre noe med den økende ulikheten i Norge. I det norske skattesystemet er formuesskatten per krone den skatten som omfordeler mest. Regjeringen mener derimot formuesskatten er en særnorsk skatt som er skadelig for norsk verdiskaping. Imidlertid har forsøk på å dokumentere denne påstanden gitt magre resultater. I begynnelsen av oktober 2020 ble en ny studie bestilt av regjeringen lagt fram. Forskere ved NMBU og Frisch-senteret undersøkte små og mellomstore bedrifter og fant ingen negativ effekt av formuesskatten for arbeidsplasser og investeringer. Tvert imot mener de formuesskatten ser ut til å ha positivt effekt for sysselsettingen. Det har skapt stor debatt. Vi fortsetter denne hos oss. Du møter: Simen Markussen, seniorforsker ved Frisch-senteret Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomi ved UiO Martin Blomhoff Holm, postdoktor i økonomi ved UiO

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011. Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv! Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011. Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv! Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Indførsel af seksualundervisning i folkeskolerne har 50 års jubilæum i år. Det betyder, at vi har haft masser af tid til at øve os i at tale om krop, sex og porno. Imidlertid holder både lærere og forældre igen med at tale med børn og unge om de emner. Spørgsmålet er, om vi i virkeligheden burde begynde at tale om sexlivets tabuer? 

Hi! Good morning - god morgen!! ☀️☀️

Jan og Henrik snakker om Nyhavns glade gutter (Onkel Joakims hemmelighed) filmen fra 1967. Kronologisk gennemgang filmen. I København, nærmere bekendt i Nyhavn på det herlige ”Trinidad”, som er et værtshus med mange stamgæster, residerer Joakim Nielsen (Kai Holm), et ejegodt menneske som tænker først og fremmest på andres ve og vel, før han under sig selv noget. Han agerer bank for hjemvendte søfolk, fristed for unge som ikke har andre steder at være, men hans hjertesag er en kennel med hjemløse hunde. Denne kennel drives af Peter Jensen (Arthur Jensen) som trolig stiller hver måned hos Joakim, for at få penge til driften. Den djærve Mona Lise (Bodil Udsen) og unge Vicky (Kirsten Peüliche) udgør hans personale. Blandt de faste stamgæster er der en stor filurendrejer, Fyrst Fingernem (Dirch Passer), som brillerer med sine fiksfakserier overfor vennerne, som består af skraldemanden Viggo (Poul Hagen), de to Carlsbergkuske Svend (Ole Wisborg) og Morten Hansen (Karl Stegger) og skibskokken på Sverigsbåden Søren (Poul Bundgaard). De har deres daglige gang i Trinidad, og værner om stedets renomme. Dog kan de ikke forhindre Fingernems lille brist, at ”Låne” en buket blomster til de to dejlige damer. En dag vender Rasmus (Willy Ratnov) hjem fra langfart, kun for at erfarer, at Joakim er død. Rasmus har altid betragtet Trinidad som sit andet hjem, så det bedrøver ham at hører om Joakims død. Joakim har indsat sin unge niece Eva Erdner (Vivi Bak) som sin universalarving. Eva er datter af Joakims søster Hofjægermesterinde Emilie Erdner (Sigrid Horne-Rasmussen) hvis mand Victor (Gunnar Lauring) der er en skikkelig tøffelhelt, som lever på sine minder fra sine dage i hæren, og sin tid i Afrika. Men i dette paradis befinder der sig selvfølgelig også en slange, Schwartz (Ove Sprogøe) som sidder som en edderkop i sit spind, og dirigerer sit imperium. Nu ligger det sådan at Joakims værtshus ligger i vejen for hans planer, så han sender sine gorillaer for at presse Joakim til at sælge, men det lykkedes ikke for dem, til dels takket være vennernes assistance. Men efter Joakims død opdager Schwartz, at Horace von Flagen (Per Pallesen) har noget kørende med Eva. Horace står i håbløs gæld til Schwartz, og han bliver lovet, at hans gæld vil blive slettet, hvis han kan overtale Eva til at afstå Trinidad til ham. Hvis det ikke lykkedes vil hans svagelige far Greven (Povl Wöldike) få præsenteret de famøse gældsbeviser. Imidlertid har Joakim tilføjet den klausul i testamentet, at Eva skal stå for den daglige ledelse af "Trinidad". Hvis ikke hun ønskede det, vil hele arven tilfalde hundepensionen. Schwartz får kendskab til ordlyden, og tilbyder Peter Jensen et stort pengebeløb, så han kan tage over til Canada og besøge sin bror. Eva tager gutterne i "Trinidad" - og for den sags skyld også Mona Lisa og Vicky med storm - med sin ligefremhed og charme. Hun har ramt Rasmus lige midt i hjertekulen, så han ikke ved, hvad der er op eller ned af bare forelskelse. Under forlovelsesfesten mellem Eva og Horace, som er en skørtejæger af allerhøjeste karat, møder gutterne fra Trinidad - og et par af Horaces aflagte pigebekendtskaber - op, for at forhindre Eva i at begå sit livs dumhed. Horace er ikke dummere end som så, han får mulighed for at smutte i al ubemærkethed. Da Eva bliver kidnappet af Schwartz og hans kumpaner, viser Horace sig dog som en mand. Han hjælper vennerne fra Trinidad med at opspore og befri Eva. Fyrst Fingernem hjælper Horace ved at fiske alle fordringer på ham fra Schwartz. Alt ender som det skal. Eva og Rasmus får hinanden og Trinidad, og alle skurkene bliver kørt på lossepladsen og uskadeliggjort.

Hans Eksellense, Ambassadør for Den arabiske republikk Egypt til Norge, Amr Ramadan, tar imot Pastor Jan-Aage Torp i den egyptiske ambassade i Oslo til en hyggelig samtale. Ramadan snakker om sin oppvekst i den historiske byen Aleksandria hvor Kirken ble etablert av evangelisten Markus. Han forteller om sin beslutning om å tjenestegjøre som diplomat, og om hvor han med stolthet har tjent sin nasjon. Ambassadør Ramadan drøfter relasjonen mellom Norge og Egypt, og hvordan den kan videreutvikles. Han forteller også om troens verdier som er avgjørende blant det egyptiske folket. Imidlertid fokuserer samtalen i en hjertevarm atmosfære mest på de familieverdier som ambassadøren og pastoren deler.

https://www.ajgponline.org/article/S1064-7481(20)30382-1/fulltext Transkript: Deprimerte personer har blitt ansett som en spesielt sårbar gruppe i tider med isolasjon og liten sosial kontakt, slik som nå under covid-19 pandemien. En ny studie fra flere byer i USA viser imidlertid at depresjonen ikke ble forverret under de første månedene av pandemien. 73 personer med det som kalles behandlingsresistent depresjon ble scoret på to tester, fulgt opp av kvalitative samtaler. Det viste seg at verken depresjon, angst, eller suicidalitet hadde endret seg. De var mer opptatt av regjeringens håndtering av pandemien, og det å ikke bli smittet, enn av mindre sosial kontakt. Noen respondenter mente at når de var vante med å være deprimerte, hadde de større motstandskraft mot negative effekter av corona-tiltakene. Imidlertid trodde alle at de kom til å oppleve en forverring dersom isolasjonen fortsatte lenge. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Der er beboerdemokrati i alle Danmarks 1700 almene boligafdelinger. Her har beboerne det afgørende ord i forhold, der vedrører deres boliger og hele boligområdet. Beboerdemokratiet gør den almene sektor til et unikt system i verden, et system, vi er stolte af, når vi sammenligner os med andre lande. Imidlertid blev beboerdemokratiet for de såkaldte hårde ghettoer sat under pres, da parallelsamfundsloven blev vedtaget i 2018 og lagde magt væk fra beboerne og over til kommunerne. Niels Bjørn undersøger, hvad loven har haft af konsekvenser for beboerdemokratiet samt hvilket pres, det giver, at beboerdemokrater i stigende grad skal tage stilling til omfattende, komplekse bystrategiske spørgsmål. Medvirkende: Keld Laursen, Tina Saaby, Björn Emil Härtel Jensen, Annesophie Hansen

Det er blitt sagt at én av fem kristne på verdensbasis opplever såpass stor grad av depresjon at det påvirker evnen til å kunne leve et normalt liv: «Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg?». (Sal 43.6) Uro og nedstemthet er et eksempel på en følelse som både kvinner og menn opplever innimellom. Imidlertid; i det forrige programmet vårt pratet vi om at mange menn forsøker å skjule følelsene sine, til tross for at vi er skapt i Guds bilde, og til tross for at Gud viser mange følelser i Bibelen. Vi menn vil faktisk kunne oppleve det som godt å innrømme at vi har følelser. Det kan hjelpe oss til å takle dem på en sunn og effektiv måte. Dette er spesielt viktig i dag, ettersom tema i dag er depresjoner hos menn. Dette får du høre om i dagens program. Programledere er Alf Halvorsen og Harald Endresen.

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Tidligere kom en gjerne unna med en kul logo, et fengende slagord og lekker produktdesign som basisen for merkevaren. Imidlertid har de fleste største merkevarene i verden i dag bygget seg opp uten hjelp av tradisjonell markedskommunikasjon og merkevaretenkning. Jørgen Helland har lang erfaring, og en brennende interesse for digitale merkevarer, og i denne episoden diskuterer vi hva disse selskapene gjør bra, og hva vi kan lære av dem. Følg gjerne Jørgen på Medium: https://medium.com/@jorgenhelland See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det har i lang tid været alment kendt, at den tyske filosof Martin Heidegger var nazistisk universitetsrektor fra 1933-34, og at han desuden aldrig meldte sig ud af nazistpartiet eller tog offentligt afstand fra jødeudryddelserne. Imidlertid har det i ligeså lang tid været almindeligt at opfatte Heideggers nazisme som en simpel karrierefremmende beslutning og en rent personlig fejltagelse, der med selvfølgelighed kan adskilles fra kernen i hans tænkning.Efter udgivelsen af de såkaldte sorte hæfter, hvori Heidegger etablerer en intim forbindelse mellem sin værensfilosofi og nazismen og antisemitismen, er denne bagatelisering imidlertid blevet lidt mere vanskelig. De demonstrerer nemlig entydigt, at Heidegger selv så antisemitismen som en integreret del af sit filosofiske projekt. Spørgsmålet er nu, om vi andre, Heidegger-læserne, er nødt til gøre det samme. Hvilke konsekvenser har de sorte hæfter for en tradition, der har hyldet Martin Heidegger som en af de største tænkere i det 20. århundrede? Til at diskutere dette har vi haft besøg af Søren Gosvig Olesen, lektor i filosofi ved Københavns Universitet og oversætter af Jean-Luc Nancys essay “Heideggers banalitet”, som netop er udkommet på Forlaget Wunderbuch.

Ægteskabets labyrint, Forsoning og Tilgivelse Foredrag med psykolog Peter Damgaard-Hansen lørdag d. 31. august 2019. Relationelle udfordringer er noget vi alle kender mere eller mindre til. At være i konflikt med et menneske, der står os nært gør os sårbare og skrøbelige. Imidlertid udruster vi os selv med forskellige forsvarsstrategier, for at minimere eller helt undgå at mærke den smerte, som relationelle konflikter kan forårsage. Vreden eksempelvis kan tjene til det formål, at beskytte os mod den smerte og sårbarhed vi erfarer, når nogle nærtstående personer gør os ondt. Hvilken betydning har tilgivelse i denne sammenhæng? Og er forsoning muligt? Psykolog Peter Damgaard-Hansen har mange års erfaring med terapeutisk og åndeligt forsoningsarbejde. Ud over sin praksis, hvor han udbyder samtaleterapi, har han skrevet adskillige artikler og holder foredrag i både ind- og udland. Peter Damgaard-Hansen deler sin erfaring og viden med os på Bornholm lørdag d. 31. august, hvor han giver sit bud på hvorvidt og hvorledes ægteskabet kan styrkes og om forsoning er mulig, og hvilken betydning tilgivelse har. Alle er velkomne uanset alder og status. Kom, lyt og ta´alle dine spørgsmål med, og sammen kan vi måske komme et skridt nærmere ægteskabets og forsoningens kunst.

Professor Emeritus Reinhardt Møbjerg Kristensen opdagede for ca. 30 år siden en ny dyrerække, som betød at zoologibøgerne skulle skrives om. Korsetdyret var en af de helt store zoologiske opdagelser, og siden da har Reinhard opdaget yderligere to nye dyrerækker. Imidlertid bliver korsetdyret ved med at overraske. For nylig har forskere fundet korsetdyr, som lever helt uden at have mitokondrier. Mitokondrier står for iltomsætningen i dyr, og man har aldrig før set et flercellet dyr uden mitokondrier.

Professor Emeritus Reinhardt Møbjerg Kristensen opdagede for ca. 30 år siden en ny dyrerække, som betød at zoologibøgerne skulle skrives om. Korsetdyret var en af de helt store zoologiske opdagelser, og siden da har Reinhard opdaget yderligere to nye dyrerækker. Imidlertid bliver korsetdyret ved med at overraske. For nylig har forskere fundet korsetdyr, som lever helt uden at have mitokondrier. Mitokondrier står for iltomsætningen i dyr, og...

Du står utenfor døren din og lurer på hvor du la nøklene dine. Hvorfor har vi ikke digitalisert nøkler? Og hvordan skaper vi mer frihet med åpne dører? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med medgründer og CEO av Unloc, Kris Riise, om den digitale nøkkelen.— Ny teknologi har bidratt til smarte løsninger og enklere liv. Imidlertid står vi fremdeles utenfor døren vår og lurer på hvor vi forlot nøkkelen. Eller tilbringe en hel dag hjemme og venter på en levering. Det er på tide vi digitaliserer nøkler. Airbnb, Finn.no og coworking er megatrends som ytterligere øker etterspørselen etter en enkel og sikker måte å dele nøkler på, forteller han.Dette Lørner du: ApputviklingInnovasjonKreativitetAnbefalt litteratur: Creativity Inc. by Ed Catmull: the story of how Pixar was made and how they fostered a culture of creativity.Imagine by Jonah Lehrer: of how creativity works in mysterious ways — from inspiration during foggy times to eureka experiences while in extreme in-the-zone focus. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nogle gange sker det i videnskaben at det man mente var en fuldstændig beskrivelse af et fænomen pludselig viser sig at være helt anderledes end det man troede det var. Professor Thomas Heimburg er fysiker og leder en forskergruppe på Niels Bohr Instituttet som arbejder med en model for, hvordan nerver fungerer, som vender op og ned på den gængse opfattelse af nervesignaler. Selv om Professor Thomas Heimburg møder modstand i videnskabelige kredse med sin nye model, så har den imidlertid nogle fordele som gør den mere end interessant. 1. Den forklarer nemlig hvordan bedøvelsesmidler virker på nerveceller. 2. Den giver også en god forklaring på hvorfor hjernen ikke bliver overophedet af energi fra de mange elektriske nerveimpulser den modtager, 3. Den giver desuden også en god forklaring på hvorfor nerveimpulser bevæger sig med lydens hastighed og ikke lysest hastighed, som man ellers skulle tro ved en elektrisk impuls. Hvis Professor Thomas Heimburg har ret i sin nye forklaring på nervesignaler, så skal lærebøgerne skrives om, og måske bliver det muligt at behandle smerter på en helt ny måde end det man gør med traditionel medicinsk behandling. Imidlertid er Neuroforsker Rune Bergs forskningsgruppe fra Panum Instituttet meget uenig, men ingen har kunnet bevise, hvem som har ret. Interviewet med Rune Berg kan med fordel høres før programmet med Professor Thomas Heimburg. Foto: Adrien Converse fra Unsplash Både dette program og de næste i serien kan findes som podcast på den2radio og Science Stories websider. På henholdsvis ”den2radio.dk og ”sciencestories.dk”. Photo: Adrien Converse, Unsplash Science Stories er støttet af Novo Nordisk Foundation

Hva er de viktigste trendene i olje- og gassektoren? Og hvordan kan man ta ut CO2 av gass før den benyttes? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i DNV GL Oil & Gas, Liv Hovem, om forandringene i olje- og gassektoren, digitale tvillinger og hvorfor teknologi spiller en viktig rolle i dette.— 34 prosent som vil si en tredjedel av industrien ser ut til å øke FoU-utgiftene i 2019, tilsvarende nivået på utsiktene for 2018. FoU-investeringer er klart kritisk for å utvikle nye teknologier som kan redusere kostnadene og muliggjøre prosjekter som ellers ikke er mulig å realisere. Imidlertid fører innovasjon og økt kompleksitet i design ofte til utvikling av teknologi, som ikke kan sertifiseres mot eksisterende standarder, regler og koder for praksis, forteller hun i episoden.Dette lørner du: Digitale tvillingerGreening of gassSmartere subseaCCS See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sherry forbindes muligvis med det tvivlsomme søde stads, der bliver serveret ved stuetemperatur til diverse familiearrangementer. Imidlertid er sherry meget andet. Det får vi øjnene op for i dette afsnit, hvor vi mødes med Morten Wulff, der ejer vinbutikken Wulff & Vin samt Nyhavns Bodega, en decideret sherry-bar. Morten tager os på en mental, historisk og ikke mindst sensorisk rejse fra den kolde danske vinter til Andalusien i Spanien, sherrys hjemstavn. Lyt med og få varmen - og lyst til sherry. Gæst: Morten Wulff Vine: Barón Xixarito Amontillado Barón Soloqua Amontillado ---------------- Facebook: @blindsmagerne Instagram: @blindsmagerne Kontakt os på: Blindsmagerne@gmail.com   Støt os og vind vinpræmier på: https://blindsmagerne.10er.dk/

Ebbe, 19 år, rejser til Vestbredden for at deltage i det fredsskabende arbejde i konflikten mellem Palæstina og Israel, fordi han føler et ansvar for at gøre noget. Imidlertid udløser en dramatisk hændelse en krigslignende tilstand med ham selv i hovedrollen. Tilbage står spørgsmålet om, hvor store ofre man skal bringe i en sags tjeneste. Medvirkende: Ebbe Bertelsen og hans mor Ann Bertelsen. Tilrettelæggelse: Cecilie Sølvsten. Producer og vært: Torben Brandt. Kontakt: radiofortaellinger@dr.dk (Sendt første gang 5. oktober 2017).

Omkring 1000 danske statsborgere - både mænd og kvinder - lod sig fra 1939-1945 frivilligt hverve til allieret krigstjeneste, hvor af langt de fleste gik i britisk tjeneste. De var få og modige, men de gjorde en indsats, fordi de ville kæmpe for de allieredes sag og befri deres land. Og ikke mindst – som mange af dem selv formulerede det: For Danmarks ære. Ambitionerne var store. Imidlertid var der en del politiske og personlige forviklinger i organiseringen af de danske frivillige, hvor mange blev skuffet undervejs. Noget lykkedes dog: Der blev fx samlet midler ind til flådefartøjer og jagerfly med danske besætninger. Især gjorde mange danskere en meget stor, afgørende og livsfarlig indsats ved at sejle i konvoj for de allierede i de livsvigtige forsyningsskibe, der sejlede over Atlanten. Bogen ”For Danmarks Ære” er udkommet på Informations forlag og skrevet af historiker og forfatter Jakob Sørensen, der er gæst i studiet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dette afsnit er vi taget til stemningsfulde Vesterbro Vinstue, hvor vi møder Christian Dines, der er barchef på restauranten. Imidlertid vil Christian hellere betragtes som en "hyrde". Hør hvorfor i denne episode, hvor Christian byder på to blindere som Philip og Henrik skal forsøge at gætte. Mon det lykkes? Gæst: Christian Dines Vine: 2012 Crianza, Castilla y Leon, Bodegas Mocén 'Cobranza' 2012 Cotes du Rhone, Elkjær-Aminel ---------------- Facebook: @blindsmagerne Instagram: @blindsmagerne Kontakt os på: Blindsmagerne@gmail.com  

Hør debatt med Espen Barth Eide (Ap), Audun Halvorsen (H), Liv Signe Navarsete (Sp) og Robert Mood: På Stortinget hersker det bred enighet om at den forverrede sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Det norske forsvaret må settes i stand til å møte trusler og mulige angrep. Imidlertid hersker det alvorlig usikkerhet om både de økonomiske og operative forutsetningene i LTP.

Hjernen elsker vaner. Hver gang vi har en vane, sparer hjernen energi og vanen giver desuden en følelse af tryghed, og af at vi er på rette spor. Imidlertid kan det der føles trygt, være det stik modsatte i en forandrende tid, nemlig reelt set utrygt. I denne podcast vil du høre Torben Wiese fortælle om vanens magt, om hvordan du sætter dig gode mål, og hvad er den sværeste vane at lægge på hylden?

SOE-chefen, der var helt og skurk. Den 11. Marts 1943 lander en nærsynet og platfodet 36-årig dansker med sin faldskærm syd for Nibe dvs. i Nordjylland. Hans navn er Flemming B. Muus. (1907-1982) Efter mange års eksil i Liberia i Afrika, så er han tilbage i sit fædreland. Hans opgave er som chef for den britiske organisation SOE i Danmark, at organisere modstandsarbejdet, hvilket lykkedes udmærket. Imidlertid står hans indsats i modstandskampen i skyggen af den skandale, der oprulles efter krigen, hvor Muus bliver idømt fængselstraf og siden landsforvisning for under besættelsen at have gemt modstandsbevægelsens penge væk med henblik på at berige sig selv. I programmet taler vi med Flemming B. Muus bemærkelsesværdige liv og indsats med Sven O. Gade Ekstra Bladets tidligere chefredaktør, der er forfatter til ”Faldskærmschefen – Flemming B. Muus – helt og skurk” og som er udkommet på Informations forlag. Jarl Cordua See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva kaller du opphavet ditt? Selv om de fleste av oss fremdeles sier mor og far, velger stadig flere å omtale foreldrene sine som mamma og pappa. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo forteller at betegnelsene mor og far begynte å tape terreng på 80-tallet. Vi har blitt mer uformelle i hverdagen, og språket vårt er ikke så stivt som det var før. Derfor faller det naturlig for mange å si mamma og pappa, som er mer intimt og uhøytidelig enn mor og far, sier Vatvedt Fjeld. Mange lyttere er opptatt av hva vi skal kalle en person fra Algerie. De siste ukene har vi hørt både algirer og algerier, algirsk og algerisk. Hva er riktig? Det heter algerier og algerisk, svarer seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. Imidlertid het det algirer og algirsk før, legger hun til. Rundt 1960 ble navnene endret fordi de nordiske landene ønsket å samordne formene. Formålet var å oppnå "størst mulig overensstemmelse mellom sprogene", som det het i boken Nordiske språkspørsmål 1959 og1960. En lytter har hørt andre si "en kirke - kirka", og lurer på om det går an å blande artikkelen en og endingen -a på denne måten. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål. Programleder er Ann Jones.