Podcasts about augustprisen

«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.»Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg.I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien.Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer.Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit, som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk.Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Fjorårets beste svenske roman er stor skrivekunst" skrev VG om Ia Genbergs nye roman "Detaljene", som hun fikk den prestisjetunge Augustprisen for. Romanens forteller er en febersyk kvinne, som tenker tilbake på fire mennesker fra fortiden som har vært viktige for henne. "Detaljene" beveger seg fra 1990-tallets Stockholm via København til havnebyen Galway i Irland, og tar også en snartur til Stavanger. Hør Genberg samtale om romanens mange fine detaljer med programleder Heidi Marie Vestrheim. --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i september 2023. Produksjon: Åsmund Ådnøy

Det vi lærer om Afrika på skolen i Norge og Sverige, blir gjerne sett gjennom de europeiske «oppdagernes» øyne. De færreste av oss kjenner for eksempel til det store middelalder-riket som fantes i Zimbabwe, helleristningene i Namibia eller kongedømmene Benin.Det påvirker sannsynligvis vårt bilde på kontinentet, når vi tror at alt av «sivilisasjon» derfra skyldes kolonitiden, mente den svenske journalisten Amat Levin. Han savnet kunnskap om den rike historien til det afrikanske kontinentet, derfor begynte han å lese av egen interesse, og opprettet Instagram-kontoen @svarthistoria for å dele det han fant.Det viste seg snart at Levin langt fra var den eneste som ville utvide sin historiekunnskap, og prosjektet vokste til å også inkludere en podkast, og en bok, Svart historia, som ble nominert til den gjeve Augustprisen.For Levin er prosjektet både et personlig opplysningsprosjekt og en konkret måte å bekjempe stereotypiske oppfatninger om et mangslungent kontinent og menneskene som har tilknytning til det.Amat Levin møtte Michelle A. Tisdel til samtale på Litteraturhuset 18. februar 2023. Tisdel er sosialantropolog, forsker forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket med ansvar for feltene migrasjon og mangfold. Hun er grunnlegger av prosjektet Lift Every Voice (LEV), som dokumenterer antirasisme og borgerrettigheter i Norge. Nå møter hun Levin til en samtale om hvordan han forsøker å tette hullene i historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vinnaren av Augustprisen 2022, Ia Genberg, er gjest hos oss denne veka. Ho fortel om den nyaste boka si Detaljene som kom ut på norsk i år. 

Hvordan påvirker fortiden oss, i synet på egen historie? Og hvordan formes vår identitet gjennom fortellingene vi skaper?Elisabeth Åsbrink og Mattis Øybø har begge skrevet romaner der hemmeligheter og tabuer nøstes opp, og der andre verdenskrig og jødenes historie i Europa er sentrale omdreiningspunkt. Svenske Elisabeth Åsbrink er journalist og forfatter, kjent for sakprosabøker som 1947. Da vår verden ble til samt Og fremdeles står trærne i Wienerwald, som hun ble tildelt den høythengende Augustprisen for. Med Forlattheten har hun tatt stedet inn i romansjangeren. Her følger hun tre kvinner gjennom generasjonene, i London, Sverige og Thessaloniki, i en fortelling som ligger tett opp mot hennes egen familiehistorie.Mattis Øybø er forfatter av en rekke kritikerroste romaner, som Alle ting skinner, Karin og Kareem og Elskere. Hans nyeste roman Den siste overlevende er død består av fem ulike fortellinger, om folk i nåtiden som på ulike måter opplever at fortiden siver inn i nåtiden, og jøden Isak Meyer dukker stadig opp. Hvem var han egentlig?Åsbrink og Øybø møter kritiker og direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, til samtale om historie, minner og forbindelsene mellom fortid og nåtid. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvem var Alfred Nobel? Hør den svenske forfatteren og journalisten Ingrid Carlberg, i samtale med direktør ved Det Norske Nobelinstitutt , Olav Njølstad, fortelle om sin nye bok Nobel: den gåtfulle Alfred, hans värld och hans pris. Boken er det første komplette verket over mannen som oppfant og tjente en formue på dynamitt, drømte om fred på jorden og stemmerett for kvinner. Basert på tidligere ukjent arkivmateriale og tusentals private brev, tegnes historien om Alfred Nobel, hans verden og bakgrunnen til Nobelprisen. Ingrid Carlberg er journalist ved Dagens Nyheter i Stockholm, prisbelønt forfatter og nylig utnevnt til ledemot i Svenska akademien Boken Nobel: den gåtfulle Alfred, hans värld och hans pris blev i 2019 nominert til den svenske bokbransjens pris Augustprisen. Samtalen ble ledet av journalist Tove Gravdal. Arrangementet gjennomført i samarbeid med Voksenåsen og er en del av Voksenåsens litteratursatsning 2020. Litteratursatsningen finansieres med støtte fra Kulturrådet i Sverige, Nordisk Kulturfond, Nordplus, Nordisk kulturkontakt og Sveriges ambassad i Oslo.

Nyhetssändning från kulturredaktionen P1, med reportage, nyheter och recensioner.

I det mektige dikteposet Ædnan, som i vinter blei løna med den svenske, høgthengande Augustprisen, skriv Linnea Axelsson samefolkets historie. Det er ei historie prega av undertrykking og tvang, men òg av eit forhold til naturen som er ulikt det vi kjenner frå majoritetskulturen i Skandinavia. Korleis har naturen forma den samiske identiteten? Og korleis kan litteraturen formidle naturens verdi? Axelsson møter litteraturvitar og journalist Astrid Hygen Meyer til samtale.

I det mektige dikteposet Ædnan, som i vinter blei løna med den svenske, høgthengande Augustprisen, skriv Linnea Axelsson samefolkets historie. Det er ei historie prega av undertrykking og tvang, men òg av eit forhold til naturen som er ulikt det vi kjenner frå majoritetskulturen i Skandinavia. Korleis har naturen forma den samiske identiteten? Og korleis kan litteraturen formidle naturens verdi? Axelsson møter litteraturvitar og journalist Astrid Hygen Meyer til samtale.

Johannes Anyurus roman De kommer til å drukne i sine mødres tårer tegner et dystopisk bilde – men ikke uten håp – av i hvilken retning et samfunn kan gå i kjølvannet av et terrorangrep. Romanen har blitt hedret med den høythengende Augustprisen i forfatterens hjemland Sverige, og reiser høyaktuelle spørsmål om hva et samfunn har rom for av ulikhet før det fører til mistenksomhet, splittelse og vold. Anyuru snakker med forfatterkollega Eivind Hofstad Evjemo. Samtalen fant sted 14. mars 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Kronprinsessen starter årets Litteraturtog på Litteraturhuset i Bergen! Her møter hun en av Nordens mest markante forfattere, Jonas Hassen Khemiri, til samtale. Kronprinsessens Litteraturtog har i to år vært en suksess på skinner. Reisens motto er Det finnes en bok for alle, og målet er å få folk til å lese enda mer. Denne onsdagen møter hun Jonas Hassen Khemiri til samtale. Khemiri brakdebuterte i 2003 med Et øye rødt og er siden blitt en av Sveriges mest anerkjente og leste unge forfattere. Med fjorårets roman, Alt jeg ikke husker, mottok han både Augustprisen og strålende kritikker. Identitet og utenforskap er temaer som går igjen i Khemiris forfatterskap.

Kronprinsessen starter årets Litteraturtog på Litteraturhuset i Bergen! Her møter hun en av Nordens mest markante forfattere, Jonas Hassen Khemiri, til samtale. Kronprinsessens Litteraturtog har i to år vært en suksess på skinner. Reisens motto er Det finnes en bok for alle, og målet er å få folk til å lese enda mer. Denne onsdagen møter hun Jonas Hassen Khemiri til samtale. Khemiri brakdebuterte i 2003 med Et øye rødt og er siden blitt en av Sveriges mest anerkjente og leste unge forfattere. Med fjorårets roman, Alt jeg ikke husker, mottok han både Augustprisen og strålende kritikker. Identitet og utenforskap er temaer som går igjen i Khemiris forfatterskap.

Vertigomannen forteller hvorfor du skal fordype deg i den erotiske verdenslitteraturen. Carl-Michael Edenborg, alias Vertigomannen, tar turen til Litteraturhuset for å åpne vår arrangementrekke om erotisk og pornografisk litteratur. Edenborg har utgitt en rekke erotiske klassikere på sitt forlag Vertigo, og har selv skrevet flere erotiske novellesamlinger. I 2014 var han nominert til Augustprisen for sin roman Alkemistens dotter. Denne kvelden vil han veilede oss i den erotiske litteraturens historie, fra de gamle romerne til vår tid, fra Ovid til Fifty shades. Han kommer også til å lese utvalgte stykker av Markis de Sade, Guillaume Apollinaire, Pauline Réage og Gabrielle Wittkop.

Vertigomannen forteller hvorfor du skal fordype deg i den erotiske verdenslitteraturen. Carl-Michael Edenborg, alias Vertigomannen, tar turen til Litteraturhuset for å åpne vår arrangementrekke om erotisk og pornografisk litteratur. Edenborg har utgitt en rekke erotiske klassikere på sitt forlag Vertigo, og har selv skrevet flere erotiske novellesamlinger. I 2014 var han nominert til Augustprisen for sin roman Alkemistens dotter. Denne kvelden vil han veilede oss i den erotiske litteraturens historie, fra de gamle romerne til vår tid, fra Ovid til Fifty shades. Han kommer også til å lese utvalgte stykker av Markis de Sade, Guillaume Apollinaire, Pauline Réage og Gabrielle Wittkop.

I mylderet av bøker om andre verdenskrig, dukket det nylig opp en svensk roman som satte oss litt ut. Steve Sem-Sandbergs De utvalgte, en bok full av menneskelig ondskap. Den ble nominert til den svenske Augustprisen og er hyllet i hjemlandet. Vi snakker også mer om krigslitteratur som er aktuelt som aldri før. Gjester er historiker og VG-anmelder Guri Hjeltnes, som til daglig er direktør ved Holocaust-senteret. Og VGs journalist Jon Harald Rydne – som jobber mye med historiske saker. Til slutt: Vi tipser om gode krigsbøker. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Svenske Lena Andersson vant den svenske Augustprisen for romanen "Rettsstridig forføyning" om en kvinne som elsker mer enn hun får tilbake. Nå er hun aktuell med oppfølgeren.