Podcasts about arrangementet

Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer's Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.Samtalen er på engelsk. Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Opptak fra Oslo Symposium 2025, der temaet sivilisasjonskamp står i sentrum. Arrangementet samler et bredt spekter av talere som diskuterer Norges kristne arv, nasjonal identitet, og politiske utfordringer. Diskusjonene dekker alt fra forholdet til Israel og Midtøsten til innvandring og nasjonale verdier.

I denne episoden inviterer vi deg med inn på en debatt fra Litteraturhuset i Bergen. Sammen dykker vi ned i hvordan Donald Trumps retorikk, politiske stil og populistiske grep har påvirket høyresiden – i USA og i Europa. Deltakerne er ansvarlig redaktør i avisen Minerva, Nils August Andresen og tilsvarende fra avisen Dagen, Vebjørn Selbekk. Mathias Fischer er ordstyrer. Arrangementet fant sted torsdag 21. august 2025. Liker du Minerva? Du får gratis tilgang på denne podcasten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podcastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her: https://www.minerva.no/abonnement

Bli med på en inspirerende kveld fylt med trosvitnesbyrd, bønn og musikk under Høstkickoff 2025. Arrangementet samler mennesker til tilbedelse og fellesskap, med fokus på Guds nåde og kjærlighet. Gjennom sterke taler og sanger blir deltakerne oppmuntret til å finne styrke i troen og bli en del av et større fellesskap. Denne kvelden inkluderer også personlige historier om troens kraft i hverdagen, og musikalske innslag som hyller troens reise.

En inspirerende kveld med lovsang og vitnesbyrd fra Håksund, der troende samles for å dele Guds ord. Arrangementet inkluderer taler, lovsang, og personlige historier om tro og mirakler. Et fokus på overgivelse, lydighet til Gud, og kraften i bønn og lovsang. Gled deg over musikk og taler som oppmuntrer til å følge Guds kall.

For tre år sidan starta Camilla Brusdal firmaet Stå Stødig og hjelper kvinner, som har opplevd vald og som lever med traumer, til auka livskvalitet. - Fram til eg var 18 år gamal var det vaksne som rusa seg, det var vald, det var seksuelle overgrep, og det var omsorgsvikt, fortel Brusdal. Ho fortel at hennar historie starta då ho var 6 år gamal i Brusdalens grøne dal, då foreldra fortalde at dei skulle skiljast.  Det tek mange år før ein klarer å sette ord på vald i nære relasjonar, og vald kan vere både fysisk og psykisk. Dette fortel Camilla Brusdal i eit intervju på Radio Sunnmøre. No kjem ho med sin eiga historie i boka I lyset der står jeg, og lanseringa skjer under eit arrangement på Parken Kulturhus tysdag 16. september. Arrangementet har fått namnet Når livet ramler mellom to stoler og har som mål å skape openheit om kor vanskeleg livet kan føles når ein har opplevd store belastningar, men også skape håp og inspirasjon om korleis ein sjølv kan bidra til å kome seg vidare. Det blir panelsamtale med både ulike offentlege instansa, og det blir musikalske innslag. Arrangementet er støtta av næringslivet og er gratis for alle. Høyr heile intervjuet med Camilla Brusdal på Radio Sunnmøre.

Bli med på et inspirerende teltmøte holdt den 16. august 2025. Arrangementet er fylt med lovsang, sterke vitnesbyrd, og dype samtaler om tro og kjærlighet. Gjestetalerne deler sine historier om evangelisering i Palestina og Iran, mens lovsangsteamet leder forsamlingen i kraftfulle sanger. Opplev en kveld hvor troen på Guds kjærlighet står i sentrum, og hvor håpet om forandring og frelse formidles gjennom bønn og tilbedelse.

Opplev et inspirerende teltmøte i Drammen fra 17. august 2025, fylt med lovsang, taler, og vitnesbyrd. Arrangementet fokuserer på kristen tro, med taler om Jesu liv, frelse, og det kristne fellesskapets betydning. Det blir også en feiring av historiske vekkelsesbevegelser i Norge. Perfekt for alle som søker åndelig fornyelse og fellesskap.

Bli med på teltmøtet i Drammen 8. august 2025. En kveld fylt med lovsang, vitnesbyrd og bønn for frelse og gjenopprettelse i Norge. Opplev den levende troen og hør sterke historier om håp og tro fra talere som deler sine personlige reiser. Arrangementet fokuserer på å bringe vekkelse til Drammen og Norge, med bønn for landets fremtid og påvirkning av evangeliet.

Bli med på en åndelig reise under teltmøtet 'Jesus elsker Drammen', hvor tro, musikk og fellesskap står i fokus. Arrangementet er en feiring av kristen tro med sanger, taler og vitnesbyrd som styrker fellesskapet. Møtet avslører viktigheten av tro og hvordan den kan transformere liv, med engasjerende taler fra ulike kristne ledere. Opplev kraften i kollektiv bønn og tilbedelse, og hør inspirerende historier fra både talerstolen og fra deltakere.

Bli med på en inspirerende kveld fylt med lovsang, bønn og evangelisering i Drammen. Arrangementet fokuserer på å dele Guds kjærlighet og nåde med byens innbyggere. Ledere som Ragnhild og gjester som Elisabeth Pyra og Levi Jensen bidrar med musikk og vitnesbyrd. Opplev den mektige atmosfæren når troende samles for å feire og styrke fellesskapet i Guds navn.

Over ti personer har søkt asyl under årets Norway Cup. Arrangementet preges også av voldsepisoder og masseslagsmål – mens UDI er tause og mediene sensurerer bildene.Senterungdommen vil at Sp satser på Gaza, og slutter seg til en valgkamp der venstresiden retter blikket utover – mens unge velgere sliter med bolig, økonomi og trygghet her hjemme.I bakgrunnen innfører regjeringen nasjonale registre over barn i barnehage og skole, med opplysninger som skal følge dem gjennom livet. Samtidig senkes terskelen for fysisk inngripen i klasserommet.Og i USA: En ny app lar kvinner anonymt advare mot menn de har datet – uten innsyn, retting eller tilsvar. Over 70 000 private bilder er allerede lekket.

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En inspirerende gudstjeneste fra Gavelstad, med fokus på sannhet og tro. Talere som Bjarte Ystebø og Gunnar Jeppestøl deler sine budskap, mens musikk og sanger løfter stemningen. Arrangementet dekker temaer som abort, tro, og samfunnsutvikling, med en sterk oppfordring til å velge livet og stå opp for de ufødte. En kveld fylt med refleksjon, bønn, og fellesskap.

Bli med på en inspirerende kveld på Maran Ata Landsstevne 2025 i Seljord. Med taler, lovsang og bønnesamlinger, opplever deltakerne en åndelig fornyelse. Evangelisten Halvar Hasselhøy deler sitt vitnesbyrd og oppfordrer til å leve tett på Jesus i en utfordrende tid. Arrangementet er et samlingspunkt for troende fra hele landet som søker vekkelse og åndelig vekst.

Opplev det siste kveldsmøtet på Maran Ata Landsstevne 2025 i Seljord. Følg med på inspirerende taler, vitnesbyrd og musikalske innslag som feirer tro og fellesskap. Håkon Martinsen taler, og vi får høre gripende historier om helbredelse og frelse. Arrangementet avsluttes med dåp og velsignelser, og byr på en unik åndelig opplevelse for alle deltakere.

«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

'Ramt af livet' var med på Folkemødet 2025.Her kan du lytte til Lene, som fortæller om at leve med smertefuld kronisk håndeksem. Da hun var helt ung advarede en læge hende mod at blive SOSU-assistent. Men hun fulgte sin passion for faget, og det har ikke været uden konsekvenser. Speciallæge Kristina Ibler bidrager også med faglig indsigt i sygdommen 'kronisk håndeksem'. Alt indhold er produceret af SundhedsTV - en del af Medicinske Tidsskrifter.Arrangementet var sponsoreret af LEO Pharma.

Barnesanger er en viktig del av vår kulturarv, og visene forteller mye om hvem vi er og hvordan vi har oppdratt barn til ulike tider.I dette foredraget tar Ingrid Danbolt og Siri Haukenes fra OsloMet oss gjennom barnesanghistorien, fra folkeviser via Margrethe Munthe til Trond-Viggo Torgersen, og gir oss eksempler på virkemidler i tekst og musikk. Arrangementet var det tredje i vår serie «Norsk visehistorie». Opptaket er fra 26. februar 2025 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021, som første afrikansk-fødte forfatter på nær 20 år, blant annet for å ha «belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne». Nå er han aktuell med sin første nye roman etter Nobel-tildelingen, og da har han beveget seg langt nærmere vår tid. Romanen (til norsk ved Ragnhild Eikli) har fått tittelen Tyveri. Men hva blir stjålet, og hvem er tyven?I et postkolonialt Øst-Afrika preget av omveltning tidlig på 1990-tallet, møter vi gutten Badar. Han sendes vekk fra Zanzibar av fosterforeldrene for å tjene hos en rik familie på fastlandet, i Dar-es-Salaam. Her føler han seg underlegen og uvitende, men blir snart tatt inn i varmen av sønnen i huset, Karim, og når Badar senere beskyldes for tyveri av arbeidsgiveren, får han flytte inn hos Karim og hans forlovede, Fauzia.I et finslipt og presist språk skildrer Gurnah de dypt menneskelige erfaringene til de tre unge gjennom oppvekst og prøvelser, og utforsker menneskelige relasjoner, med karakteristisk empati og blikk for ulikhet og utenforskap.Abdulrazak Gurnah er professor i postkolonial litteratur, og forfatter av elleve romaner, deriblant de kritikerroste Paradis og Etterliv. Gurnah er en antydningens mester, og gjennom et lavmælt språk skaper han svært gjenkjennelige karakterer, med feil og mangler, hele tiden med et særlig øye for dem som kjenner seg fremmedgjorte av omgivelsene.En av dem som har fulgt Gurnahs forfatterskap, og attpåtil hatt ham som mentor, er forfatterkollega og historiker Nadifa Mohamed. Her møter hun Gurnah til samtale om tyveri og svik, tillit og tilhørighet.Samtalen er på engelsk, og fant sted i Universitetets aula.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med på en spinnvill reise gjennom minneverdige 16. mai-oppgjør med RBK-heltene Sverre Brandhaug og Mini Jakobsen. De blir sekundert av idrettssosiolog Arve Hjelseth (NTNU) og Adressa-journalist Geir Svardal, forfatter av tre bøker om Rosenborg Ballklub. Arrangementet fant sted på Litteraturhuset i Trondheim kvelden før fotballens store festdag. Foto: Sæba Bajoghli/ Adresseavisen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne spesialepisoden får vi et aktuelt seminar med Lars Dahle om Jesu kontroversielle påstand i Joh. 14.6: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Hva betyr det at Jesus er den sanne og levende veien? Hvorfor gir Jesu påstand mening – historisk, teologisk og eksistensielt? Hvordan kan vi forklare og dele troen på Jesus i møte med vår neste? Seminaret ble holdt i Fredheim Arena, Sandnes, 31. mars 2025. Arrangementet var en «Jubileums Arenakveld» i anledning forsamlingsbyggets 20-årsjubileum. Lars Dahle er professor i systematisk teologi (med vekt på apologetikk) ved NLA Høgskolen og daglig leder for Damaris Norge.

Hva vil det si å gjøre Jesus synlig for barn og unge – midt i en mediekultur preget av et mangfold av budskap? I denne spesialepisoden får vi et aktuelt seminar med Margunn Serigstad Dahle om mediehverdag, livssynsdanning og kristen tro. Vi utfordres til å gi barn og unge livssynsbriller – og til å peke på Bibelens Jesus i en tid der alt kommuniserer noe. Seminaret ble holdt i Fredheim Arena, Sandnes, 31. mars 2025. Arrangementet var en «Jubileums Arenakveld» i anledning forsamlingsbyggets 20-årsjubileum. Margunn Serigstad Dahle er førstelektor i kommunikasjon og livssyn ved NLA Høgskolen og team- og produksjonsleder i Damaris Norge.

Denne episoden er et opptak av Palestinapodden Live i Hønefoss 01.02 med Dr. Mads Gilbert (del 1 av 2). Arrangementet var arrangert av Palestinakomiteen Ringerike, Den Palestinsk-Norske Forening, Alles Kulturhus og Palestinapodden. Episoden åpner med musikk av de fantastiske Nawar Alnaddaf og Somoud Nakhla.

I denne udgave af Morgenkrydderen byder vi på følgende: John har haft en snak med Brian Nørtoft der driver Humlebæk Mikromejeri. Han fortæller om et arrangement der hedder 'Ostens dag' som afholdes over hele landet fredag den 7. marts. 'Ostens dag' startede i 2024. Brian er uddannet mejerist og fremstiller sine oste i sit mikromejeri der er beliggende Hørsholmvej 3 i Humlebæk. Arrangementet afholdes klokken 12.00. Så har John besøgt Niels-Erik Møller der har en hobby med modeljernbane. Han fortæller om: - Udviklingen fra vi var børn og til i dag - Er blevet en ret avanceret hobby - Computerstyring med mange funktioner - Har selv lavet en model af Nivå Kirke - Er ikke medlem af en klub, men omtaler klubben i Fredensborg No Widding fortæller om ugens billede. Denne gang er billedet af den grønne trekant der ligger over for dalen og omkranses af Jernbanegade og Slotsgade. No fortæller om arealets historie fra ubenyttet gadejord hvor man dumpede affald til det blev til Dronning Ingrids anlæg. Der er også biblioteksnyt med Julie Pehrson, Kulturkalender med Søren Hybschmann, CyberVejret med Leif Jensen og lokale nyheder fra Humleborg Online.

Send us a textVelkommen til Let there be pod! Podkasten som hyller AC/DC, verdens beste rock and roll band igjennom de siste 50 åra. Lørdag 22. februar markerte vi 45-årsdagen for Bon Scotts bortgang med en innholdsrik kveld på John Dee, dedikert til AC/DCs ikoniske musikk og Bon Scotts arv. Arrangementet, kalt "Bon Scott: 45 Years in Hell", bød på live musikk fra bandene 19/78 og Tom & the Fortunates, samt en paneldebatt med forfatter Jesse Fink og Thomas Felberg. Jesse Fink har skrevet flere bøker om AC/DC, "The Youngs: The Brothers Who Built AC/DC" og to bøker om Bon Scott: "Bon: The Last Highway" og "Bon: Notes from the Highway". Under arrangementet fikk vi muligheten til å møte Fink backstage, hvor vi diskuterte hans forfatterskap, grundige research og hans innsikt i Bon Scotts død og albumet "Back in Black". Finks arbeid har kastet nytt lys over Scotts siste dager og hans mulige bidrag til "Back in Black", noe som har skapt debatt blant fans og kritikere. Let there be pod har rettigheter til å spille musikk igjennom avtaler med Tono og Music NestVignetten er laget av Simen Hansen og voice er ved Kim Nygård.Følg Let there be på sosiale medier og vil du ha kontakt med oss kan du sende en mail til lettherebepod@gmail.com

TIFF 2025: I denne siste episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi regissør Joshua Oppenheimer (mest kjent for dokumentarene The Act of Killing og The Look of Silence), til samtale om hans første spillefilm, musikalen The End.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Joshua Oppenheimer hentet hjem fortjent heder og ære – blant annet i form av to Oscar-nominasjoner – for sin enestående dokumentar-diptyk The Act of Killing (2013) og The Look of Silence (2015), om folkemordet i Indonesia, og i årene som fulgte har det hersket stor interesse for Oppenheimers neste prosjekt. Hvis man tippet for ti år siden at det skulle bli en musikal satt til verdens undergang, ville det gitt høyde odds, men The End er likevel tettere på regissørens to foregående filmer enn hva en overfladisk beskrivelse indikerer. I samtalen nedenfor forteller Oppenheimer i detalj om ideene og visjonene som har ledet ham fra to bejublede, innflytelsesrike dokumentarer over i en ambisiøs musikalproduksjon, og på hvilken måte han opplever at The End viderefører den tematiske utforskningen som allerede har opptatt størsteparten av hans foreløpige kunstnerskap. Regissøren responderer også på enkelte kritikeres skeptiske holdning til The End, og diskuterer hvilken offentlighet prosjektet hans går inn i – og hvordan vi som mennesker stiller oss til kunstopplevelser, som igjen knytter an til filmens egen mise-en-scène. Joshua Oppenheimer og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek lørdag 18. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø setter vi fokus på palestinsk film, i samtale med regissørene Scandar Copti (Happy Holidays) og Mahdi Fleifel (To a Land Unknown), samt Mohamed Jabaly.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. De to palestinske filmene Happy Holidays og To a Land Unknown ble begge vist i årets konkurranseprogram på filmfestivalen i Tromsø. Til en diskusjon om disse og palestinsk film generelt inviterte TIFF både regissørene Copti og Fleifel, samt filmskaper Mohamed Jabaly (Life is Beautiful – Al haya helwa), for å reflektere i fellesskap over disse palestinske fortellingene. I samtalen nedenfor forteller både Copti og Fleifel om sine aktuelle filmer, og åpner blant annet opp om hvordan de har jobbet med sine virkelighetsskildringer i lys av det palestinske folkets historie. Sistnevnte er kjent for sine mange dokumentarer om flyktninger, og i dialog med Jabaly og Copti snakker han om utfordringene han møtte i overgangen til fiksjon med To a Land Unknown. I tillegg til dette, deler alle i panelet også sine tanker om den politiske situasjonen mellom Israel og Palestina i dag, og i hvilken grad deres filmer uttrykker en optimisme (eller ikke). Scandar Copti, Mahdi Fleifel, Mohamed Jabaly og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek fredag 17. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den amerikanske regissøren Gregory Kershaw til samtale om kinodokumentaren Gaucho Gaucho som vises i festivalens konkurranseprogram.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Sammen med co-regissør Michael Dweck har Gregory Kershaw dykket inn i nok et unikt lokalsamfunn et sted i verden, ikke ulikt det de gjorde med sin forrige film The Truffle Hunters, som på TIFF i 2021 vant Aurora-prisen. Nå har de reist fra Piedmonte i Italia til Salta-provinsen i det nordvestlige Argentina, der de skildrer områdets Gaucho-miljø – en rik kulturarv og et døende levesett på landsbygda, der de fortsatt lever på hesteryggen i grenseland mot den moderne verden. I samtalen nedenfor snakker Kershaw om metoden han og Dweck bruker, som utenforstående filmskapere i møte med disse veldig spesifikke samfunnene. Med svært gjennomtenkte og kontrollerte bilder utforsker Kershaw og Dweck en stilisert dokumentarfilmestetikk, og i samtalen nedenfor forteller Kershaw blant annet i detalj om den aktsomme tilnærmingen som da er nødvendig, og hvordan de med sitt filmspråk kan uttrykke andre stemninger og følelser – for å gi en mer sanselig og oppslukende kinoopplevelse. Gregory Kershaw og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek torsdag 16. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi filmskaperne Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen til samtale om Alt skal bort, årets åpningsfilm på TIFF.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Stavanger-duoen Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen sin forrige langfilm, barndomsskildringen Tottori! Sommeren vi var alene, kom i 2020, og nå er de tilbake med familiedramaet Alt skal bort. Etter at faren deres dør, flytter søsknene Ellen (Salomonsen), Amund (Thomas Alf Larsen) og Carl-Olav (Torbjørn Berglund Eriksen) inn i barndomshjemmet for å pakke og klargjøre det for salg. Underveis gjenopplever de både gode og vonde barndomsminner, noe som får dem til å revurdere livsvalgene sine. I samtalen nedenfor snakker Østin Ommundsen og Salomonsen om ideen bak Alt skal bort, de første utkastene av manuset og om arbeidet med å skape en fortelling om hvordan tingene vi omgir oss med blir fylt av sjel og minner. De forteller også om dyp sorg i egne liv – blant annet fra da deres nære venn Vegar Hoel gikk bort i 2021 – og på hvilken måte disse erfaringene er vevet inn i filmen. I tillegg sneier samtalen innom både den sentrale rollen musikk spiller i Alt skal bort, viktigheten av autentiske teksturer i produksjonsdesignet, og jakten på det riktige huset for denne historien. Arild Østin Ommundsen, Silje Salomonsen og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek onsdag 15. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne første episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den franske regissøren Fleur Fortuné, til samtale om hennes spillefilmdebut The Assessment, med Alicia Vikander og Elizabeth Olsen i hovedrollene.  Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Fleur Fortuné ble invitert til å ha verdenspremiere på The Assessment i Toronto høsten 2024, og deltar for første gang på filmfestivalen i Tromsø. Filmen vises i festivalens konkurranseprogram, og er et science fiction-drama satt til en dystopisk fremtid ødelagt av klimaendringer. Elizabeth Olsen og Himesh Patel spiller et tilsynelatende perfekt par, som må gjennom en syv dagers vurdering for retten til å få barn, og Alicia Vikander spiller kvinnen som har fått jobben med å evaluere dem. I samtalen nedenfor snakker Fortuné blant annet om hva som interesserte henne mest med filmens tematikk, sitt tette samarbeid med de tre skuespillerne og sin fascinasjon for science fiction-sjangeren. Hun forteller også om sin bakgrunn fra design, musikkvideoer og reklamefilm, og hvorfor hun nå har valgt å jobbe i spillefilmformatet. Fleur Fortuné og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek tirsdag 14. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

Nu har du mulighed for at høre eller genhøre det seneste afsnit af Morgenkrydderen, der blev sendt på Radio Humleborg søndag den 12. januar. Programmet er fyldt med historier og indslag, der bringer nyt fra lokalområdet til lytterne: Åbning af minibibliotek i Nivå, nyt fra Fredensborg Jazzklub og lokale nyheder fra Humleborg Online. Vi var med da Nivå minibibliotek åbnede der midlertidige Biblioteket beliggende på Johannes Hages Allè i Nivå. John Macko taler med Tanja Schwartz, der er leder af Fredensborg bibliotekerne og den første låner efter åbningen der hedder Charlotte Det er meningen at Nivå minibibliotek skal fungere til sommeren 2027 når Generationernes Hus er bygget færdigt. Så er der Nyt fra Humleborg online og vores kulturkalender Oplev Fredensborg Kurt har besøg i studiet af Ole Holde fra Fredensborg Jazzklub, han fortæller om den nye sæson i jazzklubben og ikke mindst det kommende arrangement med Doc Houlinds Old Stars der kommer forbi og spiller op til dans fredag den 31. januar. Arrangementet foregår i Fredensborg Golf Klubs restaurant. Så har John været til nytårskoncert med Amazing Grace i Mørdrup Kirke der ligger i Espergærde. Orkestreret havde Kira Martini med på vokal. Vi hører nogle af de numre orkestret spillede. Vi bringer naturligvis også CyberVejret med Leif Jensen.

Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsøke å få debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag – romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene så vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til å lære noe de ikke vet fra før om ugandisk historie?Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet språk møter vi stamfar Kintu på 1700-tallet, som utsettes for en mørk forbannelse, og følger vi hans mange etterkommerne inn vår tid, der de alle på ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter å ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bøker.På Litteraturhuset møter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.Samtalen er på engelsk.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid's Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid's Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Esbjerg åbner Himmelrummet, men hvad er det hvis man ikke lige ved det. Det fortæller her Jakob Lose, formand for Kultur & Fritidsudvalget i Esbjerg Kommune. Arrangementet er onsdag den 13 november fra 16 til 18.

Per Yngve Monsens historie er kjent fra serien Varslerne som du kan høre eksklusivt hos Podme. Monsen er i disse dager ute med en ny bok, og denne skal lanseres tirsdag 5. november kl 18:00 på Vesper bar i Bjørvika i Oslo. Her vil du kunne møte Per Yngve Monsen og Stein Morten fra AVHØRT. Arrangementet er helt gratis.

Velkommen indenfor til onsdagens hattrick. Til mandagens kamp mellem AGF og Brøndby var flere Brøndby-fans samlet i en biograf i Ballerup for at se kampen på storskærm. Arrangementet blev dog afbrudt, da det ifølge Bolds oplysninger var FCK-fans, der dukkede op med kanonslag. Ejeren af Nottingham Forest er blevet bandlyst i 5 kampe, efter at have spyttet mod dommerne. Og sidst men ikke mindst går det godt for Anton Gaaei i Ajax. Vært og produktion: Oliver RoutledgeLyddesign: William DinesenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian dro til København og deltok denne uken på feiringen av SAS' inngang i SkyTeam. Arrangementet hadde mange interessante panelsamtaler, og vi hadde selvsagt med mikrofonen. Hør dem her.

Den 8. marts, på kvindernes kamp- og festdag, var Rikke og Naja inviteret til at afholde en samtale under temaet ”Er køn en kompetence?”. Arrangementet er et samarbejde mellem Byggeriets Samfundsansvar, Arkitektforeningen, Byens Netværk, Bygherreforeningen, DAC, Danske Arkitektvirksomheder, FAOD, FRI og Konstruktørforeningen. Derfor podcaster Rikke og Naja fra en skurvogn og de vil komme ind på forhold i byggeriet, men du kan sagtens lytte med, også selvom du ikke befinder dig i byggeriet, da samtalen handler om køn som kompetence i bredere forstand og på tværs af dansk erhvervsliv. Og Rikke og Naja vil også komme omkring deres egne oplevelser og erfaring med, hvornår og hvordan køn er en kompetence – eller en barriere.

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i vår podkast-serie Fysisk format, og denne gangen setter vi fokus på spesialvisningen av Jacques Rivettes Out 1 i Oslo 2.-3. mars, og utgivelsen av en ny essaybok om Rivette. Under etiketten Fysisk format retter vi blikket mot filmkulturens fysiske formater, og diskuterer de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi snakket mest inngående om fysiske utgivelser av film på Blu-ray/DVD, men i denne episoden utvider vi fokuset vårt ved å løfte frem et fysisk arrangement (med «ekstramateriale») og en ny bokutgivelse. En av de mest kjente enhjørningene i europeisk filmkanon – som aldri har vært vist på kino i Oslo, før nå! – nybølgeregissøren Jacques Rivettes trettentimers filmserie Out 1 (1971) blir endelig vist på Cinemateket i Oslo. Arrangementet går av stabelen lørdag 2. mars kl. 13.00 i Tancred-salen, og fortsetter gjennom søndag 3. mars helt til kl. 19.40, da hele filmen er ferdig vist. Underveis blir det introduksjoner og faglige innlegg av Montages-redaktør Hedda Robertsen og kritiker Benjamin Yazdan, samt forfatter Hans Petter Blad. Her kan dere studere hele Out 1-visningsprogrammet, og billettene kan kjøpes hos Cinemateket i Oslo. Robertsen og Yazdan er våre gjester i denne podkastepisoden, og snakker med Karsten Meinich om hvordan dette Out 1-arrangementet ble til, deres forhold til Jacques Rivette sine filmer og på hvilken måte han skiller seg ut blant regissørene vi forbinder med den franske nybølgen, og ikke minst hvordan Out 1 er plassert innad i Rivettes eklektiske filmografi. Vi får også høre om Robertsens nye essaybok, Jacques Rivette. Tre tekster (2024, Forlaget H//O//F) som utgis i anledning Out 1-visningen. God lytting!

Det er 30 år siden OL ble arrangert på Lillehammer. Arrangementet bar med seg et håp om fred, forsoning og samling etter kald krig mellom øst og vest. Men det ble med drømmen, og i dag virker optimismen som et naivt ideal. Har OL gått fra å være et fredsskapende arrangement til å bidra til en mer polarisert verden? Med Aftenpostens kommentatorer Andreas Slettholm og Daniel Røed Johansen. Lydklipp fra NRK og ABC News.

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Steinar Sverd må være metalverdenens svar på Reodor Felgen og Johann Sebastian Bach. Jernverket besøkte ham i en garasje full av synthesizere, låtideer, samleobjekter og egne oppfinnelser. Bli med inn, da vel!Hvilken rolle hadde Øystein Aarseth i innspillingen av Mortems "Slow Death"? Hvorfor ville ikke Dead snakke mer med Steinar? Hvordan endte Steinar opp med egne nøkler til en kirke? Hva har Arcturus med Muffe og Gækki å gjøre? Kan virkelig samling av tomflasker føre til overraskende vokallinjer? Har man lov til å selge middelaldervåpen? Og hvordan restarter man egentlig et band?Steinar avslørte at Mortem skriver ny musikk, mens Arcturus allerede har spilt inn store deler av sin neste plate. Jernverket har hørt deler av innspillingen, og kan skrive under på at det både lover og låter bra.PS: Lørdag 9. desember spiller Mortem og Morbid på Rock In i Oslo. Arrangementet er utsolgt.Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438. Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse der du lytter.

Per har vært på festival for første gang på 13 år, og forklarer hvorfor han er så dårlig til å skjule følelsene sine. Olec har hatt covid igjen og vet ikke hvordan det fungerer lengre. Han går også rundt og lytter til lyder i kroppen sin og greier ikke å la være å finne problemer. I tilegg har han fått en melding fra en lytter som ville utsette han for en prank. Gutta er igjen redde etter å ha lest avisen, og de har også fått noen nye tanker rundt det å være foreldre, og er ikke helt enige. Velkommen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.Arrangementet ble støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Helsingør kommune kan folkeskolerne stadig ikke bruge de i alt 8.000 Chromebooks, som kommunen råder over. Det slog datatilsynet fast i en afgørelse i torsdags, men nu opfordrer både skoler og KL til, at regeringen kommer på banen og indgår en nationale aftale for persondatasikkerhed med Google. Men hvad er udsigten til, at en løsning kan komme på plads, og hvad er Googles interesser i sagen? Mens der her i eftermiddag er Pride-parade og fest i Københavns gader, så kaster vi et blik frem mod dette års europæiske LGBT-arrangement, "Europride", der skal holdes i Beograd. Arrangementet går på omgang, og da der var afstemning om værtsbyer, var der stort flertal for netop den serbiske hovedstad. Men ikke alle er glade ved udsigten til det. Der har været protest-demonstrationer og ruderne er blevet knust i Pride-kontorets lokaler. Der er medvind på de politiske cykelstier for Inger Støjberg i øjeblikket. Hun og Danmarksdemokraterne står til over 10% af stemmerne i meningsmålingerne, men kigger man dybere ned i tallene, er der stort set ingen unge, der agter at stemme på partiet ved det kommende folketingsvalg. Så hvor langtidsholdbart er det politiske projekt hos Danmarksdemokraterne, og hvad fortæller tallene om fremtidens generationskamp i dansk politik? Vært er Brita Kvist. www.dr.dk/lyd/p1/orientering