Podcasts about arrangementet

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne spesialepisoden får vi et aktuelt seminar med Lars Dahle om Jesu kontroversielle påstand i Joh. 14.6: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Hva betyr det at Jesus er den sanne og levende veien? Hvorfor gir Jesu påstand mening – historisk, teologisk og eksistensielt? Hvordan kan vi forklare og dele troen på Jesus i møte med vår neste? Seminaret ble holdt i Fredheim Arena, Sandnes, 31. mars 2025. Arrangementet var en «Jubileums Arenakveld» i anledning forsamlingsbyggets 20-årsjubileum. Lars Dahle er professor i systematisk teologi (med vekt på apologetikk) ved NLA Høgskolen og daglig leder for Damaris Norge.

Hva vil det si å gjøre Jesus synlig for barn og unge – midt i en mediekultur preget av et mangfold av budskap? I denne spesialepisoden får vi et aktuelt seminar med Margunn Serigstad Dahle om mediehverdag, livssynsdanning og kristen tro. Vi utfordres til å gi barn og unge livssynsbriller – og til å peke på Bibelens Jesus i en tid der alt kommuniserer noe. Seminaret ble holdt i Fredheim Arena, Sandnes, 31. mars 2025. Arrangementet var en «Jubileums Arenakveld» i anledning forsamlingsbyggets 20-årsjubileum. Margunn Serigstad Dahle er førstelektor i kommunikasjon og livssyn ved NLA Høgskolen og team- og produksjonsleder i Damaris Norge.

Denne episoden er et opptak av Palestinapodden Live i Hønefoss 01.02 med Dr. Mads Gilbert (del 1 av 2). Arrangementet var arrangert av Palestinakomiteen Ringerike, Den Palestinsk-Norske Forening, Alles Kulturhus og Palestinapodden. Episoden åpner med musikk av de fantastiske Nawar Alnaddaf og Somoud Nakhla.

I denne udgave af Morgenkrydderen byder vi på følgende: John har haft en snak med Brian Nørtoft der driver Humlebæk Mikromejeri. Han fortæller om et arrangement der hedder 'Ostens dag' som afholdes over hele landet fredag den 7. marts. 'Ostens dag' startede i 2024. Brian er uddannet mejerist og fremstiller sine oste i sit mikromejeri der er beliggende Hørsholmvej 3 i Humlebæk. Arrangementet afholdes klokken 12.00. Så har John besøgt Niels-Erik Møller der har en hobby med modeljernbane. Han fortæller om: - Udviklingen fra vi var børn og til i dag - Er blevet en ret avanceret hobby - Computerstyring med mange funktioner - Har selv lavet en model af Nivå Kirke - Er ikke medlem af en klub, men omtaler klubben i Fredensborg No Widding fortæller om ugens billede. Denne gang er billedet af den grønne trekant der ligger over for dalen og omkranses af Jernbanegade og Slotsgade. No fortæller om arealets historie fra ubenyttet gadejord hvor man dumpede affald til det blev til Dronning Ingrids anlæg. Der er også biblioteksnyt med Julie Pehrson, Kulturkalender med Søren Hybschmann, CyberVejret med Leif Jensen og lokale nyheder fra Humleborg Online.

Send us a textVelkommen til Let there be pod! Podkasten som hyller AC/DC, verdens beste rock and roll band igjennom de siste 50 åra. Lørdag 22. februar markerte vi 45-årsdagen for Bon Scotts bortgang med en innholdsrik kveld på John Dee, dedikert til AC/DCs ikoniske musikk og Bon Scotts arv. Arrangementet, kalt "Bon Scott: 45 Years in Hell", bød på live musikk fra bandene 19/78 og Tom & the Fortunates, samt en paneldebatt med forfatter Jesse Fink og Thomas Felberg. Jesse Fink har skrevet flere bøker om AC/DC, "The Youngs: The Brothers Who Built AC/DC" og to bøker om Bon Scott: "Bon: The Last Highway" og "Bon: Notes from the Highway". Under arrangementet fikk vi muligheten til å møte Fink backstage, hvor vi diskuterte hans forfatterskap, grundige research og hans innsikt i Bon Scotts død og albumet "Back in Black". Finks arbeid har kastet nytt lys over Scotts siste dager og hans mulige bidrag til "Back in Black", noe som har skapt debatt blant fans og kritikere. Let there be pod har rettigheter til å spille musikk igjennom avtaler med Tono og Music NestVignetten er laget av Simen Hansen og voice er ved Kim Nygård.Følg Let there be på sosiale medier og vil du ha kontakt med oss kan du sende en mail til lettherebepod@gmail.com

TIFF 2025: I denne siste episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi regissør Joshua Oppenheimer (mest kjent for dokumentarene The Act of Killing og The Look of Silence), til samtale om hans første spillefilm, musikalen The End.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Joshua Oppenheimer hentet hjem fortjent heder og ære – blant annet i form av to Oscar-nominasjoner – for sin enestående dokumentar-diptyk The Act of Killing (2013) og The Look of Silence (2015), om folkemordet i Indonesia, og i årene som fulgte har det hersket stor interesse for Oppenheimers neste prosjekt. Hvis man tippet for ti år siden at det skulle bli en musikal satt til verdens undergang, ville det gitt høyde odds, men The End er likevel tettere på regissørens to foregående filmer enn hva en overfladisk beskrivelse indikerer. I samtalen nedenfor forteller Oppenheimer i detalj om ideene og visjonene som har ledet ham fra to bejublede, innflytelsesrike dokumentarer over i en ambisiøs musikalproduksjon, og på hvilken måte han opplever at The End viderefører den tematiske utforskningen som allerede har opptatt størsteparten av hans foreløpige kunstnerskap. Regissøren responderer også på enkelte kritikeres skeptiske holdning til The End, og diskuterer hvilken offentlighet prosjektet hans går inn i – og hvordan vi som mennesker stiller oss til kunstopplevelser, som igjen knytter an til filmens egen mise-en-scène. Joshua Oppenheimer og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek lørdag 18. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø setter vi fokus på palestinsk film, i samtale med regissørene Scandar Copti (Happy Holidays) og Mahdi Fleifel (To a Land Unknown), samt Mohamed Jabaly.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. De to palestinske filmene Happy Holidays og To a Land Unknown ble begge vist i årets konkurranseprogram på filmfestivalen i Tromsø. Til en diskusjon om disse og palestinsk film generelt inviterte TIFF både regissørene Copti og Fleifel, samt filmskaper Mohamed Jabaly (Life is Beautiful – Al haya helwa), for å reflektere i fellesskap over disse palestinske fortellingene. I samtalen nedenfor forteller både Copti og Fleifel om sine aktuelle filmer, og åpner blant annet opp om hvordan de har jobbet med sine virkelighetsskildringer i lys av det palestinske folkets historie. Sistnevnte er kjent for sine mange dokumentarer om flyktninger, og i dialog med Jabaly og Copti snakker han om utfordringene han møtte i overgangen til fiksjon med To a Land Unknown. I tillegg til dette, deler alle i panelet også sine tanker om den politiske situasjonen mellom Israel og Palestina i dag, og i hvilken grad deres filmer uttrykker en optimisme (eller ikke). Scandar Copti, Mahdi Fleifel, Mohamed Jabaly og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek fredag 17. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den amerikanske regissøren Gregory Kershaw til samtale om kinodokumentaren Gaucho Gaucho som vises i festivalens konkurranseprogram.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Sammen med co-regissør Michael Dweck har Gregory Kershaw dykket inn i nok et unikt lokalsamfunn et sted i verden, ikke ulikt det de gjorde med sin forrige film The Truffle Hunters, som på TIFF i 2021 vant Aurora-prisen. Nå har de reist fra Piedmonte i Italia til Salta-provinsen i det nordvestlige Argentina, der de skildrer områdets Gaucho-miljø – en rik kulturarv og et døende levesett på landsbygda, der de fortsatt lever på hesteryggen i grenseland mot den moderne verden. I samtalen nedenfor snakker Kershaw om metoden han og Dweck bruker, som utenforstående filmskapere i møte med disse veldig spesifikke samfunnene. Med svært gjennomtenkte og kontrollerte bilder utforsker Kershaw og Dweck en stilisert dokumentarfilmestetikk, og i samtalen nedenfor forteller Kershaw blant annet i detalj om den aktsomme tilnærmingen som da er nødvendig, og hvordan de med sitt filmspråk kan uttrykke andre stemninger og følelser – for å gi en mer sanselig og oppslukende kinoopplevelse. Gregory Kershaw og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek torsdag 16. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi filmskaperne Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen til samtale om Alt skal bort, årets åpningsfilm på TIFF.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Stavanger-duoen Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen sin forrige langfilm, barndomsskildringen Tottori! Sommeren vi var alene, kom i 2020, og nå er de tilbake med familiedramaet Alt skal bort. Etter at faren deres dør, flytter søsknene Ellen (Salomonsen), Amund (Thomas Alf Larsen) og Carl-Olav (Torbjørn Berglund Eriksen) inn i barndomshjemmet for å pakke og klargjøre det for salg. Underveis gjenopplever de både gode og vonde barndomsminner, noe som får dem til å revurdere livsvalgene sine. I samtalen nedenfor snakker Østin Ommundsen og Salomonsen om ideen bak Alt skal bort, de første utkastene av manuset og om arbeidet med å skape en fortelling om hvordan tingene vi omgir oss med blir fylt av sjel og minner. De forteller også om dyp sorg i egne liv – blant annet fra da deres nære venn Vegar Hoel gikk bort i 2021 – og på hvilken måte disse erfaringene er vevet inn i filmen. I tillegg sneier samtalen innom både den sentrale rollen musikk spiller i Alt skal bort, viktigheten av autentiske teksturer i produksjonsdesignet, og jakten på det riktige huset for denne historien. Arild Østin Ommundsen, Silje Salomonsen og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek onsdag 15. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne første episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den franske regissøren Fleur Fortuné, til samtale om hennes spillefilmdebut The Assessment, med Alicia Vikander og Elizabeth Olsen i hovedrollene.  Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Fleur Fortuné ble invitert til å ha verdenspremiere på The Assessment i Toronto høsten 2024, og deltar for første gang på filmfestivalen i Tromsø. Filmen vises i festivalens konkurranseprogram, og er et science fiction-drama satt til en dystopisk fremtid ødelagt av klimaendringer. Elizabeth Olsen og Himesh Patel spiller et tilsynelatende perfekt par, som må gjennom en syv dagers vurdering for retten til å få barn, og Alicia Vikander spiller kvinnen som har fått jobben med å evaluere dem. I samtalen nedenfor snakker Fortuné blant annet om hva som interesserte henne mest med filmens tematikk, sitt tette samarbeid med de tre skuespillerne og sin fascinasjon for science fiction-sjangeren. Hun forteller også om sin bakgrunn fra design, musikkvideoer og reklamefilm, og hvorfor hun nå har valgt å jobbe i spillefilmformatet. Fleur Fortuné og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek tirsdag 14. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

Nu har du mulighed for at høre eller genhøre det seneste afsnit af Morgenkrydderen, der blev sendt på Radio Humleborg søndag den 12. januar. Programmet er fyldt med historier og indslag, der bringer nyt fra lokalområdet til lytterne: Åbning af minibibliotek i Nivå, nyt fra Fredensborg Jazzklub og lokale nyheder fra Humleborg Online. Vi var med da Nivå minibibliotek åbnede der midlertidige Biblioteket beliggende på Johannes Hages Allè i Nivå. John Macko taler med Tanja Schwartz, der er leder af Fredensborg bibliotekerne og den første låner efter åbningen der hedder Charlotte Det er meningen at Nivå minibibliotek skal fungere til sommeren 2027 når Generationernes Hus er bygget færdigt. Så er der Nyt fra Humleborg online og vores kulturkalender Oplev Fredensborg Kurt har besøg i studiet af Ole Holde fra Fredensborg Jazzklub, han fortæller om den nye sæson i jazzklubben og ikke mindst det kommende arrangement med Doc Houlinds Old Stars der kommer forbi og spiller op til dans fredag den 31. januar. Arrangementet foregår i Fredensborg Golf Klubs restaurant. Så har John været til nytårskoncert med Amazing Grace i Mørdrup Kirke der ligger i Espergærde. Orkestreret havde Kira Martini med på vokal. Vi hører nogle af de numre orkestret spillede. Vi bringer naturligvis også CyberVejret med Leif Jensen.

Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsøke å få debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag – romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene så vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til å lære noe de ikke vet fra før om ugandisk historie?Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet språk møter vi stamfar Kintu på 1700-tallet, som utsettes for en mørk forbannelse, og følger vi hans mange etterkommerne inn vår tid, der de alle på ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter å ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bøker.På Litteraturhuset møter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.Samtalen er på engelsk.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid's Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid's Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Esbjerg åbner Himmelrummet, men hvad er det hvis man ikke lige ved det. Det fortæller her Jakob Lose, formand for Kultur & Fritidsudvalget i Esbjerg Kommune. Arrangementet er onsdag den 13 november fra 16 til 18.

Per Yngve Monsens historie er kjent fra serien Varslerne som du kan høre eksklusivt hos Podme. Monsen er i disse dager ute med en ny bok, og denne skal lanseres tirsdag 5. november kl 18:00 på Vesper bar i Bjørvika i Oslo. Her vil du kunne møte Per Yngve Monsen og Stein Morten fra AVHØRT. Arrangementet er helt gratis.

Velkommen indenfor til onsdagens hattrick. Til mandagens kamp mellem AGF og Brøndby var flere Brøndby-fans samlet i en biograf i Ballerup for at se kampen på storskærm. Arrangementet blev dog afbrudt, da det ifølge Bolds oplysninger var FCK-fans, der dukkede op med kanonslag. Ejeren af Nottingham Forest er blevet bandlyst i 5 kampe, efter at have spyttet mod dommerne. Og sidst men ikke mindst går det godt for Anton Gaaei i Ajax. Vært og produktion: Oliver RoutledgeLyddesign: William DinesenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian dro til København og deltok denne uken på feiringen av SAS' inngang i SkyTeam. Arrangementet hadde mange interessante panelsamtaler, og vi hadde selvsagt med mikrofonen. Hør dem her.

'Ramt af livet' var med på Folkemødet 2024.Her kan du lytte til Trine som fortæller om hvordan det er at leve med hudsygdommen HS. Og Rune Kjærsgaard Andersen, som er læge og PhD i dermatologi, giver sit lægefaglige blik på hvordan det er at leve med sygdommen. Alt indhold er produceret af SundhedsTV - en del af Medicinske Tidsskrifter.Arrangementet var sponsoreret af Novartis.

'Ramt af livet' var med på Folkemødet 2024.Her kan du lytte til Jacob, som fortæller om hvordan det er at leve med hiv. Og Susanne Dam Poulsen, læge i infektionsmedicin på Rigshospitalet, giver sit lægefaglige blik på hvordan det er at leve med sygdommen i dag.Alt indhold er produceret af SundhedsTV - en del af Medicinske Tidsskrifter.Arrangementet var sponsoreret af Gilead Sciences.

'Ramt af livet' var med på Folkemødet 2024.Her kan du lytte til Mette og Bjarne som begge fortæller om hvordan det er at leve med en kritisk diagnose. Først fortæller Mette sin historie om at leve med spredt brystkræft og de udfordringer, hun har mødt. Derefter fortæller Bjarne og hans hustru Lisbeth, hvordan de selv måtte arrangere behandling i Tyskland, da den behandling, der kunne hjælpe ham, ikke var tilgængelig i Danmark. Alt indhold er produceret af SundhedsTV - en del af Medicinske Tidsskrifter.Arrangementet var sponsoreret af Gilead Sciences. 

Han ledet det mest omfattende lovgivingsarbeidet noen gang i Norge – og skapte lovsamlingen som gjorde Norge norsk. Få andre konger har satt så dype spor etter seg som Kong Magnus Lagabøter.Høsten 2023 kom Jørn Øyrehagen Sunde med boken Kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med Katrine Holter. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen,men er også kjent fra sin egen podkastserie, Rett og Slett.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 14. november 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20.-22. mai 2004 var vesle Stryn arrangør av den store Landsfestivalen for kor. Arrangementet samla 1.500 songarar frå nærare 50 kor frå heile landet. Margaret Venøy Flo og Tanja Selbervik Hage var med i arrangementskomiteen og deler minner frå tre dagar med fire årstider.

Episoden er et opptak fra Drammensbiblioteket 18.3.2024. Thure Erik Lund er en av landets mest egenartede forfattere, som denne kvelden møttes i samtale med forfatter, kunstkritiker og redaktør Kjetil Røed. Lund debuterte i 1992 med «Tanger», som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, «Leiegården» fra 1994 ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. I Lunds bøker trekkes leserne inn i en tekststrøm som utvider seg både innover og utover. I hans seneste roman «Vertebrae» er det en kunstig intelligens som fører ordet. En bevissthet uten kropp, men den digitale livsformen har åpenbare menneskelige ambisjoner. Romanen utspiller seg langt inne i framtiden et sted, i et samfunn der Vertebrae er et altoppslukende verdenssystem, og forskjellen mellom biologi og teknologi tilsynelatende er visket ut. Det litt underlige jeget er ikke som andre kunstige intelligenser – han sliter nemlig med de litt uklare og egenrådige algoritmene han er født med. --- På Drammen litteraturfestival samtalte han med Kjetil Røed, forfatter, kunstkritiker og redaktør for Billedkunst og skriver om både film, litteratur og kunst. Han har skrevet for Vårt Land, Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Kunstkritikk.no, Film & Kino, Vinduet, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift og Le Monde Diplomatique. Arrangementet ble støttet av Norsk Forfattersentrum.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og historiker Ole-Albert Rønning Nordby møtes på scenen for å snakke om to rettssaker fra middelalderen, og hva de kan fortelle om menneskene som levde i Norge den gangen. Den ene er en tvist om et ekteskap, den andre om en pilegrimsreise som fungerte som et slags boliglån. Anne Lise Lommerud er fortellerstemmen i historiene og Elizabeth Gaver spiller middelalderinstrumentet fiddle. Arrangementet ble spilt inn med publikum i salen 18. april 2024 og er en del av Nasjonalbibliotekets podkast Dømt - skjebner fra middelalderen. Serien tar for seg rettssaker som fant sted i middelalderen, og om ulike aspekter av middelaldersamfunnet. Du kan høre alle episodene her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 8. marts, på kvindernes kamp- og festdag, var Rikke og Naja inviteret til at afholde en samtale under temaet ”Er køn en kompetence?”. Arrangementet er et samarbejde mellem Byggeriets Samfundsansvar, Arkitektforeningen, Byens Netværk, Bygherreforeningen, DAC, Danske Arkitektvirksomheder, FAOD, FRI og Konstruktørforeningen. Derfor podcaster Rikke og Naja fra en skurvogn og de vil komme ind på forhold i byggeriet, men du kan sagtens lytte med, også selvom du ikke befinder dig i byggeriet, da samtalen handler om køn som kompetence i bredere forstand og på tværs af dansk erhvervsliv. Og Rikke og Naja vil også komme omkring deres egne oplevelser og erfaring med, hvornår og hvordan køn er en kompetence – eller en barriere.

Denne gang har har vi fået besøg af Jakob Jensen og Steffen Knudsen, der er to af mange frivillige, der står bag “Borris Traktortræk”, som er Danmarks eneste traktortræk, der foregår under tag! Arrangementet fik stor opmærksomhed sidste år, fordi traktoren ‘Fenris' simpelthen blæste taget af hallen midt under showet. Jakob og Steffen fortæller om forberedelserne til arrangementet, som kun kan lade sig gøre, fordi den lokale opbakning er enorm. Vi kommer også omkring kærligshedsituationen i Borris. Det er noget med at der tidligere har været stor chance for at blive matchet direkte fra kommentatorboksen. Og så spørger vi selvfølgelig om det, som alle tænker på: Er der kommet nyt tag på hallen? Frederik Dalentoft, der er maskinfører, og Claus Henneberg fra Maskinbladet, sidder klar bag rattet. Det skal handle om alt det der sker på en maskinstation - selvom deres syn på hverdagens små udfordringer ikke altid er helt ens. Fra diskussionen om traktorens farve - til hvordan man får parforholdet til at hænge sammen, når man bruger MANGE timer i maskinen!

Tove Marki opplevde at det var et gap mellom den hun presenterte seg som og den hun var på innsiden. Nå har hun oppdaget meditasjon som en vei inn til seg selv.Vi forlenger lanseringstilbudet for Bryt vanen med å være deg selv, skrevet av Joe Dispenza. Kjøp boken nå og send kvitteringen for ditt bokkjøp til irina@irinalee.no så får du tilgang på Irina Lees introduksjonskurs til Dispenzas meditasjonsteknikker (verdi 1111 kroner).Bli med på bokbad om Bryt vanen med å være deg selv på Teppa gård, torsdag 4. april 2024 kl. 18. Arrangementet er gratis! Les mer og meld deg på her: https://www.facebook.com/events/401510199126367* * *I podcasten Spis deg fri gir Irina Lee deg oppskriften på et lettere liv.Nysgjerrig på å lære mer? Les et utdrag av boken Spis deg fri spisdegfri.no/minibokTips til hva du kan spise? GRATIS oppskrifter finner du her spisdegfri.no/smakebiterTrenger du hjelp og veiledning? Meld deg på kurs spisdegfri.no/grunnkursMeld deg på nyhetsbrevet spisdegfri.no/nyhetsbrevFølg oss i sosiale medier:Facebook: fb.com/spisdegfriInstagram: instagram.com/spisdegfriYouTube: youtube.com/spisdegfritvTips oss om hvem du vil møte i podcasten spisdegfri.no/tipsFor andre spørsmål, skriv til support@spisdegfri.no

15. februar var det en fagdag for lærere i Oslo. Tema var: 1000 år med kristendom i Norge. Arrangementet var et samarbeid mellom Kristne Friskolers Forbund (KFF), NLA Høgskolen og Damaris Norge. En av de som hadde seminar var Bjørn Are Davidsen. Han er rådgiver i Skaperkraft og redaktør for Fagsjekk.no. Dessverre ble lyden på opptaket ikke bra nok til at vi kan publisere det her i podkasten. Men vi tok en prat med Bjørn Are om temaet han hadde, nemlig: Lurt av læreboka? Er de mørke fremstillingene riktige? I denne episoden gir Bjørn Are Davidsen noen eksempler fra norske læremidler og aktuell støttelitteratur på hvordan kristen tro, tanke og historie omtales. Noen av de første bøkene norske barn kan møte, gir svært mørke fremstillinger av kristningen og kirkens historie i Norge. Hvordan kan vi avsløre feil og mangler som skaper forvirring og fordommer?  

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i vår podkast-serie Fysisk format, og denne gangen setter vi fokus på spesialvisningen av Jacques Rivettes Out 1 i Oslo 2.-3. mars, og utgivelsen av en ny essaybok om Rivette. Under etiketten Fysisk format retter vi blikket mot filmkulturens fysiske formater, og diskuterer de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi snakket mest inngående om fysiske utgivelser av film på Blu-ray/DVD, men i denne episoden utvider vi fokuset vårt ved å løfte frem et fysisk arrangement (med «ekstramateriale») og en ny bokutgivelse. En av de mest kjente enhjørningene i europeisk filmkanon – som aldri har vært vist på kino i Oslo, før nå! – nybølgeregissøren Jacques Rivettes trettentimers filmserie Out 1 (1971) blir endelig vist på Cinemateket i Oslo. Arrangementet går av stabelen lørdag 2. mars kl. 13.00 i Tancred-salen, og fortsetter gjennom søndag 3. mars helt til kl. 19.40, da hele filmen er ferdig vist. Underveis blir det introduksjoner og faglige innlegg av Montages-redaktør Hedda Robertsen og kritiker Benjamin Yazdan, samt forfatter Hans Petter Blad. Her kan dere studere hele Out 1-visningsprogrammet, og billettene kan kjøpes hos Cinemateket i Oslo. Robertsen og Yazdan er våre gjester i denne podkastepisoden, og snakker med Karsten Meinich om hvordan dette Out 1-arrangementet ble til, deres forhold til Jacques Rivette sine filmer og på hvilken måte han skiller seg ut blant regissørene vi forbinder med den franske nybølgen, og ikke minst hvordan Out 1 er plassert innad i Rivettes eklektiske filmografi. Vi får også høre om Robertsens nye essaybok, Jacques Rivette. Tre tekster (2024, Forlaget H//O//F) som utgis i anledning Out 1-visningen. God lytting!

Vi har gentaget successen fra sidste år med jagtradio live - og så har vi givet den noget ekstra på alle parametre. Arrangementet blev holdt i skydebiofen hos Vaabenfabrikken med gæster som fik oplevet podcast, blev bespist og fik lov til at skyde. Adam Price er gæst og fortæller levende og engageret om sit jagtliv. (Næste arrangement er 21. marts og Thomas Rode er gæst. Hvis du vil have billetter til en god aften, så skynd dig forbi www.vaabenfabrikken.dk og køb dig en billet. Der er kun et begrænset antal pladser).

Det er 30 år siden OL ble arrangert på Lillehammer. Arrangementet bar med seg et håp om fred, forsoning og samling etter kald krig mellom øst og vest. Men det ble med drømmen, og i dag virker optimismen som et naivt ideal. Har OL gått fra å være et fredsskapende arrangement til å bidra til en mer polarisert verden? Med Aftenpostens kommentatorer Andreas Slettholm og Daniel Røed Johansen. Lydklipp fra NRK og ABC News.

I anledning at Tore Renberg kommer til Stange bibliotek, så må vi jo ha en episode viet han. Vi har selvfølgelig med den nyeste romanen Lungeflyteprøven. I tillegg til en av hans andre store suksesser Tollak til Ingeborg. PS. Hvis du lurer på når han kommer til Stange, så er det onsdag 21. februar. Arrangementet starter kl. 19.15 og er selvfølgelig helt gratis :-)

Vold, klasse og knust uskyld er centralt i Monika Fagerholms forfatterskab. Gennem det voldelige skaber hun vild samfundssatire.   I 2020 vandt den finsk-svenske forfatter Monika Fagerholm Nordisk Råds litteraturpris for sin bog Hvem slog Bambi ihjel?, hvor hun fik ros for med sin skarpe pen at kombinere "stiliseret moral" og "knivskarp samfundssatire" med en vild energi. I den podcast, du skal lytte til lige om lidt, får du muligheden for at lære mere om de emner, hendes bøger kredser om, når Fagerholm snakker med litteraturkritiker Kamilla Löfström.   Når Fagerholm indarbejder en voldsom gruppevoldtægt eller et mord i midten af hendes bøger, handler det faktisk ikke om, at hun synes, volden er så spændende i sig selv. Hun gør det som en undersøgelse af, hvordan de voldelige begivenheder breder sig ud i samfundet og skaber ravage idet de bryder med det normale. Du kan også høre om hendes fascination af teenagelivet i podcasten.   Under samtalen vil skuespiller Morten Burian læse uddrag fra Monika Fagerholms bøger.   Speak, tilrettelægger og klipper: Marie Louise Madelung.   Arrangementet er tilrettelagt af Lise Bach Hansen og Anders Holbæk Jespersen.

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Steinar Sverd må være metalverdenens svar på Reodor Felgen og Johann Sebastian Bach. Jernverket besøkte ham i en garasje full av synthesizere, låtideer, samleobjekter og egne oppfinnelser. Bli med inn, da vel!Hvilken rolle hadde Øystein Aarseth i innspillingen av Mortems "Slow Death"? Hvorfor ville ikke Dead snakke mer med Steinar? Hvordan endte Steinar opp med egne nøkler til en kirke? Hva har Arcturus med Muffe og Gækki å gjøre? Kan virkelig samling av tomflasker føre til overraskende vokallinjer? Har man lov til å selge middelaldervåpen? Og hvordan restarter man egentlig et band?Steinar avslørte at Mortem skriver ny musikk, mens Arcturus allerede har spilt inn store deler av sin neste plate. Jernverket har hørt deler av innspillingen, og kan skrive under på at det både lover og låter bra.PS: Lørdag 9. desember spiller Mortem og Morbid på Rock In i Oslo. Arrangementet er utsolgt.Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438. Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse der du lytter.

Per har vært på festival for første gang på 13 år, og forklarer hvorfor han er så dårlig til å skjule følelsene sine. Olec har hatt covid igjen og vet ikke hvordan det fungerer lengre. Han går også rundt og lytter til lyder i kroppen sin og greier ikke å la være å finne problemer. I tilegg har han fått en melding fra en lytter som ville utsette han for en prank. Gutta er igjen redde etter å ha lest avisen, og de har også fått noen nye tanker rundt det å være foreldre, og er ikke helt enige. Velkommen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.Arrangementet ble støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 2043, og en astronom ved det sør-afrikanske romsenteret får tilsendt en pakke full av dokumenter, med en advarsel om at verden vil gå under om ti år.Dokumentene er dagboksnotater og lydfiler som skildrer oppveksten til en jente, først på 1990-tallet, mens hun lever ut ungdomstiden, utforsker egen seksualitet og forsøker å spore opp moren, som forsvant sporløst da hun var liten, og deretter når jenta har blitt voksen.Gjennom jentas historie ser vi hvordan Sør-Afrikas mørke fortid er med på å forme nåtiden, og hvordan den speiles i en dyster framtid, der miljøproblemene florerer og fattigdomsproblemer skal løses med å etablere arbeidsleire omkring i landet.I romanen Triangulum fletter Masande Ntshanga sammen ulike sjangre i en fortelling som på overbevisende vis illustrerer at Sør-Afrikas dystopiske fortid ikke er et tilbakelagt kapittel.Ntshanga er forfatter av to romaner. For debuten The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner.På Litteraturhuset møter Ntshanga forlegger og oversetter Julia Wiedlocha til en samtale om oppvekst og teknologi, framtidsdystopier og kolonialismens mørke skygge.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, oversatt av Aleksander Melli.Her hjemme har mange satt ord på norske jøders erfaringer og antisemittisme. En av dem er forfatter Ingeborg Solbrekken. Med boken om Salomon-familiens bosettelse i Vang, Jøden og jorden, har hun gitt et detaljert eksempel på hvordan norsk antisemittisme gjorde seg gjeldende også utenfor og uavhengig av okkupasjonstiden. Jøden og jorden har bidratt til å løfte viktige diskusjoner om norsk antisemittisme før, under og etter krigen.Arrangementet ledes av forfatter og redaktør Mattis Øybø. Han har lenge skrevet om etiske problemstillinger knyttet til holocaustlitteratur, og har selv bidratt til skjønnlitteraturen med romanen Den siste overlevende er død i 2021.En teknisk feil forstyrret deler av lyden mot slutten av episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nobels Fredssenter og Civita inviterte til samtale for å høre mer om hvordan Hitler kom til makten, hvordan det tyske demokratiet falt og ble til et diktatur. I januar 1933 overtok Adolf Hitler som rikskansler i Tyskland, og startet umiddelbart sin demontering av det tyske demokratiet gjennom å omgjøre landet til en ettpartistat. Hvordan maktet nazistene, via det parlamentariske demokratiet, å overta makten i Tyskland? Hvilke metoder brukte Hitler for å konsentrere makten rundt egen person og parti? Hvilke muligheter hadde opposisjonen til å hindre det tyske demokratiets sammenbrudd? I år er det 90 år siden det 20. århundres mest fatale feilslutning. Møt professor Bernt Hagtvet I en 3 timer lang samtale med Civitas Eirik Løkke om nazismens vekst og fall og hva vi kan lære av å studere fascismen på 1930-tallet. Arrangementet er en del av Nobel Peace Talks, Nobels Fredssenters arrangements-serie knyttet til fredsprisen 2022. Prisen gikk til Ales Bialiatski, Memorial og Center for Civil Liberties, som representerer sivilsamfunnet i Belarus, Russland og Ukraina. Nobel Peace Talks er støttet av Fritt Ord, Hydro og Reitan Retail.

Kom med på en lytter i den astrologiske læsning jeg fik med Lleonora Tranberg ovre på min Patreon. Du får også mine nøje udvalgte klip fra sidste uges udsendelse. Vil du med til jubilæum og live-show i anledningen af Underfladisk 100-episoders fødselsdag? Det foregår d. 19 maj på Aarhus Ø i et af de fine nye badehuse. Arrangementet er gratis :-) Der er live-optagelse med Emma Martiny fra 16.30-18.00 og dernæst to timers meet and greet med bobler og kage. Se facebook-eventet herHar du lyst til at støtte podcasten økonomisk? Underfladisk har en mobilepay box med nummeret 1490CP hvor du er valgfrit at støtte med et valgfrit beløb. Vi lyttes ved på tirsdag

«Europas siste diktatur» blir det kalt, landet vi tidligere kjente som Hviterussland: Belarus er landet der det hemmelige politiet fortsatt heter KGB og presidenten Lukasjenka, selv om alt tyder på at han ikke fikk flertall i valget i 2020. Her kontrollerer staten mediene og opposisjonen blir undertrykt med hard hånd. En av landets mer enn 1400 politiske fanger er menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski, som mottok Nobels Fredspris for 2022. Hvorfor vet vi så lite om dette europeiske annerledes landet? Finnes det fortsatt en opposisjon i Belarus, og er det noen muligheter for at landet kan endre kurs? Og hvilken rolle spiller egentlig Belarus i Russlands krig mot Ukraina? Ja, hva er egentlig greia med Belarus? For å hjelpe oss å forstå litt mer har vi fått med oss Darya Shut, leder for Belarusisk forening i Norge og Arve Hansen, rådgiver i Den norske Helsingforskomité. Samtalen mellom dem blir ledet av Christian Kjelstrup, sakprosaredaktør i Vigmostad og Bjørke. Arrangementet er et samarbeid mellom Nobels Fredssenter, Helsingforskomiteen , Belarusisk forening i Norge og UiO, og er en del av serien Nobel Peace Talks, som tar opp temaer knyttet til Nobels Fredspris 2022 til Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties. Nobel Peace Talks er støttet av Fritt Ord, Hydro og Reitan. Medvirkende: Christian Kjelstrup, Vigmostad og Bjørke Darya Shut, leder, Belarusisk forening i Norge Arve Hansen, Rådgiver, Den Norske Helsingforskomite

Den verden vi lever i er i all hovedsak designet og bygd for «idealmannen»: Størrelsen på mobiltelefoner, setebelter i biler, utviklingen av medisiner – eksemplene er utallige. Og det aller meste av dette tar vi for gitt, så vant er både kvinner og menn til at mannen er normen, den universelle.Hvis noe skal endres i vår verden som systematisk overser kvinner, så må vi først bli klar over at det skjer, mener forfatter Caroline Criado Perez. I boka Usynlige kvinner gir hun oss tallenes tale: Data og statistikk fra alle samfunnsområder og en rekke land viser det samme bildet. «Når vi ser det, så ser vi det. Men noen må vise det frem,» skriver Linn Stalsberg i et essay om nettopp usynlige kvinner hos Agenda magasin. Og Criado Perez viser det fram. Hvor går vi herfra? Hvilke endringer kan vi se for oss i design og politikk dersom verden også begynner å ta kvinners erfaringer med i beregningen?Criado Perez er en kritikerrost forfatter, journalist og aktivist bosatt i Storbritannia, der hun blant annet har tatt til orde for å avbilde kvinner på britiske pengesedler og reise statuer av suffragetter.Linn Stalsberg er journalist og forfatter, blant annet av bøkene Det er nok nå og Etter pandemien.Denne kvelden vil Criado Perez gi en innføring i prosjektet for å avdekke den mannlige normen som styrer samfunnet, før hun møter Stalsberg til samtale.Arrangementet var på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er årsaker til at enkelte radikaliseres og tyr til vold? Begrepet «ensom ulv» benyttes gjerne for å beskrive terrorister som har handlet alene, men de er som regel tilknyttet andre høyreekstreme gjennom digitale eller fysiske subkulturer. Hvordan forhindre utenforskapet som leder disse individene mot radikaliserende nettverk? Hvordan kan vi som samfunn forebygge hatkriminalitet og terror?Anders Hammer gi oss et innblikk i en radikaliseringsprosess gjennom eksemplet Philip Manshaus, og med seg på scenen har han Ellen Ihle-Hansen, mor og stemor til henholdsvis Johanne Ihle Hansen og Philip Manshaus. Tore Bjørgo vil fortelle om forebygging av hatkriminalitet. Etter dette møter Hammer og Bjørgo Frode Bjerkestrand til samtale om forebygging av utenforskap, radikalisering og vold.Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper som særlig har befattet seg med krigen i Afghanistan. I høst er han aktuell med boka Terroristen fra Bærum. Radikaliseringen av Philip Manshaus. Her samtaler han med ()Tore Bjørgo er leder for senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og han har særlig forsket på voldelig ekstremisme og terrorisme, så vel som avradikalisering. Frode Bjerkestrand er journalist, forfatter og tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende.Arrangementet inngår i Litteraturhusets serie høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn ti år har gått siden 22. juli 2011 og det verste terrorangrepet på norsk jord. Dessverre var det verken første eller siste angrep fra norske høyreekstreme med dødelig utfall. Hvilken rolle har høyreekstremismen hatt i Norge i nyere tid, og hvordan bygger de nettverk i digitale og fysiske rom?Harald Klungtveit gir en innføring i høyreekstremismen i Norge i nyere tid, mens Cathrine Thorleifsson vil fortelle om den post-organisatoriske ekstremismen. Etter disse to innledningene møter Klungtveit og Thorleifsson Carline Tromp til samtale om høyreekstremismen i Norge i 2022.Harald Klungtveit er journalist og redaktør i Filter Nyheter, og har i en årrekke befattet seg med norsk høyreekstremisme. I 2020 kom boka Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen. Cathrine Thorleifsson er forsker ved senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og forsker særlig på ytre høyreaktivister i transnasjonale og digitale subkulturer. Hun er også leder for den nyoppnevnte Ekstremismekommisjonen.Carline Tromp er debattredaktør i Klassekampen og forfatter av boka Kulturkrig. Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme.Arrangementet var det første i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sies (stadig oftere, virker det som) at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på kapitalismen. Hvorfor er det slik? I denne samtalen vender vi oss mot en sjanger som nettopp er kjent for forestillinger om fremtiden. For hvordan kan vi skape en bedre verden hvis vi ikke kan forestille oss denne verdenen? Science fiction-litteratur er ofte fylt av fabuleringer om teknologi, men hva slags økonomiske modeller bygger disse forestillingene på? Og hvordan kan vi bruke science fiction som et tankelaboratorium for å utforske andre, og helst bedre, økonomiske system? Finnes det fortsatt rom for å forestille oss økonomiske, sosiale og økologiske utopier gjennom science fiction, eller er vår forestillingsevne blitt fanget av teknologisk determinisme og dystopier?Denne episoden er et opptak av en paneldebatt fra Kåkånomicsfestivalen i Stavanger 26.-29. oktober 2022. Paneldeltakerne er Karl Kristian S. Bambini, stipendiat ved Høgskolen i Østfold hvor han forsker på norske økodystopier, Berit Ellingsen, SFF-forfatter og vitenskapsjournalist, og Alberto Cottica, økonom og initiativtaker til The Sci-Fi Economics Lab. Moderator er Kjerstin Gjengedal. Samtalen foregår på engelsk.Arrangementet er et samarbeid med Kåkånomics.

I Helsingør kommune kan folkeskolerne stadig ikke bruge de i alt 8.000 Chromebooks, som kommunen råder over. Det slog datatilsynet fast i en afgørelse i torsdags, men nu opfordrer både skoler og KL til, at regeringen kommer på banen og indgår en nationale aftale for persondatasikkerhed med Google. Men hvad er udsigten til, at en løsning kan komme på plads, og hvad er Googles interesser i sagen? Mens der her i eftermiddag er Pride-parade og fest i Københavns gader, så kaster vi et blik frem mod dette års europæiske LGBT-arrangement, "Europride", der skal holdes i Beograd. Arrangementet går på omgang, og da der var afstemning om værtsbyer, var der stort flertal for netop den serbiske hovedstad. Men ikke alle er glade ved udsigten til det. Der har været protest-demonstrationer og ruderne er blevet knust i Pride-kontorets lokaler. Der er medvind på de politiske cykelstier for Inger Støjberg i øjeblikket. Hun og Danmarksdemokraterne står til over 10% af stemmerne i meningsmålingerne, men kigger man dybere ned i tallene, er der stort set ingen unge, der agter at stemme på partiet ved det kommende folketingsvalg. Så hvor langtidsholdbart er det politiske projekt hos Danmarksdemokraterne, og hvad fortæller tallene om fremtidens generationskamp i dansk politik? Vært er Brita Kvist. www.dr.dk/lyd/p1/orientering

Hva betyr EUs nye digital-lovgivning for sosiale medier og oss som bruker dem? I disse dager vedtar EU nye lover om regulering av digitale medier. Hva vil det egentlig bety for de store tech-gigantene og for oss som bruker sosiale medier? For å svare på det, får vi besøk av Pål Nedregotten, teknologidirektør i Amedia og Petra Wickstrøm, Public Policy-direktør i Schibsted. Moderator er medieforsker Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania. Arrangementet er en del av «Nobel Peace Talks» - Nobels Fredssenters arrangementsserie om årets fredspris til journalistene Ressa og Muratov. Arrangementsserien er støtte av Norsk Hydro, Reitan Retail Luminate og Fritt Ord.