Podcasts about arrangementet

TIFF 2026: I denne siste episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den svenske regissørduoen Per Bifrost og Alexander Rynéus og deres nye dokumentar Once You Shall Be One of Those Who Lived Long Ago. Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages. Once You Shall Be One of Those Who Lived Long Ago skildrer den siste tiden i Malmberget, et samfunn som demonteres fordi det står i fare for å kollapse ned i gruvene under byen. Dokumentaren følger de siste gjenværende beboerne i en hverdag preget av at byen gradvis forsvinner, og tematiserer sporene mennesker etterlater seg i naturen. Filmen er regissørenes femte felles prosjekt og utmerker seg med et særskilt lydbilde og musikk av Nils Petter Molvær. Per Bifrost og Alexander Rynéus vokste opp sammen i Dalarna, og studerte samtidig ved folkehøgskolen Biskops Arnö. I denne samtalen snakker de om arbeidet med å dokumentere et samfunn i oppløsning, balansen mellom industri og natur, og hvordan de har utviklet filmens visuelle og auditive uttrykk. Bifrost, Rynéus og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek fredag 23. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland, og året etter ble hun tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen.Forfatterkollega M. Seppola Simonsen har i sine dikt skrevet om fornorskningshistorien i nord og tapet av den kvenske kulturen, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Nå møtes Korneliussen og Simonsen til samtale om identitet, marginalisering og et Grønland i endring.Arrangementet var støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

TIFF 2026: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den færøyske regissøren Sakaris Stórá til samtale om hans film The Last Paradise on Earth, som vant Nordisk råds filmpris i 2025. Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages. The Last Paradise on Earth vises i Film fra nord-seksjonen på TIFF, og er den første filmen fra Færøyene som har blitt tildelt Nordisk råds filmpris. Filmen følger den unge mannen Kári (Sámal H. Hansen), som lever i en færøysk bygd preget av fraflytting og økonomisk usikkerhet når det lokale fiskebruket trues med stenging. Mens faren er til sjøs, har Kári ansvaret for sin tenåringssøster Silja (Bjørg B. Egholm) i et samfunn der de fleste ser ut til å ha gitt opp fremtiden. Sakaris Stórá debuterte med Dreams by the Sea i 2017, og i The Last Paradise on Earth fortsetter han sin utforskning av tematikk knyttet til identitet og tilhørighet i en færøysk kontekst. I samtalen nedenfor snakker Stórá om arbeidet med filmens visuelle uttrykk, en slags poetisk realisme, og hvordan den steg frem mellom rollefigurene og den færøyske naturen. Han forteller også om hva Nordisk råds filmpris kan bety for det færøyske filmmiljøet, og hvilke fordeler og ulemper han har som regissør fra et så lite land. Sakaris Stórá og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek torsdag 22. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2026: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den marokkanske regissøren Maryam Touzani til samtale om hennes nye film Calle Málaga. Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages. Calle Málaga hadde sin verdenspremiere i Venezia, og er Touzanis tredje spillefilm. Vi følger den viljesterke eldre damen Maria (Carmen Maura), som har bodd i den samme bygården i Tanger hele livet. Livet hennes blir snudd på hodet når datteren kommer på uventet besøk fra Madrid, og – uten å ha konsultert sin mor – bestemmer at de må selge leiligheten. Hun foreslår at moren bør flytte til Madrid, eller på gamlehjem. Aldri i livet, tenker Maria, og bretter opp ermene. Touzani er nå et kjent navn for Tromsøs publikum, da hennes to forrige filmer, Adam (2019) og The Blue Caftan (2022), begge har blitt vist på festivalen tidligere. I samtalen nedenfor snakker Touzani blant annet om hvordan hun bruker sine filmer til å utfordre sosiale tabuer, sitt nære arbeid i Calle Málaga med det spanske filmikonet Carmen Maura, og betydningen av å skildre alderdom med verdighet og sensualitet. Maryam Touzani og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek onsdag 21. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2026: I denne første episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den norske regissøren Janicke Askevold og skuespiller Lisa Loven Kongsli til samtale om årets åpningsfilm Solomamma.  Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages. Solomamma ble invitert til filmfestivalen i Locarno for sin internasjonale premiere, og har denne uken norsk premiere i Tromsø – som festivalens åpningsfilm. Vi møter journalisten Edith, som har fått barn alene ved hjelp av sæddonor. Hennes tilværelse som solomamma blir utfordret når sønnen Sigurd begynner å stille spørsmål hun ikke har svar på. Da en annen solomamma med barn fra samme donor sporer opp navnet hans, velger Edith å tråkke over etiske grenser ved å oppsøke ham – uten at hun selv forstår helt hvorfor. «Solomamma er et sensitivt drama om identitet og tilhørighet,» skriver TIFF i sitt program, «og gir et rikt bilde av hvordan dagens familiebånd strekker seg utover det rent biologiske.» I samtalen nedenfor snakker Askevold og Loven Kongsli blant annet om sitt engasjement for filmens tematikk, deres nære samarbeid og om hvordan de jobbet med å finne et uttrykk for sakens ulike dilemmaer og perspektiver. Janicke Askevold, Lisa Loven Kongsli og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek tirsdag 20. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

Denne episoden er spilt inn på et frokostmøte på Kulturhuset torsdag 15. januar, på en scene med et publikum. Arrangementet var et samarbeid mellom Amnesty Norge og Tankesmien Agenda.Lørdag 3. januar gikk amerikanske styrker inn i Venezuela og anholdt president Maduro, som nå sitter i fengsel i USA. Hvorfor har dette skjedd? Hva er situasjonen for innbyggerne i Venezuela nå? Og hva vil kunne skje med Venezuela framover?Trine ledet panelsamtalen med Benedicte Bull, Cecilie Hellestveit og Eirik Bergesen. I tillegg ble møtet innledet av innlegg fra generalsekretær i Amnesty, Agnès Callamard, og venezuelanske Ramon Dønvald Barreto-Pirela.

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Siden Trumps innsettelse som USAs president i januar i år, har amerikanske styresmakter gått til angrep på en rekke høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter og kuttet milliarder i føderale bevilgninger. Både likestillings- og mangfoldsinitiativer, under rubrikken DEIA, samt forskning på relaterte temaer, er sterkt rammet. Dette gjelder en rekke sentrale institusjoner som Harvard, Columbia og UC Berkeley.En av dem som har fulgt utviklingen tett, er norske Jan Grue. Han er forfatter og professor i sosiologi, med språk, makt, annerledeshet og kropp som spesialfelt. Siden høsten 2024 har han vært på forskningsopphold i nettopp Berkeley, som har spilt en helt egen rolle i den amerikansk rettighets- og rettferdighetskampen som nå er under ekstremt press.Tilbake i Norge snakket han om sine erfaringer fra det siste årets hendelser i USA, samt den historiske konteksten de inngår i.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vikingtidshistorie fortelles ofte ovenfra og ned, gjennom mektige skikkelser som høvdinger, hærførere og kongelige, der hærtokt, plyndring og krig utgjør kjernen i fortellingen. Men hva med alle andre? Hvordan var det egentlig å leve et vanlig liv som bonde, kjøpmann, kone eller barn?Dette spørsmålet står i sentrum i britiske Eleanor Barracloughs bok Historiens glør (til norsk ved Rune R. Moen). Her tar hun utgangspunkt i arkeologiske funn for å fortelle om vanlige folks liv under vikingtiden, og viser at det under overflaten finnes historier som er like dramatiske som i de store heltefortellingene.På scenen møter hun sin norske forfatter-kollega Tore Skeie. Med bøker som Jomfruen fra nord, Hvitekrist og den kommende Hardråde, skildrer Skeie en levende og brutal vikingtid full av utslagsgivende hendelser. Skeies metode er oftest å tilnærme seg historien gjennom overklassen, som Olav den hellige og adelsmannen Alv Erlingsson.Skeie og Barraclough skriver vikingtidshistorie fra hvert sitt perspektiv – nedenfra og opp og ovenfra og ned. Hva kan disse måtene å lese historien på lære av hverandre?Samtalen ble ledet av forfatter, kritiker og norrønfilolog Carline Tromp.Arrangementet fant sted på Norsk sakprosafestival 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De senere årene har scenekunstproduksjoner basert på samisk historie og samiske kunstuttrykk bredd om seg på norske scener. Det har resultert i kritikerpriser og gode anmeldelser – samiske scenekunst er med på å sette dagsorden. Samtidig avla Sannhets- og forsoningskommisjonen en rapport i 2023 som avdekket systematisk undertrykkelse av samisk kultur gjennom årtier. Hvordan møter kritikerne dette? I høst danser Nasjonalballetten Láhppon/Lost, et verk beskrevet som et ekko av Kautokeino-opprøret, i Operaen. Vi samlet dansekritikere med ulik bakgrunn og erfaring for å snakke om hvordan denne forestillingen blir lest i dag, om danseforestillinger basert på samiske uttrykk og om hvilke blindflekker kritikerne har og ikke har. I PANELET: – Aslak Heika Hætta Bjørn, skribent, kritiker og forfatter – Rania Broud, kritiker, regissør, dramaturg og skribent – Sidsel Pape, kritiker og danseviter – Raisa Porsanger, kunstner og kurator Samtalen ble ledet av Karen Frøsland Nystøyl, scenekunstkritiker i NRK og fagredaktør for scenekunst i tidsskriftet Periskop. Innledningsvis hører du en prat med ballettsjef Ingrid Lorentzen. Kritikersalongen er arrangert av Norsk kritikerlag i samarbeid med Den Norske Opera & Ballett. Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Kulturrådet.

Dette er en innspilling fra 'Våkn Opp Norge!', en religiøs sammenkomst hvor troende fra hele landet samles for å be for Norges vekkelse. Gjennom en blanding av bønn, lovsang og profetier, blir det lagt vekt på nasjonal enhet og åndelig oppvåkning. Arrangementet fokuserer på å gjenopplive troen og styrke båndene mellom generasjoner i menigheten.

Bli med på en mangfoldsfest i Skien, hvor ulike tros- og livssynssamfunn samles for å feire fellesskap og forståelse. Gjennom intervjuer og samtaler får vi innblikk i hvordan mennesker fra forskjellige bakgrunner kommer sammen for å dele kultur, tro og glede. Arrangementet byr på ulike aktiviteter, musikk, mat og samtaler som fremmer respekt og samarbeid i samfunnet.

Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer's Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.Samtalen er på engelsk. Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Opptak fra Oslo Symposium 2025, der temaet sivilisasjonskamp står i sentrum. Arrangementet samler et bredt spekter av talere som diskuterer Norges kristne arv, nasjonal identitet, og politiske utfordringer. Diskusjonene dekker alt fra forholdet til Israel og Midtøsten til innvandring og nasjonale verdier.

I denne episoden inviterer vi deg med inn på en debatt fra Litteraturhuset i Bergen. Sammen dykker vi ned i hvordan Donald Trumps retorikk, politiske stil og populistiske grep har påvirket høyresiden – i USA og i Europa. Deltakerne er ansvarlig redaktør i avisen Minerva, Nils August Andresen og tilsvarende fra avisen Dagen, Vebjørn Selbekk. Mathias Fischer er ordstyrer. Arrangementet fant sted torsdag 21. august 2025. Liker du Minerva? Du får gratis tilgang på denne podcasten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podcastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her: https://www.minerva.no/abonnement

En inspirerende kveld med lovsang og vitnesbyrd fra Håksund, der troende samles for å dele Guds ord. Arrangementet inkluderer taler, lovsang, og personlige historier om tro og mirakler. Et fokus på overgivelse, lydighet til Gud, og kraften i bønn og lovsang. Gled deg over musikk og taler som oppmuntrer til å følge Guds kall.

Bli med på en inspirerende kveld fylt med trosvitnesbyrd, bønn og musikk under Høstkickoff 2025. Arrangementet samler mennesker til tilbedelse og fellesskap, med fokus på Guds nåde og kjærlighet. Gjennom sterke taler og sanger blir deltakerne oppmuntret til å finne styrke i troen og bli en del av et større fellesskap. Denne kvelden inkluderer også personlige historier om troens kraft i hverdagen, og musikalske innslag som hyller troens reise.

For tre år sidan starta Camilla Brusdal firmaet Stå Stødig og hjelper kvinner, som har opplevd vald og som lever med traumer, til auka livskvalitet. - Fram til eg var 18 år gamal var det vaksne som rusa seg, det var vald, det var seksuelle overgrep, og det var omsorgsvikt, fortel Brusdal. Ho fortel at hennar historie starta då ho var 6 år gamal i Brusdalens grøne dal, då foreldra fortalde at dei skulle skiljast.  Det tek mange år før ein klarer å sette ord på vald i nære relasjonar, og vald kan vere både fysisk og psykisk. Dette fortel Camilla Brusdal i eit intervju på Radio Sunnmøre. No kjem ho med sin eiga historie i boka I lyset der står jeg, og lanseringa skjer under eit arrangement på Parken Kulturhus tysdag 16. september. Arrangementet har fått namnet Når livet ramler mellom to stoler og har som mål å skape openheit om kor vanskeleg livet kan føles når ein har opplevd store belastningar, men også skape håp og inspirasjon om korleis ein sjølv kan bidra til å kome seg vidare. Det blir panelsamtale med både ulike offentlege instansa, og det blir musikalske innslag. Arrangementet er støtta av næringslivet og er gratis for alle. Høyr heile intervjuet med Camilla Brusdal på Radio Sunnmøre.

Opplev et inspirerende teltmøte i Drammen fra 17. august 2025, fylt med lovsang, taler, og vitnesbyrd. Arrangementet fokuserer på kristen tro, med taler om Jesu liv, frelse, og det kristne fellesskapets betydning. Det blir også en feiring av historiske vekkelsesbevegelser i Norge. Perfekt for alle som søker åndelig fornyelse og fellesskap.

Bli med på et inspirerende teltmøte holdt den 16. august 2025. Arrangementet er fylt med lovsang, sterke vitnesbyrd, og dype samtaler om tro og kjærlighet. Gjestetalerne deler sine historier om evangelisering i Palestina og Iran, mens lovsangsteamet leder forsamlingen i kraftfulle sanger. Opplev en kveld hvor troen på Guds kjærlighet står i sentrum, og hvor håpet om forandring og frelse formidles gjennom bønn og tilbedelse.

Bli med på teltmøtet i Drammen 8. august 2025. En kveld fylt med lovsang, vitnesbyrd og bønn for frelse og gjenopprettelse i Norge. Opplev den levende troen og hør sterke historier om håp og tro fra talere som deler sine personlige reiser. Arrangementet fokuserer på å bringe vekkelse til Drammen og Norge, med bønn for landets fremtid og påvirkning av evangeliet.

Bli med på en inspirerende kveld fylt med lovsang, bønn og evangelisering i Drammen. Arrangementet fokuserer på å dele Guds kjærlighet og nåde med byens innbyggere. Ledere som Ragnhild og gjester som Elisabeth Pyra og Levi Jensen bidrar med musikk og vitnesbyrd. Opplev den mektige atmosfæren når troende samles for å feire og styrke fellesskapet i Guds navn.

Bli med på en åndelig reise under teltmøtet 'Jesus elsker Drammen', hvor tro, musikk og fellesskap står i fokus. Arrangementet er en feiring av kristen tro med sanger, taler og vitnesbyrd som styrker fellesskapet. Møtet avslører viktigheten av tro og hvordan den kan transformere liv, med engasjerende taler fra ulike kristne ledere. Opplev kraften i kollektiv bønn og tilbedelse, og hør inspirerende historier fra både talerstolen og fra deltakere.

Over ti personer har søkt asyl under årets Norway Cup. Arrangementet preges også av voldsepisoder og masseslagsmål – mens UDI er tause og mediene sensurerer bildene.Senterungdommen vil at Sp satser på Gaza, og slutter seg til en valgkamp der venstresiden retter blikket utover – mens unge velgere sliter med bolig, økonomi og trygghet her hjemme.I bakgrunnen innfører regjeringen nasjonale registre over barn i barnehage og skole, med opplysninger som skal følge dem gjennom livet. Samtidig senkes terskelen for fysisk inngripen i klasserommet.Og i USA: En ny app lar kvinner anonymt advare mot menn de har datet – uten innsyn, retting eller tilsvar. Over 70 000 private bilder er allerede lekket.

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En inspirerende gudstjeneste fra Gavelstad, med fokus på sannhet og tro. Talere som Bjarte Ystebø og Gunnar Jeppestøl deler sine budskap, mens musikk og sanger løfter stemningen. Arrangementet dekker temaer som abort, tro, og samfunnsutvikling, med en sterk oppfordring til å velge livet og stå opp for de ufødte. En kveld fylt med refleksjon, bønn, og fellesskap.

Bli med på en inspirerende kveld på Maran Ata Landsstevne 2025 i Seljord. Med taler, lovsang og bønnesamlinger, opplever deltakerne en åndelig fornyelse. Evangelisten Halvar Hasselhøy deler sitt vitnesbyrd og oppfordrer til å leve tett på Jesus i en utfordrende tid. Arrangementet er et samlingspunkt for troende fra hele landet som søker vekkelse og åndelig vekst.

Opplev det siste kveldsmøtet på Maran Ata Landsstevne 2025 i Seljord. Følg med på inspirerende taler, vitnesbyrd og musikalske innslag som feirer tro og fellesskap. Håkon Martinsen taler, og vi får høre gripende historier om helbredelse og frelse. Arrangementet avsluttes med dåp og velsignelser, og byr på en unik åndelig opplevelse for alle deltakere.

«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

'Ramt af livet' var med på Folkemødet 2025.Her kan du lytte til Lene, som fortæller om at leve med smertefuld kronisk håndeksem. Da hun var helt ung advarede en læge hende mod at blive SOSU-assistent. Men hun fulgte sin passion for faget, og det har ikke været uden konsekvenser. Speciallæge Kristina Ibler bidrager også med faglig indsigt i sygdommen 'kronisk håndeksem'. Alt indhold er produceret af SundhedsTV - en del af Medicinske Tidsskrifter.Arrangementet var sponsoreret af LEO Pharma.

Barnesanger er en viktig del av vår kulturarv, og visene forteller mye om hvem vi er og hvordan vi har oppdratt barn til ulike tider.I dette foredraget tar Ingrid Danbolt og Siri Haukenes fra OsloMet oss gjennom barnesanghistorien, fra folkeviser via Margrethe Munthe til Trond-Viggo Torgersen, og gir oss eksempler på virkemidler i tekst og musikk. Arrangementet var det tredje i vår serie «Norsk visehistorie». Opptaket er fra 26. februar 2025 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021, som første afrikansk-fødte forfatter på nær 20 år, blant annet for å ha «belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne». Nå er han aktuell med sin første nye roman etter Nobel-tildelingen, og da har han beveget seg langt nærmere vår tid. Romanen (til norsk ved Ragnhild Eikli) har fått tittelen Tyveri. Men hva blir stjålet, og hvem er tyven?I et postkolonialt Øst-Afrika preget av omveltning tidlig på 1990-tallet, møter vi gutten Badar. Han sendes vekk fra Zanzibar av fosterforeldrene for å tjene hos en rik familie på fastlandet, i Dar-es-Salaam. Her føler han seg underlegen og uvitende, men blir snart tatt inn i varmen av sønnen i huset, Karim, og når Badar senere beskyldes for tyveri av arbeidsgiveren, får han flytte inn hos Karim og hans forlovede, Fauzia.I et finslipt og presist språk skildrer Gurnah de dypt menneskelige erfaringene til de tre unge gjennom oppvekst og prøvelser, og utforsker menneskelige relasjoner, med karakteristisk empati og blikk for ulikhet og utenforskap.Abdulrazak Gurnah er professor i postkolonial litteratur, og forfatter av elleve romaner, deriblant de kritikerroste Paradis og Etterliv. Gurnah er en antydningens mester, og gjennom et lavmælt språk skaper han svært gjenkjennelige karakterer, med feil og mangler, hele tiden med et særlig øye for dem som kjenner seg fremmedgjorte av omgivelsene.En av dem som har fulgt Gurnahs forfatterskap, og attpåtil hatt ham som mentor, er forfatterkollega og historiker Nadifa Mohamed. Her møter hun Gurnah til samtale om tyveri og svik, tillit og tilhørighet.Samtalen er på engelsk, og fant sted i Universitetets aula.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med på en spinnvill reise gjennom minneverdige 16. mai-oppgjør med RBK-heltene Sverre Brandhaug og Mini Jakobsen. De blir sekundert av idrettssosiolog Arve Hjelseth (NTNU) og Adressa-journalist Geir Svardal, forfatter av tre bøker om Rosenborg Ballklub. Arrangementet fant sted på Litteraturhuset i Trondheim kvelden før fotballens store festdag. Foto: Sæba Bajoghli/ Adresseavisen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

TIFF 2025: I denne siste episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi regissør Joshua Oppenheimer (mest kjent for dokumentarene The Act of Killing og The Look of Silence), til samtale om hans første spillefilm, musikalen The End.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Joshua Oppenheimer hentet hjem fortjent heder og ære – blant annet i form av to Oscar-nominasjoner – for sin enestående dokumentar-diptyk The Act of Killing (2013) og The Look of Silence (2015), om folkemordet i Indonesia, og i årene som fulgte har det hersket stor interesse for Oppenheimers neste prosjekt. Hvis man tippet for ti år siden at det skulle bli en musikal satt til verdens undergang, ville det gitt høyde odds, men The End er likevel tettere på regissørens to foregående filmer enn hva en overfladisk beskrivelse indikerer. I samtalen nedenfor forteller Oppenheimer i detalj om ideene og visjonene som har ledet ham fra to bejublede, innflytelsesrike dokumentarer over i en ambisiøs musikalproduksjon, og på hvilken måte han opplever at The End viderefører den tematiske utforskningen som allerede har opptatt størsteparten av hans foreløpige kunstnerskap. Regissøren responderer også på enkelte kritikeres skeptiske holdning til The End, og diskuterer hvilken offentlighet prosjektet hans går inn i – og hvordan vi som mennesker stiller oss til kunstopplevelser, som igjen knytter an til filmens egen mise-en-scène. Joshua Oppenheimer og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek lørdag 18. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø setter vi fokus på palestinsk film, i samtale med regissørene Scandar Copti (Happy Holidays) og Mahdi Fleifel (To a Land Unknown), samt Mohamed Jabaly.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. De to palestinske filmene Happy Holidays og To a Land Unknown ble begge vist i årets konkurranseprogram på filmfestivalen i Tromsø. Til en diskusjon om disse og palestinsk film generelt inviterte TIFF både regissørene Copti og Fleifel, samt filmskaper Mohamed Jabaly (Life is Beautiful – Al haya helwa), for å reflektere i fellesskap over disse palestinske fortellingene. I samtalen nedenfor forteller både Copti og Fleifel om sine aktuelle filmer, og åpner blant annet opp om hvordan de har jobbet med sine virkelighetsskildringer i lys av det palestinske folkets historie. Sistnevnte er kjent for sine mange dokumentarer om flyktninger, og i dialog med Jabaly og Copti snakker han om utfordringene han møtte i overgangen til fiksjon med To a Land Unknown. I tillegg til dette, deler alle i panelet også sine tanker om den politiske situasjonen mellom Israel og Palestina i dag, og i hvilken grad deres filmer uttrykker en optimisme (eller ikke). Scandar Copti, Mahdi Fleifel, Mohamed Jabaly og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek fredag 17. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den amerikanske regissøren Gregory Kershaw til samtale om kinodokumentaren Gaucho Gaucho som vises i festivalens konkurranseprogram.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Sammen med co-regissør Michael Dweck har Gregory Kershaw dykket inn i nok et unikt lokalsamfunn et sted i verden, ikke ulikt det de gjorde med sin forrige film The Truffle Hunters, som på TIFF i 2021 vant Aurora-prisen. Nå har de reist fra Piedmonte i Italia til Salta-provinsen i det nordvestlige Argentina, der de skildrer områdets Gaucho-miljø – en rik kulturarv og et døende levesett på landsbygda, der de fortsatt lever på hesteryggen i grenseland mot den moderne verden. I samtalen nedenfor snakker Kershaw om metoden han og Dweck bruker, som utenforstående filmskapere i møte med disse veldig spesifikke samfunnene. Med svært gjennomtenkte og kontrollerte bilder utforsker Kershaw og Dweck en stilisert dokumentarfilmestetikk, og i samtalen nedenfor forteller Kershaw blant annet i detalj om den aktsomme tilnærmingen som da er nødvendig, og hvordan de med sitt filmspråk kan uttrykke andre stemninger og følelser – for å gi en mer sanselig og oppslukende kinoopplevelse. Gregory Kershaw og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek torsdag 16. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi filmskaperne Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen til samtale om Alt skal bort, årets åpningsfilm på TIFF.   Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Stavanger-duoen Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen sin forrige langfilm, barndomsskildringen Tottori! Sommeren vi var alene, kom i 2020, og nå er de tilbake med familiedramaet Alt skal bort. Etter at faren deres dør, flytter søsknene Ellen (Salomonsen), Amund (Thomas Alf Larsen) og Carl-Olav (Torbjørn Berglund Eriksen) inn i barndomshjemmet for å pakke og klargjøre det for salg. Underveis gjenopplever de både gode og vonde barndomsminner, noe som får dem til å revurdere livsvalgene sine. I samtalen nedenfor snakker Østin Ommundsen og Salomonsen om ideen bak Alt skal bort, de første utkastene av manuset og om arbeidet med å skape en fortelling om hvordan tingene vi omgir oss med blir fylt av sjel og minner. De forteller også om dyp sorg i egne liv – blant annet fra da deres nære venn Vegar Hoel gikk bort i 2021 – og på hvilken måte disse erfaringene er vevet inn i filmen. I tillegg sneier samtalen innom både den sentrale rollen musikk spiller i Alt skal bort, viktigheten av autentiske teksturer i produksjonsdesignet, og jakten på det riktige huset for denne historien. Arild Østin Ommundsen, Silje Salomonsen og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek onsdag 15. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

TIFF 2025: I denne første episoden av årets Filmprat fra Tromsø møter vi den franske regissøren Fleur Fortuné, til samtale om hennes spillefilmdebut The Assessment, med Alicia Vikander og Elizabeth Olsen i hovedrollene.  Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages. Fleur Fortuné ble invitert til å ha verdenspremiere på The Assessment i Toronto høsten 2024, og deltar for første gang på filmfestivalen i Tromsø. Filmen vises i festivalens konkurranseprogram, og er et science fiction-drama satt til en dystopisk fremtid ødelagt av klimaendringer. Elizabeth Olsen og Himesh Patel spiller et tilsynelatende perfekt par, som må gjennom en syv dagers vurdering for retten til å få barn, og Alicia Vikander spiller kvinnen som har fått jobben med å evaluere dem. I samtalen nedenfor snakker Fortuné blant annet om hva som interesserte henne mest med filmens tematikk, sitt tette samarbeid med de tre skuespillerne og sin fascinasjon for science fiction-sjangeren. Hun forteller også om sin bakgrunn fra design, musikkvideoer og reklamefilm, og hvorfor hun nå har valgt å jobbe i spillefilmformatet. Fleur Fortuné og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek tirsdag 14. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages. God lytting!

Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsøke å få debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag – romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene så vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til å lære noe de ikke vet fra før om ugandisk historie?Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet språk møter vi stamfar Kintu på 1700-tallet, som utsettes for en mørk forbannelse, og følger vi hans mange etterkommerne inn vår tid, der de alle på ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter å ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bøker.På Litteraturhuset møter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.Samtalen er på engelsk.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid's Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid's Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christian dro til København og deltok denne uken på feiringen av SAS' inngang i SkyTeam. Arrangementet hadde mange interessante panelsamtaler, og vi hadde selvsagt med mikrofonen. Hør dem her.

Den 8. marts, på kvindernes kamp- og festdag, var Rikke og Naja inviteret til at afholde en samtale under temaet ”Er køn en kompetence?”. Arrangementet er et samarbejde mellem Byggeriets Samfundsansvar, Arkitektforeningen, Byens Netværk, Bygherreforeningen, DAC, Danske Arkitektvirksomheder, FAOD, FRI og Konstruktørforeningen. Derfor podcaster Rikke og Naja fra en skurvogn og de vil komme ind på forhold i byggeriet, men du kan sagtens lytte med, også selvom du ikke befinder dig i byggeriet, da samtalen handler om køn som kompetence i bredere forstand og på tværs af dansk erhvervsliv. Og Rikke og Naja vil også komme omkring deres egne oplevelser og erfaring med, hvornår og hvordan køn er en kompetence – eller en barriere.

Det er 30 år siden OL ble arrangert på Lillehammer. Arrangementet bar med seg et håp om fred, forsoning og samling etter kald krig mellom øst og vest. Men det ble med drømmen, og i dag virker optimismen som et naivt ideal. Har OL gått fra å være et fredsskapende arrangement til å bidra til en mer polarisert verden? Med Aftenpostens kommentatorer Andreas Slettholm og Daniel Røed Johansen. Lydklipp fra NRK og ABC News.