Podcasts about basert

Vi tar for oss DEN Iowa-målingen før vi – tradisjonen tro – begir oss ut på et siste stalltips for presidentvalget... Basert på offentlig tilgjengelige målinger, magefølelse og kaffegrut. Amerikansk politikk er en podkast fra AmerikanskPolitikk.no (@AmPolitikk). I denne episoden hører du fra Nettavisens Henrik Heldahl, Vårt Lands Sigrid Rege Gårdsvoll og Are Tågvold Flaten. Produsert av sistnevnte. Tatt opp søndag kveld. Musikk av Ol' Burger Beats. Lenker: «Politisk vorspiel» med Vårin Alme, Are Tågvold Flaten og Eirik Løkke på valgvaken på Kulturhuset i Oslo 5. november. Gratis inngang! AMPOLs valgdagsguide for 2024 leser du på AmerikanskPolitikk.no. Liker du podkasten og vil støtte driften av AmerikanskPolitikk.no? Støtt oss via Patreon.com/ampol, der du blant annet får tilgang til reklamefrie podkaster, eksklusive spesialutgaver og merch. Les mer her. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  Norge står overfor store utfordringer på boligmarkedet, spesielt i storbyene. I denne episoden tar Alexander en prat med Ole Pedersen om alternative måter å tenke på hvordan man kan bygge og bo i byen på, og masse om Tøyen boligfestival som arrangeres 23-27 oktober 2024! Ole Pedersen har etablert Tøyen Boligkonferanse som en årlig konferanse for sosial boliginnovasjon, der fagmiljø på tvers av sektorer møter beslutningstakere og lokale beboere. Han har tidligere gjennomført verkstedserien ‘Bo på Tøyen – i ti år til'. Der var fokuset å se på utskiftning av beboerne som utilsiktet konsekvens av utviklingen på Tøyen. Det ble sett på mulige strategier for å motvirke dette, og engasjere utsatte beboere og nærmiljøet i en videre prosess for utviklingen. Basert på dette arbeidet har Nedenfra vært plattform og organisatorisk vertskap for etableringen av Tøyen Boligbyggelag. (Kilde: Tøyen Unlimited). Les alt om festivalen her: https://www.boligfestival.no  Les Anna Rosas artikkel om Wien her: https://www.boligfestival.no/wien  

Reprise fra 10. desember 2019. Et utgangspunkt for utdanning historisk sett har vært muligheten for oppadgående sosial mobilitet, men lykkes egentlig skolen med dette og hva ligger til grunn for den sosiale mobiliteten vi ser i samfunnet? Hva bidrar skolen med og når kan den bidra? Dette var utgangspunktet når jeg intervjuet Sigrun Gjerløw Aasland i 2019. Hun var da i Tankesmien Agenda, men er i dag statssekretær i Energi- og klimadepartementet. Vi snakket blant annet om hva som skal til for å skape sosial mobilitet og hvilke faktorer som må ligge til grunn. Basert på hennes da siste bok, “Det trengs en landsby”.

Rundt 300.000 nordmenn får glede av sterk utvikling i kryptovaluta. Investorer i Magnificent 7-selskapene har fått en liten kalddusj. KI og kryptovaluta er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Det siste året har bitcoin-kursen (som er den dominerende kryptovalutaen blant de 23.000 som finnes i markedet) steget med 153 prosent. Mye skyldes at det amerikanske Finanstilsynet åpnet opp for ETF, som gjør handelen av kryptovaluta enklere. Og mye skyldes at kursene på kryptovaluta dilter etter kursutviklingen i andre aktiva, som aksjer og gull. For det er fortsatt ingen selvstendig verdi i kryptovalutaen. Det er kun et spekulasjonsobjekt som handler om at investorene må finne noen som er villig til å betale mer enn de har gjort for valutaen, sier finansredaktør Terje Erikstad og børskommentator Thor Christian Jensen.Hør ukens episode av Finansredaksjonen,Hva har skjedd med fjorårets historie om Magnificent 7? Det er en viss avmatning. Tesla har levert svakere resultater enn ventet. Dessuten stiger lange renter. Det gjør verdsettingen av selskapene lang vanskeligere. Det er naturlig med kursfall for selskaper som knyttes til KI, uten at alle nødvendigvis har en forretningsmodell som vil dra nytte av den teknologien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hvilken grad kan psykedelika kan ha en terapeutisk effekt, og hva er potensielle positive og negative konsekvenser? Hvorfor kan det å finne en dypere mening og formål i arbeidet lede noen til å utforske psykedeliske stoffer? Hvordan kan vi forstå og håndtere opplevelsen av hjertesorg og bunnløs sorg, som beskrevet under psykedeliske reiser? Er det en vei til helbredelse eller potensiell skade?I denne episoden har vi fått med oss en fjerde visemann. Pål Gunnar Asdal er filmskaper av Psykonaut. En banebrytende dokumentarserie i 4 deler som utforsker de mystiske og myteomspunnede stoffene under samlebetegnelsen psykedelika. Basert på forskning, kulturhistorie og programlederens personlige erfaringer forsøker Psykonaut å gi et mer helhetlig bilde av disse kraftige substansene.Kommer på strømmetjenesten «Altibox X» våren 2024. Vi snakker om:00:00 Startet eget produksjonsselskap etter TV-karriere.10:25 Journalist prøver psykedelisk retrett i luksusomgivelser.21:17 Følelsen av separasjon fra familie reflekteres.33:21 Akseptere problemet, kombinere psykedelika og terapi.37:45 Viktig lidenskap og engasjerende historiefortelling i podcasten.42:10 Glad i fuglebilder, kaotisk reise til seremoni.47:14 Opplevelse av barndommen formet tenkemønster og handlinger.53:17 Trippene mine, tilgangen, opplevelsene fra Sør-Amerika.01:01:27 Psykedelika gir bedre liv her og nå.01:04:00 Livet mitt på rett spor, interessante opplevelser.God lytt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Basert på innsikter fra moderne psykologi, biologi, kvantefysikk, urfolkskunnskap og personlig erfaring forteller Calleman i denne episoden om hva psykedelika er og hvordan psykedelika virker. Psykedelika er kan komme fra sopp, planter eller være kjemisk fremstilt.  Vi snakker også om hvorfor psykedelika kan bidra til radikal heling av traumer og tilfriskning fra fastlåste psykiske tilstander, gitt at intensjonen for å innta psykedelika kommer fra ens hjerte og ikke minst; gitt at det healende rommet initieres av mennesker som har kraft til å holde det. Det er også sentralt at man setter av nødvendig tid til å bearbeide og integrere det som komme komme opp i en slik seremoni, om nødvendig i dialog med profesjonelle terapeuter. Psykedelika, eller plantemedisin, har vært forbudt i vestlige samfunn i flere tiår, men det er i dag en bevegelse i retning legalisering av både dyrking av, forskning på, og bevisst bruk av, psykedelika. Velkommen inn i en åpnende samtale! For mer informasjon, sjekk ut My story - Calleman.com Litteratur: Carl Johan Calleman har skrevet en rekke bøker. Denne samtalen trekker særlig veksler på boken The Quantum Science of Psychedelics, som kan kjøpes på adlibris.no eller amazone. Følg meg gjerne på @lamaskenfalle på Instagraml --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Inga Strümke er fysiker og forsker på kunstig intelligens. Basert på mine egne beregninger er boka hennes "Maskiner som tenker" den mest avbildede boka på LinkedIn.Vi prater om "ansvarlig" kunstig intelligens, fri vilje, simulering/beregning, hvorfor vi forventer fakta fra språkmodeller - og ikke minst om Erlend Loe bør bekymre seg for å få diffusjonsgenererte nakenbilder spredt på internett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl Johan Calleman har gjort en spennende reise fra tradisjonell realfaglig forskning på høyt nivå i både Sverige og USA til han en dag valgte å tre ut av formelle institusjoner og forske videre på egenhånd, uten fagdisiplinenes tause regler og begrensninger. Basert på moderne kvantefysikk i kombinasjon med Mayakalenderens revolusjonerende innsikter, har Calleman utviklet en alternativ forståelse av universets tilblivelse og utvikling; en alternativ kosmologi rett og slett – hvor utviklingen ikke er tilfeldig, men har en retning og et mål; hvor utviklingen ikke er lineær, men derimot går i bølger i henhold til visse mønstre, og hvor vi alle er en del av noe større. Velkommen inn i en mind-blowing samtale!   For mer informasjon, sjekk ut My story - Calleman.com   Litteratur: Carl Johan Calleman har skrevet en rekke bøker. Denne samtalen trekker særlig veksler på boken The nine waves of creation, som kan kjøpes på adlibris.no eller amazone. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology) er en ny måte å forstå strukturen til psykopatologi på. I tradisjonelle kategoriske systemer blir mentale lidelser klassifisert i distinkte kategorier, og spesifikke behandlinger anbefales ofte for hver kategori. HiTOP derimot, fokuserer på å forstå de underliggende dimensjonene av psykopatologi, som antas å være kontinuerlige heller enn kategoriske. HiTOP organiserer psykopatologi på en hierarkisk måte, hvor det helt nederst i hierarkiet er spesifikke symptomer, og bredere dimensjoner høyere oppe i hierarkiet. Utviklingen av HiTOP involverte en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om psykiske lidelser, inkludert genetikk, nevrovitenskap, psykometri og klinisk praksis. Basert på denne forskningen ble en hierarkisk struktur utviklet, som tar hensyn til både bredde og spesifisitet av symptomer og syndromer. HiTOP tar sikte på å bedre forstå sammenhengen mellom forskjellige psykiske lidelser og identifisere felles underliggende mekanismer for å forbedre behandling og diagnostikk. Kan det tenkes at psykopatologi består av noen overordnede dimensjoner, og ikke av veldig mange diagnostiske kategorier? I denne episoden er førsteamanuensis Cato Grønnerød ved Universitetet i Oslo med oss som gjest for å fortelle om HiTOP.

Basert på forskning og boka til Terje Ogden kalt "Sosial kompetanse og problematferd blant unge", 2. utg., 2022, snakker vi om hvordan man kan håndtere elever med utfordrende atferd. 80 - 90 % av elevene er vanlige som klarer seg fint i klasserom med litt tilpasninger, 5-10 % av elevene er risikoelever som trenger litt ekstra støtte, og 1-5 % er elever med svært utfordrende atferd, ref. tiltakspyrmmiden i overnevnte bok, figur 4.1. Hvordan håndterer vi disse elevene? Er det kombinasjon av samfunnsendringer som gjør at vi opplever utfordrende atferd, eller er det skolen som har sakket akterut? Vi tar samtalen i dagens episode. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigrid Eek taler ut ifra søndagens tekst fra lukas 14. Basert på lignelsen om gjestene som takket nei til invitasjon til fest, taler Sigrid om invitasjon Gud alltid gir til fellesskap med seg. The post Sigrid Eek – En invitasjon til fellesskap appeared first on Hamar Frikirke.

Måler du resultatene du får på innholdet som publiseres i virksomhetens kanaler i sosiale medier?Basert på min erfaring med dialog med og workshop for veldig mange ulike virksomheter i løpet årene jeg har jobbet med sosiale medier, vet jeg i grunn hva "fasiten" er på det spørsmålet, eller i hvert fall hva gjennomsnittet er; Mange måler svært lite og de som måler, vet ikke nødvendigvis alltid hva de skal bruke tallene til, om de måler de riktige tingene eller hvem de skal involvere i refleksjonene rundt tallene de finner.Derfor skal denne podkastepisoden handle om hvorfor vi bør måle resultatene vi oppnår, hva vi skal måle og ikke minst; hvorfor vi må skjønne viktigheten av at vi må måle.Måler du resultatene deres i sosiale medier, og i så fall; hva får du ut av det? Måler du ikke, og har en veldig god grunn til hvorfor ikke, så vennligst del grunnen med meg ved å sende en e-post til podkast@valen-utvik.no, eller kommentere eller sende melding i våre sosiale medier ved å søke opp @valenutvik eller @astridvu i den sosiale medie-kanalen du foretrekker. Tusen takk for at du lytter til denne episoden av "Suksess i sosiale medier". Kanskje du kjenner noen du tenker kan ha nytte av å høre denne episoden? Enten en kollega, andre du kjenner som jobber med sosiale medier - eller enda bedre; en sjef som burde forstå mer av hva som bør måles i sosiale medier og hvordan det hele henger sammen? Tips gjerne videre! Hvis du likte episoden og har noen spørsmål eller innspill, kan du gjerne legge igjen en kommentar eller ta kontakt med meg. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra lytterne og ser frem til å høre fra deg. Husk å abonnere på podkasten for å få med deg fremtidige episoder, og del gjerne med venner og kolleger som også kan ha nytte av tipsene og innsikten vi deler her.Ha en flott dag, og lykke til med analyseringen av innholdet ditt i sosiale medier!

Basert på to svært interessante meldinger fra lyttere tar Kjersti og Adrian opp det noe betente temaet om kvinner som går lei av å ligge med typen sin. De er det tydeligvis mange av, men hvorfor er det slik? Og hva med typen, blir ikke han lei?

I den siste episoden før seriestart går Dødball-panelet gjennom Eliteserien. Et snitt av tabelltipsene til deltakerne plasserer LSK i en tøff kamp med Brann om den siste medaljen bak Molde og Bodø/Glimt. LSK solide i generalprøven da de slo Odd med 2-0. Nordlie mener det var klasseforskjell på lagene etter pause. Hvem starter i serieåpningen? To plasser er åpne ifølge panelet. Fin mandag for LSK Kvinner som har fornyet kontrakten med landslagskeeper Cecilie Fiskerstrand. I serien holdt hun igjen nullen da det ble 0-0 mot Stabæk.Carina Opsann med oppdatering på nye LSK Kvinner. Den største nyheten i lokalfotballen er Løvenstads signering av Pål-André Helland. Basert på åpningsrunden mener Blaker'n allerede at han har bommet på mye i tabelltipset i den eneste divisjonen som er i gang. Også setter han også skapet på plass når det gjelder hvilken farge nettet i et fotballmål skal ha. Her er det bare for klubbene å ta seg sammen, mener Blaker'n.     Programleder: Morten Svesengen I panelet: Carina Opsann, Fredrik Larsen og Tom Nordlie

I den siste episoden før seriestart går Dødball-panelet gjennom Eliteserien. Et snitt av tabelltipsene til deltakerne plasserer LSK i en tøff kamp med Brann om den siste medaljen bak Molde og Bodø/Glimt. LSK solide i generalprøven da de slo Odd med 2-0. Nordlie mener det var klasseforskjell på lagene etter pause. Hvem starter i serieåpningen? To plasser er åpne ifølge panelet. Fin mandag for LSK Kvinner som har fornyet kontrakten med landslagskeeper Cecilie Fiskerstrand. I serien holdt hun igjen nullen da det ble 0-0 mot Stabæk.Carina Opsann med oppdatering på nye LSK Kvinner. Den største nyheten i lokalfotballen er Løvenstads signering av Pål-André Helland. Basert på åpningsrunden mener Blaker'n allerede at han har bommet på mye i tabelltipset i den eneste divisjonen som er i gang. Også setter han også skapet på plass når det gjelder hvilken farge nettet i et fotballmål skal ha. Her er det bare for klubbene å ta seg sammen, mener Blaker'n.   Programleder: Morten SvesengenI panelet: Carina Opsann, Fredrik Larsen og Tom Nordlie

Anita Sundby er topplederen som skammet seg så mye over å ha fått sparken, at hun fortsatte å ta på seg jobbklær og sette seg i bilen på morgenen. Nå har hun skrevet bok om alt det ledere ikke snakker om. Basert på intervjuer med over 70 ledere og fagpersoner. Det handler om skam, feighet, kynisme og mangel på psykologisk trygghet. Den mørkeste siden av lederrollen.ANNONSE: Auntie har siden starten i 2015 hjulpet flere hundre bedrifter med å øke trivselen hos sine ansatte. Auntie tilbyr digitale 1:1 samtaler med psykolog eller terapeut.

Endelig en ny sesong av Summa Summarum! Vi blir kjent med spennende og interessante kjendiser på en litt utradisjonell måte. Her skal vi nemlig finne ut om det er mulig å forutse fremtiden til gjesten, basert på det livet hun eller han har levd til nå.Summa Summarum ledes av journalist Kjersti Kvam, og med seg i studio har hun den anerkjente psykologen Ragnhild Bang Nes. Basert på samtalen underveis, samt spennende og beskrivende tankeøvelser, skriver Ragnhild en tale til gjestens 80-årsdag. Dette gjøres «live» under innspillingen.I slutten av hver episode leker vi at vi er i gjestens 80-årsfest, og hun eller han får høre talen om hvordan livet «ble». Talen er altså en slags kvalifisert spådom om hvor deres egenskaper, kvaliteter og verdivalg faktisk kan se ut til å bringe dem videre i livet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skriving og lesing er grunnleggende ferdigheter. Og begynneropplæringen selvfølgelig viktig. Det finnes mange mnåter å gjøre dette på. - Begynneropplæringen må være basert på trygghet, kreativitet og mestring, sier Elvedahl. Det er mye som skal skje de første årene på skolen. Et godt læringsmiljø er et mål i seg selv. Hvordan skaper vi et godt og trygt læringsmiljø? Hvordan kan vi skape en skole som barna husker med glede? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.

I dagens samtale snakker jeg og Torunn Meyer om hva som definerer god kommunikasjon og informasjonsdeling. Hvorfor burde vi bry oss om å lære oss å kommunisere godt? Å bli forstått av mottakeren eller å evne å være nysgjerrige på hva det er som foregår i menneskene rundt oss.   Hva er forskjellen på å informere og transformere? Hvor er det viktig å inspirere menneskene rundt oss og når er det greit at de kjeder seg i hel av det vi sier?   Tar du deg tid til å investere i å gjøre det bedre?   Torunn har over 26 års erfaring som skuespiller etter å ha fullført 3-årig teaterhøyskole. De siste 16 årene har hun også jobbet med presentasjonsteknikk og formidling innen offentlig sektor, privat næringsliv og politikk. ​ Som utøvende skuespiller vet hun hvor viktig det er å kunne formidle på en slik måte at mottakeren sitter igjen med ønsket budskap.     Gjennom britiske Arts & Business og Ci Creative Intelligence har hun gjennomført fordypningskurs og Masterclass innen teaterbasert læring om formidling. Basert på dette og hennes egne erfaringer som skuespiller og tidligere idrettsutøver har hun utviklet sin eget metode, TIN (Teater - Idrett - Næringsliv). Her tar hun i bruk verktøy og teknikker som hjelper deg å nå ditt potensiale som formidler.   Dersom du liker podkasten setter jeg ENORMT pris på en kommentar eller stjerne og at du deler med andre som kunne trengt å høre om det vi snakker om. Det hjelper meg med å nå ut til enda flere med disse fantastiske budskapene og rådene. Takk takk takk!   Hvem er jeg?   Therese Fallentin heter jeg. Stavangerjente som har reist verden rundt og studert og jobbet i Trondheim, Tyskland, Belgia, Valdres og Oslo. Jeg ELSKER å lære av andres historier og kunnskap og å dele mine egne historier og kunnskap. Er en over gjennomsnittet løsningsorientert, empatisk og proaktiv utfordrer med engasjement for bærekraftig utvikling av mennesker og samfunnet. I podkasten utfordres skambelagte tema, deles inspirerende historier og vises det hvordan vi kan være oss selv, leve i tråd med våre faktiske verdier, leve drømmene våre, ha positiv påvirkning, skape og stå opp mot press og forventninger.   Jeg drives av å se mennesker blomstre, bedrifter mestre og produkter møte behov, i et samspill som bidrar til vekst for samfunnet, menneskeheten og kloden. Du kan lese mer om meg,  om tanken bak podkasten og finne mer informasjon om en del av temaene som tas opp i podkasten på LinkedIn, hjemmesiden min eller Instagram og linkene under   https://www.linkedin.com/in/therese-fallentin-032b5241/   https://magefolelsen.com/   https://www.instagram.com/magefoelelsen.podcast/   Musikken i podkasten kommer fra https://freemusicarchive.org/music/  og sangene brukt er Ketsa med Up Folk og Scott Holmes med Clear Progress.  Episoden er redigert av Simon Lynau.  Vær sjefen i ditt eget liv og lag deg en fin dag

En gründeridé som løser et problem er lettere enn å forsøke å skape et problem. Seriegründer Jesper Algaard (40) har sett at mange ønsker seg nye venner eller noen å gjøre aktiviteter sammen med. Basert på maskinlæring og gratisappen Venn, kobler han mennesker for vennskap og aktiviteter. – Brukerne er mellom 16 og 90 år og nesten halvparten av dem er i et forhold. Likevel savner de venner og aktivitetspartnere, sier Algaard. Målet er å bygge et globalt milliardkonsern. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden har vi besøk av:Inge Jan Henjesand - Rektor ved Handelshøyskolen BIGrete Aspelund - Administrerende direktor i SwecoTillitsbasert ledelse og livslang læring er to knagger for samtalen, som i løpet av 40 innholdsrike minutter er innom ledelse av kunnskapstunge organisasjoner, McGregors X- og Y-teori og omstillingen til det grønne skiftet.Du vil også få svar på spørsmål som:Hvordan påvirket pandemien utdanningssektoren? Hvor mye uenighet skal man tåle som leder, og når skal man skjære gjennom?Hvilke tre områder peker stortingsmeldingen om livslang læring på? Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Endelig en ny sesong av Summa Summarum! Vi blir kjent med spennende og interessante kjendiser på en litt utradisjonell måte. Her skal vi nemlig finne ut om det er mulig å forutse fremtiden til gjesten, basert på det livet hun eller han har levd til nå.Summa Summarum ledes av journalist Kjersti Kvam, og med seg i studio har hun den anerkjente psykologen Ragnhild Bang Nes. Basert på samtalen underveis, samt spennende og beskrivende tankeøvelser, skriver Ragnhild en tale til gjestens 80-årsdag. Dette gjøres «live» under innspillingen.I slutten av hver episode leker vi at vi er i gjestens 80-årsfest, og hun eller han får høre talen om hvordan livet «ble». Talen er altså en slags kvalifisert spådom om hvor deres egenskaper, kvaliteter og verdivalg faktisk kan se ut til å bringe dem videre i livet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er filmen om å finne vennskap, bryte grenser og tørre og legge det gamle bak seg. Noe vi alle kan kjenne og føle på en gang i livet. Vi blir noe satt ut når en pølse ikke får geografien til å gå opp.Denne elleville historien handler om antihelten Elling og den sexfikserte Kjell Bjarne, som mot alle odds finner et felleskap og brorskap i hverandre i filmen "Elling" (2001) regissert av Peter Næss. Basert på bl.a. boken "Brødre i blodet" av Ingvar Ambjørnsen.Hvordan ble egentlig Vigelandsparken finansiert? Hva er egentlig flesk og duppe? Selges det egentlig pølser på togperongen på Oslo S? Filmen byr på mange lignende eksistensielle spørsmål og dessuten spekket med enda flere knallgode replikker.Har filmen Norges beste skuespillerprestasjoner? Det får du kanskje vite om du lytter med.FILMER NEVNT:Monster Inc (2001)Shrek (2001)A Beautiful Mind (2001)Amelie (2001)Heftig og begeistret (2001)Mongoland (2001)Bad boy Bobby (1993)Me, Myself and Irene (2000)Snømannen (2017)LINK:Podcast: "Bak scenen" - Per Christian Ellefsenhttps://podtail.com/en/podcast/bak-scenen/per-christian-ellefsen/Rød Snø (tv serie, 1985)https://tv.nrk.no/serie/roed-snoeSupport this podcast at — https://redcircle.com/norsk-film-er/donations

Denne våren er temaet i Støperiet Valg Ingebrikt Kvam, Pastor i Trondheim frikirke, underviser om valg basert på frykt eller muligheter ut fra hilstorien om David og Goliat i 1. Sam 17. Han tar til orde for at det beste grunnlaget for våre valg i kristenlivet er tillit.

Husker du navnet på favorittdrikken du kjøper på Vinmonopolet? Mange av oss går etter etiketten- og ser kanskje etter den med gul etikett og svart skrift, eller den med en hane på. Hvis vi ikke foretrekker slott, da. Hør episoden i appen NRK Radio

En katastrofal GTA-remaster er blant temaene i ukas Rad Crew Podcast. Enda en spillkjempe har tilsynelatende begynt å senke standardene sine til et nytt lavmål, denne gangen er det våre venner i Rockstar. Remasterne av «Grand Theft Auto»-spillene fra PS2-dagene er ute, og det er hastverksarbeid av beste sort. Vi diskuterer og spekulerer i hva som kan ha skjedd, og oppsummerer noen av de morsomste tingene som er feil med denne utgivelsen. Litt trist er det jo også, spesielt når […]

Hvem trodde det var en god ide å lage spill av PLATOON? Pluss: Halo Infinite, Lady in a Leotard with a Gun (tidenes verste spill gitt ut på en Playstation-plattform?) Forza og mer Guardians of the Galaxy. Og ja, GTA remasteren.

Mandag 28. september 2021 gjestet Sjef Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes Oslo Militære Samfund, hvor han avleverte sitt foredrag med tittelen "Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar - muligheter og bekymringer". Kampenes har vært Sjef Cyberforsvaret siden 2017 og har gjestet Oslo Militære Samfund ved flere anledninger. Foredrag for Oslo Militære Samfund, 27.09.2021 Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer Inge Kampenes, Generalmajor, Sjef Cyberforsvaret Ærede forsamling. Generaler, admiraler. Gode kollegaer og partnere. Det er nå to år siden jeg sist snakket om utviklingen innenfor Cyberforsvarets ansvarsområde i denne salen. Tidligere år så har jeg begynt med å oppsummere kjernen i de foregående foredragene. Det skal jeg ikke gjøre denne gangen – det er etter hvert for mye innhold å oppsummere, og det er på høy tid å legge fortiden bak oss og heller fokusere på fremtiden.  Tittelen på foredraget er Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer. Jeg vil benytte innledningen til å presentere et bilde av Forsvaret under pandemien, fordi det er et utgangspunkt for å forstå hva vi har fått til med digitalisering i Forsvaret, og hvordan vi tenker om fremtiden og utviklingen på dette området. Så kommer jeg deretter til å svare mer konkret på dette med muligheter og bekymringer – selv om jeg må ta forbehold og si det er umulig å rekke over alt gitt tiden som er tilgjengelig. ———— De første tegnene på en epidemi i Kina var bekymringsverdige, men ikke noe som hevet øyenbryn i vesentlig grad på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Det var først når pandemien begynte å spre seg i et voldsomt tempo i Italia at vi ante konturene av at dette også kunne treffe Norge.  Da de første tilfellene begynte å dukke opp i Norge startet vi i Cyberforsvaret å analysere hvilke konsekvenser sykdomsutbrudd kunne få for oss - selv om vi nok må erkjenne at vi hovedsakelig tenkte på vårt eget lokale ansvar, og ikke de større samfunnsmessige konsekvensene. Som resten av Forsvaret hadde vi ikke pandemiplaner liggende i en skuff som kunne hentes frem. Det var nok ingen som hadde tatt høyde for slike omfattende utfordringer. Med utgangspunkt i lokale planer for smitteutbrudd for andre sykdommer ble prosesser for å håndtere enkelttilfeller iverksatt, og risikoreduserende tiltak ble satt i kraft. Like fullt var vi ikke tilstrekkelig forberedt når de virkelige konsekvensene traff oss. Det var viktig for oss å redusere risikoen for egen virksomhet. Vi er en organisasjon med mange små og sårbare fagmiljøer – og løsningen for vår del ble derfor å splitte kjernevirksomhet i fysisk adskilte team, og å beholde kritisk og operativ virksomhet, samtidig som vi sendte mindre kritisk personell på hjemmekontor. Det, kombinert med statlige og kommunale regionale og lokale tiltak, ledet til en del utfordringer for oss. Cyberforsvaret har personell på om lag 50 lokasjoner rundt om i landet, og vi ivaretar om lag 350 geografiske lokasjoner og et høyt antall støtteoppdrag. I tillegg har vi løpende oppdrag i utlandet, med alt fra Kurertjenesten til deltakelse i så godt som alle militære utenlandsoperasjoner. Kort oppsummert så treffer innskrenkinger i bevegelsesfrihet Cyberforsvaret og vår virksomhet hardt. Derfra stengte Norge ned. Først fullt ut i perioder, men også i forskjellige regioner til forskjellig tid. Forsvarets personell som ikke betjente kritiske samfunnsfunksjoner skulle jobbe hjemmefra. Og for de av dere som ikke kjenner oss fullt ut; Forsvaret har aldri hatt IT-tjenester som er dimensjonert for å kunne jobbe effektivt og sikkert utenfor Forsvarets kontorer – hvis vi ser bort fra de operative sambandstjenestene. Heldigvis hadde vi sammen med Forsvarsmateriell jobbet en stund med å etablere slike tjenester, men dette arbeidet hadde vært preget av konflikter, manglende felles prioritering og stillstand. Pandemien gav oss det nødvendige sjokket som gjorde at vi la stridigheter, maktkamper og byråkratiet til side og sammen klarte å aksellerere arbeidet og lykkes med å rulle ut sikre og velfungerende IT-tjenester som møtte Forsvarets behov. Like fullt var bekymringene mange i perioden. På den ene siden var det svært vanskelig å få tak i materiell til å støtte denne løsningen – for hele Norge etterspurte tilsvarende løsninger samtidig. Skolebarn måtte ha datamaskiner og iPader for fjernundervisning, ungdom trengte det samme for skole og fritidssysler og voksne hadde de samme behovene for å kunne jobbe. Kort oppsummert så var det en betydelig mangel på IT-utstyr i samfunnet. Videre så vi konsekvensene av pandemien på den globale varehandelen. Personell var sendt hjem fra komponentfabrikker, fra fabrikkene som satte sammen materiell, fra logistikk- og transportfunksjoner og så videre og så videre. Det førte til at etterleveranser begynte å tørke opp, hvilket naturlig nok gjorde det krevende å dekke etterspørselen fra Forsvarets avdelinger og ansatte. Disse utfordringene sliter vi for øvrig med fortsatt – og de kommer nok til å henge over oss i mange år fremover. Jeg kommer tilbake til denne utfordringen når jeg senere skal snakke om verdikjedeangrep. Det siste momentet som er viktig å fremheve når det gjelder pandemien er de digitale truslene, som nok er overførbar til andre typer kriser som nasjonalstater vil møte. På generelt grunnlag kan jeg si at det har vært mange som har søkt å utnytte seg av de utfordringene, den usikkerheten og den frykten som pandemien har ført med seg verden over. I stort har disse truslene fulgt pandemiens fremvekst. Kriminelle, aktivister og de som har sett seg tjent med å spre frykt og usikkerhet har fokusert hovedsakelig på de land og områder hvor pandemien har truffet hardest, og hvor frykten, usikkerheten og informasjonsvakuumet har vært størst. Samtidig har pandemien drevet mange ut på hjemmekontor, og det er i seg selv en risiko. Når personell begynner å jobbe på nye lokasjoner utenfor kontoret, så er det mange sikkerhetsmekanismer som blir liggende igjen på kontoret. Det hadde vi også erfaringer med i Forsvaret. Av den grunn valgte Forsvaret å ikke gjøre unntak fra det etablerte sikkerhetsregimet under pandemien. Vi kunne valgt å åpne portene og finne løsninger for å knytte folk hjemmefra til de graderte IT-systemene og latt dem jobbe med graderte dokumenter på maskinene sine hjemme. Det gjorde vi ikke – nettopp fordi de langsiktige konsekvensene ved varig kompromittering hadde vært betydelige.  Så er det slik at mange av de trusselaktørene som har hatt størst økning i aktivitet gjennom pandemien har vært kriminelle og aktivister – og disse gruppene har ikke nasjonens væpnede styrker som primærmål, men noe av det treffer også oss. Vi ser også at avansert statlig aktivitet har økt i perioden. Dels fordi kunnskapsbehovet ute i verden har vært stort, noe som har gitt seg utslag i økt etterretningsvirksomhet. Samtidig har også fremmede makter sett potensialet som ligger i usikkerheten og de endrede omgivelsene, og gjort forsøk på å skaffe seg tilganger til Forsvarets systemer.  Kort oppsummert; en hver nasjonal krise gir både muligheter og utfordringer for Forsvaret. Det har vært langt flere utfordringer, men vi har også sett potensiale og benyttet oss av mulighetene pandemien har gitt oss. Med det bakteppet, som viser hvordan digitaliseringen av Forsvaret har utviklet seg de siste årene, og med bildet av hvordan kriser påvirker både digitalisering, trusselbildet og risiko går jeg videre til det egentlige temaet for foredraget; hvordan utviklingen av cybermakt påvirker det digitaliserte Forsvaret, og hvilke muligheter og bekymringer det leder med seg. ———— I denne utviklingen er det greit å starte med å bekrefte Cyberforsvarets oppgaver – og de er helt forenklet oppsummert med at vi skal understøtte Forsvarets oppdragsløsning med de IKT-tjenestene og sambandsleveransene Forsvaret trenger, og beskytte disse mot forstyrrelser og angrep i fred, krise og krig. I den videre utviklingen av virksomheten vår skal vi også få ansvaret for beskyttelse av de andre etatene i forsvarssektoren, og konseptuelt også utvide fokuset i retning av beskyttelse av Forsvarets digitale verdikjeder.    Over de siste årene har digitaliseringen av Forsvaret skutt fart, og i årene som kommer vil digitaliseringen akselerere ytterligere. Det er mange grunner til det, men jeg skal fremheve tre primære drivere. Den første driveren for digitaliseringen er behovet for å styrke Forsvarets operative evne. Gjennom styrket digitalisering kan vi forbedre operative prosesser, styrke samvirke mellom avdelinger og plattformer, og øke operasjonstempo og styrke situasjonsforståelse. I tillegg til å kjøpe mer avansert kjernemateriell som er digitalisert i utgangspunktet så må vi også digitalisere resten av Forsvaret for å evne å høste gevinstene i hele strukturen. For å popularisere det – en plattform som F-35 er bortkastede ressurser dersom ikke resten av Forsvaret kan utnytte sensorene og samvirke med den på bedre måter enn vi kan med F-16. Den andre driveren er digitaliseringen av omgivelsene våre. Forsvaret er en del av det norske samfunnet, og utviklingen i samfunnet, våre omgivelser og hos våre allierte, forutsetter at vi evner å holde tritt med utviklingen. Når NATO satser tungt på digitalisering og teknologisk modernisering så vil det være umulig for Norge å sikte i en helt annen retning. Videre dikteres også mye av den forvaltningsmessige utviklingen av resten av det norske samfunnet. Både fordi våre samarbeidspartnere digitaliserer seg, men også fordi publikum som vi forholder oss til – vernepliktige for eksempel – får helt andre forventninger til Forsvaret som aktør i fremtiden. Den tredje og siste driveren for digitaliseringen er behovet for å følge, utnytte og tilpasse oss den teknologiske utvikling. Om få år vil utviklingen innenfor områder som kunstig intelligens, virtuell virkelighet, maskinlæring og stordatabehandling åpne betydelige muligheter for Forsvaret. Den fjerde industrielle revolusjon har begynt å dreie utviklingen i verden og mulighetene er enorme. Utviklingen går raskere enn det vi helt evner å forstå. De som vil vinne frem i møte med denne utviklingen er de som allerede i dag begynner å innrette seg for å kunne følge utviklingen. Skal vi evne å høste gevinstene av stordatabehandling i fremtiden må vi allerede i dag begynne å opprette, samle og systematisere det datagrunnlaget som vi vil trenge i årene som kommer.  Forskere predikerer allerede at anvendelsen av kunstig intelligens alene i fremtiden kan få like stor betydning for menneskeheten som introduksjonen av elektrisitet. Tenk gjennom menneskets tilværelse før og etter elektrisitet. Tenk gjennom elektrisitetens betydning ikke bare for oppvarming av hus og belysning, men også betydningen for industri, miljøet, fremkomstmidler og i praksis all teknologi som menneskeheten besitter og er avhengig av. En ny slik teknologisk disrupsjon vil revolusjonere livene våre – og som med elektrisiteten så vil vi ikke fullt ut forstå mulighetene og konsekvensene før lenge etter at teknologien er introdusert. Men det er også bekymringer for konsekvensene. Da som nå var det frykt for teknologien, og det var og er behov for reguleringer. Elektrisiteten revolusjonerte også militærmakten – til det punkt hvor militære organisasjoner, materiell og personell er avhengige av elektrisitet i fred, krise og krig for å kunne fungere og operere. Det samme vil altså gjelde kunstig intelligens. ———— For fem år siden, i 2016, erkjente NATO at cyberdomenet er et krigføringsdomene på lik linje med land, sjø og luft. Siden den gang har også space, eller verdensrommet, blitt introdusert av alliansen. Så det er nå fem operasjonsdomener, hver med sine særtrekk, særegenheter og autonome rammer. Men også med dype avhengigheter mellom domenene. De kan virke inn mot og påvirke hverandre, og man kan forsterke og understøtte operasjoner i ett domene ved bruk av effektorer eller kompenserende tiltak i andre. Introduksjonen av Space-domenet er en utfordring for oss. Ikke minst siden det norske Forsvaret ikke har kommet spesielt langt i implementeringen av, og tenkingen rundt, cyberdomenet. Jeg skal ikke liste alle utfordringene våre i denne forbindelsen, men jeg skal gi ett eksempel. Forsvaret brukte mye tid etter bekreftelsen fra NATO i 2016 på å innsnevre domenediskusjonene til å handle om cyberoperasjoner. Hva er operasjoner i cyberdomenet? Vi landet på konklusjonen at det grovt sett koker ned til offensive og defensive handlinger. Offensive og defensive handlinger internt i det digitale rom, rettet mot Forsvaret eller mot en motstander. Mye av energien i diskusjonen ble fokusert på å snevre inn problemstillingen fremfor å gå militærteoretisk til verks og stille spørsmålet om hva dette domenet kan bety for oss. Det å koke introduksjonen av et nytt domene ned til offensive og defensive handlinger internt i domenet strider litt mot domeneteorien i seg selv. La meg utdype med noen spørsmål. I det bildet, hvor passer effektorer i de tradisjonelle domenene som virker inn mot cyberdomenet - altså elektronisk krigføring, jamming eller fysisk ødeleggelse av IKT-infrastruktur? I det bildet, hvor passer effektorer som benytter cyberdomenet som bærer for å sikre langt mer effektive operasjoner enn tidligere – som informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner? Og i det bildet hvordan passer effektoperasjoner som har som mål å påføre harde eller myke effekter i de tradisjonelle domene – være det seg i den fysiske dimensjon, informasjonsdimensjonen eller den kognitive dimensjonen av krigføring? Konsekvensene av cyberdomenet er mange, og vi er et lite forsvar. Min bekymring er at vi ender i en situasjon hvor cyberdomenet blir ‘det glemte domenet' i Forsvaret som følge av at vi hopper rett over på verdensrommet før vi har gjort en ordentlig jobb innenfor cyber. Og, igjen, avhengighetene mellom cyberdomenet og space-domenet er mange, så det vil være betydelige huller i det konseptuelle grunnlaget for romdomenet dersom cyber ikke er tilstrekkelig kartlagt før vi tar tak i et femte domene. ———— Forsvarets operasjoner er avhengig av cyberdomenet, og det er også slik at cyberdomenet og digitaliseringen leder til at Forsvaret har avhengigheter til andre deler av samfunnet. I langt større grad enn tidligere. Forsvarets digitale verdikjeder strekker seg gjennom forsvarssektoren, gjennom offentlige etater og aktører og videre til samarbeidspartnere, næringslivsaktører og sågar ned til enkeltpersoner når vi snakker om verneplikt, mobilisering med mer. Det gjør at de operative leveransekjedene til Forsvaret er omfattende og komplekse. Det gjør også at operativ planlegging på operasjonelt og strategisk nivå er svært utfordrende. Det er i ytterste konsekvens utallige avhengigheter og sårbarheter som skal kartlegges og flettes sammen for å gjøre gode operative vurderinger av de digitale truslene mot Forsvarets operasjoner. Det stiller store krav til hovedkvarterene våre i årene som kommer, spesielt på operasjonelt nivå.  Samtidig må vi erkjenne at vi har en kompetanseutfordring. De fleste i denne salen har et relativt distansert forhold til begrepene cyber og cyberdomenet. Det var ikke en del av hverdagen vår da vi vokste opp. Det var ikke et tema på befalsskoler, krigsskoler eller stabsskoler da vi fikk offisersutdanningen vår. Og mange av dem som sitter som planleggere og stabsoffiserer tilhører det som resten av samfunnet omtaler som den tapte generasjon når det kommer til digitalisering og forståelse for teknologien og dens muligheter og utfordringer. Ikke alle av oss, men en betydelig andel faller inn under den kategorien. Det er naturlig, men det er like fullt en stor utfordring. Spesielt for det operasjonelle nivået er det derfor viktig å få tilført kompetanse og ekspertise for å forstå effektene man kan skape gjennom defensive og offensive operasjoner i cyberdomenet. Både sjefen for Etterretningstjenesten og jeg har derfor valgt å sende utvalgte offiserer og spesialister til Reitan for å hjelpe sjef FOH med å etablere et utgangspunkt for en cyber-celle i operasjonelt hovedkvarter. Jeg har tiltro til at det vil være et konstruktivt utgangspunkt som hovedkvarteret kan bygge videre på. Vi står også overfor en annen kompetanseutfordring. For de fleste ansatte i Forsvaret så er det slik at de valgte karrierevei basert på helt annen kunnskap og interesse enn det digitale. Fremtiden, derimot, vil fordre et annet kompetansesett enn det fortiden gjorde. Ikke radikalt annerledes – vi trenger fortsatt mye av den samme kompetansen som vi gjorde tidligere i bunn, men vi trenger påbygging innenfor nye teknologiområder på toppen av dette. For fremtiden vil bringe inn nytt materiell, nye kapasiteter og nye utfordringer som fordrer bredere kunnskap og forståelse enn det fortiden gjorde.  Dermed er det ikke snakk om å bytte ut det personellet vi har i dag. Vi trenger fortsatt etterretningspersonellet, sikkerhetspersonellet, sambandspersonellet, artilleristene og luftvernoperatørene. Men de må lære seg til å forholde seg til nye utfordringer, nye trusler og nye risikoområder for å kunne løse oppgavene sine, i tillegg til de tradisjonelle utfordringene. Det samme gjelder for dem som forvalter personell, økonomi og eiendom, bygg og anlegg. Ergo er det ikke slik at de operative står i en særstilling her. Heldigvis tar Forsvarets høgskole dette på alvor, og det vil være fokus på dette i årene som kommer. Dessverre tar kompetanseheving tid, og vi vil derfor også måtte jobbe i flere spor enn bare det tradisjonelle utdanningssporet. Gjør vi ikke dette, så vil det ta 30 år før vi kommer i mål, og da har vi i mellomtiden hatt et irrelevant forsvar. Fordelen Forsvaret har, rent konseptuelt, med implementeringen av kompetanse og forståelse ligger nettopp i vår utnyttelse og forståelse for domeneteori. Ihvertfall om vi tar denne teorien på alvor. Under årets Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse satte en representant fra Nasjonalt cyberkriminalitetssenter fingeren på problemstillingen – de har faktisk adoptert noe av domenetenkingen fra Forsvaret. «Ja», fremhevet representanten, «det er slik at vi har digital kriminalitet. Alle kriminalitetsområder kan ha digital utførelse, være det seg svindel, økonomisk kriminalitet, overgrepssaker eller hva det måtte være. Samtidig er det også slik at all etterforskning også har en digital side, enten det er i form av sporsikring, taktisk eller teknisk etterforskning».  Med andre ord, som for Forsvaret, så gjør digitaliseringen og teknologiutviklingen at både nye trusler, nye utfordringer og nye muligheter åpner seg innenfor samfunnets bredere lag. Det digitale rom omfavner alle sider av samfunnet og Forsvaret, og vår domeneteori kan benyttes for å utvikle forståelse for dette. ———— Norge er, og vil forbli, et av de mest digitaliserte samfunn i verden. Det som er en utfordring for Forsvaret vil også være en utfordring for samfunnet i fremtiden. COVID-pandemien har vist oss at digitaliseringen gir oss betydelige muligheter, også i møte med tradisjonelle utfordringer. Når smitteutfordringen traff Norge var det nettopp teknologien og digitale hjelpemidler som gjorde oss i stand til fortsatt å fungere rimelig normalt som samfunn.  Å jobbe hjemmefra var ikke optimalt, men for mange fungerte det helt greit der hvor alternativet var at jobben ikke ble gjort. Hjemmeundervisning for skolebarn har mange utfordringer, men er bedre enn at de ikke får skolegang. Videokonferanser har sine begrensninger, men er bedre enn ingen form for sosial kontakt. Og for mange ble behovet for kulturliv, idrett og underholdning dekket av digitale hjelpemidler – selv om mange skulle ønske de kunne vendt tilbake til de tradisjonelle ansikt til ansikt-utøvelsene på disse områdene. For mange ble sågar pandemien en betydelig øyeåpner for hvordan fremtiden vil være. Så også for Forsvaret. Er det nødvendig å vende tilbake til kostbar og miljøfiendtlig reisevirksomhet når pandemien viste oss at veldig mange fysiske møter kan erstattes av digitale hjelpemidler og videokonferanser? Forsvarssjefens svar er nei. Må det tradisjonelle spørsmålet om kontorplassering og geografisk tjenestested ha så sterkt fokus i fremtiden? Ikke om vi får gode digitale løsninger for fjernarbeid – i hvert fall for funksjoner som ikke er operative. Forsvaret viste at vi med hensiktsmessige og sikre sambands- og IT-tjenester kan lede og gjennomføre daglig drift og operasjoner distribuert. Altså at vi i liten grad trenger å sitte geografisk samlet for å fungere. Sågar bør erfaringen med pandemien være at vi ikke bør sitte samlet på grunn av smitterisiko. En distribuert ledelsesmodell kan med andre ord være helt essensiell i fremtidig drift og operasjoner. Min spådom er at når vi, om 20 års tid, ser oss tilbake så kommer vi til å se et Norge og et Forsvar med et ganske tydelig skille markert rundt 2020 og 2021. Norge har hatt utfordringer under COVID-pandemien, og pandemien er heller ikke over så jeg tar et lite forbehold rundt det – men jeg tror Norge vil stå sterkere tilbake etter pandemien. Basert nettopp på hvordan vi evner å utnytte teknologi, prioritere ressurser og fokusere virksomheten vår. En forutsetning for at vi skal stå sterkere etter pandemien er at vi evner å identifisere fordelene som fremkom gjennom pandemien og beholde disse, samtidig som vi går tilbake til normalen der hvor det er nødvendig. Det vil utfordre Forsvaret på mange måter, og det er flere av rutinene våre som må revurderes for fremtiden. ———— 30 Vi vil også være mer sårbare enn tidligere. Og vi vil være sårbare på andre måter enn tidligere. For på samme måte som at digitalisering og teknologi åpner for nye muligheter for det gode, så åpner det også for nye muligheter for dem som vil oss vondt. Et eksempel fra justissektoren. Tidligere i år kom det melding om at et av selskapene som forvalter og formidler transaksjoner av digital valuta ble rammet av et digitalt angrep. Totalt ble 600 millioner dollar stjålet fra aktører verden over - formodentlig alt fra småsparere til store og rike aktører. Men la oss fokusere litt på tallet 600 millioner dollar. Det er en enorm sum penger. Om man skulle tilranet seg den type summer i fysiske pengesedler så hadde det vært snakk om mellom seks og sju tonn i hundredollarsedler. 70 tonn i 10-dollarsedler. Med andre ord så stort volum og så stor vekt at det hadde vært umulig å gjennomføre uten gaffeltrøkker og lastebiler. Igjen, i den tradisjonelle verden, så hadde logistikkutfordringen med å tilrøve seg, frakte vekk og omsette den type summer vært nærmest en umulighet. I den digitale verden har summen ingen vekt, og kan fraktes frem og tilbake verden over, nesten uten spor, på sekunder. En kunne selvsagt sett for seg at en klarte å stjele verdier i verdipapirer eller edelstener, men sånt er så godt som umulig å omsette i dagens verden med internasjonalt finanssamarbeid. Men digitale transaksjoner er utformet for å være mest mulig anonyme og dermed svært krevende å spore.  Selv om eksempelet er fra justissektoren, så er dette forhold som utfordrer samfunns- og statssikkerheten. Vi ser at totalitære regimer evner å finansiere sin alenegang og isolasjon gjennom digital kriminell virksomhet, og gjennom det skaffe seg tilgang til betydelige mengder med utenlandsk valuta som de ellers ville vært avskåret fra som følge av internasjonale sanksjoner og myke maktmidler. Gjennom å etablere seg som en digital trusselaktør evner de å omgå sanksjoner, opprettholde handlefrihet og motvirke internasjonalt samarbeid og sanksjoner på måter som gjør at de forblir en trussel mot verdenssamfunnet på andre maktarenaer. Jeg skal ikke trekke frem mange eksempler, men for de fleste er nok regimet i Nord-Korea det åpenbare. Så disse nye truslene som vi møter som samfunn endrer på mange måter hvordan vi forstår risiko, og hvilke risiki vi kan utsettes for, men også det mulige omfanget som disse utfordringene kan få. Det er, med andre ord, en betydelig endring i trusselforståelse som må ligge til grunn for å forstå utfordringene i den moderne verden. ———— Vi har hørt det uttalt, også fra denne talerstolen, at det nye trusselbildet utfordrer måten vi forstår skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet på. Cybertrusselen er kanskje den mest sentrale driveren for utviskingen av dette skillet. Cyberdomenet binder sammen samfunnet og staten - og cybertrusler mot det ene truer også det andre. Jeg skal utdype dette. Forsvaret har over de siste årene gjort grep for å effektivisere mange logistikk- og støttefunksjoner. Strategiske samarbeidsrelasjoner med næringslivet har gjort at Forsvaret står langt mindre autonomt enn det vi gjorde tidligere. Det er en dyd av nødvendighet, og det gir oss mange fordeler. Men det gjør også at verdikjedene til Forsvaret er langt mer kompliserte - som nevnt tidligere. Fra et cyberperspektiv så medfører det noen utfordringer vi må håndtere. Sårbarhetene til våre samarbeidspartnere har potensial for å bli en operativ risiko for Forsvaret. Digitale angrep på strategiske partnere, som er autonome rettssubjekter, kan medføre betydelige utfordringer for våre operasjoner, men også for den daglige driften av Forsvaret. Leverandører til Forsvaret kan også bli et sårbart punkt som motstandere kan benytte for å påvirke Forsvarets IKT- og sambandssystemer. Vi har gjennom året som var sett noen spektakulære verdikjedeangrep. Det mest avanserte rammet det amerikanske IT-selskapet SolarWinds og ble kjent ved årsskiftet. Gjennom å ta seg inn i og manipulere programvareoppdateringen i et av selskapets produkter lyktes trusselaktøren å kompromittere opp mot 18,000 kunder som brukte programvaren til SolarWinds. Vi snakker da om brukere som Pentagon, det amerikanske utenriksdepartementet og finansdepartementet og Microsoft i tillegg til aktører verden over. Gjennom skadevaren som ble installert fikk trusselaktøren muligheter til å etablere egne tilganger og bakdører til kundenes IT-systemer som de igjen kunne benytte til å jobbe seg videre inn i systemene – til det formål de måtte ønske. Igjen – om vi skal se dette i et mer tradisjonelt trusselperspektiv, så ville etterretningsoperasjonen som hadde vært nødvendig for å kompromittere så mange aktører verden over vært så godt som umulig. Det hadde krevd så enorme ressurser, og båret med seg så stor risiko, at det hadde vært urealistisk. I den moderne tidsalder kan det løses med å kompromittere ett sentralt ledd i en verdikjede. Enten verdikjeden er knyttet til fredsdriften eller til Forsvarets operasjoner i krise og krig. ———— Vi ser at det fjerde domenet åpner for maktanvendelse på nye områder, men også forsterker tradisjonelle operasjonsformer, eksempelvis informasjonsoperasjoner. Teknologien legger press på de rammene som vi lenge har oppfattet som stabile og kjente. Men hva betyr egentlig dette for Forsvaret og for militære operasjoner i fremtiden? Jeg legger til grunn at krigens natur er konstant, selv om krigens karakter endrer seg i tråd med utviklingen. Digitalisering, teknologisk utvikling og den generelle moderniseringen av samfunnene våre gjør at militærmakt tar nye former og gir oss nye utfordringer. Det er heller ikke nytt. Utviklingen av luftmakt, samband, atomvåpen, GPS-styrte presisjonsvåpen og langtrekkende kryssermissiler er alle eksempler på faktorer som har preget militærmakten og endret krigens karakter i vår levetid.  Men kompleksiteten ved planlegging, ledelse og utførelse av militære operasjoner bli større. Dels som følge av nye trusselformer, men også fordi særkarakteristikken ved cyberdomenet gjør at en hver fremtidig konflikt må forutsettes å bli global, om ikke annet så fordi kriminelle aktører og aktivister vil engasjere seg i konflikter der hvor de finner det opportunt. Det andre forholdet jeg vil fremheve er avhengighetene mellom det moderne Forsvaret og de digitale verdikjedene. De vil gjøre at enhver konflikt i fremtiden vil treffe bredere deler av det norske samfunnet. Det vil sette flere grunnleggende prinsipper på prøve, som eksempelvis distinksjonsprinsippet i folkeretten. Dette er ikke nytt for Forsvaret - den norske totalforsmodellen gjør at vi har erfaringer med disse kompleksitetene - men de vil være mer tilspisset i fremtiden og de vil fordre helt andre samarbeidsforhold mellom militære og sivile aktører i fred, krise og krig. Sist men ikke minst så vil den styrkede digitaliseringen og teknologiske utviklingen av Forsvaret bety at fremtidens forsvar vil fordre en annen kunnskap, kompetanse og kultur enn tidligere. Det er som følge av at krigens karakter og Forsvarets operasjoner blir annerledes - slik jeg har redegjort for.  ———— Når vi da erkjenner at vi har utfordringer og at utfordringene blir større i årene som kommer, når vi erkjenner at vi har et problem som treffer oss i alle dimensjoner – fra individer, til virksomheter, til samfunnssikkerhetsdimensjonen og til statsssikkerhetsdimensjonen, når vi ser at trusselen er betydelig i dag og bare blir større i fremtiden: Hva er så løsningen?  Jeg skal ikke driste meg til å svare utfyllende på dette spørsmålet. Det er et komplisert spørsmål som våre politiske ledere våre allierte og andre tygger på. Men jeg skal komme med noen refleksjoner. Jeg tror det første og viktigste er at vi må erkjenne trusselen. Vi må forstå trusselen, forstå de mulige løsningene og gjøre tiltak for å aktivt forvalte risikoen som vi utsetter oss for. Det legger et ansvar på alle i en organisasjon, fra den enkelte ansatte og hele veien opp gjennom enhver virksomhet. Men ikke minst så legger det et ansvar på oss som er ledere. Ledere har generelt for lite kunnskap og forståelse på dette området, og jeg mener det er en unnlatelsessynd som henger over mange. Om dette med å gjøre aktive tiltak, så mener jeg: Put Your Money Where Your Mouth Is! Kompetansebygging er en faktor som må være en del av løsningen, og dette vil måtte treffe oss alle. Forsvaret jobber allerede med å få digitale trusler og cyberdomenet inn i utdanningsporteføljen vår, men det vil være nødvendig for oss å gjøre kompenserende tiltak for dem som er både ledere og stabsoffiserer i dag. De skal ikke bli eksperter, men de trenger en grunnleggende forståelse for det fjerde domenet slik at de kan gjøre vurderinger og tiltak innenfor sitt felt. På samme måte som også hæroffiserer må ha kunnskap nok om luftdomenet til å forstå hvordan luftoperasjoner virker inn på landmakten. Kompetanseproduksjon vil være en utfordring, og Forsvaret produserer i dag spesialister både i Cyberforsvaret og ved Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskole. Dyktige unge soldater og befal. Men vi produserer ikke offiserer – og vår evne til å lede operasjoner i cyberdomenet i fremtiden bekymrer meg. Forsvaret trenger et personellkorps i balanse mellom spesialister og offiserer, i dag og i fremtiden, og den balansen har vi ikke i dag.  Samfunnet generelt produserer heller ikke nok kompetanse innenfor dette området, spesielt når det kommer til sikkerhetspersonell. Samtidig leder digitaliseringen av samfunnet til at behovet stadig øker. Jeg er bekymret for at dette i fremtiden kan lede til at vi mister mye personell fra Forsvaret til samfunnet rundt oss. Bra for samfunnet, kanskje, men definitivt en utfordring for Forsvaret. Vi ser allerede i dag at dyktig cybersikkerhetspersonell er lønnsledende i mange sektorer i samfunnet – og det er tilsynelatende vanskelig for Forsvaret og staten å konkurrere om de dyktigste blant oss all den tid etterspørselen er langt større enn tilbudet i arbeidsmarkedet. Når vi har et kompetanseunderskudd i samfunnet så setter det sektoransvarsprinsippet under press. Det er flere utfordringer der det digitale trusselbildet møter sektoransvarsprinsippet i Norge. Men, når kompetansemangelen blir betydelig så vil den enkelte sektor aldri ha ressurser nok til å kunne møte alle utfordringene. Jeg drister meg til å påstå at de færreste sektorer i Norge har forutsetning til å møte eller håndtere de mest avanserte trusselaktørene der ute alene. Like fullt ser vi at nettopp de mest avanserte retter sitt fokus på norske organisasjoner, offentlige og private virksomheter, og myndigheter. Og det er også viktig å ha i bakhodet at det trusselbildet vi ser i dag ikke er sluttilstanden for trusselutviklingen. Vi ser allerede i dag at offensive aktører i økende grad automatiserer sine offensive handlinger, og med utviklingen innenfor kunstig intelligens, stordatabehandling og maskinlæring så vil utfordringene for den enkelte sektor bare bli større. Vi må derfor tenke på hvordan vi skal evne å håndtere dette i en mer kompleks fremtid – ikke bare slik situasjonen er i dag. Løsningen på kompetanseutfordringen er i stor grad samarbeid. Forpliktende samarbeid om forebyggende sikkerhet og tilpasset beste praksis for utøvelse av sikkerhetsarbeid. Samarbeid om erfaringsdeling og kompetansebygging hos hverandre, uavhengig av konkurranseforhold. Vi må samarbeide innenfor hendelseshåndtering og gjenoppretting etter hendelser – for det er en både ressurs- og arbeidskrevende jobb som ofte er vel så utfordrende som den initielle smellen når virksomheten blir angrepet og kompromittert.  Under Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse for noen uker siden presenterte ledelsen for Østre Toten kommune sine erfaringer fra da de ble rammet av et betydelig cyberangrep fra en kriminell aktør tidligere i år. Det er én uttalelse som henger igjen hos meg etter redegjørelsen de ga, og det var som følger «Det er ingen nine one one som man kan ringe når sånt treffer oss». Altså ingen nødnummer, og ingen som svarer i møte med den type hendelse. Det er bekymringsverdig. For det er ikke slik at samfunnet ikke har ressurser. Den norske stat har mange aktører som kan bistå, gi råd eller være til hjelp. Men vi har ikke tilstrekkelige mekanismer på plass som sikrer at samfunnets ressurser finner hverandre. Det er en betydelig utfordring, spesielt fordi vi ikke har nok kompetanse til å dekke alles behov. Jeg er så heldig og så privilegert at jeg har støtte fra de hemmelige tjenestene til å løse mine oppdrag. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er uvurderlige støttespillere å ha på lag når trusselaktørene banker på døren. Etterretning, trusselvurderinger og sårbarhetsvurderinger er fantastiske verktøy når vi skal herde systemene våre, stanse trusselaktører eller i verste fall følge og kaste ut aktører som har trengt seg inn i systemene våre. Det kan være at disse ressursorganisasjonene også burde kunne støtte bredere lag av samfunnet – selv om det i seg selv er utfordrende som følge av graderingsnivå og juristiksjon. ———— Jeg tror jeg skal stanse oppramsingen av anbefalinger der, før jeg begynner å gå andre i næringen. Det er ikke Cyberforsvaret som skal løse utfordringene – hverken for et digitalt samfunn eller for helheten i et digitalt forsvar. Løsningene må like fullt finnes, for det grunnleggende budskapet er fortsatt slik det har vært de siste årene: Digitaliseringen gjør oss sårbare, det høye teknologinivået vårt fører med seg nye trusselformer og et moderne forsvar må evne å håndtere både de utfordringene som vi tradisjonelt har stått ovenfor, så vel som de nye utfordringene vi erfarer i dag og som fremtiden bringer til torgs. De siste årene har vi tatt grep for å tilpasse Cyberforsvarets organisasjon til dette nye virkelighetsbildet som jeg har beskrevet. Vi hadde en stor omstilling som ble fullført i 2018, og vi vil rundt nyttår avslutte en ny, større omstilling. Det høres ut som mye endring for en militær organisasjon, og jeg har forståelse for det synet. Samtidig forvalter vi det fagområdet i Forsvaret, og det faget i militærteorien, som er i raskest og mest radikal endring. Det stiller andre krav til oss med tanke på det å være i stand til, og å være villig til, å tilpasse og endre oss.  Jeg føler meg priviligert som sjef Cyberforsvaret som har både ansatte og tillitsvalgte som ser og forstår behovene for endring, og når vi kommer til første januar så vil vi ha en organisasjon på plass som vil bringe oss langt nærmere å kunne håndtere både dagens og fremtidens utfordringer i godt samarbeid med strategiske samarbeidspartnere fra næringslivet. Ihvertfall det omfanget av utfordringene som vi har evnet å se og kartlegge der vi står i dag. Det er viktig, fordi fremtidens krig og fremtidens konflikter kommer ikke til å være identisk med gårdagens. Militærmakten og militærteorien endrer seg som følge av teknologiutviklingen, og som følge av digitaliseringen av Forsvaret, våre allierte og våre mulige motstandere. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at fremtidens konflikt kommer til å være preget av at krigens karakter har endret seg. Det betyr at vi også må endre oss for å være relevante for det som fremtiden måtte bringe av utfordringer. Takk for oppmerksomheten! Jeg vil være tilgjengelig for spørsmål, dersom ordstyrer tillater det.

Endelig en ny sesong av Summa summarum! Vi blir kjent med spennende og interessante kjendiser på en litt utradisjonell måte. Her skal vi nemlig se på om det er mulig å forutse fremtiden til gjesten, basert på det livet hun eller han har levd til nå.Summa Summarum ledes av journalist Kjersti Kvam, og med seg i studio har hun den anerkjente psykologen Ragnhild Bang Nes. Kjersti og gjesten samtaler om livet gjesten har levd til nå.Basert på samtalen underveis, samt spennende og beskrivende tankeøvelser, skriver Ragnhild en tale til gjestens 80-årsdag. Dette gjøres «live» under innspillingen.I slutten av hver episode leker vi at vi er i gjestens 80-årsfest, og hun eller han får høre talen om hvordan livet «ble». Talen er altså en slags kvalifisert spådom om hvor deres egenskaper, kvaliteter og verdivalg faktisk kan se ut til å bringe dem videre i livet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har Marius med seg Kjell Morten Hjørnevik og Knut Bakkemyr fra DNB Asset Management. De forvalter fondet DNB Finans som investerer i globale finansaksjer. Hittil i år har globale finansaksjer gjort det sterkt. Derfor spør vi: Er det mer å hente? Basert på innsendte spørsmål fra lytterne diskuterer de viktige drivere i finans som potensielle rentehevinger, reguleringer, prising og utbytte. De er også innom dagsaktuelle temaer som Evergrande og trekker frem utvalgte investeringscase. NB! Episoden er opptak av et direktesendt webinar for DNB-kunder fra 21. september 2021. Produsent: Kim A. Farago, DNB Markets See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Til neste år får du nye råd om kosten din. Et unikt prosjekt med 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap. De nye kostrådene skal ikke gjelde for bare Norge, men også for Norden og Baltikum. Leder for prosjektet med nye kostråd i de nordiske og baltiske landene er professor Rune Blomhoff. I denne podkastepisoden forteller han om hvordan prosjektet er utformet, og hvorfor det vekker så stor oppsikt. Programleder er Thomas Olafsen.

Basert på en sann historie (som vi ikke finner spor av) kommer Arne Skouens andre film, og åpningen på Perler For Svin's Arne Skouen/Elling Sommer™! Vi spanderer fornøyelsesparkbaserte Anne-Cath. Vestly facts, kanskje Norges første filmpupper, og ville spekulasjoner om filmens historiske basis! Med lydklipp hentet fra åpne kilder på nett og benyttet i henhold til god skikk for sitering. Disse inkluderer klipp fra Nødlanding, Reisen til Julestjernen (1976), Det fin's en smurf i oss alle (Geir Børresen) og Filmmagasinet.

Basert på mine egne opplevelser, ta det med en klype salt. Til de som føler seg fornærmet sier jeg på forhånd unnskyld. Send meg DM på Instagram.https://www.instagram.com/sue_geele/

Torgeir Ekerholt Sæveraas kommer til Litteraturhuset i anledning lansering av boka "Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone". Norge var det tyskokkuperte landet med flest soldater per innbygger under den andre verdenskrig. Bevæpnede, tyske soldater utgjorde til tider opp mot en femtedel av landets befolkning. De mer enn 350 000 soldatenes tilstedeværelse preget hverdagen til innbyggere i hele Norge, i by og land. Hvem var de? Og hvorfor har ingen skrevet deres historie? De tyske Wehrmacht-soldatene satte utallige spor i nordmennenes liv - mange av dem traumatiske, andre tabubelagte, atter andre tause og ufortalte. I boka "Wehrmacht i Norge" gir forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas en utfyllende fortelling om de tyske soldatenes liv i Norge, og hvilke strategiske hensyn som krevde så mange soldater her i landet. Adolf Hitler mente at Norge ville være «krigens skjebnesone», hvor avgjørende slag ville stå. Basert på offisielle dokumenter og brev som soldatene skrev hjem, og mengder av hittil ubenyttede kilder, beskriver Sæveraas soldatenes egen oppfatning av krigen, av landet, av savnet av familien - og om deres ideologiske overbevisning om at Hitler-Tyskland ville seire. Sæveraas' grundige dokumentasjon gir et unikt innblikk i livet i et okkupert Norge, og i hvilket avtrykk Wehrmacht-soldatene satte i landet - både i naturen, i befolkningen og i samfunnet. Vi møter Torgeir Ekerholt Sæveraas i samtale med Anette Homlong Storeide, forsker ved Falstadsenteret. Torger E. Sæveraas er historiker og forfatter. Han har tidligere gitt ut "I skyggen mellom trærne. Om krig og ansvar", Spartacus 2018, romanen "Stridsrasjoner", Aschehoug 2009, samt en rekke kronikker og faglige artikler knyttet til okkupasjonstiden i Norge. Foto: Pax Forlag

I denne splitter nye Kamille-podcasten blir vi kjent med spennende og interessante kjendiser på en litt utradisjonell måte. Her skal vi nemlig se på om det er mulig å forutse fremtiden til gjesten, basert på det livet hun eller han har levd til nå.Summa Summarum ledes av journalist Kjersti Kvam, og med seg i studio har hun den anerkjente psykologen Ragnhild Bang Nes. Kjersti og gjesten samtaler om livet gjesten har levd til nå.Basert på samtalen underveis, samt spennende og beskrivende tankeøvelser, skriver Ragnhild en tale til gjestens 80-årsdag. Dette gjøres «live» under innspillingen.I slutten av hver episode leker vi at vi er i gjestens 80-årsfest, og hun eller han får høre talen om hvordan livet «ble». Talen er altså en slags kvalifisert spådom om hvor deres egenskaper, kvaliteter og verdivalg faktisk kan se ut til å bringe dem videre i livet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det blir ukens flashback i klassisk forstand. Remi og Morten lirer av seg om film basert på spill. Hva de syns om det? Hør på episoden.Morten dryler til med en sang i "Under radaren". Lenke til den finner du under her.Godt lytt!https://youtu.be/vF_KDPfSIAw See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gode ting skjer i litteratur-Norden. Det Danske Akademi har kvinnet opp med bra damer, og det kommer ny biografi om Märta Tikkanen. Og på tal om Tikkanen - hva betyr det å være en god feminist? Og gir det at du er kvinne deg rett til å mene alt mulig rart om hva andre kvinner skal gjøre eller ikke gjøre – bare fordi du er kvinne selv? Vi lurer også på: er det alltid «hennes skyld»? Basert på hvordan intervjuet med Harry og Meghan gikk kan ting tyde på det. Og YOKO-effekten er fortsatt påtagelig, selv i vår tid. Ukens boktips: The Art of Feminism – Images that Shaped the Fight for Equality. Feministisk kunst er i vinden på forskjellige måter – vi snakker om Alli Sebastian Wolf´s Glitoris og Juliana Notari´s Diva. Og så snakker vi litt ekstra om klitoris, fordi det er et fint tema!

Vi hadde en kjernekraftreaktorbasert på saltsmelte ved Oak Ridge i USA allerede på 1960-tallet. Den fungerte godt, men så trengte man veldig mange atombomber og da kom teknologien til kort. Derfor vant lettvannreaktoren. Den gav både strøm, bomberåstoff, men også mye veldig langlivet avfall. Saltsmeltereaktorer gir bare energi. Det er over 60 ulike teknologier basert på denne teknologien under utvikling. Mest kjent er kanskje TerraPower som er etablert av Bill Gates, hvor den tidligere Microsoft-sjefen er styreformann. Gates og mange andre mener vi trenger sikker og billig kjernekraft om vi skal vinne klimakampen. Den samme oppfatningen har dagens gjest og førsteamanuensis ved NTNU, Jan Emblemsvåg.

Vi hadde en kjernekraftreaktorbasert på saltsmelte ved Oak Ridge i USA allerede på 1960-tallet. Den fungerte godt, men så trengte man veldig mange atombomber og da kom teknologien til kort. Derfor vant lettvannreaktoren. Den gav både strøm, bomberåstoff, men også mye veldig langlivet avfall. Saltsmeltereaktorer gir bare energi. Det er over 60 ulike teknologier basert på denne teknologien under utvikling. Mest kjent er kanskje TerraPower som er etablert av Bill Gates, hvor den tidligere Microsoft-sjefen er styreformann. Gates og mange andre mener vi trenger sikker og billig kjernekraft om vi skal vinne klimakampen. Den samme oppfatningen har dagens gjest og førsteamanuensis ved NTNU, Jan Emblemsvåg.

I ukens episode gir jeg deg 8 punktet som vil hjelpe deg med å ikke falle av. Følger du disse 8 tipsene kan jeg nærmeste garantere deg at du vil klare å skape en varig endring og dem vil hjelpe deg å få mer etterlevelsen  1 - Basert på dine preferanser  2- Sett deg realistiske mål 3- Sett opp miljøet ditt for å lykkes  4- Mål fremgangen din 5- Identifiser når du er sulten 6 - Sov 7- moderat kaloriunderskudd  8 - fokuser på ukentlige kalorier    Har du spørsmål eller ønsker du å komme i kontakt med meg for hjelp med kosthold, livsstil og trening, eller har du interesse i online oppfølging? Du finner du alt du trenger å vite her: https://www.ptservice.no/online-coaching/ _ _ Eller send en mail til: Moritz@ptservice.no  _ _ Følg meg gjerne på Instagram for memes, mat, treningsbilder, fakta og repost av studier :  https://www.instagram.com/mini_mo

I denne episoden diskuterer vi erotikk i litteraturen: Finnes det litterært gode sexscener? Er fordervelse erotisk? Hvilke litterære sexscener er våre favoritter? Vi snakker også om romanen Farlige forbindelser/Les liasons dangereuse og filmene som er basert på den og i en forbindelse undrer vi oss over hvorfor er pornografi med stepbrother og stepsister-tema så populært. Thea påstår at lesing er en erotisk handling per se. Til slutt: Hvem er våre favorittcrush i litteraturhistorien og eventuelt hvorfor crusher vi ikke på litterære karakterer? Basert på BLA, utgave 1, 2021

Klipp hentet fra Wolfgang Wee Uncut #62: Öde Spildo Nerdrum er kunstner og sønn av Odd Nerdrum. Se eller hør hele episoden her: https://www.pod-cast.no/ode-spildo-nerdrum-podcast/ Linker: Wolfgang Wee Uncut Webshop Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på Youtube Ukentlig Nyhetsbrev (påmelding her) HjemmesideInstagramFacebookTwitter Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Har “evig din” gått ut på dato? Basert på erfaringer både i og utenfor terapirommene setter familieterapeutene Gunnar Martinsen og Siv Sæveraas skråblikk på det moderne parforholdet. Med utgangspunkt i Ingmar Bergmans “Scener fra et Ekteskap” drøfter de vilkårene for ekteskapet anno 2021 i en historisk kontekst. Begge foredragsholderene er ansatt ved Bjørgvin Familiekontor og er aktive entusiaster i Narrativ Praksis Bergen.

Hvem var Alfred Nobel? Hør den svenske forfatteren og journalisten Ingrid Carlberg, i samtale med direktør ved Det Norske Nobelinstitutt , Olav Njølstad, fortelle om sin nye bok Nobel: den gåtfulle Alfred, hans värld och hans pris. Boken er det første komplette verket over mannen som oppfant og tjente en formue på dynamitt, drømte om fred på jorden og stemmerett for kvinner. Basert på tidligere ukjent arkivmateriale og tusentals private brev, tegnes historien om Alfred Nobel, hans verden og bakgrunnen til Nobelprisen. Ingrid Carlberg er journalist ved Dagens Nyheter i Stockholm, prisbelønt forfatter og nylig utnevnt til ledemot i Svenska akademien Boken Nobel: den gåtfulle Alfred, hans värld och hans pris blev i 2019 nominert til den svenske bokbransjens pris Augustprisen. Samtalen ble ledet av journalist Tove Gravdal. Arrangementet gjennomført i samarbeid med Voksenåsen og er en del av Voksenåsens litteratursatsning 2020. Litteratursatsningen finansieres med støtte fra Kulturrådet i Sverige, Nordisk Kulturfond, Nordplus, Nordisk kulturkontakt og Sveriges ambassad i Oslo.

Digitalisering er et av Norconsults tre strategiske satsingsområder, og selskapets rådgivere tar i bruk stadig flere digitale verktøy og metoder i prosjektgjennomføringen. Foruten nye måter å samarbeide på, gir dette svært presise datagrunnlag til bruk i prosjekteringen. ScanToBIM er en metode som sikrer nettopp dette. For vellykket planlegging, -gjennomføring, og -kontroll av digitale prosjekter, kreves svært detaljert input til BIM-modellen (Bygningsinformasjonsmodellering), i form av presis dokumentasjon av prosjektområder og -objekter. ScanToBIM er en metode der man ved bruk av ulike typer sensorer, som for eksempel laser, lager presise, digitale modeller av fysiske objekter. Nettopp ScanToBIM er tema i denne ukens podcast fra Norconsult, der Norconsults ScanToBIM -rådgivere Artemis Valanis og Erik Gustafson tar et dypdykk i mulighetsrommet som metoden gir. Øker kvaliteten på datagrunnlagetModerne og kraftig laserscanning gjør det mulig å gjenskape nøyaktige modeller av både interiør og eksteriør av både bygg og anlegg, og dette gjøres både raskt og effektivt. Bruk av ScanToBIM sikrer prosjektet i alle faser, og gir et nøyaktig og svært realistisk datagrunnlag. Metoden kan brukes for å skaffe grunnlag til alle type prosjekter, både nybygg, rehabilitering og innen forvaltning, drift og vedlikehold. I tillegg til innsyn i «as-built», gir ScanToBIM fullstendig kontroll i alle faser, reduserer sjansen for feil og uforutsigbare kostnader, og gir bedre muligheter for å løse de aller vanskeligste utfordringene. Sikrer kvalitet i prosessen3D-scanning kombinert med høyoppløste bilder, dronefotografering og drone-fotoscanning, fotogrammetri, håndholdt scanning og tradisjonell landmåling, er noen av metodene som tas i bruk for å dokumentere prosjektområder og prosjektobjekter når man benytter seg av ScanToBIM. – Vi bruker ulike typer sensorer, bakkescannere, HD-kameraer og tradisjonell landmåling for å samle inn data. Dette kan vi også kombinere med undervannsdroner og droner i luften for å skape fullstendige modeller, sier Erik Gustafson, ScanToBIM-rådgiver i Norconsult.Med mange års erfaring fra ScanToBIM i tverrfaglige oppdrag, leverer Norconsults rådgivere helt nøyaktig type grunnlag som kan brukes direkte i prosjekteringsverktøy. Basert på data fra scanningen, kan rådgiverne enkelt lage for eksempel 3D-modeller, der byggherren kan «gå» virtuelt gjennom bygget med hjelp av VR-briller, og dermed tidlig få et overblikk over prosessen.Både rehabilitering og nybygg– Mange tenker primært på å benytte ScanToBIM ved arbeid på eldre bygg. Gamle arbeidstegninger er notorisk unøyaktige sett med våre moderne øyne. Men metoden gir verdifull informasjon også under oppføring av nye bygg. Ved hjelp av denne teknologien kan vi dokumentere, nesten i «real-time», alle installasjoner og konstruksjoner. Dermed kan vi avdekke eventuelle avvik underveis i byggeprosessen, sier Artemis Valanis, ScanToBIM-rådgiver i Norconsult.I podcasten forteller Valanis og Gustafson om hvordan de jobber med ScanToBIM, hvilket utstyr de bruker og om interessante prosjekter de har jobbet på. Vi får også høre om et spesielt prosjekt der ScanToBIM avslørte store avvik mellom tegninger og virkelighet.Les mer om ScanToBIM på Norconsult.no: https://www.norconsult.no/kompetanse/fag-og-tjenester/3d-scanning/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Annonsørinnhold: Gjest i denne episoden er Una Hernes Flaatten, som er kommersiell direktør i teknologiselskapet Dolittle. Dolittle elsker å ta kompleksiteten ut av tjenesteutviklingen, og samtidig styrke forbindelsen mellom business og teknologi.Gjest i denne episoden her er Una Hernes Flaatten. Una er kommersiell direktør i Dolittle og har lang fartstid i IT-bransjen, hos selskaper som Microsoft, Sopra Steria og Evry. Una har sin utdannelse fra BI, hun er engasjert i Oda-nettverket og begynte i Dolittle sommeren 2019.Dolittle er et norsk teknologiselskap som elsker å ta kompleksiteten ut av tjenesteutviklingen, og samtidig styrke forbindelsen mellom business og teknologi. Dolittle tror ikke at verken mennesker eller organisasjoner skal være drevet av data, men av hendelser. Det tror også selskaper som Aksio,Wilhelmsen, NorSea og Solv som utvikler solide, digitale løsninger som forenkler og effektiviserer hverdagen.Alle snakker om datadrevet økonomi om dagen. Dolittle er derimot mer opptatt av hendelser eller events. Una og jeg diskuterer forskjellene mellom dagens- og morgendagens applikasjonsutvikling, hva en hendelsesdrevet arkitektur (Event Driven Architecture) betyr i praksis og hvorfor en slik filosofi er mer dynamisk og skalerbar. Lenker til at jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I lys av at de fleste av dere er tilbake på skolebenken har Nova Noir gått tilbake til grunnskolen for å se filmer basert på de bøkene du enten ble bedt om å lese eller alltid har hørt at man burde lese. Ina, Tage og Hedwig prater om filmene samt relevansen de har i dag. I tillegg anmelder Hedwig premiereklare "David Copperfield".

Basert i Stavanger er vår influencer, Tina en sprudlende fitness junkie og globetrotter som alltid er klare for nye eventyr. Med seg i bagen har hun alltid turklær, og gir oss uerstattelige tips før vi skal oppleve Rogalands ti på topp turer i sommer!

Hva gjør egentlig arv med oss og hvordan påvirker miljøet vi lever i livene våre? Maria, forfatter, skuespiller og tobarnsmor skriver bøker om vårt aller innerste og mørkeste, og om de sterkeste følelser og tanker. Basert på egne erfaringer og erindringer. Sammen snakker hun og Oda om det å leve i tosomhet med hver sine historier på slep, om det å utforske familiebånd og om å skape egne liv. Ikke minst drodler de om kvinnerollen før, da og nå, om å være mor, søster, datter og barnebarn, og om å våge å være akkurat den vi er. Bøkene til Maria kan finnes her:https://www.ark.no/boker/Maria-Sand-Malurtveien-10-9788249520770 https://www.ark.no/boker/Maria-Sand-Hold-pusten-sa-lenge-du-kan-9788249515585

Solstrøm er stort i Europa. Svært mange i land som Tyskland, Danmark og Sverige vil ha solceller på taket. Det har vist seg at folk i Norge også vil ha det, men det har ikke vært enkelt å sette i gang slike prosjekter. Det gav Andreas Thorsheim ideen som ble til selskapet Otovo. De har bygget en tjeneste som gir pris på installasjoner, basert på de svært gode flyfotografiene som norske kommuner har. Basert på hvordan taket ser ut fra luften, på antall soltimer og andre data de kan hente inn automatisk, kan de gi et bindende tilbud på solstrømanlegg til folk. De kjøper inn solceller og presser prisene, og har knyttet til seg et nettverk av installatører som kan gjøre jobbene effektivt. Nå er det rene køen av kjøpere. Med fallende priser på solceller og økende priser på strøm, er det ingen grunn til å tro på solformørkelse i dette markedet. I dag snakker vi med gründeren Andreas Thorsheim.