Podcasts about eline lund fj

Hva om ens verdensanskuelse tar utgangspunkt i svarte kvinners livsvilkår, arbeiderklassens, skeive eller transkjønnedes opplevelse, og på den måten bryter med måten hvit middelklasse sier at en feminist skal være? Roxane Gays essaysamling Bad feminist gikk rett inn på The New York Times’ bestselgerliste da den kom ut i 2014. Hennes skarpe, sårbare, humoristiske stemme har gitt henne et enormt gjennomslag i flere sjangre. Hun er gjesteprofessor ved Yale, skriver skjønnlitterært og har som fast spaltist i The New York Times markert seg som en av de tydeligste stemmene i den amerikanske «Me too»-debatten. I sin memoarbok Hunger undersøker hun de bakenforliggende årsakene til egen overvekt: et traume etter at hun som tolvåring ble gjengvoldtatt. Gay møter forfatter Eline Lund Fjæren til en samtale om makt, feminisme og privilegerer. Samtalen fant sted 21. august 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

What if your view of the world is based on the experiences of black women, or those of working class, queer or transgendered women, and by that breaks with the way that the white middle class says a feminist is “supposed to be”? Gay’s collection of essays, Bad Feminist, flew right into The New York Times’ best seller list when it was published in 2014. Her sharp, vulnerable and funny voice has been applauded across genres. She is a visiting Professor at Yale University, she writes fiction, and as a columnist for The New York Times, she has been one of the most distinct voices in the American “Me too”-debate. In her memoir Hunger, she explores the underlying causes of her own overweight: a trauma after being gang raped at twelve. Gay met author Eline Lund Fjæren, for a conversation about power, feminism and privileges. The conversation took place at the House of Literature on August 21, 2019.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

The American writer Kristen Roupenian caused a sensation when her debut short story «Cat Person» was published in The New Yorker in 2017. With #Metoo at its peak, the story’s treatment of bad sex made it The New Yorker’s most-read online fiction text of all time. Roupenian’s debut collection contains horror elements and a fine-meshed humor emerging when humans and power relations are exposed in a light that is far from flattering. Hear Roupenian in conversation with her Norwegian colleague Eline Lund Fjæren. The conversation took place at the House of Literature April 3, 2019.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Den amerikanske forfatteren Kristen Roupenian skapte furore med debutnovellen sin Cat Person, da den ble publisert på The New Yorker i 2017. Metoo var da på sitt mest brennhete, og med novellens tematisering av klein sex ble det den mest leste online-fiksjonsteksten The New Yorker har publisert noensinne. Nå er Roupenians debutbok ute på norsk, i Hilde Lyngs oversettelse, og her møter vi grøsserelementer, ubehag og finmasket humor som kommer til syne når mennesker og maktrelasjoner kles av og eksponeres i langt fra flatterende lys. Hør Roupenian i samtale med sin norske forfatterkollega Eline Lund Fjæren. Samtalen fant sted 3. april 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Kristen Roupenian i samtale med Gunnhild Øyehaug og intervjuer Eline Lund Fjæren. Den amerikanske forfatteren, Kristen Roupenian, traff tidsånden og #metoo-bevegelsen rett i mellomgulvet med sin fortelling Cat Person i 2017. Historien gikk viralt og igangsatte utallige diskusjoner om seksuelle gråsoner. Nå debuterer hun med novellesamlingen Du vet at du vil, der mørke drifter er et gjennomgangstema. Gunnhild Øyehaugs forfatterskap har blitt oversatt til en rekke språk, og hun ble kalt A Norwegian Master of the short story i The New Yorker da James Wood anmeldte hennes novellesamling Knutar. Boka fikk også strålende kritikker da den utkom på norsk i 2004. En finstemt sans for det komiske og det absurde preger Øyehaugs noveller. Øyehaug og Roupenian har byttet bok, og møtes for å utveksle lesninger. Forfatter Eline Lund Fjæren leder samtalen.

Kristen Roupenian i samtale med Gunnhild Øyehaug og intervjuer Eline Lund Fjæren. Den amerikanske forfatteren, Kristen Roupenian, traff tidsånden og #metoo-bevegelsen rett i mellomgulvet med sin fortelling Cat Person i 2017. Historien gikk viralt og igangsatte utallige diskusjoner om seksuelle gråsoner. Nå debuterer hun med novellesamlingen Du vet at du vil, der mørke drifter er et gjennomgangstema. Gunnhild Øyehaugs forfatterskap har blitt oversatt til en rekke språk, og hun ble kalt A Norwegian Master of the short story i The New Yorker da James Wood anmeldte hennes novellesamling Knutar. Boka fikk også strålende kritikker da den utkom på norsk i 2004. En finstemt sans for det komiske og det absurde preger Øyehaugs noveller. Øyehaug og Roupenian har byttet bok, og møtes for å utveksle lesninger. Forfatter Eline Lund Fjæren leder samtalen.

Sølvbergets Tomas Gustafsson og Åsmund Ådnøy diskuterer bøker de har lest i det siste, blant annet Eline Lund Fjærens nyeste roman "Forbruk i september" og Peter Englunds klassiker "Poltava", om et Sverige som herjet Europa.

Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet.

Debatt i P2: Så var det norsken, svensken og dansken: Om sex og feminisme. Danske Twerk Queen Louise, forfatter av Luddermanifestet og medlem av Girl Squad kommer, Kristina Wicksell i svenske Make Equal kommer, den norske forfatteren Eline Lund Fjæren kommer. Temaet er sex og feminisme i Skandinavia. Hvor ble det av den svenska synden? Kan danske feminister kalles feminister? Mens danske feminister gladelig twerker og kler av seg, lanserer svenske feminister samtykkelov og lager rene kvinnefestivaler der alle unntatt CIS-menn er velkomne. Det er klart for ny trefning mellom en svensk, en dansk og en norsk. Denne gangen står sex og feminisme på agendaen.

Danske Twerk Queen Louise, forfatter av Luddermanifestet og medlem av Girl Squad kommer, Kristina Wicksell i svenske Make Equal kommer, den norske forfatteren Eline Lund Fjæren kommer. Temaet er sex og feminisme i Skandinavia. Hvor ble det av den svenska synden? Kan danske feminister kalles feminister? Mens danske feminister gladelig twerker og kler av seg, lanserer svenske feminister samtykkelov og lager rene kvinnefestivaler der alle unntatt CIS-menn er velkomne. Det er klart for ny trefning mellom en svensk, en dansk og en norsk. Denne gangen står sex og feminisme på agendaen.

Temaet er sex og feminisme i Skandinavia. Hvor ble det av den svenska synden? Kan danske feminister kalles feminister? Mens danske feminister gladelig twerker og kler av seg, lanserer svenske feminister samtykkelov og lager rene kvinnefestivaler der alle unntatt CIS-menn er velkomne. Det er klart for ny trefning mellom en danske Twerk Queen Louise, Kristina Wicksell i svenske Make Equal og den norske forfatteren Eline Lund Fjæren. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eline Lund Fjæren debuterte bare 19 år gammel med romanen "Ung jente, voksen mann" for fem år siden. Nå er hun ute med sin tredje roman, samtidig som hun skriver fast i Morgenbladet. Og er midt oppe i en debatt om kjønn, seksualitet og makt. Her er hun i samtale med Turi Grønbech og Otto Haug i Studio 2.

Da #metoo-bevegelsen tok av på nett høsten 2017, delte amerikanske skuespillere sine historier om maktmisbruk og trakassering. Hjemme i Norge ble #metoo-debattens begynnelse preget av opprop fra kvinner i kunst- og kultursektoren, før fenomenet spredde seg videre til andre bransjer. Kulturfeltet og kunstnere har vært sentrale i det å starte diskusjoner omkring makt og kjønn. Hva er kunstneres rolle i vannskillet etter #metoo, som utøvende og som del av kreative fellesskap og institusjoner? Kan og bør kunsten i seg selv fungere som katalysator og premissleverandør for spørsmål knyttet til makt og kjønn? BIT Teatergarasjen og det feministiske tidsskriftet Fett inviterer til debatt på biblioteket. Deltakere: Idun Vik, skuespiller og ansatt ved BIT Teatergarasjen. Eline Lund Fjæren, forfatter og skribent i Morgenbladet. Petter Snare, direktør ved KODE Bergen. Ordstyrer: Oda Vige Helle, redaksjonsmedlem i tidsskriftet Fett. Debatten foregår på Bergen Offentlige Bibliotek i Amalies Hage og er en del av arrangementsrekken Rein Bonus ved BIT Teatergarasjen.

Biblioteket har invitert tre forfattere til å holde et foredrag om et forfatterskap som betyr noe ekstra for dem. Først ut er Eline Lund Fjæren, som har valgt seg amerikanske Lorrie Moore.

Det har skjedd noe de siste årene i litteratur-Norge: Unge, kvinnelige forfattere setter dagsorden og blir stadig trukket frem som navnene bak årets mest interessante utgivelser. De har også dominert kortlisten til Tarjei Vesaas debutantpris de siste årene. Men hvordan er omtalen og mottakelsen av de unge, kvinnelige forfatterne? Blir de lest annerledes enn sine mannlige kolleger? Og skriver de annerledes? Har de noe felles, en ny type kvinnelitteratur? Er det i det hele tatt lov å spørre om det? Med: Linnéa Myhre, Ingvild Lothe og Eline Lund Fjæren. Intervjuer: Erlend Liisberg.

Det har skjedd noe de siste årene i litteratur-Norge: Unge, kvinnelige forfattere setter dagsorden og blir stadig trukket frem som navnene bak årets mest interessante utgivelser. De har også dominert kortlisten til Tarjei Vesaas debutantpris de siste årene. Men hvordan er omtalen og mottakelsen av de unge, kvinnelige forfatterne? Blir de lest annerledes enn sine mannlige kolleger? Og skriver de annerledes? Har de noe felles, en ny type kvinnelitteratur? Er det i det hele tatt lov å spørre om det? Med: Linnéa Myhre, Ingvild Lothe og Eline Lund Fjæren. Intervjuer: Erlend Liisberg.

Ingeborg Senneset, Eline Lund Fjæren og Kathleen Rani Hagen om å skrive om anoreksi. «Om man vil anoreksien til livs, bør man skrive mindre, ikke mer, om den», skrev Kathleen Rani Hagen i Klassekampen. Anoreksi er en kompleks diagnose, der den som er rammet har et ambivalent forhold til egen tilfriskning, og dyrker deler av sykdomsbildet. Betyr det at forfatterne har et særskilt etisk ansvar når de skriver om sykdommen? Er det i det hele tatt mulig å stille slike krav til litteraturen? Med: Ingeborg Senneset, Eline Lund Fjæren og Kathleen Rani Hagen. Samtaleleder: Hilde Sandvik.

Ingeborg Senneset, Eline Lund Fjæren og Kathleen Rani Hagen om å skrive om anoreksi. «Om man vil anoreksien til livs, bør man skrive mindre, ikke mer, om den», skrev Kathleen Rani Hagen i Klassekampen. Anoreksi er en kompleks diagnose, der den som er rammet har et ambivalent forhold til egen tilfriskning, og dyrker deler av sykdomsbildet. Betyr det at forfatterne har et særskilt etisk ansvar når de skriver om sykdommen? Er det i det hele tatt mulig å stille slike krav til litteraturen? Med: Ingeborg Senneset, Eline Lund Fjæren og Kathleen Rani Hagen. Samtaleleder: Hilde Sandvik.

Finn Skårderud mener Eline skriver like godt om ensomhet som Hamsun, til tross for at hun bare er 22 år. Etter videregående flyttet hun da også til Bergen for å skrive og være aleine. Det gjorde henne nesten ekstatisk, men også så rar at hun måtte unnskylde seg til folk hun møtte på gata fordi hun sa så mye snodig. I barndommen løy hun mye, blant annet om at hun hadde masse hester og at hun nesten ble kidnappet på vei hjem i mørket – også koste hun seg med å få trøst. Hun har også valgt å bli veganer, noe som ble mottatt med blandede følelser i jegerfamilien.

Eline Lund Fjæren besøker studioet for å snakke om forfatterlivet og hvordan hennes begeistring for litteratur finnes i språklige vendinger overfor handling. Hvorfor er romaner særskilte når det gjelder å omtale virkelige mennesker? Og hvor går grensene til hva forfattere kan avsløre? Vi trekker frem ulike vinkler i virkelighetslitteraturdebatten. I tillegg gir Valeria deg et innblik i en mulig fremtid av kunstig intelligens. I studio: Samantha Hatten, Joanna Tocher & Antonie Lovise Endresen. Produsent: Ruth Mari Svendsen Skulbru.

Med Henning H. Bergsvåg, Eline Lund Fjæren og Ine Lavik. Utforskningen av menneskesinnets mange mørke ganger har alltid vært et av litteraturens aller største motiver. Men gjør skrivingen det egentlig noe lysere? Forfatterne Henning Bergsvåg og Eline Lund Fjæren møtes til en samtale om skrift, terapi – og hva som egentlig hjelper. Samtalen ledes av litteraturviter og kritiker Ine Lavik.

Utforskningen av menneskesinnets mange mørke ganger har alltid vært et av litteraturens aller største motiver. Men gjør skrivingen det egentlig noe lysere? Forfatterne Henning Bergsvåg og Eline Lund Fjæren møtes til en samtale om skrift, terapi – og hva som egentlig hjelper. Samtalen ledes av litteraturviter og kritiker Ine Lavik.

Fire unge forfattere ble utfordret av NRK bok til å skrive et manifest med tittelen "Derfor skriver jeg". Her kan du høre hvordan Eline Lund Fjæren løste den oppgaven.

Vi spør fire unge, norske forfattere om hvorfor de skriver. I dag må Eline Fjæren Lund svare.

Jarand Waaland, Siren Løkaas og Karoline Kilsti Vassenden ser på det litterære og det teatralske skummet i Bergen denne uken. Mens Magnus Romslo Lindvik har lest Eline Lund Fjærens debutbok Ung jente, voksen mann. Det blir også besøk av Andreas Langenes som skal fortelle mer om den kommende Meteor-festivalen.