Hør de gode seriene som NRK P2s journalister har laget. Velg seriene som interesserer deg og få opplevelser og ny forståelse.
Norge er blant verdens mest åpne land, men hvor bra er egentlig all denne åpenheten? Fører åpne søkerlister til at vi får de beste kandidatene til stillinger? Blir lokalpolitikken mer konfliktorientert fordi politikerne må være mer åpne enn i andre land? Og hvor demokratisk er det egentlig at pressen krever innsyn i statsministerens kalender?
Debatten tek føre seg spennet mellom næring- og bygdeutvikling, og kultur for kulturens eigen del. I panelet: Vibeke Johnsen, varaordførar i Sogndal Simone Stibbe, forlagssjefen på SKALD Knut Olav Åmås, direktøren i Fritt Ord Inga Moen Danielsen, leiaren av Tekstallianse Marit Aakre Tennø, varaordførar i Luster, politisk rådgjevar i Noregs mållag og styreleiar i Stiftinga Den norske bokbyen Debattleder: Lars Kvamme, journalist frå Bergens Tidende
Lakseoppdrett er Norges nye olje. Den berger distriktskommuner fra økonomisk krise, skaffer arbeidsplasser og velferd, og hjelper til med å mate verdens økende befolkning. Men i Brasil hogger de regnskog for å lage laksefôr, og leppefisken som fjerner lakselus dør i hopetall hver dag. Er det mulig å kombinere effektivt havbruk med bærekraft, dyrevelferd og grønne verdier? Lytring inviterer til debatt om laks og etikk.
Alle er enige om at bedøvelse er selvsagt når du skal trekke tenner, men på fødestua blir det debatt. Hva er vitenskap, hva er synsing og hva er egentlig best for kvinnekropp og baby? Og hvorfor blir temperaturen så høy? Lytring inviterer leger, jordmødre og fødekvinner til en debatt om hva naturlig fødsel egentlig er for noe, og spør også om smerten har en verdi i seg selv.
Er du også sliten? Sliten av å være sliten? Sliten av vennene som alltid er så slitne? Det skjønner vi godt. Lei, utslitt og sliten er ord som kastes rundt ved enhver humørsvingning, motgang og tung forelesning. Vi er blitt vant med å godta frasene "jeg er så sliten", "jeg orker ikke" eller "jeg er lei" som unnskyldning for det meste, uten å vite hva som egentlig ligger bak. Har vi tatt i bruk "sliten" som et fyllord for mer alvorlige problemer som depresjoner, utmattelser og sykdom, eller er gen Z rett og slett slappere, mindre utholdende og mindre livsglade enn tidligere generasjoner? Ungdom har tilsynelatende aldri hatt så mange muligheter som vi har i dag. All verdens utdannelser, jobber, land og byer ligger for våre føtter, men aldri har vi vært så slitne. Forskning fra ulike rapporter viser til at unge voksne har dobbelt så stor sjanse for å bli utmattet i dag, som for 20 år siden. I debatten med tematikken ‘’Ung og sliten’’ vil vi se nærmere på hvorfor så mange i alderen 15-35 opplever akkurat dette, og hva som eventuelt kan gjøres med det. For hvem har ansvaret for all vår slitenhet? Og hva skjer med de som ikke greier å håndtere den?
Hvis vi er enige om at vi må få ungdommene til å bli i bygda, hvorfor utdanner vi dem vekk herfra da? Utkanten skriker etter yrkesfag og praktikere, men videregående skole leder nesten halvparten inn mot akademia og byene. Er det fordi studiespesialisering er det aller billigste, eller handler det om at samfunnet har glemt hvilke næringer vi lever av? Lytring inviterer til debatt om fraflytning og utdanning, og spør også hvem som har ansvaret.
Norge er et av verdens beste land å bo i, men hvor god er vi egentlig på beredskap og krisehåndtering? I Finnmark sies det at sentrale myndigheter mangler kunnskaper om sikkerhetsutfordringer i nord, betyr det at beredskap også er en strid mellom by og utkant? Og mens vi snakker om sentrum - periferi: Hva skal vi egentlig mene om den norske koronastrategien?
Det lokale bakeriet med de gode skolebollene har blitt erstattet med byens fjerde Espresso House. Dagligvarebutikken som har ligget der siden før Norge ble en oljenasjon har blitt kjøpt over av en Bunnpris Gourmet med kun selvbetjente kasser. Vi hører det gang på gang—den sjarmerende lokalsjappa forsvinner til fordel for effektivitet og kostnadsoptimalisering. De siste årene har det kommet flere og flere startups på markedet som utfordrer etablerte bransjer på effektivitet og kostnad. Dette da forbrukervaner er i kontinuerlig endring. Hva gjør inntoget av kjeder med bybildet og enkeltstående forretninger? Bør produkter og tjenester det er etterspørsel etter styre næringsutviklingen alene? Hvordan spiller megatrenden individualisering inn? Hvor viktig er egentlig mangfold av tilbud, og hva skal til for å fortsette å skape arbeidsplasser?
Regjeringen har fremmet forslag til rusreform. Det skal bli mindre straff og mer helsehjelp. Men vil reformen føre til mer eller mindre bruk av narkotika? Og hvilke andre konsekvenser vil reformen ha? Regjeringen må ha støtte fra minst ett av de store opposisjonspartiene for å få flertall. Sp og Frp har allerede sagt nei, mens Arbeiderpartiet skal behandle saken på sitt landsmøte. Hvilket resultat kan vi vente oss når Stortinget skal behandle saken?
Lansering av Heikki Eidsvoll Holmås bok «Kloden brenner. Hva må gjøres?» Skal vi nå globale klimamål, holder det ikke å redusere klimagassutslipp, argumenterer Holmås. De må helt bort. Dessuten: I tillegg til egne utslipp, bidrar Norge til mye større globale utslipp gjennom at verden forbrenner olje og gass som vi har hentet opp fra bakken. Men hva skal vi leve av og jobbe med i årene som kommer? Hvordan kan nullutslipp også være rettferdig? Har vi teknologien som skal til, og hvis ja, hvorfor bruker vi den ikke?
Han er Bergens og Norges “king of cool”, skredderen som flyttet til regnbyen og gjorde regntøy fasjonabelt og skaper kimono for japanere. Hør Michael Tetteh Nartey, bedre kjent som T-Michael, snakke om hvem som er hans egne stilikoner.
Han kjefter på influensere for å reise til Dubai, kjendismødre for å behandle barna som om de var en Chanel-veske og hamrer løs på homoterapi. Før han ikler seg leopardskjorte og drikker en dry martini. Hør Kompani Lauritzens høyeste mann fortelle om hvem som er hans nye forbilde og en bok som rystet ham.
Han er kalt det største TV-fenomenet siden Lothepus. Selv kaller han seg gammelmannsdyrker. Hør ham fortelle om å være Odd Nerdrums sønn - om kunsten, livet - og hva som skjedde da han døde som barn.
Langfredag er en vanskelig dag for dagens gjest. Hør henne fortelle om hvordan sorg kan bli til lett disco. Spellemannsprisnominerte Annie, aka Anne Lilia Berge Strand, kvinnen bak en av fjorårets 25 beste plater ifølge Billboard, gir seg aldri.
Han snakket om å stå opp om morgenen, om å bli best, trene på å være rå i hodet . Og så forsvant han. Hans eget hode ble for rått? Hva skjedde? Møt mannen som trente Petter Northugs hode, men ikke greide med sitt eget.
Unge står dårligere rustet i møte med vonde opplevelser. Hvordan kan ungdommer lære seg å håndtere selvmordstanker dersom de dukker opp? Og hvordan kan vi andre være gode medmennesker? Karen Frivik møter psykolog Peder Kjøs og Anders Kjus Skisland fra hjelpetelefonen Kors på halsen.
Hva er betydningen av det å høre til? Og hvordan kan voksne bidra til å styrke følelsen av tilhørighet og håp hos unge mennesker? Vi møter Peder Kjøs og Anders Kjus Skisland fra hjelpetelefonen for unge: Kors på halsen. La oss først høre om Erle som greide å overvinne selvmordsimpulser takket være en god relasjon til læreren sin. Ved Karen Frivik
Hva betyr det å eie sitt liv? Noen svar på dette kan vi finne i myten om Sisyfos, mener Peder Kjøs. Selvmordskandidater føler seg ofte verdiløse. Blir vår følelse av egenverdi kun til i møte med andre? Går det an å føle egenverdi og livslykke uten å være til nytte? Sisyfos-myten slik Albert Camus beskriver den, kaster lys over det å eie sitt eget liv. Psykolog Peder Kjøs og Anders Kjus Skisland fra hjelpetelefonen Kors på halsen møter P2's Karen Frivik.
En serie om selvmord og hvordan vi kan nærme oss dette feltet. Det å spørre om en person tenker på å avslutte livet, kan være avgjørende for å vinne vedkommende tilbake. Hvorfor er det så vanskelig å spørre? Hvordan gjør vi det? Vi møter psykolog Peder Kjøs og Anders Kjus Skisland fra hjelpetelefonen Kors på halsen som til daglig mottar henvendelser fra mennesker i krise. Ved Karen Frivik
29. mars var en merkedag i norsk økonomisk og politisk historie. Handlingsregelen fylte 20 år. Hvor skal den være som 40-åring? Vi markerer dette med et frokostmøte for å snakke om oljepenger, økonomistyring og politikk i både fortid og fremtid.
Nordmenn kaster 390 000 tonn mat hvert eneste år. Er ikke det litt pinlig? Viser dette til en enorm overflod av ressurser vi ikke greier å forvalte, eller ligger det mer bak? Vi sitter på verdenstoppen av muligheter og ressurser, så hvorfor løser vi ikke dette på en bedre måte? I 2016 innførte Frankrike en matkastelov. En slik lov har blitt vurdert som unødvendig av Landbruks- og matdepartementet. Matsvinn er også hodeløs økonomisk politikk - da vi i Norge årlig kaster mat til en verdi av 22 milliarder kroner. Dette er mat mange vil redde, men ei heller dumpsterdiving er lov. Hva kan vi forbrukere gjøre, og hvorfor nektes enkeltpersoner mat som allerede er kastet? Enorme mengder mat går i søpla hvert eneste år, før det i det hele tatt har nådd butikkhyllene. Dette svinnet tas ofte ikke med i beregningen, og forbrukeren blir med det stående som det store verstingen når matsvinnet kalkuleres. Hvem bestemmer over det skjulte matsvinnet, og hvem er det egentlig som tjener på det? Studentersamfundet i Trondhjem
Ingen kan beskylde Bodø for å være uten visjoner, men er «Ny by, ny flyplass» framtidsrealisme eller milliardsløseri satt i system? Har kommunen den kunnskapen som trengs for å hindre en fest for de grådige? Blir det grønt og ressursvennlig eller mer forbruk og vill vekst? Og hva skal vi egentlig med en ny by i en landsdel som uansett tømmes for folk? Lytring inviterer til en debatt om Bodøs ambisjoner, og spør også om det finnes en vaktbikkje i nærheten.
Selv om transpersoner utgjør en liten minoritet, tar debatten om trans og transpersoners rettigheter i samfunnet stor plass i det offentlige ordskiftet. Dessverre er det ofte i form av uforsonlige fronter, aggressiv ordbruk og i nær assosiasjon til andre aktuelle fenomener som «cancel culture» og transekskluderende bevegelser og strømninger. Men hva handler dette dypest sett om? Er det majoritetsbefolkningens motvilje mot å anerkjenne en ørliten minoritet, eller er det minoriteten som stiller urimelige tilpasningskrav til det store flertallet? Litteraturhuset i Trondheim inviterer til sivilisert samtale om et vanskelig tema.
Hvordan skal lille Norge håndtere rollen som Russlands gode nabo og samtidig være en lojal alliert i NATO? Stormaktsspillet om Arktis og havområdene i nord har ført til økt militær spenning i Norges nabolag, og sikkerhetspolitikken blir satt på prøve. Hvordan skal vi unngå å trå feil, spør programleder Håkon Haugsbø i ukens ‘Debatt i P2’, når han tar utgangspunkt i motstanden mot at amerikanske atomubåter skal få legge til kai i Tromsø.
Siden 1970-tallet har det levd muslimer i Norge. Hvilken plass har muslimer fått i norsk kultur nesten 50 år senere?
Kan Joe Biden sameine USA? Og kva betyr det at amerikanarane for første gong har valt ein kvinneleg visepresident? Tove Gravdal har i fleire år jobba som utanriksjournalist med USA som spesialfelt. Jan Arild Snoen ga nyleg ut bok om Trump-åra i USA. Hans Høeg har i fleire år arbeidd som stabssjef i Representantanes hus, og har no skrive bok om erfaringane han har gjort seg. NRK-veteran Tomm Kristiansen intervjuar dei tre om kor verdas mektigaste nasjon er på veg. Deltakere: Tove Gravdal, journalist Jan Arild Snoen, forfatter Hans Høeg, tidl. stabssjef i Representantanes hus Ordstyrer: Tomm Kristiansen, journalist
Å være islamist er noe ganske annet enn å være jihadist. Likevel snakkes og skrives det om islamisme som om det er jihadisme. Hva er egentlig forskjellen og hvorfor er det viktig å skille islamisme fra jihadisme?
I 2019 lagde Andreas Wahl fra Folkeopplysningen en kunstutstilling under navnet til den kjente norske samtidskunstneren Jan Christensen og kom unna med det uten mistanke fra publikum. Under kunstmessen Art Basel ble en banan klistret til veggen med duc-tape solgt for over en million kroner. Og i Oslo står en partert ku på fast utstilling hos Astrup Fearnley museet. Moderne kunst fortsetter å inspirere, sjokkere og ikke minst irritere. Men hva kan man egentlig kalle for kunst, og hvem har egentlig definisjonsmakten? Kan alle lage moderne kunst eller er det forbeholdt en allerede anerkjent kunstner? Til tross for uenighet i hva kunst her, strides det også om hvor viktig den er. Mens noen mener det er en nødvendig form for å uttrykke kollektive følelser, mener andre at det rett og slett ikke er det. Hvilken verdi gir kunsten samfunnet? Og er det riktig at fellesskapet skal dekke utgiftene til noe det er vanskelig å måle verdien av?
I de siste 30 årene har det vært en renessanse for pilegrimsreiser over hele verden. Overraskende mange er i sving for å tilrettelegge for pilegrimer som vandrer i Norge og nordmenn graver dypt i lommeboka for å dra til Mekka.
I 2007 ble 42.000 barn døpt i Norge. I 2019 var tallet 28.000. I tillegg til dette er bare 10% av medlemmene i den norske kirke i gudstjeneste minst én gang i måneden. Innflytelsen til religion, og spesielt kristendommen, svekkes tilsynelatende i et enormt tempo. Hva skjer når vi beveger oss lenger og lenger unna religiøs tilknytning? Mister vi viktige verdier? Religion har reist fantastiske byggverk og lagt grunnlag for utallige tradisjoner gjennom tidene. Trossamfunn har i generasjoner gitt til både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Trenger vi å tro på noe for å få til dette? Hva er egentlig et godt samfunn, og hva skal til for å skape det? Ser man i dag tendenser til at for eksempel juksing og medmenneskelighet tas lettere på - og hvor ble det i så fall av moral og etiske prinsipper?
Religion er en helt sentral del av vår kulturarv til tross for sekularisering. Men hvor sekularisert er Norge egentlig? Tro og tilhørighet til trossamfunn er fortsatt aktuelt for de fleste nordmenn i en eller annen form. Religionsvitere, kulturhistorikere og historikere forteller om menneskers tro og religiøse praksis fra vikingtid til i dag. Vi får høre om kristendommens utvikling i Norge, kirkens syn på seksualitet, kristne og muslimske pilegrimer, om religionens møte med det moderne på 1800-tallet og om muslimer i Norge. Religionshistorie viser at religion er gjenstand for endring over tid, i takt og utakt med resten av samfunnet.
Hvilke løsninger trenger Norge fremover? Hvordan skal Norge skape ny optimisme og vekst etter koronapandemien? Bør skattene økes eller senkes? Trenger vi nye velferdsordninger eller bør velferdsytelser kuttes? Hva er den beste løsningen på klimakrisen? Og hvordan bør fremtidens utenrikspolitikk se ut?
Det har vært fire turbulente år med USAs 45. president Donald Trump. Allerede under valgkampen uttrykte Amnesty International bekymring over Trumps retorikk. Etter at han ble valgt har man sett at ytrings- og forsamlingsfriheten i USA har blitt undergravet, retten til å søke asyl er kraftig innskrenket, føderale henrettelser har blitt gjenopptatt og autoritære regimer har kunnet begå overgrep uten at USAs president har bydd på noen motstand. Men, hva med Joe Biden?
Atomvåpen er tilbake på dagsorden, og situasjonen i verden er verre enn mange er klar over. Forholdene mellom atommaktene er spent, avtaler om nedrustning faller, og ny teknologi senker kanskje terskelen for bruk av atomvåpen. I denne situasjonen argumenterer noen for et internasjonalt atomvåpenforbud, mens andre mener dette ikke vil løse problemene man står overfor. Hvorfor ruster atommaktene USA og Russland opp? Hva er risikoen for at atomvåpen kan bli brukt? Styrker eller svekker atomparaplyen Norges sikkerhet? Og hva med et internasjonalt forbud mot atomvåpen?
2021 skal være kulturtidsskriftene sitt år. Hvem er de, hvilken rolle har de og hva gjør de som ikke avisene gjør? I anledning lanseringen av Tekstallmenningen – tidsskrift- og småforlagssentralen i Bergen, inviterer Tekstallianse til en høyaktuell samtale om kulturtidsskriftenes funksjon og betydning. Bortfallet av innkjøpsordningen for allmenne kulturtidsskrifter har i 2020 svekket både økonomi og offentlig tilstedeværelse for tidsskriftene. I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023, ”Rom for demokrati og dannelse”, er tidsskriftene fullstendig forbigått. Tekstallmenningen vil ta tak i denne utfordringen, med det som mål å gjøre mangfoldet av norske tidsskrifter tilgjengelig i hele landet. I samtalen deltar følgende personer: Arne Borge er kulturredaktør i Vårt Land, og har bakgrunn som forfatter, kritiker og redaktør i tidsskriftet Vagant. Charlotte Myrbråten er programansvarlig på Bergen Offentlige Bibliotek, og var tidligere redaktør i tidsskriftet Fett. Sheila Feruzi Kassim er styremedlem i Tekstallmenningen, medlem i Ungdommens ytringsfrihetsråd (Norsk PEN og Fritt Ord) og leder i Vuma Projects, som i 2021 lanserer et nytt tidsskrift med den ambisjonen å engasjere og heve kompetansen til minoritetsnorske skribenter. Christian Kjelstrup er redaktør i Samtiden, Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift, og er styremedlem i Norsk tidsskriftforening.
Hvordan ser hjernen til en verdensstjerne ut? Og hva gjør stjerner på når verden stenger ned og konserter avlyses? Hilde Sandvik har invitert pianist Leif Ove Andsnes for å snakke om livet, Gud, mormor, og det store savnet etter å opptre. Men jeg har også snakket med hjerneforskeren som scannet hjernen hans.
Familien hadde akkurat forlatt plassen utenfor Regjeringskvartalet da Oslo revnet, Norge revnet. Det var 22. juli for snart ti år siden. Yohan Shanmugaratnam snakker om å skrive bok til de to som satt i barnevognen den dagen, om røtter, rasisme – og om bibliotekaren på Ås og litt om Nissene på låven.. For kan vi ikke le av noe lenger nå?
Hun var i sitt livs verste krise da bestevennen ikke ville være vennen hennes lenger. Siden kom nye venner til – men evolusjonspsykolog Vibeke K. Ottesen er helt klar: Vi mennesker er flokkdyr. Koronaisolasjonen vi tvinges i, strider mot alt vi er. Så hva skal vi gjøre da? Hun kommer på besøk for å gi oss gode råd – og kanskje litt trøst?
Han var sønn i en svært religiøs familie i Sudan, tiltrukket av andre gutter. Han prøvde å be det vekk, påføre seg selv smerte hver gang han kjente de forbudte følelsene. En dag måtte han flykte. Kunstneren Ahmed Umar forteller om veien fra Khartoum til Norge, om bunader, gådnsaum – å leve et syndig liv. Og om et nyttårsforsett som vil skape bølger ved bredden av verdens lengste elv .
Hun er Norges mest kjente anorektiker. Han er kjøkkensjef for restauranten Rest og nominert til Årets kokk.. Hvordan fant de to kjærligheten midt i koronaens tid? Ingeborg Senneset og Jimmy Øien kom på besøk til programleder Hilde Sandvik for å snakke det siste underlige året. Om frykt for nærhet, skeive gulrøtter, puffede hanekammer – og de røper hvem som brakte dem sammen..
Kjetil Trædal Thorsen og kona Jorunn Sannes sto nede i løypa på Kvitfjell. På storskjerm, ser de en ung utforkjører komme skeivt inn i en sving i enorm hastighet. De ser ham flagre i lufta, lande på ryggen. Og så det er helt stille. Gutten er sønnen Alexander. Nå kommer far og sønn kommer på besøk til Hilde Sandvik for å snakke om dagen i skibakken, om å utfordre frykt – og om ekstremsport – på ski og på tegnebrettet. Etter ulykken – slik Alexander så ut da: https://www.instagram.com/p/BRtW4VJjVOB/?utm_source=ig_web_copy_link
Maja vet nøyaktig hvor hun var da hun fikk beskjeden. Broren hennes hadde tatt overdose på et motell i LA. Hun tenkte: Er det over nå? Det var det ikke. Maja Pauline Bang Haugsgjerd og broren Sturla Haugsgjerd kommer på besøk for å snakke om barndommen omgitt av psykoanalytikere og kunstnere, om å jobbe i media og være rusavhengig – og litt om Wilhelm Reich.
Religion møter det moderne samfunn. Georg Brandes fotografert av Ludwig Szacinski
Hun kom til Norge fra Chile da hun var 12 år, havnet i barnevernet, ble mor da hun ble 17. Nå er hun partner og advokat hos Elden. Barnerettsaktivist Cecilia Dinardi er dagens gjest hos Hilde Sandvik, som også vil at hun skal få møte to unge menn jeg kjenner fra Bergen som har et viktig budskap.
Forsker på Jerusalem-prosjektet Øystein Ekroll har funnet ut at Oktogonkapellet i Nidarosdomen har samme mål som Jesu' gravkirke i Jerusalem. Tegningen viser Oktogonkapellet og er gjort av Hans Michelsen ca. 1840.
Over en million mennesker så dokuserien UXA før det amerikanske valget. Hva tenker Thomas Seltzer nå? Og kommer det til å gå bra med familien hans? Hilde Sandvik inviterte Seltzer for å få svar på alle spørsmålene serien etterlot seg. Og savner han Happy-Tom? Plutselig dukker også Trygdebeistet opp.
Gapestokken var et strafferedskap som kunne tas i bruk for å straffe kvinner som fødte barn utenfor ekteskap. Gapestokken sto på et offentlig sted og gjerne utenfor kirken slik som her. Gapestokk ved Skafså kyrkje, Mo i Tokke, Telemark. Foto: Siri Johannessen
«Disse kvinnene mobiliserer mot islamisme», sto det på forsiden av franske Le Figaro i høst. En av kvinnene var norske Dana Manouchehri. Hvordan havnet hun her? Hun forteller om oppveksten, politikken og det nære vennskapet med Zineb El Rhazoui fra Charlie Hebdo.
Han sto på en kasse og dirigerte klassisk musikk på radio – da var han barn i Moss. At han skulle havne på Nationaltheatret var det ingen som kunne tenke seg. Langt mindre at han skulle ende opp med å lage juledrama for millioner i verden. Per-Olav Sørensen er dagens gjest.
Religion er en helt sentral del av vår kulturarv til tross for sekularisering. Men hvor sekularisert er Norge egentlig? Tro og tilhørighet til trossamfunn er fortsatt aktuelt for de fleste nordmenn i en eller annen form. Religionsvitere, kulturhistorikere og historikere forteller om menneskers tro og religiøse praksis fra vikingtid til i dag. Vi får høre om kristendommens utvikling i Norge, kirkens syn på seksualitet, kristne og muslimske pilegrimer, om religionens møte med det moderne på 1800-tallet og om muslimer i Norge. Religionshistorie viser at religion er gjenstand for endring over tid, i takt og utakt med resten av samfunnet. Foto: Erik Pontoppidan den yngre. Foto: Wikimedia Commons
«Du må ikke legge skjul på noe», sa redaktøren hennes. «Du må skrive hva du vil» - og det var da det løsnet for Sandra Lillebø. Slik kom romanen «Tingenes tilstand» til - om å vokse opp med en psykisk syk mor. Hva ønsker den voksne Sandra seg for de barna som går inn i denne julen med vondt i magen? Og hvordan er det å være mor. Det snakker hun om med Hilde Sandvik, som også har invitert en hemmelig gjest.