Podcasts about finn sk

Welcome to yet another season of Le Film. In this season 2 opener, we discuss Thomas Vinterberg's 2020 black comedy-drama, Another Round. In the film, we follow four high school professors who discover an unusual method to boost student engagement and personal confidence. The method? Maintain a constant blood alcohol content of 0.05% or below. Why? Because according to psychiatrist Finn Skårderud, this constant level of alcohol in the blood makes humans more creative, confident, and relaxed. But with all tests, unexpected results follow. As always, thank you for listening, and we hope you enjoy our discussion. Where to watch the film: Tubi (Free to stream in the US) Send us film recommendations or feedback at: lefilmpodcast@gmail.com

Hilde Sandvik var den første som offentlig kritiserte den nå avskiltede psykiateren Finn Skårderud. Hun forteller hvilke tanker hun gjør seg om Skårderuds fall, og den forskjønnelsen av spiseforstyrrelser som lenge skjedde.Sett den slik at den blir offentlig lørdag?

Tilbake i 2015 kritiserte daværende Bergens Tidende-journalist, Hilde Sandvik, psykiateren Finn Skårderud, som nå har mistet autorisasjonen. I dag tar Anders selvkritikk for måten han kommenterte saken, og inviterer Hilde Sandvik inn i dagens episode. Gard Steiro leder diskusjonen. Hanne Skartveit har møtt Nazanin Zaghari-Ratcliffe som satt fengslet med fredsprisvinner Narges Mohammadi. Produsent Simon Lynau. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Hør hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium. Hør hver fredag på Spotify, iTunes og alle podkast-apper.

Alle vet at rus er farlig, men la oss være ærlige: rusen beriker også livet for de fleste. I denne episoden av Hylland og Wig diskuterer psykolog Fanny Duckert og psykiater Finn Skårderrud hvorfor alkoholen frister oss – og hvordan det er mulig å leve godt med rus. Programledere er Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig.    

Per er i nisseboblen, og sliter med å holde lunten lang nok de få timene han er hjemme og ender med å få en vekker. Olec har fått skikkelig voksenkjeft, og han har lest masse om sopp. Han har også snakket til en skoletrinn og unnskyldt seg for temperamentet til Per. Og gjett om vi har gjest! Olec har tatt med seg sin egen psykiater i studio. Psykiater, forfatter og foredragsholder Finn Skårderud er hos oss! Vi snakker om hva angst er, hans forhold til døden og hvordan han og Olec har gått frem i terapirommet. Vi snakker om teorien rundt Et Glass Til, alkohol, hvordan psykiatrien har utviklet seg og hvor viktig kultur er. Velkommen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Michel Houellebecq er en av samtidslitteraturens aller største stjerner. I år er han tilbake med sin nye roman tilintetgjøre, som har fått strålende kritikker her hjemme og i utlandet, samt solide plasseringer på bokhandlerenes bestselgerlister. I vår gjestet psykiater Finn Skårderud Boktips LIVE for å prate om sitt forhold til den franske superstjernen – og om Houellebecq som samtidsdiagnostiker.

Vi er alle laget for å bli berørt av det nære. Den største forbannelsen med mediene vi til stadighet forholder oss til, er at vi lar de mange tusen der ute få større innflytelse enn de viktige menneskene rundt oss. De som gir oss det vi virkelig har behov for. Med huspsykiater Finn Skårderud

I Jente 1983 møter vi ei kvinne som opplever at livet hennar, og verda utanfor, slår sprekker, samtidig som ho dykkar ned i fortrengte minne og prøver å forstå den jenta ho var som sekstenåring, på godt og vondt. I kryssande linjer gjennom tider og steder, får lesaren også innsikt i korleis den seksten år gamle jenta tenkte, og i kva ho opplevde av maktmisbruk, skam og lyst. Linn Ullmann har uttalt at ho har prøvd å skrive denne boka i mange år, men ikkje fått det til før no. Kva var grepet som gjorde at jo klarte det? Har skriveprosessen vore opprivande? Linn Ullmann møter psykiater og forfattar Finn Skårderud til samtale.

Finn Skårderud sitt gode gavetips + NRK Radio-nyheter. Hør episoden i appen NRK Radio

På hvilken måte kan mat brukes som maktmiddel – og på hvilken måte kan vårt forhold til mat bety både kontroll og frihetsfølelse? Vi ser nærmere på Fredsprisutstillingen 2020 Roads of Glory av Aida Muluneh – og snakker med psykiater og ekspert på spiseforstyrrelser Finn Skårderud om den norske fotografen Lene Marie Fossen og den finske samtidskunstneren Iiu Susiraja som begge forholder seg til mat og kropp i sine selvportretter.

I denne episode tager Marie Steenberger og jeg vores føljeton op, om de fem forskellige spisetyper Marie har skrevet om i bogen Spis efter din kvindetype. Denne episode handler om trøstespiseren. Som trøstespiser bruger du maden til at regulere svære følelser som tristhed, sorg, vrede, afmagt, skuffelse mm. Maden kan regulere følelserne enten ved at holde dem nede, eller ved at give dig en kortvarig anden følelse som ro, tryghed eller glæde. I episoden kommer vi blandt andet ind på: • Hvad det vil sige at trøstespise.• Kan mad egentlig trøste os.• Om det er et problem at trøstespise.• Hvad forskellen er på trøstespisning og følelsesmæssig spisning.• Hvad der kan ligge nedenunder et trøstespisermønster.• Hvordan et trøstespisermønster kan opstå.• Hvordan du kan bryde et trøstespisermønster.• Hvordan man ved om man trøstespiser? (test dig selv).• Hvordan man balancerer mellem dårlig samvittighed over at spise uden sult, og accept af at man gør det.• Tilladende tanker.Der er fundet en sammenhæng mellem det at have svært ved at regulere sine følelser, og det at have overspisningsepisoder (1). Ydermere tyder det på at mennesker der kæmper med overspisninger ofte har svært ved at mærke sig selv og hvad de egentlig har brug for. Dette kommer ofte til udtryk som en "uro" som mange beskriver, at de forsøger at komme af med, når de kommer til at overspise (2). 1: Whiteside U et al: Difficulties regulating emotions: Do binge eaters have fewer strategies to modulate and tolerate negative affect?2: Finn Skårderud: "Stærk/svag - Håndbog om spiseforstyrrelser", Hans Reitzels Forlag, 2002.Food for Thought | Marie Steenberger | TEDxCopenhagen kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=RZxTSgOqxF4Læs mere om Marie og Madmentoruddannelsen på Maries hjemmeside: mariesteenberger.dk

Koronaen har stukket kjepper i hjulene for nye innspillinger, her kommer derfor en populær episode om igjen: Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen.Med huspsykiater Finn Skårderud

Med Finn Skårderud, Kim Larsen og Lennart Lorås Det er noen åpenbare likheter mellom moderne psykoterapi og skriftemål. Begge deler legger til rette for språklige, kroppslige og emosjonelle møter innenfor ulikt definerte kontekster. Møter definert av en profesjonell hjelper i den ene stolen og en som søker hjelp, støtte og/eller tilgivelse i den andre. De profesjonelles språk og kunnskapsmessige utgangspunkt er kanskje ulikt, men er målet egentlig forskjellig? Til Litteraturhuset i Bergen kommer Finn Skårderud som er psykiater, professor, forfatter og stifter av Villa SULT i Oslo og førsteamanuensis i praktisk teologi, Kim Larsen fra NLA. De vil samtale om likheter, forskjeller og hvordan både skriftemål og psykoterapi kan influere hverandre. Samtalen blir ledet av professor Lennart Lorås ved Høgskulen på Vestlandet.

Nach dem wir die These von Finn Skårderud durchleuchtet haben, will sich Tobi als Organspender registrieren und seine Niere und Mandeln zur Spende freigeben. Auch in dieser Episode gibt es wieder Verbrauchertipps und ein Resümee zu Martins Kaffeevollautomaten.

Det blir ofte sagt at nøkkelen til vektnedgang er et enkelt regnestykke – færre kalorier inn enn ut – men i realiteten ser man at varig vektnedgang er svært vanskelig å få til. Dette til tross for mer kunnskap om kosthold og trening i befolkningen enn noensinne. Hvordan henger dette sammen? Hvordan møtes personer med overvekt og fedme i helsetjenesten, hvilken behandling tilbys de, og hva ser ut til å fungere? Denne samtalen ledes av Marianne Clementine Håheim, interessepolitisk rådgiver i ROS. I sofaen sitter Yngvild Sørebø Danielsen, Finn Markussen og Daniel Spjeld. Yngvild Sørebø Danielsen er PhD og spesialist i klinisk psykologi med fordypningsfelt barn og unge. Hennes hovedkompetanse er innen kognitiv atferdsterapi og familiebasert behandling, samt behandling av spiseforstyrrelser og fedme. Danielsen er seksjonsleder ved Seksjon for barn og ungdom ved Psykologisk universitetspoliklinikk på UiB, og underviser ved Det psykologiske fakultet. Finn Markussen er tidligere kommuneoverlege i Bergen, og jobber nå med folkehelse og livsstil knyttet til Frisklivssentralen. Daniel Spjeld er rådgiver ved ROS senter i Vestland, og utdannet medarbeider med brukererfaring. Han har egenerfaring med overspisningslidelse. ---- «Kroppen er den nye sjelen», skrev psykiater Finn Skårderud i en kronikk i Aftenposten romjulen 2013. Åtte år senere ser ikke vår overopptatthet av mat og kropp ut til å minke – snarere tvert imot. Henvendelsene til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser blir stadig flere, og kommer fra stadig yngre barn. Hvor er det skoen trykker? Hvem har skyld i denne utviklingen? Og hvordan kan vi ta sjelen tilbake? Dette er blant spørsmålene ROS utforsket med arrangementsrekken «Den nye sjelen?» på Bergen Offentlige Bibliotek i 2021. I løpet av tre kvelder ble fag- og ressurspersoner invitert til sofasamtaler om mat, kropp og kultur. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 25. november 2021.

Hva er kroppspress, og hvordan påvirker det oss? Er kroppspositivisme en motvekt til kroppspress, eller bare mer av det samme? Hva kan vi gjøre for å skape aksept for flere typer kropper – eller mindre fokus på kropp i det hele tatt? «Kroppen er den nye sjelen», skrev psykiater Finn Skårderud i en kronikk i Aftenposten romjulen 2013. Åtte år senere ser ikke vår overopptatthet av mat og kropp ut til å minke – snarere tvert imot. Henvendelsene til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser blir stadig flere, og kommer fra stadig yngre barn. Hvor er det skoen trykker? Hvem har skyld i denne utviklingen? Og hvordan kan vi ta sjelen tilbake? Dette er blant spørsmålene ROS utforsker med arrangementsrekken «Den nye sjelen?» på Bergen Offentlige Bibliotek i 2021. I løpet av tre kvelder inviteres fag- og ressurspersoner til sofasamtaler om mat, kropp og kultur. I sofaen denne gangen sitter Marte Nyman, Sofie Klemetzen og Liv Sand. Samtalen ledes av Marianne Clementine Håheim, interessepolitisk rådgiver i ROS. * Marte Nyman er student og kroppsaktivist. Hun har blant annet medvirket i den danskproduserte dokumentarfilmen «Fat Front». * Sofie Klemetzen er kunsthistoriker, skribent og verdensarvkoordinator i Luster kommune. Hun har kalt kroppspositivisme for et sidespor, og kritisert bevegelsen for å bidra til ytterligere objektivisering av kvinnekroppen. * Liv Sand er Ph.D, psykologspesialist og poliklinikkleder i BUP ved Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger. Hun har skrevet doktorgrad om kroppsbilde og spiseforstyrrelser hos barn og unge, og jobber nå med et forskningsprosjekt om perfeksjonisme og psykisk helse blant ungdommer. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 21. oktober 2021.

Forfatter Thorvald Steen og psykiater, forfatter og professor Finn Skårderud om kunst og galskap.Bendik Riis begynte tidlig å uttrykke seg gjennom tegning og maling og ønsket fra ungdommen av å bli billedkunstner. Riis vokste opp i et fattig hjem i Fredrikstad. Våren 1928 ble familien kastet ut og huset solgt på tvangsauksjon. I 1955 malte han et av sine hovedverk, «Utkastelsen», på grunnlag av et foto der familien står utenfor barndomshjemmet i 1927. På 30-tallet gikk han i malerlære og tok privatundervisning hos lokale kunstnere i Fredrikstad.Det tok tid før Riis ble en anerkjent kunstner. Gjennombruddet kom sent på 50-tallet og da var han allerede blitt tvangsinnlagt på Gaustad sykehus.Thorvald Steen og Finn Skårderud samtaler om Riis sitt liv og virke, om kunsten og galskapen. Men dette er også en historie om Gaustad, Norges første statlige sykehus for behandling av mennesker med alvorlige sinnslidelser.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Kroppen er den nye sjelen», skrev psykiater Finn Skårderud i en kronikk i Aftenposten romjulen 2013. Åtte år senere ser ikke vår overopptatthet av mat og kropp ut til å minke – snarere tvert imot. Henvendelsene til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser blir stadig flere, og kommer fra stadig yngre barn. Hvor er det skoen trykker? Hvem har skyld i denne utviklingen? Og hvordan kan vi ta sjelen tilbake? Dette er blant spørsmålene ROS vil utforske med arrangementsrekken «Den nye sjelen?» på Bergen Offentlige Bibliotek i 2021. I løpet av tre kvelder vil vi invitere fag- og ressurspersoner til sofasamtaler om mat, kropp og kultur. I denne samtalen er spiseforstyrrelser tema for sofasamtalen. Hva vet vi egentlig om disse lidelsene? Hvem får spiseforstyrrelser, og hvorfor? Hva vet vi om effekten av behandling? Og stemmer det at stadig flere strever med mat og kropp under covid-19? I sofaen sitter Øyvind Rø og Kristin Børresen. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 9. september 2021.

Teachers Martin, Tommy, Peter, and Nikolaj are colleagues and friends that work at a gymnasium school in Copenhagen. All four struggle with unmotivated students and feel that their lives have become boring and stale. At a dinner celebrating Nikolaj's 40th birthday, the group begins to discuss psychiatrist Finn Skårderud, who has theorized that humans are born with a blood alcohol content (BAC) deficiency of 0.05, and that attempting to maintain such a BAC makes one more creative and relaxed. While the group initially dismisses the theory, Martin, who is depressed due to troubles in his marriage and job, is inspired and starts to drink at work. The rest of the group eventually decides to join him, considering the ordeal an experiment to test Skårderud's theory. They agree to a set of rules: their BAC should never be below 0.05, and that they should not drink after 8:00 pm or on the weekends. Within a short period of time, all four members of the group find both their work and private lives more enjoyable. Martin, in particular, is delighted as he finally manages to reconnect with his wife and children. Agreeing that the experiment should be taken further, the group increases the daily BAC limit to 0.10. Still finding their lives improved, the group decides to attempt binge drinking to observe how their bodies and minds respond. A while into their experiment, the group has a fun night, but after coming home drunk, both Martin and Nikolaj are confronted by their families. Martin's family express their worries that he is descending into alcoholism, revealing that he has been visibly drunk for weeks. After a heated argument during which Martin's wife admits to infidelity, Martin leaves her. The group abandons the experiment. Months later, all the members of the group have stopped drinking during the day with the exception of Tommy, who has become an alcoholic. A few days after his dismissal due to arriving to work drunk, Tommy boards his boat with his old dog, sails out on the ocean and dies, presumably by falling in (possibly by suicide, but this is not explicitly stated). The three remaining members of the group go out to dinner after Tommy's funeral and appear reluctant to drink the alcohol which is served. While dining, Martin receives a message from his wife who states that she is willing to give their marriage another chance, as the recently graduated students drive by. Martin, Peter and Nikolaj join them in celebrating and drinking at the harbour. Martin, a former jazz ballet dancer, dances with the rest of the partygoers, which he had refused up to this point in the film despite his colleagues' repeated urging. His dance becomes increasingly energetic and joyous, and the story ends as he leaps into the water, on a freeze frame of him in midair.

Después de ver esta película, te cuestionarás tu consumo de alcohol. ANOTHER ROUND, ganadora al Óscar a mejor película extranjera... ¡Ya está en Netflix! Y nuevamente nos acompaña Rocío Araya para compartirnos sus opiniones.Sinopsis de «Another Round» (Otra ronda)Cuatro amigos, todos maestros de secundaria, prueban la teoría de que mejorarán sus vidas si mantienen un nivel constante de alcohol en la sangre.Los profesores Martin, Tommy, Peter y Nikolaj son colegas y amigos en un colegio en Copenhague. Los cuatro luchan con estudiantes desmotivados y sienten que sus vidas se han vuelto aburridas y rancias. En una cena para celebrar el 40 cumpleaños de Nikolaj, el grupo comienza a discutir sobre el psiquiatra Finn Skårderud, quien ha teorizado que tener un contenido de alcohol en sangre (BAC) de 0.05 te hace más creativo y relajado. Mientras el grupo descarta la teoría, Martin, que está deprimido debido a problemas en su matrimonio, se inspira y comienza a beber en el trabajo. El resto del grupo finalmente decide unirse a él, considerando la terrible experiencia como un experimento para probar la teoría de Skårderud. Acuerdan un conjunto de reglas: su BAC nunca debe estar por debajo de 0.05 y que no deben beber después de las 8:00 pm.

De fleste kender til det at spise på følelser. Ofte ligestilles følelsesmæssig spisning med en håndteringsstrategi til svære følelser som vi gerne vil væk fra, men følelsesmæssig spisning kan forekomme på hvilke som helst følelser. Følelsesmæssig spisning ligestilles ligeledes ofte med noget som vi ikke burde gøre, men i dette afsnit, hvor jeg har inviteret Anne Gaardmand ind til en snak om netop følelsesmæssig spisning, tager vi en anden vinkel på emnet. Her taler vi blandt andet om, hvorfor det er vigtigt ikke at udskamme følelsesmæssig spisning, og hvordan du kan arbejde med håndteringen af følelsesmæssig spisning. Vi kommer ind på hvad du kan gøre for at begrænse følelsesmæssig spisning, til dig der oplever en magtesløshed forbundet med det at være bevidst om, at du spiser på følelser og samtidig har en lyst til at ændre på det, men gang på gang finder dig selv affektregulere gennem mad. Derudover besvarer vi lytterspørgsmål hvor der er en der spørger til hvilke copingstrategier du kan gøre brug af i stedet for maden, og en anden spørger om, hvordan man håndterer tilladende tanker i forhold til at spise. Der er fundet en sammenhæng mellem det at have svært ved at regulere sine følelser, og det at have overspisningsepisoder (1). Ydermere tyder det på at mennesker der kæmper med overspisninger ofte har svært ved at mærke sig selv og hvad de egentlig har brug for. Dette kommer ofte til udtryk som en "uro" som mange beskriver, at de forsøger at komme af med, når de kommer til at overspise (2). 1: Whiteside U et al: Difficulties regulating emotions: Do binge eaters have fewer strategies to modulate and tolerate negative affect?2: Finn Skårderud: "Stærk/svag - Håndbog om spiseforstyrrelser", Hans Reitzels Forlag, 2002.

Forrige uke publiserte Aftenposten en spennende artikkel skrevet av psykiater Finn Skårderud. Der beskriver han hvordan verdensvekten øker og peker på hvordan tiltakene nå ikke strekker til og faktisk kan se ut til å gjøre vondt verre. Har vi påførst oss selv «slankekurforstyrrelser? Hvordan kan som enkeltmennesker og samfunn møte utfordringene, både i oss selv og andre, uten å skape skam og press? I tillegg tar vi en fot i bakken på hverandres liv, og digg sommermat er på agendaen! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Anser du deg selv for å være en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Mye kommuniseres i kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut til andre mennesker kan avsløres av øynene våre? Dagens episode skal handle om emosjonell intelligens, sosial intelligens eller det som kalles for mentaliseringsevne. Det vil kort sagt si at man har god oversikt og kontroll på eget indre liv, samtidig som man har overskudd og fintfølelse for det som foregår av psykiske bevegelser hos andre mennesker. Det er vår evne til å se oss selv fra utsiden, og andre mennesker fra innsiden. Mentalisering er en egenskap som vi har mer eller mindre av, og det viser seg at de som har høy mentaliseringsevne som regel har mindre psykiske plager, bedre relasjoner og generelt sett mer suksess på en rekke områder av livet. Denne egenskapen er også noe vi kan trene opp, og dermed er det interessant for alle som engasjerer seg i en eller annen form for egenterapi eller selvutvikling. Kanskje kan man si at menneske med Aspergers syndrom har noen ekstra utfordringer når det kommer til mentalisering. Da er det en god ting at dette er egenskaper man kan trene opp. Kanskje har man med Aspergers syndrom ikke det beste utgangspunktet for denne typen øvelser, men derfor er det kanskje tilsvarende viktig. Det finnes mange folk som ikke har verdens beste kroppskontroll eller motorikk, som ikke blir valgt først i fotball, men likevel investerer mye i trening og jobber seg opp på et godt nivå, og kanskje da til et nivå hvor de med medfødte motoriske evner og ballkontroll kan komme til uten så mye trening. Slik er det med alle mennesker: Vi har noen områder med naturlig gode ferdigheter, og andre områder vi må trene mye for å etablere en habil fungering. I dagens episoden kan du høre en person med Aspergers syndrom snakke om hvordan han lærte seg empati, innlevelse og forståelse for de uskrevne reglene og litt diffuse sosiale kodene som omgir oss i det komplekset samspillet mellom mennesker. Han heter Anatoliy Zaslavskiy og beskriver godt de utfordringen som følger i kjølvannet av problemer med menatliseringsevne som følge av Aspergers syndrom.Noen er flinke til å avkode følelser og stemninger via ansiktsuttrykk, og flere forskere mener at denne egenskapen assosieres med høy emosjonell intelligens. På WebPsykologen kan du ta en test som jeg har kalt «Hvor empatisk er du» eller ”Øynene som ser” og den vil målet i hvilken grad du er god til innlevelse i andres emosjonelle liv ved å observere blikk.Hva sier teoriene?Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon. Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy. Deres innarbeidede kategorier, som styrer automatiske reaksjoner, er på sett og vis romsligere og mindre beheftet med stereotyp kategorisering og fordommer. Siden de gjennomgående er forholdsvis trygge på seg selv, er heller ikke deres fortolkninger forkludret av frykt. Det er slike egenskaper man ofte sikter til når man snakker om en «mindful person».Men hvem er disse menneskene? Det er i alle fall sikkert av George Constanza fra serien Seinfeld ikke kan stole på magefølelsen sin. Faktisk har han en så dårlig intuisjon at det fører til feil valg i nesten alle situasjoner. Da George oppdager dette, bestemmer han seg for å gjøre det motsatte av alt det som faller ham naturlig. På den måten hacker han seg selv og det viser seg å fungere. Du kan høre denne historien i sin helhet i dagens episode her på SinnSyn.Litt på samme måte må vi gjøre dersom vi har noen underliggende negative mønstre som styrer måten vi tenke, føler og handler på, dersom disse underliggende mønstrene sørger for at vi ikke når vårt egentlige potensial.George Constanza har altså ikke en pålitelig magefølelse, men noen mennesker har det, og da er spørsmålet hva som kjennetegner dem. Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser i ansiktet. Disse yrkesgruppene lever av å lese andres mennesker, men likevel skårer de i gjennomsnitt lavere enn mennesker med lengre meditasjonserfaring. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og som nevnt assosieres det både med emosjonell og sosial intelligens.Sheldon er en karakter i serien «Big Bang Theory». Han er tilsynelatende uhyre intelligent i kognitiv forstand, men mangler en del på den sosial og emosjonelle intelligens-siden. Det er nettopp denne kombinasjonen av smart og sosialt uintelligent som gjør figuren humoristisk. På sett og vis har han også en viss innsikt i det som foregår mellom mennesker, men innsikten han er så rasjonell og nærmest mekanisk at den ikke fungerer som en styrke i hans relasjoner, snarere tvert imot.Ta testen – Hvor empatisk er duDet sies at over halvparten av det vi kommuniserer uttrykkes ved hjelp av kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut kan avsløres av øynene?Testen på denne linken baserer seg på forskningsrapporten “Reading of the Mind in the Eyes”, av Professor Simon Baron-Cohen, fra University of Cambridge i England. Rapporten er en del av hans forskning på autisme, som samtidig mener å si noe om vår emosjonelle IQ.Øynene som ser består av 10 spørsmål som viser ulike bilder av øyne og øyenbryn. Den som utfører testen blir forespeilet fire ulike følelser og må velge hvilken følelse de tror øyene viser.I utvikling av testen har de latt 2000 personer utføre testen for å kunne avlese hvilken følelse som formidles kun ved å titte på andres øyne. I gjennomsnitt hadde testens deltagere 4.9 riktige svar av 10 mulige.Hva sier resultatene?Evnen til å lese en mellommenenskelig situasjon er blant våre viktigste egenskaper som sosiale vesener. Evnen til å leve seg inn i andre og forstå dem, ofte på bakgrunn av en følelse av fellesmenneskelighet, er uhyre verdifullt. Da er det interessant at tester som denne kan måle en del av disse egenskapene, og dataene som kommer inn kan fortelle oss noe om generelle tendenser. Foreløpig kan man si følgende om denne testen på gruppenivå. Kvinner er bedre på å lese følelser enn mennKvinner anses ofte å være bedre på å lese følelser enn menn. Vår undersøkelse viser at 50% av kvinnene som deltok hevdet at de var bedre på å lese følelser enn venner og familie. Kun 44% av menn sa de var bedre til å lese følelser enn venner og familie. Kvinner hadde et gjennomsnitt på 5.0 riktige svar, mens menn hadde 4.8. 64% av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde 5 eller flere riktige svar, mens tilsvarende resultat kun omfattet 56% av mennene som deltok.Sjokkert er lett – sympati er vanskeligSjokkert er den følelsen som er lettest å identifisere der hele 74% hadde riktig svar. Andre følelser som mange lett observerte var; redd (66.1%), bedende (60.6%) kjedsomhet (58.4) og interessert (55.4%). Sympati viste seg å være den følelsen som er vanskeligst å identifisere. Kun 15.8% avga riktig. Skyldig (33.1%) og fiendtlig (40.3%) viste seg å også være vanskelig å identifisere.Kvinner og menn identifiserer ulike følelser- Menn kan se begjær og fiendtlighetUndersøkelsen viser at menn og kvinner er relativt gode til å lese ulike følelser. Menn er bedre på å identifisere lyst, interesse og fiendtlighet. Kvinner er bedre på å se om noen befinner seg i en sårbar posisjon slik som sjokkert, redd og bedende.Begjær: Kvinner 41.9% – Menn 38.9%Interessert: Kvinner 53.3%- Menn 57.7%Fiendtlig: Kvinner 39.5%- Menn 41.1%Sjokkert: Kvinner 77.4%- Menn 70.2%Redd: Kvinner 70.8% – Menn 60.9%Bedende: Kvinner 63.4% -Menn 57.5%Voksene er bedre på å lese følelser – men ikke pensjonisterBli man alltid bedre med alderen? Selv om man potensielt kjenner flere mennesker på sine eldre dager, er det ingenting som tyder på at dette gjør folk til bedre menneskekjennere. Voksne i alderen 45-54 hadde i gjennomsnitt 5.1 riktige svar, mens den beste aldersgruppen var 55-64 med 5.2 riktige svar i gjennomsnitt. I aldersgruppen 65+ ligger gjennomsnittet på 4.8 riktige svar. I denne gruppen var de likevel best på å identifisere følelsen av skam.Kan vi forbedre oss?Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trenes opp. Som nevnt tidligere, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene jeg har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andre. Vi kaller det gjerne for empati. I mine bøker kan du lære mer om hvordan man trener «mentale muskler», og hvorfor denne typen selvutvikling påvirker både selvfølelsen, vår indre ro, fleksibilitet i relasjon til andre og ikke minst empati som også en forutsetning for å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.Hvis du foretrekker lydbøker, kan du etablere et abonnement på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale treningsstudio. Her publiserer jeg mine egne bøker i lydbok- versjon. Hver måned leser jeg et nytt kapittel og avslutter med en øvelse som utfordrer deg til å sette tankene, ideene og teoriene ut i praksis. patreon.com/sinnsyn er en plattform hvor du som finner verdi her på podcasten kan støtte prosjektet. For at jeg skal kunne drifte denne podcasten, er jeg etterhvert avhengig av en viss støtte, og heldigvis har jeg nå god støtte fra supportere av SinnSyn. Som medlem på Patreon hjelper du meg å holde hjula i gang her på SinnSyn og WebPsykologen, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale fra SinnSyn. Jeg lager eksklusive episoder for supportere, og mange av episodene inneholder små «mentale treningsøkter». I tillegg poster jeg video-materiell, lydbokversjonen av bøkene mine og mye mer. Er du en person som finner verdi her på SinnSyn, er litt over middels interessert i psykologi, filosofi og selvutvikling, ønsker å støtte dette prosjektet med et selvvalgt beløp i måneden (trenger ikke være mye - Alle monner drar) og vil ha tilgang til mer SinnSyn hver måned, så er kanskje Patreon stedet for deg. Allerede nå ligger det mellom 60 og 100 unike poster og episoder du kan åpne med et abonnement. Så snart du etablerer et abonnement på det mentale treningsstudioet, får du tilgang til alt av materiale som kommer og alt som er postet tidligere, altså hele Patreon-biblioteket - tilhørende det abonnementet du velger. Takk til alle dere som allerede støtter SinnSyn på Patreon. Det gjør virkelig et hav av forskjell. Tusen takk!Interesse for eget indre liv er viktigDet er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst, og dette er virkelig et tema som gjennomsyrer episodene på SinnSyn, men også psykologisk teori for øvrig. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet».Mitt utgangspunkt som psykologspesialist er kanskje litt annerledes enn utgangspunktet man finner hos den typiske spesialisten. Jeg ser på meg selv som en teoretisk pasifist. Jeg er lite opptatt av diagnoser, og jeg tror ikke at den ene formen for samtaleterapi er suveren eller overlegen alle andre. Jeg tror at ulike typer av samtaleterapi spiller på de samme prinsippene, og derfor tror jeg ikke at terapeutens teoretiske forankring er så avgjørende for utfallet av psykoterapeutiske prosesser. Her har jeg for så vidt med meg det meste av psykoterapiforskningen hvor det viser seg at teoretisk retning og terapeutisk metode spiller liten rolle for utfallet av terapien. Med et slikt utgangspunkt, hvor jeg ikke nødvendigvis mener at alt alle tenker og føler er feil, men snarere at alt andre tenker og føler om psykologi og terapi er litt riktig, blir de aller fleste metoder interessante som innfallsvinkler til vårt indre liv. Derfor har jeg i mitt terapeutiske virke blitt dradd mot det som kalles for MBT, eller mentaliseringsbasert terapi. Det er ikke så mye en bestemt teoretisk retning eller metode, men snarere en slags metateori som integrerer en rekke innfallsvinkler, teorier og terapi-praksiser. Mentalisering sier noe generelt om hva som fungerer, og hovedinnsikten er at terapi bør innehold en form for nysgjerrig undersøkelse av eget indre liv, og en øvelse i å tolke andre menneskers handlinger som uttrykt for deres indre liv. Hva foregår i hodet på oss selv fra det ene øyeblikket til det andre, og hva foregår på innsiden hos andre mennesker, og ikke minst hvordan vi sammen påvirker hverandres mentale klima i ulike relasjoner og samhandling?Øyenne er et vindu til menneskets sjelsliv. Noen leser andres følelser på en ganske korrekt måte, mens noen har større problemer i det mellommennekelige landskapet. Det kan handle om det som kalles "mentaliseringsevne", og det kan trenes opp!Som avslutning på dagens episode vil jeg la en av det sentrale fagfolkene bak mentalisering gi sin forklaring på dette begrepet eller mentale fenomenet. Jeg er sikker på at mentalisering på sett og vis omfavner det meste av det vi tenker på når det kommer til selvutvikling og kultivering av vårt psykologiske liv, og dersom vi finner metoder og praksiser som øker vår mentaliseringsevne, så er sjansene for at vi lever bedre med økt livskvalitet og gode relasjoner ganske stor. Som sagt er dette også en del av målsetningen på det jeg kaller et mentalt treningsstudio. På patreon.com/sinnsyn finner du i alle fall to episoder som eksplisitt adresserer mentalisering, samt en rekke øvelser ment å øke vår mentaliseringsevne. På Patreon har jeg blant annet laget en episode som ser på mentalisering i rollen som leder og mentalisering på en arbeidsplass, samt mentalisering med henblikk på narsissisme og dyssosial personlighetsforstyrrelse.I Norge er det blant andre Finn Skårderud og Sigmund Karterud som er engasjert i utviklingen av mentalisering som teoridannelse og terapeutisk metode. Mot slutten av denne episoden kan du høre Karterud svare på spørsmålet: Hva er egentlig mentalisering? Og ikke minst, hvorfor er det så viktig?Helt på slutten kan du også høre hvordan Anatoliy Zaslavskiy klarte å mestre en form for mentalisering på tross av Aspergers syndrom. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Anser du deg selv for å være en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Mye kommuniseres i kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut til andre mennesker kan avsløres av øynene våre? Dagens episode skal handle om emosjonell intelligens, sosial intelligens eller det som kalles for mentaliseringsevne. Det vil kort sagt si at man har god oversikt og kontroll på eget indre liv, samtidig som man har overskudd og fintfølelse for det som foregår av psykiske bevegelser hos andre mennesker. Det er vår evne til å se oss selv fra utsiden, og andre mennesker fra innsiden. Mentalisering er en egenskap som vi har mer eller mindre av, og det viser seg at de som har høy mentaliseringsevne som regel har mindre psykiske plager, bedre relasjoner og generelt sett mer suksess på en rekke områder av livet. Denne egenskapen er også noe vi kan trene opp, og dermed er det interessant for alle som engasjerer seg i en eller annen form for egenterapi eller selvutvikling. Kanskje kan man si at menneske med Aspergers syndrom har noen ekstra utfordringer når det kommer til mentalisering. Da er det en god ting at dette er egenskaper man kan trene opp. Kanskje har man med Aspergers syndrom ikke det beste utgangspunktet for denne typen øvelser, men derfor er det kanskje tilsvarende viktig. Det finnes mange folk som ikke har verdens beste kroppskontroll eller motorikk, som ikke blir valgt først i fotball, men likevel investerer mye i trening og jobber seg opp på et godt nivå, og kanskje da til et nivå hvor de med medfødte motoriske evner og ballkontroll kan komme til uten så mye trening. Slik er det med alle mennesker: Vi har noen områder med naturlig gode ferdigheter, og andre områder vi må trene mye for å etablere en habil fungering. I dagens episoden kan du høre en person med Aspergers syndrom snakke om hvordan han lærte seg empati, innlevelse og forståelse for de uskrevne reglene og litt diffuse sosiale kodene som omgir oss i det komplekset samspillet mellom mennesker. Han heter Anatoliy Zaslavskiy og beskriver godt de utfordringen som følger i kjølvannet av problemer med menatliseringsevne som følge av Aspergers syndrom.Noen er flinke til å avkode følelser og stemninger via ansiktsuttrykk, og flere forskere mener at denne egenskapen assosieres med høy emosjonell intelligens. På WebPsykologen kan du ta en test som jeg har kalt «Hvor empatisk er du» eller ”Øynene som ser” og den vil målet i hvilken grad du er god til innlevelse i andres emosjonelle liv ved å observere blikk.Hva sier teoriene?Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon. Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy. Deres innarbeidede kategorier, som styrer automatiske reaksjoner, er på sett og vis romsligere og mindre beheftet med stereotyp kategorisering og fordommer. Siden de gjennomgående er forholdsvis trygge på seg selv, er heller ikke deres fortolkninger forkludret av frykt. Det er slike egenskaper man ofte sikter til når man snakker om en «mindful person».Men hvem er disse menneskene? Det er i alle fall sikkert av George Constanza fra serien Seinfeld ikke kan stole på magefølelsen sin. Faktisk har han en så dårlig intuisjon at det fører til feil valg i nesten alle situasjoner. Da George oppdager dette, bestemmer han seg for å gjøre det motsatte av alt det som faller ham naturlig. På den måten hacker han seg selv og det viser seg å fungere. Du kan høre denne historien i sin helhet i dagens episode her på SinnSyn.Litt på samme måte må vi gjøre dersom vi har noen underliggende negative mønstre som styrer måten vi tenke, føler og handler på, dersom disse underliggende mønstrene sørger for at vi ikke når vårt egentlige potensial.George Constanza har altså ikke en pålitelig magefølelse, men noen mennesker har det, og da er spørsmålet hva som kjennetegner dem. Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser i ansiktet. Disse yrkesgruppene lever av å lese andres mennesker, men likevel skårer de i gjennomsnitt lavere enn mennesker med lengre meditasjonserfaring. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og som nevnt assosieres det både med emosjonell og sosial intelligens.Sheldon er en karakter i serien «Big Bang Theory». Han er tilsynelatende uhyre intelligent i kognitiv forstand, men mangler en del på den sosial og emosjonelle intelligens-siden. Det er nettopp denne kombinasjonen av smart og sosialt uintelligent som gjør figuren humoristisk. På sett og vis har han også en viss innsikt i det som foregår mellom mennesker, men innsikten han er så rasjonell og nærmest mekanisk at den ikke fungerer som en styrke i hans relasjoner, snarere tvert imot.Ta testen – Hvor empatisk er duDet sies at over halvparten av det vi kommuniserer uttrykkes ved hjelp av kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut kan avsløres av øynene?Testen på denne linken baserer seg på forskningsrapporten “Reading of the Mind in the Eyes”, av Professor Simon Baron-Cohen, fra University of Cambridge i England. Rapporten er en del av hans forskning på autisme, som samtidig mener å si noe om vår emosjonelle IQ.Øynene som ser består av 10 spørsmål som viser ulike bilder av øyne og øyenbryn. Den som utfører testen blir forespeilet fire ulike følelser og må velge hvilken følelse de tror øyene viser.I utvikling av testen har de latt 2000 personer utføre testen for å kunne avlese hvilken følelse som formidles kun ved å titte på andres øyne. I gjennomsnitt hadde testens deltagere 4.9 riktige svar av 10 mulige.Hva sier resultatene?Evnen til å lese en mellommenenskelig situasjon er blant våre viktigste egenskaper som sosiale vesener. Evnen til å leve seg inn i andre og forstå dem, ofte på bakgrunn av en følelse av fellesmenneskelighet, er uhyre verdifullt. Da er det interessant at tester som denne kan måle en del av disse egenskapene, og dataene som kommer inn kan fortelle oss noe om generelle tendenser. Foreløpig kan man si følgende om denne testen på gruppenivå. Kvinner er bedre på å lese følelser enn mennKvinner anses ofte å være bedre på å lese følelser enn menn. Vår undersøkelse viser at 50% av kvinnene som deltok hevdet at de var bedre på å lese følelser enn venner og familie. Kun 44% av menn sa de var bedre til å lese følelser enn venner og familie. Kvinner hadde et gjennomsnitt på 5.0 riktige svar, mens menn hadde 4.8. 64% av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde 5 eller flere riktige svar, mens tilsvarende resultat kun omfattet 56% av mennene som deltok.Sjokkert er lett – sympati er vanskeligSjokkert er den følelsen som er lettest å identifisere der hele 74% hadde riktig svar. Andre følelser som mange lett observerte var; redd (66.1%), bedende (60.6%) kjedsomhet (58.4) og interessert (55.4%). Sympati viste seg å være den følelsen som er vanskeligst å identifisere. Kun 15.8% avga riktig. Skyldig (33.1%) og fiendtlig (40.3%) viste seg å også være vanskelig å identifisere.Kvinner og menn identifiserer ulike følelser- Menn kan se begjær og fiendtlighetUndersøkelsen viser at menn og kvinner er relativt gode til å lese ulike følelser. Menn er bedre på å identifisere lyst, interesse og fiendtlighet. Kvinner er bedre på å se om noen befinner seg i en sårbar posisjon slik som sjokkert, redd og bedende.Begjær: Kvinner 41.9% – Menn 38.9%Interessert: Kvinner 53.3%- Menn 57.7%Fiendtlig: Kvinner 39.5%- Menn 41.1%Sjokkert: Kvinner 77.4%- Menn 70.2%Redd: Kvinner 70.8% – Menn 60.9%Bedende: Kvinner 63.4% -Menn 57.5%Voksene er bedre på å lese følelser – men ikke pensjonisterBli man alltid bedre med alderen? Selv om man potensielt kjenner flere mennesker på sine eldre dager, er det ingenting som tyder på at dette gjør folk til bedre menneskekjennere. Voksne i alderen 45-54 hadde i gjennomsnitt 5.1 riktige svar, mens den beste aldersgruppen var 55-64 med 5.2 riktige svar i gjennomsnitt. I aldersgruppen 65+ ligger gjennomsnittet på 4.8 riktige svar. I denne gruppen var de likevel best på å identifisere følelsen av skam.Kan vi forbedre oss?Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trenes opp. Som nevnt tidligere, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene jeg har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andre. Vi kaller det gjerne for empati. I mine bøker kan du lære mer om hvordan man trener «mentale muskler», og hvorfor denne typen selvutvikling påvirker både selvfølelsen, vår indre ro, fleksibilitet i relasjon til andre og ikke minst empati som også en forutsetning for å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.Hvis du foretrekker lydbøker, kan du etablere et abonnement på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale treningsstudio. Her publiserer jeg mine egne bøker i lydbok- versjon. Hver måned leser jeg et nytt kapittel og avslutter med en øvelse som utfordrer deg til å sette tankene, ideene og teoriene ut i praksis. patreon.com/sinnsyn er en plattform hvor du som finner verdi her på podcasten kan støtte prosjektet. For at jeg skal kunne drifte denne podcasten, er jeg etterhvert avhengig av en viss støtte, og heldigvis har jeg nå god støtte fra supportere av SinnSyn. Som medlem på Patreon hjelper du meg å holde hjula i gang her på SinnSyn og WebPsykologen, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale fra SinnSyn. Jeg lager eksklusive episoder for supportere, og mange av episodene inneholder små «mentale treningsøkter». I tillegg poster jeg video-materiell, lydbokversjonen av bøkene mine og mye mer. Er du en person som finner verdi her på SinnSyn, er litt over middels interessert i psykologi, filosofi og selvutvikling, ønsker å støtte dette prosjektet med et selvvalgt beløp i måneden (trenger ikke være mye - Alle monner drar) og vil ha tilgang til mer SinnSyn hver måned, så er kanskje Patreon stedet for deg. Allerede nå ligger det mellom 60 og 100 unike poster og episoder du kan åpne med et abonnement. Så snart du etablerer et abonnement på det mentale treningsstudioet, får du tilgang til alt av materiale som kommer og alt som er postet tidligere, altså hele Patreon-biblioteket - tilhørende det abonnementet du velger. Takk til alle dere som allerede støtter SinnSyn på Patreon. Det gjør virkelig et hav av forskjell. Tusen takk!Interesse for eget indre liv er viktigDet er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst, og dette er virkelig et tema som gjennomsyrer episodene på SinnSyn, men også psykologisk teori for øvrig. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet».Mitt utgangspunkt som psykologspesialist er kanskje litt annerledes enn utgangspunktet man finner hos den typiske spesialisten. Jeg ser på meg selv som en teoretisk pasifist. Jeg er lite opptatt av diagnoser, og jeg tror ikke at den ene formen for samtaleterapi er suveren eller overlegen alle andre. Jeg tror at ulike typer av samtaleterapi spiller på de samme prinsippene, og derfor tror jeg ikke at terapeutens teoretiske forankring er så avgjørende for utfallet av psykoterapeutiske prosesser. Her har jeg for så vidt med meg det meste av psykoterapiforskningen hvor det viser seg at teoretisk retning og terapeutisk metode spiller liten rolle for utfallet av terapien. Med et slikt utgangspunkt, hvor jeg ikke nødvendigvis mener at alt alle tenker og føler er feil, men snarere at alt andre tenker og føler om psykologi og terapi er litt riktig, blir de aller fleste metoder interessante som innfallsvinkler til vårt indre liv. Derfor har jeg i mitt terapeutiske virke blitt dradd mot det som kalles for MBT, eller mentaliseringsbasert terapi. Det er ikke så mye en bestemt teoretisk retning eller metode, men snarere en slags metateori som integrerer en rekke innfallsvinkler, teorier og terapi-praksiser. Mentalisering sier noe generelt om hva som fungerer, og hovedinnsikten er at terapi bør innehold en form for nysgjerrig undersøkelse av eget indre liv, og en øvelse i å tolke andre menneskers handlinger som uttrykt for deres indre liv. Hva foregår i hodet på oss selv fra det ene øyeblikket til det andre, og hva foregår på innsiden hos andre mennesker, og ikke minst hvordan vi sammen påvirker hverandres mentale klima i ulike relasjoner og samhandling?Øyenne er et vindu til menneskets sjelsliv. Noen leser andres følelser på en ganske korrekt måte, mens noen har større problemer i det mellommennekelige landskapet. Det kan handle om det som kalles "mentaliseringsevne", og det kan trenes opp!Som avslutning på dagens episode vil jeg la en av det sentrale fagfolkene bak mentalisering gi sin forklaring på dette begrepet eller mentale fenomenet. Jeg er sikker på at mentalisering på sett og vis omfavner det meste av det vi tenker på når det kommer til selvutvikling og kultivering av vårt psykologiske liv, og dersom vi finner metoder og praksiser som øker vår mentaliseringsevne, så er sjansene for at vi lever bedre med økt livskvalitet og gode relasjoner ganske stor. Som sagt er dette også en del av målsetningen på det jeg kaller et mentalt treningsstudio. På patreon.com/sinnsyn finner du i alle fall to episoder som eksplisitt adresserer mentalisering, samt en rekke øvelser ment å øke vår mentaliseringsevne. På Patreon har jeg blant annet laget en episode som ser på mentalisering i rollen som leder og mentalisering på en arbeidsplass, samt mentalisering med henblikk på narsissisme og dyssosial personlighetsforstyrrelse.I Norge er det blant andre Finn Skårderud og Sigmund Karterud som er engasjert i utviklingen av mentalisering som teoridannelse og terapeutisk metode. Mot slutten av denne episoden kan du høre Karterud svare på spørsmålet: Hva er egentlig mentalisering? Og ikke minst, hvorfor er det så viktig?Helt på slutten kan du også høre hvordan Anatoliy Zaslavskiy klarte å mestre en form for mentalisering på tross av Aspergers syndrom. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor. Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også. To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper.  Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og  hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Thomas Vinterberg se ha inspirado para 'Otra ronda' en una polémica teoría del psicólogo noruego Finn Skårderud, que defiende que el hombre nace con un 0,5% de déficit de alcohol en sangre y que si lo corrige cada día podría ser más feliz , creativo y eficiente. Es la teoría que ponen en práctica cuatro profesores de secundaria de un instituto que atraviesan la crisis de la mediana edad, con problemas familiares y sin ilusión por su trabajo, interpretados por Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Magnus Millang y Lars Ranthe.Es candidata a dos Oscar, Mejor Director y Mejor Película Internacional. Escuchar audio

Sjelens venn på jord! Finn Skårderud, psykiater, professor, forfatter, til og med tidligere filmkritiker. En ekspert på spiseforstyrrelser og jobbet tett som psykiater med toppidrettsutøvere for Norges olympiske komité. Finn har vært med å stifte instituttet for spiseforstyrrelser - med navnet Villa Sult. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Anders Zorn hånades när han levde för grosshandlarmåleri. Nu ses han ofta som gubbsjuk nakenmålare. Men hur såg hans liv och hans klassresa ut? Dessutom om Gustav den lll:s lekvagn. Vi går vidare med den mest hyllade filmen just nu, Thomas Vinterbergs "En runda till". Vad ligger bakom psykiatern och professorn Finn Skårderuds teori om att vi är födda med 0,5 procent alkohol för lite i blodet? Bygger hela teorin och uppgifterna att Finn står bakom den på ett enda stort missförstånd? Thomas reder ut. Museerna har öppnat igen med nya ting och utställningar. Livrustkammaren har fått tag i Gustav lll:s lekvagn - vad är det? Och vem skulle dra den? Sofia Nestor, intendent på Livrustkammaren berättade om den unika vagnen.  Nationalmuseum satsar på Sveriges genom tiderna rikaste och störste superstjärna, Anders Zorn. Hånad redan när han levde för grosshandlarmåleri som fähus-Rubens och i vår tid  ibland kritiserad som patriarkal, alkoholiserad mjukporrgubbe.  Är det dags att återupprätta hans måleri? Thomas och Kattis tog reda på mer om Zorn med Carl-Johan Olsson, intendent och curator, Nationalmuseum och Birgitta Sandström, tidigare chef Zornmuseet. Programledare: Thomas Nordegren Bisittare: Kattis Ahlström Producent: Ulrika Lindqvist

Finn Skårderud er lege og en av Norges fremste psykiatere. Vi starter med Finns interessante bidrag till den prisbelønte danske filmen DRUK av Thomas Vinterberg, (Et glass til på Norsk). Videre snakker vi om hva det var som gjorde att Finn ble psykolog, og hva mener han egentlig om mindfulness? Vi er også innom skjermbruk, og kan det være sånn, at dagens foreldre er mer tilstede for sine barn enn tidligere generasjoner, på tross av mye skjermbruk? Dette og mye mer i vår første episode i serien «I samtale med». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norske psykiatern Finn Skårderud skrev ett förord till en bok för 20 år sedan. En journalist tolkade texten som att vi alla föds med 0,5 promille för lite i blodet för att bli lyckliga, och skrev en artikel. Men hur ligger det till egentligen? En "avis-and" eller en tidningsanka kallar psykiatern Finn Skårderud det den tolkning som gjordes av hans förord till en italiensk bok från 1800-talet om vinets psykologiska verkningar. För en journalist tolkade hans text som en vetenskaplig teori om att vi föds med en brist på alkohol i blodet och skrev en artikel med rubriken "Två glas vin gör dig helt normal". Det blev början till en långlivad vetenskaplig skröna, som nu har hamnat i Thomas Vinterbergs succéfilm "En runda till". Men som "upphovsmannen" Finn Skårderud har mått dåligt av i 20 år. I Vetenskapspodden tittar vi närmare på vetenskapen bakom och varför det är omöjligt att stanna kvar på den sköna nivå som den första berusningen kan ge. Vi fördjupar oss också i rapporten "Alkohol och coronapandemin" om vad alkohol betyder både för hur sjuka vi blir och för smittspridningen. Sven Andréasson, professor i socialmedicin och en av rapportförfattarna hörs i Vetenskapspodden. Liksom Markus Heilig, professor i psykiatri, som forskar om nya sätt att angripa alkoholberoende. Dessutom om efterspelet till smittspridningen i skidorten Ischgl i österrikiska Tyrolen. Många smittades på alkoholindränkta afterski-partyn med mycket trängsel. Medverkande: Caroline Salzinger, utrikeskorrespondent, Annika Östman, medicinreporter och Björn Gunér, Vetenskapspoddens producent Programledare: Lena Nordlund Tekniker: Nisse Lundin

Har Tora og Aurora flyktet? PROBLEMER: Hvor fort etter separasjon er det innafor å laste ned Tinder? / Hvor hard kan man være mot en som er psyk? / (Itte) hem'att tel jul / La søster ha fest i min leilighet? / Min rasistiske onkel / Jeg har bare ligget med kjæresten min - er det nok?

Finn Skårderud og filosof Ole Martin Moen om den nye filmen "Druk" og alkohol som svar på menneskets lengsel.

Ivan slår opp med Aljosja, og endelig får vi høre fra Smerdjakof! Og: Christine har innkalt forsterkninger (Finn Skårderud!) for å smadre Jørgens idealistiske, naive syn på forelskelsen. #karamasov #brødrenekaramasov #dostojevskij #familienkaramasov

I Danmark og resten af verden har vi set en fitness-kultur udvikle sig - med motionscentre i by og på land. Dét fokus, at bevæge sig for at blive ‘fit’, er en slags mantra, en motivationsfaktor, som flere og flere har glæde af. Og det er godt for folkesundheden. Men for nogle tager det overhånd - og de bliver trænings-afhængige. Medvirkende: Mia Beck Lichtenstein, Finn Skårderud, Kristian Overgaard. Vært: Mikkel Krause

Krisetid-spesial

Finn Skårderud er professor, lege og psykiater. Han er direktør for Villa Sult i Oslo, og ekspert på spiseforstyrrelser. Han har skrevet et 20-talls bøker. Og et stort antall tekster om film. Skårderud er kunstelsker. Og har sagt at man kan lære mer om menneskets psyke gjennom romaner og kunst, enn fagbøker.

Spiseforstyrrelser kan ramme hardt og ødelegge helse, fremtid og familier. Mange synes det er vanskelig å forstå spiseforstyrrelser, og hjelpen er ennå ikke god nok. Nettopp dette er utgangspunktet for boka Sult, som er skrevet av Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt og Paul Robinson. Fagbokpodden har tatt en prat med Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt ved Villa Sult om spiseforstyrrelser og bruk av mentaliseringsbasert terapi i behandling.Fagbokpodden er laget i samarbeid med Gyldendal. Programleder og produsent: Anders Høglund. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mødre og døtre handler om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. Tiril Broch Aakres roman er både er varmt morsportrett og en krass kritikk av psykisk helsevern. Komiker og forfatter Else Kåss Furuseth har opplevd å miste både moren og broren i selvmord og vunnet flere priser for sine humoristiske bearbeidelser av denne alvorlige tematikken, både for scenen og for TV. Aakre og Kåss Furuseth møtte psykiater Finn Skårderud til samtale om psykisk helse, mødre, døtre og det uutholdelige livet.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Knut Hamsuns "Sult" er kanskje en av de beste romanene som er skrevet. Men denne sulten som driver hovedpersonen – hva betyr den i vår tid? I forbindelse med Riksteatrets oppsetning av Knut Hamsuns "Sult" våren 2020, samlet vi psykiater Finn Skårderud, forfatter Linn Ullmann og psykolog Peder Kjøs til en samtale om Hamsun, om hans besettende fortelling – og om hvordan vi mer enn noen gang sulter etter mening. Teatersjef Tom Remlov ledet samtalen.

I denne samleepisoden hører du utdrag fra tre tidligere publiserte episoder: Sammen med psykolog Cecilie Benneche, som står bak prosjektet Den følelsen, ser vi på hva følelser faktisk er for noe. Hedvig Montgomery, blant annet kjent for bokserien Familiemagi, løfter frem viktigheten av nærhet og barns følelsesliv, og så ser vi på lykke og livskvalitet med forsker Ragnhild Bang Nes fra Folkehelseinstituttet. Med huspsykiater Finn Skårderud og huspsykolog KariAnne Vrabel.

Pedofili er ingen legning, det er en forstyrrelse som gjerne bunner i overgrep i barndommen, eller en annen form for relasjonsskade. Pedofili skyves helst nn i de aller mørkeste krokene, og skaper moralsk panikk. Det er derfor uhyre viktig at vi snakker om det, og forsøker å forstå mekanismene bak.Med huspsykiater Finn Skårderud

Denne episoden av Boktips-podcasten ble tatt opp på Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset 1. november. Her forteller Finn Skårderud om Victor Frankl og hans bok Livet er mening, som er en del av det nye kulturbiblioteket som heter Livets bibliotek. I tillegg forteller Bernhard Mohr som både er forfatter og forlagsredaktør i Cappelen Damm om en av sine favoritt-romaner: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof.

In Norway, Rachel Kushner is best known for her 2014 novel The Flamethrowers, set in New York’s art world. In Kushner’s new, critically acclaimed and Booker nominated novel The Mars Room, we are introduced to a very different yet also very American milieu. Here we meet Romy Hall, who is in prison for killing a man who followed and tormented her. Through Hall’s life inside the prison walls, Kushner is able to describe “her country’s fall from grace. This is not the land of the free; no one has choices and everyone is guilty,” as the Guardian pointed out in their review. In this episode Rachel Kushner talks about her authorship with Norwegian author and psychiatrist Finn Skårderud. The conversation took place on October 2nd 2019.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

I Norge er Rachel Kushner mest kjent for romanen Flammekasterne, som foregår i New Yorks kunstverden. I Kushners nye, kritikerroste og Bookerpris-nominerte roman Mars-salongen er handlingen lagt til et veldig annet miljø. Her skildres livet til Romy Hall, som sitter inne for å ha drept en mann som forfulgte og plaget henne. Gjennom Halls tilværelse innenfor murene tar Kushner for seg «et USA som har falt i unåde. I dette landet er ingen fri; ingen har noe valg og alle er skyldige,» påpekte The Guardian i sin overstrømmende omtale av romanen. Hør Rachel Kushner i samtale med forfatter og psykiater Finn Skårderud. Samtalen fant sted 2. oktober 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Stigmaet ved å ha en psykisk lidelse, som for eksempel angst og depresjon, kan være nesten like tøft å bære som selve lidelsen. Heldigvis er åpenheten blitt større og stigmaet redusert, og en av dem som har bidratt til dette er vår gjest. Han har selv slitt tungt i perioder, og han opplevde at han egentlig ikke hadde noe annet valg enn å være åpen.Med huspsykiater Finn Skårderud

I dag er det 80 år siden Sigmund Freud sovnet inn i eksil i London. I den anledning har vi invitert psykiater Finn Skårderud i studio for å snakke om mennesket Freud og hans metoder. Ved Jan Erlend Leine.

Mennesket har ruset seg til alle tider. Rus kan forbindes med avkobling, frikobling og gode opplevelser av å slippe taket i kontrollen, men også ensomhet, utenforskap, skam og ruin. Det er strenge koder for hva slags rus som er innafor, og det er også strenge koder for når det er lov å ruse seg. Vår gjest har en doktorgrad i denne tematikken, og har skrevet boken 'Meningen med rus'.Med huspsykiater Finn Skårderud

Ble Petronella kvitt bæsjen i skogen? PROBLEMER: Mamma og pappa har gjort oss evig single! Eller…? / Kjæresten har så dårlig smak / Hva gjør man når man har løyet til psykologen? / Den vonde opplevelsen med onkel / Potensiell kommunist-kjæreste? / Hvordan skal vi ordne økonomien? / Vil at han skal skjønne det er ekte flørt

I ukas episode diskuterer vi helse og uhelse basert på en artikkel av Finn Skårderud, som du ser link til her: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/6jWp2L/Tekno-nervosa-En-rebranding-av-spiseforstyrrelser--Finn-Skarderud?fbclid=IwAR2Z9XgsBXMNcuyia4sce4ZDb510OfhS8jed1viqchNCrJ5rV78AEcGzqcs Vi toucher blant annet inn på grensen mellom helse og uhelse, og deler egne erfaringer relatert til når det kan bli for mye av det gode. Vi snakker også om klassiske "feil" nybegynnere kan begå når de skal sette i gang med nye treningsrutiner, og deler smarte tips til hvordan du kan lure inn grønnsaker i kostholdsdagen din. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

LIVE fra Litteraturhuset:«Er du tjukk i kroppen er du tjukk i huet». Overspising er en lidelse, på lik linje med anoreksi og bulimi. Allikevel blir mange mennesker med denne lidelsen utsatt for slankeråd og fatshaming. En alkoholiker kan velge å slutte å drikke; en overspiser kan ikke slutte å spise. I begge tilfeller handler det gjerne om håndtering av vanskelige følelser. Vår gjest har gått opp og ned i vekt i flere perioder, og erkjenner nå at det må noe mer enn slankekurer til.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det krever mot å si nei. Det krever mot å la være å innfri forventninger. Det krever mot å lytte til sin egen sjel. Vår gjest, som er den første kvinnen i verden som gikk alene til Sydpolen, kom tett på seg selv. Det kan man ikke unngå når man er alene i 50 døgn.Vi reflekterer rundt livet, kroppen og sjelen, og snakker om hvordan man kommer bakenfor støyen.Med huspsykiater Finn Skårderud

Finn Skårderud og Marta Norheim i samtale om Siri Hustvedt nye roman Minner om fremtiden

Sveiping, chatting, benching og ghosting. Ah, den magiske verden som åpner seg gjennom en app, hvor uendelige mengder kvinner og menn kan velges. Men kanskje helst vrakes. Man kan si at den som er med på leken må tåle steken, men dating på skjerm gjør gjerne at etikk, folkeskikk og følelser kommer i bakevja, og da kan vi fort glemme det som gjør oss menneskelige. Vår gjest har skrevet om app- og nettdating i boka «Snakkes til uka».Med huspsykiater Finn Skårderud

Pasient- og brukerombudet i Oslo mener vi klager for lite. For at de offentlige tjenestene, som helsevesenet og NAV skal bli bedre må vi melde fra dersom vi ikke får den behandlingen vi trenger og har krav på. Man kan oppleve at man ikke får informasjonen man har behov for, eller at man ikke blir møtt med respekt. Eventuelt at man ikke engang får et møte.I et effektivt samfunn kan menneskeligheten drukne i forskrifter og regelverk, og den utviklingen er lite gunstig. For alle parter.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen.Med huspsykiater Finn Skårderud

Er man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det vil si å være et menneske av i dag. Arrangementet er et samarbeid med forskningsprosjektet «Den oversatte kroppen – en historisering og teoretisering av medisinsk humaniora og kunnskapstranslasjon». Arrangører: Nasjonalbiblioteket og CAS/UiO See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det kan være vondt å bli gammel, og ekstra vondt hvis man utvikler demens. Dette er også vanskelig for de som står rundt, som skal forsøke å hjelpe, uten at det går på stoltheten løs for den som har begynt å slite. Vår gjest tok et langsomt farvel med sin far, og har nå skrevet bok om prosessen. Hun forteller om avmakten og sårheten, og oppfordrer familier til å ta de smertefulle samtalene før det er for sent.Med huspsykiater Finn Skårderud.

Selvhjelpsboka "12 regler for livet" av Jordan Peterson, kommer nå ut på norsk. Er den god? Hvem bør lese den? Halvor Eifring og Finn Skårderud i samtale med Verdibørsen

Spiseforstyrrelsesforeningen inviterte oss til liveinnspilling på Litteraturhuset under deres temauke «Perspektiver på psyken». Her snakker vi om åpenheten og hvor viktig den er, men også hvor nennsomt den bør benyttes. Vi rører ved angsten og ensomheten, og ser på dagens diagnosesystem og hvorvidt det tjener de menneskene det skal hjelpe. Med huspsykiater Finn Skårderud

Rusmidler virker så inn i hampen godt; ingenting fyrer belønningssenteret vårt så godt som rusen. Når den fjernes må den erstattes, og det skal enorme mengder kjærlighet til å stå ved siden av noen som slåss med rus. Vår gjest har laget filmen «Røverdatter» som viser hvordan håpet blir knust, igjen og igjen, når hun forsøker å hjelpe sin far. Også fordi systemet så altfor ofte jobber mot henne. Samtidig viser filmen, og samtalen vår, akkurat hvor viktig håpet er, og hva man kan utrette bare man ikke gir opp. Så lenge man ikke selv går under. Med huspsykiater Finn Skårderud.

Religion kan bidra med håp, tilhørighet og ikke minst gi oss mennesker fortellinger vi kan lene oss til. Samtidig kan religion brukes til å skape frykt og gjøre stor skade, ikke minst på sårbare barnesinn. Vår gjest brøt ut av en pinsekarismatisk menighet, hvor hans far var pastor, for ti år siden. Han har siden fortalt sin historie i boken «Jesussoldaten», og jobber aktivt for å hjelpe barn som opplever noe av det samme han selv gjorde. Med huspsykiater Finn Skårderud.

I denne episoden kan du høre en samtale mellom den amerikanske forfatteren Jennifer Egan og forfatter og psykolog Finn Skårderud, med utgangspunkt i Egans roman Manhattan Beach. Samtalen fant sted 9. februar 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

In this episode, you can hear a conversation between the American writer Jennifer Egan and the Norwegian writer and psychologist Finn Skårderud, about Egan’s novel Manhattan Beach. The conversation took place on February 9th, 2018.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Om psykologi vs. psykiatri med huspsykolog KariAnne Vrabel og huspsykiater Finn Skårderud. Om terapi, kondolerer og gratulerer med Else.

I jubileumsepisoden vår har vi besøk av Else Kåss Furuseth, Sigrid Sollund og Henrik Holm. Med huspsykolog KariAnne Vrabel og huspsykiater Finn Skårderud.

Den siste tidens hendelser kan tyde på at maktforholdet mellom kvinne og mann er i endring. Hun ønsker seg likevekt på arbeidsplassen, en åpen dialog uten hersketeknikker, og respekt; både i edru og påvirket tilstand. Dette skjer selvfølgelig ikke uten tildels sterk motstand fra mannen, men det stopper ikke vår gjest fra å fortsette å bråke noe jævlig. Hun er en av vår tids sterke representanter for feminismen, som nå har funnet veien inn i nye nabolag.Med huspsykiater Finn Skårderud

Carl Frode Tiller har fått strålende kritikker for sin siste roman Begynnelser. Hør ham i samtale med psykiater Finn Skårderud. Lån bøker av Carl Frode Tiller: https://solvberget.bib.no/cgi-bin/m2?mode=vt&pubsok_txt_0=Tiller,%20Carl%20Frode&pubsok_kval_0=/FO&frapost=1 Lån bøker av Finn Skårderud: https://solvberget.bib.no/cgi-bin/m2?mode=vt&pubsok_txt_0=Sk%C3%A5rderud,%20Finn&pubsok_kval_0=/FO&frapost=1 Medvirkende: Carl Frode Tiller og Finn Skårderud Produsent: Åsmund Ådnøy Mikset i Audacity. Innspilt på Sølvberget i oktober 2017. Følg oss på https://www.xn--slvberget-l8a.no/

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Diktafon fortsetter samtalen om 150 års jubilanten Sigbjørn Obstfelder fra Nasjonalbiblioteket i Oslo. Vi får også et første dykk i Ingrid Nielsens debutsamling ;Hemmelig, men aldri som en tyv. Ingrid Nielsen deltar i samtalen om Sigbjørn Obstfelder sammen med Marius Wulfsberg og Finn Skårderud. Diktat hun leser fra heter Morfin / Haukeland, sommeren 2010. Programleder i Diktafon er Annelita Meinich

Finn Skårderud mener Eline skriver like godt om ensomhet som Hamsun, til tross for at hun bare er 22 år. Etter videregående flyttet hun da også til Bergen for å skrive og være aleine. Det gjorde henne nesten ekstatisk, men også så rar at hun måtte unnskylde seg til folk hun møtte på gata fordi hun sa så mye snodig. I barndommen løy hun mye, blant annet om at hun hadde masse hester og at hun nesten ble kidnappet på vei hjem i mørket – også koste hun seg med å få trøst. Hun har også valgt å bli veganer, noe som ble mottatt med blandede følelser i jegerfamilien.

Diktafon gir seg ikke med 150 års jubilanten Sigbjørn Obstfelder. Sist lørdag ble han hyllet av Cecilie Løveid fra Bergen. I dag skal Diktafon til Nasjonalbiblioteket i Oslo, der Obstfelder blir utforsket på forskjellig vis i lys av jubileumsutstillingen ; Sansen for det moderne. Programleder Annelita Meinich introduserer : UT : Vi hørte Marius Wulfsberg, Ingrid Nilsen og Finn Skårderud i samtale om 150 års jubilanten Sigbjørn Obstfelder. Diktafon fortsetter samtalen om Obstfelder fra Nasjonalbiblioteket neste lørdag.

Mange idrettsutøvere bruker psykologer, men først og fremst for å bli enda bedre til å prestere, løpe fortere og hoppe høyere. Men hvor er psykologene når idrettsutøveren sliter? Å vinne i idrett handler om å overskride grenser, og å presse kroppen og sinnet til det ytterste. Det betyr også at grensene mellom helse og uhelse blir uklare. mv; Finn Skårderud, psykiater, spesialist på spiseforstyrrelser og deltid psykiater ved Olympiatoppen i Oslo, og Siri Halle, ex- toppidrettsutøver, i dag adm. leder i Learn2Ski.

Sunn Fornuft-plakaten er en samling retningslinjer som bloggere kan ha i bakhodet når vi skriver om kosthold og trening. Pressen har Vær varsom-plakaten som journalister skal følge. Vi som bloggere, og kanskje særlig bloggere med mange tusen lesere, har stor påvirkningskraft. Det er jo påvirkningskraften som gjør at bloggere tjener penger. Spiseforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant jenter i alderen 13 til 25 år. Å skylde på bloggere blir for enkelt, men at bloggere har påvirkningskraft er det ingen tvil om. Derfor mener Susanne Kaluza at også bloggere bør følge visse retningslinjer slik at vi kan skrive best mulig om mat, kropp og trening. En bevisstgjøring, rett og slett. Susanne Kaluza har fått med seg United Influencers, Kvinneguiden, Bonnier Media og Aller media og har også samarbeidet med psykiater og ekspert på spiseforstyrrelser Finn Skårderud/Villa Sult. I episoden snakker Susanne og jeg... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En mafiaboss i psykoanalyse og en etterforsker med Asbergers er et par eksempler på bølgen av psykiske portretter i film og TV de siste årene. Psykiater Finn Skårderud er stor fan av det han ser.

En mafiaboss i psykoanalyse og en etterforsker med Asbergers er et par eksempler på bølgen av psykiske portretter i film og TV de siste årene. Psykiater Finn Skårderud er stor fan av det han ser.

-Mohammed Ibsevic mista 32 familiemedlemmer i Srebrenicamassakren. 3 begraves på minnedagen i dag. Finn Skårderud får kritikk for å romantisere spiseforstyrrelser. - Legen min måtte skremme meg opp i vekt, forteller tidligere spiseforstyrra. og Atle Antonsen sendte drapstrusler på sms og kalte det idioti etterpå. - Tore sender drapstrusler til meg hele tida, sier Sofa-Adam.

Psykiater Finn Skårderud forteller om hvorfor han nettopp skaffet seg en gulltann til. Morens mangel på lykke er grunnen til at han ble psykiater. Er trukket mot fare og har blitt fratatt lappen. Vi har intervjuet en pedofil som mener at det er samfunnet som er problemet, ikke sex med barn. Håvard Nyhus snakker om å bytte rase.

Gjør deg klar for veltalt salong: Tom Remlov er særdeles språklig bevisst og ser vakkerhet i språklig presisjon. Tom Remlov er Finn Skårderuds favoritt-samtalepartner Han forteller en anekdote om Eva Braun Jørgen tenker på sosiale medier Du får en salonghistorie av Eivind Alexander Bergem

Hva er likheten mellom fremmedkrigere og flinke jenter med spiseforstyrrelser? Finn Skårderud fikk et oppdrag – å finkjemme sin egen bokhylle for bøker han vil anbefale nysgjerrige ekkolyttere. En av bøkene han har med seg handler om å rive ned i stedet for å bygge opp.

Dette er del 4 av 5 kåserier ved psykiater og professor Finn Skårderud

Dette er del 5 av 5 kåserier ved psykiater og professor Finn Skårderud, sendt i Verdibørsen

Dette er del 3 av 5 kåserier ved professor og psykiater Finn Skårderud

Dette er 2 del av 5 kåserier ved psykiater og professor Finn Skårderud

Dette er del 1 av i alt 5 kåserier ved psykiater og professor Finn Skårderud

I Tidsskriftets podkast for nr. 9/2008 kan du høre intervju med Finn Skårderud om mentaliseringsbasert terapi. Reporter: Oda Riska. Les artikkelen her: https://tidsskriftet.no/2008/05/kronikk/mentalisering-et-nytt-teoretisk-og-terapeutisk-begrep