Rune Glomseth - samtaler om ledelse

Buraas er en politileder som er mål- og resultatorientert og menneskeorientert. Han vektlegger gode prosesser og involvering av medarbeiderne. Han har stor bevissthet på at han som leder er en rollemodell. Han ser seg som en fasilitator, en tilrettelegger for gode arbeidsprosesser og effektiv og kvalitetsmessig god oppgaveløsning. Han liker å påvirke, sette retning og nå mål. Han er opptatt av å legge til rette for medarbeidernes utvikling. Det betyr at han har et bevisst forhold til myndidgjøring som betyr å stimulere til autonomi. Han legger også vekt på å utvikle politistasjonen og dens samlede virke sammen med sine medarbeidere. Samarbeidet med kommune, andre offentlige etater, næringsliv og frivillige organisasjoner er viktig for han. Han har et reflektert og bredt syn på politiets samfunnsoppdrag. Buraas vektlegger også sin egen utvikling og vekst som politileder. Han oppfatter handlingsrommet som stort og med muligheter.

Per Helge Kvendseth er seksjonsleder i Øst politidistrikt. Han har bakgrunn fra Forsvaret og politiet. Han vektlegger tillits- og verdibasert ledelse. Han er en politileder som er bevisst at han er mellomleder i samfunnets sivile maktapparatet. Han er menneskeorientert, resultatorientert og endringsorientert og slik opptatt av å finne en god balanse mellom å lede sine medarbeidere og virksomheten/seksjonen har styrer. En leder som ønsker å bidra til retning, resultater og kvalitet samt utvikling.

Morten Midtlien vektlegger et handlingsorientert og tillitsbasert lederskap som preges av åpenhet og samspill. Han er opptatt av å være seg selv og ikke spille en rolle. Han er en av laget som ønsker å få til ting sammen med sine medarbeidere, og å være en aktør som bidrar til livskvalitet for Hamars innbyggere. Han har et bevisst og reflektert forhold til det å være kommunal leder. Han verdsetter en åpen kultur der medarbeiderne er omforent om oppgavene og målsettinger, han tilstreber å være i forkant, å være etterrettelig og å bidra til trivsel.

Kjetil Ravlo er leder for Norges Politilederlag. Hans ledelsesfilosofi kan sammenfattes i tre ord: trivsel, angrepsinnstilling og kvalitet. Han snakker om innholdet i og bredden ved politiledelse. Han mener det er mange dyktige politiledere, og at det utøves mye god politiledelse. Samtidig sier han at lederskap må utvikles hele tiden.

Lena Reif er politiinspektør og seksjonsleder i Sør-Øst politidistrikt. Hun har lang og variert ledererfaring blant annet fra KRIPOS. Hun har 200 medarbeidere. Hun vektlegger både det relasjonelle, oppgavemessige og utviklingsaspektet ved lederskap. Hun er meget bevisst på lederrollen, ser seg som en kulturell arkitekt og en tilrettelegger for sine ledere og ansatte. Hun ønsker å framstå som en rollemodell.

Arne Johannesen er politisjef i Sogn og Fjordane og mangeårig leder av Politiets Fellesforbund. Som leder er han en blanding av oppgave- og relasjonsorientert. Han vektlegger å være en all right kar. Han etterstreber respekt, ærlighet og å se alle medarbeidere og kolleger. Han setter politiets samfunnsoppdrag, nærhet til innbyggerne og tillit i befolkning høyt. Han vektlegger å være en rollemodell, og mener politiledere skal ha karakter.

Jon Christian Møller er politiutdannet. Han har en bred bakgrunn fra politiet. Han er nå spesialutsending for politisaker i FN-delegasjonen i New York, en stilling han har hatt i snart 5 år. Møller vektlegger teamledelse. Han ser sitt lederskap som å løse oppgaver sammen med teamet sitt. Han vektlegger tillit og autonomi og har slik et tillitsbasert lederskap. I tillegg etterstreber han tydelighet og å se sine medarbeidere. Møller ser en tett kopling mellom lederskap og kultur, og han betrakter ledere som rollemodeller.

Ronny Nilsen er blant annet utdannet politi. Han har 12 års erfaring fra politiet. Han vært leder i 20 år i politiet, idretten og nå som kommunal virksomhetsleder. Han er tydelig på mål, glad i mennesker og drives av å nå mål sammen med andre. Han vektlegger kompetent ledelse preget av verdier og tillit.

Bolstad har lang erfaring som først leder av Oslo politiforening og deretter som toppleder av Politiets Fellesforbund. Som leder er han en lagspiller som liker å løse ulike oppgaver i samspill med medarbeidere. Å nå resultater med andre gir tilfredsstillelse. Han er opptatt av å bidra til motivasjon, driv og å se sine medarbeidere. Han verdsetter å se dem oppnå resultater og utvikling. Sigve Bolstad er en leder som setter familien høyt.

Ha et varmt hjerte. Være glad i mennesker. Se medarbeiderne. Mål & resultater. Verdibasert.

Frank Gran har en lang karriere fra Forsvaret og politiet. Han har variert ledererfaring. Han ser seg som en lagspiller. Han oppfatter seg som en folkets tjener. Han har vilje til lederskap og har er medarbeider- , resultat- og «på-tvers-fokus.» Han vektlegger kommunikasjon og ser ledere som viktige historieforteller.

Kristin Kvigne er en erfaren leder som leder Kripos som er en kunnskapsorganisasjon med snart 700 medarbeidere. Hun vektlegger tillitsbasert og destribuert ledelse. Kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet er viktige verdier samt at Kripos bidrar faglig til politiet og samfunnet. Hun brenner for at Kripos skal vaere en faglig og utviklingsmessig spydspiss.

Robert Thorsen er politileder, seksjonsleder for patruljeseksjonen ved enhet sentrum, Oslo politidistrikt. Han forteller om sin bakgrunn, interesser og karrierevei samt om sitt lederskap. Han kommer inn på hva han bygger sitt lederskap på, hvilke innsikter han har lært som politileder, at han har hatt rollemodeller og mentorer, og at han selv ønsker å være en rollemodell. Han er bevisst sin rolle som politileder og lederne det offentlige.

Løs oppdraget og ta vare på dine mannskaper kan stå som en nøkkelferdig i Lerviks lederskap. Han ønsker et Forsvar som mestrer krigens krav, et Forsvar som balanserer drift og utvikling og som er politisk styrt. Videre vektlegger han at ledelse alltid skjer i en kontekst og må tilpasses denne. Han vektlegger intensjonsbasert og verdibasert ledelse samt å skape mening og utøve lederskap med tillit og humør.

Ledelse av en ekstrem hendelse. Hva var situasjonen og utfordringene? Hvordan ble arbeidet organisert? Innsatslederollen. Situasjonsforståelse. Samvirke. Beslutninger. Lederskap. Personlige belastninger. Kultur. Mediehåndtering. Lærdommer og erfaringer.

Her blir vi kjent med Nielsen bakgrunn, utdanning og erfaring. Videre hva han vektlegger i sitt lederskap. Han sammenligner ledelse i politiet og næringslivet. Det er interessant å høre hva han har tatt med fra politiet i sine nye roller.

Per Heggelund er byggmester og bedriftseier og driver flere firmaer. Han er gründer og en erfaren leder. Ledelse handler for ham både om å løse oppgaver og prosjekter på en profesjonell og kvalitetsmessig god måte og å få med seg medarbeiderne. Han oppfatter ledelse som samspill.

«Man kan ikke lede i smug,» sier Jørn Strand i denne samtalen. Han fortsetter:»Ledere må gå foran, men ikke for langt foran slik at det blir for mye strekk i laget.» I samtalen blir vi kjent med Strand, hans bakgrunn, tanker og erfaringer knyttet til ledelse. Videre får vi et innblikk i hva en kommune er og gjør, i rådmannsstillingen og utfordringer knyttet til drift og utvikling av en kommune samt håndteringen av Covid- 19-situasjonen.

Noen stikkord: Innlandet politidistrikt, driftsenhetsleder for geografisk driftsenhet Midt. Samfunnsoppdraget. Handlingsrom. Politireform. Ledelse: intensjonsbasert ledelse, sersjantledelse: gå foran, vise vei, være rollemodell, kjenne faget, la det være samsvar mellom ord og handling eller prat og praksis. Ærlighet, involvering, spille på lag med medarbeiderne, legge tilrette, og utløse ressurser og kapasitet blant de ansatte. Omsorg. Hvilken ledelse forventer unge og nyutdannede politifolk. Utfordringer framover.

Martin Strand forteller om sine erfaringer som politileder, om hva han vektlegger i sitt lederskap. Han deler synspunkter på politiledelse, og kommenterer såkalt «sersjantledelse» i politiet. Han peker på politiet som en kunnskapsorganisasjon og deler synspunkter om samfunnsoppdraget og den kapasiteten politiet har sett mot publikums forventninger. Mening, retning, tillit og handlingsrom til å lære, vokse og løse oppdrag er mulige nøkkelord.

Noen smakebiter av innholdet: Like barn leker best sett mot leder- og ledelsesutvikling. Ledelse er DEN kritiske ressursen i organisasjoner. Ledere må ha en ide om hva og hvor de vil. I kunnskapsorganisasjoner er ledelse noe ledere må erobre. Ledelse på tomgang. Ledelsesidentitet. Ledere bør ta regi på ledelsesprosessen. NPM har fått unødig juling. Ledelse uten oppfølging er abdisering. Ledelse som sporer av. Hvordan effektive ledere bruker tiden. Ledelse i ulike kontekster: dugnadsledelse, kampledelse, produksjonsledelse og gjennombruddsledelse. Ledelse i politiet: det to-sporede system, politiet er et komplekst system, hvilken merverdi kan ledere representere, lojalitetskrav og samfunnsoppdraget.

Blymke har en lang karriere som leder og toppleder, ekspedisjonssjef, i justisdepartementet fram til 2016. Han er nå pensjonist, men aktiv med forsknings- og utredningsoppgaver. Han er gift, har to voksne barne og barnebarn. Han forteller om ledelse og styring i departementet og samhandlingen med ministeren. Han kommer også inn på hva han har vektlagt i sitt lederskap. Han oppsummerer hva han har lært om ledelse.

Begge deler tanker, erfaringer og synspunkter samt innsikter om ledelse. Ledelse er en kritisk ressurs for Avinor og enhver organisasjon. Ledelse er tett knyttet til kultur. Samfunnsoppdraget er sentralt for Avinor. Ledere må forstå lederoppdraget. De må kjenne virksomheten og menneskene. De må ville være ledere og ville noe med sitt lederskap. Ledere må kunne kombinere daglig drift og et mer strategisk perspektiv. Samhandling, resultater og respekt kan være noen stikkord for samtalen.

Tillitsbasert ledelse, samhandling, folkeskikk. Samtalen fokuserer på fylkesmannsembetet, rollen som fylkesmann i det nye fylket innlandet, videre på statsrådstolen og ledelse samt styring av politiet. Storberget kommer også inn på lederskap og ledere i politiet. Endelig snakker Storberget noen om terrorhendelsene 22.7.2011 og hans opplevelser knyttet til disse og håndteringen av den grusomme hendelsen. Han snakker også om sitt eget lederskap og hva han har lært om ledelse gjennom mange år som leder. Tillitsbasert ledelse er er viktig stikkord. Samhandling og alminnelig folkeskikk er to andre stikkord.

Samtale om ledelse med biskop Solveig Fiske Samtalen fant sted 22.1.2020 på hennes kontor i Hamar. I samtale kommer vi inn på Fiskes bakgrunn i barndom, oppvekst, fritidsinteresser og utdanning. Hun lærte i barndom og ungdom at arbeid er en viktig verdi. Hun hadde allsidige interesser, og hun var veldig interessert i å lese. Som ung kvinnelig student på MF lærte hun å stå i motvind og å stå for noe, dessuten å tåle og respektere uenighet. Fiske har lang erfaring som leder. Hun har vært leder i ungdomsarbeid og i ulike faglige og andre organisasjoner. Hun har hatt en rekke kirkelige verv. Hun har også vært prest og personalsjef. Noen nøkkelord i hennes lederskap; som biskop er hun både en visjonsbærer, administrator og en praktisk utførende leder med hendene på rattet. Hun forteller om alle de ulike arenaer hun er på som biskop og der verktøy hun har og bruker som leder. Hun bygger sitt lederskap på respekt, respekt for menneskeverdet, samvirke og samhandling. Hun forteller om kirken som organisasjon, dens plass i det norske samfunnet nå og i tiden som kommer, de verdier kirken bygger på, at hun er en rollemodell som ønsker læring, utvikling og handling. Hun mener hun som biskop og «toppleder» må ta seg tid til å lede, og at de må kunne

Noen stikkord: lang erfaring, faglig innsikt, lederskap, trygghet i lederrollen, kontinuerlig læring, aldri ferdig utlært, mental forberedelse, situasjonsforståelse, organisering (god struktur: fordeling og koordinering av oppgaver), klargjøring av roller og ansvar, tsamhandling, kjenne prosedyrer, ledelsesfilosofi og 22.7.

Vi blir her litt kjent med Siw Thokle og hennes bakgrunn, videre forteller hun kort om Politihøgskolen og avdelingen som kontekst. Mest vekt er lagt på hennes lederskap, synspunkter og prioriteringer samt hva hun har lært om lederskap.

I denne episoden blir vi kjent med Helge Mehus, hans bakgrunn, utdanning og erfaring som politimann og leder. Vi får en kort presentasjon av Beredskapstroppen som utgjør den konteksten Mehus leder i. Mest vekt legges på hans tanker, synspunkter og erfaringer som leder. Hovedspørsmålet er: Hva har du lært om ledelse?

Utgangspunktet er spørsmålet hva har du lært om lederskap eller ledelse? Vi kommer inn på bakgrunnen til Helge Mehus, litt om Beredskapstroppen og hovedvekten er på hvordan Mehus tenker om og praktiserer lederskap basert på sin erfaring, utdanning og læring.