Podcasts about samarbeidet

Denne uken har statsminister Jonas Gahr Støre vært på besøk i Kina. Her møtte han Kinas president Xi Jinping. Samarbeidet mellom Norge og Kina skulle diskuteres, og vår reporter har sett på møtet og historien til landenes samarbeid.Reporter: hedda Aurdal

TRYKK HER FOR EARLY BIRD BILLETTENE TIL LIVE SHOWET 30.06 (UTE I BEGRENSET TID) Avisene har nettopp rullet ut terningkast ''6'' for den nye boken deres: Kan du høre byen puste ut. Denne uken er de gjester og vi snakker om alt fra Forfatterskap til Kele og Zeshan sin oppvekst i Tante Ulrikkes vei. Topics: Oppvekst og representasjon i Groruddalen, Utfordringer med lesing og konsentrasjon, Det var en tid ingen hørte på HIPHOP, Betydningen av representasjon i media, Samarbeidet mellom forfatteren og musikeren, Palestinernes situasjon vs samfunnets bevissthet + MER Foto: Varshan K & Marie Nordeger Hjelp oss å vokse på SoMe Snap: ggpodkast instagram/tiktok/YOUTUBE: guttegarderoben

I denne episoden har Stine besøk av Julia, David og Lars som er henholdsvis lærere og undervisningsleder ved Åssiden videregående skole i Drammen. Vi har jobbet sammen, i nærmere tre år, om å utvikle metodikk og prøve ut omvendt undervisning i yrkesfaglig opplæring. Hva læreren har prøvd ut - og om omvendt undervisning pluss yrkesfag er en god kombo..? Det får du høre om her. Samarbeidet har vært del av et større EØS-prosjekt, kalt "Blended Learning in Vocational Education and Training" - BlendVET.

(Episode in Norwegian) I denne spesielle bonus-episoden tar vi for oss en nyhetssak som har dominert flere norske medier den siste tiden – nemlig utfordringene i samarbeidet mellom Økokrim og bankene i kampen mot hvitvasking. Mangelen på ressurser, teknologiske utfordringer, og en følelse av frustrasjon fra både myndighetene og bankene.I denne episoden av The Laundry – får Marit besøk av Terje Aleksander Fjeldvær, sjef for AML i DNB, og Økokrim-sjef, Pål Lønseth i studio.Gjennom ærlige samtaler og innsikt, åpner denne episoden for en dypere forståelse av hvordan Økokrim og regulerte sektorer arbeider sammen for å styrke forsvarslinjene mot kriminelle aktører, og gir et innblikk i veien fremover for effektivt samarbeid og innovasjon i kampen mot økonomisk kriminalitet.Producers: Lars Lunde Birkeland, Matthew Dunne-MilesEngineers, Nicholas Thon, Dominic Delargy____________________________________The Laundry podcast: Dive deep into the intricacies of financial crime, AML (anti-money laundering), compliance, sanctions, and the ever-evolving landscape of financial regulation.Hosted by Marit Rødevand and Fredrik Riiser – this podcast features renowned experts from sectors such as banking, fintech, compliance, and investigative journalism.Together, they shed light on the industry's trending topics, analyse mainstream news through a compliance-focused lens, and connect the fight against financial crime to its real-world consequences and ramifications.The Laundry is proudly produced by Strise, the AML Automation Cloud.Get in touch at: laundry@strise.aiSubscribe to our newsletter, Fresh Laundry, here. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukens episode står det ferske damefotballsamarbeidet på agendaen. Vi har besøk av styreleder i Avaldsnes Toppfotball Heidi Synnøve Nymann og daglig leder i FKH Martin Fausanger. De er to av hovedarkitektene bak det ferske samarbeidet. I episoden forteller de historien bak: Opptakten, møtene, gjelda som måtte hånderes, kampen mot NFF og hvorfor det var så viktig å lykkes. 

Jon Trygve og Svein har besøkt vindirektør Henrik Dahl Jahnsen på Britannia Hotel i Trondheim. Henrik Dahl Jahnsen administrerer en av Norges største vinkjellere og er mange ganger norgesmester for vinkelnere. Henrik og Britannia Hotel er ambassadør for Krug i Norge sammen med Maaemo og Omakase i Oslo. Hva innebærer det å være en ambassadør, og hva gjør Krug så spesiell? Spørsmålene står i kø fra Jon Trygve og Svein i dagens episode av podcasten. Og hvorfor selger Henrik Krug som vann ...Samarbeidet med Krug har ledet frem til en verdenspremiere i form av det spesielle tilbudet Britannia x Krug Room Service; det første i sitt slag i hele verden. Først i Trondheim, siden kan du se dette på utvalgte steder i verden. Krug Grande Cuvee 170 edition kr 2078 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan fungerer egentlig skole/hjem-samarbeidet i videregående skole? Finnes det i det hele tatt? Hvor mye samarbeid må det være, og hvordan kan det legges opp på en god måte? Hvor mye samarbeid bør det være og hva kan det bidra med? Jeg snakker med Gørill Warvik Vedeler ved OsloMet om skole/hjem-samarbeidet for de eldste elevene.

Tidsskriftet Applied Theatre Research har i sitt siste nummer, Vol 2/2022, publisert seks artikler og ett intervju basert på samarbeidsprosjektet UTFORSK, med Shanghai Theatre Academy og HVL som partnere. Samarbeidet har dreid seg om utveksling, læreplanutvikling og forskningssamarbeid. Det har vært gjennomført tre symposier i Bergen og Shanghai, og de er utgangspunktet for flere av artiklene. Artiklene diskuterer muligheter for drama og teater i kinesisk skole på bakgrunn av kinesisk kulturhistorie og åpninger for estetiske fag i nye læreplaner, hvordan sentrale begrep og oversettelse av dem kan knyttes til ulike posisjoner på dette feltet, drama i norsk historie fra norrøn kultur til de siste tiårenes reformer, og til konkrete eksempler på bruk av drama i skole og barnehage. I tillegg inneholder dette spesialnummeret et intervju med den kinesiske dramatikeren og pioneren i kinesisk dramapedagogikk, Li Yingning. Historien til Li og hennes nære familie tangerer sentrale områder i moderne kinesisk historie, fra foreldrenes aktive deltaking i den kinesiske revolusjonen, etableringen av folkerepublikken, kulturrevolusjonen, og markedsøkonomiens innvirkning Lis egen praksis innen teater. Ph.d. student Sisi Zheng og professor Tor-Helge Allern fra HVL presenterer bakgrunnen for samarbeidet mellom Shanghai Theatre Academy og HVL, som nå har resultert i publiseringen av dette spesialnummeret. Akademisk aften er et samarbeid mellom Bergen Offentlige bibliotek, NHH, HVL og Universitetsbiblioteket.

Buraas er en politileder som er mål- og resultatorientert og menneskeorientert. Han vektlegger gode prosesser og involvering av medarbeiderne. Han har stor bevissthet på at han som leder er en rollemodell. Han ser seg som en fasilitator, en tilrettelegger for gode arbeidsprosesser og effektiv og kvalitetsmessig god oppgaveløsning. Han liker å påvirke, sette retning og nå mål. Han er opptatt av å legge til rette for medarbeidernes utvikling. Det betyr at han har et bevisst forhold til myndidgjøring som betyr å stimulere til autonomi. Han legger også vekt på å utvikle politistasjonen og dens samlede virke sammen med sine medarbeidere. Samarbeidet med kommune, andre offentlige etater, næringsliv og frivillige organisasjoner er viktig for han. Han har et reflektert og bredt syn på politiets samfunnsoppdrag. Buraas vektlegger også sin egen utvikling og vekst som politileder. Han oppfatter handlingsrommet som stort og med muligheter.

Samarbeidet mellom Takefusa Kubo og Alexander Sørloth får oss til å tenke tilbake til gode, gamle dager med Pedro Munitis og Nikola Zigic. Men en ting Zigic aldri klarte, var å bli tidenes nest mestscorende nordmann i LaLiga! Det er nemlig Sørloth etter en festforestilling Girona ikke har sett maken til siden Game of Thrones-innspillingen fant sted i byen. Barça er endelig tilbake på topp i LaLiga etter at Real Madrid tråkket på bananskallet som ble kastet fra Pamplona, mens Julen Lopetegui trolig blir kastet til ulvene hvert øyeblikk.

FKHs assistenttrenere Espen Bull-Tornøe og Even Sel er gjester i ukens episode. Det blir en prat om samarbeidet mellom de to, årets sesong, snuoperasjonen og hva de tenker om neste år. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FKHs assistenttrenere Espen Bull-Tornøe og Even Sel er gjester i ukens episode. Det blir en prat om samarbeidet mellom de to, årets sesong, snuoperasjonen og hva de tenker om neste år. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jon Trygve og Svein har besøkt vindirektør Henrik Dahl Jahnsen på Britannia Hotel i Trondheim. Henrik Dahl Jahnsen administrerer en av Norges største vinkjellere og er mange ganger norgesmester for vinkelnere. Henrik og Britannia Hotel er ambassadør for Krug i Norge sammen med Maaemo og Omakase i Oslo. Hva innebærer det å være en ambassadør, og hva gjør Krug så spesiell? Spørsmålene står i kø fra Jon Trygve og Svein i dagens episode av podcasten. Og hvorfor selger Henrik Krug som vann ...Samarbeidet med Krug har ledet frem til en verdenspremiere i form av det spesielle tilbudet Britannia x Krug Room Service; det første i sitt slag i hele verden. Først i Trondheim, siden kan du se dette på utvalgte steder i verden. Krug Grande Cuvee 170 edition kr 2078 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den svenske og finske NATO-søknaden er i ferd med å vitalisere det skandinaviske samarbeidet. Hele verdens øyne er akkurat nå rettet mot Oslo, hvor de nordiske statslederne er samlet til toppmøte. I Studio 2 i dag skal vi høre mer om historien til Skandinavismen, og det nordiske samarbeidet, og alle de bølgedalene, og -toppene det har vært gjennom. Hør episoden i appen NRK Radio

Fredrik Andersson ble i fjor kåret til årets trener i svensk ishockey. Under ett år senere fikk han sparken. Nå drømmer den ferske Vålerenga-treneren om å løfte pokaler på Jordal.I podkasten forteller svensken om hvordan det var å få sparken - Den tøffe tiden etterpå - Tårene som kom - Samarbeidet som ikke fungerte - Tilbudene fra andre klubber - Avgjørelsen om å velge Vålerenga - Kaoset som fikk han til å tenke seg om - Talentet han tror kan nå NHL - Ambisjonene for sesongenMed: Erlend Borren Kristoffersen og Fredrik Andersson 

Wolfgang Wee Uncut #264: Glenn Diesen er Professor i statsvitenskap og internasjonale relasjoner, og forsker primært på russlands strategi for stor-Eurasia som en politisk økonomi og konservativt prosjekt.Temaer: Ukraina, Krigen i Donbas, Finland og Sverige Inn i NATO, Putins Arv, Kiev vs Kyiv, Den Økonomiske Krigen, Eurasia-samarbeidet, Taiwan.Se hele episoden her: https://youtu.be/CEgL8OSVQwU► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT• Webshop• Paypal-donasjon• Youtube-medlemskap► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Wolfgang Wee Uncut #264: Glenn Diesen er Professor i statsvitenskap og internasjonale relasjoner, og forsker primært på russlands strategi for stor-Eurasia som en politisk økonomi og konservativt prosjekt.Temaer: Ukraina, Krigen i Donbas, Finland og Sverige Inn i NATO, Putins Arv, Kiev vs Kyiv, Den Økonomiske Krigen, Eurasia-samarbeidet, Taiwan.Se hele episoden her: https://youtu.be/CEgL8OSVQwU► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT• Webshop• Paypal-donasjon• Youtube-medlemskap► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Vi går i studio for å snakke om dagens store nyheter. Samarbeidet mellom IK Start og Start En Drøm kan snart være historie. Samtidig bekrefter Jesper Mathisen at han har vært i samtaler med Terje Marcussen, Sindre Tjelmeland og Thom Helge Henriksen. Hva betyr dette for Start? Hvordan ser veien videre ut? Vi forklarer!

I denne episoden av LØRN transport snakker Silvija Seres med Ingrid Dahl Hovland som er vegdirektør i Statens vegvesen. Ingrid har vokst opp i en liten by på Vestlandet og ble tidlig opptatt av det å knytte bygder opp mot hverandre for å øke mobiliteten. I denne samtalen snakker Ingrid om innovasjon i transportsektoren. For hvordan kan vi tenke sikkerhet og bærekraft, samtidig som vi øker effektiviteten?— Et land må øke produktiviteten sin på en sikker og bærekraftig måte for å bygge kultur for kommende slekterDette LØRNER du:Elektriske Ferge Det grønne skifte Hvordan øke prediksjonen Strenge krav til sikkerhet Industrien på Vestlandet Investeringer for framtiden Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor på vei Nullvisjonen for trafikksikkerheten See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #193: Espen er artist, låtskriver og produsent, og medvirker i The Voice. Se hele episden her: https://youtu.be/rQB0uRJWS-A ⭐️ Støtt WWUOm du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du: ➡️ besøke Webshoppen➡️ bli medlem av Youtube-kanalen➡️ bli abonnent på Apple Podcast➡️ gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under) Legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester. ➡️ BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5➡️ ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F599 Lenker:

I samtale med Byplanlegger Guro Vestvik får du høre om hvorfor Hamar er kommet dit byen er i dag og hvordan vi skal bli et bærekraftig urbant hjerte på Innlandet. For å få dette må man samarbeide, endre kommunens forretningsmodell og ha blikket naglet på bærekraftsmålene. Samarbeidet trenger både danske spesialister, nasjonalt nettverk, politisk vilje og entusiastiske innbyggere. Guro har delt to inspirasjoner med dere. Kåre Willoch har alltid inspirert Guro. Her kan du se et portrettprogram om han på NRK. Arkitektur inspirerer Guro og serien “Arkitektens hjem” fra NRK inspirerer henne. Her drøftes alle kvaliteter og utfordrinegr ved møte mennesker og bygg. Kvaliteter ved hus, hjem, farger, former, omgivelser og materialer. Du kan se alle sesongene her. Du hører Lage Thune Myrberget fra StoryPhone AS i samtale med ulike samarbeidspartnere og aktører tilknyttet Hamarregionens günder- og næringshus - Park. Denne episoden er spilt inn 27. september 2021.

NCE Seafood Innovation Cluster samler en lang rekke av de viktigste aktørene og konkurrentene fra havbruksnæringen og fra forskning, utdanning og finans. Samarbeidet resulterer i spennende prosjekter som involverer stordata, kunstig intelligens og et blikk over silokanten for både havbruk og landbruk. Klyngesjef Nina Stangeland intervjues av Tekfisk-journalist Ketil Svendsen.

Allerede i 1960 begynner et spesielt samarbeid å ta form: FFI, Forsvaret og norsk industri ser nytten av å gjennomføre teknologiprosjekter sammen. Samarbeidet blir kalt trekantmodellen. Det tette samvirket mellom brukere i Forsvaret, forskerne og industrien gir utviklingsmiljøene en særlig forståelse for de operative behovene og utfordringene. Det sikrer at systemene som utvikles er relevante og nyttige for Forsvaret. I denne podkasten forteller forskningsdirektør Hanne Bjørk ved FFI mer om hvilke resultater samarbeidet har gitt.

FKHs nye assistenttrener Espen Bull-Tornøe er gjest i ukens Frelst. Vi har også med oss FKH-blogger Johannes Husebø og Alexander Søderlund. Vi snakker om Bulls trenerkarriere, hans nye jobb, samarbeidet med Jostein Grindhaug og hvordan han egentlig vil spille fotball. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FKHs nye assistenttrener Espen Bull-Tornøe er gjest i ukens Frelst. Vi har også med oss FKH-blogger Johannes Husebø og Alexander Søderlund. Vi snakker om Bulls trenerkarriere, hans nye jobb, samarbeidet med Jostein Grindhaug og hvordan han egentlig vil spille fotball. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Samarbeidet med innbyggere og næringsliv er svært bra på haugalandet under koronakrisen. Det sier kommunelege Katrine Nesse i Karmøy kommune.

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Få et gjenhør med Tankesmien Agendas frokostmøte om hvordan sikre global fordeling av koronavaksinen tirsdag 2. februar. Globalt er over 2 millioner mennesker døde av koronaviruset, nærmere 96 millioner mennesker er smittet. USA har flest i absolutte tall, men etter USA kommer India og Brasil. Andre utviklingsland som er hardt rammet er Colombia, Mexico, Indonesia, og Sør-Afrika. Flere vaksiner har blitt utviklet i rekordfart. Tre uker inn i det nye året har 50 land startet utrulling av vaksiner. 41 av disse er såkalte høyinntektsland, 8 er mellominntektsland. Ett eneste er et lavinntektsland. Noen land har bedre kontroll på smitten enn andre. Likevel fordeles ikke vaksinen først til de som trenger den mest. For å sikre rettferdig fordeling av vaksiner, ble det internasjonale samarbeidsprosjektet COVAX etablert tidlig i pandemien. Samarbeidet ledes av Verdens Helseorganisasjon, den globale vaksinekoalisjonen GAVI og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, CEPI. Målet å distribuere 2 milliarder doser til 91 lavinntektsland innen utgangen av 2021. Dessverre er fremdriften i COVAX treg, og rike land er lunkne med å bidra til finansieringen. En rekke utviklingsland og sivilsamfunnsorganisasjoner kjemper for en endring av patentregelverket i Verdens Handelsorganisasjon for å sikre økt produksjon og rimeligere vaksiner. Men er dette den beste måten å få tilgang til nok vaksiner fort? Og hva med de kinesiske og russiske vaksinene? Du møter: - Catharina Bu, internasjonal rådgiver i Tankesmien Agenda - John-Arne Røttingen, global helseambassadør, Utenriksdepartementet - Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Forsvars- og utenrikspolitikken formes av geopolitiske endringer, økt spenning i våre nærområder, et mer komplekst trusselbilde, rask teknologisk utvikling og press på ressurser. USA utviser mindre kapasitet for globalt lederskap, Kina tar en langt mer proaktiv rolle og Russland fremstår mer autoritære. Dette har store politiske, økonomiske og teknologiske implikasjoner for Norden.Hvordan har de nordiske landene samarbeidet om sikkerhetspolitikk i etterkrigstiden? Hvilke utfordringer og muligheter finnes for nordisk samarbeid fremover? Hvordan vil det nordiske samarbeidet endres i den kommende Forsvarskommisjonen?Lytt til samtalen mellom:Kristin Haugevik, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk InstituttHåkon Lunde Saxi, førsteamanuensis, Forsvarets høgskoleHedda Langemyr, daglig leder, UTSYNMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningI denne episoden lærer du om hva som preget det nordiske forsvars- og utenrikspolitiske samarbeidet under og etter den kalde krigen. Du hører om forsyningssikkerhet, samfunnssikkerhet, cybersikkerhet og samordnede krigsplaner – og deltakerne stiller spørsmålstegn om gapet mellom retorikk og realitet.Sett fra Moskva, Beijing og Washington er Norden og Baltikum samme region – og med Norge i Sikkerhetsrådet i 2021-22 blir kanskje den nordiske stemmen klarere på behovet for en multinasjonal regelbasert verdensorden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Send gjerne dine spørsmål om innovasjon og teknologiledelse til salvador.baille@intelis.no eller til S.O.S. Innovasjon siden her. Eller via Facebook gruppen S.O.S. Innovasjon. I panelet: Mario Ek Aparicio, Head of eCommerce and Product Manager i Vipps Gunn Kristin Vambheim, Ansvarlig Partnerutvikling ved DigitalNorway Featured: Frode Alvad, Sales Director Nordics ved Amdocs Du kan abonnere på denne podcasten på Apple Podcast og Spotify.      

Kampen mot Covid-19 er i gang i alle land som Kirkens Nødhjelp jobber i. Samarbeidet med menigheter og organisasjoner fra ulike religioner gjør at man når mennesker selv i de områdene som er stengt for internasjonale helsearbeidere. I denne podcasten tar vi turen til Mali, Malawi, Kongo og Sør-Sudan.

Denne episoden ble først publisert 12. mars.Les transkripsjon av episoden her.Økt samarbeid kan løse utfordringer og frigjøre ressurser til mer journalistikk. Men å skape samarbeid i mediebransjen er lettere sagt enn gjort. Hvorfor er det slik?Hvilke faktorer hindrer samarbeid? Hva bør mediebransjen samarbeide om? Og vil vi noensinne få en felles, norsk innlogging?Programleder Kjersti Løken Stavrum har fått besøk av ingen ringere enn Geir Terje Ruud. Han er utviklingsdirektør i NTB, og har jobbet med samarbeidsprosjekt i en mannsalder. I ti episoder skal Tinius Talks se på ulike sider av de neste utfordringene for mediehusene. Hvordan blir fremtidens mediehus? Kommer vi til å forholde oss til redaksjoner slik vi kjenner dem i dag? Hvilken rolle kommer journalistikken til å spille? Hvem er de nye mediebrukerne? Hvordan vil mediene gjøre hverdagen vår bedre, og hva vil de bety i samfunnet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Økt samarbeid kan løse utfordringer og frigjøre ressurser til mer journalistikk. Men å skape samarbeid i mediebransjen er lettere sagt enn gjort. Hvorfor er det slik?Hvilke faktorer hindrer samarbeid? Hva bør mediebransjen samarbeide om? Og vil vi noensinne få en felles, norsk innlogging?Programleder Kjersti Løken Stavrum har fått besøk av ingen ringere enn Geir Terje Ruud. Han er utviklingsdirektør i NTB, og har jobbet med samarbeidsprosjekt i en mannsalder. ***I ti episoder skal Tinius Talks se på ulike sider av de neste utfordringene for mediehusene. Hvordan blir fremtidens mediehus? Kommer vi til å forholde oss til redaksjoner slik vi kjenner dem i dag? Hvilken rolle kommer journalistikken til å spille? Hvem er de nye mediebrukerne? Hvordan vil mediene gjøre hverdagen vår bedre, og hva vil de bety i samfunnet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Olympisk mester i Super-G, verdensmester i utfor, prisplukker på Idrettsgallaen og tidligere langrennsentusiast; vi har Kjetil Jansrud i studio! Kjetil er en imponerende person på veldig mange måter. I denne episoden får du bli med på innsiden av en toppidrettsskalle og blant annet høre om: Veien fra Vinstra til toppen av pallen i VM og OL Det indre liv på alpintlandslaget - lagbygging i en individuell idrett Samarbeidet, diskusjonene og livet på rom med Aksel Lund Svindal Hva slags tips Kjetil har til utstyr og smøring Favoritt-destinasjoner for alpint i Norge og Europa Og kjører han til OL i 2022 eller ikke? I tillegg forteller Kjetil en langrennshistorie han har prøvd å holde under radaren. Uten å røpe for mye; to skitupper fikk hard medfart. Sett på klokkene, skru opp bilstereoen eller len deg tilbake i sofaen og få en god dose innsikt og inspirasjon fra en av de aller, aller største. Podkasten Skisporet er et samarbeid mellom SWIX og Skisporet.no Programledere: Åge Skinstad og (vikar) Karl Filip Singdahlsen Produsent: Karl Filip Singdahlsen

Mats Lie Skåre aka Slipmats startet karrieren med et brak da han produserte og co-skrev «Glir forbi» for Jaa9 & OnklP i 2009. En av mange fans var Tor Erik Hermansen i Stargate, som inviterte Skåre til New York. Samarbeidet resulterte i låten «I Got This» for Jennifer Hudson, som fikk mye oppmerksomhet i statene. Her hjemme ble det også en rekke hits, blant annet med Maria Mena og Truls. Mats valgte likevel bort både USA og Norge, for å fokusere på hovedsatsingen: Japan. I dag har han en rekke listeplasseringer å vise til, og er en av de viktigste leverandørene av J-pop. I «Bak spakene» forteller Mats om hvordan han tilfeldigvis begynte å jobbe mot Japan etter at forlegger Steinar Fjeld hadde et møte på Midem, og om hvordan Japan skiller seg fra Norge og Vesten – enten det dreier seg om låtskriving, produksjon, artister eller drosjesjåfører. Han deler også villig vekk om sine tanker om hva som skal til for å lykkes i Japan, etter ti år i gamet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I New York flytter FBI-agenter inn i naboleiligheten til Treholt og later som de er gift. Paret blir så gode venner at de får nøkkel til Treholts leilighet. I lange perioder pågår omfattende overvåkning. Samarbeidet mellom norsk etterretning og amerikanerne er så unikt at de norske agentene får kontorplasser hos FBI.

Hva er et godt hjem/skole-samarbeid? Og hvordan kan foresatte samarbeide med hverandre? Kan dette også hjelpe skolen i mobbearbeidet?Med mobbeombud Bodil Jenssen Houg, rektor Ellen Sundby og Gøril B. Lyngstad i FUG.Abonner på Lærerrommet, så vil du få neste episode direkte inn på telefonen din. Del den også med en venn du tror vil like den.Lærerrommet produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne gang har vi besøk av psykolog Ellinor Ellingsen. Hun er ekspert på parterapi. Her får du høre mer om brudd, svik og hvordan man kan gjenforenes etter mange år uten kontakt. Som vanlig svarer vi på to spørsmål. En av lytterne spør: Min mann, gjennom 12 år, pakket sekken og dro. Han avsluttet forholdet på SMS. Vi har to barn sammen på 5 og snart 8 år, og i ett halvt år klandret jeg meg selv for bruddet. Nå viser det seg at det har vært en annen hele tiden. Samarbeidet er svært dårlig. Det er han som har valgt å bryte ut og gå. Jeg forstår ikke hvorfor han er sint? Hvordan skal jeg komme meg over et slikt svik, og er man i stand til å elske igjen, etter en sånn opplevelse? Hør rådene til Janne, Ellinor & Nils *** Har du spørsmål til vår neste sending? Du kan sende inn spørsmål anonymt her: bit.ly/spr-psykologen Du spør om det du lurer på - psykologen vår svarer deg!

DD004-R1A(Hindrer taushetsplikten det viktige tverrfaglige samarbeidet) Formål: Formålet med podcasten er å styrke kompetansen på hvilke muligheter man har til samarbeid/deling av opplysninger selv om man har taushetsplikt. Målgruppe: Målgruppen for podcasten er ledere og ansatte i oppvekstsektoren og helse og omsorgstjenesten. Innhold: Podcasten tar for seg reglene om taushetsplikt og hvilke unntak som finnes. Nøkkelord: Taushetsplikt, tverrfaglig samarbeid, deling av opplysninger, Barnehage, skole, helse - og omsorg, Kommune, Visma, SmartSkill, Veilederen Deltagere: Programleder: Lisbeth Storvik Jacobsen I studio: Ingunn Wiig, Knut Fredrik Thorne Varighet: Podcasten varer i 18 min 30 sek.

I avsløringen Implantert har Aftenposten og 58 mediehus verden over gransket denne industrien, som sjelden er gjenstand for kritisk journalistikk. Samarbeidet har avslørt hvordan myndigheter over hele verden ikke har klart å beskytte pasienter mot implantater som kan punktere organer, gi feilaktige støt til hjertet, forgifte blodet og påføre mennesker smerte.Men hvor ofte skjer hendelser som dette her hjemme i Norge? At en pacemaker slutter å virke, at silikonimplantater lekker eller at leddprotesen løsner?Svaret er både enklere og vanskeligere enn man kanskje skulle tro. I dagens episode møter du Aftenposten-journalist Nina Selbo Torset See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På jobben må du samarbeide med alle typer mennesker. Hva er grunnen til at det noen ganger skjærer seg? Og hvordan kan man jobbe sammen selv om man har ulik arbeidsstil og personlighet?https://www.lisawade.no/blog/det-krevende-samarbeidet

Mandag 16. april gjestet ny Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, Oslo Militære Samfund og avholdt foredraget "Status og Utfordringer i Heimevernet". Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet. Manus kan du lese her: OVERALT – ALLTID Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;  Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption] Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer. Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt. Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart. Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje. Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.   Internasjonal interesse og alliert samarbeid Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet. Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet. Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.   Besøk til distriktene november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet. Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold. Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap. Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap. Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode. Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider. I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.   Landmaktproposisjonen desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant. Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av: Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.   40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.   En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.   Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.   Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet. Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000. Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke. Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring. Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren. At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.   Fokusområder I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold: For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO. Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret. For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei. En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid. For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.   Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.   Veien videre Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor: Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden. Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året. For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017. For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal. Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden. Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV. Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå. En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med! En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre. Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.   Forsvarsviljen Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus. Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen. Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse. For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…» På et minimum av tid i eget område. Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid! Takk for oppmerksomheten.

Mandag 22. januar 2018 gjestet forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen Oslo Militære Samfund med sin årlige statusoppdatering - den femte i rekken. Foredragets tittel var "Gjennomføringsevne og modernisering". Kjære alle sammen! Det er nå 4 år siden jeg stod på denne talestolen og gav uttrykk for at implementeringen av F-35 var den viktigste og høyest prioriterte aktiviteten i min periode. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at implementeringen går iht plan. sep 2015 hadde jeg gleden av å overta det første norske F-35 flyet ved fabrikken på Forth Worth i Texas. Nr 2 fulgte noen få dager senere. Deretter fulgte 2 fly i 2016 og 6 fly i 2017, slik at den norske beholdning i dag er 10 stk F-35. Fra høsten 2015 har Luftforsvaret etablert et utdannings og treningsteam ved Luke Air Force Base i Arizona. Teamet er integrert i en amerikansk treningsskvadron. Teamet vårt har stått for utdanningen, treningen og utsjekk av våre piloter og teknikere. Teamet har også bygget kompetanse i daglig drift av en F-35 skvadron. Kompetansen deles nå mellom Luke og Ørlandet slik at vi evner å drifte F-35 i Norge. Her hjemme har FB fullført den kritiske delen av ny infrastruktur på Ørlandet innen tidsfrist, slik at de første flyene kunne lande på norsk jord 3.nov 2017, og operativ testing og evaluering kunne starte. Det gjenstår mye før alle F-35 er fullt ut operative, og Ørlandet er ferdig utbygd som ny kampflybase. Samarbeidet og koordineringen mellom etatene og avdelinger i Forsvarssektoren har fungert godt. Prioriteringene har vært felles og de har vært overholdt. Dette har sikret leveransene på tid, og demonstrert organisasjonenes gjennomføringsevne. Selvfølgelig har industrien en stor del av æren for denne gode gjennomføringen. Gjeldende langtidsplan (LTP) legger opp til en omfattende modernisering og omstilling i Forsvaret de neste 20 årene. I alt 25 enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Landmaktproposisjonen slik Stortinget har vedtatt denne, vil øke listen med enkelttiltak til ca 33. Alle disse tiltakene må styres tett ift gjensidige avhengigheter for at LTP skal implementeres. Felles prioriteringer på tvers av etatene i sektoren vil være nødvendig. Gjennomføringsevne vil derfor være den viktigste og høyest prioriterte egenskapen i tiden fremover. Jeg vil bruke dette foredraget til å belyse gjennomføringsevnen de siste 12 mnd. Jeg vil beskrive våre operative leveranser samt implementeringen av enkelttiltak som er iverksatt i 2017. Avslutningsvis vil jeg trekke frem noen risikoer og utfordringer som vi står overfor de nærmeste årene. Du kan lese hele foredraget på vår hjemmeside: https://oslomilsamfund.no 

Ukens episode er innspilt under FKHs treningsleir i spanske Estepona. Vi får besøk av FKHs assistenttrener Karl Oskar Emberland. Det blir selvsagt masse FKH-snakk. Samarbeidet med Eirik Horneland, hva det jobbes med og 2018-sesongen. Men vi snakker også om Emberlands spiller- og trenerkarriere. Hvor god kunne han blitt som spiller? Og visste du at Emberland kunne blitt Viking-trener?

Norske mediehus snakker ofte og mye om hvor viktig det er å samarbeide. Men det blir med samtalene. Samarbeidet uteblir. Er det viljen eller evnen det står på? Kjersti Løken Stavrum, lederen for Tinius-stiftelsen, slår et slag for viktigheten av at mediehusene samarbeider. Under NTBs 150 års-feiring, holdt hun et foredrag hvor han krever enda større evne til samarbeid fremover. Og viser til at "dette er en bransje som kan samarbeide". - Det nye er ikke at vi står sterkere hver for oss. Det nye er heller ikke at vi står sterkere sammen. Det nye er at vi er nødt til å finne nye måter og stå sterkere sammen på. Problemet er bare at akkurat det samme har blitt diskutert og snakket om i flere år, uten at det ser ut til å bli noe mer samarbeid. Kjersti Løken Stavrum i Tinius, som er medeier i Schibsted foreslår felles pålogging og felles nyhetssøk. Hvorfor blir det kun med ideene og samtalene? Hvorfor blir det aldri noe av samarbeidet? Hvor blir det av innovasjonen som mediehusene snakker så mye om? Tikk, takk. Tikk, takk. Og mens vi er inne på mediehusene. Det har vært en trend nå i flere år at mediehus stenger kommentarfeltene og flytter dialogen over til sosiale medier. Sist ut er Al Jazeera. De orker ikke å bruke ressursene lenger på å moderere folk som ikke klarer å moderere seg selv. Kan kunstig intelligens være redningen? Vil vi se norske aviser ta i bruk kunstig intelligens for å åpen opp tidligere stengte kommentarfelt. Eller kommer aldri kunstig intelligens bli intelligent nok til å forstå norsk, for ikke å glemme alle som skriver på dialekt? I sosiale medier siden sist-spalten ser vi nærmere på; - LinkedIn med aktiv status - Mozilla med “Snapchat for fildeling” - YouTube ruller ut live-streaming-verktøy - Facebook tester å la folk dele Instagram Stories rett på Facebook og Facebook Stories - Nettsidene som skapte mest engasjement (globalt) på Facebook #Sponsor: Gants Tech Prep-skjorter Det har lenge vært tilgjengelige treningsklær med teknologi som holder deg tørr og luktfri. Nå har teknologien også kommet til pen-skjortene. Med de nye Tech Prep-skjortene fra Gant kan du stresse mellom møter, fly rundt på konferanser, eller stå på scenen og holde foredrag uten å "svette vekk". Gant har innført tekniske kvaliteter i deres tidløse skjorter. Fordelene til Tech Prep-skjortene er at de er pustende, hurtigtørkende og temperaturregulernde. Tech Prep-skjortene til Gant tørker 6 ganger raskere enn normale penskjorter i bomull. Som MediaPuls-lytter gir Gant deg 10% rabatt på dine Tech Prep-skjorter. Gå inn på Gant.no/MediaPuls og bruk rabattkoden MediaPuls. Takk for at du lytter til MediaPuls! Har du forslag til temaer og saker vi bør ta opp i MediaPuls, kan du komme med de via vår åpne sendedisposisjon på http://bit.ly/MediaInnspill. Eventuelt sender du oss en epost til enten hpnhansen (a) gmail dott com, eller marius (a) heltdigital dott no. Du finner Hans-Petter og Marius på http://HansPetter.info og http://Helt.Digital. Vi hadde satt stor pris på om du vil abonnere og rate oss på iTunes. Alle episoder legges ut fortløpende med lenker til alt vi har snakket om på http://Mediapuls.no. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Østsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning. I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind Arntsen

Mediehus-konkurrentene NRK, Dagbladet og VG går sammen mot Falske nyheter, og vi ser nærmere på chatbot-utviklingen. Dagbladet, VG og NRK går sammen om et selskap som skal løfte faktasjekking inn på agendaen. Samarbeidet, som har resultert i selskapet Faktisk., vil ha som mål å faktasjekke det offentlige ordskiftet, politikere, det folk diskuterer og snakker om på sosiale medier, blogger og ikke minst: Avdekke falske nyheter. De tre aktørene har valgt å samarbeide med teknologiselskapet IBM, som skal bidra med ekspertise om kunstig intelligens og maksinlæring, men har så langt valgt å ikke involvere eller inkludere plattformleverandørene Google og Facebook. Nettavisen.no mister annonseinntekter, men øker overskuddet med hard kostnadskontroll og mer innholdsmarkedsføring. I 2016 stod innholdsmarkedsføringen for over 40% av den totale reklameomsetningen, og den "lille, men gamle" nettavisen omsatte for langt mer i innholdsmarkedsføring sammenlignet med Norges største nettavis, VG. Chatbots for... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Over 3 millioner nordmenn er på Facebook og de fleste sjekker den daglig og vi leser stadig flere nyheter der! Ikke bare de våre venner deler, men også de nyhetene avisene selv legger der. Betyr det at norske mediehus og facebook er venner? Samarbeidet har i hvert fall utviklet seg. Er det farlig?

Valesultatet må bli som ein vekkar. Samarbeidet på borgarleg side fungerer ikkje som det skal. Det meiner leiarane for dei borgarlege ungdomspartia. Kristian Tonning Riise, leiar Unge Høgre, Atle Simonsen, leiar Fpu, Emil André Erstad, leiar KrFu og Tord Hustveit, leiar Unge Venstre. Programleiar Astrid Randen.

Message from Jørgen Larsen on 14. juni 2015

Message from Jørgen Larsen on 14. juni 2015

** Samarbeidet i skolen kan ta skade dersom lærerstreiken blir langvarig, frykter skoleforsker. ** Amerikansk journalist skal ha blitt halshugget av Den islamske staten i Irak. ** FN åpner luftbro for å hjelpe flyktninger i Nord-Irak. ** Fargerike boliger er ute, nå skal det være grått: