Sikkert og visst

Vi har hatt en god prat med Jan Hovden som fyller 80 år fredag 14.april 2023. Det ble en samtale om sikkerhet i stort og smått gjennom en lang karriere som sikkerhetsprofessor ved NTNU. Vi snakker om betydningen av nysgjerrighet, mangfold og flerfaglighet i sikkerhetsundervisning og -forskning, og hvordan fagfeltet har utviklet seg siden 70-tallet. Vi var også innom Jans rolle i Sårbarhetsutvalget og utvalgets betydning for samfunnssikkerhet i dagens Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har med oss postdoc Siiri Wickström fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som jobber på forskningsprosjektet ArctRisk sammen med Eirik. Hensikt med prosjektet er å få kunnskap om og utvikle metoder for håndtering av klimarelatert risiko i Arktis. Svalbard merker klimaendringene mye raskere enn resten av verden, det er derfor spesielt interessant å se på hvordan klimaendringer påvirker sikkerhet i Longyearbyen slik at andre samfunn kan lære av dette.Det ble en god prat om hva klimaendringer er og hvordan de påvirker ulike typer sikkerhet i Longyearbyen:Hva er klimaendringer og hvordan påvirker de naturfarer?Hvilke sikkerhetshendelser kan klimaendringer føre til i et samfunnsperspektiv?Hvordan påvirker klimaendringene personsikkerhet i arbeidsliv og turistnæringen?Hvordan kan klimaendringenes effekter på sikkerhet håndteres gjennom permanente tiltak og sensorteknologiske tiltak?Hvordan kan meteorologiekspertise og klimadata brukes i planlegging av sikkerhet?Mer om forskningsprosjektet: https://www.ntnu.edu/iot/arct-risk Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode diskuterer vi forholdet mellom menneskelige feilhandlinger og systemsvikt. Bakgrunnen for episoden er den pågående rettsaken mot vaktsjefen på Helge Ingstad som er tiltalt for ved uaktsomhet å ha forårsaket sjøskade når fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med oljetankeren TS Sola 8.november 2018. Statens Havarikommisjons granskningsrapporter viser at hendelsen var en systemulykke, og Forsvarsdepartementet ble i 2022 i ilagt en foretaksstraff på ti millioner kroner etter havariet. Podkasten ble spilt inn 10.februar 2023Følg oss på LinkedIn for diskusjoner om denne og andre episoder Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker vi om barriereindikatoren som nylig har blitt publisert innenfor prosjektet Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsnæringen ved NTNU. For å forklare hva barriereindikatoren er og hvordan den kan brukes har vi med oss Urban Kjellén som er sentral i utviklingen av indikatoren. Vi snakker også om hvordan indikatoren tar utgangspunkt i teori om barrierer og hvordan den er utviklet og testet ut i samarbeid med entreprenører og byggherrer.Barriereindikatoren måler tilgjengeligheten på barrierer i sikkerhetskritiske bygg- og anleggsaktiviteter, en veiledning i bruk, innhold og bakgrunn finnes her.Mer om prosjektet Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsnæringen her Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har med oss vår kollega Aud Marit Wahl for å snakke om ledelse og ferdigheter i maritim sikkerhet basert på PhD avhandlingen hennes fra 2019 samt utviklingstrekk i den maritime næringen framover.Vi snakker om ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, beslutningstaking, kommunikasjon, team koordinering, selvsikkerhet og tilpasningsevne) som er viktig for sikkerhetsledelse til sjøs, som også er overførbart til andre næringer. Et annet tema fra avhandlingen er å gjøre simulatortrening sosialt realistisk, som innebærer å ta hensyn til ikke-tekniske ferdigheter og sosiale forhold i trening og opplæringI forlengelse av dette snakker vi om utviklingen av autonome operasjoner i den maritime næringen og hvilke ferdigheter som trengs i autonome skipsoperasjoner.Link til Aud Marits PhD avhandling: Wahl, A.M. (2019) Maritime safety leadership and simulator-based training, PhD thesis at NTNU, November 2019Følg oss på LinkedIn for diskusjoner om denne og andre episoder Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sesongens første episode tar vi opp et påskeaktuelt tema: sikkerhet på tur. Vi har med oss daglig leder Martin Indreiten på Arctic Safety Centre, Universitetssenteret på Svalbard. Sammen med Martin har vi en sikkerhetsfaglig prat om sikkerhet på tur. På Svalbard er man omgitt av naturfarer (f.eks.snøskred, isbreer, sjøis, jordskred, isbjørn) sammen med ekstreme værforhold og begrenset tilgang til infrastruktur. I en slik Arktisk kontekst er sikkerhet på tur essensielt - hvordan håndteres det og hva kan overføres til turplanlegging og -gjennomføring på fastlandet?Blant temaene vi diskuterer finner vi:Planlegging og operativ risikovurdering, inkludert tre filter tilnærming: planlegging før turen, områdevurdering underveis og situasjonsvurderinger.Sikkerhetsbevissthet og verdien av erfaringsoverføringSikkerhet i skredterrengIsbjørnsikkerhetKlimaendringer og sikkerhetVi avslutter med fire gode råd:Les fjellvettregleneSkaff deg kunnskap og være oppdatert på forholdeneHa alltid med deg sikkerhetsutstyr og lær deg å bruke detUnngå fare når det er mulig og vurder konsekvensene av dine valgLinker relevant for episoden:Arctic Safety Centre, Universitetssenteret på Svalbard: https://www.unis.no/arctic-safety-centre/Albrechtsen, E og Indreiten, M. (2021) "Arctic Safety", Safety Science, vol.137 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S09257535210000843x3 filter metoden: http://www.nortind.no/images/stories/Nortind/arbeidsbok/tre_x_tre.pdfFjellvettreglene: https://inspirasjon.ut.no/fjellvett-sikkerhet/fjellvettreglene/100495 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sesongavslutning med episode om sikkerhetsklima. Vi diskuterer:Hva er sikkerhetsklima?Hva er likhet og ulikhet med sikkerhetskulturHvordan kan vi måle sikkerhetsklima? Om bruk av spørreskjema for å kartlegge sikkerhetsklima med eksempler på innhold i undersøkelser, og hvordan resultater kan tolkes og benyttes.Gir et godt sikkerhetsklima også gode sikkerhetsresultater?Hvilken kritikk er rettet mot måling av sikkerhetsklima?Lenker til innholdet i episoden:Sikkerhetsklima hydrokarbonlekkasjer:https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0950423011000271 Måleinstrument:https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022437517302840https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0169814111001028 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden retter vi søkelyset på hvordan Sikker jobb analyse (SJA) brukes og hvilke nytteverdier metoden gir. Vi presenterer resultater fra egen forskning om bruk og nytteverdi av SJA. Forskningen vår tyder på at SJA ofte brukes i situasjoner der SJA ikke burde vært påkrevd fordi risikoen burde vært håndtert gjennom tidligere valg og gjennom eksisterende barrierer og prosedyrer. En SJA skal primært gjøres for aktiverer som ikke er tilstrekkelig kontrollert gjennom eksisterende barrierer, arbeidsprosedyrer og planer.Det er nytteverdier ved SJA utover støtte til risiko-informerte beslutninger og sikkert arbeid, det gir også nytte for planlegging og gjennomføring av arbeid generelt. Dette understreker en gjensidig kobling mellom sikkerhet og produksjon både i planlegging og utførelseLenker:The application and benefits of job safety analysis, artikkel i Safety Science (2019)Nytteverdi av sikker-jobb-analyse i bygg- og anleggsprosjekter. Masteroppgave ved NTNU av Eva Svendsli og Ingvild Solberg Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ny episode! Episoden handler om sikkerhetsløsninger og -utfordringer i oppdrettsnæringa. Selv om episoden handler spesielt om én næring, inneholder den mange gode momenter som er overførbare til sikkerhetsarbeid i andre næringer.I studio denne gangen har vi med oss Kristin Vedal Størkersen som er seniorforsker på SINTEF Ocean avdeling Havbruk.Oppdrettsnæringa er en relativt ny og spennende næring, men som også har hatt mange ulykker og skader. Vi snakker om utviklinga av næringa, målkonflikter mellom personsikkerhet, rømming av fisk og miljøhensyn samt læring på tvers av næringer. Mot slutten av episoden har vi en god prat om prosedyrer, etterlevelse og regulering, som også er relevant for aktører i alle næringerMer informasjon om Kristines forskning som vi snakker om i løpet av episoden:Forskningsprosjektet Safer operations and workplaces in fish farmingArtikkelen 'How deregulation can become overregulation: An empirical study into the growth of internal bureaucracy when governments take a step back' Artikkelen Occupational health, safety and work environments in Norwegian fish farming - employee perspectiveFare på merde-rapporten fra 2009 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det skapes kunnskap om sikkerhetstilstanden i organisasjoner med bruk av mange ulike metoder: ulykkesgranskninger, RUH-systemer, inspeksjoner mm. Hvordan kan organisasjoner anvende denne kunnskapen til forbedret kontroll på ulykkesrisiko? I denne episoden snakker vi om hvordan organisasjoner kan legge til rette for slik læring.Vi har med oss Urban Kjellén i studio, som har lang erfaring som sikkerhetsleder i flere selskaper og har bakgrunn som professor II ved NTNU. I løpet av episoden er vi innom flere mekanismer som skaper læring og forbedring i organisasjoner, både relatert til gruppeprosesser i praksisfellesskap og formelle strukturer for erfaringsbærere. Episoden gir god innsikt og nyttige råd for hvordan læring knyttet til sikkerhet kan skje i organisasjoner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

'Resilience' er et mye brukt begrep i sikkerhetsforskning og -praksis de siste tiårene. Tor Olav Grøtan, seniorforsker SINTEF Digital og professor II ved NTNU, er med oss for å forklare hva 'resilience' kan være. Det finnes ikke noen god norsk oversettelse av begrepet. Motstandsdyktighet, fleksibilitet og evne til å gjenvinne opprinnelig form er blant begrepene som kan brukes. Gjesten vår kommer med sin egne trønderske oversettelse - itj lætt hainn opprådd ta dæ (ikke stå å se på - gjør noe)Andre tema er:Safety I, II og IIIPraktiske verktøy for å analysere og skape 'resilience'Resilience engineering er ikke engineeringKritikk av perspektivetCyber resilienceSelv om det er tre trivelige trøndere som snakker trøndersk i episoden blir det en del engelske begreper, men vi forklarer begrepene så godt vi kan på trøndersk.Dette er sjuende og siste episode i en miniserie som tar for seg 6 perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjoner.Rapporten om perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjoner:Rosness, R., m.fl. (2010) Organizational accidents and resilient organizations: Six perspectives Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Informasjonsperspektivet på ulykker er en av klassikerne innen sikkerhetsteori. I denne episoden snakker vi om Barry Turners ulykkesmodell (fra hans bok Man-made disasters), hvordan grunnlaget for ulykker kan legges lenge før den faktiske ulykken skjer og hvilken rolle informasjon har i den forbindelse. Turner var tidlig ute med å forklare ulykker som en prosess med flere stadier og trekke inn kultur i forklaringen. Hvordan kan informasjonsperspektivet være relevant nå i vår digitale hverdag?Dette er sjette og nest-siste episode i en miniserie som tar for seg 6 perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjonerRapporten om perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjoner:Rosness, R., m.fl. (2010) Organizational accidents and resilient organizations: Six perspectives Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ulykker kan forstås som skapt av målkonflikter mellom sikkerhet, økonomi og arbeidsbelastning.Jens Rasmussen forklarer dette med "migrasjonsmodellen". Denne modellen består av tre grenser: 1) grense for økonomisk levedyktighet, går man over grensen er resultatet konkurs. 2) grense for uakseptabel arbeidsbelastning, individer ønsker en arbeidssituasjon de kan leve med, uten for mye stress og tungvinthet, 3) grense for sikker drift, passeres denne er ikke sikkerheten ivaretatt og ulykker kan skje. Tilsammen danner grensene en trekant. Så lenge man er inne i trekanten er alt vel og bra uten at noen krav er truet. For alle grensene er det press om å komme lenge mulig unna grensen, som fører til bevegelser innenfor trekanten. Ved for mye press på effektivitet og produktivitet samt sterke insentiver knyttet til arbeidsbelastning, så vil arbeidsutførelsen bevege seg gradvis mot grensen for uakseptabel risiko.Ragnar Rosness fra SINTEF Digital er med oss i studio og forklarer modellen samt hva praksis kan lære av dette for å forhindre ulykker.Dette er femte episode i en miniserie som tar for seg 6 perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjonerRapporten om perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjoner:Rosness, R., m.fl. (2010) Organizational accidents and resilient organizations: Six perspectivesRasmussen, J. (1997) Risk management in a dynamic society: a modelling problem Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Teorier om høypålitelige organisasjoner (eng. High Relibaility Organisations (HRO)) forklarer hvorfor organisasjoner unngår ulykker selv om alle systemkarakteristikker tilsier at ulykker er uunngåelig. Tor Olav Grøtan fra SINTEF Digital er med som gjest og bidrar til å forklare hva som kjennetegner en høypålitelig organisasjon.Dette er fjerde episode i en miniserie som tar for seg 6 perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjonerRapporten om perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjoner:Rosness, R., m.fl. (2010) Organizational accidents and resilient organizations: Six perspectives Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Charles Perrows "Normal Accident Theory" forklarer hvorfor visse egenskaper ved systemer skaper sårbare situasjoner der "liten tue kan velte stort lass". To dimensjoner indikerer denne sårbarheten: tette koblinger (feil sprer seg raskt) og komplekse interaksjoner (feil sprer seg på uforutsette måter). Et hovedargument i teorien er at det må være samsvar mellom teknologien i en bedrift og måten den styres på og kontrolleres på. Ved tette koblinger må styring desentraliseres og ved komplekse interaksjoner må styring sentraliseres. I følge Perrow blir det vanskelig å styre systemer når det er behov for både sentralisering og desentralisering. Da oppstår det, i følge Perrow, en situasjon der en ulykke venter på å skje.i tillegg til å beskrive teorien gir vi en oversikt over kritikken mot Normal Accident Theory samt ser på hvordan teorien har utviklet seg og blitt mer aktuell det siste tiåret.Dette er tredje episode i en miniserie som tar for seg 6 perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjonerLinker til publikasjoner vi snakker om i episoden:Rosness, R., m.fl. (2010) Organizational accidents and resilient organizations: Six perspectiveHopkins, A. (1999) The Limits of Normal Accident TheoryLe Coze, J.L- (2015) 1984-2014. Normal Accidents. Was Charles Perrow Right for the Wrong Reasons? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I episoden forklares ulykker som energi på avveie og at denne energien kan kontrolleres gjennom ulike barrierefunksjoner. En barrierer er en oppgave, en funksjon, som skal bryte inn i et hendelsesforløp for å stoppe hendelsen eller redusere konsekvensene av hendelsen.Vi snakker om sammenhengen mellom barrierer og organisatoriske forhold ved å bruke James Reasons Swiss cheese model og hans modell for organisatoriske ulykker.Avslutningvis i episoden snakker vi om barrierestyring - hvordan etablere barrierer som en del av risikostyring og hvordan følge opp barrierer etter de er implementerte.Dette er andre episode i en miniserie som tar for seg 6 perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjonerLinker til rapporter vi snakker om i episoden:Rosness, R., m.fl. (2010) Organizational accidents and resilient organizations: Six perspectivePetroleumstilsynet (2017) Prinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten. Barrierenotat 2017.Kjellén, U (2021) Veiledning i bruk av barriereindikator Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er tilbake med ny sesong! I de første episodene i denne sesongen vil vi ta for oss teoretiske perspektiver på organisatoriske ulykker og motstandsdyktige organisasjoner. Bakgrunnen for disse episodene er SINTEF-rapporten "Organizational Accidents and Resilient Organisations: 6 perspectives". I dagens episode har vi med oss hovedforfatteren av rapporten, Ragnar Rosness fra SINTEF Digital.Organisatoriske ulykker er ulykker med komplekse årsakssammenhenger og flere personer/organisasjoner involverte, ofte med høye konsekvenser. Motstandsdyktige organisasjoner, eller "resilient organisations" er organisasjoner som evner å kontinuerlig tilpasses seg situasjoner for å unngå ulykker - selv om situasjonen tilsier at ulykker vil skje.Vi snakker om verdien av å bruke flere teoretiske perspektiver for å forstå hvordan ulykker kan forhindres og hvorfor ulykker skjer og forteller kort om de 6 perspektivene: energi-barriere, Normal Accident Theory, High Reliability Organisations, Man-made disasters, målkonflikter og 'resilience'. Samtlige av disse perspektivene er viktige teoretiske bidrag til forskningsfronten innen sikkerhet.Episoden er også en innledning til de neste seks episodene hvor vi går i dybden i hver av disse seks perspektivene.Link til SINTEF-rapporten "Organizational Accidents and Resilient Organisations: 6 perspectives": https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/sikkerhet-og-palitelighet/rapporter/sintef-a17034-organisational-accidents-and-resilience-organisations-six-perspectives.-revision-2.pdf Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne delen om ulykkesgranskning stiller vi spørsmålet: hvordan finne årsaker og gi gode råd? I den første delen var tema ulykkesforståelse og datainnsamling. Også i denne episoden har vi med oss fagleder Ingvild Ytrehus i Statens Havarikommisjon. Vi snakker om havarikommisjonens 7-trinns metodikk for å analysere innsamlet data og er innom tema som : STEP-diagram, barriereanalyse, lokale sikkerhetsproblemer og medvirkende faktorer på operativt og teknisk nivå samt medvirkende faktorer på organisasjons- og ledelsesnivå. I siste del av episoden snakker vi om tilrådninger og at de må kunne spores tilbake til årsaksanalysen. Et annet tema vi er innom er kjennetegn på en god granskningsrapport. Avslutningsvis har vi noen tanker om læring etter hendelser.Du kan lese mer om Statens havarikommisjons analysemetodikk her: https://havarikommisjonen.no/Om-oss/MetodikkKommentarer og spørsmål til episoden kan gjøres på vår LinkedIn-side. Vi tar også mot ønsker om tema: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ulykker er uønskete, men når de oppstår gir de en unik mulighet til læring for å forhindre fremtidige ulykker. Vi har med oss fagleder Ingvild Ytrehus i Statens havarikommisjon for å snakke om bakgrunn og fremgangsmåte for ulike steg i ulykkesgranskning. Det ble en så lang prat at episoden er delt opp i to deler. I del 1 snakker vi først om ulykkesmodellering og -forståelse, inkludert hvordan forstå den menneskelige faktor i ulykker. Deretter har vi fokus på datainnsamling i granskninger, med spesielt fokus på intervjuer.Del 2 om ulykkesgranskning kommer i neste uke. Da er tema analyse av årsaker samt tilrådninger og læringFølg oss og diskuter episoden på LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som student eller praktiker har man av og til behov for verktøy for å analysere sterke og svake sider ved sikkerheten i en bedrift eller virksomhet. I denne episoden vil vi gå inn på en modell som kan brukes i den forbindelse. Gjest er Per Morten Schiefloe som er aktuell med en ny bok som omhandler den såkalte Pentagonmodellen. Modellen er utviklet med bakgrunn i organisasjonsteori og tar for seg på en systematisk måte store tema som kultur, teknologi, struktur, samhandling og relasjoner. Vår gjest forklarer tenkningen bak modellen og innholdet i den. Modellen er brukt for å analysere tidligere ulykker, men også «nå-tilstanden» og hvor forberedt man er på nye hendelser som kan oppstå.LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Professor Jan Erik Vinnem er med oss i studio i denne ukens podcast for å diskutere om man man effektivisere så mye at man svekker barrierer, svekker sikkerhetsstyringen og dermed øker sannsynligheten for både storulykker og personulykker?Han har lang erfaring fra petroleumsbransjen og har i et intervju i Dagens Næringsliv kommentert brannen på Equinors anlegg på Melkøya og kalt denne «en planlagt ulykke». Her utdyper han hva han mente med dette og vi diskuterer ellers hvordan de økonomiske rammebetingelsene har endret seg for petroleumsbransjen og hvordan kostnadskutt kan påvirke sikkerheten i oljebransjen og ellers. Vi er også innom forklaringer på ALARP-prinsippet og usikkerhetsdimensjonen i risiko og hvilken betydning dette har for risikostyring.LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er en sikkerhetsindikator? Hvordan bruke sikkerhetsindikatorer?Tradisjonelt er H-verdier brukt som en sikkerhetsindikator som måler sikkerhetsprestasjon i form av antall skader. Hvorfor er de så populære og hvilke styrker og svakheter har H-verdiene? Vi er også innom hvordan tapsbaserte indikatorer brukes for å rapportere på FNs bærekraftsmål 8.8 om å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbedstakerDet siste tiåret har det vært et økt fokus på såkalte forutseende indikatorer som et tillegg og alternativ til forsinkete/tapsbaserte indikatorer. Vi diskuterer hva forutseende indikatorer er og hvilken nytte de gir samt hvilke svakheter de har. Eksempler på den type indikatorer gis: sikkerhetskllima, avvikbaserte indiaktorer, revisjonsbasert mm.LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pga smittevernsreglene i Trondheim er episoden spilt inn fra hvert vårt hjemmekontor og da passer det godt med en episode om nettopp covid-19 og hvordan pandemien påvirker sikkerhet i arbeidslivet. Hjemmekontor betyr også at lydkvaliteten ikke er på topp. Episoden ble spilt inn 16.april 2021.Både negative og positive effekter på sikkerhet drøftes. Vi er innom både flysikkerhet, sikkerhet i bygg- og anleggsnæringen og tilsynsmyndigheter, samt en liten tur innom barrierefilosofi under Svartedauden.Vi ser nærmere på to publikasjoner om effekter av covid-19 på sikkerhet i britisk byggenæring. De to publikasjonene er åpent tilgjengelige her:https://www.balfourbeatty.com/media/318555/covid19-and-construction-early-lessons-for-a-new-normal.pdfhttps://www.researchgate.net/publication/346672282_Impact_of_COVID-19_on_Health_and_Safety_in_the_Construction_Sector Diskuter gjerne episoden på vår LinkedIn-side: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden fortsetter vi på temaet sikkerhetskultur, denne gangen mer konkret om hvordan man kan jobbe for å forbedre sikkerhetskultur. Er kultur noe man egentlig kan styre? Ellers handler det mer om å legge til rette for en god kulturutvikling? Stian Antonsen, NTNU Samfunnsforskning, er gjest også denne gangen og vi vil snakke om hvordan vi brukte aksjonsforskning som tilnærming i et oljeselskap og de resultatene det ga.Diskuter gjerne episoden på vår LinkedIn-side: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har med oss vår første gjest i podkasten, Stian Antonsen, for å snakke om sikkerhetskultur. Stian er forsker ved NTNU samfunnsforskning og er i tillegg professor II ved Institutt for industriell økonomi og teknologi ledelse ved NTNU.Spørsmål som diskuteres:Hva er sikkerhetskultur?Hvorfor er det så populært å snakke om sikkerhetskultur?«Alle» snakker om at sikkerhetskultur er viktig for å hindre ulykker, men hvordan og hvorfor? Vet vi om det er en sammenheng mellom sikkerhetskultur og ulykkesforebygging?Hvorfor blir sikkerhetskultur en «samlesekk» som inneholder mange ulike elementer? Kan vi ikke heller kalle en spade for en spade? Kan vi snakke om sikkerhetskultur i små organisasjoner, temporære organisasjoner, blant innleide?Kan sikkerhetskultur styres og påvirkes?Diskuter gjerne episoden på vår LinkedIn-side: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden er temaet rapportering av avvik, eller rapportering av uønskede hendelser og forhold (RUH) som det også kalles.Et rapporteringssystem har som viktigste hensikt å lage et erfaringsgrunnlag for forbedringer slik at fremtidige uønskede sikkerhetshendelser og farlige handlinger og forhold ikke oppstår. Hvordan fungerer egentlig et slikt system?Mange virksomheter opplever ulike vanskeligheter med rapporteringsystemer - hva er disse, hvorfor oppstår de og hvordan kan de håndteres?Og til slutt - hva er viktig kunnskap for å etablere bedre rapporteringssystemer og -villighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En introduksjon til podkastenHvem er de to sikkerhetsprofessorene Trond Kongsvik og Eirik Albrechtsen som står bak podkasten? Om formålet med podkasten: å formidle forskningsbasert kunnskap om sikkerhet til praktikere (ledere, verneombud, myndigheter, fagarbeidere mm), studenter, forskere og andre som er interessert i sikkerhet slik at de kan benytte denne kunnskapen til å gjøre verden litt sikrere.Eksempler på tema for fremtidige episoder Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.