Podcasts about klimaendringer

Miriam og Frode har bestemt seg for å slutte med Antijantepodden, i alle fall for nå. I denne episoden forteller de om hvordan podkasten startet, og de reflekterer over viktige episoder og gjester. De deler også sine tanker om hvordan situasjonen er i verden akkurat nå, og løgner og overdrivelser som er ment for å gjøre vanlige mennesker til fiender av hverandre. Ekteparet har selv konkludert med at både den politiske høyre- og venstresiden i bunn og grunn dytter oss i en mer kollektivistisk retning. De mener at man derfor bør se etter et helt annet fundament for samfunnet. I episoden deler de anbefalinger for bøker og personer det er verdt å følge med på. Personlig skal de fortsatt følge med på det som skjer i verden, men de vil vie en betydelig større andel av tiden til dyrehold, å dyrke mat, relasjoner lokalt i Panama, samt at de må jobbe for å skaffe seg inntekt.KILDER DISKUTERT:› antijanteboka.com: Du skal lide for fellesskapet› norge er et konformt land (søk)› svein østvik munnbind (søk)› vl.no: Nok mobbing og uthenging i norsk offentlighet! (Miriam sin kronikk)› 6. okt 2020 - Smitten øker i Europa – WHO advarer mot korona-apati - NRK • “Likegyldighet til koronaviruset er økende i Europa, advarer WHOs Europasjef Hans Kluge. Han mener folk må motiveres på nye måter for å få kontroll over den økende smitten av det dødelige viruset.”› who financed hitlers nazi warmachine (søk)› operation paperclip (søk)› npc non player character (søk) • hylic people (søk)Digital ID: • 2015: Kun Gardermoen har teknologi for ansiktsgjenkjenning i Norge ◦ “Nasjonalt ID-senter frykter at så mange som 27.000 utlendinger, som er eller har vært i Norge, har bodd her under falsk identitet. Nå mener det statlige ekspertorganet at det er på høy tid å ta i bruk flere og bedre verktøy for ID-sjekk.” • Snart kan du bruke mobilen som legitimasjon ◦ “Fra mandag blir det mulig å bruke mobilen som legitimasjon. Det skjer gjennom en ny tjeneste i BankID-appen.” ◦ “De to statlige tjenestene tror dette kan rette på at stadig flere mangler gyldig legitimasjon når de trenger det.” • Snart kan ansiktet ditt bli boardingkortet på flyplassen ◦ “Disse skjermene bruker en biometrisk teknologi som identifiserer reisende ved å skanne deres ansikt – og skal erstatte papir- og telefonboardingkort.” ◦ “Nei, å skanne ansiktet i stedet for boardingkort, er frivillig.” ◦ “På sikt kan ansiktsgjenkjenning kobles til andre reisedokumenter – som pass.” ◦ “Dette kan være starten på en total dokumentasjonserstatning i fremtiden.” • Brukte tre år på hjelpe samboeren å få BankID: – Staten må ta over ◦ “Elektronisk identifikasjon er nøkkelen i et digitalisert samfunn. BankID er den mest utbredte.” ◦ “Samtidig er denne nøkkelen vanskelig å få, fordi bankene mangler et samordnet regelverk og i tillegg må forholde seg til to forskjellige lover.” ◦ “Det som Aakre mener gir mest mening, er at Skatteetaten tar over eID-systemet på høyeste nivå.” • Nye EU-regler tvinger staten til å ta eID-ansvar – krever individuell behandling i mellomtiden ◦ “Både Finans Norge og diskrimineringsombudet mener det er uholdbart at bankene kan nekte folk tilgang til elektronisk ID.” • Slik skal man gjøre idretten tryggere og forhindre at overgripere blir trenere ◦ “Opprullingen førte til en diskusjon om hvor tungvint ordningen med politiattester i idrettsklubber er.” ◦ “Nå innføres en etterlengtet, digital ordning.”Klimaendringer, helse og “pandemier”: • Pandemier og naturen: Hva er sammenhengen? • Risikoen for pandemier kan økes av klimaendringer og naturødeleggelser • Pandemier og globale miljøendringer henger sammen • Eksperter advarer: Klimaendringer kan skape nye og farlige pandemier • Klima, sult og sårbarhet ◦ “Klimaendringene gir økt risiko for utbredelse av sykdommer og større globale helseutfordringer som pandemier og feilernæring.” • Klimaendringer øker risikoen for nye sykdommerHeteslag, eller ikke…: • Kona til savnede Michael Mosley: Har ikke gitt opp håpet ◦ “Tre dager etter at BBC-programleder Michael Mosley forsvant på den greske øyen Symi, fortsetter letingen.” • BBC-programleder Michael Mosley funnet død i Hellas • Savnet britisk TV-profil funnet død ◦ “Den britiske TV-profilen Michael Mosley er funnet død på den greske øya Symi. Mosley døde mest sannsynlig av heteslag og dehydrering, ifølge ordføreren.” • Michael Mosley døydde av naturlege årsaker ◦ “TV-programleiaren og legen Michael Mosley døydde av naturlege årsaker, seier gresk politi til BBC.” • Turist-dødsfallene i Hellas: – Påvirker oss alle ◦ “Flere har mistet livet i ekstreme temperaturer i Hellas den siste tiden. Norsk overlege advarer mot ferieturen. ” ◦ “I starten av juni ble den britiske kjendislegen Michael Mosley funnet død etter en spasertur langs stranden.”› Tvangsinnlagt etter heftig Facebook-posting • “Saken har fått stor oppmerksomhet. I tillegg til nevnte Steigan, har nettsteder som Document, Antijantepodden og internasjonale «alternative» nettsteder omtalt saken.”› collectivism vs individualism (søk) • archive.org: The Chasm - Collectivism vs. Individualism by G Edward Griffin • realityzone.com: The Chasm - Collectivism vs. Individualism by G Edward Griffin› Frp og Ap vil ha forsøk med tvangsvaksinasjon i Oslo.› Frp vil at alle ansatte i nye Moss kommune skal være vaksinerte› khmer rouge (søk)› kundalini yoga (søk)› serpent energy (søk)› all seeing eye (søk)› age of aquarius (søk)› Mr X - The Great Reset(s)› youtube.com: From New Age to Jesus› the white pill jesus (søk)› Ole Østlid • verstat.substack.com› Jarle AarstadEN FRISKERE BEFOLKNING ETTER “VAKSINERINGEN”?:Etter COVID, men før injeksjonene:› Norge har ikke hatt flere dødsfall enn normalt • “Korona påvirker dødstallene ulikt i forskjellige land. I Norge er det ikke flere som dør enn det vanligvis er.”Etter injiseringene startet opp:› Flere blir syke: – Vaksinen er ikke årsaken • “Flere blir innlagt på akuttmottak og dødeligheten stiger i Norge. – Ingen grunn til å mistenke koronavaksinen, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.”› Mange virus i omløp: - Tre og fire ulike virus i samme prøve • “Det er nå et stort og økende omfang av luftveisinfeksjoner i befolkningen med samtidig forekomst av covid-19, influensa og RS-virusinfeksjoner, skrev FHI i sin ukesrapport før jul.”› Flere barn i psykiatrieen • “Økningen i psykiatrien for barn og unge fra 2019 til 2022 var på totalt 26 prosent.”› Vekker bekymring: Flere enn ventet døde av hjertesykdom • “Hjerte- og karsykdommer har kostet langt flere menneskeliv enn ventet de to siste årene. Etter mer enn 50 år med nedgang i dødeligheten, har utviklingen nå snudd.”› Økt sykefravær etter pandemien • “Lege- og egenmeldt sykefravær ligger på et høyere nivå nå enn før pandemien.”› Reagerer på høye dødstall blant unge • “For første gang på minst 20 år er det registrert overdødelighet blant unge i Norge.”› FHI-rapport: Bekrefter høye dødstall blant unge • “Det døde uvanlig mange i alderen 20–39 år i fjor. Det viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.”› Stor økning i sykmeldinger for psykiske lidelser – verst blant unge› “I løpet av fem år har sykefravær grunnet psykiske lidelser økt med 44 prosent.”› Flere unge døde av sykdom: Forskere slår alarm • “Folkehelseinstituttets rapport om hva nordmenn døde av i fjor, er dyster lesning. For første gang på flere år er det registrert høyere dødelighet blant unge i alderen 1–39 år.”› Rekordmange smittet av flått • “Aldri før har så mange blitt smittet av sykdommen borreliose som i år, ifølge FHI.”› Flere hundre millioner i økte utgifter til migrenepasienter • “Antallet migrenepasienter som får sykepenger øker og har kostet staten flere hundre millioner kroner mer på ett år.”› Høyeste sykefravær på 15 årHISTORIER MAN IKKE MÅ GLEMME:› 13. januar 2021 - Ingen vaksine mot overtro — Lars Gilberg, Vårt Land • “En konspirasjonsteori som enkelte faktisk tar seriøst er at koronapandemien er konstruert av store globale aktører som vil kontrollere oss som individer.” • “Å ta i bruk en nyutviklet vaksine er ikke veldig forskjellig fra å ta en nyutviklet medisin. Man må stole på at utprøvingen har vært god nok og at alle regler ble fulgt før de ble godkjent.” • “Å spre vaksineskepsis uten å fortelle hva vaksiner har gjort for oss, kan i ytterste konsekvens føre til at andre mennesker dør.” • “Går man ett steg videre og dyrker konspirasjonsteorier, plasserer man seg selv i en kategori som evolusjonen har en tendens til å luke ut.”› 18. desember 2021 - Vi blir holdt som gisler av en minoritet — Morten Kinander - Institutt for rettsvitenskap og styring v/ BI • “Er det mulig å begrunne forskjellsbehandling av de vaksinerte og de uvaksinerte? Ja. Burde vi ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte? Absolutt. Er dette i tråd med rettsstaten? Selvfølgelig.”› Funnet død etter “vaksineringen” startet› Livsfarlig propaganda på ung.noMER OM COVID:Følg med på NRK sin fremste propaganda-journalist på COVID: • Jan-Erik Wilthil ◦ Slår alarm: Rekordmange til lege med utmattelse ◦ Reagerer på høye dødstall blant unge ◦ Koronaforsker: Advarte om høye dødstall ◦ Flere unge døde av sykdom: Forskere slår alarm ◦ Professor om covid-19: – Mye farligere enn influensa ◦ Ekspertene svarer: Bør unge ta koronavaksinen? ◦ Gunhild Alvik Nyborg advarte Norge om koronavirusetANBEFALTE BØKER:› The Most Dangerous Superstition - Larken Rose • The Jones Plantation (2012) • Jones Plantation (2023) ◦ jonesplantationfilm.com› Brotherhood of Darkness - Stanley Monteith • Les på archive.org› The Light That Was Dark: From the New Age to Amazing Grace - Warren B. Smith› Norges hemmelige hær - historien om Stay behind • Les på archive.orgANBEFALTE PODCASTERE / JOURNALISTER:› James Corbett @ corbettreport.com • Membership / support› Dr. John CampbellRELATERTE ANTIJANTEPODD-EPISODER:Våre tre viktigste episoder(?):› AJP 47 | James Corbett — COVID-19 is a step towards a prison state› AJP 52 | Patrick Wood — A new economic order is being enforced› AJP 95 | G. Edward Griffin — Our real enemy is collectivism • videoLeger, forskere og helsepersonell:› AJP 16 | Kjetil Elvevold — Vi vet for lite om vaksinenes langtidsvirkninger› AJP 17 | Peter Dvergsdal — Vi har effektive medisiner mot COVID-19› AJP 22 | Dag Bratlid — For stor risiko å vaksinere barn› AJP 30 | Runi Rogers — Det er ikke bare uvaksinerte som sprer viruset› AJP 43 | Mattias Desmet — People are being hypnotised› AJP 44 | Anne Godding — Myndighetene driver vaksinepropaganda› AJP 45 | Aleksander Bjargo — Vi glemmer at vi er en del av naturen› AJP 61 | Sjur Even Aunmo — Fikk sparken for å snakke om bivirkninger› AJP 78 | Aseem Malhotra — More than 1 in 1000 experience severe side-effects› AJP 85 | Jørn Eikemo — Kjemper mot vaksinetvang› AJP 93 | Sjur Even Aunmo — Planter inneholder giftstoffer som kan ødelegge helsen› AJP 108 | Eva Fjeldstad — 80-90 % av maten i norske butikker gjør oss syke› AJP 119 | Jan Raa — Vi må gjenopprette økosystemet i tarmen› AJP 123 | Jarle Aarstad — Robuste funn rundt overdødelighet etter COVID-vaksinering› AJP 132 | Jarle Aarstad — Dødsårsaksregisteret må kobles opp mot vaksinasjonsdata for å finne sannheten om overdødelighet blant unge› AJP 134 | Michael Nehls — The lockdowns and the “vaccines” were targeted attacks on our brain› AJP 137 | Kjetil Elvevold — COVID-vaksinene gav ingen fordeler› AJP 138 | Eva Fjeldstad — Psykiske problemer kan komme fra tarmenPsykiatere og coacher:› AJP 39 | Mark McDonald — Fear is being exploited› AJP 69 | Mark McDonald — People are stuck in irrational fear› AJP 83 | Mark McDonald — Anger is a healthy sign of boundaries being crossed› AJP 113 | Adam Njå — Vi må forholde oss til reelle kjønnsforskjeller› AJP 116 | Meredith Miller — The world is in a narcissistic abuse cycleAdvokater og jurister:› AJP 4 | Marius Reikerås mener at karantenehotell er ulovlig› AJP 9 | Marius Reikerås mener at barne- og familieministeren bør gå av› AJP 31 | Helge Morset — Får ikke vite begrunnelsen for nedstengingen› AJP 33 | Helge Morset — Koronapasset skulle bare gi lettelser› AJP 41 | Marius Reikerås — Tiltakene har sendt folk ut i ekstrem fattigdom› AJP 50 | Jørgen Heier — Sleipe tilsnikelser i høringsnotater› AJP 88 | Jørgen Heier — Søk om erstatning for vaksineskader› AJP 111 | Morten Walløe Tvedt — Alvorlige WHO-endringer bak lukkede dører› AJP 121 | Morten Walløe Tvedt — Departementet holder tilbake viktig informasjonEpisoder om klima:› AJP 67 | Gjertrud Røyland — Mener klimanarrativet er uvitenskapelig› AJP 125 | Ole Østlid — Klimastatistikk ble fjernet fra yr.no› AJP 141 | Ole Henrik Ellestad — Klimadebatten er preget av ensretting og voldsomme overdrivelser› AJP 143 | Ole Henrik Ellestad — Skjender naturen for å «redde» kloden› AJP 145 | Ole Østlid — Absurd rapportering om vær og klimaEpisoder om økonomi:› AJP 21 | Hans Eirik Olav — Er verdensøkonomien i ferd med å bryte sammen?› AJP 79 | Hans Eirik Olav — Verdensøkonomien vil kollapse› AJP 87 | Rune Østgård — Inflasjon stjeler 7 % av pengene våre hvert år› AJP 90 | John Thore Stub Sneisen — Vi trenger en desentraliserende revolusjon› AJP 96 | Gregard Mikkelborg — Gull er det tryggeste pengesystemet vi harMenneskelige episoder:› AJP 15 | Yusela Del Carmen Gjæringen — Fikk livet snudd opp ned av koronavaksine-skade› AJP 34 | Linda Omnes — Barna utsettes for et enormt press› AJP 37 | Cathrine Johansen — Kastet ut av akutten fordi hun var uvaksinert› AJP 38 | Trine Wilhelmine Rønnevig — Ble uthengt i lokalavisen for vaksinemotstandEpisoder om åndelighet:› AJP 131 | Terry Wolfe — Cynical deception among truth seekers› AJP 133 | Terry Wolfe — People are herded into using drugs› AJP 135 | Terry Wolfe — Authorities will disclose “special knowledge” about aliens› AJP 142 | Hrvoje Morić — Multipolarity is bringing us closer to a one world governmentAndre relaterte episoder:› AJP 1 | Svein Østvik om munnbind-brenningen› AJP 51 | Janna Johnsen — Føler seg ikke trygg i Norge› AJP 63 | Frode — Vil vekke folk med eventyr› AJP 92 | James Corbett — We need to model disobedience • video› AJP 112 | Nils Petter Gleditsch og Anders Hellebust — Brudd på ytrings- og forskningsfriheten› AJP 118 | Leo Lyon Zagami — Secret societies are very influential in Norway› AJP 146 | Ben Massmann — Found the perfect country to build his communityLast ned episodenInnspilt: 2024-09-04Publisert: 2024-09-06Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid.   - Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad. Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning) - Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad. Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid. - Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad. Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel. - Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad. Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen. - Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

Røyking er den største enkeltstående forebyggbare årsaken til sykdom og død globalt,og noen mener forebygging bør gjøres gjennom gradvis å flytte aldersgrensa slik at defødt etter 2009 aldri vil bli gamle nok til å kjøpe sigaretter på lovlig vis (1). Påvirkerlegens kjønn pasienters dødelighet (2)? Kan acetylsalisylsyre redusere risikoen forresidiv etter brystkreft (3, 4)? Ifølge en nylig publisert artikkel i BMJ har HPV-vaksinasjon redusert forekomst av livmorhalskreft hos mer enn 80 % i alle deundersøkte gruppene (5, 6). Globalt har vaksiner reddet minst 154 millioner liv de siste50 årene, ifølge WHO (7, 8). Klimaendringer har også negativ effekt på mental helse,ifølge forfatterne av en artikkel i JAMA (9). Lesbiske og bifile kvinnelige sykepleieredøde henholdsvis 20 % og 37 % tidligere enn sine heterofile kollegaer i en amerikanskkohortstudie (10). Fugleinfluensa, nærmere bestemt H5N1-viruset, har spredd seg tilamerikansk storfe (11). Assisterende sjefredaktør Ragnhild Ørstavik deler siste nytt frade internasjonale vitenskapelige tidsskriftene.Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/05/podkast/redaktorens-hjorne-66-royking-gode-vaksinenyheter-klimaendringers-effekt-pa-mental-helseTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, RagnhildØrstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening.Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente? Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet: Hvilke løsninger har vi? Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær? Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo? Hva er de største barrierene for å få til god omstilling? Hvor viktig er erfaringsutveksling og samarbeid i klimatilpasningsarbeidet? Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag. Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige) Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Norge og verden står overfor en stor omstilling med klima- og miljøutfordringer som uunngåelige. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på nødvendigheten av å engasjere næringslivet i denne overgangen. Vi utforsker hans syn for å oppnå både et grønt og et digitalt skifte samtidig, og hvordan et rammeverk kan utformes for å stimulere lønnsomme bedrifter til å prioritere det grønne. Gjest:Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljøminister Programledere:Øystein E. Søreide (Abelia)Oda Bjerkan (UNGC)Produsent & redaktør:Kristin Steenfeldt-Foss Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som en kledning, du skifter dem ut som klær." Sal. 102, 27   Salmisten snakker om jorda og himmelen (v. 26). Også Jesaja sier at jorda skal slites ut som klær (51, 6). Det merker vi. Klimaendringer og naturkatastrofer minner om at jorda begynner å bli gammel og sliten. Har vi ikke noe ansvar, da? Joda, det går an å bruke et plagg uvørent og hardt. Jo gamlere plagg, jo mer forsiktig må de behandles og brukes. Men ikke med tanke og formål at de skal vare evig.  Slik også med jorda. Jeg tror Jesus helbreder jorda når Han kommer tilbake, så den varer i tusen år til (Åp. 20, 1-10). Uansett om du er enig i det eller ikke, så skal den skiftes ut. Det har vi løfte om! Johannes sa: "Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer." (21, 1). Også Jesaja peker på det samme (65, 17). Imens stønner jorda under forfallet (Rom. 20-22). Men en gang der framme skal den juble og klappe (Sal. 96, 11-13)! Og mens vi venter på den nye jorden, så kan vi se litt på hvordan vi kan ta vare på og behandle fint den gamle jorden som vi tross alt har nå. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner. Norea er engasjert i mediemisjonsarbeid i mange av verdens minst nådde land og områder. Se www.norea.no

Sommeren 2023 gikk det opp for mange av oss hvordan vi mennesker må tilpasse oss konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene – også her hjemme. I august ble store deler av Sør-Norge rammet av ekstremværet Hans. Bare to uker senere kom det på nytt styrtregn over deler av Østlandet som gjorde at folk måtte evakuere hjemmene sine.  Hvordan skal vi mennesker tilpasse oss konsekvensene av disse store endringene i klimaet? Kan det å i større grad enn i dag ta i bruk naturen, såkalte naturbaserte løsninger, være en del av svaret?  Amy Oen og Amanda DiBagio forsker og jobber med naturbaserte løsninger. I denne podcasten snakker de om hvordan vi kan tilpasse oss konsekvensene av endringene i klimaet ved å la naturen selv få større plass enn i dag, og de mulighetene og utfordringene som ligger i en slik tilnærming.

Wolfgang Wee Uncut #433: Dag O. Hessen er biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Han er mest kjent for sin forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi. Se hele episoden her: https://youtu.be/xtJ0p5RODNY ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwu DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke Vipps-nummer:#810608 ► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

  Hvert døgn publiserer Document mellom 40 og 60 saker du sjelden eller aldri finner i hovedstrømsmediene. Document beskriver ting som de er, ikke slik myndighetene vil de skal være! Sakene nevnt i kveldens Kortnytt: Presset mot Erna Solberg øker Idag ville min far fylt hundre år. Hans historie er en del av vår historie Globalt fond: Klimaendringer ødelegger i kampen mot aids Trygg og effektiv: Syd-Korea gir «kondolanse­penger» til de som er død av vaksinen 11 år gammel elev ble voldtatt i friminuttet, tvinges til å gå i samme klasse som han som voldtok Volden i Sverige handler om noe langt mer enn «kriminalitet» Kortnytt er et forsøk på å nå ut til enda flere lesere og seere som ikke kjenner til oss fra før. Flere lesere og seere vil gi oss mer muskler, flere abonnenter og med det kanskje gjøre oss i stand til å vekke flere fra Tornerose-søvnen så mange lider under.

Klimaendringer og befolkningsvekst gjør vannmangelen verre flere steder i verden. Derfor må vi tenke nytt og utnytte vannressursene våre på en smartere måte! Til og med vannet fra toalettet kan bli til drikkevann, om bare de rette grepene gjøres.Det forklarer SINTEFs seniorforsker Herman Helness mer om i denne reprisen fra november 2022.Her kan du følge utviklingen i prosjektet Wider uptake: https://wider-uptake.eu/Her kan du lese mer om forskningen på avløpsvann: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/vi-ma-ikke-bare-spare-pa-vannet-vi-ma-bruke-det-pa-nytt/God sommer! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan klimaendringene i fremtiden si for utbrudd av farlige sykdommer og pandemier, og hvorfor er det viktig å forstå hvordan naturen henger sammen? Klimaendringer og sosiale forhold driver nye og fremvoksende sykdommer – de fleste er såkalte zoonoser, eller sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt – som Covid 19, anthrax, eller miltbrann og fugleinfluensa. Hvordan vil fremtiden kunne påvirke slike sykdommer? Gjesten vår i denne podcasten er Kyrre Kausrud, som er forsker på epidemiologi på Veterinærinstituttet og sitter i faggruppen for biodiversitet i Vitenskapskomiteen (VKM). Han har jobbet med klima, evolusjon og populasjonsdynamikk. Miltbrann (anthrax) er en akutt infeksjonssykdom som er årsak til alvorlige symptomer og død hos mange dyrearter og mennesker. Anthrax ble brukt som biovåpen rundt årtusenskiftet i forbindelse med tilfeller i USA. Kausrud forteller litt om det og hvordan det har påvirket frykt om sykdommen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Arktis skjer oppvarmingen tre ganger så fort som det globale gjennomsnittet. Oppvarmingen fører til mindre havis og smelting av både isbreer og innlandsisen på Grønland. Hva er årsaken til dette? Hvilke konsekvenser får denne smeltingen globalt? Og hvordan fikk Arktis et kaldt klima i utgangspunktet? Ukens gjest som skal svare på dette er Jostein Bakke.

Vi har med oss postdoc Siiri Wickström fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som jobber på forskningsprosjektet ArctRisk sammen med Eirik. Hensikt med prosjektet er å få kunnskap om og utvikle metoder for håndtering av klimarelatert risiko i Arktis. Svalbard merker klimaendringene mye raskere enn resten av verden, det er derfor spesielt interessant å se på hvordan klimaendringer påvirker sikkerhet i Longyearbyen slik at andre samfunn kan lære av dette.Det ble en god prat om hva klimaendringer er og hvordan de påvirker ulike typer sikkerhet i Longyearbyen:Hva er klimaendringer og hvordan påvirker de naturfarer?Hvilke sikkerhetshendelser kan klimaendringer føre til i et samfunnsperspektiv?Hvordan påvirker klimaendringene personsikkerhet i arbeidsliv og turistnæringen?Hvordan kan klimaendringenes effekter på sikkerhet håndteres gjennom permanente tiltak og sensorteknologiske tiltak?Hvordan kan meteorologiekspertise og klimadata brukes i planlegging av sikkerhet?Mer om forskningsprosjektet: https://www.ntnu.edu/iot/arct-risk Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1 Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima? Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser. Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule. Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.

Flere kommuner i Troms og Finnmark visste ikke at de samarbeidet med et russisk firma om legge fiberkabel. Lakseskatten kommer, sier regjeringen - mens bransjen permitterer hundrevis av ansatte. I morgentimene kommer tallene fra en av de store selskapene i havbruksnæringen - Lerøy - og skatten blir debatt i Politisk kvarter i dag. Klimaendringer truer verdens kulturarv. Og menneskelig aktivitet bidrar, det som gjør at også sfinxen i Egypt forvitrer. G20 møtet åpnet på Bali i dag. - Vi har ikke noe annet valg. Samarbeid er nødvendig for å redde verden sa verten, Joko Widodo - Jokowi blant venner - presidenten i Indonesia. Programledere: Ugo Fermariello og Birger Kolsrud Jåsund. Programledere: Ugo Fermariello og Birger Kolsrud Jåsund. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor er CO2 en klimagass? Hva er det som styrer de naturlige klimavariasjonene? Og hvilke vippepunkter slår inn i en 2-graders varmere verden? Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven, gir deg svarene på dette og mye mer. Ukens tema er klimaendringer.

Fortsatt litt medtatt etter covid-19, men endelig kommer en ny episode. Jeg snakker om forsikringspenger, Oslotur, edderkopp-momstre og flytting, samt litt mer om hvordan bildene av Dag endte opp med å se ut. I tillegg ser jeg litt nærmere på livskvaliteten til folk med locked-in-syndrome, for denne er kanskje ikke så lav som friske mennesker gjerne tror. Klimaendringer vil gjøre smittsomme sykdommer verre, men hvis du velger riktig mat kan du bidra til å redusere denne trusselen litt. Til slutt ser jeg på en rekke nye studier som har sett på sammenhengen mellom egenvurdert kunnskapsnivå og motstand mot vitenskapelig konsensus, smittervernstiltak og covid-vaksinering. Stikkord: Dunning-Kruger gjelder fortsatt...Knowledge overconfidence is associated with anti-consensus views on controversial scientific issueshttps://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.abo0038Healthier foods are better for the planet, mammoth study findshttps://www.nature.com/articles/d41586-022-02160-658% of human infectious diseases can be worsened by climate changehttps://arstechnica.com/?p=1872072Locked-in syndrome and the misplaced presumption of miseryhttps://arstechnica.com/science/2022/08/locked-in-syndrome-and-the-misplaced-presumption-of-misery/

Klimaendringer gir bresmelting som avdekker flere tusen gjenstander i den norske fjellheimen og ny kunnskap om hvordan våre forfedre levde. Hør episoden i appen NRK Radio

Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten? Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her!I samarbeid med Kåkånomics.

Vil produsentene i Chablis bli tvunget til å dyrke andre druetyper fremtiden? Vi skal snakke om klimaendringer og til slutt i episoden får du høre hvordan norske rieslingdruer smaker nå som det nærmer seg tid for innhøsting . Med oss har vi Tone Veseth Furuholmen som har snakket med mange vinprodusenter som kjenner klimaendringene på kroppen. Været har alltid vært et viktig tema for dem som dyrker vindruer, men klimaendringene tvinger flere og flere vinbønder til å gjøre tiltak som både tar tid og koster penger. -- Vinmonopolets eksperter, Anne Enggrav, Niclas Lundmark og Anders Roås Stueland, gir deg råd og tips om mat og drikke, øl og vin - og mye mer. Takk til alle som abonnerer og kommenterer på Vinmonopolets podcast! Gi oss noen stjerner i iTunes hvis du liker det du hører, og skriv gjerne hva du liker med podcasten. Vinmonopolets podcast handler om ulike temaer knyttet til alkoholholdig drikke. Alkoholbruk har en skadelig effekt på kroppen din. Du finner forslag til alkoholfrie alternativer og svar på mange spørsmål rundt alkohol og helse på vinmonopolet.

Klimaendringer truer stavkirke. Jan Eggum med bok om livet sitt. Bokanmeldelse: Krigeren

#samfunn #politikk #valget2021 #valg2021 #olje #havvind #miljøvern #klima #energi #co2Wolfgang Wee Uncut #173: Jon Hustad er journalist i Dag og Tid, forfatter og skribent.I denne episoden snakker vi om: Samfunnsøkonomi, Norske Skattesystemet, Olje og Gass, Havvind, Atomkraft, Daniel Kahneman, Nassim Taleb, Lynkurs i Fysikk og Energi, Menneskeskapte Klimaendringer, og Partiprogrammene (FRP, Høyre, KRF, Venstre, AP, SP, MDG, SV, Rødt)Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut, legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester.Om du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du: bli medlem av Youtube-kanalen, bli abonnent på Apple Podcast, eller gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under).BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F59903:50 Ser ikke på NRK eller TV208:35 Lynkurs I Kraft og Energi08:35 Altfor Mange unge mennesker i politikken og media?09:22 106-syndromet IQ10:02 Norges Energirikdom13:00 Havvind, Røkke og Rent-seeking 15:45 Hvorfor skal vi legge ned norsk gass? 19:30 Det vi gjør har ingen betydning der ute20:55 Eiendomsmarkedet i Oslo 24:26 Hva med Paris-avtalen? 28:04 Galskap å skru igjen oljekranene?30:15 Menneskeskapte [......]33:55 Naturkatastrofer43:55 Klimaangst 44:30 Bør vi slukke skogbranner? 45:45 Hvorfor Bosetter Folk Seg i Miami!? 49:26 Drukningsulykker vs Terror 54:31 Atomkraft 57:55 Vestens nullvisjonsyke1:03:45 Skattesystemet og Fritaksmetoden1:09:50 Stein Erik Hagen - Og hvorfor de rike flytter ut1:11:45 Arveavgift1:15:54 Formueskatt 1:17:40 Kjetil Rolness1:19:20 Arv - et biologisk instinkt1:20:20 Arveavgiften forklart 1:22:34 Ikke klag på skattesystemet i Norge1:23:25 Formueskatt for bedrifter 1:29:10 Hva er penger? Grunnkurs i Samfunnsøkonomi 1:40:15 Offentlig sløsing1:48:20 Elleville Follo-banen 1:49:55 Helt galskap! 1:51:15 Viktigheten av å ha en pessimist 1:58:20 Beta-males og feminister2:01:25 Fikk jobbtilbud fra Geelmuyden Kiese 2:03:25 Partiprogrammene - parti for parti2:04:02 Partiprogrammene: FRP2:08:17 Partiprogrammene: HØYRE2:11:55 Partiprogrammene: KRF2:18:40 Partiprogrammene: VENSTRE2:30:04 Partiprogrammene: AP 2:36:07 Partiprogrammene: SP2:38:45 Partiprogrammene: MDG2:48:07 Partiprogrammene: SV2:59:30 Partiprogrammene: RØDT 3:08:25 Jonas Gahr Støre Som Statsminister 3:16:30 Skravling Med Erna3:17:54 Einar Førde!3:18:50 Einar Førdes Drøyeste Sitat? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#samfunn #politikk #valget2021 #valg2021 #olje #havvind #miljøvern #klima #energi #co2Wolfgang Wee Uncut #173: Jon Hustad er journalist i Dag og Tid, forfatter og skribent.I denne episoden snakker vi om: Samfunnsøkonomi, Norske Skattesystemet, Olje og Gass, Havvind, Atomkraft, Daniel Kahneman, Nassim Taleb, Lynkurs i Fysikk og Energi, Menneskeskapte Klimaendringer, og Partiprogrammene (FRP, Høyre, KRF, Venstre, AP, SP, MDG, SV, Rødt)Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut, legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester.Om du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du: bli medlem av Youtube-kanalen, bli abonnent på Apple Podcast, eller gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under).BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F59903:50 Ser ikke på NRK eller TV208:35 Lynkurs I Kraft og Energi08:35 Altfor Mange unge mennesker i politikken og media?09:22 106-syndromet IQ10:02 Norges Energirikdom13:00 Havvind, Røkke og Rent-seeking 15:45 Hvorfor skal vi legge ned norsk gass? 19:30 Det vi gjør har ingen betydning der ute20:55 Eiendomsmarkedet i Oslo 24:26 Hva med Paris-avtalen? 28:04 Galskap å skru igjen oljekranene?30:15 Menneskeskapte [......]33:55 Naturkatastrofer43:55 Klimaangst 44:30 Bør vi slukke skogbranner? 45:45 Hvorfor Bosetter Folk Seg i Miami!? 49:26 Drukningsulykker vs Terror 54:31 Atomkraft 57:55 Vestens nullvisjonsyke1:03:45 Skattesystemet og Fritaksmetoden1:09:50 Stein Erik Hagen - Og hvorfor de rike flytter ut1:11:45 Arveavgift1:15:54 Formueskatt 1:17:40 Kjetil Rolness1:19:20 Arv - et biologisk instinkt1:20:20 Arveavgiften forklart 1:22:34 Ikke klag på skattesystemet i Norge1:23:25 Formueskatt for bedrifter 1:29:10 Hva er penger? Grunnkurs i Samfunnsøkonomi 1:40:15 Offentlig sløsing1:48:20 Elleville Follo-banen 1:49:55 Helt galskap! 1:51:15 Viktigheten av å ha en pessimist 1:58:20 Beta-males og feminister2:01:25 Fikk jobbtilbud fra Geelmuyden Kiese 2:03:25 Partiprogrammene - parti for parti2:04:02 Partiprogrammene: FRP2:08:17 Partiprogrammene: HØYRE2:11:55 Partiprogrammene: KRF2:18:40 Partiprogrammene: VENSTRE2:30:04 Partiprogrammene: AP 2:36:07 Partiprogrammene: SP2:38:45 Partiprogrammene: MDG2:48:07 Partiprogrammene: SV2:59:30 Partiprogrammene: RØDT 3:08:25 Jonas Gahr Støre Som Statsminister 3:16:30 Skravling Med Erna3:17:54 Einar Førde!3:18:50 Einar Førdes Drøyeste Sitat? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne ukens episode lar vi noen av årets sommervikarer i Dagen overta mikrofonene. Johanne Mandujano, Gerd Vårin Emmerhoff og Miriam Kirkholm. De snakker om sine opplevelser fra bibelskole og om klimaendringene i verden.

• Er det noe i Gaia-teorien? • Kan man bli immun mot omgangssjuke? • Er vitenskap logisk? • Kan havnivåsøkning forklares av geologiske prosesser? • Er det farlig å få i seg avføring? • Hva er matematikk? • Klimaendringer og fjellvekst Panelet: Fysiker Are Raklev Mikrobiolog Elisabeth Grøbøl-Undersrud

Mer styrtregn, ras og flom er blant de tydeligste effektene av klimaendringer. Men også de langsomme og mindre synlige endringene har stor betydning, også lokalt. Vannet i innsjøer og langs kysten blir brunere. Isen legger seg senere og forsvinner tidligere. Havet blir varmere og surere. Varmere dager og netter gjør at små og store dyr fra kontinentet også begynner å trives i Norge. Tregrensa kryper oppover, og arter på land og i vann flytter på seg. Klimaendringene påvirker naturen vår. Det gjør også vi mennesker. Hver dag tas valg i kommuner over hele landet som har betydning for hvor godt rustet både mennesker og natur er mot effektene av klimaendringene. Og en robust natur er en lønnsom investering for samfunnet, sier professoren vi har intervjuet i denne episoden. Dag Olav Hessen er biolog og leder Senter for biogeokjemi i antropocén på Universitetet i Oslo. Han har skrevet bøker med titler som "Karbon – en uautorisert biografi", "Livet fra A til Å" og "Verden på vippepunktet". Vi fikk en time med biologen på en benk med utsikt over Bogstadvannet i Oslo, en solfylt men litt kjølig vårdag. Temaet var de mindre synlige endringene som skjer rundt oss, hva de har å bety for både samfunn og miljø, og hva kommunene kan gjøre for å begrense de negative effektene av det som skjer. Og det er ikke så rent lite, ifølge Dag Olav Hessen.   Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/   Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no

Klimaendringer og klimapolitikk kommer til å påvirke utenrikspolitikken i stor grad i årene som kommer, sier forsker som mener det er på høy tid at regjeringen tar det innover seg ** Om få dager går Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Hva kan vi oppnå der? ** Kina vil inn på Svalbard. Nå må norske myndigheter feste grepet, ber forfatter.

Skogbrannene på vestkysten og orkanene i sørstatene gjør at klimaendringer endelig har fått 15 minutter i rampelyset under valgkampen. I fjor på denne tiden så det ut som at klimaendringer kom til å bli et av de store samtaleemnene i 2020 da det var store demonstrasjoner over hele USA, ledet av Greta Thunberg.  Men de som håpet at klimapolitikk kom til å prege dette presidentvalget har så langt blitt skuffet. Trump er fortsatt en klimafornekter. Green New Deal har fått mye støtte på venstresiden i det Demokratiske partiet, men i primærvalget var det Joe Biden, og ikke kandidatene med de mest ambisiøse klimaplanene, som triumferte.  Pandemien og den skyhøye arbeidsledigheten gjør at det er andre ting velgerne sier de vil legge vekt på når de skal stemme i november. Kan de siste naturkatastrofene endre på dette?  

Hvordan ser fremtiden ut? Mørk? Preget av totalitære regimer som undertrykler store deler av verdens befolkning? Klimaendringer som har ødelagt den fine jorden vår? Eller ser den lys ut? Så lys at vi blir blendet? Utopien realisert? Ta en lytt og finn ut av det! Dagens gjest er en gjest fra fremtiden, Endre Vassenden.

Line Nybakken og Inger Sundheim Fløistad forteller litt om hvordan den varme vinteren påvirker trærne våre.

Dypt inne i et fjell ved Longyearbyen finner du en ståldør dekket av en tjukt lag med rim. I denne andre episoden av Svalkast får du høre om både heltemodige frøbankansatte som ofrer livet for å beskytte frøene de vokter og listige planteforedlere som lurer til seg rettighetene til Etiopias viktigste korn. Det er med andre ord tid for førsteklasses drama fra frøenes verden. 

Den mest dramatiske av alle historiene geologien forteller handler om en katastrofe som tok knekken på mesteparten av livet på jorden. En hendelse som vi mennesker kanskje kan lære noe av i dag i møte med klimaendringene. Svalkast ble lagd av Frid Kvalpskarmo Hansen for NINA med støtte fra svalbards miljøvernfond i 2016, men er minst like aktuell i 2020.

536 markerte starten på et tiår med kalde somre og dårlige avlinger. Omkring 1770 gikk man inn i "den lille istiden" sitt verste kriseår. Hva skjedde? Og hvordan har folk i fortida forholdt seg til skifter i vær og klima? Gjester: Professor i arkeologi Per Ditlef Fredriksen og professor i klima- og miljøhistorie Dominik Collet.

** Klimaendringer og skredfaregjør at tusenvis av nordmenn får aldri mer bygge ut eiendommene sine. ** Nå har selskapet Go-Ahead kjørt tog i Norge i ett døgn, vi skal oppsummere hvordan det har gått...har billettene blitt dyrere? ** Et hjelpemiddel kan gjøre at man slipper å miste håret under cellegiftbehandling Det dreier seg om en hette som kjøler ned hårrøttene. Problemet er bare at det er altfor få av dem - på sykehusene i nordland finnes de ikke i det hele tatt. ** Marthe Michelets bok om Norges forhold til jødene under andre verdenskrig blir film - vi har vært med på innspilling i Litauen...

HVORFOR «står vi han av»? ….og hvor lenge? På kysten av Norfolk i England er en landsby i ferd med å rase ut i havet - men folk blir boende. Klimaendringer har sammen med erosjon bidratt til at byen nå står på kanten av stupet, bokstavelig talt. Hvorfor flytter de ikke vekk? Hva slags forsvarsmekanismer er i sving når katastrofene truer? Klimapsykolog Per Espen Stoknes er Verdibørsens gjest. v/Anne Bøhler og Karen Frivik

I 2018 kunne vi høre Dagbladets Geir Ramnefjell og WWFs Bård Vegar Solhjell snakke om klima og miljø i podcasten "Klimapodden". Med undertittelen "Tolv miljøløsninger" guidet de oss gjennom de største utfordringene og de mest åpenbare løsningene vi står overfor i klimasaken. Nå er Geir og Bård Vegard, i samarbeid med Nobels Fredssenter, klare for å diskutere to nye temaer. 12. november diskuterte de om klima er kilden til fremtidens konflikter. Kan ekstremvær og ressursknapphet føre til krig? Natur og klima er i krise, og forskere er krystallklare: det kommer til å bli verre før det eventuelt blir bedre. FNs naturpanel sier at vi mister natur i et tempo mennesker aldri før har sett. Én million arter kan være truet av utryddelse. Vi skader økosystemene vi selv er avhengige av, og det står historisk dårlig til med verdenshavene og kryosfæren. Men hvordan vil dette påvirke forholdet mellom stater? Kan vi forvente konflikt knyttet til knappe ressurser og migrasjonsstrømmer? Norge har tradisjon for å løfte frem viktige initiativer som kan gi svar på store globale utfordringer, men er Norge klar for å lede et globalt, grønt skifte? I panelet er Penelope Lea, Espen Barth Eide og Jens Frølich Holte. Dette blir en spennende diskusjon som du ikke ønsker å gå glipp av!

Klimapodden Live fra Nobels fredssenter, med den unge klimaaktivisten Penelope Lea, Arbeiderpartiets Espen Barth Eide og statssekretær i utenriksdepartementet Jens Frølich Holte (H). For information regarding your data privacy, visit acast.com/privacy See omnystudio.com/listener for privacy information.

107 forfattere fra over 50 land har vært involvert i utarbeidelsen av spesialrapporten som kom fra FNs klimapanel i august og som har vært mye omtalt i høst. Rapporten tar for seg klimaendringer og landarealer – og tegner et nokså dystert bilde av konsekvensene om vi ikke klarer å stoppe oppvarmingen som skjer. To som har brukt mye av høstmånedene på å sette seg inn i denne rapporten og se hva slags tiltak som gjøres innenfor norsk matproduksjon er på plass i studio hos programleder Frida Gunnestad Johansen.Det er Ola Hedstein, administrerende direktør, Norsk Landbrukssamvirke og Arne Bardalen, Spesialrådgiver i NIBIO. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden har Mads fått besøk av Birgitte Vartdal, CEO i tørrlastrederiet Golden Ocean. Du får høre mer om hva Birgitte mener om utviklingen i kinesisk økonomi, hvordan Golden Ocean ser på klimaendringene, miljø og reguleringer fra myndighetene. Videre får du også høre mer om markedet fremover og ikke minst hvordan Golden Ocean er posisjonert for fremtiden. Både i forhold til kapitalstruktur, men også deres flåte av skip. Hva er Golden Ocean? - Fra 02:51 Golden Ocean om utviklingen i Kina - Fra 08:50 «Tørrbulkpoolen»- fordeler og ulemper - Fra 19:51 Baltic Dry indeksen opp 40 % i år. GOGL er flat - Fra 25:00 Klimaendringer - Fra 30:12 Moderne flåter - Fra 34:30 Kapitalstruktur og gjeld - Fra 38:57

Nyhetsmorgen er i gang - og den store saken denne morgenen er altså at Tyrkias militæroperasjon mot militsgrupper nord i Syria - som vekker sterke internasjonale reaksjoner. I går kveld sendte Tyrkia bakkestyrker inn i landet - i dag er det krisemøte i FNs sikkerhetsråd Klimaendringer og ekstremvær kan føre til at du må betale mer for boligforsikringen din Det blir full stans i togtrafikken i to timer i dag - da går Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund til politisk streik. I dag får vi vite hvem som vinner Nobels litteraturpris - eller priser må vi vel kunne si, for i år blir det utdelt to priser Og så kan du jo tygge litt på dette her: hvilken bedrift her i landet er det som har best omdømme? Vi kan jo røpe at Tine og NRK ligger på andre og tredjeplass - men hvem er det som rager helt i toppen?

Magnus intervjuer Professor Rune Svarverud, Professor i Kinastudier og deltagende i Airbourne prosjeketet. Intervjuet var holdt av Magnus Bjerke.

Klimaendringer gjør at havet stiger. Hvor mye vil det stige i Norge i fremtiden? Statsmeteorologene Rebecca og Mette finner ut hva vi kan forvente oss.

Klimaendringer får mye oppmersomhet, men nå viser en ny rapport fra FN at det enorme tapet av dyrearter på kloden kan være like truende. Men hvor mange arter er det egentlig som dør og hvorfor?

En av konsekvensene av at Columbus oppdaget Amerika var store klimaendringer. Europeerne tok nemlig livet av så mange millioner mennesker at det påvirket klimaet, mener britiske forskere. Med Maria Sand, Cicero.

God mandag! Det blir grisevits, konkurranse og prat om Hver gang vi møtes. Mads Nyborg Støstad og Patrick da Silva Sæther har laga journalistikk om klimaendringane me ser i Noreg i dag og kjem innom for ein prat.

Denne ukens episode skal handle om klima. Donald Trump har selv hevdet at klimaendringene bare er en bløff, og han har utnevnt flere klimaskeptikere til viktige posisjoner i sin administrasjon. Da vi var i Miami tidligere i år traff vi klimaforkjemperen Maggie Fernandez. Florida er kanskje den delstaten som vil bli hardest rammet av klimaendringene i årene fremover, og Fernandez forteller oss hva hun og andre aktivister gjør for å sette fokus på problemene.

Bygging og vedlikehold av skogsbilveier er et viktig ledd i skognæringen. Tyngre og lengre vogntog, mer kjøring og et klima i endring, skaper stadig nye utfordringer. I denne episoden får du tips til hvordan du kan oppnå en stabil og funksjonell skogsbilvei over tid.  

Klimaendringene legger press på verdens tilgang på mat og vann og de fattigste rammes verst. Befolkningsvekst gir et økt matbehov i verden, samtidig som klimaendringer truer global matproduksjon, aller mest på sørlige breddegrader. Og det er i landene med mest utsatt matproduksjon at befolkningen er ventet å vokse raskest. Verdens vannressurser er også stadig knappere. Over en milliard mennesker i verden mangler tilgang på rent drikkevann. De som allerede er fattige, rammes dermed hardest av klimaendringer, matmangel og vannkrise. Klimaendringer øker sårbarhet og gir grobunn for konflikter, som driver flere på flukt. Kan vi løse dette?

Dette er Verdibørsen, onsdag 19.april: Kampen om vannet. Klimaendringer og flere mennesker på jorda vil føre til ekstrem vannmangel. Hvordan vil det endre samfunnet og livene våre? Gener. I vårt arvemateriale, i våre gener, ligger det informasjon som kan si mye om vår helse og vår risiko for å få forskjellige sykdommer. Gentester rykker oss stadig nærmere; på godt og vondt - for; hvor mye vil vi egentlig vite om hva som kan ramme oss i fremtiden? Hva gjør det med oss? Og hvem skal vi dele denne kunnskapen med? Filosofi til trøst? Kan filosofien trøste når livet butter imot? Eller fører filosofien bare til MER uro og bekymringer?!!. Programleder er Aase Cathrine Myrtveit. Du hører Verdibørsen i NRK P2, mandag - torsdag fra kl. 13:03 til 14:00, og hver lørdag kl. 08:05.

- Forrige gang ble det bråk. Nå tror lederen for Russlands valgkomiteer på et rettferdig valg - Klimaendringer truer USA, mener militæreksperter. De ber amerikanske myndigheter ta det med i sikkerhetsplanleggingen. -Rundt Tsjadsjøen er hundretusener drevet på flukt. FN advarer Europa mot å overse konflikten - Verdensarven er lagt i ruiner i Syria. Kirkelig Kulturverksted forsøker å ta vare på noen skatter. - og så var de igang igjen da. Oktoberfestivalen i Bayern, men terrorfrykt kan legge en demper på festlighetene. *** Vel møtt til Urix på lørdag. Jeg heter Åse Marit Befring

Klimaendringer gjør at det brenner på en helt annen måte enn før, sier den internasjonalt anerkjente vitenskapsmannen og forfatteren Tim Flannery. Nå har han tenkt nytt om hva som må til, hvis vi skal redde klimaet .

Er klimaforandringene blitt en årsak til at voldelige konflikter og krig oppstår? Var klimaendringer i form av den verste tørken noen sinne registrert en årsak til at krigen i Syria brøt ut? Og vil issmeltingen i Arktis føre til væpna konflikt mellom verdens supermakter? Og hva gjør FN i lys av Paris-avtalen med verdens millioner av klimaflyktninger? Halvard Buhaug, forsker ved PRIO, Institutt for fredsforskning, og Heidi Solheim Nordbeck fra Flyktninghjelpen svarer.

1) Føler du at noen glor på deg? 2) Høyresvingsulykker 3) Rødlista lansert i går 4) Klimaendringer fremmer Barkbiller

7 grader varmare på Finnmarksvidda vinterstid? Temperaturen på vidda kan vere heilt annleis i slutten av dette hundreåret, trur klimaforskarar.

Om femti år kan folk i Midt-Østen oppleve ekstreme hetebølger som vil være dødelig for mange. Hvis utslippet av klimagasser fortsetter som nå, vil områdene rundt Persiabukta være spesielt utsatt for drastiske klimaendringer. Forsker Bjørn Samset ved Cicero, Senter for klimaforskning, syns de nye studiene fra USA er interessante og urovekkende. Reporter Lise Hødnebø

Utryddelse av artsmangfoldet i verden, og vann- og matmangel for milliarder av menneskene kan bli og er konsekvensene av klimaendringer. Klimapanelet i FN har kommet frem til at tempraturstigningen må stoppes på 2 grader, for å unngå de største effektene av global oppvarming. Dette forutsetter at klimagassutslippene må reduseres med 50 – 85 % fra 200-nivå innen 2050. Er dette mulig?