Podcasts about tradisjonelt

Tema for dagens episode er sikkerhets- og beredskapshensyn i anskaffelser som gjennomføres iht. anskaffelsesforskriften. Nina Sørensen har med seg Kristine Farestvedt Nesse, som har bakgrunn fra forsvarssektoren.Tradisjonelt har sikkerhets- og beredskapshensyn primært vært relevant i anskaffelser i forsvarssektoren (FOSA), men mange ulike typer anskaffelser kan påvirke vår motstandsdyktighet og evne til å håndtere visse hendelser.Med den usikre geopolitiske situasjonen vi befinner oss i, må oppdragsgivere også for mer «fredelige» anskaffelser foreta risikovurderinger og sørge for å ivareta sikkerhet og beredskap der det er relevant, for eksempel mht. logistikk-/transportløsninger, beredskapslager, ivaretakelse av tekniske installasjoner og kritisk infrastruktur, mv.Hvilket handlingsrom har oppdragsgiver til å stille krav til leverandørene etter anskaffelsesforskriften, og hvordan skal man egentlig gripe dette an? Hvilke kvalifikasjonskrav kan typisk være egnet for ivaretakelse av sikkerhet og beredskap – kan det være relevant å se hen til anskaffelser som gjennomføres i forsvarssektoren?Få med deg siste episode av Anskaffelsespodden!Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Mercell presenterer Anskaffelsespodden - podkasten for deg som jobber med offentlige anskaffelser, eller har interesse for aktuelle og spennende temaer innen anskaffelsesretten.

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt 28, 19-20) Dette er et velkjent vers som vi kanskje trenger å gjøre mer enn å høre. Men hva er det å gjøre disipler? Tradisjonelt har det vært tenkt som misjon, å sende ut misjonærer. Nå er det blitt fokus på at vi alle er kalt til det, og det i nærmiljøene. Det er bra! Bibelordboka skriver om verbet mathêtévô, at det må skilles fra mathéô som for øvrig ikke finnes i Det nye testamente. Det siste betyr ganske enkelt å lære uten at man knyttes til læreren. Mens det er hele poenget med mathêtévô som Bibelen skriver om; å bli knyttet til læreren! Det handler både om læren, det teoretiske, men også om livsførselen. Det er det vi skal hjelpe hverandre med! Å lære andre og hverandre om den sunne lære, ta vare på den og samtidig knyttes tett til Jesus og leve sammen med Ham. La oss grunne litt på de ordene i dag og se på oss selv, dette med at vi ikke bare lære teori, men at vi knyttes til læreren, at vi liksom dilter i hælene på Ham, slik at det Han gjør, prøver vi å gjøre. Og så kan vi øve oss i det i dag! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Spør Villmarkslivs eksperter - Villmarksrådet #39Villmarksrådet er Podkasten Villmarkslivs «ekspertspalte». Her svarer våre jakt, fiske og friluftseksperter på det meste. I Villmarksrådet episode 39 får du høre om følgende tema: Hvordan fikk flua «Verre enn minken» navnet sitt fra? Vi snakker om Erling Sand, våtfluer og tørrfluer. Du får også høre om hvorfor skaller er så varme. Her er det gjort en test av skaller ved hjelp av en termofot. Tradisjonelt brukes det sennegress i skaller, som er en årsak til at de fungerer så godt i kaldt vær. Dag deler også tips for hvordan man kan få større fisk på kroken, og er innom wobbler, nymre, mark med dupp og forteller om sine gode erfaringer med fiske nært land.Villmarksrådet, episode 39, hører du her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsFlere episoder i Villmarksrådet finner du herVåre eksperterVillmarksrådet består av våre eksperter som John Arne Tungen, Arne T. Hamarsland, Tom Schandy, Andreas Næristorp og ikke minst Dag Kjelsaas. Har du spørsmål til disse, så send oss en epost.Takk for at du lytter!HØR OGSÅ: Urvinner, jakt viltkjøptt og steinalderdietten - med Eirik GarnåsLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

S3E26 | Hjulebordet på Karl Johan Jeg vet svært lite om Hjulebordet på karl Johan. Det er jo noe jeg har hørt om i flere år og kun ved en anledning tidligere har jeg klart å komme meg dit.Tradisjonelt har det vært en liten gjeng med helårs motorsyklister som har samlet seg til denne begivenheten rett ovenfor Egon restaurant ved Spikersuppa.Med klappstoler og respateksbord har kjelene kokt og pannene stekt over flammene av en gammel primus. Et vakkert innslag i en ellers travel julestri.Derfor var det jeg tenkte at i år må jeg komme meg ned å lodde stemningen på Hjulebordet, eller Forhjul som det også blir kalt.Det var ikke lett å få øye på den lille forsamlingen som druknet i folkehavet der nede..Mer om rally.nor herwww.rallynor.noBli min Patreon ved å gå inn på linken herhttps://www.patreon.com/rallynorBackcountry MCwww.backcountrymc.no  Thanks to our monthly supporters Roar Harlem Daniel Bjorklund Kai Ingvald Flateland Lars Bakke Knut Holte Tore K Farsund knut aage sandnes dag tore haugen Pettersen Vegar Hans Kristian Helge Kittilsen Andreas R-Olsen Jonas Fritsch Hallstein Mala Andreas Jan Erik Skogstad Einar Edvardsen Peter Solnør Bent Grønberg Lars Sveum Trond Erik Kurt Pettersen Robert Sandberg Espen Krumsvik wilhelm våge Ole Fredrik Myrhaug Eirik Isfeldt Kristian Stranden Kim Morbech Eirik Gylder Smestad Kenneth Skarbø Per Egil Oppegård Olav Kant Rune André Sveen Espen Mørk Bjørn Inge Karlsen Jan Reed Thomas Trandokken Frank Annar Ruud-Johansen Morten Nordli Ruben Furseth Thor Holm-Ellefsen Rune Kirkebø Frode Johansen

Hoggorm: Myter og sannheter om vår eneste giftslangeThor Håkonsen har spesialisert seg på å fotografere reptiler – og da spesielt hoggorm. Både den ene norske arten av hoggorm i Norge, men også de rundt 300 andre artene i hoggormfamilien rundt omkring i verden.Hoggorm (Vipera berus) er noe mange friluftsfolk ikke ønsker å møte på tur, mens andre, som naturfotograf Thor Håkonsen, oppsøker dem helt frivillig. Og som fotografer flest, liker han å komme tett på motivet. Thor fotograferer ikke bare den ene hoggormen vi har i Norge, men har fotografert hoggorm i mange land og i flere verdensdeler.HoggormvariasjonHoggorm finnes i et utall av farger – og det er det er noe Thor har brukt tid på å dokumenter.– Tradisjonelt har vi de brunaktig med svart sikk-sakk-mønster. Tidlig på våren har hannen en flott lysgrå grunnfarge og du får hunnene i alle nyanser av brunt. Noen er nesten blå i tiden rundt paringstiden, mens andre kan bli grønne, gule og så finnes det noen helt svarte med en rett stripe, forteller Thor Håkonsen i denne episoden.Hoggormen er ute tidligere enn du trorHoggormen er ute mye tidligere enn det folk flest tror. – Generelt kommer hannen ut i midten av mars, men kan også gå ut mye tidligere. Det er ikke noe problem om det er minus åtte kuldegrader på natta, overskyet og yr i lufta, forklarer Thor Håkonsen. Han forteller at hannen kommer ut for å gjøre seg klar til paringstiden, som gjerne skjer en måned senere.Myter om hoggormI denne episoden knekkes det også flere myter, som at små hoggorm har mer gift enn store, at hunnene føder fra trær for å ikke bli bitt av eget avkom og mye mer. Og du får vite hva du skal gjøre om du blir bitt av hoggorm.HØR OGSÅ: Hoggorm og hoggormmyter - med Jan Ingar BåtvikLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtte Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I første del av Lørn Masterclass i DevOps som metode snakker Silvija med utviklingssjef hos Forte Technology, Kjetil Kværne, om moderne programvareutvikling. Tradisjonelt har man gjerne jobbet med utvikling av programvare i iterasjoner, mens flere bedrifter nå søker en mer helhetlig og kontinuerlig tilnærming. DevOps er et hett ord innenfor bransjen, men hva betyr det egentlig? -“I en Devops tankegang så trenger du ikke bestemme deg på forhånd, men du kan få det du vil når du trenger det.”Dette LØRNER du:Datadreven verdiskapningDevOps - Metode for helhetlig og kontinuerlig programvareutviklingLEAN & Agile DevelopmentScrum vs KanbanBygge en DevOps kultur - “fail fast learn fast” Anbefalt litteratur: NDCBuild - MicrosoftDevOps - foraDora DevOps Report - viktig rapport av noen som var tidlig ute og hadde troen på DevOps. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Demens er en av våre folkesykdommer, mer enn hundre tusen nordmenn har sykdommen.  Tradisjonelt har sykdommen fått lite oppmerksomhet, delvis fordi den helt urettmessig har vært skambelagt og folk har kvidd seg for å stå frem med sykdommen. Men det var før dagens gjest fikk diagnosen. Han gav ut boken «Før jeg forsvinner» i høst og har siden vært høyt og lavt i media for å snakke om at det kan være mulig å leve et godt liv også med Alzheimers sykdom. 

Tradisjonelt sett har nordmenn eid egen bil. Men når tall viser at gjennomsnittsbilen står stille 97 prosent av tiden, så er det åpenbart grobunn for nye former for bileierskap som både er mer effektive og ikke minst mer bærekraftige. Måten vi eier og bruker bil på er i voldsom endring, og hele verdikjeden rundt bil er gjenstand for en spennende dragkamp vi bare har sett starten på. For å snakke om dette hyperaktuelle temaet har vi fått besøk av Hans Olav Engli, leder Partnersamarbeid i Fremtind og Petter Utengen, gründer og administrerende direktør i Fleks.

28. oktober i år er det 100 år siden fascisten Benito Mussolini kom til makta i Italia. Tradisjonelt er det blitt sagt at fascistene marsjerte inn i hovedstaden Roma på denne dagen, men det er bare en myte. Her får du høre hva som egentlig skjedde. Hør episoden i appen NRK Radio

· Tradisjonelt sett hvite karakterer spilles nå av svarte skuespillere. Dét skaper splid i filmverden. Forkjemperne ønsker seg en mer inkluderende rollebesetning, mens kritikerne frykter at en tidsriktig «wokeness» får trumfe historien. Men er det et problem, at en «inkluderende rollebesetning» får «trumfe» historien?· Smålig. Gjerrig. Egoistisk. Kritikken haglet da regjeringen la frem statsbudsjettet i år. Dyrevernorganisasjonen Noah, som tidligere hadde fått direkte statsstøtte med 730.000 kroner, var nemlig fjernet fra budsjettet. Var det en riktig beslutning?· Legalize it. Da Venstres ungdomsparti brukte slagordet på norske videregående skoler, vekket det heftige debatter. Denne helgen skal moderpartiet ta stilling til om de ønsker å gå inn for å åpne opp for cannabissalg på kommunenivå. Er det en god ide? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tradisjonelt har politiet og de hemmelige tjenestene vært avhengig av egen kapasitet og egne ressurser for å faktisk få inn opplysninger til bruk i etterretning og etterforskning. Det er ikke lenger nødvendigvis tilfellet. Det kan virke som at det som faktisk begrenser myndighetenes tilgang til disse data, er en vilje til å ikke innhente data fra private aktører. Er det en fair beskrivelse?Et spørsmål vi kan stille oss er hvordan utviklingen av overvåkingstiltak har blitt slik de er i dag. Er det kontroll- og overvåkingsbehovene som mobiliserer teknologien eller er det omvendt? Og hva er det som egentlig skiller dagens myndighetsovervåking fra tidligere etteretnings- og etterforskningsmetoder? Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!----more---- Instagram-kontoer nevnt i episoden Norske: @millejohnset, @bragevestavik, @girasykkel, @trailheadnesbyen, @olehbergby, @Makkedonia, @millejohnset, @aronhuckeforening Moro: @speed.police, @shit_mtbers_wear, @unioncigaretteinternational, Utenlandske: @kade_2000, @johanssoemil, BMX: @dennisenarson, @courageadams Inspirasjon: @dangerholm, @rrdblocks Engelsk MTB: @bernard_kerr, @brendog1, @jono_jones1, @mattjonesmtb

I dagens episode kårer vi vinnerer av Nesbyen Trailhead-konkuranse! Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Are Tallaksrud er tilbake i studio for å åpne dagens luke. Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Husk giveaways fra Trailhead Nesbyen Hør på luke 8 og 10 for å finne ut hva det er og hvordan du kan vinne! ----more---- Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

I denne episoden har vi en megakul giveaway fra Trailhead Nesbyen Hør på podcasten for å finne ut hva det er og hvordan du kan vinne! ----more---- Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

I denne episoden har vi et par fete giveaways fra Trailhead Nesbyen Hør på podcasten for å finne ut hva det er og hvordan du kan vinne! Gjesten i studio: Christopher Condrup (aka CC) som gir oss en grundig gjennomgang om hvordan man drar på bakhjulet som en pro. ----more---- Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Vi ønsker dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Etter intens og langvarig pågang fra lytterne klarer vi ikke lenger å stå i mot! Dermed ønsker vi dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!

Etter intens og langvarig pågang fra lytterne klarer vi ikke lenger å stå i mot! Dermed ønsker vi dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!  

Etter intens og langvarig pågang fra lytterne klarer vi ikke lenger å stå i mot! Dermed ønsker vi dere med stor hjuleglede velkommen til den alle første OTBpodden hjulekalender! Tradisjonelt nok åpner vi en luke om dagen og bak hver luke finnes et tema vi skal vingle oss gjennom lik to sommerdekk på holkeføre i adventstiden! For å passe inn i den travle førhjulstiden har vi dog holdt episodene korte nok til at dere akkurat rekker stikke på kjøkkenet og varme opp en runde gløgg per episode. Bare kos der altså!  

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/3-10-sameland-sapmi Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Sameland Sameland er den kulturelle regionen som samene tradisjonelt har bodd i. På norsk heter området Sameland, mens det på nordsamisk heter Sápmi. Sameland er et område i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og helt i Nord-Vest-Russland. Dette er områder samene tradisjonelt har bodd i. Samene er ett urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Urfolk er folk som er de originale innbyggerne ett sted. I USA er det den amerikanske urbefolkningen, ofte kalt for indianerepå norsk. Sameland er det tradisjonelle og historiske området til samene. Likevel er det ikke slik at alle samene bor der. Mange samer i Norge bor i Oslo, for eksempel. I tillegg er samene ofte minoriteter innenfor Sameland. Sameland er et stort område og majoriteten som bor innenfor dem er ikke samer. Faktisk er bare 2,5 til 5% av den totale befolkningen innenfor Sameland faktisk samer. Dette er en av grunnene til at vi sier at Sameland er det tradisjonelle området til samene. Det bor flestsamer i Norge. I Norge bor det ca. 60,000 samer. Dette er mye mer enn andre land. Sverige har nest flest samer. Det finnes omtrent 100,000 samer totalt. I Norge er de sterkeste samiske kulturområdene i Nord-Norge, spesielt i fylket Troms og Finnmark. Tradisjonelt var det mange samer som var enten fiskere eller drev med reinsdyr. I dag er det fortsatt en delsamer som driver med reinsdyr. Områdene med sterkest samisk påvirkning er nok Karasjok og Kautokeino. Her snakker flesteparten av innbyggerne samisk og mange av de viktigste samiske institusjonene ligger i disse to kommunene. I Karasjok ligger for eksempel Sametinget. Sametinget er en folkevalgt representativ forsamlingfor samer i Norge. Sametinget representerer samene i Norge. De har som oppgave å styrke samenes politiske stilling i Norge. I tillegg til Sametinget ligger NRK Sápmi i Karasjok. NRK Sápmi er NRK på nordsamisk. For eksempel sender de nyheter på nordsamisk som handler om samiske saker. Kautokeino blir ofte kalt for det kulturelle hovedsenteret i de nordsamiske områdene. Det er ett av de viktigste kulturelle sentrene i Sameland for samisk kultur og språk. For eksempel har de en egen samisk filmfestival. I tillegg blir det arrangert reinkappkjøring, altså kappløp med reinsdyr.

Hva er en sikkerhetsindikator? Hvordan bruke sikkerhetsindikatorer?Tradisjonelt er H-verdier brukt som en sikkerhetsindikator som måler sikkerhetsprestasjon i form av antall skader. Hvorfor er de så populære og hvilke styrker og svakheter har H-verdiene? Vi er også innom hvordan tapsbaserte indikatorer brukes for å rapportere på FNs bærekraftsmål 8.8 om å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbedstakerDet siste tiåret har det vært et økt fokus på såkalte forutseende indikatorer som et tillegg og alternativ til forsinkete/tapsbaserte indikatorer. Vi diskuterer hva forutseende indikatorer er og hvilken nytte de gir samt hvilke svakheter de har. Eksempler på den type indikatorer gis: sikkerhetskllima, avvikbaserte indiaktorer, revisjonsbasert mm.LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/sikkert-og-visst Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tradisjonelt har ofte toppledere økonomibakgrunn. Men hva gjør man når økonomisk styring kan overlates til andre enn toppledelsen? --- Send in a voice message: https://anchor.fm/fimbul/message

Må all yogisk mat være vegetarisk? Kan vi bruke de yogiske prinsippene om enkelhet og ahimsa når vi kjøper, lager og spiser mat? Hvordan kan jeg få i meg yogisk mat midt i en travel hverdag? Denne podkast episoden prøver å besvare disse spørsmålene. På alle våre yogaferier er vi opptatt av å tilby mest mulig kortreist og økologisk mat laget med masse kjærlighet og prana. Hva er yogisk mat? Min definisjon av yogisk mat er vegetarisk mat med mye prana. Den er både dyrket og laget med tanke på ikke-volds prinsippet: Ahimsa. Maten er minst mulig prosessert, minst mulig tilsetningsstoffer og den er ideelt sett kortreist og økologisk. Tradisjonelt sett er yogisk mat vegetarisk, med bruk av noe honning og meieriprodukter, men ikke egg. Selv har vi høner hjemme og jeg spiser egg, men ikke kjøtt. Samtidig er det viktig å ikke oppgi dette som noen fasit for alle. Hva man skal spise og hva som er mest mulig miljøvennlig og helsemessig bra, er det mange meninger om og flere svar på! Jeg tror man kommer langt ved å unngå å tenke svart / hvitt, å følge den gylne middelvei og å lytte til kroppen. Det er bred enighet om at grove kornprodukter, belgvekster (linser og bønner) og mye grønnsaker er sunt og dette er mat som blir hentet frem i et yogisk kosthold. Yogisk mat i hverdagen, gjør det enkelt og praktisk Lag stort av noen favoritt-retter og frys ned i porsjonspakker, dette fungerer veldig bra med f.eks tomatsaus, gulrot- og linse suppe og indiske bønneretter. Kan brukes de dagene du ikke har mye tid til å lage mat. Lag litt ekstra middagsmat slik at du får rester som kan spises til middag dagen etter eller som lunsj -selv har jeg en tre etasjes matboks slik at jeg kan holde forskjellige retter fra hverandre Lag ukemeny! Få hjelp ved å spørre deg selv: Hva er i sesong? Hva har du i fryser og kjøleskap som bør brukes? Se på kalenderen for uka og sjekk hvilke dager du har god tid til matlagning og hvilke dager det er mindre tid. Husk å legge inn en dag med rester og kanskje en dag du spiser ute / på besøk. Se eksempel på min families ukemeny lenger ned på siden. Bakte grønnsaker i ovnen er enkelt, sunt og godt. Du bruker 5-10 minutter på å kutte, olje og krydre grønnsakene så baker de seg selv i ovnen mens du kan gjøre helt andre ting. Wok er genialt når du ikke har mye tid på kjøkkenet, men ønsker et måltid med mye grønnsaker. Lag energikuler eller muslibarer selv. Genialt når du er på farten eller har det travelt. Dyrk litt selv, f.eks ved å sette 10 poteter i jorda om våren og se resultatet på høsten, spire selv i vinduskarmen eller ha noen urter på verandaen. Et eksempel på Siljes ukemeny for familie på fire. Mandag: Stekt sei og løk, kokte poteter, kålrot og jordskokk, rå knaskegulrøtter (selv er jeg vegetarianer, men mandager jobber jeg kveld og familien benytter anledningen til å spise kjøtt) Tirsdag: Gresskarsuppe og pannekaker Onsdag: Kitchari (en slags indisk lapskaus), serveres med rå knaskegrønnsaker, hjemmelaget tomatchutney og rømme Torsdag: Restemat Fredag: Taco, vi lager den alltid vegetarisk med en bønnerett stekt med løk og tacokrydder Lørdag: Pizza og salat Søndag: Bakte grønnsaker, stekt sopp & salat For mer info om REKO-ring, faste, ayurveda, andelslandbruk, Ren Mat, oppskrifter og mer se nettsiden for episoden. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/anahatayoga/message

Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Dog Point ligger perfekt til for å lage både Sauvignon Blanc og Pinot Noir men Tom har tatt frem en Chardonnay til Kjell-Gabriel, som de dytter nesen ned i. Det sklir som vanlig litt ut, ut med både hobbiter og Kurt Nilsen. Kjøp inn vinen og bli med på en hyggelig smaking! Dog Point Chardonnay 2017 kr 324.90 New Zealand har satt Sauvignon Blanc på verdenskartet med sin karakteristiske stil av gule, tropiske frukter og herlige syrebalanse. Denne er litt mer raffinert og du vil finne både heftige mineraler, gummitoner og krydder ved siden av stikkelsbær og en nærmest perfekt syre. Dog Point Section 94 2016 kr 332,- Tradisjonelt leverer New Zealand helt framifrå pinot’er. Dog Point er ikke noe unntak, med kirsebær, rød frukt, lette og runde tanniner og en lang, fruktig ettersmak. Et flott eksempel på stilen fra den nye verden. Dog Point Pinot Noir 2017 kr 354,50

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tradisjonelt har bade arkitekter og ingeniører hatt en forkjærlighet for “virgin materials”, materialer som aldri har blitt utnyttet før. I dag er begrep som “sirkulæritet” og “sirkulære løsninger” på full fart inn i byggenæringen. Det handler om å sikre gjenbruk av ressurser og materialer. Mange materialer egner seg ikke så godt til resirkulering… men aluminium er et slik materiale som kan brukes om og om igjen, utallige ganger og som kan bidra til en mer sirkulære byggenæring. Andelen av resirkulert aluminium i byggeprosjekter, kan og bør økes. Hvilke innovasjoner har vi idag som tillater det?Hva kan arkitekter og rådgivere gjøre for å bidra til økt brukt av resirkulerte materialer? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tradisjonelt har vel få næringer vært mer typisk norsk enn sjøfart. Men hvordan er det egentlig å investere i shipping i dag? Hvordan gjør du det? Hva påvirker næringen? Og hvordan er det egentlig med risiko? Er det den mest risikofylte sektoren å investere i, slik noen sier? Dette, og mye mer, gir Anders Redigh Karlsen, shippinganalytiker i Danske Bank, deg svaret på i denne episoden.

Tradisjonelt har vel få næringer vært mer typisk norsk enn sjøfart. Men hvordan er det egentlig å investere i shipping i dag? Hvordan gjør du det? Hva påvirker næringen? Og hvordan er det egentlig med risiko? Er det den mest risikofylte sektoren å investere i, slik noen sier? Dette, og mye mer, gir Anders Redigh Karlsen, shippinganalytiker i Danske Bank, deg svaret på i denne episoden.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried? Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar? Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie. Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.

Tradisjonelt har utseendet på kua, inklusiv juret, blitt vurdert med skjønn av enkeltpersoner i avl. Det har gitt landbruket gode data gjennom mange år, men menneskeøyet gir ikke presise nok data lenger. Derfor tester Geno nå egenutviklet 3D-målingsutstyr på kuas jur. Forsker i Geno Øyvind Nordbø er på plass i studio hos programleder Frida Gunnestad Johansen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Statsministeren oppfordrer til at vi skal føde flere barn, samtidig lever mange alene. Hvordan finner menn og kvinner kjærligheten, og hvilken rolle spiller kjønn på markedet for kjærlighet? Hør kjønnsforsker Øystein Gullvåg Holter om åttitallets kjønnsmarked, psykolog Peder Kjøs om mennene som må skjerpe seg for å lykkes på et samlivsmarked med nye regler, og sosiologene Marit Haldar og Kristine Vaadal om hvordan idealene for kjærlighet, likestilling og individuell frihet former kvinners syn på det å velge familieliv og barn.

Kryptologi er grunnlaget for all sikkerhet innen digital kommunikasjon, men hvordan funker det? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija og professor ved Institutt for matematiske fag, NTNU, Kristian Gjøsteen om kryptologi og hvordan dette beskytter hverdagen til folk flest uten at de merker det. — Tradisjonelt handler kryptografi om å beskytte seg mot avlytting. I dag kan man si at kryptografi handler om å redusere behovet for å stole på ting og folk. Vi ønsker ikke å stole på at nettverket vårt ikke er kompromittert. Vi ønsker ikke å stole på at skyleverandøren vår ikke stjeler bedriftshemmelighetene våre, forteller han i episoden.Dette lørner du:Hva kryptologi er og hvordan det anvendesSårbarheter i digital kommunikasjonKvantedatamaskiner See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er mennesket bedre enn sitt rykte? Eller kaller nifsemyra? Det siste året har debatten om hva transhumanisme er eller skal være piplet frem også i Norge. Tradisjonelt har mennesket hatt både kropp og sjel. Men i senere tid har det blitt vanlig igjen å se på oss mennesker som dyr blant andre dyr, grådige og egoistiske, uten noen slags utenom-biologisk dimensjon. Nå ser det ut til at vitenskapen ved hjelp av genmanipulering snart vil kunne oppgradere intelligens, øke livslengden og avle fram nye supermennesker. Dag O. Hessen stiller med noen tanker fra sitt ståsted som sannhetssøkende, nysgjerrig og humanistisk biolog, blant annet med utgangspunkt i en kritisk lesning av Yuval Noah Hararis bok Homo Deus og fra sin egen nye bok Vi. Samarbeid – fra celle til samfunn. Det handler om selvreproduserende roboter, maskinlæring, intelligente system og CRISPR-teknologi. KÅKÅ tar debatten om transhumanisme sammen med P2. Arrangementet er del av temadagene «Kropp og ånd – i biologiens tid» på debatt- og litteraturhuset KÅKÅ kverulantkatedralen i Stavanger.

Hvordan kan du ha et aktivt forhold til sluttbrukers endring av adferd og behov i B2B? Og hvordan skaper du nye forretningskonsepter? Dagens gjest er Jan Eyvin Wang i rederiet Wilhelmsen.– Jeg tror det går mye på kulturen i selskapet; at man ser en mulighet. «Her er det ett eller annet som skjer, her kan vi finne en plass og rolle». Vi gjør mye for den maritime næringen. Vi leverer en tjeneste eller produkt til halvparten av alle båter som finnes på denne jorden, forteller han. I episode #14 av podkastserien 'De som bygger det nye Norge' snakker Wang om hvordan Wilhelmsen har drevet med tradisjonell rederivirksomhet, men har funnet andre forretningsmodeller og blitt leverandør til båter og NATO-øvelser. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nobelprisen i litteratur er blitt for elitepreget og lite folkelig, mener forfatter Jon Michelet. Idag offentliggjøres hvem som vinner. 2016 kan bli et tøft år for teater- og orkesterbransjen. Det mener bransjeforeningen. Tradisjonelt teater har mye å lære av tegnspråkteater, mener regissør Bentein Baardson, ikveld har Teater Manu premiere med Holbergs Den Stundesløse.