Podcast appearances and mentions of Jan H Landro

Jan H. Landro er mellom landets fremste kjennarar av Jon Fosse. Då Fosse fekk nobelprisen i litteratur hausten 2023, kom Landro til Sølvberget for å kaste lys over forfattarskapen til Fosse. Lån Landros bok om Fosse, Jon Fosse - enkelt og djupt : om romanane og forteljingane hans, på Sølvberget: https://solvberget.bib.no/cgi-bin/m2?tnr=905062. --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i desember 2023. Medvirkende: Jan H. Landro. Produksjon: Åsmund Ådnøy.

Skribentene Sandra Lillebø og Jan H. Landro har begge et stort hjerte for den vesle prinsen og hans skaper. Her er opptak fra et arrangement på DNS der de belyste den fascinerende fortellingen, og filosofien og poesien den er fylt med. «Det er bare med hjertet man kan se riktig, det vesentlige er usynlig for øyet», sa forfatteren Antoine de Saint-Exupéry, som skrev den berømte barneboken «Le petit prince» i 1943. Siden den gang har fortellingen fengslet lesere i alle aldre. Samtalen mellom prinsen og piloten om hva som er viktig i livet, rommer refleksjoner rundt tema som ensomhet, vennskap, død og kjærlighet. Prinsens eventyrlige ferd mellom forskjellige planeter, er både morsom, gåtefull og tankevekkende. Sandra Lillebø og Jan H. Landro har utgitt bøker og jobber som journalister og kritikere.

Innføringa av dagens skule byrja i 2001, då kom dei første Pisa-resultata. Dei viste at Noreg ikkje var best, men skåra middels blant OECD-land. Løysinga vart ein ny skulepolitikk, ein skulle disiplinere ungane til å lære meir. I denne episoden av DAG OG TID-podkasten er Simon Malkenes gjest. I fjor kom han ut med boka «Salamandertesten» der han skriv om norsk skulepolitikk i lys av Bjørneboes Jonas frå 1955. Boka tar utgangspunkt i eit føredrag på Nasjonalbiblioteket i høve 100-årsjubileet for Jens Bjørneboes fødsel. Nøkkelord er «læringstrykk», «humankapital», «tidleg innsats» og «disiplindugnad». Malkenes har også blitt intervjua av Jan H. Landro i Dag og Tid 4. februar. Intervjuet kan du lese her.

Håkon Austbø har vore aktiv pianist i snart 60 år og har no gitt ut memoarboka «Motstrøms – refleksjoner over et musikerliv». I denne podkastepisoden reflekterer han over kva klassisk musikk kan gi oss, han fortel om Messiaen og Skrjabin. Kva ønskjer han sjølv å formidle med musikken? Jan H. Landro intervjua Håkon Austbø i Dag og Tid 10. desember. Artikkelen kan du lese her (for abonnentar). I denne podkastepisoden høyrer du musikk av Chopin og Debussy, spela av Håkon Austbø. 

Hvor går grensene for kunstnere i dag? Det som hendte i kjølvannet av teaterforestillingen Ways of Seeing var som en dårlig film der virkeligheten overgikk fiksjonen. Kunstfeltet venter fremdeles på en unnskyldning fra Erna Solberg, som kritiserte forestillingen og mente at slike kunstuttrykk gjorde det «vanskeligere å være politiker i Norge». Men hvem sin ytringsfrihet var det egentlig som ble innskrenket? I Sverige har debatten rast rundt Cissi Wallin og Fredrik Virtanen, etter at Cissi Wallin ble dømt for grov ærekrenkelse etter ytringer i sosiale medier i 2017. Etter at den norske oversettelsen av selvbiografien hennes "Alt som var mitt" kom ut, har Virtanen saksøkt det norske forlaget og Cissi Wallin, denne gangen gjennom det norske rettssystemet. I disse dager sitter Wallin i rettssak i Sandvika og skal kjempe for retten til å eie sin historie. Hvor langt kan kunstnere egentlig gå i dag? Hvor går grensene? Er rommet for kunstnerisk utfoldelse blitt mindre enn før? Ordstyrer: Ida Lødemel Bilde: Cissi Wallin (foto: Jezzica Sunmo), Ida Lødemel (foto: Synne Borgen), Jan H. Landro (foto: Jan M. Lillebøe) Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 5. juni 2021.

Har restriksjonene rammet rettferdig? Hvem bør prioriteres i vaksinekøen? Hvilke fordeler skal folk med vaksinepass få? Hva med dem som ikke vil la seg vaksinere? I hvilken grad bør myndighetene føle seg forpliktet til å følge helsefaglige råd? Skal myndighetene kunne holde hemmelig hvilke helsefaglige vurderinger som ligger til grunn for beslutningene de tar? Møt Reidun Førde, Norges fremste ekspert på medisinsk etikk, filosofiprofessor og ekspert på globale helseprioriteringer Espen Gamlund, og Hege Råkil, direktør for studenthelsetjenesten på Vestlandet, i samtale om disse vanskelige spørsmålene. Dette arrangementet ble avholdt i regi av Vestlandsavdelingen av Norsk PEN med samtaleleder Jan H. Landro. Opptaket er gjort på Bergen offentlige bibliotek den 5. mai 2021. OBS: Opptakeren kuttet noen minutter før arrangementet var ferdig, så podcasten slutter derfor noe brått.

Don DeLillo og Tormod Haugland, mye om Hamsun-debatten og en Roth-biografi i trøbbel. I Hagesalongen diskuterer Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen tidens litteraturdebatter, aktuelle bøker og andre hendelser i landets litterære liv. Månedens gjester er Ellen Mortensen og Jan H. Landro. Opptak fra Bergen Offentlige Bibliotek den 29. april 2021.

Er en 17 år gammel sedelighetsdom for «misbruk av tillitsforhold som tidligere lærer» nok til at et forlag kutter alle bånd til en forfatter, eller er det å be ham sone på nytt? Per Marius Weidner-Olsen debuterte i fjor med en brageprisnominert roman, som Forlaget Oktober skulle lansere internasjonalt. Men så dukket historien om dommen opp. Her kan du høre forfatteren snakke med fengselsfilosof Marianne Walderhaug om boken, forlagets reaksjon og – ikke minst – skyld og soning. Arrangement i regi av Vestlandsavdelingen av Norsk PEN, med samtaleleder Jan H. Landro. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 22. april 2021. Foto: Baard Henriksen

LitFestBergen inviterer til møte med vinnaren av Nordisk råds litteraturpris 2020, Monika Fagerholm frå Finland og vinnarane av Nordisk råds barne- og ungdomsbokpris, finske Jenny Lucander og svenske Jens Mattsson. Begge vinnarbøkene undersøker vonde, menneskelege erfaringar. Barneboka Vi är lajon! handlar om alvorleg sjukdom, mens Vem dödade bambi? tar utgangspunkt i ein gruppevaldtekt. Korleis formidlar ein slikt stoff til ulike generasjonar lesarar? Kva er skilnaden på å skrive for vaksne og for barn? Og finst det ein nordisk, litterær fellesskap? Samtalen blir leia av kritikar Jan H. Landro. Helsing ved Sofie Hermansen Eriksen, sekretariatsleder, Nordisk råds litteraturpriser. I samarbeid med sekretariatet for Nordisk råds litteraturpriser.

Kva er lys? Kor kjem det frå? Og korleis har jakta på og forteljingane om lyset prega menneska sine liv? Cicero-forskar Bjørn Samset har skrive boka Lys, der han utforskar desse spørsmåla. I boka Mørke spør Sigri Sandberg kva som skjer med oss når lyset står på døgnet rundt, og kva vi går glipp av når nettene blir for korte. Dei to møtest til samtale leia av Jan H. Landro.

Kva er lys? Kor kjem det frå? Og korleis har jakta på og forteljingane om lyset prega menneska sine liv? Cicero-forskar Bjørn Samset har skrive boka Lys, der han utforskar desse spørsmåla. I boka Mørke spør Sigri Sandberg kva som skjer med oss når lyset står på døgnet rundt, og kva vi går glipp av når nettene blir for korte. Dei to møtest til samtale leia av Jan H. Landro. På Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (LitFestBergen) gir vi deg internasjonal og norsk litteratur på sitt aller beste. Her oppdagar du ny sakprosa og skjønnlitteratur frå alle verdsdelar.

I Tyvarepublikken i Sibir er sjamanisme offisiell religion. Forfattar, globetrotter og kampsportutøvar MiRee Abrahamsen har reist for å sjå kva rolle sjamanane speler i dag. Gjennom fleire møte fekk ho innsyn i sjamanisme, strupesong og slakteteknikkar. Dette skildrar ho i reiseforteljinga Sjamanen i stjerneregn - en reise til Asias sentrum. Abrahamsen møter Jan H. Landro til ein samtale om å reise og skrive, om sjamanisme i Tyva – og om vår eigen rikssjaman, Durek. Samtalen vil vere på norsk. På Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (LitFestBergen) gir vi deg internasjonal og norsk litteratur på sitt aller beste. Her oppdagar du ny sakprosa og skjønnlitteratur frå alle verdsdelar.

I Tyvarepublikken i Sibir er sjamanisme offisiell religion. Forfattar, globetrotter og kampsportutøvar MiRee Abrahamsen har reist for å sjå kva rolle sjamanane speler i dag. Gjennom fleire møte fekk ho innsyn i sjamanisme, strupesong og slakteteknikkar. Dette skildrar ho i reiseforteljinga Sjamanen i stjerneregn - en reise til Asias sentrum. Abrahamsen møter Jan H. Landro til ein samtale om å reise og skrive, om sjamanisme i Tyva – og om vår eigen rikssjaman, Durek. Samtale på norsk.

Carsten Jensen er ein av Nordens mest framståande forfattarar. Han har skrive og gitt ut bøker i fleire sjangrar og gitt seg i kast med ei lang rekke tema – men utsynet mot verda og dei store spørsmåla er ein alltid gjeldande fellesnemnar. Bøkene hans er omsett til fleire språk. I denne samtalen med kritikar og journalist Jan H. Landro snakkar Jensen om skrivearbeidet og forfattarskapen.

Carsten Jensen er ein av Nordens mest framståande forfattarar. Han har skrive og gitt ut bøker i fleire sjangrar og gitt seg i kast med ei lang rekke tema – men utsynet mot verda og dei store spørsmåla er ein alltid gjeldande fellesnemnar. Bøkene hans er omsett til fleire språk. I denne samtalen med kritikar og journalist Jan H. Landro snakkar Jensen om skrivearbeidet og forfattarskapen.

Norsk skjønnlitteratur gjennom de siste 40-50 år. Da kruttrøyken la seg etter 70-årenes politiske utskeielser, fulgte en mer mangfoldig og prøvende litteratur. Postmodernismen, formeksperimentene, metaperspektivet fikk sine tydelige nedslag og resulterte i til dels uleselige bøker. Så kom Den store fortellingen sterkt tilbake, og gradvis utvidet det litterære landskapet seg til å bli både kupert og uoversiktlig. Vi fikk biografiske romaner og nærgående «virkelighetslitteratur», naivisme og navlebeskuelse. Hvordan var veien dit og hvor står vi i dag? Dag Solstad, Kjartan Fløgstad, Geir Mork, Marta Norheim og Gunnhild Øyehaug tar oss med gjennom dette landskapet. Samtaleleder er Jan H. Landro, som her markerer sitt 40-årsjubileum som bokbader.

Jan H. Landro møter historieprofessor Rolf Hobson til samtale. Gitt de sosiale forholdene som rådet i imperiet Russland tidlig på 1900-tallet, var en revolusjon uunngåelig, mener historieprofessor Rolf Hobson. Men heller ikke de nye samfunnsstrukturene, de som ble skapt da marxismen møtte agrarsamfunnet, var egnet til å skape ro og stabilitet. Hva gikk galt? Og hva er igjen av revolusjonen i dag? Det er spørsmålene Jan H. Landro stiller i dagens Historisk lunsj – og Rolf Hobson svarer.

Jan H. Landro møter historieprofessor Rolf Hobson til samtale. Gitt de sosiale forholdene som rådet i imperiet Russland tidlig på 1900-tallet, var en revolusjon uunngåelig, mener historieprofessor Rolf Hobson. Men heller ikke de nye samfunnsstrukturene, de som ble skapt da marxismen møtte agrarsamfunnet, var egnet til å skape ro og stabilitet. Hva gikk galt? Og hva er igjen av revolusjonen i dag? Det er spørsmålene Jan H. Landro stiller i dagens Historisk lunsj – og Rolf Hobson svarer.

Finn Olstad og Jan H. Landro trekker de store linjene i norsk etterkrigshistorie. De første tiårene etter andre verdenskrig var for store deler av den norske befolkningen en uavbrutt opptur. Velferdssamfunnet vokste frem, trygdeordninger kom på plass, og de fleste fikk muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Men så kom oppbruddet, vendingen mot mer marked og «den globale utopien». Å forstå denne utviklingen er helt nødvendig for å orientere seg i samtiden, mener professor Finn Olstad. I denne samtalen med Jan H. Landro trekker han de store linjene i norsk etterkrigshistorie, samtidig som han forsøker seg på noen tanker om hva som vil være viktig og riktig å gjøre i fremtiden.

Finn Olstad og Jan H. Landro trekker de store linjene i norsk etterkrigshistorie. De første tiårene etter andre verdenskrig var for store deler av den norske befolkningen en uavbrutt opptur. Velferdssamfunnet vokste frem, trygdeordninger kom på plass, og de fleste fikk muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Men så kom oppbruddet, vendingen mot mer marked og «den globale utopien». Å forstå denne utviklingen er helt nødvendig for å orientere seg i samtiden, mener professor Finn Olstad. I denne samtalen med Jan H. Landro trekker han de store linjene i norsk etterkrigshistorie, samtidig som han forsøker seg på noen tanker om hva som vil være viktig og riktig å gjøre i fremtiden.

Med Anne Karin Sæther og Jan H. Landro. Vi har alle hørt fortellingen om oljeeventyret og den rene norske oljen og gassen. Men hva om det fantes en alternativ historie? Anne Karin Sæther har bakgrunn som journalist i ulike medier og kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen Bellona. I boka De beste intensjoner spør hun om norsk klimapolitikk er blitt skreddersydd etter oljen, om hvorfor Statoil ikke tar konsekvensene av at mer klimavennlige energikilder vokser frem – og om hvorfor våre «grønne» politikere ikke tar grep om selskapet de selv eier. Nå kommer hun til Historisk lunsj, hvor hun møter Jan H. Landro til samtale.

Med Anne Karin Sæther og Jan H. Landro. Vi har alle hørt fortellingen om oljeeventyret og den rene norske oljen og gassen. Men hva om det fantes en alternativ historie? Anne Karin Sæther har bakgrunn som journalist i ulike medier og kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen Bellona. I boka De beste intensjoner spør hun om norsk klimapolitikk er blitt skreddersydd etter oljen, om hvorfor Statoil ikke tar konsekvensene av at mer klimavennlige energikilder vokser frem – og om hvorfor våre «grønne» politikere ikke tar grep om selskapet de selv eier. Nå kommer hun til Historisk lunsj, hvor hun møter Jan H. Landro til samtale.

Fra Mari Gullichsdatter til Anders Behring Breivik. Opp gjennom tidene har det funnes ulike forestillinger om hvorfor vi straffer. Med psykiatriens inntog i strafferetten kom også ulike forståelser av hva det vil si å være syk eller frisk, og hvem som bør/ikke bør være strafferettslig utilregnelig. Førsteamanuensis Svein Atle Skålevåg (UiB) har skrevet en brageprisnominert bok om temaet, og i samtale med Jan H. Landro drar han de lange linjene frem til det som skjedde i rettssal 250 i Oslo tinghus våren 2012.

Fra Mari Gullichsdatter til Anders Behring Breivik. Opp gjennom tidene har det funnes ulike forestillinger om hvorfor vi straffer. Med psykiatriens inntog i strafferetten kom også ulike forståelser av hva det vil si å være syk eller frisk, og hvem som bør/ikke bør være strafferettslig utilregnelig. Førsteamanuensis Svein Atle Skålevåg (UiB) har skrevet en brageprisnominert bok om temaet, og i samtale med Jan H. Landro drar han de lange linjene frem til det som skjedde i rettssal 250 i Oslo tinghus våren 2012.

Mer enn kirke og kristenliv. Reformasjonen handler ikke bare om religion og kirke. Luthers revolusjon har også hatt omfattende og langtrekkende virkninger på kulturens område, i videste forstand. Han fornyet det tyske språket, og det er neppe tilfeldig at de protestantiske og kalvinistiske delene av Europa har gjort det økonomisk bedre enn de katolske. Reformasjonen betydde et oppbrudd fra middelalderens kristne enhetskultur og åpnet for et mangfold av konfesjoner og sektbevegelser. Hva har det hatt å si? Hvor moderne var Luther, og hvilke negative konsekvenser fikk arbeidet hans? Hør filosofiprofessor Nils Gilje i samtale med Jan H. Landro.

Mer enn kirke og kristenliv. Reformasjonen handler ikke bare om religion og kirke. Luthers revolusjon har også hatt omfattende og langtrekkende virkninger på kulturens område, i videste forstand. Han fornyet det tyske språket, og det er neppe tilfeldig at de protestantiske og kalvinistiske delene av Europa har gjort det økonomisk bedre enn de katolske. Reformasjonen betydde et oppbrudd fra middelalderens kristne enhetskultur og åpnet for et mangfold av konfesjoner og sektbevegelser. Hva har det hatt å si? Hvor moderne var Luther, og hvilke negative konsekvenser fikk arbeidet hans? Hør filosofiprofessor Nils Gilje i samtale med Jan H. Landro.

Med Yngve Nedrebø og Jan H. Landro. Arkivloven slår fast ansvaret for å sikre en total samfunnsdokumentasjon. Virkeligheten er dessverre en helt annen! Sentrale kilder er borte, arkivene har hull og enkeltdokumenter er forsvunnet. Skyldes dette uhell og slurv, eller er det bevisst fjerning av kompromitterende informasjon? Uansett, dette svekker arkivenes troverdighet og gjør dem mindre egnet som grunnlag for beskrivelse av vårt samfunn. Hør statsarkivar Yngve Nedrebø fortelle om sine avslørende funn i samtale med Jan H. Landro.

Med Yngve Nedrebø og Jan H. Landro. Arkivloven slår fast ansvaret for å sikre en total samfunnsdokumentasjon. Virkeligheten er dessverre en helt annen! Sentrale kilder er borte, arkivene har hull og enkeltdokumenter er forsvunnet. Skyldes dette uhell og slurv, eller er det bevisst fjerning av kompromitterende informasjon? Uansett, dette svekker arkivenes troverdighet og gjør dem mindre egnet som grunnlag for beskrivelse av vårt samfunn. Hør statsarkivar Yngve Nedrebø fortelle om sine avslørende funn i samtale med Jan H. Landro.

Med Jørn Øyrehagen Sunde og Jan H. Landro. De siste årene har det skjedd en totalitær vending i Europa. Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved UiB, mener at den kan forstås som et resultat av den økende rettsliggjøringen av samfunnet. Den overnasjonale styringen av europeiske samfunn gjennom de europeiske menneskerettene og EU-retten, har utløst en demokratisk reaksjon. Dette kan bidra til å forklare både britenes Brexit og den totalitære utviklingen i Ungarn, Polen og Slovakia. Men er det virkelig snakk om en konflikt mellom juss og demokrati, mellom jurister og folkevalgte, eller er det en konflikt mellom ulike politiske eliter? Møteleder er Jan H. Landro.

Med Jørn Øyrehagen Sunde og Jan H. Landro. De siste årene har det skjedd en totalitær vending i Europa. Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved UiB, mener at den kan forstås som et resultat av den økende rettsliggjøringen av samfunnet. Den overnasjonale styringen av europeiske samfunn gjennom de europeiske menneskerettene og EU-retten, har utløst en demokratisk reaksjon. Dette kan bidra til å forklare både britenes Brexit og den totalitære utviklingen i Ungarn, Polen og Slovakia. Men er det virkelig snakk om en konflikt mellom juss og demokrati, mellom jurister og folkevalgte, eller er det en konflikt mellom ulike politiske eliter? Møteleder er Jan H. Landro.

Med kvartettgjest Jan H. Landro. Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen (alle kritikere i Morgenbladet). Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Samtalen vil bli som alle gode samtaler om litteratur: noen ganger rosende, andre ganger nedsettende. Men alltid klar og tydelig. Denne kvelden vil kvartetten diskutere følgende bøker: Catherine Blaavinge Bjørnevog – Um sakne springe blome (Samlaget 2016) Lucia Berlin – Håndbok for vaskedamer (Oktober 2016) Vigdis Hjorth – Arv og miljø (CappelenDamm 2016) Pedro Carmona-Alvarez – Bergen Ungdomsteater (Kolon 2016) Kvartettgjest: Jan H. Landro (frilansjournalist, kritiker og tidligere kulturredaktør i BT).

- Opptaket inneholder dessverre noe støy - Med kvartettgjest Jan H. Landro. Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen (alle kritikere i Morgenbladet). Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Samtalen vil bli som alle gode samtaler om litteratur: noen ganger rosende, andre ganger nedsettende. Men alltid klar og tydelig. Denne kvelden vil kvartetten diskutere følgende bøker: Catherine Blaavinge Bjørnevog – Um sakne springe blome (Samlaget 2016) Lucia Berlin – Håndbok for vaskedamer (Oktober 2016) Vigdis Hjorth – Arv og miljø (CappelenDamm 2016) Pedro Carmona-Alvarez – Bergen Ungdomsteater (Kolon 2016) Kvartettgjest: Jan H. Landro (frilansjournalist, kritiker og tidligere kulturredaktør i BT). Kritisk kvartett er støttet av Bergen kommune, Fritt Ord og Norsk kulturråd.

Liv Køltzow er endelig tilbake med en skjønnlitterær roman. Boken med den finurlige tittelen Melding til alle reisende er et prosjekt hun har jobbet med siden 2002, da hun ble diagnostisert med Parkinson. Boken er et lite under, uttalte hun i et intervju med Morgenbladet. Romanens hovedperson Kaja får, lik Køltzow, diagnostisert Parkinson en januardag i 2001. Sykdommen fører til en gjennomgang og reevaluering av livet til nå. Liv Køltzow er blitt betegnet som en av norsk samtidslitteraturs største stilister, og er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt. Når hun utgir en roman etter et opphold på 13 år er det intet mindre enn en begivenhet. Jan H. Landro samtaler med Liv Køltzow på scenen.

Samtale med Liv Køltzow. Liv Køltzow er endelig tilbake med en skjønnlitterær roman. Boken med den finurlige tittelen Melding til alle reisende er et prosjekt hun har jobbet med siden 2002, da hun ble diagnostisert med Parkinson. Boken er et lite under, uttalte hun i et intervju med Morgenbladet. Romanens hovedperson Kaja får, lik Køltzow, diagnostisert Parkinson en januardag i 2001. Sykdommen fører til en gjennomgang og reevaluering av livet til nå. Liv Køltzow er blitt betegnet som en av norsk samtidslitteraturs største stilister, og er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt. Når hun utgir en roman etter et opphold på 13 år er det intet mindre enn en begivenhet. Jan H. Landro samtaler med Liv Køltzow på scenen.

Øyvind Bergs bearbeidelse av En folkefiende fokuserer på flere av vår tids store utfordringer, nemlig markedskreftenes og lobbyvirksomhetens innflytelse på det politiske spillet. Hvordan takler vi ekstremismens innflytelse? Frank Aarebrot, Gard Steiro, Jan H. Landro og Anders Hasmo Dahl debatterer. Debattleder er Finn Bjørn Tønder.