Podcasts about russiske

Russland tar små museskritt ved fronten i øst, drevet frem av en massiv økning i bruken av altødeleggende glidebomber. Men for å forstå krigens sanne natur, må vi løfte blikket. I denne episoden av Ukrainapodden har vi besøk av tidligere forsvarsattaché og forsvarsanalytiker, Hans Petter Midttun. Han advarer kraftig mot Vestens manglende evne til å forstå Putins strategiske stormaktsambisjoner. Midttun er tydelig: Nato har mistet sin avskrekkende effekt på Moskva, og europeisk etterretning frykter at vi kan stå overfor en direkte militær konflikt med Russland før 2030. Er et uformelt sikkerhetssamarbeid med land som Norge, Storbritannia og Polen løsningen på Europas handlingslammelse? Vi ser også nærmere på Ukrainas imponerende asymmetriske krigføring. Massive ukrainske droneangrep setter nå dype spor helt inn i Moskva. Russiske oljeraffinerier brenner, luftvernet utarmes, og bensinmangelen sprer seg. Hva betyr det når Ukraina klarer å kutte Russlands logistikk langs Azovhavet og sakte, men sikkert gjør den okkuperte Krymhalvøya om til en isolert øy?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Meget tyder på, at Rusland forbereder sig på en mulig krig med de europæiske lande omkring Østersøen. Det vurderer eksperter og efterretningskilder i en ny dokumentar. Men hvad er det for en krig, vi skal forestille os? Den ultrapopulære rapper Benny Jamz har fået aflyst flere koncerter denne sommer, fordi han for nylig blev idømt tre måneders ubetinget fængsel, men er han aflyst for altid? Det amerikanske forsvarsministerium har sortlistet en række kinesiske virksomheder i frygt for spionage. Men er der grund til bekymring? Vært: Amalie Schroll Munk. Medvirkende: Niels Fastrup, undersøgende journalist, DR. Fie Neergaard, musikformidler og freelance radiovært. Jacob Herbst, teknisk chef, Conscia Danmark og forperson, Nationalt Cybersikkerhedsråd.

De unge, der snart skal til eksamen, har gennem hele deres ungdomsuddannelse haft adgang til AI-sprogmodeller som ChatGPT. Så frygter de eksamen uden chatten? Tusindvis af amerikanere har betalt et depositum for at få fingrene i en amerikansk-produceret telefon i guld, som landets præsident Trump har lovet dem. Men nu tyder noget på, at de mange købere har ventet forgæves. Så er de blevet telefonsvindlet af Trump? Ukraines præsident Zelenskyj har proklameret et skifte i krigen, efter det hidtil største ukrainske angreb i Rusland, men er det største skifte i virkeligheden, at det ikke får nogen konsekvenser, når de rammer civile russiske mål? Vært: Adrian Busk. Medvirkende: Jonas Thygesen, går i 3.g, Frederiksberg Gymnasium. Anna Libak, udlandsredaktør, Weekendavisen.

I denne episoden av Ukrainapodden ser vi nærmere på et oppsiktsvekkende angrep som nylig fant sted i Voronesj-regionen, hele 150 kilometer bak frontlinjen. To russiske helikoptre, et MI17 transporthelikopter og et MI28 kamphelikopter, ble truffet av ukrainske droner mens de utførte vedlikehold og drivstoffpåfylling. Programleder Tormod Malvin Sæther har med seg Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, for å analysere hva dette angrepet forteller oss om den teknologiske utviklingen i krigen. Angrepet har vakt sterke reaksjoner, spesielt blant russiske krigsbloggere som kritiserer mangelen på elektronisk krigføring og luftvern ved russiske baser. Haga forklarer hvordan Ukraina har klart å etablere et sofistikert system som kombinerer overvåkningsdroner og angrepsdroner for å operere på dypet. Vi diskuterer om dette er et resultat av Ukrainas systematiske kampanje mot russisk luftvern, og hvorfor russerne tilsynelatende «ikke har fulgt med i timen» når det gjelder å beskytte sine framskutte baser. Videre ser vi på betydningen av den såkalte mellomdistansen i krigføringen. Ukraina har lenge hatt et gap mellom frontlinjen og de helt langtrekkende strategiske målene, men med nye dronesystemer er dette i ferd med å endre seg. Vi ser også fremover mot leveransen av de nye norske dronene med en rekkevidde på opptil 200 km. Vil vi snart se norsk teknologi spille en nøkkelrolle i angrep langt bak de russiske linjene? Dette er en episode for deg som er interessert i militær strategi, geopolitikk og hvordan moderne droneteknologi endrer maktbalansen på slagmarken i Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den prestigefulde Venedig Biennale er under heftig beskydning. I år er Rusland nemlig tilbage med en officiel pavillon til kunstbegivenheden - men måske ikke helt tilbage. En række internationale medier beskriver, hvordan den russiske pavillon kun vil slå dørene op i de såkaldte 'previewdage'. Vi dykker ned i sagen i en udsendelse, hvor vi også skal forbi Parnasset, der har fået svin på hjernen. Medvirkende: Tobias Dias: Postdoc ved afdeling for kunsthistorie, æstetik og kultur og museologi på Aarhus Universitet og Lektor på Det Jyske Kunstakademi Liv Helm: teaterinstruktør og -chef Mathilde Walther Clark: forfatter Niels Krause-Kjær: journalist og forfatter, Producer: Casper Dyrholm Redaktør: Lasse Lauridsen

Husk Ukrainapodden LIVE på Carls den 28. mai! Det er gratis inngang, og vi får besøk av blant andre forsvarssjefen. Håper vi ses der! I denne episoden av Ukrainapodden tar vi for oss et av de største strategiske nederlagene for russisk maktprojeksjon utenfor Ukraina. Seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås, gjester studio for å forklare det kaotiske og blodige dramaet som utspiller seg i Mali og Sahel-regionen. Russlands tilstedeværelse i Afrika, nå organisert under Afrikakorpset, har gått på en massiv smell. Bøås analyserer slaget i Kidal, der russiske leiesoldater ble tvunget til retrett av en koordinert styrke fra tuareg-separatister og jihadistgruppen JNIM. Vi ser nærmere på det oppsiktsvekkende drapet på forsvarsminister Sadio Camara, Russlands beste venn i Mali, og hva dette betyr for stabiliteten til militærregimet i Bamako. Sentralt i samtalen står også geopolitikk og sikkerhetspolitikk. Russland har solgt inn regimebeskyttelse og militær sikkerhet som sin fremste eksportvare, ofte i bytte mot lukrative avtaler innen gruvedrift og gullutvinning. Når de nå mislykkes med å levere denne sikkerheten, svekkes hele det russiske narrativet om å være en pålitelig antikolonial partner. Vi diskuterer også Ukrainas rolle. Det er kjent at ukrainsk etterretning har bistått krefter som kjemper mot russiske interesser i Afrika for å strupe finansieringen av angrepskrigen i Europa. Men er dette et diplomatisk sjakktrekk eller et selvmål? Bøås forklarer hvorfor Ukrainas tunnelsyn på Russland skaper irritasjon hos afrikanske ledere som ser jihadisme, ikke Moskva, som sin største trussel.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1999 er Putin statsminister og totalt ukjent for de fleste i verden. 8 måneder etterpå er han president etter å ha ledet en krig mot Tsjetsjenia på grunn av terrorbombinger i Russland. Men var det Putin selv som sto bak? Konspirasjonspodden tar en titt. Ansvarlig redaktør for denne episoden er Kristin Ward Heimdal. I serien "Gull fra arkivet" plukker Bjørn-Henning og Fredrik udiskutable høydepunkter fra Konspirasjonspoddens rikholdige katalog og sprer budskapet til gamle og nye lyttere. Alle episodene av Konspirasjonspodden hører du eksklusivt hos Podme. Episodene i serien kan inneholde invitasjoner eller referanser til eventer som allerede er avholdt. For oppdatert informasjon om Konspirasjonspodden, følg oss på Instagram: konspirasjonspodden_official/ eller hør ferske episoder her: podme.com/no/konspirasjonspodden.

Tormod og Vetle ser nærmere på de dramatiske vendingene i krigen, både på slagmarken og i de diplomatiske korridorene. Det er nå 1487 dager siden fullskalainvasjonen startet, og frontlinjen er voldsomt intensiv. Vi diskuterer de ferske rapportene om at Russland har tapt opp mot 1700 soldater på ett døgn, et tall som sprenger skalaen, ut fra hva vi har vært vant med de siste månedene. Et av de mest oppsiktsvekkende temaene i dag er lekkasjene gjengitt i The Washington Post. Etterretning tyder på at Russland vurderte å iscenesette et attentat mot Ungarns statsminister Viktor Orbán. Formålet? Å legge skylden på Ukraina og påvirke det kommende valget i Ungarn, hvor opposisjonslederen Péter Magyar nå utfordrer det sittende regimet. Samtidig fortsetter Orbán å blokkere et livsviktig EU-lån på 90 milliarder euro, noe som setter Ukraina i en kritisk økonomisk situasjon før sommeren. Vi analyserer også hvordan konflikten mellom Iran, Israel og USA i Midtøsten påvirker krigen i Ukraina. Kreml skal ha foreslått en kynisk avtale der de ville slutte å gi etterretning til Iran dersom USA stoppet sin støtte til Ukraina – et forslag amerikanerne takket blankt nei til. I tillegg ser vi på den ukrainske suksessen med å skyte ned russiske KA-52 helikoptre og hvordan de målrettet tar ut russiske sambandsoperatører som tvinges opp i master for å finne Wifi-signaler etter at de mistet tilgangen til Starlink. Helt til slutt i episoden ser vi på meldingene om et ferskt attentat i Moskva mot en dekorert russisk offiser anklaget for henrettelser av krigsfanger. Er dette et resultat av interne stridigheter i Russland?See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Ukrainapodden tar vi for oss de nyeste vendingene i det globale sikkerhetspolitiske landskapet. Programleder Tormod Malvin Sæther får besøk av seniorforsker ved NUPI, Jakob Godzimirski, for å analysere hvordan krigen i Ukraina nå er uløselig knyttet til eskaleringen i Midtøsten. Hovedtemaet er krigen i Iran og hvilke «blandede følelser» dette vekker i Kreml. Mens økte oljepriser fungerer som en (midlertidig) finansiell livlinje for den russiske krigsmaskinen, lider Russlands omdømme som en pålitelig sikkerhetspartner. Vi diskuterer hvordan russiske luftvernsystemer som S-300 og S-400 har sviktet i møte med vestlig teknologi i både Iran og Venezuela, og hva dette betyr for russisk våpeneksport, som nå er forbigått av Frankrike. Vi ser også nærmere på det diplomatiske dramaet i Sentral-Europa. Viktor Orbán og Ungarn blokkerer en kritisk støttepakke på 90 milliarder euro til Ukraina. Er dette kun på grunn av problemer med oljerørledningen Druzjba, eller handler det om Orbáns egen politiske overlevelse før det kommende valget i Ungarn? Vi berører også de skitne metodene i ungarsk politikk, inkludert rykter om lekkede sexvideoer av opposisjonslederen Peter Magjar. Teknologi på slagmarken er i stadig endring. Ukraina eksporterer nå egne avskjæringsdroner til Midtøsten for å bekjempe de iranske Shahed-dronene – en utvikling som kan hjelpe en sterkt presset ukrainsk økonomi. Samtidig strammer Putin grepet om informasjonsflyten på hjemmebane med planer om å forby Telegram til fordel for den kontrollerte tjenesten Max. Avslutningsvis gir Tormod en statusoppdatering fra fronten, med detaljer om russisk fremgang ved Sumy og de ukrainske motangrepene ved Huljapole.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tormod og Jørn tar et dypdykk ned i situasjonen langs frontlinjen, hvor Russland rykker frem nesten overalt. Det eneste lyspunktet for Ukrainas del er Kupjansk, hvor ukrainske styrker sakte, men sikkert, rydder byen. Vi snakker også om Starlink i Ukraina og hvorfor russiske krigsbloggere hater Elon Musk om dagen, korrupsjon, Vest-Sahara (https://vest-sahara.no/nb), og fredssamtalene i Abu Dhabi.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Russiske og kinesiske skiber sejler op og ned langs Grønland, og I kan ikke forsvare Grønland, erklærer Trump - som et af argumenterne for at annektere Grønland. For Grønland er nødvendigt for USA's sikkerhed - og for det "gyldne forsvars-skjold", Trump vil bygge. Og Trump har selv talt om sit "psykologiske" behov for at eje det Grønland, han har ønsket sig i en årrække. Men hvad er virkeligheden? Udgør Kina og Rusland i Arktis en trussel mod USA's nationale sikkerhed? Hvordan opererer de i Arktis og langs Grønland? Hvis de er en trussel, hvorfor har USA så ikke handlet før? Så hvad ved vi om de kinesiske og russiske aktiviteter i Arktis og ved Grønland? Medvirkende: Camilla Nørup Sørensen, Lektor og Kina-ekspert hos Forsvarsakademiet, Carsten Rasmussen, tidl. forsvarsattache i Moskva og Beijing, og Lise Wiederholt Christensen, post.doc på Center for Militære Studier, Københavns Universitet. Vært: Steffen Gram.

I denne episoden møter vi helikopterpilot Ulf Engström. Det startet med et ufrivillig spinn som tidlig solo-elev på seilfly. Derfra til motorfly og fikk et forklaringsproblem da han fløy perfekt acro på militær uttaksflyging og hadde ikke sagt noe om 400t PPL erfaring... Han har drevet ubåtjakt under den kalde krigen og droppet synkebomber på Russiske ubåter (har du hørt "Whiskey on the rocks"-historien?). Så ble det mye sivil helikopterflyvning i arktiske strøk, bla. Grønland og Svalbard. Han er en ekte Norges-venn og møter opp på Kjeller når vi har EAA arrangementer både sommer og vinter. En imponerende CV, flotte historier – og ekte flydilla. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjældne russiske bøger til en samlet værdi af mange millioner er blevet stjålet i stor stil fra biblioteker rundt om i europæiske byer. Tyverierne tog for alvor fart, efter Rusland invaderede Ukraine i 2022. Den russiske stat anklages for at se stiltiende til og ignorere internationale regler. I Pilestræde dykker vi i dag ned i kampen om russisk kulturarv. Gæst: Emil Rottbøll, Ruslandskorrespondent, Berlingske Vært: Anne Sofie AllarpSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Ukrainapodden dykker vi dypt ned i de siste utviklingene langs frontlinjen, analyserer Russlands taktiske tilpasninger, og diskuterer de geopolitiske implikasjonene av krigen. Vi ser på Russlands fremrykninger i Sumy og Kharkiv, den strategiske betydningen av Siversks fall, og de pågående kampene i Kupjansk og Huliapole. Vi diskuterer også rollen til vestlig militærstøtte, Russlands forbedrede angrepskapasitet, og den komplekse dynamikken rundt fredsforhandlinger. Et særlig fokus rettes mot krigsforbrytelser og den uløste konflikten i Transnistria.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Ukrainapodden dykker programleder Tormod Malvin Sæther ned i krigens økonomiske og diplomatiske landskap sammen med NUPI-forsker Karsten Friis.De belyser Europas pågående dilemma rundt de 210 milliarder euroene i frosne russiske statsmidler, hovedsakelig plassert i Belgia.Friis argumenterer sterkt for overføring av disse midlene til Ukraina som forskudd på krigserstatning, og understreker at dette er en «lakmustest» for Europas handlekraft og kredibilitet. Episoden utforsker de juridiske og etiske aspektene ved beslagleggelsen, inkludert Belgias frykt for russiske søksmål og bekymringen for å skape en farlig presedens. Videre diskuteres USAs rolle, spesielt Trumps svigersønn Kushner og forretningspartner Witkoffs involvering i fredssamtaler, som Friis møter med skepsis. Han argumenterer at Russlands maksimale mål om å «russifisere» hele Ukraina gjør reelle kompromisser usannsynlige, og at ukrainske soldater har kjempet for lenge til å gi fra seg territorium. Friis presenterer også funn fra sin rapport, som konkluderer med at en russisk seier vil koste Europa dobbelt så mye som en investering i en ukrainsk seier. Han kaller det en «investering», ikke bistand, og fremhever Tysklands voksende lederrolle i europeisk sikkerhetspolitikk. Episoden avsluttes med en gjennomgang av nylige militære hendelser og en diskusjon om strategisk kommunikasjon og Putins virkelighetsoppfatning.En viktig episode for alle som ønsker å forstå de dypere lagene i Ukraina-krigen.Du kan lese rapporten her: https://www.nupi.no/publikasjoner/cristin-pub/to-scenarier-for-krigen-i-ukraina-hva-betyr-de-for-europa-og-hva-vil-det-koste Tidsstempler (på grunn av dynamisk reklameinnsetting kan tidsstemplene avvike noe fra de faktiske tidspunktene i episoden): 00:00:45 – Frosne russiske midler: 210 milliarder euro i Europa00:01:21 – Juridiske dilemmaer og Belgias frykt for søksmål00:03:01 – Ukrainas økonomiske krise og Europas ansvar00:05:00 – USAs involvering og press mot overføring av midler00:08:18 – Tysklands voksende lederrolle og forsvarsinvesteringer00:14:50 – Fredssamtaler i Berlin: Kushner, Witkoff og Zelenskyj00:18:47 – Russlands maksimale mål: Russifisering av Ukraina00:31:15 – Putins virkelighetsoppfatning og strategisk kommunikasjon00:36:21 – Rapporten: Kostnaden ved russisk seier vs. ukrainsk seier00:42:29 – Framtidsutsikter og Europas «lakmustest»See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anders og Jørn diskuterer en sjelden nyhet, nemlig at Ukraina i løpet av et døgn meldes å ha vunnet tilbake mer territorium enn de har tapt. I tillegg dukker det opp stadig flere tegn til at Russland og USA er mer og mer samkjørte i sin sikkerhets- og utenrikspolitikk, spesielt om man går ferske uttalelser og USAs nye sikkerhetsstrategi etter i sømmene. Hva betyr det for Ukraina, Norge og Europa? Russiske aviser jubler for Trump, samtidig som misnøyen i den russiske befolkningen stiger. Men noe opprør mot regimet er stadig langt unna. Jørn avslutter episoden med det han – etter mikrofonene var slått av – omtalte som en «ikke-planlagt rant», utløst av det Jørn mener er ufortjent kritikk rettet mot Peter Frølich (H).See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fire norske F-35 kampfly har vært stasjonert i Polen for å verne luftrommet mot russiske droner og missiler. Flere ganger har alarmen gått og flyene måtte ta av for å se til at ikke Russiske våpen kommer inn i NATO- og polsk luftrom. I denne episoden snakker vi med pilot Morten Hanche som har vært styrkesjef for de norske og nederlandske styrkene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tormod og Jørn har førstemanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim i studio for å snakke om Donald Trumps kontroversielle «fredsplan» for Ukraina. Planen, som har lekket til mediene, vekker sterke reaksjoner og beskrives som en «katastrofe». Ekspertene analyserer planens innhold, dens tilblivelse og de potensielle, vidtrekkende konsekvensene for Ukraina, Europa og den internasjonale regelbaserte orden. Episoden utforsker: 00:00:40 – Trumps «fredsplan»: Kremls ønskeliste i forkledning? Hva innebærer egentlig Trumps forslag, og hvorfor beskrives den som «knappest en fredsplan»? Romarheim og Henriksen peker på «store likheter med Kremls ønskeliste» og en tydelig russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. 00:01:43 – Trumps diplomati og strategiske lekkasjer. Diskusjonen belyser hvordan planen kan være et klassisk Trump-grep for å «kaste ut noe hårete og utrert» for å styre forventningene og etablere en «benchmark for hvor ille det kan gå». 00:03:30 – Naivitet eller kalkulert strategi? Trumps syn på makt. Er Trump naiv overfor russiske interesser, eller er hans forestilling om at «de små må tekkes de store» en bevisst tilnærming? Podkasten diskuterer Trumps overdrevne tro på sin egen forhandlerrolle overfor et mer langsiktig Russland. 00:06:18 – Hvorfor planen er en «katastrofe» for Europa. En sentral del av planen foreslår en kraftig reduksjon av Ukrainas væpnede styrker. Dette analyseres som en eksistensiell trussel mot Europas sikkerhet, da det «gjør det lettere for Putin» å ta «neste jafs av ukrainsk territorium». 00:11:11 – En «post-Nato»-virkelighet og Europas sårbarhet. Episoden utforsker hvordan Trumps plan kan signalisere en fremtid der USA inngår avtaler om Europa «uten Europa». Dette reiser spørsmål om USAs rolle som sikkerhetsgarantist og en potensiell omtegning av europeisk sikkerhet, der «Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp». 00:14:30 – Katastrofale utfall: Hva står på spill? Gjestene diskuterer hvorfor planen, om den blir gjennomført, vil være en «katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet». De vurderer også om det er en mindre katastrofe om USA forlater bordet, og Europa tvinges til å «ta seg sammen». 00:22:55 – Planens tilblivelse: Manglende diplomati og internasjonalt perspektiv. Det gis innsikt i hvordan planen angivelig er utarbeidet av Trumps personlige krets, som eiendomsinvestor Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, uten den tradisjonelle diplomatiske prosessen. 00:34:23 – Amnesti for krigsforbrytelser: Slutten på den regelstyrte verdensorden? Planens forslag om fullt amnesti for handlinger under krigen og straffrihet for krigsforbrytelser diskuteres kritisk. Dette reiser alvorlige spørsmål om internasjonale lover og konsekvensene for land som Norge, som er avhengig av en regelstyrt orden. 00:37:13 – Den økonomiske dimensjonen: Trumps forretningssans i geopolitikken. Analysen viser hvordan planen er preget av Trumps «businessman»-tankegang, med forslag om at USA skal «cashe inn» på frosne russiske midler, og økonomiske avtaler rundt gass og petroleum. Det fremstilles som et «invertert liberalistisk prosjekt» der «alle skal bli rikere» mot å akseptere Kremls betingelser. 00:41:13 – Norsk krysspress: Behovet for en «Plan B» og manglende kriseforståelse. Episoden avsluttes med en diskusjon om Norges sårbare posisjon som et lite naboland av Russland, avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det stilles spørsmål ved om USA fortsatt er vår allierte, og det argumenteres for at Norge må utvikle en «Plan B» for sin sikkerhet, samt en kritikk av manglende EU-debatt og kriseforståelse i norsk offentlighet. Trumps fredsplan for Ukraina på 28 punkter fra Axios: 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 2. En omfattende ikkeangrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst. 3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere. 4. En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling. 5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart, men en amerikansk tjenestemann fortalte Axios at dette ville være en eksplisitt sikkerhetsgaranti fra USA. 6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses til 600 000 personell, ned fra dagens 800 000–850 000. Før krigen var antallet rundt 250 000. 7. Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden. 8. NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina. 9. Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen. 10. Den amerikanske garantien: USA får kompensasjon for garantien. Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien. Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt. Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig. 11. Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles. 12. En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til: Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens. USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg. Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder. Infrastrukturutvikling. Utvinning av mineraler og naturressurser. Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene. 13. Russland skal reintegreres i den globale økonomien: Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle. USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter. Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8. 14. Frosne midler skal brukes som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina. USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging. Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt. 15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen. 16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina. 17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten. 18. Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. 19. Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50. 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer: Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter. Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys. 21. Territorier: Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA. Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen. Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene. Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen. 22. Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen. 23. Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet. 24. En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker: Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis. Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres. Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres. Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten. 25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager. 26. Alle parter i konflikten skal innvilges fullt amnesti for sine handlinger under krigen og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd. 28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tormod og Jørn ser på den utfordrende situasjonen langs frontlinjen, der russiske styrker oppnår langsom, men jevn fremgang, særlig i Pokrovsk. Ukraina svarer med intensivert dronebruk, en strategi som reduserer egne tap, men som ikke alltid fører til territoriell gjenerobring. Vi diskuterer også Russlands interne dynamikk, Putins læring etter Prigozjin-opprøret, og hvordan de russiske tapene håndteres. Episoden belyser de nådeløse russiske angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur, inkludert et nylig og dødelig missilangrep i Ternopil. Samtidig ser vi på Ukrainas evne til å slå tilbake med angrep på russisk infrastruktur, inkludert spekulasjoner om bruk av egenproduserte ballistiske missiler. En stor korrupsjonsskandale i Ukraina er også et sentralt tema. Vi analyserer hvordan denne skandalen påvirker Ukrainas internasjonale anseelse og drøfter om avsløringene, paradoksalt nok, kan tolkes som et tegn på et fungerende antikorrupsjonssystem. Til slutt tar vi for oss de svært urovekkende rapportene om amerikansk-russiske «fredsforhandlinger» som, uten Ukrainas involvering, foreslår det Jørn kaller en kapitulasjon av Ukraina. Hva betyr dette for Europas sikkerhet, og hvorfor er Europa så passivt? Vi berører også de grusomme krigsforbrytelsene begått av den russiske Rusitsj-gruppen, og det rørende initiativet «Secret Santa» for ukrainske soldater.Lytt for en dypgående analyse av krigens militære, politiske og etiske dimensjoner. Tidsstempler: 00:00:00 – Introduksjon: Dagens dato og krigens varighet.00:00:29 – Frontlinjeoppdatering: Sakte russisk fremgang og situasjonen i Pokrovsk.00:02:24 – Ukrainas dronekrigføring: Fordeler og ulemper med intensivert dronebruk.00:04:14 – Russisk moral og Romanovs innblikk: Hva russiske krigsbloggere sier.00:05:46 – Putins lærdom: Hvorfor en ny Prigozjin-figur er usannsynlig.00:07:52 – Russiske terrorangrep: Bombing av ukrainsk energiinfrastruktur og angrepet i Ternopil.00:10:42 – Ukrainske motangrep: Angrep på russisk infrastruktur med ballistiske missiler (Hrim-2, ATACMS).00:13:26 – Korrupsjonsskandalen i Ukraina: Konsekvenser for støtte fra Vesten og tegn på fungerende antikorrupsjonsarbeid.00:17:53 – USA-Russland «fredsforhandlinger»: Den omtalte kapitulasjonsavtalen og Trumps involvering.00:27:40 – Europeisk reaksjon og advarsel: En farlig «mellomkrigstid» truer.00:30:06 – Krigsforbrytelser: Rusitsj-gruppens grusomheter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ud af borgmestervalget i New York City er der vokset et nyt håb for venstrefløjen i USA. Meget tyder på, at Putin er vild med øl, og nu tyder det også på, at Carlsbergs datterselskab i Rusland er endt i hænderne på folk i Putins inderkreds. Vores lyttere spørger, hvad politikerne vil gøre for at sikre billigere boliger i København. Vært: Adrian Busk. Medvirkende: Mathias Sindberg, udlandsjournalist, Information. Malte Øster, bæredygtighedskonsulent og Tiden-lytter. Pernille Rosenkrantz-Theil, (S), overborgmesterkandidat, København.

Carlsbergs salg af russiske Baltika Breweries var angiveligt finansieret af en tæt ven af Putin, oligarken Gennadij Timtjenko. Novo går i budkig med Pfizer for at få amerikanske Metsera - Pfizer reagerer voldsomt. Eli Lilly brager frem. ECB fastholder renten. Anders Fogh sender en kraftig advarsel om Putin. Amazon står til kæmpe kurshop.Vært: Lasse Ladefoged (lasse.ladefoged@borsen.dk)

I denne dype samtalen får vi besøk av utviklingsminister Åsmund Aukrust (Arbeiderpartiet), som gir et sjeldent innblikk i Norges massive støtte til Ukraina. Sammen med Tormod og Jørn diskuterer Aukrust hvorfor Norge forplikter 85 milliarder kroner – ikke bare av humanitære årsaker, men også som en investering i vår egen sikkerhet og forsvar av internasjonal rett. Vi utforsker den unike tverrpolitiske enigheten i Norge, FNs kritiske rolle i en krigstid, og hvordan Norge navigerer diplomatiet med det globale sør. Aukrust deler også ærlige tanker om korrupsjon i Ukraina, viktigheten av sivil støtte, og hvordan vi best kan motvirke russisk propaganda. Artikkelen vi snakker om, om ukrainske soldater i Afrika finner du her: https://www.nettavisen.no/5-95-1652706 Få en grundig analyse av krigens geopolitiske dimensjoner og en oppdatering fra fronten. Tidskoder (ai-generert) 00:00 Introduksjon01:03 Hvorfor 85 milliarder? Norges begrunnelse for støtten02:11 Ukraina forsvarer også Norges frihet: Den tverrpolitiske enigheten04:07 Kampen mot propaganda: Sosiale medier og falske narrativ09:12 FNs rolle i Ukraina og behovet for reformer13:09 Diplomati med det globale sør: Allianser og "doble standarder"17:28 Angrep på FN-konvoier: Brudd på krigens regler24:42 Bistand i endring: Norges rolle når andre kutter30:05 Sivil støtte til Ukraina: Normalitet i krig og sivilsamfunnets rolle37:08 Korrupsjonskontroll: Risiko, nulltoleranse og å unngå russisk narrativ52:55 Okkupasjon er ikke fred: Lærdom fra Norges egen historie55:19 Nyheter fra fronten: Gripen-fly, krigsfanger og Støres samtaler58:41 Avslutning: Aldri venne seg til krigenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Novos ændringer i bestyrelsen. Krigen mellem Rusland og Ukraine, hvor USA nu indfører sanktioner mod russiske oliegiganter. Fremtiden for AI. En halvering i skat med skattere­form i Sverige. Teslas kvartalregnskab.   Vært: Trine Duvander (trine.duvander@borsen.dk)

Slagmarken i Ukraine viser tegn på forandring.De russiske tabstal har været faldende de seneste måneder, og samtidig har analytikere og tænketanke peget på, at Rusland er i gang med at opbygge en reserve, der eventuelt kan bruges uden for Ukraine. Men hvor stor en trussel udgør sådan en reserve for NATO? Gæst: Simon Kruse, sikkerhedspolitisk korrespondent, Berlingske Vært: Anne Sofie AllarpSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Bag lukkede døre på Christiansborg diskuterede Europas ledere time efter time truslerne fra Rusland og støtten til Ukraine, men de var ikke enige om alt. Hør hvorfor i ugens EU-podcast, der inviterer dig indenfor og analyserer resultaterne.Vært og tilrettelægger: Thomas Lauritzen, Altingets Europa-analytikerMedvært: Rikke Albrechtsen, Altingets EU-redaktørProducer: Kristian Slee Vestergaard, podcastassistent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Russiske kampfly og mystiske droner fræser ind og ud af det europæiske luftrum, så Stjerner og striber er rejst til NATO og EU's hjerte efter svar: Hvad har Putin gang i? Og skal vi bare skyde l*rtet ned, som Donald Trump foreslår? Vi tager også til popfest i Moskva, hvor Putin forsøger at lave kulturkrig fra scenekanten. Og så gennemgår vi Ole Ryborgs slipsekollektion, inden vi selvfølgelig tjekker ind hos Jimmy Kimmel, hvis late night show er blevet de-cancelled... så længe det varer. Deltagere: Udlandskorrespondent Stéphanie Surrugue, EU-analytiker Per Bang Thomsen, USA-journalist Lasse Engelbrecht og international korrespondent Steffen Gram. Tilrettelæggelse: Lasse Berg Sørensen.

Russiske kampfly og mystiske droner fræser ind og ud af det europæiske luftrum, så Stjerner og striber er rejst til NATO og EU's hjerte efter svar: Hvad har Putin gang i? Og skal vi bare skyde l*rtet ned, som Donald Trump foreslår? Vi tager også til popfest i Moskva, hvor Putin forsøger at lave kulturkrig fra scenekanten. Og så gennemgår vi Ole Ryborgs slipsekollektion, inden vi selvfølgelig tjekker ind hos Jimmy Kimmel, hvis late night show er blevet de-cancelled... så længe det varer. Deltagere: Udlandskorrespondent Stéphanie Surrugue, EU-analytiker Per Bang Thomsen, USA-journalist Lasse Engelbrecht og international korrespondent Steffen Gram. Tilrettelæggelse: Lasse Berg Sørensen.

I Danmark flyr noen droner og lager kaos. Russerne flyr jagerfly inn i Nato-land, også Norge. Bør vi skyte dem ned, som Trump mener? Med kommentator Rakel Haugen Strand. Foto: Forsvaret/Arkivfoto

Russiske droner over Polen har sendt NATO på vingerne og polakkerne tilbage til frygten for at blive efterladt alene. Hvad betyder angrebet for alliancens sammenhold? Vi taler med Lykke Friis, direktør i Tænketanken Europa. Vært: Simon Stefanski. Program publiceret i DR Lyd d. 17. september 2025.

Russiske droner er skudt ned i Polen. Tester Putin lige nu Europa og Nato? I det store EU-land Frankrig er der kaos, politisk og økonomisk, demonstranter går på gaden og vil lukke landet ned. Tyskland og andre europæiske lande nægter at lukke for den russiske gas og støtte Ukraines krig mod Rusland. Er Europa på røven, politisk, økonomisk og militært? Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind fra 12:15-13:30 på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Medvirkende: Frederikke Ingemann, international analytiker Stephanie Surrugue, DR Korrespondent i Paris Alex Ahrendtsen (DF) EU-ordfører Magnus Barsøe, (S), kandidat til FT-valget Marie Bjerre (V) Europaminister Martin Lidegaard (RV) tidl udenrigsminister Tilrettelægger: Sebastian Johan Lund Vært: Gitte Hansen

Russiske droner fløj natten til onsdag ind over Polen og det lader til, at en konflikt rykker tættere på. Hvad var markedets kyniske reaktion? Vi kigger også på, hvad betyder det for Israels økonomi, at EU-kommissionen nu vil suspendere frihandelsaftalen Israel. Novos nye topchef Mike Doustdar har annonceret en brutal spareplan, hvor Novo skal fyre 5.000 i Danmark alene. Mere end hver 10. ansat i Novo Nordisk bliver afskediget. Men løser spareplanen reelt Novos problemer og styrker selskabet i forhold til konkurrenten Eli Lily? Holdningerne er delte i studiet. Til sidst kigger vi den nye premierminister og den økonomiske krise i Frankrig, der kun bliver dybere og dybere. I studiet: Magnus Barsøe og Mikael Milhøj. See omnystudio.com/listener for privacy information.

(03:00): Hells Angels er ikke længere i "Bad standing" med tidligere medlemmer. Medvirkende: Sune Fischer, kriminalreporter på Ekstrabladet. (13:00): Russiske styrker i fremstød forud for Trump-Putin-møde. Medvirkende: Stefan Weichert, journalist i Ukraine. (30:00): Føderal dommer i New York afviser at udgive de såkaldte storjury-dokumenter i sagen om Jeffrey Epsteins partner - Ghislaine Maxwell. Medvirkende: Peder Byberg, religionshistoriker med speciale i konspirationsteorier. (42:00): Villemoes vil ikke anerkende Anas al-sharif som journalist. Medvirkende: Søren K. Villemoes, journalist og kommentator på Weekendavisen. Værter: Mathias Wissing og Peter MarstalSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Dronene er altoverskyggende i krigen i Ukraina. Hvilket land har overtaket nå? Samtidig er Russlands sommeroffensiv i gang for fullt. Kan det bryte opp skyttergravskrigen? Og hvordan kan konflikten mellom Israel og Iran påvirke det som skjer ved Svartehavet? Med oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø. Programleder Sindre Heyerdahl. Produsent Erik Holm-Nyvold. Ansvarlig redaktør Lars Håkon Grønning. Hør E24-podden der du hører podkast. Analyser, nyheter og innsikt i business og næringsliv. E24-podden ble i mai 2025 kåret til årets aktualitetspodkast under Medieprisene i Bergen.

NRK har blitt med på patruljering i Østersjøen, der skader på kabler har ført til mistanke om sabotasje. Hør alle episodene i appen NRK Radio

Ugens Radio Information handler om Danmarks næstmest magtfulde person, formand for Novo Nordisk Fonden Lars Rebien Sørensen. Om en påvirkningskampagne, der bruges til at sprede russisk propaganda i Danmark. Og om små tegn på et øget europæisk pres på Israel --- »Danmarks næstmest magtfulde post efter posten som statsminister.« Sådan beskrives formandsposten i Novo Nordisk Fonden i en leder i Børsen – og med reel kontrol over såvel Danmarks mest værdifulde virksomhed som verdens største almennyttige fond, lyder dén beskrivelse ikke helt forkert. Posten besiddes i dag af Lars Rebien Sørensen, en »bramfri general« med vestegnsdialekt, masser af visioner og ingen til at kontrollere sig. Kristan Villesen tegner et portræt af manden, der har helt utrolig meget magt og hele tiden får mere. Er det et problem?  Vi skal også tale om en russisk kvinde, der var politisk aktiv i Liberal Alliance og siden hen i fredsbevægelsen – betalt af Moskva. For den russiske stat finansierer nemlig en påvirkningskampagne, der bruges til at sprede propaganda og  præge holdningen til krigen i Ukraine i den danske befolkning. Det afslører lækkede dokumenter fra den statslige russiske fond Pravfond, som DR og Information er kommet i besiddelse af. Sebastian Gjerding og Bo Elkjær fortæller.    Og så kommer chefredaktør Rune Lykkeberg forbi for at tale om situationen i Gaza, hvor næsten en halv million palæstinensere er på kanten af en sultkatastrofe, efter at Israel har blokeret for adgang til nødhjælp i over to måneder. Men der bliver også tid til at tale om de politiske bevægelser, der trods alt sker i Europa i retning af at øge presset på den krigsførende nation.

Om kort tid præsenterer energikommissæren en længe ventet køreplan for, hvordan EU kommer helt ned på nul gas og olie fra Rusland. Det og meget andet taler vi om med Altingets grønne EU-korrespondent, Peter Ingemann, som lige er startet i Bruxelles.Vært og tilrettelægger: Thomas Lauritzen, Altingets Europa-analytikerMedvært: Rikke Albrechtsen, Altingets EU-redaktørGæst: Peter Ingemann Nielsen, EU-korrespondent for AltingetProducer: Mathilde Brieghel, podcastassistent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus Myhr - religionshistoriker, terapeut, astrolog besøger Underfladisk podcast med en opfordring til alle om at deltage i "Lysoptog - for det der forener os" d. 15 juni i København.Vi har en skøn og dybfølt samtale om, hvad det vil sige at handle på sine værdier i en tid præget af krig, frygt og informationspres.Vi taler om idéen bag det kommende Lysoptog og om at gå for værdier som kærlighed, enhed, frihed og ærlighed – i stedet for mod noget man er imod. Marcus deler sin inspiration fra Frihedsstøtten, den franske revolution og sin passion for ærlighed og transparens i både relationer og samfund.Vi kommer også ind på:– Hvad åndelig oprustning kan betyde og hvorfor det er vigtigt– Værdiernes rolle i et polariseret samfund– Hvordan vi kan handle, når verden føles tung– Gode råd til at finde håb og fællesskab– Og en lille anekdote om “den tekniske fejl”-løgn i mediebranchenDu får desuden et konkret tip til en visualisering, der bringer fred – og et varmt indblik i, hvordan selv små handlinger og møder med andre kan tænde lys i mørket.Lysoptogets hjemmesideLysoptogets facebooksideTak til dagens sponsor Rose Sofia som forhandler de skønne Bali Pura Aura Sprays.Køb Bali Pura Sprays herReferencer:Russere på gaden - youtube 1Russere på gaden - youtube 2Russiske medier er forbudt i DanmarkLiving Yolates i Auning Underfladisk PatreonSupport this show http://supporter.acast.com/underfladisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som en del af EU's sanktionspakke mod Rusland efter invasionen af Ukraine ville EU lukke ned for de russiske medier, der bliver anset som propaganda. Men K-Live's research viser, at det er muligt at tilgå russiske statsejede medier som Russia Today og Sputnik på danske netværk, selvom de burde være blokerede. Ekspert i sanktioner kalder det et sanktionsbrud. Maya Tekeli spørger i denne uges episode af Virkelig Esben Danielsen, der er direktør for Kulturens Analyseinstitut, hvad vi 'virkelig' får ud af instituttet. Flere kulturpersoner efterspørger nemlig konkrete resultater, visioner og nogle mener endda også, at de bruger flere penge end kulturlivet får udbytte af. Vært: Casper Dyrholm.

Det er de danske teleudbydere - altså TDC, Telenor, 3, Telia osv. - der har ansvaret for at blokere russiske medier som Russia Today og Sputnik, som er omfattet af EU's sanktioner mod Rusland. Alligevel er det muligt at tilgå flere hjemmesider knyttet til de to medier. K-Live taler med brancheorganisationen, der mener, at de er blevet sat på en umulig opgave af myndigheden på området: Kulturministeriet. Vi dykker desuden ned i indholdet og påvirkningen fra de to medier med Yevgeniy Golovchenko, der forsker i politisk kommunikation i Rusland. Vært: Casper Dyrholm.

Russlands kognitive krigføring florerer i sosiale medier. Ikke bare i USA og Europa, men også i små kommuner i Norge. Med KI som verktøy jobber de for å destabilisere lokalsamfunn, svekke demokratier, påvirke valg og kriger. Klarer norske medier å avsløre løgnene, eller blir de også påvirket, og bidrar til propaganda og desinformasjon? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigen i Ukraine har nu varet i tre år, og i den forbindelse har Altingets chefredaktør, Jakob Nielsen, talt med den daværende ukrainske forsvarsminister Ukraine, Oleksii Reznikov, til en debat på Københavns Universitet om krigens fremtid. I dagens udgave af Altinget Ajour bringer vi et sammenklip af samtalen med Oleksii Reznikov, der blandt andet fortæller om de dramatiske timer, da russiske tropper krydsede grænsen til Ukraine, giver en status på krigen lige nu og deler sine tanker om, hvad fremtiden kan bringe. Samtalen foregår på engelsk.Vært: Jakob Nielsen, chefredaktør på AltingetGæst: Oleksii Reznikov, tidligere forsvarsminister i Ukraine Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Priserne på huse nær hovedstaden er stukket af fra resten af landet. En halvanden times samtale er måske første skridt på vejen til fred mellem Ukraine og Rusland. Amerikansk inflation overra­sker og renter skyder i vejret.   Vært: Trine Duvander (trdu@borsen.dk)

I en direkte ordre bestemmer Ruslands præsident Vladimir Putin, at den russiske sangkonkurrence, Intervision, skal genoplives i 2025. Sangkonkurrencen, der i 1960'erne fungerede som sovjetisk konkurrent til Eurovision, skal nu tilbage som en del af den russiske kulturpolitik. Hør hvordan det hænger sammen, når DR's Ukraine og Ruslands korrespondent, Matilde Kimer, besøger K-Live studiet. Mere end 150 millioner seere så med, da Kendrick Lamar i nat tog scenen ved dette års Super Bowl Halftime-show og brugte optrædenen til endnu engang fortælle os alle, hvad han mener om den canadiske rapper Drake. Var det for meget, da Kendrick endnu engang slog ud efter Drake, der allerede ligger ned? Soundvenues musikjournalist Kjartan F. Stolberg fælder dom over den længe ventede performance. Vært: Casper Dyrholm.

Ugens Radio Information handler om den russiske skyggeflåde og hybridkrigen i Østersøen, om konflikten i DR Congo og om den kinesiske chatbot DeepSeek, som Rune Lykkeberg har optur over   Dagen efter sin indsættelse annoncerede USA's præsident, Donald J. Trump, at der skal investeres op mod 3.576.800.000.000 kroner i kunstig intelligens frem mod 2029. »Kina er en konkurrent, andre er konkurrenter. Jeg vil hjælpe meget gennem nøderklæringer, fordi vi har en nødsituation, vi er nødt til at få bygget den her ting,« sagde han. Men mindre end en uge senere præsenterede det kinesiske startupfirma DeepSeek en chatbot med det fulde navn 'DeepSeek – AI Assistent', der i chokerende grad har udfordret den etablerede verden inden for kunstig intelligens. Rune Lykkeberg, der af gode grunde har haft svært ved at spotte opture den seneste tid, synes, at dét er optur. Og så skal det handle om konflikten i Den Demokratiske Republik Congo. Det er en konflikt, der rummer det hele. Magtbegærlighed, etniske spændinger, jagten på mineraler, hævn og ikke mindst storpolitik. Faktorer, der før har fået spændingerne til at eksplodere i det enorme centralafrikanske land – og nu truer med at vokse til en krig med nabolandet Rwanda. Vores afrikamedarbejder Christina Nordvang Jensen opruller striden, dens historie og mulighederne for en løsning. Sverige har opbragt et fartøj, der nu efterforskes i forbindelse med bruddet på et kabel i Østersøen. Et andet fartøj blev fulgt af flere flådefartøjer, men sejlede ind i russisk farvand. Der har været travlhed på Østersøen i denne uge, og aktiviteten understreger, at NATO og østersølandene står med enorme udfordringer med at beskytte den undersøiske infrastruktur og efterforske mulig sabotage og hybridangreb på havbunden. Graverjournalist Bo Elkjær har fulgt de mystiske sejladser på Østersøen i årevis. Han er i studiet og giver et overblik. 

Forfatningsdomstolen annullerer det rumænske præsidentvalg på grund af anklager om russisk manipulation, netop som nationalisten Calin Georgescu var ved at vinde. Hvad foregår der i det strategisk vigtige EU- og Natoland, som grænser op til Ukraine?Vært og tilrettelægger: Thomas Lauritzen, Altingets Europa-analytiker.Medvært: Rikke Albrechtsen, Altingets EU-redaktør.Gæst: Ditte Brasso Sørensen, senioranalytiker, analyse- og programchef hos Tænketanken Europa.Producer: Clara Vestergaard Lausen, podcastassistent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den siste tiden har europeisk infrastruktur blitt angrepet flere steder. Mistankene om hvem som står bak rettes mot Russland. Hva ønsker de i så fall å oppnå med angrepene? Europakorrespondent Rakel Haugen Strand forklarer. Foto: Alexander Nemenov/AP.

En menneskejagt uden sidestykke og en mystisk russer. En påsat brand, skud i mørket og drab udført i hæmningsløst raseri. Det er noget af det, du kommer til at høre i denne udgave af Danske Drabssager.Vært: Politihistoriker Anders Brandt Lundager Medvirkende: Historiker og leder af Politimuseet i København, Frederik Strand.

Berlingskes Web-TV er det originale flow, en status før "Valg Amok 2024", vi er tilbage på Jyllands-Posten med abonnement, Palle giver lige akkurat to hjerter, ring nu bare til Kaas, Inderne går lidt under radaren, et godt årsværk er et jævnt godt mord, kommunal energi i Canada, pakker i brand med Rusland bagved, 'Bundesamt für Verfassungsschutz', shit-vicepræsident, Trump har stadig samme opbakning, 'Podcasternes Podcaster', Falkejagt med Robert som gevinst, Spurgt! - Bertel Haarder, øksemanden fra Svebølle, pandemien i Rusland, som ingen taler om, er fald fra lejligheder, ugens film er koreansk, og næsetyven er her.Vil du høre hele episoden?Få 30 dages gratis prøveperiode (kan kun benyttes af nye Podimo-abonnenter): https://go.podimo.com/dk/hgdg(79 kroner herefter)Eller få 3 mdr. med 50% rabat (kan bruges af tidligere Podimo-abonnenter): https://go.podimo.com/dk/hgdgtilbud(79 kroner herefter)Værter: Esben Bjerre & Peter Falktoft Redigering: PodAmokKlip: PodAmokMusik: Her Går Det GodtInstagram: @hergaardetgodt @Peterfalktoft @Esbenbjerre

Dette er episode 281 av Tid er penger. I denne episoden handler det om noe som uroer Peter om markedets strukturer, litt om rentemøtet, litt om Sverige, litt om norsk storhet og litt annet. På Patreon kan du høre hele episoden, uten promo, reklame: https://www.patreon.com/tiderpengerVil du melde deg på nyhetsbrevet til Tid er penger, gjør du det her: https://tiderpenger.substack.com/Hør disse også fra Patreon:Intervju med Tom RøsethIntervju med Robert NæssIntervju med Matthew GreyIntervju med Niels Kaastrup-LarsenIntervju med Jostein BakkeIntervju med Erik HildeIntervju med Kris SidialIntervju med Johan BrandIntervju med Espen HaugIntervju med Dhaval JoshiIntervju med Trevor SikorskiIntervju med David MurrinIntervju med Julian Lindley-FrenchIntervju med Torbjørn KjusIntervju med Lars JensenIntervju med Torkil FærøIntervju med Steve EismanIntervju med Anders LundIntervju med Knut Erik Eldjarn (igjen)Intervju med Torbjørn Kjus Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På beskedtjenesten Telegram bliver unge mennesker lovet nemme og hurtige penge for til gengæld at grafittimale prorussiske budskaber. Lønnen bliver forhøjet, hvis de vil holde øje med infrastruktur og rapportere tilbage til Rusland, om det de ser. Sådan lyder nogle af eksemplerne på den russiske spionage, der foregår i massivt omfang i Nato-landet Polen. Senest er 12 personer anholdt for at være en del af en russisk spionring, og det er tredje gang på bare en måned, at det polske politi anholder folk, som de mistænker for at spionere for russerne. Thomas Wegener Friis, historiker ved Syddansk Universitet, fortæller i dagens Genstart om de polske spionsager, der både omhandler små fisk, der er rekrutteret for håndører til overvågning af infrastruktur og sager, der rækker dybt ind i den polske elite. Vært: Simon Stefanski. Program publiceret i DR Lyd d. 27/5.