Opplæring - bibelundervisning

Det står et innholdsrikt ord i det andre brevet Paulus skrev til Korint: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste.» (2. Kor 5,17-18)

«Jeg fikser ikke livet,» hadde en attenåring skrevet i avskjedsbrevet sitt. «Jeg må takke Herren for et rikt liv. Der har jeg merket at Han har ledet meg,» sa sekstiåringen. For en kontrast!

På områder av livet der vi er sterke, kan vi lett bli svake. Den utpregete ledertypen kan bli for dominerende. Den fysisk sterke kan bli voldelig. Den som er kroppsfiksert, kan bli opphengt i det seksuelle. Ordensmennesket kan bli en pedant og krevende for omgivelsene.

Har du hørt om Winston Churchill, den legendariske og slagferdige britiske statsministeren under andre verdenskrig? Få var så flinke til å bruke spisse ord som Churchill, som ikke på noen måte – nei, overhodet ikke – var forelsket i Lady Astor. Og denne følelsen var gjensidig.

I Tyskland ligger en vakker dal som heter Neandertal. Den fikk sitt navn etter at Joakim Neander stadig vandret i denne dalen.

Har du vært med på å rydde et dødsbo? Hvis den avdøde sto deg nær, kan det være en oppgave som fører med seg mange følelser. Ofte står en overfor dilemmaet: Skal vi beholde dette, gi det til et loppemarked, eller bare kaste.

Det var en gang en ungdom som satt på toget. Han hadde det ikke godt, det kunne alle se. En mann som satt i nærheten av ham, fikk kontakt med gutten. Det viste seg at den unge hadde såret og skuffet foreldrene sine. Først hadde han vært en vanskelig fyr hjemme. Senere hadde han sviktet foreldrenes tillit etter at han var reist hjemmefra.

Dette er et viktig tema: Å leve i omvendelsen. Men det blir ikke mye tatt fram når det forkynnes i kirker og bedehus.

Hvis vi klarer å få en gruppe mennesker til å jobbe tett og godt sammen, kan vi oppnå utrolig mye. Et fremragende fotballag kan være et godt eksempel.

For lenge siden var det en hemmelig organisasjon i India. Gjennom mange århundrer hadde denne gruppen drevet med plyndring og mord. Alt skjedde i navnet til den beskyttende gudinnen Kali. Denne Kali krevde faktisk av dem at de røvet på denne måten. Før de dro ut for å herje, hadde de en slags gudstjeneste, og en del av godset de plyndret til seg, ble gitt til guddommen i et av templene hennes. I første del av det nittende århundret ble endelig denne organisasjonen oppløst, etter press fra de britiske myndighetene

Er det tillatt å være nidkjær for Guds sak? Går det an å bli for ivrig? Eller er likegyldighet og reddhareholdninger et vel så stort problem?

De som tenker på det kristne arbeidet og kirkelivet før og nå, vet at tidene kan veksle. Guds Ånd kommer nær på spesielle måter, i særskilte tider og på konkrete steder. Noen ganger er det tungt, og en lurer på om kristen tro dør helt ut. Så kan det snu seg.

En misjonær som gjorde tjeneste i Kina for mange år siden, var så dyktig og full av kunnskap om kinesiske forhold at et amerikansk firma forsøkte å få ham i tjeneste for seg. Jeg har lest at de tilbød ham en tiltrekkende jobb med en tilsvarende høy lønn, men han takket nei.

Nehemjas bok handler om å «bygge Guds rike her på jord». Konkret dreier det seg om å sette i stand en forsvarsmur rundt den gamle byen Jerusalem. Men i overført betydning minner det om kampen for å bevare Guds forsamling og ta vare på vårt personlige liv med Herren

Både som enkeltkristne og som kristent fellesskap lever vi i en kampsituasjon. Har du opplevd konflikter på jobben eller i menighetsfellesskapet, blant slekten eller i misjonslaget? Eller virkelig motstand fra grupper utenfra? Kanskje rettet mot deg personlig? Bibelen forteller om konkrete episoder som stattholderen Nehemja fikk oppleve.

Har du kjent mennesker som har brent etter å gjøre en tjeneste for Gud, men opplever stengte dører?

På et eller annet tidspunkt på veien fra barn til voksen får vi ansvar for noe. Jo eldre vi blir, dess mer ansvar vil vi bli i stand til å bære.

For en tid siden var jeg til stede i en begravelse. En forholdsvis ung mor til fem barn var gått bort, den yngste datteren bare fem–seks år gammel. Da jeg tok farvel med familien etter minnesamværet, tok jeg den lille jenta i hånden og sa: «Ha det godt!» Hun så på meg og spurte: «Hva mener du med det?»

Første Johannes brev har dype og praktiske sannheter om den kristne troen og livet som Jesu disippel. I dag skal vi snakke som kjærlighet mellom de kristne, kjærlighet i de helliges samfunn, i det kristne fellesskapet. Vi leser fra 1 Johannes brev 1:1-7:

Ekteskap og familie er under kraftig press i Europa og Amerika. Samboerforhold er vanlige, ekteskap oppløses ofte, nye samlivsformer bidrar ikke til velvilje for barn eller mulighet til å få barn. Dette er mer urovekkende enn klimakrisen.

Vi skal i dag ta for oss et avsnitt fra det første brevet apostelen Johannes skrev, trolig 40-50 år etter at Jesus sto opp fra de døde. Johannes er opptatt av to ting: Styrke de kristne i troen, og advare mot falsk lære om Jesus. Vi skal se på et avsnitt fra den delen av brevet som handler om trosvisshet og praktiseringen av troen, om kjærligheten i alle relasjoner. 1Joh 3:16-24:

I gode tider kan vi synes det er vidunderlig å være menneske. Livet er godt å leve. Vi har ikke behov for et liv etter dette. Andre ganger føler vi sterkt at det er mye ufullkomment her i verden. Vi ønsker oss noe langt bedre.

Ordet Himmelen kan bety tre ting: Den himmelen som vi ser over jorden, eller universet, alt det skapte, eller himmelen som Guds bolig.

Forskning og naturvitenskap har gitt oss stadig større kunnskaper om den verden vi lever i. Men blir vi interessert i å vite mer om det som skjer etter at vi har fullført livet på jorden?

Mange er kjent med en nyttig teknisk oppfinnelse som kalles trygghetsalarm. De som opplever at helsa ikke er på topp, kan få seg en liten sak å ha rundt halsen. Hvis de faller eller blir dårlige, kan de bare trykke på en knapp. Da ringer telefonen og spør hva som trengs av hjelp, eller en ambulanse rykker ut og trår til så godt de kan. Skal det lykkes med trygghetsalarm, må du ha den i nærheten, lett tilgjengelig, og den må fungere.

I vår egen verdensdel er det ikke mange generasjoner siden unge kristne ble forfulgt for sin tro. Øst-Tyskland var dominert av marxismen, og en elev ble rett og slett utvist av gymnaset fordi han hørte til «Junge Gemeinde» - ungdomsmenigheten.

Tenk om det kom en ny lege til ei bygd, og han ble svært populær på et øyeblikk, fordi han var så snill. Det var ikke farlig å gå til legen lenger. Han behandlet alle med salve og plaster. Ingen sprøyter, ingen operasjonskniv, ikke noe vondt.

Når jeg skal forkynne for dere ut fra Bibelen, vil jeg først sette ord på en overbevisning, at denne boken gir oss en åpenbaring av Guds vilje. Apostelen Paulus sa det slik: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2Tim 3:16-17)

Mika er ukjent for dem som ikke har fått en viss innføring i Bibelens verden. Han blir plassert i båsen: En av de tolv små profetene. Selv om Mika ikke ble så berømt, fikk han likevel en uvurderlig plass som profet.

Profeten Jonas' bok handler ikke om en hval, noe de fleste tror. Det fortelles om en stor fisk eller et havuhyre. Bare tre vers omtaler denne skapningen. Det handler om å få nye sjanser. Den som gir oss nye sjanser, er Gud. Kan det hende at folk har stirret så mye på den store fisken at de har glemt å se den store Gud i denne boken?

Det som rører oss aller sterkest som mennesker, er forholdet til våre aller nærmeste, ektefelle og barn. En av de bøkene i Bibelen som får det til å vibrere i hjertet vårt, er Profeten Hosea. Han spiller på våre aller dypeste strenger. Guds folk i gammel tid hang fast ved sitt opprør og frafall, men Herren klarte ikke å slippe dem.