I de samiske samfunnene har det vært visse ting man ikke snakker om - utenfor hjemmets fire vegger. Men noe er i ferd med å forandre seg. Denne podkast-serien utfordrer oss til å bli kjent med Sápmi på en ny måte. Svein H. Lian møter mennesker med sterke historier og meningers mot om aktuelle og utf…
Maret Anne Sara forteller om hvordan hun har kjempet for brorens sak og samtidig utviklet seg kunstnerisk.
Universitetene bør fokusere mer på samiske perspektiv, mener Torjer Olsen i urfolksstudier ved Norges arktiske universitet.
Runar Sammol Myrnes Balto ønsker en større grad av åpenhet om utfordringer samer har. Selv er han åpen om eget liv, som at han har tourettes syndrom. Han deler hvilke erfaringer han selv har hatt med å være åpen om.
Johs Kalvemo har jobbet som journalist i 43 år og for bragden er han belønnet med Kongens fortjenestemedalje.
Professor Harald Gaski tar han for seg noen sentrale samiske forfatterne, som samtidig var multikunstnere.
Da Katri Sarak Somby var sju år, ble hun kartlagt av politiets overvåkningstjeneste. Hun har fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.
Johan Henrik har lært at det beste for bestandene er å jakte på vårvinteren. Dette er sentrale myndigheter sterkt imot. Nå jobber han og kona Liv for at samisk sedvane skal få plass i regelverket.
Det sies at joik har større kraft enn krutt. Nå blir det en del av den samiske sykepleierutdanningen.
Reindriftssamen vil spise og utnytte hele reinen, slik som hennes forfedre har gjort.
Den avsatte direktøren i Nordnorsk kunstmuseum har en forkjærlighet til samisk kunst.
Ylva visste ikke at hun kan være same, men etter møtet med kusinen fikk hun seg en åpenbaring.
Det er lenge blitt hevdet at samene flyttet til Røros-området på 16-1700-tallet, men Mattis har funnet ut at det stemmer ikke.
Sjøsamen Bente er den eneste nordmannen som har dømt en OL-finale i fotball. Selv har hun gitt vist ut spillere for samehets.
Ronja-Katrin Larsen har nylig hatt premiere på teaterstykket, Doajvvo – som betyr håp. Der fokuserer hun på psykisk helse.
Nyetablerte reindriftsutøvere Elise Holtan Pavall Årbogen og Sissel Holtan må leve hånd i hånd med vindkraft på Fosen i Trøndelag.
Mener etternavnet ikke forteller hele historien om henne som same og kvinne.
Forfatter Tor Edvin Dahl skrev manuskriptet til TV-serien og filmen Ánte. Nå forteller om sitt første møte med samisk kultur.
Sandra Márjá West ønsker at flere skal engasjere seg i samisk samfunnsliv.
Store kunnskapshull om samene bør tettes, mener historikere
I over 30 år har Mari Boine vært en av de aller viktigste formidlerne av samisk kunst.
Sametingspolitiker vil kjøpe fiskebåt med kvote i millionklasse, men opplever motgang.
Søstrene Ingir og Marja Bål Nango kortfilm "Tunger" kan bli nominert for filmbransjens gjeveste pris.
Professor Harald Gaski forklarer forskjellene mellom samisk og norsk kultur.
Her møter du to personer som kan tenke seg vervet, og en som ikke har bestemt seg enda.
Da Bierna Leine Bientie talte på sørsamisk som prest i kirka, kom det noen som spurte han om det var lov.
Egil Pettersen har vært journalist i 50 år, men det er én person som har inspirert ham mer enn andre; Ole Henrik Magga.
Egil Pettersen har vært journalist i 50 år, men det er én person som har inspirert ham mer enn andre.
Mariann Josefsen digger snøscooter og duodji så mye at hun vil flytte hjem til Finnmark.
Nå hjelper Anne Kristin Gurák andre med å dele sine livshistorier.
Cecilia Persson ble inspirert i Pekingoperaen å lage teaterstykker på et språk som publikum ikke forstår.
Multikunstneren Susanne Hætta vet ikke alltid hva hun er på jakt etter før hun finner det.
Det er lett å skjule det samiske i en storby, men noen velger heller å fremme det.
Hvordan var det å vokse opp i en liten bygd med samisk mor, hvor alle visste at faren var en tysk soldat?
Selv om foreldrene var omringet av det norske, så ville de at barna skulle føre videre deres identitet.
Seksualrådgiver mener kunnskap om samisk kultur er viktig når man skal snakke om seksualitet med samisk ungdom.
Ung samisk gründer har satset, investert og tapt penger på egne bedrifter, men til gjengjeld er han noen erfaringer rikere.
Knut Hamsun fikk nobelprisen i litteratur hovedsakelig for boken "Markens Grøde", hvor han omtalte samer på rasistisk vis. Dette har preget samer.
Den spreke 98-åringen, Sverre Opdahl, har levd et svært begivenhetsrikt liv, og nå deler han interessante historier fra livet helt tilbake til 1920-tallet.
Elin-Anna Labba har skrevet en bok om tvangsflyttingen fra norskekysten, som hennes forfedre og mange andre samer led for 100 år siden. De levde et nomadeliv i takt med reinsdyrene og vandret mellom Norge og Sverige. Men plutselig ble det slutt på et levesett som hadde vart i hundrevis av år.
Nina Erdahl lever ut enhver småjentes drøm. Hun driver landets nordligste castingbyrå etter at hun ble oppdaget av et stort internasjonalt modellbyrå i London.
I nesten tretti år har Nils Martin Kristensen jobbet med lokalradio i Kautokeino. Den ansvarlige redaktøren har hele tiden hatt én ambisjon: Å lage verdens beste lokalradio.
Da Anna-Emilie var sju år, stilte hun et spørsmål som endret livet til pappaen, Eivind.
Alice Marie fikk ved en tilfeldighet vite at hun er same. Nå har hun sagt opp drømmejobben for å studere samisk.
Slekta hans har drevet med reindrift i hundrevis av år. Men nå tror Mats det ikke er mulig å fortsette.
Jussprofessor Øyvind Ravna mener at ny forskning utfordrer den etablerte oppfatningen om hvem som eier grunnen i Finnmark.
På Universitetet i Oslo ligger det skjelettrester etter over 1000 samer. Måten de ble hentet på ville ikke vært mulig i dag, men hva er rett å gjøre nå?
Den profilerte kulturarbeideren, Maria Utsi, savner en egen arena for samisk samfunnsdebatt fri for hets og innblandinger.
Avtroppende sametingsdirektør Rune Fjellheim fikk et annet syn på livet, da han så et bilde der en forsker måler skallen til hans oldemor.
Grunnleggeren av den populære Snap-kontoen "Snapmie", Ánne Márjá Guttorm Graven, utfordrer seg selv og det samiske samfunnet i hennes første bok.
Berit Andersdatter Bongo har selv blitt stemplet som "bærer av det onde". Siden har hun forsket på samers psykiske helse både gjennom sin master- og doktorgrad. Nå vil hun ha slutt på at folk stempler enkelte for å drive med svart magi.