Podcasts about spanskesyken

Christina Stylegar Torjussen er masterstudent i historie. Hun jobber med å finne ut mest mulig om soldatene og hvorfor det gikk så galt med mange av dem. Skipet var stasjonert i Horten og tok imot 500 rekrutter i oktober 1918. Snart var 158 av dem smittet. Av disse fikk halvparten lungebetennelse og mange døde. Andelen som døde var mye høyere enn i resten av samfunnet. I episoden forteller Torjussen også om hvordan det er å skrive masteroppgave ved siden av full lærerjobb, og litt om hvordan det er å være en del av PANSOC, et fremragende forskningsmiljø ved OsloMet. Les mer om Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC) Flere episoder om pandemi Hvordan ble helselover brukt under Spanskesyken?Fra Spanskesyken til Covid-19Barn med funksjonsnedsettelser under pandemienWriting a Master's thesis on pandemics, during a pandemicResearching a pandemic, during a pandemic

Christina Stylegar Torjussen er masterstudent i historie. Hun jobber med å finne ut mest mulig om soldatene og hvorfor det gikk så galt med mange av dem. Skipet var stasjonert i Horten og tok imot 500 rekrutter i oktober 1918. Snart var 158 av dem smittet. Av disse fikk halvparten lungebetennelse og mange døde. Andelen som døde var mye høyere enn i resten av samfunnet. I episoden forteller Torjussen også om hvordan det er å skrive masteroppgave ved siden av full lærerjobb, og litt om hvordan det er å være en del av PANSOC, et fremragende forskningsmiljø ved OsloMet. Les mer om Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC) Flere episoder om pandemi Hvordan ble helselover brukt under Spanskesyken?Fra Spanskesyken til Covid-19Barn med funksjonsnedsettelser under pandemienWriting a Master's thesis on pandemics, during a pandemicResearching a pandemic, during a pandemic

In this episode, we are joined by Geographer, Margarida Pereira. Margarida has a masters in Public Health, a PhD in Human Geography and is now working as a Postdoctoral fellow with the Centre for Research on Pandemics and Society (PANSOC) at OsloMet.  We discuss her current research regarding the links between obesity and COVID-19 and Margarida reflects upon her educational background, as well as her experience of living in Angola during the Ebola outbreak. Other episodes about pandemics Writing a Master's thesis on pandemics, during a pandemicResearching a pandemic, during a pandemicHvordan ble helselover brukt under Spanskesyken?Fra Spanskesyken til Covid-19Barn med funksjonsnedsettelser under pandemien

In this episode, we are joined by Geographer, Margarida Pereira. Margarida has a masters in Public Health, a PhD in Human Geography and is now working as a Postdoctoral fellow with the Centre for Research on Pandemics and Society (PANSOC) at OsloMet.  We discuss her current research regarding the links between obesity and COVID-19 and Margarida reflects upon her educational background, as well as her experience of living in Angola during the Ebola outbreak. Other episodes about pandemics Writing a Master's thesis on pandemics, during a pandemicResearching a pandemic, during a pandemicHvordan ble helselover brukt under Spanskesyken?Fra Spanskesyken til Covid-19Barn med funksjonsnedsettelser under pandemien

Historiker og førsteamanuensis Vibeke Narverud Nyborg er ferskt medlem av Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC). Hun skal de neste årene se nærmere på hvorfor ikke mulighetene i sunnhetsloven fra 1860 og andre helselover som ble vedtatt i 10-årene før ble brukt da Spanskesyken rammet i 1918. I denne episoden forteller hun om prosjektet og hvordan det er å forske på en gammel pandemi under en pågående pandemi. Les og hør mer: PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (EAE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier - https://uni.oslomet.no/pansoc/ Weekly webinars held by invited international pandemic researchers - https://uni.oslomet.no/pansoc/category/webinars/ Morgenbladet: Vi bør forske mer på tidligere pandemier - https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2021/08/12/vi-bor-forske-mer-pa-tidligere-pandemier/ New PANSOC affiliate: Vibeke Narverud Nyborg  https://uni.oslomet.no/pansoc/2021/07/18/new-pansoc-affiliate-vibeke-narverud-nyborg/ Fra Spanskesyken til Covid-19 - https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2020/11/14/fra-spanskesyken-til-covid-19/ Researching a pandemic, during a pandemic - https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2021/05/14/researching-a-pandemic-during-a-pandemic/

Historiker og førsteamanuensis Vibeke Narverud Nyborg er ferskt medlem av Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC). Hun skal de neste årene se nærmere på hvorfor ikke mulighetene i sunnhetsloven fra 1860 og andre helselover som ble vedtatt i 10-årene før ble brukt da Spanskesyken rammet i 1918. I denne episoden forteller hun om prosjektet og hvordan det er å forske på en gammel pandemi under en pågående pandemi. Les og hør mer: PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (EAE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier - https://uni.oslomet.no/pansoc/ Weekly webinars held by invited international pandemic researchers - https://uni.oslomet.no/pansoc/category/webinars/ Morgenbladet: Vi bør forske mer på tidligere pandemier - https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2021/08/12/vi-bor-forske-mer-pa-tidligere-pandemier/ New PANSOC affiliate: Vibeke Narverud Nyborg  https://uni.oslomet.no/pansoc/2021/07/18/new-pansoc-affiliate-vibeke-narverud-nyborg/ Fra Spanskesyken til Covid-19 - https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2020/11/14/fra-spanskesyken-til-covid-19/ Researching a pandemic, during a pandemic - https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2021/05/14/researching-a-pandemic-during-a-pandemic/

En lytter får høre at han ser yngre ut etter orgasme. Skjer det noe fysiologisk med ham? Eller er det noe som skjer med hennes blikk? - Lønner det seg å ta en øl før eksamen (revisited) - Blir man penere av å få utløsning? - Går det an å sammenligne Covid med historiske sykdommer? Spanskesyken? - Vannkraftverk i bagasjerommet til elbilen - Hvorfor blir man atal og mannevond av å ikke få sove? - Hvor mange 15-menninger har et menneske? Og gir det mening å si at man da er i slekt? - Er det tyngre å dytte noen på en huske med langt tau enn med kort tau? - Er kvinner mykere enn menn, sånn rent fysisk? - Hvor stor plass ville alle verdens koronavirus ta samlet i en klump? Plass i hånda? I en bil? Et hus? Panelet Lege Ida Kathrine Gravensteen Fysiker Are Raklev Biostatistiker Solveig Engebretsen

Vi har klart oss igjennom et heller hardt år. Den verste pandemien siden Spanskesyken har forsuret livet til en god del av oss, men vi kan trøste oss med at det er et lys i tunellen. Kanskje 2021 er året da alt går tilbake til normal eller noe enda bedre. USA har byttet ut sin klovn med en ekte president så nå kan man endelig sove litt bedre. Vi i Gutta På Golvet har produsert 35 ordinære podkaster dette året pluss en jule og denne nyttårsspesialen. Anders Skoglund og Trond Wathne Tveiten vil feire med å filosofere hvordan dette året har gått og hvordan neste år kan gå. Vi vil holde humøret oppe nå som feiringen vil bli noe punktert Så fyll opp glassene med det dere sintres er godt og lytt til enda en fantastisk podkast med Norges podkast konger. Gjerne kom med forslag og innspill i Gruppen vår Lik gjerne siden vår --- Send in a voice message: https://anchor.fm/trond-wathne-tveiten/message

I desember 2017 laget vi en podkastepisode med pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund om sesonginfluensa og Spanskesyken. Hør: Fra sesonginfluensa til Spanskesyken (desember 2017) Nå, tre år senere, står vi midt i en pandemi og blir litt overrasket når vi hører tilbake på hva Svenn-Erik snakket om for tre år siden. I denne episoden plukker vi opp tråden, ser litt tilbake og prøver å forstå hva som skjer akkurat nå.

I desember 2017 laget vi en podkastepisode med pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund om sesonginfluensa og Spanskesyken. Hør: Fra sesonginfluensa til Spanskesyken (desember 2017) Nå, tre år senere, står vi midt i en pandemi og blir litt overrasket når vi hører tilbake på hva Svenn-Erik snakket om for tre år siden. I denne episoden plukker vi opp tråden, ser litt tilbake og prøver å forstå hva som skjer akkurat nå.

Pandemien som rammet verden for hundre år siden, kostet flere mennesker livet enn to verdenskriger tilsammen. I Norge døde 15 000 i spanskesyken. Men hvorfor var dødeligheten mye høyere i Alta og Karasjok enn i Oslo og Bergen? Og hvorfor angrep viruset unge voksne hardest, mens mange av de eldste knapt ble syk? Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har dypdykket i historien om spanskesyken: - Den var verre enn sitt rykte, mener han. Forskningspodden er laget i samarbeid med Fritt Ord.

Dette er del 3 der professor i medisin, Stig Frøland, forteller om menneskets kamp mot mikrobene. Det skal handle om den fryktede spanskesyken og hvorfor den ble verre i bølge 2. Om det skrekkelige HIV-viruset (som Frøland kan alt om) og om prionene – proteiner som gir langvarig, dødelig sykdom.

Sommeren og høsten 1918 var Den første verdenskrig inne i sin sluttfase. Fire år med krig hadde ført til at millioner av mennesker var døde, imperier sto for fall, og verden skulle ikke bli den samme igjen. Men idet krigen gikk mot slutten, skulle en annen katastrofe ramme verden. Det var som så ofte i krigstider en epidemi.I 1918 fikk den voldsomme dimensjoner og skulle vise seg å bli den mest dødbringende pandemien vi kjenner til. I løpet av månedene den herjet, fra våren 1918 til de siste utbruddene i 1919 og kanskje så sent som i 1920, skulle hundrevis av millioner bli syke verden over. Dødstallene fra epidemien skulle til og med komme til å overstige de ufattelige tapstallene fra krigen.Historiker Trond Svandal tar oss med tilbake i tid, til 1918 – da spanskesyken kom til Norge og Fredrikstad. Man regner med at denne influensaepidemien tok livet av mellom 50 – 100 millioner mennesker verden over. Hvordan rammet Spanskesyken Norge og Fredrikstad? Og hvilke konsekvenser fikk spanskesyken for verdenssamfunnet?Du kan også se video av arrangementet herStøtt Litteraturhuset Fredrikstad!FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

PANDEMI SPESIAL DEL 3 - Dette blir tredje og foreløpig siste del i vår Pandemi Spesial. Etterhvert som det kommer mer info om koronaviruset kan det være vi lager enda en Pandemi Spesial.

PANDEMI SPESIAL DEL 3 - Dette blir tredje og foreløpig siste del i vår Pandemi Spesial. Etterhvert som det kommer mer info om koronaviruset kan det være vi lager enda en Pandemi Spesial.

Sykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig. Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ? • Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019. • Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte måneder. Også ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund. I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet. • På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper. Smittet på butikken «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes. – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten. På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken.

Spanskesyken, fulle folk og sannhet, trege aper og Stavangersmurf med forsikringstrøbbel.

Ap-leder, Jonas Gahr Støre, om alt på Corona; at det skjer en voldsom mobilisering for å finne den vaksinen, at han har en mor på sykehjem som han ikke får besøke, at han er besatt av pandemi, at hans farfar mistet sin kone til Spanskesyken og ikke minst at han håper at det ikke er lenge til vi kan leve normalt igjen: - Jeg håper at vi snart kan telle dager!I studio: Jonas Gahr Støre, Gunnar Stavrum og Ole Eikeland.Produsent: Anders Høglund. For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Spanskesyken i 1918. Svineinfluensaen i 2009. Hva kan tidligere pandemier fortelle oss om hvordan vi bør møte det nye koronaviruset i dag?I dagens episode kommer Tine Dommerud i studio. Hun er helsejournalist i Aftenposten. Vi følger Vær varsom-plakaten, og ansvarlig redaktør er Trine Eilertsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stig Nilssen og Kjetil Flygind oppsummerer Vikings treningsleir i La Manga og går gjennom de fleste spillernes prestasjoner og roller i laget. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er hundre år siden en influensaepidemi tok livet av mellom 50 og 100 millioner (!) mennesker verden over. Spanskesyken - som overhode ikke kommer fra Spania - rammet Norge hardere enn vi har trodd. Med Svenn-Erik Mamelund.

Sykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig. Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ? - Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019. - Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte måneder. Og ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund. I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet. - På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper. Smittet på butikken «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes. – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten. På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken. Med avdelingsdirektør Mona Pedersen og konservator Knut Ola Storbråten fra Kongsvinger museum. Dr polit og seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 13/10 2018.

I 1918 brøt den alvorligste influensaepidemien man vet om i verdenshistorien, ut. Det forskes ennå på forhold ved spanskesyken som kan brukes til å bygge opp beredskap mot nye pandemier, for de kommer, sier forskeren. Det oppdages stadig nye forhold ved spanskesyken som tok så mange millioner liv på kort tid. Reporter: Harald Reitan

Et virus må oppfylle fire krav - før det kan bli like utslettende som Spanskesyken - som tok livet av minst 40 millioner mennsker for hundre år siden Hvilket virus som er det farligste nå, DET får du vite i denne reportasjen. Laget av reporter Guro Tarjem