Viten og snakkis

Vi kjøper stadig flere klær og andre varer. Samtidig har EUs tekstilstrategi har satt søkelys på produkters levetid og ønsker at flere varer skal holde lengre før de kastes. Forbrukerne kjøper derimot ikke færre varer selv om de varer lengre. Hva er det som skjer? Få med deg denne episoden av Viten og snakkis med klesforsker Ingun Grimstad Klepp fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Foreldre har alltid måttet jobbe. Hva gjorde man egentlig før man hadde barnehager? Hør om forløperen til barnehagen i Norge, barneasylet, i denne historietimen med professor Kristin Danielsen Wolf i anledning 90-årsjubileumet til Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Kort snakkis: Forskning har vist at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og betalingsproblemer. Men hva skjer når man hiver foreldres sosioøkonomiske bakgrunn inn i denne miksen? Professor Åsmund Hermansen har forsket på dette. Programleder er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten

Nei, kutt i sykelønn er ikke løsningen for å få ned sykefraværet i norsk arbeidsliv. Det tror i hvert fall ikke forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen. At Norge har høyere sykefravær enn land vi liker å sammenligne oss med behøver ikke å være et sykdomstegn, ifølge han. Terjesen har også syv råd til arbeidsgivere for å håndtere sykefravær. 

Det er en bred forventing om at KI kan løse krisen som helsesektoren er på vei inn i. Hvor kommer forventningene fra? Mari Serine Kannelønning ved OsloMet har skrevet doktorgrad om innføringen av KI i norsk helsetjeneste. Hun gjester Viten og snakkis for å fortelle om forventningene og om de er realistiske. Les mer KI på norske sykehus: - Det kommer til å bli annerledes enn vi tror (oslomet.no). Bærekraftig KI-implementering på norske sykehus (dagensmedisin.no). Programleder er Thea Larsen Ørneseidet. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Forskning viser at mødre med funksjonshemmede barn ofte går ned i stilling på jobb, og er mer sykemeldte. Mye tyder på at hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Svikter den norske velferdsstaten disse kvinnene? Og i så fall, hva kan vi gjøre annerledes? Vi har tatt en prat med forsker Kaja Larsen Østerud ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Les mer: Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe(forskning.no) Svikter velferdsstaten kvinner?(Fontene.no)

Menn gjør det digitale husarbeidet. Kvinner står fremdeles i størst grad for det tradisjonelle husarbeidet.  Det digitale husarbeidet kan også representere kontroll over husholdningen, all den tid en person setter opp all teknologien, gir samtykker og gir seg selv tilgang til administreringen av smartdingsene på vegne av familien.  Og er egentlig digitalt husarbeid ekte husarbeid? Her er ikke alltid husholdningene samstemte heller.  Gjest i denne episoden er Helene Maria Fiane Teigen, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Programleder er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker. Det viser forskning som Åsmund Hermansen har gjennomført sammen med Espen Dahl og Giang Huong Le. Hermansen er gjest i denne episoden der belastning i jobben, sosial ulikhet og kjønn er tema. Hvilke yrker er tyngst fysisk, hvilke er tyngst psykisk, og hvilke er begge deler? Og hva kan vi gjøre med det? Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten. Episoden ble publisert 20. februar 2025.

Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid. Hvorfor har vi et byråkrati som stiller masse krav til stønadsmottakere som står utenfor arbeid? Kan vi ikke bare dele ut penger og satse på tillit? I denne episoden møter vi forsker ved Handelshøyskolen og Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet, Ann-Helén Bay. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.

Det er høy bevissthet rundt rasisme og islamofobi i Norge. Likevel viser forskning ganske omfattende diskriminering av muslimer i det norske arbeidslivet. Mye tyder på at holdningene ikke helt samsvarer med praksis. Diskriminering handler sjelden om uttalt negative holdninger, og arbeidsgivere kan diskriminere ubevisst til tross for inkluderende holdninger. Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Slik favoriserer de ofte kandidater de ligner, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten Dette kan få store konsekvenser for karrierene til muslimske arbeidstakere, gå utover psykisk helse, motivasjon og følelse av tilhørighet i det norske samfunnet. Vi har pratet med forskerne Jon Rogstad og Kaja Larsen Østerud ved NOVA, OsloMet og dette fenomenet, og funn fra rapporten «Jeg er for mangfold, men…». Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak

Mange lurer på hva man kan gjøre for å forebygge ungdomsgriminalitet i Norge. Det å være ungdom endrer seg stadig, og det gjør også arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Hvordan kan vi effektivt forebygge ungdomskriminalitet? Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Må vi tenke nytt, eller er det gamle, kjente metoder som virker best? Vi har tatt en prat med Monika Rosten, forsker på NOVA, OsloMet, og Mona Moalin, miljøterapeut og vitenskapelig assistent.

Ungdomskriminaliteten i Norge bekymrer mange. Noen tall viser at det er en oppgang i ungdomskriminalitet, og mange synes det er urovekkende. Hva vet vi om ungdomskriminaliteten, hva burde vi bekymre oss for, og hva kan vi bekymre oss mindre for?Vi har tatt en prat med forsker Monica Rosten og miljøterapeut og vitenskapelig assistent Mona Moalin om ungdom, utenforskap og kriminalitet.

Nellikrevolusjonen i 1974 førte til slutten på diktaturet og overgangen til demokratiet. Forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR Einar Braathen kjenner Portugal både som forsker og som øyenvitne til denne fredelige revolusjonen. I denne episoden forklarer Braathen hvilke forhold som førte til den folkelige mobiliseringen som veltet et regime. Han deler også sine erfaringer fra turene han tok til Portugal som student mens revolusjonen pågikk. Til slutt deler forskeren sine analyser av revolusjonens ettermæle 50 år senere. Programleder for episoden er Jeff Lugowe. Les mer: Innlegg i Klassekampen i anledning 50 år siden revolusjonen (for abonnementer) Samme innlegg som over (for alle)

Forskning viser at ungdom i Norge har mange seksuelle erfaringer de helst skulle vært foruten. Ungdomstiden er en tid hvor mange tester både egne og andres grenser. Det kan være vanskelig å vite hva som er greit og ikke. Noen ganger er det åpenbart. Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep? Hva kan vi gjøre for å forebygge uønskede seksuelle opplevelser? Vi snakker med forsker Lars Roar Frøyland og stipendiat Ellen Oftedal Schwencke ved NOVA, OsloMet Programleder: Trond Tveit Viten & Snakkis finnes også på Youtube

For mange er gaming en viktig del av hverdagen. Burde vi bekymre oss ? Skaper gaming ensomhet, eller er det sosialt? Er det flest negative aspekter ved å game, eller kan unge få noen fordeler de tar med seg i livet? Vi har tatt en prat med Karolin Moberg, stipendiat på NOVA, OsloMet som forsker på unges forhold til dataspill, og Stian Overå, Postdoc ved Sykehuset Innlandet og faglig rådgiver i Korus Øst hvor han jobber med veiledning knyttet til gaming. Programleder: Trond Tveit Viten & Snakkis finnes også på Youtube

Boligprisene i Norge har endret seg radikalt de siste tiårene. Hvordan har det blitt slik? Utvikler boligmarkedet seg organisk, basert på tilbud, etterspørsel og tilfeldigheter? Eller er alt resultater av valg politikerne tar?

Det har kommet over 70 000 ukrainere til Norge i kjølvannet av Russlands fullskala krig mot nabolandet sitt. På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet. Vilde Hernes er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne samtalen med programleder Jeff Lugowe snakker forskeren om hvordan ukrainske flyktninger har opplevd mottak, bosetting og integrering i Norge, samt erfaringene til ansatte i mottaksapparatet. Samtalen baserer seg på en ny studie om de samme temaene som Hernes har vært prosjektleder og hovedforfatter av. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hernes og kolleger ved NIBR holder på med flere forskningsprosjekter knyttet til Ukraina og ukrainske flyktninger. Har du fått med deg at Viten og snakkis er på YouTube?

Tror du ungdom i dag ruser seg mer enn tidligere? Undersøkelser fra slutten av 1960-tallet og frem til i dag viser at det er en helt annen generasjon som har ruset seg mest. Anders Bakken har lang fartstid som ungdomsforsker og leder for Ungdatasenteret på NOVA ved OsloMet. I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis snakker han om trender i ungdommers rusbruk helt fra slutten av 1960-tallet frem til i dag. Bruker ungdom mer narkotika i dag enn tidligere? Hva skjer med alkoholbruken blant ungdom? Hva preger rusbruken i de ulike periodene frem til i dag? Programleder for samtalen er Heidi Ertzeid. Nå har du også muligheten til å se episodene våre på YouTube.

Alexander Schjøll har forsket mye på mat, dagligvarebransjen og matpriser. I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis forklarer han hvorfor vi betaler mer for de samme varene enn vi gjorde for bare ett år siden. Videre kaster forskeren lys på flere tema innenfor dagligvarebransjen som mange lurer på. Er mat i Norge egentlig dyrt? Hvordan påvirker prisene våre forbruksvaner? Er det mindre konkurranse i norsk dagligvarebransjen enn i andre land? Programleder for samtalen var Jeff Lugowe. Viten og snakkis er på YouTube! Vi fortsetter å publisere alle våre episoder som podkast, men nå har du altså muligheten til å se innspillingene våre også, om det er mer din stil.

Alexander Schjøll har forsket mye på mat, dagligvarebransjen og matpriser. I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis forklarer han hvorfor vi betaler mer for de samme varene enn vi gjorde for bare ett år siden. Videre kaster forskeren lys på flere tema innenfor dagligvarebransjen som mange lurer på. Er mat i Norge egentlig dyrt? Hvordan påvirker prisene våre forbruksvaner? Er det mindre konkurranse i norsk dagligvarebransjen enn i andre land? Programleder for samtalen var Jeff Lugowe. Viten og snakkis er på YouTube! Vi fortsetter å publisere alle våre episoder som podkast, men nå har du altså muligheten til å se innspillingene våre også, om det er mer din stil.

I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene? Direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Guro Ødegård, har forsket lenge på unges politiske deltagelse. I denne episoden gir hun svar på spørsmålene over. Samtidig er ungdomsforskeren opptatt av å belyse flere sider ved unges politiske deltagelse. Hva gjør at noen ungdommer engasjerer seg, mens andre gjør det ikke? Hva er politisk mestringstro, og hvorfor er den viktig? Hvor avgjørende er det for det norske demokratiet at yngre borgere opplever at de har reell påvirkning på politikk? Denne episoden ble spilt inn uka for lokalvalget og ble planlagt publisert før valget. Slik ble det dessverre ikke. Vi tror likevel at samtalen reiser viktige, tidløse spørsmål som kan gi viktige pekepinn for oss som har unge, møter unge, eller som er opptatt av å videreføre demokratiske verdier til kommende generasjoner. Lyst til å lære mer? Her er en forskningsartikkel dagens gjest har publisert på temaet. Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere?

I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene? Direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Guro Ødegård, har forsket lenge på unges politiske deltagelse. I denne episoden gir hun svar på spørsmålene over. Samtidig er ungdomsforskeren opptatt av å belyse flere sider ved unges politiske deltagelse. Hva gjør at noen ungdommer engasjerer seg, mens andre gjør det ikke? Hva er politisk mestringstro, og hvorfor er den viktig? Hvor avgjørende er det for det norske demokratiet at yngre borgere opplever at de har reell påvirkning på politikk? Denne episoden ble spilt inn uka for lokalvalget og ble planlagt publisert før valget. Slik ble det dessverre ikke. Vi tror likevel at samtalen reiser viktige, tidløse spørsmål som kan gi viktige pekepinn for oss som har unge, møter unge, eller som er opptatt av å videreføre demokratiske verdier til kommende generasjoner. Lyst til å lære mer? Her er en forskningsartikkel dagens gjest har publisert på temaet. Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere?

KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv». I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene. Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen. Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til forskeren eller kommentar til podkast-redaksjonen? Du når oss i Facebook-gruppa vår. God sommer!

KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv». I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene. Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen. Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til forskeren eller kommentar til podkast-redaksjonen? Du når oss i Facebook-gruppa vår. God sommer!

I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet». Professor Niclas Karlsson og førsteamanuensis Mari Myhrstad gjester podkasten og snakker om hvorfor det er et stort behov for persontilpasset medisin i helsetjenesten. I samtalen snakker programleder Thea Ørnseidet forskerne om fordeler og ulemper ved bruk av omikk-teknologien som er sentral i utviklingen av persontilpasset medisin. Rapporten finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-persontilpasset-medisin/id2959463/ Les mer om Intelligent helse: https://www.oslomet.no/om/intelligent-helse

I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet». Professor Niclas Karlsson og førsteamanuensis Mari Myhrstad gjester podkasten og snakker om hvorfor det er et stort behov for persontilpasset medisin i helsetjenesten. I samtalen snakker programleder Thea Ørnseidet forskerne om fordeler og ulemper ved bruk av omikk-teknologien som er sentral i utviklingen av persontilpasset medisin. Rapporten finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-persontilpasset-medisin/id2959463/ Les mer om Intelligent helse: https://www.oslomet.no/om/intelligent-helse

Hvem er med på organiserte fritidsaktiviteter i ungdomstiden, og hvem er det ikke? Forskningen ved NOVA viser at det er store sosiale forskjeller i hvor mange ungdommer som deltar. I denne episoden forteller forskerne Ingunn Marie Eriksen og Marlene Folkestad Persson ved NOVA på OsloMet hva som er de viktigste årsakene til forskjellene. I samtalen kommer også forskerne inn på debatten om frivillige i idretten, og hva vi kan gjøre for å få flere ungdommer til å delta i fritidsaktiviteter. Les mer om forskningen om ungdom og organiserte fritidsaktiviteter: Eriksen, I. M. and K. Stefansen (2022). "What are youth sports for? Youth sports parenting in working-class communities." Sport, Education and Society 27(5): 592-603 (tandfonline.com). Persson, M. F. Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene. SAM - PhD i Sosialt arbeid og sosialpolitikk (oda.oslomet.no). Eriksen, I. M. (2022). "Teens' dreams of becoming professional athletes: The gender gap in youths' sports ambitions." Sport in Society 25(10): 1909-1923 (tandfonline.com).   Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no) Eriksen, I. M. and L. R. Frøyland (2017). Levende drabantbyer: Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Oslo, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (samfunnsforskning.no).

Hvem er med på organiserte fritidsaktiviteter i ungdomstiden, og hvem er det ikke? Forskningen ved NOVA viser at det er store sosiale forskjeller i hvor mange ungdommer som deltar. I denne episoden forteller forskerne Ingunn Marie Eriksen og Marlene Folkestad Persson ved NOVA på OsloMet hva som er de viktigste årsakene til forskjellene. I samtalen kommer også forskerne inn på debatten om frivillige i idretten, og hva vi kan gjøre for å få flere ungdommer til å delta i fritidsaktiviteter. Les mer om forskningen om ungdom og organiserte fritidsaktiviteter: Eriksen, I. M. and K. Stefansen (2022). "What are youth sports for? Youth sports parenting in working-class communities." Sport, Education and Society 27(5): 592-603 (tandfonline.com). Persson, M. F. Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene. SAM - PhD i Sosialt arbeid og sosialpolitikk (oda.oslomet.no). Eriksen, I. M. (2022). "Teens' dreams of becoming professional athletes: The gender gap in youths' sports ambitions." Sport in Society 25(10): 1909-1923 (tandfonline.com).   Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no) Eriksen, I. M. and L. R. Frøyland (2017). Levende drabantbyer: Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Oslo, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (samfunnsforskning.no).

B-gjengen var en stor forbryterorganisasjon som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen. Ghulam Abbas ble utpekt som lederen av B-gjengen. I høst ga han ut boka Gudfaren - om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen, sammen med Kjetil Stensvik Østli.  I boka skriver Abbas om tiden i B-gjengen, utenforskap, og sin egen vei fra kriminalitet til oppsøkende arbeid med unge. Stian Lid og Monika Grønli Rosten forsker begge på kriminalitet ved OsloMet. Sammen ledet de en samtale med Abbas om innholdet i boka, men også om større spørsmål som boka reiser. Hvordan kan man forebygge kriminalitet blant ungdom og hva kan man lære av erfaringene til den tidligere gjengleder?   I denne litt annerledes episoden av podkasten, gir vi mikrofonen videre til våre forskerkolleger Stian og Monika. Samtalen du vil høre er fra et bokbad som ble holdt i Pilestredet og lydkvaliteten er derfor ikke den aller beste. Selve samtalen synes vi derimot ble veldig interessant – og det håper vi du synes også.   Rapporten om forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet som forskere viser til under samtalen er nå tilgjengelig. Du kan også lese en oppsummering av rapportens viktigste funn.

B-gjengen var en stor forbryterorganisasjon som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen. Ghulam Abbas ble utpekt som lederen av B-gjengen. I høst ga han ut boka Gudfaren - om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen, sammen med Kjetil Stensvik Østli.  I boka skriver Abbas om tiden i B-gjengen, utenforskap, og sin egen vei fra kriminalitet til oppsøkende arbeid med unge. Stian Lid og Monika Grønli Rosten forsker begge på kriminalitet ved OsloMet. Sammen ledet de en samtale med Abbas om innholdet i boka, men også om større spørsmål som boka reiser. Hvordan kan man forebygge kriminalitet blant ungdom og hva kan man lære av erfaringene til den tidligere gjengleder?   I denne litt annerledes episoden av podkasten, gir vi mikrofonen videre til våre forskerkolleger Stian og Monika. Samtalen du vil høre er fra et bokbad som ble holdt i Pilestredet og lydkvaliteten er derfor ikke den aller beste. Selve samtalen synes vi derimot ble veldig interessant – og det håper vi du synes også.   Rapporten om forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet som forskere viser til under samtalen er nå tilgjengelig. Du kan også lese en oppsummering av rapportens viktigste funn.

Podkast-redaksjonen har tatt turen til Kirkenes i forbindelse med Barents spektakel, en møteplass for kultur- og samfunnsinteresserte på begge sider av den norsk-russiske grensa. I denne episoden snakker vi med to som har lang erfaring med å samarbeide med russiske partner på ulike nivå. Jørn Holm-Hansen er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og deltager i forskningsprosjektet RE:BARENTS. Marit Jacobsen er nestleder i Barentssekretariatet, et interkommunalt selskap som har støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i 30 år. Samarbeid med russiske organisasjoner er lagt på is som en følge av Russland sin angrepskrig mot Ukraina. Betyr dette at folk-til-folk samarbeid også bør fryses? Dette spørsmålet stilles over hele landet, men behovet for gode svar kjennes spesielt sterkt her i Kirkenes. Vi beklager litt varierende lydkvalitet. Dette er første gang på lenge vi tester ut mobilt podkaststudio.

Podkast-redaksjonen har tatt turen til Kirkenes i forbindelse med Barents spektakel, en møteplass for kultur- og samfunnsinteresserte på begge sider av den norsk-russiske grensa. I denne episoden snakker vi med to som har lang erfaring med å samarbeide med russiske partner på ulike nivå. Jørn Holm-Hansen er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og deltager i forskningsprosjektet RE:BARENTS. Marit Jacobsen er nestleder i Barentssekretariatet, et interkommunalt selskap som har støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i 30 år. Samarbeid med russiske organisasjoner er lagt på is som en følge av Russland sin angrepskrig mot Ukraina. Betyr dette at folk-til-folk samarbeid også bør fryses? Dette spørsmålet stilles over hele landet, men behovet for gode svar kjennes spesielt sterkt her i Kirkenes. Vi beklager litt varierende lydkvalitet. Dette er første gang på lenge vi tester ut mobilt podkaststudio.

Sociologist Erika Gubrium visited the podcast to talk about her research into how people who have moved to Norway make meaning of their experiences in a new country. In this conversation, Gubrium describes her research methods and some of her early findings. This episode builds on an article about Gubrium's research that was published on the OsloMet website last fall, and which was one of the most widely read and commented articles published all year. Gubrium has also published an academic article on the subject. Gubrium has twice before appeared on the podcast, both to discuss the state of the so-called American dream and the protest movement that erupted following the murder of George Floyd.

Sociologist Erika Gubrium visited the podcast to talk about her research into how people who have moved to Norway make meaning of their experiences in a new country. In this conversation, Gubrium describes her research methods and some of her early findings. This episode builds on an article about Gubrium's research that was published on the OsloMet website last fall, and which was one of the most widely read and commented articles published all year. Gubrium has also published an academic article on the subject. Gubrium has twice before appeared on the podcast, both to discuss the state of the so-called American dream and the protest movement that erupted following the murder of George Floyd.

Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. Tett samarbeid mellom bedrifter og ansatte kombinert med høy tillit står sentralt i suksessoppskriften. I denne episoden forklarer arbeidslivsforsker Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet mer om hvorfor det var så gode vekstvilkår i Norge for denne måten å organisere arbeidslivet på, og hvordan modellen har overlevd gjennom de store endringene samfunnet og arbeidslivet har gått gjennom.

Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. Tett samarbeid mellom bedrifter og ansatte kombinert med høy tillit står sentralt i suksessoppskriften. I denne episoden forklarer arbeidslivsforsker Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet mer om hvorfor det var så gode vekstvilkår i Norge for denne måten å organisere arbeidslivet på, og hvordan modellen har overlevd gjennom de store endringene samfunnet og arbeidslivet har gått gjennom.

På søndag trengte demonstranter seg inn Kongressbygningen, presidentpalasset, og Høyesterettsbygget i Brasils hovedstad Brasilia. Yuri Kasahara er statsviter og forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne spesialpodden forklarer norsk-brasilianeren hvordan dette kunne skje og hvilke konsekvenser stormingen kan få for den politiske utviklingen i landet. Vil du høre mer om brasiliansk politikk og høstens valgkamp som endte med seier for Lula da Silva? Kasahara var gjest i podkasten kort tid før presidentvalget. Episoden kan du høre her.

På søndag trengte demonstranter seg inn Kongressbygningen, presidentpalasset, og Høyesterettsbygget i Brasils hovedstad Brasilia. Yuri Kasahara er statsviter og forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne spesialpodden forklarer norsk-brasilianeren hvordan dette kunne skje og hvilke konsekvenser stormingen kan få for den politiske utviklingen i landet. Vil du høre mer om brasiliansk politikk og høstens valgkamp som endte med seier for Lula da Silva? Kasahara var gjest i podkasten kort tid før presidentvalget. Episoden kan du høre her.

Og hvorfor gjorde de det? Marthe Handå Myhre og Jørn Holm-Hansen er begge Russland- og Ukraina-kjennere og forskere ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne episoden deler de hovedfunnene fra en omfattende medieanalyse av norske stemmer som uttrykkte støtte eller forståelse for Russlands annektering av Krim. Hvordan begrunnet de sin støtte for annekteringen? Hvilken rolle spiller underliggende politiske motivasjoner og standpunkter og hvordan sammenfaller argumentene deres med russiske talepunkter? Artikkelen ‘Crimea will forever be Russian': dissenting Norwegian media discourses on Russia's annexation of Crimea ble publisert i European Politics and Society. Den stammer fra forskningsprosjektet PRORUSS: Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus. Marthe og Jørn gjestet også podkasten i sommer 2022 og snakket om ukrainsk identitet i utvikling.

Og hvorfor gjorde de det? Marthe Handå Myhre og Jørn Holm-Hansen er begge Russland- og Ukraina-kjennere og forskere ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne episoden deler de hovedfunnene fra en omfattende medieanalyse av norske stemmer som uttrykkte støtte eller forståelse for Russlands annektering av Krim. Hvordan begrunnet de sin støtte for annekteringen? Hvilken rolle spiller underliggende politiske motivasjoner og standpunkter og hvordan sammenfaller argumentene deres med russiske talepunkter? Artikkelen ‘Crimea will forever be Russian': dissenting Norwegian media discourses on Russia's annexation of Crimea ble publisert i European Politics and Society. Den stammer fra forskningsprosjektet PRORUSS: Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus. Marthe og Jørn gjestet også podkasten i sommer 2022 og snakket om ukrainsk identitet i utvikling.

Hvordan kan vi knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen? 15. november hadde "Strength2Food" prosjektet et seminar hvor utfordringer og løsninger i det norske matsystemet ble diskutert. Prosjektet Strength2Food er et 5-årig forskningsprosjekt som skulle se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. Målet er å styrke lokal økonomisk utvikling, og spesielt landbruket og fiskeriene, samt hvordan nye perspektiver og etableringen av nye kvalitetsmarkeder kan fremme utvikling av lokale næringskjeder. I denne episoden får du høre diskusjon og innlegg fra konferansen. God lytt! Les med om prosjektet her.

Hvordan kan vi knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen? 15. november hadde "Strength2Food" prosjektet et seminar hvor utfordringer og løsninger i det norske matsystemet ble diskutert. Prosjektet Strength2Food er et 5-årig forskningsprosjekt som skulle se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. Målet er å styrke lokal økonomisk utvikling, og spesielt landbruket og fiskeriene, samt hvordan nye perspektiver og etableringen av nye kvalitetsmarkeder kan fremme utvikling av lokale næringskjeder. I denne episoden får du høre diskusjon og innlegg fra konferansen. God lytt! Les med om prosjektet her.

Svenn-Erik Mamelund and Lisa Sattenspiel are social scientists who study pandemics. In this episode, the second in a two-part series, our guests make a case for why it is vital that social science perspectives be considered when we seek to understand the impact of a pandemic like COVID-19. The two researchers are especially interested in the ways in which pandemics affect some groups of people more than others. Drawing on research they have conducted on the 1918 flu pandemic, they talk about what we know and what we are still learning about how the COVID-19 pandemic afflicted indigenous communities in particular. We close our conversation by assessing the role research-based knowledge played in shaping public health responses in Norway and the United States. Svenn-Erik is trained as a demographer, while Lisa is a biological anthropologist. The two researchers are currently leading a project at the Centre for Advanced Study.  

Svenn-Erik Mamelund and Lisa Sattenspiel are social scientists who study pandemics. In this episode, the second in a two-part series, our guests make a case for why it is vital that social science perspectives be considered when we seek to understand the impact of a pandemic like COVID-19. The two researchers are especially interested in the ways in which pandemics affect some groups of people more than others. Drawing on research they have conducted on the 1918 flu pandemic, they talk about what we know and what we are still learning about how the COVID-19 pandemic afflicted indigenous communities in particular. We close our conversation by assessing the role research-based knowledge played in shaping public health responses in Norway and the United States. Svenn-Erik is trained as a demographer, while Lisa is a biological anthropologist. The two researchers are currently leading a project at the Centre for Advanced Study.  

Jeff Taubenberger and John Oxford have spent their careers studying the 1918 flu pandemic. In this conversation, our guests explain how lessons from the 20th century's deadliest pandemic informed how public health officials responded to COVID-19. The two researchers deliver their verdict on the state pandemic preparedness, both ahead of COVID-19 and in its aftermath. Want to take an even deeper dive into this topic? Jeff and John recently delivered a lecture at the Norwegian Academy of Science and Letters entitled The hunt for the virus causing the 1918 influenza pandemic. The two researchers were in Oslo as guests of OsloMet professor Svenn-Erik Mamelund. Listeners will hear from Svenn-Erik and his colleague Lisa in the next episode of the podcast.

Jeff Taubenberger and John Oxford have spent their careers studying the 1918 flu pandemic. In this conversation, our guests explain how lessons from the 20th century's deadliest pandemic informed how public health officials responded to COVID-19. The two researchers deliver their verdict on the state pandemic preparedness, both ahead of COVID-19 and in its aftermath. Want to take an even deeper dive into this topic? Jeff and John recently delivered a lecture at the Norwegian Academy of Science and Letters entitled The hunt for the virus causing the 1918 influenza pandemic. The two researchers were in Oslo as guests of OsloMet professor Svenn-Erik Mamelund. Listeners will hear from Svenn-Erik and his colleague Lisa in the next episode of the podcast.

Hva er kvalitetsmerking av mat? Hvordan bør man forbedre merkingen, slik at forbrukere vet hva de betyr? Dette er den andre episoden av en podkastserie på to episoder, hvor vi dykker ned i "Strength2food" prosjektet.  Prosjektet Strength2Food er et 5-årig forskningsprosjekt som skulle se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. Målet er å styrke lokal økonomisk utvikling, og spesielt landbruket og fiskeriene, samt hvordan nye perspektiver og etableringen av nye kvalitetsmarkeder kan fremme utvikling av lokale næringskjeder. I denne episoden har programvert Julie tatt en prat med Gunnar Vittersø og Virginie Amilien om forskningen og resultatene deres. Lest mer om forskningen deres her.

Hva er kvalitetsmerking av mat? Hvordan bør man forbedre merkingen, slik at forbrukere vet hva de betyr? Dette er den andre episoden av en podkastserie på to episoder, hvor vi dykker ned i "Strength2food" prosjektet.  Prosjektet Strength2Food er et 5-årig forskningsprosjekt som skulle se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. Målet er å styrke lokal økonomisk utvikling, og spesielt landbruket og fiskeriene, samt hvordan nye perspektiver og etableringen av nye kvalitetsmarkeder kan fremme utvikling av lokale næringskjeder. I denne episoden har programvert Julie tatt en prat med Gunnar Vittersø og Virginie Amilien om forskningen og resultatene deres. Lest mer om forskningen deres her.

Hva menes med bærekraft? Hva er egentlig kortreist mat, og hvorfor er den bærekraftig? Dette er er den første episoden av en podkastserie på to episoder, hvor vi dykker ned i "Strength2food" prosjektet.  Prosjektet Strength2Food er et 5-årig forskningsprosjekt  som skulle se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. Målet er å styrke lokal økonomisk utvikling, og spesielt landbruket og fiskeriene, samt hvordan nye perspektiver og etableringen av nye kvalitetsmarkeder kan fremme utvikling av lokale næringskjeder. I denne episoden har programverten Julie tatt en prat med Gunnar Vittersø om forskningen og resultatene. Les mer om forskningen til Gunnar og teamet hans her.

Hva menes med bærekraft? Hva er egentlig kortreist mat, og hvorfor er den bærekraftig? Dette er er den første episoden av en podkastserie på to episoder, hvor vi dykker ned i "Strength2food" prosjektet.  Prosjektet Strength2Food er et 5-årig forskningsprosjekt  som skulle se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. Målet er å styrke lokal økonomisk utvikling, og spesielt landbruket og fiskeriene, samt hvordan nye perspektiver og etableringen av nye kvalitetsmarkeder kan fremme utvikling av lokale næringskjeder. I denne episoden har programverten Julie tatt en prat med Gunnar Vittersø om forskningen og resultatene. Les mer om forskningen til Gunnar og teamet hans her.

Denne uken har Julie tatt en prat med Harald Hornmoen, professor i journalistikk ved OsloMet, om forskningsprosjektet "U-YouPa" - Understanding Youth Participation and Media literacy in Digital Dialogue Spaces. Vi prater om hvordan medieforskning fungerer med ungdom, og hva resultatene i forskningsprosjektet har vært hittil. Hva er egentlig et levende laboratorium? Hvorfor var Skam så spesielt? God lytt! Les mer om forskningen til Hornmoen her.