Podcasts about oslomet

Karen Klemetzen er vernepleier og jobber i Lillestrømkommune og Erik Arntzen professor ved OsloMet. Her blir du litt kjent med to av personene som er på NAFO i år, og hørere litt om hvorfor NAFO er viktig for ulike folk i fagfeltet. Er du vernepleier eller vernepleierstudent, meld deg inn iVernepleierforbundet. https://delta.no/yrke/vernepleierforbundet

Ukas gjest har forsket så mye på spill, spillere og spilleres adferd at det føles ut som om hun sitter på en fasiten om hvem vi er og hvorfor vi er sånn

Palesrinapodden dro til Halden fredag 4.april for å snakke med Lars Gule. Gule har en doktorgrad i filosofi, og har skrevet en doktorgrad om utviklingsoppfatninger i vestlige og arabiske/islamske kulturer. Han forsket på og undervist om ekstremisme, flerkulturell forståelse og islam ved OsloMet. Han har tidligere vært generalsekretær i Human-Etisk Forbund, og har en bred erfaring om Midtøsten og islamsk-politisk tenkning.

Hvis mange investorer unngår USA etter Trumps tollkrig, kan problemene bli større og Donald Trump vil oppnå det motsatte av det han ønsker, sier samfunnsøkonom Erling Røed Larsen ved Oslo MET. Vi snakker om handelskrigen, toll, og grunnleggende økonomisk teori. Med Hanne Skartveit. Klipp og redigering Hanne Skartveit. Lydmastring av Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Giæver & gjengen gir deg de viktigste nyhetene hver dag på drøye 20 minutter når du skal hjem fra jobb. Hør «Mediebobler» hver lørdag om feilene pressen gjør og dilemmaer VG står i. Hør «Skartveit» med interessante personer om aktuelle temaer hver søndag. Alltid på Podme.

Hvordan kan jeg skaffe meg mer kunnskap om seksualitet til bruk i jobben min? Hva trenger jeg som utdanner lærere, sosionomer, barnehagepedagoger og andre profesjoner som jobber med mennesker å kunne om seksualitet og formidling av kunnskap om seksualitet? I denne crossover-episoden fra Pedagogisk Sexologi Podkast, PedsexPod, så snakker Marita Sippala og Christian Lomsdalen med Malin Lindroth og Åse Røthing, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved OsloMet. Vi snakker om videreutdanningsemnet Undervisning om seksualitet og seksuell helse. Episoden ble publisert på PedsexPod den 17. februar 2025.

Jørn Ljunggren er en norsk forsker og forfatter. Ljunggren har doktorgrad i sosiologi og forsker ved seksjon for ungdomsforskning ved NOVA, OsloMet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn? I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i Oslo og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.  Programleder er Monica Bjermeland.  

Det er en bred forventing om at KI kan løse krisen som helsesektoren er på vei inn i. Hvor kommer forventningene fra? Mari Serine Kannelønning ved OsloMet har skrevet doktorgrad om innføringen av KI i norsk helsetjeneste. Hun gjester Viten og snakkis for å fortelle om forventningene og om de er realistiske. Les mer KI på norske sykehus: - Det kommer til å bli annerledes enn vi tror (oslomet.no). Bærekraftig KI-implementering på norske sykehus (dagensmedisin.no). Programleder er Thea Larsen Ørneseidet. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Hva skjer når samfunnet slutter å romme vår naturlige skepsis og nysgjerrighet?I denne episoden skal vi se på hvordan det er å ytre sine meninger når disse ikke er “mainstream” eller følger myndigheter, og samfunnet reagerer med sosial kontroll. Du får møte to mennesker som har opplevd dette på kroppen i Svein Østvik og Julia Benito, som deler sine reiser i møte med samfunnets tyranni. Gjennom hele verdenshistorien har vi møtt på usikkerheter der vår naturlige skepsis og nysgjerrighet har vært viktige verktøy for å sikre at vi håndterer dem godt. Derfor ønsker vi at media skal holde myndigheter og de med makt under oppsyn, fordi historien er like fylt av mennesker med makt som misbruker den til egen vinning. Fordi de som ytrer skepsis og nysgjerrighet mot narrativer fra makta, kan fort undertrykkes og skambelegges, spesielt under parolen - “nå skal vi redde liv”, og alle må falle “in line”. Hør hvordan Svein Østvik opplevde det som kan kalles en “heksejakt” på ham, men også hvordan Julia Benito som ledet en mediekanal med alternative narrativer, opplevde å bli stemplet som “konspirasjonsteoretikere”.Sammen med Jimmy ser Svein Østvik og Julia Benito på mekanismene som dukket opp under pandemien, men også hvordan de samme mekanismene er å se på matvareindustrien, medisin og mye annet. De ser på både de menneskelige sidene ved denne negative sosiale kontrollen, men også det store bildet av hvordan dette skader oss som samfunn.Svein Østvik vokste opp på Kongsberg med idrettsambisjoner, før han gikk teaterlinja på Romerike Folkehøgskole og jobbet på Black Box teater i Oslo. Han var artist og konsertarrangør i et managementbyrå før han i 2006 ble kjent gjennom dokusåpen Charterfeber, som gjorde ham til rikskjendis. I årene etterpå deltok han i flere programmer og fortsatte å være i medias søkelys. I 2021 deltok Svein i en demonstrasjon mot koronarestriksjoner, der flere brente sitt munnbind for å vise skepsis mot myndighetenes håndtering av pandemien. Han stilte seg kritisk til hvorfor hastevaksiner ble tvunget på oss og løftet opp den manglende dialogen rundt alternativ behandling. I disse dager er han ute med et nytt teaterstykke, “Unnskyld” - som tar opp om det å stille spørsmål er en trussel eller en demokratisk styrke?Julia Schreiner Benito er i dag journalist i Helsemagasinet, og hun var tidligere redaktør i Helse, Mat & Livsstil – hemali.no og før dette i nettmagasinet Caluna. Hun er utdannet fra Journalisthøyskolen ved Oslo Met og Sydney University. Under pandemien uttrykte hun seg som en av motstemmene, for å sette fokus på det hun mener er ubalansert konsensus, ikke minst hos riksmediene. Julia etterlyste mer analyse, nyanse og dybde i fremstillingen av pandemien generelt, og spesielt vaksiner som eneste løsning. Hun var ikke motstander av vaksiner generelt, men hun etterlyste mer kunnskap om vaksinene mot Covid-19.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

I denne episoden treffer du nytilsatt fagsjef i Stiftelsen SOR – Guro Granerud. Guro er Vernepleier, har master i atferdsvitenskap og har en doktorgrad ved OsloMet. Hun er opptatt av tjenestene til personer med utviklingshemming og begynner som fagsjef i Stiftelsen SOR i august 2025. Hør og bli litt mer kjent med Guro. Er du vernepleier eller vernepleierstudent, meld deg inn i Vernepleierforbundet. https://delta.no/yrke/vernepleierforbundet

Forskning viser at mødre med funksjonshemmede barn ofte går ned i stilling på jobb, og er mer sykemeldte. Mye tyder på at hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Svikter den norske velferdsstaten disse kvinnene? Og i så fall, hva kan vi gjøre annerledes? Vi har tatt en prat med forsker Kaja Larsen Østerud ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Les mer: Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe(forskning.no) Svikter velferdsstaten kvinner?(Fontene.no)

Torkel Brekke er professor i religion og samfunn ved MF Vitenskapelig Høyskole i Oslo. Han er spesialist på krigens etikk i verdensreligionene. Brekke har bakgrunn som professor i religionsvitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo (UiO), samt som professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMET. Brekke har doktorgrad fra Universitetet i Oxford, og har skrevet og redigert en rekke bøker og artikler om forholdet mellom kultur og politikk. Han har også fordypet seg i fenomenet religiøs fundamentalisme. Brekke er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO, og tankesmien Civita. Han har vært gjesteprofessor ved flere universiteter utenfor Norge.Torkel Brekke er snart aktuell med ny bok. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

I de aller tyngste yrkene er det nesten bare kvinner. Vi snakker med forskeren bak tallene, hva som er konsekvensene og hva som er løsningen. Med professor Åsmund Hermansen på OsloMet og Unio-nestleder Cecilie Woll Johansen. .

I denne episoden går vi inn i en debatt preget av veldig mye følelser, unyansert svartmaling og polarisering. Debatten handler mye om «ja og nei til skjermtid», aldersgrenser og kjendiseri. Men vi spør heller hvordan digitalisering og teknologiutvikling påvirker barn og unges liv. Hvordan skal digitale verktøy brukes slik at skolen blir bedre for barn og unge? Og hva med digitalisering og utenforskap?Ukens gjester Christer Hyggen, forsker ved OsloMet, og tidligere medlem i Skjermbrukutvalget, Linn Mari Nielsen, lektor i realfag, Kuben videregåendeskole i Oslo kommune, og Elisabeth Palmgren, leder for skole i Atea.Programleder er Christian Brosstad.Redaksjonen: My Louise Elfstrand, Peter Tryggestad, Marius Røed Wang og Jonas Mathiassen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan jeg skaffe meg mer kunnskap om seksualitet til bruk i jobben min? Hva trenger jeg som utdanner lærere, sosionomer, barnehagepedagoger og andre profesjoner som jobber med mennesker å kunne om seksualitet og formidling av kunnskap om seksualitet? I dag snakker Marita og Christian med Malin Lindroth og Åse Røthing, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved OsloMet. Vi snakker om videreutdanningsemnet Undervisning om seksualitet og seksuell helse. Lenke til faget:https://www.oslomet.no/studier/hv/evu-hv/undervisning-seksualitet-seksuell-helseSøknadsfrist: 15. aprilVi som lager PedSexPod er Marita Sippala – klinisk barnevernspedagog og spesialist i sexologisk rådgivning, Hanne Grasmo – sosiolog, lektor, Doktorstipendiat og forfatter av Kjärlighetsboka- en bok for unge om sex, og Christian Lomsdalen – Doktorgradsstipendiat og lektor med videreutdanning i seksualitetsundervisning. Denne gjengen sitter i Pedagogisk utvalg i Norsk forening for klinisk sexologi. https://www.nfks.no/utvalg/Send gjerne inn tema-forslag, spørsmål og tilbakemeldinger til pedsexpod@gmail.com. Del podcasten med kollegaer, andre pedagoger og foreldre som måtte være interessert, eller besøke oss på våre facebook og instagramsider ved å søke opp “PedsexPod” for å holde deg oppdatert på nytt innhold.

Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid. Hvorfor har vi et byråkrati som stiller masse krav til stønadsmottakere som står utenfor arbeid? Kan vi ikke bare dele ut penger og satse på tillit? I denne episoden møter vi forsker ved Handelshøyskolen og Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet, Ann-Helén Bay. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.

19. desember 2024 falt dommen i Pelicot-saken, der offeret, Gisèle Pelicot, i en tiårsperiode ble dopet ned og voldtatt av sin ektemann og flere titalls andre menn. I denne episoden ser vi nærmere på denne saken og vold mot kvinner i Frankrike. Vår gjest er Kristin Skare Orgeret, professor ved OsloMet. Se tekstalternativ til episoden

Ved OsloMet kan helsepersonell ta videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste. Hva inngår i utdanningen og hvem er den aktuell for? Hør Magnus Hjortdahl, legevaktlege og førsteamanuensis ved OsloMet og Siri-Linn Schmidt Fotland, legevaktsykepleier og forsker ved  Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Mer informasjon om videreutdanningen finner du her. Teknisk produksjonsstøtte: Lisa Marie Haraldseide. Podkasten publiseres i samarbeid med Alrek Helseklynge  

Kåre er prodekan ved fakultet for helsevitenskap og er svært opptatt av studentenes trivsel og studentenes oppfatning av utdanningen som tilbys ved fakultetet. Studenter kan oppleve ensomhet, vanskeligheter med økonomi, og stort prestasjonspress. Mange studenter kommer ut i klinikken med lite praktisk erfaring. Her kan blant annet simulering og trening være med på å gjøre studentene bedre forberedt, sammen med refleksjon rundt treningen i etterkant. Utdanningene må revideres jevnlig for å sikre at de møter kompetansekravene, spesielt innen digital kompetanse. Han ønsker at universiteter og praksissteder samarbeider enda mer om læringsmiljøet. Kåre gleder seg over at studentene er tilbake på campus etter pandemien Han nyter å gå nedover Pilestredet og tenke på at studentene er fysisk tilbake på plass i bygningene de hører hjemme i, og at det foregår det masse læring der inne.

Det er høy bevissthet rundt rasisme og islamofobi i Norge. Likevel viser forskning ganske omfattende diskriminering av muslimer i det norske arbeidslivet. Mye tyder på at holdningene ikke helt samsvarer med praksis. Diskriminering handler sjelden om uttalt negative holdninger, og arbeidsgivere kan diskriminere ubevisst til tross for inkluderende holdninger. Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Slik favoriserer de ofte kandidater de ligner, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten Dette kan få store konsekvenser for karrierene til muslimske arbeidstakere, gå utover psykisk helse, motivasjon og følelse av tilhørighet i det norske samfunnet. Vi har pratet med forskerne Jon Rogstad og Kaja Larsen Østerud ved NOVA, OsloMet og dette fenomenet, og funn fra rapporten «Jeg er for mangfold, men…». Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem? UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter? Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen. Programleder er Jorunn Kanestrøm.                

Kan man få tennisalbue uten å spille tennis? Hva er tennisalbue egentlig? I denne episoden har vi gleden av å snakke med Håkon Sveinall om plager på utsiden av albuen. Håkon er manuellterapeut ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus, der han siden 2020 har jobbet 50/50 i klinikk og vært doktorgradsstipendiat ved Institutt for Klinisk Medisin (UiO) - med Marianne Bakke Johnsen som hovedveileder. Håkon tilhører forskergruppen «Smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet» og doktorgradsarbeidet hans handler om behandling av plager på utsiden av albuen. Håkon Sveinall er utdannet fysioterapeut fra OsloMET i 2012 og manuellterapeut fra Curtin University i 2016. Siden 2018 har han arbeidet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus. Siden 2020 har han jobbet 50/50 i klinikk og vært PhdKandidat ved Institutt for klinisk medisin (UiO) (Med Marianne Bakke Johnsen som hovedveileder), Og tilhører forskergruppen «Smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet»:Forskningsgruppen generer kunnskap om faktorer og mekanismer som bidrar til utvikling av kroniske smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet, og effektive behandlings- og rehabiliteringsstrategier som reduserer funksjonssvikt og fremmer deltakelse og arbeid.PATREON: For to år siden begynte vi en patreontjeneste. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. De stiller spørsmål og har forslag til gjester, og noen av de har også figurert i faktiske episoder. Denne tjenesten jobber vi kontinuerlig videre med, og patreongruppa er nå over femti klinikere fra hele landet. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Med få unntak faller fødselsratene i de fleste land i verden, ifølge FNs befolkningsprognoser. Det gjelder selv land som for relativ kort tid siden har hatt en høy fødselsrate, deriblant Norge. For å opprettholde befolkningsnivået i et land må fødselsrate være over to barn per kvinne. I Norge ligger den nå på 1,4 og i Sør-Korea på 0,7. Går kloden mot demografisk kollaps?Og: Hva betyr det for Norge, og i andre omgang det norske boligmarkedet? Gjester: Forsker Marianne Tønnesen (OsloMet) og rådgiver Mats A. Skogheim Kirkebirkeland (Civita) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har alle voksne realkompetanse? I denne episoden hører du universitetslektor Anette Lund Follestad fra OsloMet og Janne Hafslund fra Oslo voksenopplæring, Hovinbyen utforske hvordan erfaringer fra livet kan bli nøkkelen til tilpasset opplæring og muligheter i arbeidslivet. I samtalen setter de søkelys på realkompetansevurdering i forberedende opplæring for voksne (FOV) og diskuterer hvordan vi kan lete etter 'gullet' i det hver enkelt deltaker har med seg. Bli med på en spennende samtale om verdien av å anerkjenne voksnes kompetanse!  

Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål? Hva innebærer dette for oss i dag og hva trenger vi som lærere og skoler å vite om det samiske og den samiske historien for å møte elever og læreplanmål? Jeg snakker med forsker Mikkel Berg-Nordlie ved OsloMet om dette.

I dette foredraget forteller historiker Jardar Sørvoll oss hvorfor dagens boligkrise er en helt spesiell cocktail av økonomisk, sosial og geografisk ulikhet. Samtidig vet vi at boligmangel og prisgalopp er ikke nye fenomener; på 20-tallet, i etterkrigstida og i overgangen til 90-tallet var det også tøffe tider – og folk protesterte på ulikt vis. Sørvoll er ph.d. fra Universitetet i Oslo og forsker på NOVA ved OsloMet og leder for BOVEL – senter for bolig- og velferdsforskning. Opptaket er fra 5/12 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan jeg skaffe meg mer kunnskap om seksualitet til bruk i jobben min? Hvordan kan jeg få vite hvordan seksualitet henger sammen med ulike andre tema som funksjonsvariasjoner, rus, uhelse, eller annet? Hvilket videreutdanningsemner finnes på disse områdene? Hvorfor trenger å vite disse tingene? I dag snakker Marita, Hanne og Christian med Malin Lindroth og Åse Røthing, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved OsloMet. Vi snakker om videreutdanningstilbudet ved OsloMet generelt og emnene de har ansvar for spesielt. Emnene som går på OsloMet: Vår 2025: VSHHK - Seksuell helsekompetanse, 10stp VSHSF - Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp VSHRP - Seksuell helse, rus og psykisk helse, 10stp Høst 2025: VSHEL - Seksuell helse som ressurs i et livsløps- og mangfoldsperspektiv, 10stp VSHSO - Seksuelle overgrep, forebygging, avdekking og oppfølging, 10stp VSHU - Seksuell helse og utviklingshemming, 15stp VSHPED - Undervisning om seksualitet og seksuell helse, 10stp VSHRP - Seksuell helse, rus og psykisk helse, 10stp Senere: VSHAF - Seksuell anatomi og fysiologi, 10stp VSHHS - Seksuell helse, HIV og andre SOI, 10stp VSHA - Seksuell helse og aldring, 15stp Vi som lager PedSexPod er Marita Sippala – klinisk barnevernspedagog og spesialist i sexologisk rådgivning, Hanne Grasmo – sosiolog, lektor, Doktorstipendiat og forfatter av Kjärlighetsboka- en bok for unge om sex, og Christian Lomsdalen – Doktorgradsstipendiat og lektor med videreutdanning i seksualitetsundervisning. Denne gjengen sitter i Pedagogisk utvalg i Norsk forening for klinisk sexologi. https://www.nfks.no/utvalg/ Send gjerne inn tema-forslag, spørsmål og tilbakemeldinger til pedsexpod@gmail.com. Del podcasten med kollegaer, andre pedagoger og foreldre som måtte være interessert, eller besøke oss på våre facebook og instagramsider ved å søke opp “PedsexPod” for å holde deg oppdatert på nytt innhold.

Mange lurer på hva man kan gjøre for å forebygge ungdomsgriminalitet i Norge. Det å være ungdom endrer seg stadig, og det gjør også arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Hvordan kan vi effektivt forebygge ungdomskriminalitet? Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Må vi tenke nytt, eller er det gamle, kjente metoder som virker best? Vi har tatt en prat med Monika Rosten, forsker på NOVA, OsloMet, og Mona Moalin, miljøterapeut og vitenskapelig assistent.

Trenger egentlig masteroppgaven være et langt, skriftlig arbeid? I denne episoden forteller Tuva Bjørkvold fra OsloMet om en alternativ tilnærming de har utviklet for studenter i grunnskolelærerutdanningen. Studenter som velger en entreprenøriell masteroppgave bruker det de har lært på studieprogrammet til å utvikle et didaktisk produkt, som de tester systematisk i skolen. Vi får høre om hva studentene lager, om læringsutbyttet fra arbeidet, og om hvordan OsloMet veileder og vurderer denne masteroppgaven. Ressurser: På OsloMets nettside om entreprenøriell masteroppgave finner du eksempler på tidligere oppgaver: https://uni.oslomet.no/entre/ Artikkel om entreprenøriell masteroppgave i Utdanningsnytt: https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-laererutdanning-master/hvordan-masteroppgaver-kan-skape-bedre-laerere/377207 Forskningsartikkelen “En profesjonsrettet og forskningsbasert masteroppgave” i UniPed: https://doi.org/10.18261/uniped.47.4.4

Norge har kun én bedrift på topp 10-listen over nordiske selskaper; oljeselskapet Equinor. Mens Norge fortsetter å lene seg på oljen, er resten av Norden langt foran på innovasjon og teknologiselskaper. Det blir temperatur i studio sammen med professor Tale Skjølsvik ved Oslo Met og administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia når vi tar vi et dypdykk i hva som skal være Norges fremtidige konkurransefortrinn.

I denne episoden hører du universitetslektor Anette Lund Follestad fra OsloMet i samtale med yrkesfaglærere Siv-Anita Wernersdatter og Caroline Aukrusttrædet Jensen fra Mysen videregående skole. De gir et innblikk i deres arbeid med realkompetansevurdering etter ny modulstrukturert læreplan i kokkfaget. Utgangspunktet for samtalen er ulike vurderingsmetoder som setter individet i fokus, gjennom en helhetlig tilnærming på fag- og yrkeskompetanse.  

Hvordan påvirker økonomisk og sosial klasse norsk skole? Hvordan kan vi tenke om dette med tanke på elevene våre? Hvordan lykkes norsk skole med sosial mobilitet? Hvordan påvirker min klassetilhørighet møtet mitt med elevene mine og hvordan påvirker deres klassetilhørighet deres møte med meg og skolen? Jeg snakker med Jørn Ljunggren, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet, og Magne Paalgard Flemmen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Etter alt å dømme står offentlig sektor overfor betydelige utfordringer i årene fremover, med ressursknapphet og et stort omstillingsbehov for å effektivisere tjenestene. I et politisk landskap med fokus på å få mer ut av hver krone – hvordan skal vi fysioterapeuter fremme vår nytte og verdi? Må vi i større grad evaluere og vise vårt bidrag gjennom samfunnsøkonomiske analyser? Hvilke fagpolitiske argumenter har vi, og bør vi ha, for å bestå som en sentral del av det norske helsevesenet? Og hvilke etiske konsekvenser har et slikt ensidig fokus på kost-nytte, både i den politiske debatten, og når vi som klinikere står ovenfor den enkelte pasienten? Bli med når vi diskuterer implikasjonene av samfunnsøkonomiske analyser innen fysioterapi, og bruk av denne kunnskapen inn i den politiske debatten, sammen med fysioterapeut og forsker ved OsloMet, Rikke Munk Killingmo, og PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Joar Røkke Fystro.Programverter: Joakim Moestue Halvorsen og Martin Moum Hellevik. 

Reprise fra 21. juli 2020. Et gjennomgående eller tilbakevendende tema for podkasten gjennom hele dens historie har vært hvordan vi skaper en bedre skole for de elevene som ikke trives i skolen. En av de mest populære episodene om dette temaet er intervjuet mitt fra 2020 med Dag Nordanger fra RVTS Vest. Mange elever opplever skolehverdagen som utrygge, og hva betyr det for deres skolegang og for klasserommet? Hvordan skaper vi en skole som legger til rette for at alle elevene kan være trygge? Dette var blant temaene når jeg snakket med Dag i 2020. Han er psykologspesialist ved RVTS Vest og professor ved OsloMet.

Andreas snakker med førsteamanuensis Knut Ove Æsøy ved OsloMet om debatten rundt læreplanen som går nå. Er det behov for nok en fornyelse av læreplanen eller kanskje en ny reform? I en kronikk i Klassekampen 31.10.2024 kritiserer han og flere kollegaer en læreplan som er "tømt for kunnskap og fylt av vage honnørord." Knut Ove og Andreas snakker om forskjellen på kunnskap og kompetanse – og hva vi risikerer når kompetanse blir viktigere enn konkret faginnhold. Trenger vi historisk kunnskap? Er det noen typer kunnskap som faktisk er viktigere enn andre? Og hvordan kan vi forutsi fremtidens kompetansebehov? De snakker videre om læringsteorien som ligger til grunn for den kompetansebaserte læreplanen vi har i dag og diskuterer hva alternativet kan være - uten at det nødvendigvis innføres en helt ny reform.

Vi har fått besøk av Christen Krogh, rektor på OsloMet. Han snakker om nedgangen i lærerstudenter, finansiering av høyere utdanning, akademisk boikott, og mye mer!

AVVIST FOR Å HA PUBLISERT PÅ NORSK / SVs REVIDERTE STATSBUDSJETT / REKTOR PÅ OSLOMET / NYE BUSSERPubliserer du forskningne din i norske tidsskrift kan du få avvist vurdering av doktorgraden din. SV vil øke stiduestøtten og knyte den mot 1G. Christen Krogh, rektor ved OsloMet har vært på besøk og Ruter har fått bedre elbusser!I studio: Ingrid Karoline Karlsen, Julian Sandum og David Megard GrønliTeknikk: David Megard Grønli

Ukas tema er fellesskapende didaktikk, og kan beskrives som samarbeidslæring som forebygger mobbing. Gjester er Frode Restad, skoleforsker ved OsloMet og Lasse Dahl, prosjektleder for barnehage og skoleutvikling ved Senter for livslang læring ved Høgskolen i Innlandet. Lasse jobbet tidligere i Utdanningsetaten i det som het læringsmiljøteamet. Frode er redaktør på boka “Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv” som kom ut i 2021. Det drøftes rundt begrepet fellesskapende didaktikk og hvordan læreplanen påvirker undervisningen. Har lærerne tatt til seg de «nye» kravene som sier at sosial og faglig læring går hånd i hånd? Videre spør Andreas om det har vært noen motstand eller utfordringer med å få lærere til å adoptere denne måten å tenke undervisning på. Eller har mange lærere kanskje alltid drevet en fellesskapende og inkluderende undervisning? Lasse og Frode forklarer hvorfor fellesskapende didaktikk ikke er en metode, og vi får også konkrete eksempler på undervisning som fremmer inkludering, og på den andre siden, undervisning og tiltak som kan forsterke ekskludering. Videre drøftes det hvordan elevene kan være en aktiv del av det fellesskapende arbeidet, og Andreas slår et slag for hvordan digitale verktøy kan brukes på en fellesskapende måte. Frode var gjest i Utforsk for to år siden da fellesskapende didaktikk akkurat hadde blitt presentert for alle lærerne i Oslo-skolen. Hør derfor gjerne den første episoden om fellesskapende didaktikk fra 6. september 2022.

Send us a textVeronica Salinas og Jennifer Drummond Johansen møtes til en samtale om hvordan estetikk kan støtte barn som har opplevd krig, konflikt og tvungen migrasjon. I episoden diskuterer de begreper, deler sine personlige opplevelser og erfaringer rundt migrasjon og litteratur. Hva kan estetiske fag bidra med i møte med barn og unge som er nye i Norge? Jennifer Drummond Johansen snakker blant annet om begrepet «selvbiografisk brudd», for å beskrive de drastiske livsendringene flyktninger opplever, og påpeker betydningen av å skape et trygt og inkluderende miljø for barn i eksil. Veronica Salinas deler sine erfaringer med høytlesing og formidling til barn og unge. Hun trekker frem at de ulike kompetansene blir satt i spill og utfyller hverandre, ved å samle forskjellige fagkompetanser og erfaringer.  Samtalen har et tverrfaglig blikk over estetiske opplevelser og barn som er nye i Norge, og viser samtidig eksempler på hvordan kunst og estetikk kan bidra til å støtte barn på flukt og hjelpe dem med å tilpasse seg nye livssituasjoner.  Jennifer Drummond Johansen er førsteamanuensis ved OsloMet på institutt for sosialfag med forskning og undervisning. Forskningsfeltet hennes er migrasjon og psykisk helse. Veronica Salinas er leder for Formidlingslaboratoriet på Norsk barnebokinstitutt. Hun har utviklet en høytlesingsmetode for formidling av litteratur for barn og unge som er nye i Norge og har også hatt barn på flukt som tema i et kunstnerisk utviklingsarbeid.  Episoden er produsert og klippet av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.Bøker som nevnes i podkasten:  De står i kø av Per Dybvig (2024) Aschehoug  Vannlilje på havet av Veronica Salinas og Narges Mohammadi. (2024) Magikon Forlag  Kyss fra årstidene av Veronica Salinas og Nat Nuez (2021) Tanta Ceniza Editora  ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I forrige episode tok vi for oss skrekkfilmklassikeren DE DØDES TJERN (1958), basert på Andre Bjerkes roman med samme navn. I denne episoden får vi høre en panelsamtale mellom Aleksander og tre av Andre Bjerkes slektninger; hans datter Tone Bjerke, og barnebarna Mona Pahle Bjerke (kunstkritiker) og Simon Pahle (professor ved OsloMet). Tidligere direktør for Norsk Film AS, Axel Helgeland, er også med i samtalen, og gir innsikt i hvordan filmen hjalp Norsk Film AS i en vanskelig periode. Du får høre om Andre Bjerkes fascinasjon for Alfred Hitchcock og John Dicksons Carrs “Sort messe”, Bjerke familiens forhold til filmen, oppfølgeren KLOKKER I MÅNESKINN (1964) og Simon Pahle gir et psykoanalytisk blikk på Bjerkes forfatterskap. Samtalen ble tatt opp på Frogner kino 13. desember i fjor i forbindelse med Norske filmklassikeres lansering av DE DØDES TJERN på BluRay. Skuespiller Henny Moan, som spilte Liljan i filmen, var også til stede på visningen, og har en liten gjesteopptreden i episoden.

I dagens episode har vi besøk av forskerne Aadne Aasland og Marthe Handå Myhre. De forsker på Russland og Ukraina ved NIBR ved Oslo-Met, og har gjennomført en undersøkelse hvor de blant annet ser på hva nordmenn syns om norsk russlandspolitikk og hva vi tenker om russere.  Aasland leder Ukrainett, et nettverk med cirka 100 norske ukrainaforskere. Du kan melde deg på nyhetsbrevet deres her. Alle tallene fra undersøkelsen vil om kort tid publiseres på RE:Barents-prosjektets hjemmeside  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Episode 60. Hva skjer med pasienter med akutte nevrologiske plager før de kommer på sykehus? Maren Ranhoff Hov er overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, tilknyttet forskningsprosjekter ved Norsk luftambulanse og førsteamanuensis ved paramedisinutdanningen ved OsloMet.  Hun vil gi oss en kort oversikt over hva som skjer når man ringer 113, hvordan ambulansen jobber og hva som skjer prehospitalt med pasienter som får akutte nevrologiske plager som trenger vurdering på sykehus. Anna Bjerkreim og Jeanette Koht intervjuer.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!     

Episode 60. Hva skjer med pasienter med akutte nevrologiske plager før de kommer på sykehus? Maren Ranhoff Hov er overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, tilknyttet forskningsprosjekter ved Norsk luftambulanse og førsteamanuensis ved paramedisinutdanningen ved OsloMet.  Hun vil gi oss en kort oversikt over hva som skjer når man ringer 113, hvordan ambulansen jobber og hva som skjer prehospitalt med pasienter som får akutte nevrologiske plager som trenger vurdering på sykehus. Anna Bjerkreim og Jeanette Koht intervjuer.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!     

I denne episoden snakker Lars med Erik Ryen om læreplaner, ferdigheter, kunnskaper og skolepolitikk. Hva er det som har skjedd med norske læreplaner de siste tiårene, og hva betyr det at vi har gått over fra innholdsbaserte læreplaner til mer ferdighetsbaserte læreplaner? Vi snakker om kunnskapens rolle i skolen, hvorfor ferdighetsbegrepet har blitt mer populært selv om det egentlig er temmelig vagt, om dannelse, Wolfgang Klafki, Gert Biesta, skolens rolle i demokratiet, og om vi idag egentlig legger for mange og for store forventninger over på skolen, om demokrati, nasjonal kultur og lærerens autonomi.  Erik Ryen er statsviter og dosent i samfunnsfagdidaktikk ved OsloMet. Hans interesseområder er blant annet det norske samfunnsfaget, læreplanteori og danningsteoretisk didaktikk. Se mer på: https://www.oslomet.no/en/about/employee/erikry/ Eriks bokanbefaling: Michael Uljens (red.) (2023) Non-affirmative Theory of Education and Bildung, Springer https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-031-30551-1 (hele boken er tilgjengelig på open access) Tidligere episoder på podkasten om relaterte tema:  Episode 90 Kim Gunnar Helsvig om pedagogisk og utdanningspolitisk historie https://larsogpaal.libsyn.com/episode-90-kim-gunnar-helsvig-om-pedagogisk-og-utdanningspolitisk-historie Episode 93 Simon Malkenes om skole, humankapital og økonomi https://larsogpaal.libsyn.com/episode-93-simon-malkenes-om-skole-humankapital-og-konomi Episode 60 Om læreplaner, med Kirsten Sivesind https://larsogpaal.libsyn.com/episode-60-om-lreplaner-med-kirsten-sivesind   ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt godt, hilsen Lars og Pål

Hvorfor er Frankrike det nest beste landet i EU på Gender Equality Index? Hvorfor har franske kvinner høy arbeidsdeltakelse, men dårligere permisjonsordninger enn i Norge? Hvorfor er franske høyskoler mer populære enn universitetene?Gjest: Professor ved OsloMet, Kristin Skare OrgeretDette er episode nummer tre av fire episoder om det moderne Frankrike.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig long Covid? Hvor mye Covid er det egentlig i denne tilstanden? Visste du at det fantes en "long spanskesyken" i 1918? Og hvorfor er det så brennbart å sette spørsmålstegn ved det?For min del var kanskje det den mest spennende delen av denne samtalen med Professor Svenn-Erik Mamelund fra OsloMet. Han er spesialist på influensapandemier. Men dette må du høre langt ut i episoden for å vite mer om. Frem til da snakker vi om Covidreaksjoner, politisering. spanskesyken, Russian Flue, Hong Kong-virus og pandemier som sivilisasjoners kanskje uheldigste bivirkning. Det var en spennende prat.

Hvordan er det egentlig å være nabo tett på den russiske bjørnen når sikkerhetssituasjonen tilspisser seg? Det er tema i denne ukas podkast.Kristiansand kommune og KS arrangerer toppmøte for ordførere fra hele Europa i forbindelse med at Demokratiuka går av stabelen for femte gang. Deltakerne vil diskutere hvilke utfordringer og muligheter regioner i EU/EØS-land har som grenser til Russland. Ordførerne fra grensekommunene Kherson i Ukraina, Przemyśl i Polen og Sør-Varanger i Norge skal fortelle om sine erfaringer.Ordfører Magnus Mæland fra Sør-Varanger, Norges eneste grensekommune til Russland, er gjest hos oss. Han forteller om hvordan han havnet i direkte klammeri med den russiske konsulen, og egen bekymring for økende press og påvirkning fra Russland.I tillegg har vi en prat med Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslo-Met og med Polen, Russland og Ukraina som spesialfelt. Han forklarer for oss hvorfor det ikke bare er enkelt å bryte alle bånd til Russland. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange lærere syns det er vanskelig å håndtere kontroversielle tema i klasserommet. De vil helst ikke utsette elevene sine for debatter som kan såre og skape splittelse. Men hva gir elevene demokratisk mestringstro?Vi snakker med Ida Cathrine Grøvan Ruud, lærer i engelsk og samfunnsfag på Hakadal ungdomsskole og Evy Jøsok, tidligere lærer og nå lærerutdanner og forsker ved Oslo Met..

Anders Granås Kjøstvedt har forsket på den tidlige nazistbevegelsen, samt hvordan vi underviser om krigen og Holocaust i skolen. Han arbeider også med hvordan demokratiske verdier og kunnskaper formidles i skolen, særlig i samfunnsfag.  I denne samtalen forteller Anders om historien til nazistbevegelsen i Tyskland, landets politiske strømninger etter første verdenskrig, Hitlers rolle og den milde straffen som han får etter det første kuppforsøket i 1923, hva slags oppslutning nazistene oppnådde blant befolkningen og hvorfor, både før og under krigen. Deretter snakker vi om hvordan Holocaust har gått fra å være en temmelig perifer hendelse i vår historiske bevissthet, til at det har kommet stadig mer i fokus, både i kulturen generelt og på skolens læreplaner. Vi snakker om hvilken rolle slutten på den kalde krigen hadde i denne historiske fokusendringen, og innflytelsen til Steven Spielbergs film Schindlers liste fra 1993. Hva ønsker vi å oppnå med undervisningen om Holocaust? Er det kun historisk kunnskap om denne spesifikke hendelsen, eller er forventningen at dette tema kan opplyse elevene om mer generelle aspekter ved etikk og politikk? Og i så fall, lykkes vi? Hvis vi forsøker å knytte dagsaktuelle tema til historieundervisningen om Holocaust, risikerer ikke dette å forvrenge elevenes forståelse av den historiske hendelsen? Kanskje vi simpelthen forventer for mye av slike tema i historieundervisningen?  Vi rakk ikke å snakke så mye om demokratiundervisning generelt i skolen, som annonsert i innledningen, men vi avslutter samtalen med noen korte kommenterer om dette tema.  Anders Granås Kjøstvedt er førsteamanuensis i historie og historiedidaktikk ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Mer info om Anders og publikasjonsliste finner du her: https://www.oslomet.no/om/ansatt/angrkj/ En av hans artikler, «Kollektive minner og universalisering. Holocaust i den nye norske læreplanen for grunnskolen», fra 2022, skrevet sammen med Vibeke Kieding Banik, finner du her: https://journals.lub.lu.se/nordidactica/article/view/23952 Bøker nevnt: Christopher Browning, Ordinary Men Peter Longerich, Dette visste vi ikke noe om Hannah Arendt, Eichmann i Jerusalem ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/   Alt godt, hilsen Lars og Pål