Ein podkast hvor programleiar Jørn Øyrehagen Sunde, saman med ein ny gjest kvar veke, tek utgangspunkt i Landslova av 1274 og prøver å gi eit bilete av Norge og Europa i høgmellomalderen. Lagapodden er produsert av Nasjonalbiblioteket. Musikk ved Øyonn Groven Myhren. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
«Hei, jeg heter Øystein og er broren deres!» Inge, Sigurd og Øystein kjemper for å bevare freden, men blir testosteronnivået hos tenåringskongene for høyt? Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. Ny episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sigurd Jorsalfare ble kjendis i Europa på grunn av turen til Jerusalem. Men han var ikke den eneste nordmannen som dro på sydentur. Hvorfor var det så mange som dro, og hva ville de oppnå? Ævestaden har komponert musikken til podkasten. Nok et spørsmål som krever en egen bonusepisode! Noen fredager kommer akkurat det. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sigurd Slembe henter Magnus ut av klosteret, men bestemmer seg så for å ta seg en ferie. To veslevoksne barnekonger går til krig mot onkel Sigurd og fetter Magnus. Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. Ny episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Et kinky dødsfall kaster om på kortene, og dronning Ingerid må handle raskt. Nykommeren Sigurds kamp om tronen begynner dårlig. Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Æ bestanden har komponert musikken til podkasten. Ny episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Partyprinsen Magnus slutter å være partyprins, og får et annet tilnavn. Harald må finne en vei rundt Bergens katapulter. Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. Ny episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvordan kan vi vite noe som helst om hva som skjedde på 1100- og 1200-tallet i Norge? Og kan vi egentlig stole på Snorre Sturlason? Visse spørsmål er så store at det krever en egen bonusepisode. Noen fredager kommer akkurat det!Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Magnus inngår en allianse for å ta knekken på onkel Harald, men driter seg ut. Hærene barker sammen i Bohuslen. Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.Ny episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Partyprinsen Magnus forsøker å vippe onkel Harald av pinnen med et veddemål. Og er Sigurd Jorsalfare en stor konge, eller splitter pine gal – eller begge deler? Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkastenNy episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En mann med sexy legger sprer genene sine litt for godt. En partylek ute av kontroll på Opplandene står i fare for å velte den skjøre freden. Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkastenNy episode hver tirsdag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvem skal være konge i Norge? Det er det alt handler om i middelalderpodkasten «Strid – de norske borgerkrigene», der brødre sloss mot brødre, og onkler mot nevøer. Programlederne Aslak Sira Myhre og Ole Albert Rønning Nordby tar deg med gjennom et århundre fylt med krig og politiske intriger. Kommer 25. mars. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Livepodkast fra 18. april 2024. Er Domhild og Eirik gift eller ikke? Og hvor mye er en pilegrimsreise egentlig verdt? Aslak og Ole-Albert diskuterer to nye saker fra middelalderen. Anne-Lise Lommerud leser historiene, og Elisabeth Gaver lydlegger med sin middelalder-fidle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Aslak og Ole-Albert serverer to helt nye historier på Nasjonalbiblioteket på Solli plass 18. april klokken 19.00. Hent ut billett her! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Aslak og Ole-Albert snakker om middelalderkongene Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte, om landsloven av 1274 og om Norges plass i Europa i middelalderen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Bonden Havr blir overfalt av en gruppe bevæpnede munker en sommerdag i 1310. Aslak og Ole-Albert snakker om kirke og laksefiske. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Naboene Aslak og Grjotgard krangler over hvor grensa egentlig går. Nåtidens Aslak og Ole-Albert snakker om jordbrukssamfunnet i middelalderen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Eirik redder datteren Gro fra fangenskap, lagmann Nikolas får trøbbel med bøndene i Jemtland. Aslak og Ole-Albert diskuterer barnemord som historisk forbrytelse og litterært motiv, og kongens (manglende) kontroll i Norges grenseland. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tjenestegutten Olav fører husfrua i døden mens han gjør noe nyttig. Aslak og Ole-Albert snakker om Bergen og diskuterer konseptet edsavleggelse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Groa har levd i et ulovlig kjærlighetsforhold med Simon, men vil nå få tilgivelse for sine synder. Aslak og Ole-Albert diskuterer kjærlighet og ekteskap i middelalderen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Aslak og Ole-Albert diskuterer middelalderen – perioden, kildene og mytene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Samanliknar ein kvinner si rettslege stilling etter Landslova med den ein finn i mange andre lovverk i Europa, så hadde dei ein sterkare stilling i det norske samfunnet. Problemet er at lovene, som for så vidt sagalitteraturen, gjev oss avgrensa innsyn i korleis kvinner faktisk opererte som rettslege aktørar. Det bevarte diplommaterialet gjev oss derimot eit større innblikk i faktisk praksis, sjølv om bevaringssituasjonen gjer dette òg til ei problematisk kjelde. Men kva kvinner møter vi i diplommaterialet og andre kjelder i tida rundt Landslova, korleis agerer dei som rettslege aktørar, og står dei fram som meir handlande enn det ein kan lesa ut av Landslova? Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.
«Norge, Norge, hytter og hus og ingen borge», skreiv Bjørnstjerne Bjørnsson i eit dikt. Heilt korrekt er ikkje dette, for det fanst kongelege borganlegg i norske byar, og nokre aristokratar bygde seg mindre steinborger på slutten av 1200-talet. Men dette var likevel ingenting i forhold til det ein fann elles i Europa, og sjølv i våre naboland Sverige og Danmark, der aristokratar sine steinborger gjorde teneste som både forsvarsverk og administrative sentrum på deira jordegods. Denne mangelen på visuelt uttrykk for aristokratiet si makt har gjerne leia til at ein overser aristokratiet si rolle i norsk mellomalderhistorie. Men kven utgjorde det norske aristokratiet, kva rettsleg og politisk rolle spela dei i dei ulike delane av mellomalderen, og i kva grad minna dei om deira standfellar i resten av Europa? Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.
Etter Landslova av 1274 var kongen Guds ombodsmann og styrte den verdslege delen av riket, medan biskopen, som òg var Guds ombodsmann, og styrte den åndelege delen av riket. Difor regulerte Landslova bare verdslege spørsmål, medan dei åndelege – som til dømes ekteskap – vart regulert av kyrkja sin rett – den kanoniske retten. I settargjerda, ein avtale mellom kongs- og kyrkjemakt i 1277, vart lovgjevings- og domsmakt fordelt mellom desse to delane av det vi kan kalla ei statsmakt. Men i Settargjerda finn ein ofte ganske generelle formuleringar, og praksis var langt meir mangfaldig enn det ein kan lesa ut av denne avtalen. Så, ut i frå det bevarte diplommaterialet frå mellomalderen, korleis vart dette skiljet mellom verdsleg og åndeleg jurisdiksjon faktisk handheva? Kva slags domstolar tok folk sakene sine til, korleis vart det laga domstolsordningar som byrde bru over skiljet mellom det verdslege og åndelege, og i kva grad kan vi slutta oss til at skiljet mellom verdsleg og åndeleg jurisdiksjon faktisk var viktig i folk sin kvardag? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Landslova stilte kongsmakta ovanfor to problem, som heng saman. For det fyrste var det eit heller lite kongelege styringsapparatet som skulle sikra at Landslova vart ei verksam lov, og ikkje eit reint skrivebordsarbeid. For det andre var Landslova verksam i heile Fastlands-Norge, i tillegg til vesterhavsøyane Færøyane, Shetland og Orknøyane, og dei geografiske distansane gjorde det vanskeleg for ein liten sentraladministrasjon å kontrollera korleis Landslova vart faktisk nytta rundt om i riket. Difor sette Landslova og rettarbota frå 1280 opp ei styringsstruktur som gjorde at konges menn både måtte samarbeida lokalt, og faktisk vart kontrollert av lokalsamfunnet. Korleis var desse kontrollordningane designa, og korleis fungerte dei gjennom mellomalderen? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Landslova av 1274 bygde vidare på, og utvida ein tradisjon for rettsleg regulering av jordbruk og handel. Utmarksressursar har alltid vore viktig for norsk økonomi, og difor underlagt rettsleg regulering som Landslova i stor grad vidareførte. Oppløysinga av trælehaldet gjorde at det kom til nye ordningar for jordleige, og ein klasse av det som seinare heiter leiglendingar vaks frampå 1100-talet. Oppløysinga av ættesamfunnet gjorde at odelsretten gjennomgjekk endringar før den fekk si form med Landslova. Og byveksten på 1100- og 1200-talet førte til eit større behov for pris- og næringsregulering i Bylova av 1276. Så korleis vart jordbruk og handelsverksemd regulert av Magnus Lagabøter i hans store lovarbeid på slutten av 1200-talet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I det som gjerne vert kalla prologen til Landslova av 1274 står Magnus Lagabøter fram som ein konge som bare bøtte på gamal rett. I det ein gjerne kallar epilogen til Landslova står derimot kongen fram meir som ein lovgjevar. Begge deler er for så vidt rett, sidan Landslova både byggjer på gamal rett og innfører heilt nye lovreglar. Så då må ein spørja: I kva grad vidareførte Landslova gamal rett, kvifor vart gamal rett vidareført, og kva gamal rett valte ein å vidareføra når det var fleire alternativ? Og i kva grad vart det laga ny rett med Landslova, kva omsyn fremma ein gjennom dei nye reglane, og kan vi slutta frå arbeidet med Landslova til kva politikk Magnus Lagabøter ønskte å føra? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Vågan i Lofoten låg rett vest for der Kabelvåg ligg i dag, og var den nordlegaste av dei stadene vi reknar for byar i Norge i mellomalderen. Samstundes er det den byen ein veit minst om. Vågan vart eit viktig fiskevær og også eit handelssentrum for området. Eksport av fisk herifrå til kontinentet over Bergen går i alle høve tilbake til 1100-talet. Aktiviteten var store vår- og sommartid, medan vintertid mista Vågan mykje av bypreget sitt. Dette skuldast òg at plassen ikkje var eit kyrkjeleg sentrum, som i staden låg lenger nord på Trondenes ved dagens Harstad. Nedgang i handel etter Svartedauden og påfølgjande pestar gjorde at handelen i Lofoten vart trekt sørover til Trondheim og ikkje minst Bergen, og Vågan forsvann heilt som handelssentrum i løpet av 1400-talet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I følgje Snorre Sturlasson vart Oslo etablert av Harald Harråde på midten av 1000-talet, men på det tidspunktet hadde bydanninga alt teke til. I 1070 vart det etablert eit bispesete i Oslo, og byen fekk delvis preg av å vera ein biskopsby, som vil seia at biskopen dominerte byen økonomisk og politisk. Dette endra seg i løpet av 1200-talet, og frå kong Håkon V frå 1299 vart Oslo kongeleg residensby, og i ein periode så sentral at vi kan kalla den for ein hovudstad. Byen vart slik eit økonomisk og politisk senter der Oslofjorden møter eit rikt innlandsområde, og som andre norske mellomalderbyar, vaks Oslo fram som utskipingshamn for naturressursar i innlandet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.