Podcast appearances and mentions of magnus lagab

Det er et stort marked for engelske oversettelser av norrøne tekster. Hva er det med dette lille, døde språket som engasjerer så mange?Den amerikanske akademikeren, youtuberen og norrønentusiasten Jackson Crawford formidler norrøn kultur og norrønt språk til et internasjonalt publikum, med en helt særegen stil som har gjort han verdenskjent. Samtidig har han forelest i skandinaviske studier og norrønt på universitetet, og han har bidratt som ekspert i utviklingen av dataspill som «Assassin's Creed» og Disney-filmen «Frost».På Nasjonalbiblioteket den 20. juni møtte Crawford Nasjonalbibliotekets norrønfilolog Jóhanna Katrin Friðriksdóttir, som har oversatt Magnus Lagabøtes landslov til engelsk for aller første gang. Sammen med middelalderhistoriker Ole Albert Rønning Nordby (ph.d.) snakker de om hvordan man oversetter fra norrønt til engelsk, og om den norrøne kulturens plass i populærkulturen.Denne podkastepisoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 20.juni, 2024.********************************************************************************************************************************************Jackson Crawford in conversation at the National Library of Norway on June 20th with Norse expert Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, who has translated the medieval Norwegian law code of King Magnus the Lawmender from Old Norse to English for the first time, and medieval historian Ole-Albert Rønning NordbyAmerican academic and expert in Scandinavian studies, Dr Jackson Crawford combines his knowledge of Viking and Old Norse culture with making popular videos on his Youtube-channel, answering questions about Norse language, mythology and history from people all over the world. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er såpass lite interessert i dette bryllupet i Geiranger at vi snakker en hel del om dette bryllupet i Geiranger. Så sneier vi innom Kari Nessa Nordtun og den nye foreldrerollen, kjapt innom ONS og ender opp med landsloven og Magnus som laga så mange bøte at de de begynte å kalle ham for Magnus Lagabøte.

I 1274 samla kong Magnus Lagabøte heile det norske kongeriket under éi lov. Opningsfesten for feiringa av dette viktige lovverket blir leia av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, og han får selskap på scena av professor i rettshistorie, Jørn Øyrehagen Sunde, og filolog Magnus Rindal, som har omsett lova frå norrønt til nynorsk i ei ny praktutgåve. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kjem i kveld og held innlegg. Du får òg høyre utdrag frå den historiske boka, Kim Rysstad skal kvede, og mellomalderensemblet Modus speler musikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det tusen år siden Olav Haraldson (den hellige) innførte kristenretten på tinget på Moster på Bømlo. Det vedtaket forandret Norge og la grunnlaget for det samfunnet vi har i dag. Vi feirer også 750 års jubileum for Magnus Lagabøtes landslov som fulgte opp vedtakene fra Moster og forbedret disse. Det er også 200 år siden Hans Nielsen Hauge døde, mannen som også var med og forandre Norge. Are Bakke tok turen i studio for å fortelle oss mer om disse tre viktige begivenhetene i Norsk historie.

I 2024 er det 750 år siden Magnus Lagabøte innførte Landsloven. Visste du at Landsloven hadde en regel om troll? Var egentlig Magnus Lagabøte middelalderens feminist, siden han ga kvinner flere rettigheter? Og hva kan nåtidens debatter om tiggerforbud lære av middelalderen?   Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde besøker i denne episoden Jusspodden! Han forteller hva som var så spesielt med Landsloven at vi lager jubileum for den 750 år etterpå og hvordan den har preget samfunnet i Norge. Og har vi kanskje noe arv igjen etter Landsloven i dag?See omnystudio.com/listener for privacy information.

I år feirar vi Magnus Lagabøtes landslov. I denne lovsamlinga ligg spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkeleg medråderett, som er ein føresetnad for demokratiet i Noreg. Men kva står eigentleg i denne lovboka?Landslova inneheld reglar som regulerer eigedomsrett, giftemål og skilsmisser, arv, æresvald og jakt og fiske – for å nemne noko. No har vi endeleg fått ei folkeutgåve av Landslova, omsett til moderne bokmål, og med rettleiande ordforklaringar, slik at alle kan lese og forstå ho. Vi har gitt teksten til tre lesarar med svært ulik bakgrunn: satirikar og komikar Javad El Bakali, jurist og mangeårig leiar av Den Norske Nobelkomite Berit Reiss-Andersen, og filmregissør Yngvild Sve Flikke. Denne kvelden møter dei kvarandre for å diskutere kor folkeleg dei meiner den nye utgåva av Landslova har blitt, og kva ho fortel om oss – på godt og vondt. Før lesesirkelen får du òg møte han som har brukt det siste året på å omsetje lovtekstane frå eldgamal tekst til moderne språkdrakt, historikar Jo Rune Ugulen Kristiansen. Ordstyrar for kvelden er forfattar, journalist og norrønfilolog Carline Tromp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forbindelse med 1000-årsmarkeringen av kristenretten som ble satt på Moster i 1024, 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov og 200-årsmarkeringen av Hans Nilsen Hauges død i 2024, inviterer foreningen Himmelske toner til forestillingen "Det første i vår lov". Forestillingen forteller om noen av de viktigste byggesteinene i Norges historie, sett gjennom troens øyne. Med utgangspunkt i bønnen som fødte Norge og loven som ble et resultat av den, fortalt ved hjelp av vår nasjonalsalme «Gud signe vårt dyre fedreland». Og formidlet gjennom sang, skuespill og multimedia.gjennom sang, musikk, teater. Tidligere leder for Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus er en av mange bidragsytere, han har rollen som Hans Nielsen Hauge. Vi tok en prat med manusforfatter Haavard Andre Sand om forestillingen som du kan oppleve i Ålesund torsdag 18. april.

Grip Terningen representert av Oddny, Therese og Lukas får med seg Stig Brenner, Aslak Maurstad, Christine Marie Jentoft og Christian Fredrik Ask på en enakter live fra Nasjonalbiblioteket i forbindelse med 750 års jubileumet av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Bli med i Discorden vår! ⁠https://discord.gg/2vVktn3Z⁠ Takk for all støtte! Hvis du vil støtte litt ekstra er linken til vår Patreon her! ⁠https://www.patreon.com/user?u=77542444⁠ FØLG OSS: Instagram: gripterningen Facebook: Grip Terningen Twitter: gripterningen TikTok: gripterningen Twitch.tv/gripteringen LYD: - Intro: Espen Nordahl og Therese Hansveen - Bakgrunnsmusikk: Pocketbard

To foredrag som tar utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov ved professorene Hans Jacob Orning og Sigrun Høgetveit Berg.Det første tar for seg valden i og utanfor Landslova. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er kjend for å prøve å få bukt med valdsbruken i samfunnet. Lova omtaler borgarkrigsperioden som ei «villfaringståke», og innførte eit forbod mot ættehemn, det vil seie at det fra nå av berre var lov å hemne seg på gjerningsmannen, ikkje på hans frendar. Men kor valdeleg var samfunnet før lova blei innført? I dette foredraget diskuterer Hans Jacob Orning, professor i mellomalderhistorie, dette spørsmålet ut frå ein tese om at samfunnet før Landslova var nokså fredeleg, men at menneska hadde andre haldingar til kva vald var, enn det som kjem til syne i Landslova. Magnus Lagabøte var sterkt inspirert av kristen tenking, og Landslova ber preg av dette, sjølv om Magnus og kyrkja ikkje vart samde om korleis kristenrettane skulle formulerast i Landslova. I det andre foredraget vil professor Sigrun Høgetveit Berg sjå på korleis Landslova og kristenrettane forsøkte å regulere ekteskap, samliv, og seksualåtferd og korleis lovene såleis påverka dei nære relasjonane til folk flest, fattig som rik. (Begynner på 48:57) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 1000 år siden kong Olav Haraldsson (senere kjent som Olav Den Hellige) innførte kristenretten i Norge. Samtidig er det 750 år siden kong Magnus Lagabøter innførte den såkalte Landsloven i Norge. Disse to tingene skulle komme til å forandre Norge for alltid og preger fremdeles landet vårt. Vi tok en samtale med Bjørn Are Davidsen om hva som skjedde for tusen år siden, og hvilken betydning dette har i dag.

Denne helgen er det lederkonferanse i Frikirken. De 82 menighetene der skal i løpet av de nærmeste ukene ta stilling til hvilken samlivsteologi Frikirken bør ha. Samtidig har det oppstått ny debatt om hva kristensionisme er. Og Tore Hjalmar har vært på byvandring med rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde som forteller om Magnus Lagabøters landslov. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aslak og Ole-Albert snakker om middelalderkongene Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte, om landsloven av 1274 og om Norges plass i Europa i middelalderen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kristendom kan sette mange slags spor i et folk og et land, og ett av dem handler om jus. Det er straks 750 år siden Norge fikk Landsloven av 1274, og Magnus Lagabøte er den fromme kongen som stod bak. Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde har skrevet boka Kongen, lova og landet og samtaler med vert Åste Dokka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kristendom kan sette mange slags spor i et folk og et land, og ett av dem handler om jus. Det er straks 750 år siden Norge fikk Landsloven av 1274, og Magnus Lagabøte er den fromme kongen som stod bak. Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde har skrevet boka Kongen, lova og landet og samtaler med vert Åste Dokka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

i 2024 er det 750 år siden Magnus Lagabøters Landslov ble et faktum. I den sammenheng har rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde skrevet en bok om Magnus VI. Gutten som ikke skulle ble konge revolusjonerte norsk lov og rett, men døde bare 42 år gammel. Bli med på en auditiv reise til 1200-tallets Bergen og Magnus Lagabøters Norge! Vi lyttes!

Landslova av 1274 bygde vidare på, og utvida ein tradisjon for rettsleg regulering av jordbruk og handel. Utmarksressursar har alltid vore viktig for norsk økonomi, og difor underlagt rettsleg regulering som Landslova i stor grad vidareførte. Oppløysinga av trælehaldet gjorde at det kom til nye ordningar for jordleige, og ein klasse av det som seinare heiter leiglendingar vaks frampå 1100-talet. Oppløysinga av ættesamfunnet gjorde at odelsretten gjennomgjekk endringar før den fekk si form med Landslova. Og byveksten på 1100- og 1200-talet førte til eit større behov for pris- og næringsregulering i Bylova av 1276. Så korleis vart jordbruk og handelsverksemd regulert av Magnus Lagabøter i hans store lovarbeid på slutten av 1200-talet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I det som gjerne vert kalla prologen til Landslova av 1274 står Magnus Lagabøter fram som ein konge som bare bøtte på gamal rett. I det ein gjerne kallar epilogen til Landslova står derimot kongen fram meir som ein lovgjevar. Begge deler er for så vidt rett, sidan Landslova både byggjer på gamal rett og innfører heilt nye lovreglar. Så då må ein spørja: I kva grad vidareførte Landslova gamal rett, kvifor vart gamal rett vidareført, og kva gamal rett valte ein å vidareføra når det var fleire alternativ? Og i kva grad vart det laga ny rett med Landslova, kva omsyn fremma ein gjennom dei nye reglane, og kan vi slutta frå arbeidet med Landslova til kva politikk Magnus Lagabøter ønskte å føra? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Landslova av 1274 regulerte forholda på landet. I 1276 gav Magnus Lagabøter ei Bylov for Bergen, som seinare vart nytta av dei noko over 10 norske byane. Her finn ein reglar om særleg handel og spesielle byforhold som brann, vakthald, laste og lossereglar, og så vidare, ved sida av mange reglar som var like for land og by. Men kva norske byar fanst på siste halvdel av 1200-talet, kva gjorde at kongen gav lover for byane, i kva grad fall lov og rett for by og land saman og i kva grad var det faktisk skilt frå kvarandre i praksis? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Landslova av 1274 regulerte mange samfunnsforhold i ein mellomaldersk forstand. Ein skal likevel ikkje overdriva styringskrafta til lovboka. For det fyrste vart ein god del regulert gjennom andre ordningar. Ikkje minst kongen sin sentraladministrasjon vart regulert gjennom Hirdskrå, som ein nesten kan rekna som ei eiga lovbok ved sida av Lands- og Bylova, gjeven av Magnus Lagabøter. For det andre var bruken av Landslova delvis i hendene på lokale nemndemenn, som stod fjernt frå sentraladministrasjonen. Kva var eigentleg kongen sin sentraladministrasjon, kva reglar gjaldt for denne, og kva funksjon hadde dei lokale nemndemennene i rettspleia? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kongsspegelen var eit danningsverk som – sett på spissen – var skrive som ein styringsmanual for ein framtidig monark. Det var skrive omlag på den tida då Håkon ung døydde, og den yngre broren Magnus rykka opp som tronarving. Den seinare kong Magnus Lagabøter må difor som ung mann ha vorte kjent med Kongsspegelen. For mange av dei grunnleggjande tankar og idear som pregar Landslova av 1274, er alt formulert i dette danningsverket. Korleis plasserer Kongsspegelen seg i den europeiske tradisjonen for slike danningsverk, kva idear og tankar om stat og statsstyre vert uttrykt der, og i kva grad vart desse ideane og tankane realisert i det norske riket frå andre halvdel av 1200-talet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/4-6-the-norwegian-realm-1240-1319 Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norgesveldet, 1240-1319 Norge var størst under kong Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet. Håkon var konge fra 1217 til 1263. Han var altså konge i hele 46år, noe som skapte stabilitet i landet. Norge hadde nettopp vært i en borgerkrigsperiode; det husker dere kanskje fra forrige episode. Det var borgerkrigstid i Norge helt til 1240. Etter dette blei Norge det nærmeste vi har vært en stormakt i Europa. La oss se litt mer på Norge på sitt største. Norge var på sitt største i 1261. I 1261 blei Grønland lagt under den norske krona. Grønland blei en del av Norge. Som dere kanskje husker så reiste norske vikinger til Grønland, så det bodde nordmenn på Grønland. Nå var de under den norske kongen. I tillegg til Grønland var Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man alle en del av det norske kongeriket. Norge hadde altså et stort rekkevidde i Atlanterhavet. Norge hadde mange øyer og områder i Atlanterhavet og ved de britiske øyene. Selve fastlands-Norge var også større enn det er i dag. Båhuslen i dagens sør-vest Sverige og Jemtland og Herjedalen i midt-Sverige på grensa til Trøndelag var alle en del av Norge på denne tida. Norge var altså et av de største rikene i Europa på denne tida. Dette var en slags storhetstid for Norge. Kong Håkon hadde diplomatiske forbindelsermed store deler av Europa. Han snakka med den tysk-romerske keiseren, utvekslagaver med sultanene av Tunis og gifta bort ei datter, Kristina Håkonsdatter, til den spanske kongefamilien. I tillegg blei flere europeiske ridderromaner oversatt til norrønt, språket i Norge i denne perioden. Under storhetstida blei et av de mest unike middelalderlovverkene i Europa laga. I 1274 blei Magnus Lagabøters landslov ei samla lovbok for hele Norge. Før denne landsloven hadde det vært fire forskjellig hovedlovbøker i landet som blei brukt i ulike deler av Norge. Nå hadde hele Norge ei felles lovbok. Lovboka er unik ettersom det er en av de eneste lovbøkene i Europa som dekkaet helt land. Det vanlige var å ha flere lovbøker innad i et land i denne perioden. Norge var dermed et av de første landene i Europa som fikk en felles lovbok for hele landet. Hvorfor gikk Norge inn i en storhetstid i akkurat denne perioden? En grunn kan være at både Sverige og Danmark hadde problemer med borgerkrig i denne perioden. Begge land sleit med borgerkrig på 1200-tallet og første del av 1300-tallet. Norge var derimot heldig som hadde konger som regjertelenge i denne perioden. Dette førte til stabilitet i Norge. I tillegg slappNorge innblanding fra Sverige eller Danmark som hadde sine egne problemer. I 1319 stabiliserte ting seg i Sverige og da fikk Norge og Sverige en felles konge. Dette var slutten på storhetstida og begynnelsen på en ny periode i norsk historie: unionstid.

Det skal være en lov i landet

Møde nr. 118 i salen 1) Besvarelse af oversendte spørgsmål til ministrene (spørgetid). SPØRGSMÅL: 2) 1. behandling af beslutningsforslag nr. B 224: Forslag til folketingsbeslutning om ændring af dimensioneringen for optaget på teologiuddannelserne. Af Birgitte Bergman (KF) og Mette Hjermind Dencker (DF) m.fl. (Fremsættelse 09.03.2021). 3) 1. behandling af beslutningsforslag nr. B 282: Forslag til folketingsbeslutning om at bevare kræftbehandlingen af børn uændret på de nuværende fire lokationer i Danmark (borgerforslag). Af Leif Lahn Jensen (S), Karsten Lauritzen (V), Peter Skaarup (DF), Karsten Hønge (SF), Andreas Steenberg (RV), Peder Hvelplund (EL), Mai Mercado (KF), Peter Seier Christensen (NB), Ole Birk Olesen (LA), Torsten Gejl (ALT), Aaja Chemnitz Larsen (IA) og Susanne Zimmer (UFG). (Fremsættelse 17.03.2021). 4) 1. behandling af beslutningsforslag nr. B 283: Forslag til folketingsbeslutning om hurtig og rigtig hjælp til familier ved spædbarnsdød (borgerforslag). Af Leif Lahn Jensen (S), Karsten Lauritzen (V), Peter Skaarup (DF), Karsten Hønge (SF), Andreas Steenberg (RV), Peder Hvelplund (EL), Mai Mercado (KF), Peter Seier Christensen (NB), Ole Birk Olesen (LA), Torsten Gejl (ALT), Aaja Chemnitz Larsen (IA) og Susanne Zimmer (UFG). (Fremsættelse 17.03.2021). 1) Til justitsministeren af: Per Larsen Hvad har ministeren tænkt sig at gøre ved de lange testventetider i København? (Spm. nr. S 1497 (omtrykt). Medspørger: Katarina Ammitzbøll (KF)). 2) Til justitsministeren af: Per Larsen Er ministeren bekendt med andre steder i landet, hvor testventetiderne er for lange, og i så fald, hvad har ministeren tænkt sig at gøre ved det? (Spm. nr. S 1498 (omtrykt). Medspørger: Katarina Ammitzbøll (KF)). 3) Til sundhedsministeren af: Peder Hvelplund Vil ministeren oplyse, om ministeren kan se fordelene i at gøre, som Norge har gjort med god effekt, nemlig at omfordele covid-19-vaccinedoser til områder med særlig høj smitte og lokale nedlukninger, og om ministeren er klar til at lave en lignende prioritering i Danmark? (Spm. nr. S 1470, skr. begr. (omtrykt)). 4) Til sundhedsministeren af: Jens Rohde Vil ministeren oplyse, om folk med psykiske lidelser er omfattet af grupperne af sårbare i forbindelse med udrulning af vacciner mod covid-19, og hvis dette ikke er tilfældet, vil ministeren så oplyse, om ministeren mener, at det vil være hensigtsmæssigt at indlemme dem i sårbarhedsgruppen? (Spm. nr. S 1506). 5) Til sundhedsministeren af: Inger Støjberg Kan ministeren fortælle, hvornår regeringen har tænkt sig at indkalde til drøftelse om den danske vaccine fra AdaptVac? (Spm. nr. S 1511. Medspørger: Jens Henrik Thulesen Dahl (DF)). 6) Til sundhedsministeren af: Inger Støjberg Ønsker ministeren at uddybe, hvad der står i den uvildige rapport, som ministeriet og sundhedsmyndighederne skulle have fået udarbejdet omkring den mulige vaccine fra Bavarian Nordic? (Spm. nr. S 1512. Medspørger: Jens Henrik Thulesen Dahl (DF)). 7) Til sundhedsministeren af: Jens Henrik Thulesen Dahl Hvad mener ministeren der nu forhindrer, at den danske stat økonomisk går ind og støtter udviklingen og testningen af den danske vaccine fra Bavarian Nordic? (Spm. nr. S 1513. Medspørger: Inger Støjberg (UFG)). 8) Til sundhedsministeren af: Jens Henrik Thulesen Dahl Mener ministeren, at en mulig dansk vaccine fra Bavarian Nordic burde være støttet langt tidligere i processen, eftersom udviklingen nu er sat tilbage grundet den manglende opbakning fra regeringen? (Spm. nr. S 1514. Medspørger: Inger Støjberg (UFG)). 9) Til transportministeren af: Niels Flemming Hansen Hvad vil ministeren gøre for at stoppe hamstringen af pladsbilletter i togene, således at vi får udnyttet vores togkapacitet, og er ministeren villig til at finde en løsning, der skal erstatte kravet om pladsbillet i togene? (Spm. nr. S 1515). 10) Til børne- og undervisningsministeren af: Mette Thiesen Hvad tænker ministeren om, at der i kommunale daginstitutioner i Danmark fejres ramadan og holdes eidfest? (Spm. nr. S 1526). 11) Til kulturministeren af: Christian Juhl Vil ministeren på baggrund af ønsket fra den norske kulturminister, Abid Q. Raja, og nationalbibliotekar, Aslak Sira Myhre, sikre, at Norge får 11 håndskrifter, der udgør nogle af Norges ældste bevarede dokumenter fra vikingetiden og højmiddelalderen, herunder Magnus Lagabøtes Landslov, tilbageleveret fra Det Kongelige Bibliotek i Danmark som en gave? (Spm. nr. S 1528, skr. begr.). 12) Til ministeren for udviklingssamarbejde af: Eva Flyvholm Mener ministeren, at USA’s opbakning til Indiens og Sydafrikas appel i WTO om en såkaldt TRIPS-waiver (suspendering af patent) vidner om en tiltagende enighed om, at intellektuelle rettigheder er en barriere for at sikre flere mennesker adgang til vacciner? (Spm. nr. S 1488 (omtrykt)). 13) Til ministeren for udviklingssamarbejde af: Christian Juhl Hvad er ministerens holdning til Israels bombninger af befolkningen i Gaza og den israelske regerings etniske udrensning af palæstinensere i Østjerusalem, og hvad vil den danske regering gøre for at stoppe drab på civile palæstinensere og israelere? (Spm. nr. S 1527 (omtrykt). Medspørger: Eva Flyvholm (EL)).

Møde nr. 118 i salen 1) Besvarelse af oversendte spørgsmål til ministrene (spørgetid). SPØRGSMÅL: 2) 1. behandling af beslutningsforslag nr. B 224: Forslag til folketingsbeslutning om ændring af dimensioneringen for optaget på teologiuddannelserne. Af Birgitte Bergman (KF) og Mette Hjermind Dencker (DF) m.fl. (Fremsættelse 09.03.2021). 3) 1. behandling af beslutningsforslag nr. B 282: Forslag til folketingsbeslutning om at bevare kræftbehandlingen af børn uændret på de nuværende fire lokationer i Danmark (borgerforslag). Af Leif Lahn Jensen (S), Karsten Lauritzen (V), Peter Skaarup (DF), Karsten Hønge (SF), Andreas Steenberg (RV), Peder Hvelplund (EL), Mai Mercado (KF), Peter Seier Christensen (NB), Ole Birk Olesen (LA), Torsten Gejl (ALT), Aaja Chemnitz Larsen (IA) og Susanne Zimmer (UFG). (Fremsættelse 17.03.2021). 4) 1. behandling af beslutningsforslag nr. B 283: Forslag til folketingsbeslutning om hurtig og rigtig hjælp til familier ved spædbarnsdød (borgerforslag). Af Leif Lahn Jensen (S), Karsten Lauritzen (V), Peter Skaarup (DF), Karsten Hønge (SF), Andreas Steenberg (RV), Peder Hvelplund (EL), Mai Mercado (KF), Peter Seier Christensen (NB), Ole Birk Olesen (LA), Torsten Gejl (ALT), Aaja Chemnitz Larsen (IA) og Susanne Zimmer (UFG). (Fremsættelse 17.03.2021). 1) Til justitsministeren af: Per Larsen Hvad har ministeren tænkt sig at gøre ved de lange testventetider i København? (Spm. nr. S 1497 (omtrykt). Medspørger: Katarina Ammitzbøll (KF)). 2) Til justitsministeren af: Per Larsen Er ministeren bekendt med andre steder i landet, hvor testventetiderne er for lange, og i så fald, hvad har ministeren tænkt sig at gøre ved det? (Spm. nr. S 1498 (omtrykt). Medspørger: Katarina Ammitzbøll (KF)). 3) Til sundhedsministeren af: Peder Hvelplund Vil ministeren oplyse, om ministeren kan se fordelene i at gøre, som Norge har gjort med god effekt, nemlig at omfordele covid-19-vaccinedoser til områder med særlig høj smitte og lokale nedlukninger, og om ministeren er klar til at lave en lignende prioritering i Danmark? (Spm. nr. S 1470, skr. begr. (omtrykt)). 4) Til sundhedsministeren af: Jens Rohde Vil ministeren oplyse, om folk med psykiske lidelser er omfattet af grupperne af sårbare i forbindelse med udrulning af vacciner mod covid-19, og hvis dette ikke er tilfældet, vil ministeren så oplyse, om ministeren mener, at det vil være hensigtsmæssigt at indlemme dem i sårbarhedsgruppen? (Spm. nr. S 1506). 5) Til sundhedsministeren af: Inger Støjberg Kan ministeren fortælle, hvornår regeringen har tænkt sig at indkalde til drøftelse om den danske vaccine fra AdaptVac? (Spm. nr. S 1511. Medspørger: Jens Henrik Thulesen Dahl (DF)). 6) Til sundhedsministeren af: Inger Støjberg Ønsker ministeren at uddybe, hvad der står i den uvildige rapport, som ministeriet og sundhedsmyndighederne skulle have fået udarbejdet omkring den mulige vaccine fra Bavarian Nordic? (Spm. nr. S 1512. Medspørger: Jens Henrik Thulesen Dahl (DF)). 7) Til sundhedsministeren af: Jens Henrik Thulesen Dahl Hvad mener ministeren der nu forhindrer, at den danske stat økonomisk går ind og støtter udviklingen og testningen af den danske vaccine fra Bavarian Nordic? (Spm. nr. S 1513. Medspørger: Inger Støjberg (UFG)). 8) Til sundhedsministeren af: Jens Henrik Thulesen Dahl Mener ministeren, at en mulig dansk vaccine fra Bavarian Nordic burde være støttet langt tidligere i processen, eftersom udviklingen nu er sat tilbage grundet den manglende opbakning fra regeringen? (Spm. nr. S 1514. Medspørger: Inger Støjberg (UFG)). 9) Til transportministeren af: Niels Flemming Hansen Hvad vil ministeren gøre for at stoppe hamstringen af pladsbilletter i togene, således at vi får udnyttet vores togkapacitet, og er ministeren villig til at finde en løsning, der skal erstatte kravet om pladsbillet i togene? (Spm. nr. S 1515). 10) Til børne- og undervisningsministeren af: Mette Thiesen Hvad tænker ministeren om, at der i kommunale daginstitutioner i Danmark fejres ramadan og holdes eidfest? (Spm. nr. S 1526). 11) Til kulturministeren af: Christian Juhl Vil ministeren på baggrund af ønsket fra den norske kulturminister, Abid Q. Raja, og nationalbibliotekar, Aslak Sira Myhre, sikre, at Norge får 11 håndskrifter, der udgør nogle af Norges ældste bevarede dokumenter fra vikingetiden og højmiddelalderen, herunder Magnus Lagabøtes Landslov, tilbageleveret fra Det Kongelige Bibliotek i Danmark som en gave? (Spm. nr. S 1528, skr. begr.). 12) Til ministeren for udviklingssamarbejde af: Eva Flyvholm Mener ministeren, at USA’s opbakning til Indiens og Sydafrikas appel i WTO om en såkaldt TRIPS-waiver (suspendering af patent) vidner om en tiltagende enighed om, at intellektuelle rettigheder er en barriere for at sikre flere mennesker adgang til vacciner? (Spm. nr. S 1488 (omtrykt)). 13) Til ministeren for udviklingssamarbejde af: Christian Juhl Hvad er ministerens holdning til Israels bombninger af befolkningen i Gaza og den israelske regerings etniske udrensning af palæstinensere i Østjerusalem, og hvad vil den danske regering gøre for at stoppe drab på civile palæstinensere og israelere? (Spm. nr. S 1527 (omtrykt). Medspørger: Eva Flyvholm (EL)).

Vi veit veldig lite om Magnus Lagabøter. Årsaka er at sagaen om han, som vart delvis skriven medan han levde, har gått tapt. Men vi veit frå andre kjelder at Magnus fekk undervisning i fransiskanarklosteret i Bergen. Kva veit vi om klostervesenet i Norge – når fekk vi kloster og kva betydde det intellektuelt og økonomisk for det norske riket i høgmellomalderen? Og kva veit vi om fransiskanarane og deira klostervesen både i Europa og i Norge? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norgesveldet er betegnelsen på den perioden man også kan kalle Norges storhetstid, etter at borgerkrigene tok slutt i 1240 og Håkon Håkonsson ble Norges ubestridte konge. Håkonsson og hans sønn Magnus Lagabøte kan sies å være de som gjorde Norge til en ekte stat - med lovverk, penger, kulturliv og byutvikling. Utover 1300-tallet gikk det likevel nedover med Norge gjennom en blanding av giftemål, arv og pest. I 1380 er Norge blitt en del av unionen med Danmark, som skal vare helt fram til 1814.

Magnus Lagabøters Landslova regulerte verdslege saker i det norske riket. Åndelege saker vart handsama av kyrkja i kyrkjelege domstolar, der ein dømte etter kanonisk rett. Men kva var kanonisk rett? Korleis oppstod den, kva forhold regulerte den, korleis prega den europeisk samfunns- og rettsutvikling i høgmellomalderen, og kva var relasjonen til kristenretten?Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Anders Winroth, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Musikk ved Øyonn Groven Myhren. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I Kongsspegelen vert borgarkrigane frå fyrste halvdel av 1100-talet til fyrste halvdel av 1200-talet framstilt som ei tid då det kom uår i folket slik at gode seder visna på rot. Lov og rett var eit middel til å unngå slikt elende for landet. Magnus Lagabøte presenterer i Landslova sjølv borgarkrigane som ein av grunnane til at det var behov for ny lovgiving. For ut av borgarkrigane vaks det eit nytt kongsideal – konge som rex justus som sikra undersåttane rettferd, fred og velstand. Men kva var borgarkrigane, kva var eigentleg dette nye kongsidealet, og korleis kom det til å fungere i praksis? Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Hans Jacob Orning, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Musikk ved Øyonn Groven Myhren. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Magnus Lagabøters lov var både nyskapende og rettferdig, og restene av dem ser vi fremdeles.

Magnus Lagabøte gav i 1274 Landslova for det norske veldet og skattlanda, i 1276 ei eiga lovbok for byane, i 1277 (eller kanskje eit anna år på 1270-talet) ei eiga lovbok for kongen si hird, hoffet og administrasjonen, og til slutt ei lovbok for Island i 1281. Dermed fekk alt område som Magnus Lagabøter styrte ny lov. Men kva var Noreg i høgmellomalderen? Kva var relasjonen mellom det norske veldet og skattlanda, kva posisjon hadde Island, kva status hadde den samiske befolkninga, kvifor fekk by og land kvar sine lovbøker, og kva rolle spela hirda i styret av Noreg? Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Erik Opsahl, professor i historie, NTNU. Musikk ved Øyonn Groven Myhren. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norges historie fortalt gjennom livet til 22 personer.

Gjest: Professor i rettshistorie ved institutt for offentleg rett ved universitetet i Oslo, Jørn Øyrehagen Sunde.

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.***OPPLYST. GLIMT FRA EN KULTURHISTORIEI forbindelse med utstillingen «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie» har vi invitert norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. Les mer om utstillingen på nb.no: https://www.nb.no/utstilling/opplyst-glimt-fra-en-kulturhistorie/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Magnus Lagabøtes landslov (den første i Norden) trådte i kraft i 1274. Den var landets lov til langt ut på 1600-tallet.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi var en av de første i Europa med landsdekkende lovverk, med Magnus Lagabøtes lov fra slutten av 1200- tallet. Etter flere hundre år i Danmark er nå en praktutgave av denne kommet hjem til Norge. Ekko har fått en eksklusiv sniktitt på denne utgaven av landsloven som er skrevet på pergament. Rep: Halfdan Bleken.

Hør nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om bokskatten i samtale med Studio 2s programleder Kristian Bendiksen. Hør også Jørn Øyrehagen Sunde, jusprofessor og prosjektleder for landslovprosjektet.

Magnus Lagabøte var kongen som samlet hele Norge under en lov. Vi ser nærmere på landsloven som styrte Norge i nesten 400 år.

"Sættargjerden" er et berømt dokument som ble beseglet i Tønsberg i året 1277. Innholdet er en avtale mellom kirken og kongemakten, representert ved Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. - Dette er første forsøk på regulere forholdet mellom Stat og kirke, sier konservator Cecilia Gustavsen, som i MUSEUM forteller om de viktigste punktene i avtalen. - Vi er veldig stolte over å ha fått til denne låneavtalen, sier avdelingsdirektør Lena Fahre ved Slottsfjellsmuseet. I tre år har museet arbeidet for å få til en låneavtale med Københavns universitet og Den Arnamagneanske Håndskriftsamling. - Det er 700 år siden dokumentet ble beseglet her i byen, og nå er det tilbake, sier hun. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 14.juni 2014

Noen ganger dukker det opp sånne typer som virkelig tar grep, sånne som tenker stort, har en plan og er framsynte. Og ideene de setter ut i livet, skaper store og varige forandringer. I år er det 750 år siden Magnus Lagabøte ble konge i Norge, og det bør feires! Vi kan snakke om selve opphavmannen til den norske folkesjela! slå den du!

En av veggene i domkirken i Bergen skal nå undersøkes i jakten på sarkofagen til Magnus Lagabøte. Riksantikvaren har sagt ja til å gå inn i veggen med et kamera for å undersøke nærmere hva som befinner seg der. SINTEF-forskere fant det som kan være sarkofagen, da de undersøkte veggen med moderne teknologi i april.

På en liten holme i Mjøsa ligger ruinene etter en middelalderborg som på 1200-tallet reiste seg 25 meter i været med tykke steinmurer. Hvor mye er det igjen av denne mektige borgen i dag ? I MUSEUM får du historien om kastellet på Steinsholmen , fortalt av Tor Sæther og Tom Haraldsen i et program fra januar 2009. ”Kongen lot bygge en borg på holmen ved Ringsaker kirke”, skriver Snorre i Håkon Håkonsons saga. Mye tyder på at byggeåret må ha vært 1234, ifølge konservator og arkeolog Tor Sæther fra Domkirkeodden. Da skrev nemlig Hamarbiskopen et sint brev til Paven om kongens nye borg. Det var sterk rivalisering mellom kirke og kongemakt, og biskopen hadde sin egen befestning med kastell og væpnede menn på Domkirkeodden. Steinsholmen ligger like syd for Mjøsbrua, bare 50 meter fra Mjøsas østre bredd. Det er ikke mange som kjenner til ruinene, men det er fortsatt steinmurer på opp til 2 meters høyde og halvannen meters bredde. Restene etter grunnmuren måler 18 ganger 20 meter og ifølge Tor Sæther har kastellet vært minst 25 meter høyt, bygget etter modell fra europeiske tårnborger. – Her hadde kongen en garnison som kunne kontrollere mye av ferdselen både til lands og til vanns i hele distriktet, sier Sæther. Den militære bruken av festningen opphørte etter borgerkrigen på 1200-tallet, og i Magnus Lagabøters Hirdskrå fra 1273 går det fram at Mjøskastellet ble brukt som statsfengsel. I moderne tid har de sjeldne borgruinene ligget i fred. Bortsett fra en amatørmessig utgravning i 1880-årene har lite vært gjort for å ta vare på denne spesielle delen av Norsk og Skandinavisk ruinhistorie. – Dette er en av de best bevarte hemmelighetene blant norske fornminner, sier Tor Sæther.