Podcast appearances and mentions of arne torp

Norge har større variasjon i etternavn enn både Danmark og Sverige. Hvorfor er det slik? Arne Torp gir et historisk tilbakeblikk. I Norge sliter vi med å godta hen som nytt pronomen. I engelsk er det lansert flere, som zie, ze, xe og ey. Mari Lund Eide forsker på skeiv lingvistikk. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.

Her får du et lite sammendrag av hele serien. I denne delen er det utdrag fra fire episoder, med fire ulike temaer fra følgende eksperter: Norsk kultur med sosialantropolog Thorgeir Kolshus, norsk økonomi med sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, norsk politikk med varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (A) og norsk språk med pensjonert språkprofessor Arne Torp. Programleder: Mariam Kirollos Produsert av Tid og Lyst AS Støttet av Stiftelsen Scheibler

Norge har større variasjon i etternavn enn både Danmark og Sverige. Hvorfor er det slik? Arne Torp gir et historisk tilbakeblikk. Silkevegen og sjøfarten bragte de fineste stoffer til landet vårt, med navneopphav fra fjerne land. Tine Solheim og Christine Meklenborg Salvesen guider oss i serien vår om søm og språk. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.

Hva er nynorsk, og hvorfor har egentlig Norge to språk? Er det noen logikk i bruken av preposisjoner? Hvorfor heter det PÅ Hamar og I Trondheim? Den pensjonerte språkprofessoren kommer med gode råd til hvordan man best lærer seg norsk. Programleder: Mariam Kirollos Gjest: Hasan Kassas Ekspert: Arne Torp Produsert av Tid og Lyst AS Støttet av Stiftelsen Scheibler

Hva betyr det å kjøpe katta i sekken? Når er man på bærur? Bjørnetjenester og bamseklemmer, ugler og ulver i mosen, og svin på skogen. Det er mange dyr og mye natur i norske ordtak, og den pensjonerte professoren forklarer betydningen og opprinnelsen. Programleder: Mariam Kirollos Gjest: Hasan Kassas Ekspert: Arne Torp Produsert av Tid og Lyst AS Støttet av Stiftelsen Scheibler

Bokstaven Å 100 år: Hva står språkstriden om i 2017? I år er det hundre år siden bokstaven Å kom inn i norsk rettskrivning. Kunne noe liknende ha skjedd i dag, og hva kan innføringa av bokstaven Å fortelle oss om dagens normering av norsk rettskrivning? Litteraturhuset i Trondheim inviterte til språkpolitisk debatt, med et manns- og forholdsvis å-sterkt panel bestående av samnorskmannen Arne Torp, nynorskmannen Leiv Inge Aa, og Torbjørn Nordgård, styreleder i Det Norske Akademis Store Ordbok. Debatten ledes av Trond Åm, daglig leder ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hjortefot, Sitting Bull eller Månestråle. Mange av oss har en favorittindianer, men bør vi slutte å si indianer nå? Store norske leksikon fjerner ordet. Æ, ø, å. Slik slutter vårt alfabet. Men det svenske slutter å, ä, ö. Hvorfor havnet "å" sist i det norske alfabetet? Språkprofessor Arne Torp gir svar. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder i Språkteigen.

De bløte konsonantene i sørlandsdialektene blir stadig hardere, og etterhvert forsvinner de helt tror språkprofessor Arne Torp. Hvor kommer uttrykket "å stå i stampe" fra? Det er et av lytterspørsmålene denne uka og lingvist Georg Kjøll svarer. Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer også på lytterspørsmål. Programleder er Torunn Myhre

Bokmål har en defekt mener pensjonert språkprofessor Arne Torp. Han mener det er på tide å få inn pronomenet "dems". Flere kommuner og fylker må skifte navn etter kommune- og regionreformen, og slik kan det jo bli bråk av. Direktør i Språkrådet Åse Wetås har rollen som rådgiver. Hvorfor sier de boss i Bergen og søppel i Oslo er et av lytterspørsmålene som Tor Erik Jenstad skal svare på. Programleder er Torunn Myhre.

Meteorolog John Smiths om bloopers og tåke, vi feiret Å med språkforsker Arne Torp og skattemeldingen ble lagt ut i dag.

De bløte konsonantene er i ferd med å forsvinne fra dialektene på Sørlandet. Noen kjemper ivrig imot, mens andre er glad til. Språkforsker Arne Torp er mer opptatt av vokalene. Heter det "glisgrendt" eller "grisgrendt" spør en av Språkteigens lyttere. Begge deler gir god mening, mener Sylfest Lomheim. Programleder Torunn Myhre

Arrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie. 22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. Språk viser hvem vi er og hvor vi kommer fra. Utviklingen av det norske språket er også historien om Norge. Hvordan har historiske hendelser påvirket språket vårt? Og kan måten vi skriver og snakker på, endre samfunnet? I tre arrangementer på Nasjonalbiblioteket i høst har en språkforsker og en historiker møttes for å snakke om samspillet mellom språk og historie. Samtalene ledes av journalist Jens Kihl. Tidligere har Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson fortalt om Norge og Island i middelalderen, mens Agnete Nesse og Erling Sandmo har snakket om språket i tiden før og etter reformasjonen. Samtalen med Åse Wetås og Mona Ringvej er siste arrangement i serien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og språkforskar Arne Torp møter Jens Kihl, politisk journalist i Klassekampen og mållagsmann, til samtale om språk og samfunn i mellomalderen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbiblioteket si arrangementsrekkje om språk og historie hausten 2016: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie.22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norsk Ordbok og Språksamlingene har flyttet fra Oslo til Bergen. En flyttejobb som krevde 15 trailere. Over 70 tonn språkmateriale er fraktet over fjellet. Språkteigen har fått los i jakten på "bikkja som beit mannen". Lokaljournalist i Risør er på sporet. Arne Torp undrer seg over verbet "å holde" og Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder Torunn Myhre.

Den spesielle r-lyden du hører i noen nordnorske dialekter finnes bl.a. også i færøysk, i engelsk og hos en del stockholmere. - Jeg kaller lyden en apikal approksimant, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Sippedokke, tjukkstabbe, kakkelhana ... språkviter Kristin Fridtun har forsket på nedsettende begreper i Alf Prøysens diktning. Reporter er Audun Kristiansen. Hvor i all verden er "Huttaheiti"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

De første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord der opphavet har blitt uklart for oss, sier pensjonert språkprofessor Arne Torp. I over hundre år snakket vi om de "sinnssyke". I dag er de "brukere" og "klienter". Anne Botslangen har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Hvorfor sier vi "hold snavla"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Er det greit å banne som jegertvillingene banner på TV? vi snakker med språkforsker Arne Torp

- Må jeg gjøre det? spør dansken. - Nei du må ikke, svarer nordmannen, og misforståelsen er et faktum. For på dansk betyr "må" å få lov til. - Det lille ordet har skapt en del trøbbel i ekteskapet, sier norske Hanne Berger, som er gift med en dansk mann. - Det er den danske betydningen som er den opprinnelige, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. I Oslo finner du både torv og torg. - Jernbanetorget og Stortorvet er eksempler på inkonsekvent navnebruk, sier navnegransker Inge Særheim. Han mener kommunene mangler kunnskap om hvordan gatenavn og stedsnavn bør skrives. Har substantivene skap og landskap noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland.. Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.

Hva mente Bjørnson med "saganatt"? Og hva betyr "døyet" og "forstøtt"? Teksten i Ja, vi elsker er ikke like lett å forstå for alle. Pensjonert språkprofessor Arne Torp er enig i at noen av ordene er gammeldagse, dessuten bør du være opplest på norgeshistorien for å få fullt utbytte av nasjonalsangen. Når dagens artister blander engelsk og andre språk inn i norske poptekster, kan det være for å skape et kult image eller for å signalisere flerkulturell identitet. Men det kan også rett og slett være et grep for å slå an utenfor Norges grenser, sier språkprofessor Annjo Greenall ved NTNU. Hun har analysert bruken av engelsk i norske poptekster siden 60-tallet og fram til i dag. Hva betyr egentlig "hipp som happ"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

- Nordmenn er utrolig kreative med språket, sier danske Signe Rix Berthelin, som bor i Norge. "Utepils" er blant favorittordene hennes. Selv har hun gitt bort det danske ordet "skumfidus" til flere av sine norske venner. Signe forteller hvordan det er å forstå og gjøre seg forstått som dansktalende i Norge. Hun har bodd her i snart 8 år, men har sjelden måttet ty til engelsk for å kommunisere med nordmenn. Vi har en del "falske venner" i de skandinaviske språkene, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Han snakker om ord som ser og høres helt like ut, men som ikke betyr det samme i norsk, svensk og dansk. Et eksempel er ordet "rar", et annet er "glass". Hva vil det si å være "skryten"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytternes dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby. Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.

De bløte konsonantene er på vei ut av sørlandsdialekten, men ved Universitetet i Agder har to entusiaster satt seg fore å redde dem. Det gjør de blant annet ved å gi ut ordsamlingen "Blaude konsonanter" - en hyllest til en utrydningstruet art. -Bløte konsonanter er koselige, sier Birgitte Kleivset, bibliotekar ved UiA. Tyskland er det eneste landet i Europa som er oppkalt etter språket sitt. Adjektivet tysk betyr folkelig, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Språkviter Tor Erik Jenstad forklarer bakgrunnen for uttrykket "det kostet skjorta", og svarer på lytternes dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Språk kan lindre smerte, språk kan gi verdighet, språk kan hindre alvorlige konflikter. -Vi er ikke klar over hvilken kraft som ligger i dialogen sier NOVA-forsker Ida Hydle. Både nasjonalt og internasjonalt er det en voksende interesse for å håndtere konflikter med samtale. En gang i tiden var Norge et mye mindre geografisk område enn det er i dag. Navnet Noregr innebar først og fremst vestlandskysten, forteller Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Og det nordafjelske var ikke nord for Dovre, men begynte faktisk ved Lindesnes, sier Torp. Sylfest Lomheim forklarer uttrykkene gad og gid, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland. Hvorfor er vi de eneste i Norden som sier Hellas? Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Fra slutten av 1800-tallet begynte en prosess med revisjon av norske stedsnavn, og i 1922 begynte man å se på hvordan vi skrev geografiske navn utenfor Norge. Hovedprinsippet var å skrive navnet som de gjør i vedkommende land. Selv om grekerne kaller landet sitt for Elláda, valgte den norske navnekomiteen å ta utgangspunkt i den gamle greske formen Hellas. Siden 1932 har Hellas vært den offisielle norske navneformen på det landet vi nordmenn elsker å besøke om sommeren! Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Hun tror særlig en del kvinner misliker bestemortittelen, som får dem til å føle seg gamle. Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.

Mange reagerer på at det stadig flere servitører i restaurantbransjen bare snakker engelsk. Etter at vi fortalte om den engelskspråklige restaurantbransjen i vår morgensending i dag, har NRKs debattsider vært fulle av meningsytringer. Språkprofessor Arne Torp er bekymret over utviklingen. Og ikke alle restaurantgjester er begeistret for utviklinga:

Vitensentrene skulle øke interessen for matte, naturfag og teknologi. Men det er ikke blitt flere som vil studere realfag. I år er det 200-årsjuibleum for KNud Kndusen, en av de store nasjonsbyggerne, ved siden av Ivar Aasen, sier språkprofessor Arne Torp.