Bla-podden

I denne episoden diskuterer Eirin Andresen Betten, Jonas Hansen Meyer, Eilif Guldvog Hartvedt og Maria Olerud hvorvidt språket egentlig noen gang kan favne naturen, og hvor tett forfattere bør forholde seg på naturspråket. Finnes egentlig redningen fra alle vår tids kriser i en euforisk omgang med naturen, eller er dette bare en tåpelig romantisk drøm? Og er det så ille å være romantiker, egentlig? Bøker og tekster som diskuteres i episoden: «De fires tegn» og «Hunden fra Baskerville» (Sherlock Holmes) av Arthur Conan Doyle, «Roman 1987» av Dag Solstad «Jordfest» av Eivind Buene «Pubertet» av Ivar Lo-Johansson «Atonement» av Ian McEwan «Løpe ulv» av Kerstin Ekman «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman «Vargskinnet» av Kerstin Ekman «Fra helvete til paradiset» av Olof Lagercrantz «Influx and Efflux» av Jane Bennett «Hva vil det si å være en flaggermus? (What is it like to be a bat?)» av Thomas Nagel «Økologitrilogien» av Erland Kjøsterud «En annen verden må være mulig» av Bernhard Ellefsen, reportasje i Morgenbladet «Florateknikk og floramagi» av Anders Dunker i BLA 3 «Floratekhne» «Om de uvedkommende: Når steinen skriver» av Maria Olerud i BLA 3 «Floratekhne» «Katten» av Olav H. Hauge, fra «Dråper i austavind» «Utsikt fra en gresstue» av Harry Martinson Kortprosa av Tor Ulven, sannsynligvis fra «Etter oss, tegn» «Faust» (del 2) av Johann Wolfgang von Goethe, oversatt av André Bjerke Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

I denne episoden snakker vi med de nye redaktørene, Eilif og William. Hva leser de, hva er deres litterære blindsoner og hva er planene deres for BLA og ikke minst BLApodden? Jonas mener at redaktørene vinner mot maskinene. Det gleder ham, fordi han føler selv at han er i ferd med å drukne. Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

Som en bonusepisode publiserer vi her samtalen mellom Leslie Kaplan og Anne Oterholm fra Møllebyen litteraturfestival 2023. Med tillatelse fra Leslie Kaplan, Anne Oterholm og Martin Sørhaug ved Møllebyen litteraturfestival og House of Fondation. Takk!

I denne episoden snakker vi om Leslie Kaplan, vi lærer blant annet hvordan man uttaler Kaplan, om hvorfor Oterholm og Hagen begge har blitt begeistret for Kaplans litteratur. Vi snakker om Kaplans innflytelse på det bergenske litteraturmiljøet, og om hvordan ulike litterære trender har påvirket mottagelse av Kaplan i Norge, vi snakker om noen av tekstene hennes, og ikke minst snakker vi om hva vi leste da vi tok opp denne episoden tilbake i 2023.

Dette er den andre fotnoten til episode 58 og Thure Erik Lund utdyper ytterligere om romanen Vertebrae. Vi snakker blant annet om sammenhengen mellom Identitet og Vertebrae, om hvorfor hovedpersonen i Vertebrae leser Immanuel Kant? Og om språket i Vertebrae, hvorfor heter det f.eks " i børjan" i begynnelsen av Vertebrae?

I denne første av to fotnoter til episode 58 forteller Thure Erik Lund om håndtverket bak romanen Vertebrae og hva romanen Vertebrae egentlig dreier seg om. Hva er selvreferensialitet? Burde man ha kjent til logikeren Kurt Gödel som et dannet menneske i 2023? Kan man lese Vertebrae eller en hvilken som helst moderne roman uten forkunnskaper?Hva har vertebrae til felles med utviklingen av liv? Er det håp for Jonas som leser?

I denne episoden snakker vi om hvilket forhold vi har til Jon Fosse, hva vi følte da han fikk nobelprisen og to av Fosses romaner: Debuten «Raudt, svart» og fjorårets utgivelse «Kvitleik». Hva vil det si å gi stemme til det uutsigelige? Hvordan står debuten seg nå i dag? Og hvilken skrekkfilm bærer samme navn som den engelske oversettelsen av «Kvitleik»? Alt dette og mer til får du svar på i BLApoddens Fosse spesial.

I denne episoden snakker vi om hva vi i vår tid kan lære av Ignatius av Loyolas åndelige øvelser fra 1500-tallet. Kan vi bli lurt når vi skal vurdere det vi leser? Klarer vi, i bøkenes verden, å skille mellom en sau og en ulv som har kledd seg i saueklær? Hvilke fristelser kan en kritiker stå overfor? Hva vil det si å underkaste seg teksten? Til slutt avslører vi hva vår favoritt-dødssynd er.

I denne episoden av BLA-podden, spilt inn foran publikum på Blå i Oslo, snakker Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten med forfatterne Thure Erik Lund og Cathrine Knudsen om litteratur og teknologi. De diskuterer hva som skjer med forfatteren i en tid hvor språkmodeller generer vanvittige mengder tekst, teknologiens litterære muligheter og begrensninger og avslører sine favorittmaskiner. Thure Erik Lund snakker varmt om sitt favoritt-klipp på Youtube, og i tillegg leser både Lund og Knudsen fra sine nyeste bøker.

I denne episoden snakker Frode Helmich Pedersen, Jon Refsdal Moe og Ingvild Bræin videre om debatten i kjølvannet av Frode Helmich Pedersens tekst om "Det ulitterære teatret". Vi diskuterer blant annet om teateret har mistet kontakt med litteraturen og hvorvidt teatret er i en krise. Hva synes egentlig Ingvild Bræin om Frode Helmichs kritikk? Hva forteller Jon Refsdal Moe til dramaturgistudenter om hvilke tradisjoner man kan forholde seg til når man skal sette opp et stykke? Hva mener egentlig Frode Helmich Pedersen om "verket" når han snakker om teater?

I denne episoden snakker vi med manus og romanforfatterne Christopher Grøndahl og Hilde Susan Jægtnes. Vi diskuterer blant annet: Hvorfor streiker manusforfatternes i Hollywood? Hva er de viktigste forskjellene på å skrive en roman og å skrive film- og TV-manus? Blir sjelen lutret og renset av å skrive filmmanus og er manusforfatteri for mennesker som liker å straffe seg selv? Hvordan går det når romanforfattere uten dramaturgierfaring prøver seg som manusforfattere og bør romanforfattere i større grad bruke dramaturgiske og strukturelle virkemidler for å drive fortellingene frem. Finnes det en hensikt med livet ditt på jorden og hvordan er denne hensikten knyttet til historiefortelling. Hvem var den egentlige hovedpersonen i filmen om NOKAS-ranet? Vil CHATGPT og lignende språklæringsverktøy ødelegge manusyrket? Kan kunstig intelligens gi en genuin hegeliansk syntese av tesen og antitesen eller dømmer den teknologiske utviklingen oss til å leve i en evig fortidsloop?

Denne episoden spilte vi inn umiddelbart etter kritikerseminaret på litteraturfestivalen i Lillehammer i fjor. Joanna, Hilde Susan og Jonas diskuterte blant annet disse spørsmålene: Hvorfor deltar ikke kritikerne på de normale litteraturarrangementene? Hva var essensen av kritikerseminaret 2022? Og ikke minst, hva skjedde på debutantseminaret i 2013? Hva sier ryktene om debutantseminaret 2022? Hvordan gikk det med den legendariske kronikken "Hvem må man ligge med i denna byen for å få bli anmeldt?" av Hilde Susan Jægtnes? Til slutt spør Hilde Susan om hvem vi ville ligget med i Harry Potter-universet.

I denne episoden snakker vi om musikalsk språk, hvorvidt musikken og rytmen i språket befinner seg i selve opplesningen eller i teksten, koblingen mellom det intuitive og det musikalske. Vi spør om Bains og Kielland noen ganger skriver bokstavrim med vilje? Hører de på musikk mens de leser? Bør poeter være misunnelige på rappere? Er litteraturens største sorg at den ikke er musikk? Og klarer chatGpt anno tidlig 2023 å skrive fast rytme?

I denne episoden, som er et opptak av en paneldebatt i samarbeid med Litteratur på Blå, snakker Preben Jordal, Live Lundh, Eirik Riis Mossefinn og Jonas Hansen Meyer om Sven Anders Johanssons bok «Litteraturens slut». De diskuterer lesingens status, kritikkens funksjon og hvorvidt vi faktisk lever i en endetidstid eller ei. I tillegg blir det opplesing av et AI-generert dikt, en hyllest til treskjæringen og noen spådommer om fremtiden.

I denne episoden diskuterer vi hvorvidt novellen burde og kunne være vår tids sjanger. Vi snakker blant annet om hvorfor noveller blir lite anmeldt, hvorfor vi liker noveller, og vi får også anledning til å grille Marie Aubert om hennes noveller samt diskutere hvordan det står til med novellen i Norge for tiden. Til slutt er det "storytime".

I denne episoden oppsummerer vi litteraturåret 2022. Alle fikk trekke frem en ting. "Lirhusdebatten", sa den første. "Lirhusdebatten" sa den andre. Den tredje sa: "Lirhusdebatten" og det samme gjorde den fjerde. Anna og Johannes forteller hvordan livet er som akademikere og vi trekker frem noen utgivelser fra året som har gått.

"Poesikollokvie: I denne episoden har alle lest "Ash Wednesday" av T.S. Eliot og vi diskuterer om poet og gjendikter Eirik Røkkum hater poet og gjendikter Paal Brekke, om resignasjon kan være noe positivt og om forfattere bør se på litteratur som en konkurranse."

I denne episoden av BLA-podden snakker vi om forfatterforakt og kritikerforakt, vi er innom debattene fra høsten 2022 i etterkant av boken til Kjetil Røed og kronikken til Agnar Lirhus. Til slutt snakker vi om bilen i litteraturen og anbefaler bøker der bilen spiller en viktig rolle.

I denne episoden snakker vi om Annie Ernaux, om hvorfor Eirin, selv om hun er en stor Ernaux-fan, ikke akkurat ble skuffet, men heller ikke overstrømmende begeistret da Ernaux fikk prisen. Vi snakker om og spoiler hele «Hendelsen», vi diskuterer «Hendelsen» som politisk tekst og dramaturgien i boken og om disse to tingene står i motsetning til hverandre. Til slutt anbefaler vi noen av våre korte favorittbøker. Og kan man anbefale bøker man ikke har lest selv?

I anledning Jan Kjærstads nye essaysamling "Menneskets bølger" snakker vi i denne episoden snakker vi med Jan Kjærstad om The Waves av Virginia Woolf og hvorfor Jan Kjærstad har lest The Waves fem ganger i løpet av livet, vi snakker om Percival, den mystiske fraværende/intenst tilstedeværende karakteren i The Waves, vi snakker om Jan Kjærstads mening om fortellingens plass i norsk samtidslitteratur og hvordan bøker man leser på ulike steder og tidspunkt i livet treffer på ulike måter.

I denne episoden leser og tolker vi fabelen til den kunstige intelligensen LaMDA om den vise gamle uglen og dyrene i skogen og beistet med menneskehud. Vi deler også våre favoritthistorier med dyr i hovedrollen og diskuterer til slutt dilemmaet: Ville du ha drept en kunstig intelligens eller et menneske hvis du måtte velge?

I denne episoden snakker vi med avtroppende redaktører Even og Ulla om meningen med livet, om de tror på gud og hva de er mest stolt over å ha fått til som redaktører for BLA. Deretter snakker vi med de nye redaktørene Eirik og Sigrid om hva de vil med BLA og om de tror på Gud. Betten er som vanlig på Pletten og publikum får stille hele tre spørsmål. Helt til sist i episoden kan du høre Gunnar Totland, sjef for Solum Bokvennen forlag, holde en tale til de to avtroppende redaktørene.

I denne episoden snakker vi om litteratur og markedskrefter. Hvordan påvirker økonomi forfatterskapet til paneldeltagerne? Når har deltagerne vært nærmest å le hele veien til banken i en litterær sammenheng? Er det skandaløst at BLA-podden ikke betaler deltagerne for å være med på episodene? Hva er din favorittpengeseddel? Til slutt glemmer vi den faste spalten "Betten på Pletten", men vi kommer på det i siste liten.

I denne episoden snakker vi med medredaktør av Vinduet Ola Morris Innset og BLA's egen Ulla Svalheim om hvordan det er å ha makt, hva de syns om "spor/endringer" funksjonen i Word og hva som kjennetegner et godt førsteutkast. Vi leker "refuser eller anta". Til slutt stiller Eirin et spørsmål om "Verdens verste menneske", en film ingen har sett enda bortsett fra Eirin.

I denne episoden snakker vi om poetens posisjon under diktatur og krig, krigserfaringer som går i arv, krigslyrikkens form, det patosfylte språket, Alicja og Priya leser begge egne dikt. Til slutt varter Eirin opp med en liten påskequiz i spalten "Er du kresen, Andresen?"

I denne episoden snakker vi med Monica Isakstuen, Camara Lundestad Joof og Fredrik Brattberg om å skrive dramatikk. Noen av spørsmålene vi er innom er: Hvorfor skrive dramatikk? Bør man snakke om det man skriver med terapeuten? Kan man eliminere transportetappene? Hvordan kan samarbeidet med dramaturgene foregå? Hva kjennetegner en god dramatisk karakter? Hva kjennetegner en god replikk og trenger man egentlig sceneanvisninger?

I denne episoden diskuterer vi hva en klassiker er, vi hoverer over alt hva de andre ikke har lest og vi prøver å finne ut om det var riktig av Aeneas å forlate Dido.

I denne episoden snakker Eirin og Jonas med Victoria Kielland og Maria Navarro Skaranger om romaner med tredjepersonsfortellere og kvinnelige hovedpersoner.

I denne episoden snakker vi om film: Vi diskuterer bi-karakterer, meningen med livet i fransk film og helt til slutt snakker vi om den siste James Bond-filmen. Jonas øver seg på rollen som sidekick og lanserer spalten "Seier for Meyer".

I denne episoden gjennomgår vi litteraturåret 2021. Hva var bl.a. årets litterære hendelse, trend, fryd, irritasjon og utgivelse. Ikke minst diskuterer vi om man blir dum av å lese norsk samtidslitteratur og om forlagssjefer og forlagsredaktører bør gå ut og forsvare sine forfattere mot negative eventuelt urimelige anmeldelser. Vi stemmer også over navnet på spalten til Eirin (det sto mellom 1. Litteratur og rosévin med Eirin 2. Er du kresen, Andresen? og 3. Betten på pletten) Til slutt gir vi litteraturåret en karakter mellom 0 og 10.

I denne episoden snakker vi blant annet om om kritikere som er redde for poesien, hvordan det er å debutere som poet, vi snakker om "det gåtefulle" i poesien, og Sindre Ekrheim forteller om tidsskriftet Krabben. I en fotnote leser Priya Bains et dikt skrevet for anledningen, i en annen fotnote lanserer vi Eirin A. Bettens nye spalte. Forøvrig setter vi ny fotnote-rekord i denne episoden. Episoden inneholder også en Kahoot om poesi. Hvem vinner?

I denne episoden snakker vi om jord. Vi snakker om hva en jordbok er, nevner våre favoritt-jordbøker og PeterStrassegger forteller om Jorddøgn Litteraturfestival. Jonas og Eirin forsøker også å sette ord på hva jord egentlig er for noe. Peter vurderer svarene. Til slutt deler vi hvordan vi helst ønsker å bli begravet.

I denne episoden snakker vi om Jon Fosses Septologien. Vi snakker blant annet om tro, gud som fravær, begjær og hotellfrokoster. Vi deler våre favoritt Jon Fosse-anekdoter. Til slutt i episoden i "Hva leser du for tiden"-fotnoten avslører Live Lundh at jo mer hun leser norsk samtidslitteratur, jo dummere blir hun. Men gjelder dette også lesningen av Jon Fosse? Den som lytter får høre.

I denne episoden snakker vi om den altomfattende debatten om virkelighetslitteraturen. Hva i litteraturfeltet er det egentlig verdt å diskutere. Til slutt svarer vi på spørsmålet: Hvis våre lesebriller var en ekte brille, hvilken brille ville det vært eller hvilken bebrillet litterær karakter ville det vært? Mot slutten av episoden er Jonas på randen av en psykose preget av grandiose storhetstanker. I en kjempelang fotnote til slutt snakker vi om hva slags litteratur vi favoriserer som lesere og kritikere. Er det den litterære stemmen, den språklige oppfinnsomheten eller de gode ideene? Vi forsøker også å sette ord på våre blindsoner. Til sist i fotnoten snakker vi om hva vi leser for tiden.

I denne sjangerspesialen snakker vi om selvhjelpslitteratur og selvhjelp. Arne forteller om da han endret holdning til selvhjelpslitteraturen, Joanna deler innsikter fra sitt arbeid som psykolog, Hilde deler gullkorn fra "Mageboka" og vi diskuterer blant annet om kognitiv terapi har lavere kulturell status enn psykodynamisk terapi. Er individuell utvikling i konflikt med strukturelle endringer på samfunnsnivå? Inngår kapitalismen og selvhjelpsindustrien i en råtten allianse? Og ikke minst: Hva er panelets favoritt-selvhjelpsbøker?

I denne episoden snakker vi blant annet om hvordan man kan formidle 22.juli-tragedien til barn og om hvordan terrorens eller en krigs virkelighet kan fremstå som fiksjon. Vi snakker også om Simone Weil. Alle har vel lest henne for tiden? Jonas påstår at å ikke ha lest Simone Weil i juli 2021 er som å ikke ha Levisbukse på en ungdomsskole der det er kult å ha Levisbukse. Flere i panelet mener at å ha en Levisbukse på en ungdomsskole der det er kult å ha Levisbukse ikke egentlig er så kult. Til slutt får du vite hva deltagerne leser for tiden.

I denne episoden snakker vi blant annet om (i tillegg til Hamsun og Ståle Dingstads bok), Animorph-serien, om det umoralske når en bok pirrer og fordømmer på samme tid, hvordan merker vi (en skolebibliotekar, en ungdomsskolelærer, en videregående lærer og en førsteamanuensis på UIB) at ungdommer leser mindre enn før? Til slutt deler vi våre sterkeste leseinntrykk fra da vi var unge voksne. Den vesle vampyren FTW. Til slutt, i en fotnote (1), får du vite hva deltagerne leste da podcasten ble spilt inn. 1. Dette har blitt en vane. Selv om dette egentlig skjer tidlig i innspillingen, klipper vi gjerne dette segmentet ut og putter det inn til slutt. Men dette vet de faste lytterne godt.

I denne episoden snakker vi ganske enkelt om essayet. Ida forklarer hvorfor hun føler seg hjemme i essayistikken. Bernhard forklarer hvorfor han ikke regner seg selv som essayist og utdyper forskjellen på kritikk og essayistikk. Vi snakker blant annet om leserens tillit til essayisten som et kriterium for litterær kvalitet. Hva skal til for å føle seg ivaretatt som leser? Vi diskuterer essayistens blinde flekker som begrensning eller ressurs. Svært spennende essaytips blir nevnt og Jonas mener denne episoden burde kostet penger å høre på. Ikke minst er vi innom "Georg Johannesen- hjørnet" og deler våre favoritt Georg Johannesen-øyeblikk.

I denne episoden bearbeider Preben Jordal, Maria Horvei og Live Lundh inntrykkene fra kritikerseminaret 2021 på litteraturfestivalen på Lillehammer: "Kritikk, moral og moralisme: Hvor går grensene?" Seminaret er lukket og kun for påmeldte, og kanskje noe av det mest spennende på litteraturfestivalen. Her får du et lite innblikk i hva som foregikk i år. Til slutt besvarer vi spørsmålet: "Hvor woke er du på en skala fra 0 til 10?"

I denne episoden forteller Olaug om da hun ble irettesatt av Lars Petter Sveen og hvordan hun fikk en Lars Petter Sveen-kopp. Vi snakker om posisjoner og allianser og Olaug forteller om hvordan hennes forståelse av posisjon har gjort henne tryggere på å gå inn i offentlige debatter. Vi snakker om hva det koster for en forfatter å svare en kritiker. Lars Petter Sveen forteller om sin poetikk og til slutt avslører vi hvilke bøker vi elsker å nevne at vi liker for å stille oss selv i et godt lys.

I denne episoden stiller vi hvert vårt spørsmål til årets kritiker Frode Helmich Pedersen. Vi snakker om litterær kvalitet knyttet til blant annet kanon og åpningen på Herman Brochs Vergils død. Vi diskuterer hvordan man kan vurdere bøker med såkalte "sterke historier" fra virkeligheten. Og vi deler våre litterære "guilty pleasures" i litteraturen (En av oss mener Haruki Murakami hører hjemme der)

I denne podcasten snakker vi om bokdesign og boken som objekt. Hva er et smussomslag? Hvordan var det for Eirin, som debuterer med en roman i april, å få en bokdesigner med på laget? Hvordan tenker en bokdesigner for å designe en bok? Og hva med en boktrykker? Hva var J.D. Salingers regler for bokomslag? Hva var Virginia Woolfs greie med boktrykking? Hvilke bokomslag er de fineste vi vet om? Og hvilke er de styggeste? Med Ane Thon Knudsen, grafisk designer og kunstner og Aslak Gurholt, grafisk designer og kunstner og (som nesten alltid) Eirin Andressen Betten.

I denne episoden diskuterer vi erotikk i litteraturen: Finnes det litterært gode sexscener? Er fordervelse erotisk? Hvilke litterære sexscener er våre favoritter? Vi snakker også om romanen Farlige forbindelser/Les liasons dangereuse og filmene som er basert på den og i en forbindelse undrer vi oss over hvorfor er pornografi med stepbrother og stepsister-tema så populært. Thea påstår at lesing er en erotisk handling per se. Til slutt: Hvem er våre favorittcrush i litteraturhistorien og eventuelt hvorfor crusher vi ikke på litterære karakterer? Basert på BLA, utgave 1, 2021

Kollokviegruppe nr 2: En poet, en astrolog (-student) og en kritiker/redaktør kommer sammen med programleder Jonas H. Meyer i dette poesikollokviet for å diskutere Ariana Reynes "Merkur". Hva slags åndelighet representerer denne boken? Hva symboliserer solen i astrologien? Hva er alkymi? Og hvordan hører dette hjemme i Ariana Reynes "Merkur" sammen med sex, makt, kontroll, nåde, overgivelse og ikke minst gull? Bonus: Til slutt avslører deltagerne sine favorittmagikere fra verdenslitteraturen.

Poesikollokvie nr 1 I denne episoden snakker vi om nobelprisvinners Louise Glücks "Averno" gjendiktet av Per Petterson. Vi er blant annet innom: - Hvordan man uttaler Louise Glück - Hvilken poetisk tradisjon Glück hører hjemme i - Hva er de beste partiene i boken Vi leser og diskutere også et leserinnlegg fra en leser som syns det er problematisk at tre menn diskuterer en kvinnes poesi. Til slutt leser Morten Langeland fra sin siste bok "Barbar" og snakker blant annet om anmeldelsen i BLA.

Vi blir kjent med ny redaktør-vikar Live Lundh. Hva er redaktør Live Lundhs favoritt -Twist og foretrekker hun Virginia Woolf eller Marcel Proust? Historisk Shakespeare eller romantisk tragedie-Shakespeare? Og ikke minst hva er Live Lundhs visjoner for BLA? Vi snakker også om hva som kjennetegner en god anmeldelse, hvordan gjøre en lunken anmeldelse til en spennende tekst, hva fordelen er med bokessays fremfor kritikker og hvordan kritikken kan være med å styre lesningen av bøker.

I denne episoden snakker vi med Helene Hovden Hareide om hennes bok Butikksongar, om vårt forhold til butikker, om Zeshan Shakars Gul bok og om andre gule bøker i bokhøsten. NB! Ca 14.45 inn i podcasten bestemte personen som redigerte denne podcasten seg for å spole fremover i stedet for å kutte. Denne personen, en hospitant fra Westerdals institutt for kommunikasjon og design, har nå fått sparken.

BLA-poddens Eirin Andressen Betten vurderer å flytte til Trondheim. Vi tok turen opp for å undersøke vilkårene for litteratur og kunstkritikk og forfatternes tilværelse i Norges tredje største by. Podcasten ble spilt inn live på UGRESS-festivalen arrangert av Litterært Kollektiv. Vi snakket med: Hanna Malene Lindberg, Eline Bjerkan, Siri Aurland Bredesen, Marte Huke og Mathias R. Samuelsen.

I denne episoden som ble spilt inn live på litteraturfestivalen "God natt Oslo" snakker vi om rasisme i litteraturbransjen. Deltagere i panelet er Kristina Leganger Iversen, Louisa Layne, Mohamed Abdi og Camara Lundestad Joof.

I denne episoden diskuterer vi science fiction-litteraturens innflytelse på teknologiutviklingen, romanen som teknologi, religion som teknologi og i en fotnote utforsker Thure Erik Lund romanens fremtid. Programledere er Jonas Hansen Meyer og Eirin Andressen Betten. Lyden er litt ustabil på grunn av internett.

I denne episoden, som er tatt opp via hjemmekontor, diskuterer vi blant annet: - Hvilke diktlinjer fra før 1860 kunne fått like på instagram idag og hvorfor. - Har modernismen har bidratt til at enkelhet har blitt nedvurdert som kriterium for litterær kvalitet? - Har den seriøse samtidspoesien unnlatt å tilfredstille lesernes emosjonelle behov som Frode Helmich Pedersen har uttalt eller er det poesiens oppgave nettopp utfordre våre emosjonelle behov? - Er det foruroligende at folkelesningen av poesien foregår på en - bildedelingsplattform? - Er instadebatten egentlig litt 2018? - Viser litteraturkritikerne en manglende interesse for poesien? Dette og mer....