Podcasts about per buvik

Lolita av Vladimir Nabokov er et av de mest berømte og kontroversielle verk i den moderne litteraturhistorien. Romanen skaper fortsatt reaksjoner, nesten 70 år etter sin første utgivelse. I første episode av vår nye podcast-serie Måneds klassiker inviterer vi litteraturprofessor Per Buvik til å gjøre et dypdykk i Nabokovs roman. Vi diskuterer selve narrativet, den litteraturhistoriske konteksten, litterære referanser, og og kontroverser som oppstod da boken først kom ut. Samtalen ledes av bibliotekets litteraturformidler Joanna Pacuła. Velkommen! Måneds klassiker er en serie hvor vi løfter frem og diskuterer klassiske, litterære verk. Serien er delvis støttet av Fritt Ord.

Professor emeritus i allmenn litteraturvitenskap, Per Buvik gir en introduksjon til "Madame Bovary" - romanen som snart iscenesettes på Store Scene, DNS. Det digitale arrangementet ble produsert av Bergen Offentlige Bibliotek og ledet av Sofie Marhaug. Gustave Flauberts roman var en litterær revolusjon allerede da den ble utgitt i 1857, og skildringen av Emmas søken etter tilfredstillelse utenfor provinsen og ekteskapet, skapte også rabalder. Inspirert av kjærlighetslitteratur jakter hun på mer enn virkeligheten tilbyr henne, og hun innleder flere affærer, pådrar seg gjeld, og er på vei mot forfallets rand. Hvem er Emma Bovary? Og hvorfor kommer vi stadig tilbake til henne?

"Pesten" av Albert Camus ble gitt ut i 1947, men den senere tids hendelser har på kort tid gjort den til en av de mest leste romanene i verden. Boken er nesten skremmende profetisk og aktuell nå, 60 år etter forfatterens død. I Oran i Algerie bryter pesten ut. Byen blir isolert fra omverdenen og menneskene blir preget av frykt og reagerer alle på sin egen måte på de utfordringene de møter. Gjennom øynene til doktor Bernard Rieux følger leseren pestens ødeleggende ferd gjennom byen. Litteraturkritiker Knut Hoem sier om den nylig utgitte nyoversettelsen av romanen: "Kunstverket rykker deg ut av situasjonen du er i og tilbyr en form for frelse, eller i alle fall hvile, i den situasjonen du til enhver tid skulle befinne deg i." Professor Per Buvik nyleser her romanen inn i vår egen samtid. Opptak gjort bak lukkede dører på Bergen offentlige bibliotek den 1. april 2020. Foredraget kan også sees i sin helhet på Youtube: https://youtu.be/PCytVyeqmUw

I samtale om Kaj Skagens selvbiografi. Utgangspunktet for samtalen er Kaj Skagens selvbiografi Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949–2019. Det er en åpenhjertig beretning om barndom og oppvekst i indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og i ungdomsopprørets maoist- og hippiemiljøer rundt 1970. Han skriver om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, om møtet med antroposofien, og om den store debatten om Bazarovs barn i 1983. Hendelsene omkring Gyldendal-redaktøren Sigmund Hoftuns bortgang og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988 byr på ett av flere dramatiske høydepunkter. Forfatteren tar oss med bak de ytre hendelsenes kulisser, og gir leseren del i den indre biografiske dramatikken i striden for å finne sin vei gjennom livet. Den forseglede ordre kan leses som en selvbiografisk dannelsesroman der forfatteren gjennom den fortrolige fortelling vil forstå seg selv som menneske og forfatter. "Skagen har noko felles med Augustin og sjølvoppgjeret hans i Confessiones. Det konsekvente og ustoppelege ved Skagens kulturkritikk held fram med same energi her som i diktverka og noregshistoria. Han ber ikkje om orsaking for noko." -Trond Berg Eriksen, DAG OG TID

Hans Petter Blad har tidligere skrevet romaner som «I skyggen av små menn midt på dagen» (2002), «Å leve biografisk» (2015) og «Kart over ømhetens rike» (2017), samt diktsamlinger som «Museum» (2014), «Clair-obscur» (2016) og «Reisen» (2017). I hans siste roman, «Paris-kontorene», retter Blad den franske antropologens verdensoptikk mot Frankrike generelt og Paris spesielt. Romanens idé ble unnfanget under en samtale med professor Per Buvik på Litteraturhuset i Bergen. Nå møtes forfatteren og litteraturprofessoren for å snakke om hvordan romanen ble til og om hvilken bok romanen dypest sett er. Arrangør: Boksalongen og Forlaget Oktober

Med Hans Petter Blad og Per Buvik. Hans Petter Blad har tidligere skrevet romaner som I skyggen av små menn midt på dagen (2002), Å leve biografisk (2015) og Kart over ømhetens rike (2017), samt diktsamlinger som Museum (2014), Clair-obscur (2016) og Reisen (2017). I hans siste roman, Paris-kontorene, retter Blad den franske antropologens verdensoptikk mot Frankrike generelt og Paris spesielt. Romanens idé ble unnfanget under en samtale med professor Per Buvik på Litteraturhuset i Bergen. Nå møtes forfatteren og litteratu

Bøkene til franske Michelle Houellebecq er alltid kontroversielle men populære blant leserne. Den siste boken Seratonin er en anklage mot EU og det moderne livet. Per Buvik og Tore Stubberud forteller hvorfor de synes boken er interessant

Då Nell Irvin Painter gjekk av med som pensjon som historieprofessor på Princeton, byrja ho studere kunst. Denne erfaringa; å vere ei kvinne med eit langt liv bak seg midt i eit miljø av unge kreative, har ho skrive om i boka Old in Art School. Også Jan Grue har skildra korleis det er å vere nesten – men berre nesten – akkurat som alle andre. I Jeg lever et liv som ligner deres skriv han om å vere akademikar, forfattar og rullestolbrukar. Dei to møtest til ein samtale om kropp, kunst og identitet. Samtalen blir leia av professor emeritus i litteraturvitskap, Per Buvik.

Nell Irvin Painter started studying art after retiring as professor of history at Princeton. She has written about the experience of being a woman with a long life behind her in the midst of a group of creative young people in her book Old in Art School. Jan Grue has also described what it is like to be almost – but only almost – like everyone else. In Jeg lever et liv som ligner deres, he writes about being an academic, an author, and a wheelchair user. The two meet for a conversation on body, art and identity, moderated by Per Buvik, professor emeritus in comparative literature.

Sjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å skrive om kjærlighet? Forfatterne Vigdis Hjorth og Geir Gulliksen har begge befattet seg med sjalusi som motiv i sine forfatterskap, og det samme kan sies om litteraturprofessor Per Buvik, som i 2016 ga ut boka Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth. I kveld møtes disse tre til samtale om sjalusien som litterært motiv, ledet av forfatter og litteraturforsker Janne S. Drangsholt. Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»: En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et annet? Litteraturhistorien byr på en lang rekke klassiske litterære motiver som på ulike vis lar forfatterne skrive fram innsikt om hva det vil si å være et menneske i verden. I høst inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere, kritikere og andre til å se nærmere på noen av disse, og diskutere motivets funksjon i en tekst. Er motivet bare en vei til målet, eller spiller det en større rolle? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Med Gunnar Staalesen, Irene Iversen, Anemari Neple og Per Buvik. Om man på død og liv skal sette Nedreaas i bås, er mulighetene uendelige: Hun var arbeiderforfatter, politisk forfatter, kvinnelig forfatter og ikke minst Bergensforfatter. I denne samtalen spør vi hva det i litterær sammenheng vil si å være en jente fra Bergen. Hvordan skriver de, og hva skriver de om? I panelet sitter Gunnar Staalesen, Irene Iversen og Anemari Neple, mens Per Buvik styrer ordet.

Med Kjartan Fløgstad, Katrine Sele, Dag Hoel og Per Buvik. Vi opnar festivalen med ei reise jorda rundt. Som Phileas Fogg i den berømte romanen Jorden rundt på 80 dager drar vi austover. Bli med Kjartan Fløgstad til Moskva, Katrine Sele til Singapore, Dag Hoel til Havanna og Per Buvik til Paris. Kjartan Fløgstad er forfattar. Siste utgiving: Trans-Sovjet Ekspress. Gjennom underjordiske katedralar, luftslott og revolusjonære ruinar (2017). Katrine Sele er forfattar og kommunikasjonsrådgivar ved Høgskulen på Vestlandet. Siste utgiving: Jølster Hotell. Historiar frå eit asylmottak (2017). Dag Hoel er filmprodusent og forfattar. Siste utgiving: Fred er ei det beste. Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien (2017). Per Buvik er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og forfattar. Siste utgiving: Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth (2016).

Med Margunn Vikingstad og Per Buvik. Emma Bovary, det er meg, skal Gustave Flaubert ha sagt om romankarakteren som sørget for å feste hans stilling som stjerne på den evige litterære himmelen. Men er Emma Bovary også oss, menneskene i det tjueførste århundre? Margunn Vikingstad, oversetter og kritiker i Morgenbladet, har nylig oversatt den franske 1800-tallsklassikeren til nynorsk. Hun møter Per Buvik, frankofil professor i litteraturvitenskap, til samtale om boken, dens tid og hva den kan være for oss i dag. Samtaleleder er Inger Merete Hobbelstad.

Madame Nielsen besynger den altutslettende kjærligheten! Madame Nielsen og Per Buvik i samtale om litteratur, kjærlighet, og Det høyeste vesen. Madame Nielsen besøker Bergen med sin tredje roman på Pelikanen forlag, Det høyeste vesen, en kjærlighetsroman om forelskelse og vanvidd. Som en annen ung Werther kaster fortelleren sin vanvittige kjærlighet på en fortryllende ung ballettdanserinne, som synes å være av en helt annen verden. Gjennom forelskelsens rus kommer livshistorien hennes langsomt til syne: oppveksten som et av diktator Ceausescus særlig utvalgte ballettbarn ved den rumenske statsballett og flukten, nærmest ved et uhell, ja, faktisk bare ved et tilfeldig vink med hånden og et enkelt ord ”aeroporte”, fra det rumenske diktaturs jerngrep. Hun lander i de københavnske gater, og i sitt forsøk på å finne fotfeste, finner hun i stedet vår forteller.

Madame Nielsen og Per Buvik i samtale om litteratur, kjærlighet, og Det høyeste vesen. Madame Nielsen besøker Bergen med sin tredje roman på Pelikanen forlag, Det høyeste vesen, en kjærlighetsroman om forelskelse og vanvidd. Som en annen ung Werther kaster fortelleren sin vanvittige kjærlighet på en fortryllende ung ballettdanserinne, som synes å være av en helt annen verden. Gjennom forelskelsens rus kommer livshistorien hennes langsomt til syne: oppveksten som et av diktator Ceausescus særlig utvalgte ballettbarn ved den rumenske statsballett og flukten, nærmest ved et uhell, ja, faktisk bare ved et tilfeldig vink med hånden og et enkelt ord ”aeroporte”, fra det rumenske diktaturs jerngrep. Hun lander i de københavnske gater, og i sitt forsøk på å finne fotfeste, finner hun i stedet vår forteller.

Vi har fått brev! Og Per Buvik bruker håndskriften sin titt og ofte, men ønsker ikke å være nostalgisk når det kommer til dette. Hvorfor ikke? undrer Jørgen. Vi snakker om sjalusi og det å tørre å snakke foran folk. Og så avslutter vi podkasten med litt sexprat.

I denne episoden kan du høre litteraturprofessor Per Buvik holde foredraget "Fransk litteraturhistorie på 60 minutter". Arrangementet fant sted den 15. juni 2016.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede foredrag og samtaler fra Litteraturhusets program. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Det handler om frihet: Fransk litteraturhistorie på 60 minutter." I vår serie om verdenslitteratur har vi presentert land eller landområder som har en særlig autoritet i det litterære landskapet. Vi avslutter med Frankrike, landet som i flere hundreår har vært et kraftsentrum for litterær virksomhet. Og i motsetning til de andre områdene vi har tatt for oss, Russland og Latin-Amerika, synes den franske litterære gullalderen å være en tilstand snarere enn en avgrenset epoke. Per Buvik (f. 1945) er dr. philos. og professor emeritus, tilknyttet institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB.

Vi har alle kjent på det, en eller annen gang: det lille stikket av sjalusi når vår utkårede foretrekker eller viser oppmerksomhet til en annen. Men når går sjalusien fra å være et tegn på følelsesmessig sunnhet, til å bli sykelig? I sin nye bok Sjalusi uten grenser vender Per Buvik seg mot sjalusiens ytterkanter slik den fremstilles i litteraturen, fra Evripides til Vigdis Hjorth. Han møter parterapeut, psykolog og forfatter Sissel Gran til samtale. Intervjuer er Ellen Mortensen, professor i litteraturvitenskap.

Vi har alle kjent på det, en eller annen gang: det lille stikket av sjalusi når vår utkårede foretrekker eller viser oppmerksomhet til en annen. Men når går sjalusien fra å være et tegn på følelsesmessig sunnhet, til å bli sykelig? I sin nye bok «Sjalusi uten grenser» vender Per Buvik seg mot sjalusiens ytterkanter slik den fremstilles i litteraturen, fra Evripides til Vigdis Hjorth. Han møter parterapeut, psykolog og forfatter Sissel Gran til samtale. Intervjuer er Ellen Mortensen, professor i litteraturvitenskap.

Med litteraturprofessor Per Buvik. I soverommet på et avsidesliggende landsted skoleres en ung jomfru i de mest grunnleggende seksuelle perversjoner, og hun markerer sin frigjøring på en sjokkerende måte … Marki de Sade (1740–1814) bidro til å endre ikke bare europeisk litteraturhistorie, men hele kulturhistorien. Det finnes et ”før Sade” og et ”etter Sade” når det gjelder fremstillingen av seksualitet. Sades skrifter handler ikke bare om ”sadisme”, men vil mer generelt fremme en ny menneskeoppfatning med den kroppslige nytelse i sentrum. I denne sammenhengen er Filosofi på kammerset (1795) både et sentralt og originalt verk, som litteraturprofessor Per Buvik vil gi oss en innføring i.

I soverommet på et avsidesliggende landsted skoleres en ung jomfru i de mest grunnleggende seksuelle perversjoner, og hun markerer sin frigjøring på en sjokkerende måte … Marki de Sade (1740–1814) bidro til å endre ikke bare europeisk litteraturhistorie, men hele kulturhistorien. Det finnes et ”før Sade” og et ”etter Sade” når det gjelder fremstillingen av seksualitet. Sades skrifter handler ikke bare om ”sadisme”, men vil mer generelt fremme en ny menneskeoppfatning med den kroppslige nytelse i sentrum. I denne sammenhengen er «Filosofi på kammerset» (1795) både et sentralt og originalt verk, som litteraturprofessor Per Buvik vil gi oss en innføring i.

Suzanne Brøgger møter Tomas Espedal. Litteraturhuset inviterer til en samtale med forfatterne som har skrevet sine egne biografier igjen og igjen i skjønnlitteraturen. Få forfattere har kombinert liv, verk og mytemakeri som Suzanne Brøgger. Da dansk litteraturs grande dame i fjor fylte 70 år ble det markert med utgivelsen av den biografiske billedboken SZ. Tomas Espedal utga i fjor fotoboken Mitt privatliv. I likhet med Brøggers bok, blander den et utvalg fotografier med litterære tekster. Forfatterne møtes for en samtale om sine siste bøker, og om å gjøre sitt liv til kunst, og kunsten til sitt livs prosjekt. Samtalen ledes av litteraturprofessor Per Buvik.

Suzanne Brøgger møter Tomas Espedal. Litteraturhuset inviterer til en samtale med forfatterne som har skrevet sine egne biografier igjen og igjen i skjønnlitteraturen. Få forfattere har kombinert liv, verk og mytemakeri som Suzanne Brøgger. Da dansk litteraturs grande dame i fjor fylte 70 år ble det markert med utgivelsen av den biografiske billedboken SZ. Tomas Espedal utga i fjor fotoboken Mitt privatliv. I likhet med Brøggers bok, blander den et utvalg fotografier med litterære tekster. Forfatterne møtes for en samtale om sine siste bøker, og om å gjøre sitt liv til kunst, og kunsten til sitt livs prosjekt. Samtalen ledes av litteraturprofessor Per Buvik.

Han har vakt oppmerksomhet og til dels skandale i hele Europa, men få tar dagens vestlige samfunn på pulsen som Michel Houellebecq. En professor må overholde de akademiske former, og gå til sitt pliktarbeid med alvor. På gaten må professoren hilse med hatten, og oppføre seg pent. Professorene har ikke noe frirom der de kan være løssluppent opptatt av forfattere, bøker, litterære epoker eller fenomen de virkelig brenner for. Ut fra disse fordommene vil Litteraturhuset lekegrind for professorene der de kan være ustrukturert begeistret over akkurat hva de vil, og fortelle det slik de vil. Litteraturprofessor Per Buvik kommer joggende med Michel Houellebecq (f. 1958) i vesken. Houellebecqs bøker – med Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler, Plattform og Kartet og terrenget som de mest kjente – har vakt oppmerksomhet og til dels skandale i hele Europa. Men få tar samtidig dagens vestlige samfunn på pulsen som han gjør.

Litteraturhuset har ryddet en lekegrind for professorene der de kan være ustrukturert begeistret over akkurat hva de vil, og fortelle det slik de vil. Litteraturprofessor Per Buvik kommer joggende med Michel Houellebecq (f. 1958) i vesken. Houellebecqs bøker har vakt oppmerksomhet og til dels skandale i hele Europa. Men få tar samtidig dagens vestlige samfunn på pulsen som han gjør.