Podcasts about foredraget

Hva fikk tusenvis av norske kvinner til å slutte opp om Quisling og hans regime? I dette foredraget gir historiker Bodil Stenseth et nytt og urovekkende blikk på et gammelt, men lenge underbelyst tema: den nazistiske kvinnebevegelsen i Norge. I sin nye bok "Kvinnekamp for Quisling" tegner Stenseth et gruppeportrett med ni NS-kvinner som på forskjellig måte hadde viktige roller under okkupasjonen. Flere dem hadde toppverv, enten i Kvinneorganisasjonen eller Kvinnehirden. De var ressurssterke middelklassekvinner, som kjempet for både likestilling og «moderskap». Og de støttet Tysklands krigføring på Østfronten, samtidig som de drev en aggressiv antisemittisk agitasjon.Foredraget ble holdt på Litteraturhuset Fredrikstad 16. april 2026. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette foredraget om Seneca (ca. 4 f.Kr.–65 e.Kr.) undersøkes spenningen mellom filosofi som ideal og filosofi som praksis. Seneca var ikke bare en tenker, men en aktør som levde midt i maktens sentrum, tett på keiser Nero. Utgangspunktet er den stoiske distinksjonen mellom det som er i vår makt og det som ikke er det. Den kan virke nesten triviell, men i møte med livslang sykdom, eksil, rikdom, frykt og politisk vold ble den alt annet enn enkel for Seneca. Kompromissene ble mange, og til tider mer enn hva som lar seg forsvare. Foredraget følger Seneca gjennom disse erfaringene: fra ambisiøs retoriker til eksilant, fra rådgiver for en keiser til en mann som forsøker å trekke seg tilbake, og til slutt til selvmordet Nero påla ham. Underveis trer filosofien frem ikke som et system, men som et daglig og livslangt arbeid med egne dommer, følelser og valg.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyt med på anden del af Jørgens Svenstrups meget populære foredrag "Nøglen til din hjerne" som han de seneste år har holdt i mange store og mindre virksomheder og instiutioner over hele landet...Læs mere og book foredraget til din virksomhed på:https://empowermind.dk/mentaltraening/noglen-til-din-hjerne(Første del udkom i sidste uge)Become a supporter of this podcast: https://www.spreaker.com/podcast/noglen-til-din-hjerne--2350315/support.

Lyt med på første del af Jørgens Svenstrups meget populære foredrag "Nøglen til din hjerne" som han de seneste år har holdt i mange store og mindre virksomheder og instiutioner over hele landet...Læs mere og book foredraget til din virksomhed på:https://empowermind.dk/mentaltraening/noglen-til-din-hjerne(Anden del udkommer i næste uge)Become a supporter of this podcast: https://www.spreaker.com/podcast/noglen-til-din-hjerne--2350315/support.

I denne episoden har jeg med meg inspirerende Nina Kristine, som deler sin reise gjennom Body Love Academy. En reise som har gitt henne styrket selvfølelse, nye perspektiver på helse og mat, og verktøy til å møte livets utfordringer. Nina forteller ærlig om hvordan hun har gått fra restriksjoner og dårlig samvittighet til å skape en mer balansert livsstil, der mat handler om næring og glede. Hun deler også hvor viktig det har vært å sette seg selv først som mamma, å feire seg selv underveis og å finne hverdagsmagien i de små øyeblikkene. Dette er en episode for deg som ønsker å styrke selvfølelsen, finne mer ro og glede i hverdagen, og hente inspirasjon til din egen reise med endring og selvutvikling. Jeg gleder meg til å høre hva du tar med deg fra samtalen. Kos deg med episoden – og send meg gjerne en melding på Instagram @torunnytrehus Linker: Body Love-Academy: https://www.improvinglives.no/bodylove Foredraget mitt: https://www.improvinglives.no/foredragSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden har jeg med meg fantastiske Tine, som har vært med på Body Love Academy med meg. Hun deler sin ærlige og inspirerende reise, fra å være en «people pleaser» som satte alle andre først, til å finne tilbake til seg selv, sine behov og sin identitet som mamma. Vi snakker om følelser, overspising, selvbilde og endring, og om hvordan fysisk aktivitet, egenkjærlighet og gode vaner kan være nøkkelen til både balanse og frihet i hverdagen. Dette er en episode for deg som ønsker å kjenne deg tryggere i deg selv, sette grenser med god samvittighet, og skape en hverdag som gir deg energi og ro. Både for deg og familien din. Jeg gleder meg til å høre hva denne samtalen vekker i deg Kos deg med episoden, og du finner link til både Body Love-Academy og foredraget mitt under her, for å starte din reise mot din nye identitet sammen med meg. Linker: Body Love-Academy: https://www.improvinglives.no/bodylove Foredraget mitt: https://www.improvinglives.no/foredragSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan bekjempet nordmenn fascismen under krigen, og hva gjorde de siden for at den ikke skulle reise seg igjen? Har vi noe å lære i dag, i en tid der demokratiet igjen er truet av fascistiske og autoritære krefter? Møt Jonas Bals, først i et foredrag – og deretter i samtale med daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen. Jonas Bals (f. 1977) er fagleder i LO og er utdannet malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker, og han er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Han har blant annet utgitt bøkene Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet (2021), Våre kamper (2023) og Tillitsvalgt. Håndbok i organisasjonsarbeid (2022), sammen med Helga Pedersen. Kampen fortsetter (2024) er hans siste utgivelse.Foredraget og samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. mars 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

KI-generert sammendrag: I dette foredraget utforskes forholdet mellom tidsånden og den kristne menighet. Temaer som Luthers salmehistorikk, tredveårskrigen, og hvordan historiske hendelser preger trosliv, settes i sammenheng med teologiske refleksjoner om sekularisering, konstantinisk æra og opplysningstiden. Tekster fra Bibelen (1. Mosebok, Johannes åpenbaring 12, Paulus' brev) brukes for å belyse fiendskapen mellom verdens tidsalder og Guds folk, betydningen av helliggjørelse, Guds frykt, og nødvendigheten av nidkjærhet for sannheten. Foredraget trekker også linjer til utfordringer i moderne kirkeliv, som tilpasning til kultur, liberal teologi og tapet av det hellige, og understreker korsets kraft og menighetens kall til å være et annerledes, hellig folk.

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden kan vi lytte til en tale av Bjørn Hinderaker over saligprisningene Bergprekenen (Matt 5,1–12), hvor han tar opp spørsmålene: Hva er egentlig lykke, og hvorfor er den så vanskelig å finne? Hva sier Jesus om lykke og om det kristne håpet?  Foredraget er del av en "Logoshelg" i Bedehuskirken Lyngdal 30. august-1. september 2024 med følgende tema: Kristen tro – irrelevant eller gode nyheter? Kristen tro – grunnløs eller velfundert? (del 1) Kristen tro – grunnløs eller velfundert? (del 2) Kristen – ulykkelig eller håpefull? Bjørn Hinderaker er høgskolelektor ved NLA Høgskolen, medarbeider i Damaris Norge og programansvarlig for Veritaskonferansen.

Psykologspesialist Cecilie Thorsen tar utgangspunkt i Vielgeschrei og retter søkelyset på stress – vår tids folkesykdom. Foredraget ble holdt i Teaterkjelleren på Den Nationale Scene 04.02.2025. Den hektiske Vielgeschrei er fanget i en tidsklemme der oppgavene aldri tar slutt. I sin besettelse av å prøve å få alt gjort samtidig, mister han fokus og genererer mer stress – både for seg selv og de rundt ham. Kjenner du deg igjen?

I denne episoden kan vi lytte til et foredrag av Bjørn Hinderaker hvor ser på Vestens kultur som misjonsutfordring: Hvordan formidle til mennesker som opplever kristen tro som irrelevant? Foredraget er del av en "Logoshelg" i Bedehuskirken Lyngdal 30. august-1. september 2024 med følgende tema: Kristen tro – irrelevant eller gode nyheter? Kristen tro – grunnløs eller velfundert? (del 1) Kristen tro - grunnløs eller velfundert? (del 2) Kristen – ulykkelig eller håpefull? Bjørn Hinderaker er høgskolelektor ved NLA Høgskolen, medarbeider i Damaris Norge og programansvarlig for Veritaskonferansen.

I denne episoden kan vi lytte til et foredrag av Bjørn Hinderaker hvor han gir et fugleperspektiv på livssynsutviklingen i Vesten.   Foredraget er del av en "Logoshelg" i Bedehuskirken Lyngdal 30. august-1. september 2024 med følgende tema: Kristen tro – irrelevant eller gode nyheter? Kristen tro – grunnløs eller velfundert? (del 1) Kristen tro – grunnløs eller velfundert? (del 2) Kristen – ulykkelig eller håpefull? Hvis du vil vite mer om livssynsutviklingen i Vesten, se gjerne følgende videoserie med Bjørn Hinderaker: Livssyn - Damaris Norge Bjørn Hinderaker er høgskolelektor ved NLA Høgskolen, medarbeider i Damaris Norge og programansvarlig for Veritaskonferansen.

Vil du vite mer om de beryktede hekseprosessene? Da kan du lytte til historieprofessor Gunnar W. Knutsen, som har religiøsitet og trolldomstro i tidlig moderne tid som spesialfelt. Foredraget ble holdt i forkant av en forestilling av Arthur Millers "Heksejakt" på DNS, Store Scene.

I 1994 forlot Sør-Afrika nesten et halvt århundre med apartheidstyre, og med det historiske valget av Nelson Mandela tok de steget inn blant verdens demokratier. 30 år senere vokser ulikheten og korrupsjonen i landet. I 2017 eide de åtte rikeste sør-afrikanerne mer enn den fattigste halvdelen av befolkningen, ifølge organisasjonen Oxfam.Skal man forstå den systematiske korrupsjonen i landet og hvordan den påvirker demokratiet, er man nødt til å gå lenger tilbake i historien enn 1994. Det mener Hennie van Vuuren, grunnlegger av den sør-afrikanske organisasjonen Open Secrets, som etterforsker økonomisk kriminalitet og menneskerettsbrudd. I boka Apartheid, Guns & Money avdekker han hvordan det aldri ble tatt noe oppgjør med apartheids korrupte nettverk, men at de tvert imot har fått leve videre.I dette foredraget gir van Vuuren en oversikt over både gamle og nye trusler mot demokratiet i Sør-Afrika.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne ukens episode er en Patreon episode, dvs at du må være Fuglehundfolk Patreon/abonnent for å kunne høre hele episoden. I denne episoden deler vi Bjørn sitt foredrag fra Brynje Brandstore i Oslo. Foredraget heter Fuglehundens første år i fjellet og bør passe utmerket i disse dager:) Vi ønsker alle våre kjære lyttere en fantastisk høst og skitt jakt! Med vennlig hilsenBjørn, Magnus og Espen

I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Denise DeCaires NarainJean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nærmere på hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bøkene deres, med et særlig blikk på hvordan de skriver om sinne og galskap.For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen på loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhys' og Kincaids litteratur gir dette raseriet form på måter som både er produktive og stilistisk interessante.Denise DeCaires Narain har mange år bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun særlig har fokusert på kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. Nå gir hun en innføring til to av de fremste engelskspråklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout er en av de fremste stemmene i amerikansk samtidslitteratur, og både leserne og kritikerne setter henne høyt. Hun begynte å skrive i ung alder, men det kom til å ta mange år før hun fikk noe utgitt. Den gangen var mantraet hennes «ikke gi deg.»I år er Strouts debutroman, Amy og Isabelle, endelig tilgjengelig på norsk (oversatt av Hilde Rød-Larsen). Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som hun ble tildelt Pulitzerprisen for i 2009, og som senere ble adaptert til en prisvinnende miniserie med samme navn. Siden da har hun skrevet fire bøker i serien om Lucy Barton: Mitt navn er Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Lucy ved havet og Åh, William! – og gjennom disse har Strout vist seg som en både uredd og dypt empatisk forfatter.«Du kan ikke skrive litteratur og ta forbehold,» har Strout sagt. I likhet med hennes romankarakter Lucy Barton, vokste Strout opp på et lite tettsted i en streng familie. Da var bøker mirakler og tilfluktssteder, der hun forsto at hun ikke var alene.I dette personlige foredraget vil Strout snakke om sin vei fra tidlige skriverier til å bli en publisert forfatter, og underveis vil hun trekke fram noen av forfatterne og bøkene som har formet og påvirket henne underveis, deriblant Alice Munro, Eudora Welty og Ernest Hemingway. Strout har alltid observert menneskene rundt seg, og i foredraget vil hun snakke om hvor hun finner inspirasjon til romankarakterene sine, og hvordan hun klarte å gi slipp på forbeholdene.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag av Bjørn Hinderaker på Voksengruppa i Oddernes Menighetshus den 12.04.2024. Foredraget løfter fram fem temaer (synet på verden, historien, mennesket, våre valg og våre følelser) som har vært viktig gjennom historien, og hvor perspektivene radikalt endret seg fra det før-kristne Europa til det kristne Europa, og så til vår tid, det sen-moderne Europa. Etter undervisningen ble det illustrert med video av Alessandra Meles MGP sang: «Queen of Kings». Bjørn Hinderaker er høgskolelektor ved NLA Høgskolen Kristiansand, medarbeider i Damaris Norge og programansvarlig for den årlige Veritaskonferansen.

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med et blikk fra moderne psykoanalyse ser psykoanalytiker Anders Ohnstad på forholdet mellom kunst og melankoli. Foredraget gir oss også innblikk i Freuds sorgteori og belyser kraften som kan ligge i depresjon. Foredraget ble holdt i publikumsrestauranten i april 2024 i forbindelse med forestillingen Melankolia.

OT049. Martinus' liv og verdensbillede. Foredraget er afholdt af Ole Therkelsen i Martinus Center Klint den 26.08.2017 Martinus ønsker på ingen måde at man skal tro på ham, han understreger derimod, hvor vigtigt det er, at den enkelte åndsforsker med interesse for hans analyser nøje studerer og efterprøver hans livsværk. Livets Bog og “Det Evige … Læs videre "OT049. Martinus' liv og verdensbillede. MCK 26.08.2017" The post OT049. Martinus' liv og verdensbillede. MCK 26.08.2017 appeared first on Ole Therkelsen.

OT049. Martinus' liv og verdensbillede. Foredraget er afholdt af Ole Therkelsen i Martinus Center Klint den 26.08.2017 Martinus ønsker på ingen måde at man skal tro på ham, han understreger derimod, hvor vigtigt det er, at den enkelte åndsforsker med interesse for hans analyser nøje studerer og efterprøver hans livsværk. Livets Bog og “Det Evige … Læs videre "OT049. Martinus' liv og verdensbillede. MCK 26.08.2017" The post OT049. Martinus' liv og verdensbillede. MCK 26.08.2017 appeared first on Ole Therkelsen.

Hanna Winsnes (1789–1872) er mest kjent for sin kokebok Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen – og for Arne Garborgs kritikk av denne kokebok – men i sin samtid var hun en populær romanforfatter, og hennes barnebok Aftnene paa Egelund (1852) kom ut i stadig nye utgaver langt inn på 1900-tallet. Til tross for at Winsnes var konservativ i både klasse- og kjønnsspørsmål, åpnet hun på flere vis for kvinnefrigjøring og løftet fram kvinners medborgerskap i sine to romaner, Grevens Datter (1841) og Det første Skridt (1844). Foredraget drøfter denne spenningen mellom konservative holdninger og kvinnefrigjøring. Anna Mariana Bohlin er førsteamanuensis i nordisk litteratur.Hege Mathilde Storheim har skrevet master om Winsnes.

En rekke empiriske studier viser at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og akademiske prestasjoner. Andelen studenter som trener regelmessig er for eksempel større på studier med høye opptakskrav enn på studier med lavere opptakskrav. Men denne samvariasjonen mellom trening og akademiske prestasjoner forteller oss ingenting om hvilken retning sammenhengen går. Vi vet ikke om studenter blir smartere av å trene eller om de som trener i utgangspunktet er smartere enn andre. For å teste om mer trening faktisk fører til bedre akademiske prestasjoner gjennomførte forskere ved NHH et felteksperiment i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen. Vi rekrutterte rundt 800 studenter som ikke hadde kjøpt treningskort i begynnelsen av semestret. Halvparten av disse studentene fikk et gratis treningskort ut semesteret, den andre halvparten fikk ingen ting. I dette foredraget kommer Mathias Ekström fortelle om funnen fra denne studien. Mathias Ekström er førsteamanuensis i adferdsøkonomi ved NHH og medlem av forskergruppen FAIR. Gjennom kontrollerte felteksperiment studerer han de underliggende faktorene som påvirker menneskers valg og adferd, og konsekvensene dette har før samfunnet i stort. Foredraget er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

Together with the University of Oslo, the Thinktank Agenda welcomed this week the Scottish philosopher and professor, William MacAskill, to Oslo. Prof. MacAskill is connected to the philosophical direction "longtermsim" and has, among other things, published the book "What we owe the future". In the lecture, he looks at the existential threats from AI, and urges us to take action today to save future generations from this threat. The lecture and conversation are in English.Denne uken gikk Agenda i Aulaen av stabelen. Sammen med UiO tok Tankesmien Agenda imot den skotske filosofen, William MacAskill, professor ved Universitetet i Oxford. Han er knyttet til den filosofiske retningen, "longtermsim", og har blant annet gitt ut boka "What we owe the future". I foredraget ser han på de eksistensielle truslene fra KI, og oppfordrer oss til å ta grep i dag for å redde fremtidige generasjoner fra denne trusselen.  Foredraget og samtalen er på engelsk. 

Velkommen til et foredrag som vil gi deg et nytt blikk på Bergen by! Søppelbilen, postbilen, take-away, varelevering til butikker og ferske råvarer til favorittrestauranten din: Varetransport - eller urban logistikk - gjør at hverdagen din fungerer. Vare- og tjenestetransport i byen er som blodet i kroppen vår, en essensiell del som frakter det vi trenger til rett sted. Derfor burde det jo være en del av byplanleggingen - men det det ikke – heller ikke i Bergen. Hvor skal lastebilen parkere når den losser varer? Hvordan kan varetransport bli mer miljøvennlig? Kan det være like effektivt å ta i bruk fraktesykler? I forskningsprosjektet CityFreight jobber forskere med å hjelpe kommunen å løse utfordringer knyttet til planer for varetransport i Bergen. For å se på noen av dem, arrangerte de i oktober 2022 en workshop med representanter fra offentlig sektor og private bedrifter. I foredraget vil Subina Shrestha, stipendiat ved Senter for klima og energiomstilling UiB, fortelle om prosjektet og presentere funn fra workshopen. Foredraget er en del av serien "Akademisk aften" og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

I anledning tiårsjubileet til Kapitalen i det 21. århundre, republiserer vi et foredra om hans andre bok - Capital et Ideologie. Vi sender i denne episoden historieprofessor Kjetil Jakobsens lesning av boken. Foredraget og den påfølgende samtalen med Agenda-rådgiver Hannah Gitmark fant sted på Litteraturhuset i Oslo.

Leni Riefenstahl er blitt kalt «nazi-esteten» og filmene hennes løftet frem Hitlers budskap og nazismens menneskeideal. I dette foredraget trekker professor Claudia Lenz linjer mellom den omstridte filmskaperen, fortidsfornektelse og forebygging av antisemittisme og rasisme i dag. Foredraget ble holdt i forbindelse med forestillingen «Lenis blikk». Lenz er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av antisemittisme og rasisme ved MF Vitenskapelig høyskole, og forsker I. ved Holocaustsenteret i Oslo. Hun leder satsingen på lærerutdanning i Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme). I samarbeid med Raftostiftelsen og Bergen kvinnesaksforening

Menneskelivet er gjennomsyret av håp. Det er vanskelig å forestille seg et menneske som ikke håper, men likevel fungerer. Mennesket er etter alt å dømme det eneste dyret som håper fordi håpet er tett sammenvevd med så mange andre egenskaper som vi har grunn til å anta at bare mennesker har. For eksempel er språk antakelig en betingelse for håp. Håp må læres og videreutvikles. Vi omtaler ofte håpet som en følelse, og selv om det det utvilsomt har en emosjonell side, er det vel så knyttet til fornuft som til følelser. Håp som sådant kan hverken beskrives som rasjonelt eller irrasjonelt, og man kan håpe både godt og dårlig. Håp er slett ikke det samme som optimisme, og man kan være pessimistisk og håpefull på én og samme tid. Du kan være en velfungerende pessimist, men uten håp vil du simpelthen ikke leve et fullt ut menneskelig liv. Lars Fredrik Händler Svendsen er en norsk forfatter og filosof. Han har siden 2001 vært ansatt ved Universitetet i Bergen, hvor han har vært professor siden 2007. Foredraget er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige bibliotek, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

Den engelske presten John Stott (1921-2011) var en av de mest profilerte kristne lederne verden over på 1900-tallet. Stott var kjent som en ledende evangelikal bibellærer, forfatter og misjonsleder. Men hvorfor kan og bør han også beskrives som en apologet? Og hva kan vi lære i dag av Stotts apologetiske innsats? Stefan Gustavsson er leder for Apologia, førstelektor ved NLA Høgskolen Kristiansand og en anerkjent apologet. Foredraget ble holdt i februar 2022 på en temadag i Uppsala (Sverige) om John Stott og Lausannebevegelsen. For video med PPT-presentasjon, se her. Re-publisert med tillatelse fra Svenska Evangeliska Alliansen.  

Tommy Christensen fortæller om lærerig, spændende, humoristisk og tankevækkende peptalk/foredrag om temaet "stå glad ud af sengen, vær glad og gå glad i seng". Med fokus på de udfordringer, som den 3. alder bibringer os og hvordan vi kan tackle livets med- og modgang. Foredraget finder sted 25. september hos AOF Kolding. Hør mere her.

#OT298. Den globale krise og verdenssituationen Foredraget blev afholdt af Ole Therkelsen på Væksthøskolen Djursland onsdag den 07.02.2007. VHD drejene nøglen rundt og lukkede i november 2015. Jordkloden – et levende væsen Gaia-hypotesen – jordkloden er et levende væsen Allerede i 1932 i første bind af hovedværket Livets Bog skriver Martinus, at jordkloden er et … Læs videre "#OT298. Den globale krise og verdenssituationen" The post #OT298. Den globale krise og verdenssituationen appeared first on Ole Therkelsen.

#OT298. Den globale krise og verdenssituationen Foredraget blev afholdt af Ole Therkelsen på Væksthøskolen Djursland onsdag den 07.02.2007. VHD drejene nøglen rundt og lukkede i november 2015. Jordkloden – et levende væsen Gaia-hypotesen – jordkloden er et levende væsen Allerede i 1932 i første bind af hovedværket Livets Bog skriver Martinus, at jordkloden er et … Læs videre "#OT298. Den globale krise og verdenssituationen" The post #OT298. Den globale krise og verdenssituationen appeared first on Ole Therkelsen.

Hva er translitteratur? Er det bare litteratur av forfattere som identifiserer seg som trans, eller kan det tenkes som en linse å lese gjennom, eller en egen type oppmerksomhet? Og hvis det er det siste: Hvilken tradisjon kan vi plassere translitteratur innenfor?I dette foredraget vil den amerikanske forfatteren Torrey Peters argumentere for at røttene til moderne translitteratur kan finnes hos tidligere verk som utforsker performativ maskulinitet, men som jevnt over har blitt lest som verk uten nevneverdig utforskning av kjønn og kjønnsidentitet. Foredraget vil hovedsakelig fokusere på Ernest Hemingway, men med små krumspring til Per Petterson, Thomas Mann, Karl Ove Knausgård, Evelyn Waugh og farmakologien bak kroppsbyggeres steroidregimer.Torrey Peters braste inn på den internasjonale litteraturscenen med debutromanen Detransition, Baby (til norsk ved Kirsti Vogt), en varm og intelligent utforskning av kjønn, foreldreskap og livet som trans. Romanen ble blant annet nominert til The Women's Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag med Elin Grinaker Dramaturgens rolle i scenekunstfeltet har blitt mer fremtredende i løpet av de siste årene. Mange dramatikere jobber tett med dramaturger når de utvikler nye tekster. I dette foredraget snakker Elin Grinaker om forskjellige lesnings-, tekstutviklings- og iscenesettelsesmetoder i arbeidet med ulike dramatikere og scenekunstnere når en scenetekst skal komme til verden. Hun går inn på arbeid som pågår på papiret og i prøverommet, og snakker om sanselig lesning, altså når vi lar logikken tre litt til side og lar kroppen være med i tekstforståelsen. I tillegg tar hun en sving innom hvordan dramaturgen jobber med balansering av maktrelasjoner for å skape en sunn og konstruktiv arbeidsprosess. Grinaker har bred og sammensatt erfaring som dramaturg både i det frie feltet og på institusjonsteatre. Hun er utdannet ved Institut for Dramaturgi på Aarhus Universitet, og er ansatt som programdramaturg på Black Box teater og dramaturg på Østfold Internasjonale Teater. Grinaker har jobbet tett med Idun Vik i utviklingen av Cornerstone, og satt i festivaljuryen for både første og andre utgave av festivalen. Foredraget ble skrevet og holdt for første gang på Bergen Dramatikkfestival 27. august 2022. Opptaket er fra Dramatikkens hus der foredraget ble holdt i november 2022.  Samarbeid med Tekstallianse og DANS - en fest! v/ BIT Teatergarasjen, Carte Blanche og Bergen Dansesenter  

Édouard Louis 2022: I sin nyeste bok, Forandre seg, metode (til norsk ved Egil Halmøy), viser Édouard Louis akkurat hvor mye han som forfatter og tenker står i gjeld til den franske akademikeren og forfatteren Didier Eribon. Helt siden han tidlig i livet så Eribon forelese, har Louis og Eribon utviklet en dyp forståelse for hverandres verk og ideunivers. Eribons roman Hjem til Reims (til norsk ved Thomas Lundbo) beskriver Louis som å ha lagt grunnlaget for Louis' debut Farvel til Eddy Bellegueule (også ved Egil Halmøy), og vennskapet har bestått siden.I dette foredraget gir Eribon sitt perspektiv på Louis' forfatterskap, og undersøker de mange stedene der litteraturen overlapper med det politiske og utøver ekte politisk kraft.Didier Eribon er en fransk filosof, forfatter og historiker særlig opptatt av klasse. Han har skrevet flere høyt anerkjente bøker, blant annet om homoseksualitet, psykoanalyse og filosofen Michel Foucault. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Foredrag ved Maaza Mengiste med introduksjon av Édouard Louis. Hvilket ansvar har forfatteren for å dokumentere og granske volden som omgir oss? I Édouard Louis' bok Voldens historie utforsker han volden fra synspunktet til et offer for voldtekt og drapsforsøk, men også volden som gjerningsmannen har møtt fra storsamfunnet. I romanene Beneath the Lion's Gaze og The Shadow King, om henholdvis den blodige etiopiske revolusjonen og Italias invasjon av Etiopia, har forfatter Maaza Mengiste selv utforsket ulike former for vold – både på individ- og på samfunnsnivå.I dette personlige foredraget vil Mengiste snakke om sitt forhold til Louis' roman og dele sine refleksjoner om forfatterens rolle i en voldelig verden.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: I dette personlige foredraget deler Alan Hollinghurst sin lesning av Forandre seg. Metode av Édouard Louis, og reflekterer over temaer han selv og Louis er opptatt av, deriblant klasse, kultur og seksualitet.Et ungt, homofilt menneske forlater landsbygda på jakt etter vennskap og kjærlighet i storbyen. Det er et plot som til stadighet utspiller seg i virkeligheten så vel som i litteraturen. I Forandre seg. Metode, dykker Édouard Louis dypere ned i sin egen reise – som lesere kjenner fra debuten Farvel til Eddy Bellegueule – fra en fattig oppvekst på landsbygda til kultureliten i Paris, og de bevisste stegene han tok på veien for å forandre seg. En viktig inspirasjonkilde for denne boka var, ifølge Louis, Alan Hollinghursts prisvinnende roman Den skjønne linje. Begge bøker følger en homofil hovedperson som forsøker å passe inn i en annen samfunnsklasse enn den han ble født inn i. Alan Hollinghurst er forfatter av en rekke romaner, deriblant Den skjønne linje, Den fremmedes barn og The Sparsholt Affair.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette foredraget ble skrevet og holdt i anledning at Litteraturhuset symposium viet Édouard Louis' forfatterskap. Louis mistet nylig sin eldre bror, og det er denne erfaringen teksten tar utgangspunkt i. Få forfattere har kjempet for arbeiderklassen som Édouard Louis. I hver av sine fem romaner gir han liv til kampene og ambisjonene som preger en ofte undergravd og ignorert gruppe, gjerne eksemplifisert gjennom et familiemedlem eller seg selv. Litteraturen hans befatter seg med de psykologiske hindringene for selvrealisering, og viser hvordan den sterkeste forakten for arbeiderklassen ofte vises av menneskene som tilhører den.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episode er et afskedsforedrag til hospitalspræst Christian Busch, da han gik på pension i maj 2022. Foredraget blev holdt på Rigshospitalet. Vi kan kalde det “Universalitetens trøst". Lyt med, når Anders Fogh Jensen går på besøg i teologien og taler om næstekærlighed, savn og længsel.

Hva vil det si å være modig? I følge Brené Brown betyr det å våge å være sårbar. Dette var jeg innom i episoden som nettopp heter «Sårbarhet», og jeg snakket mye om det i episode 55 på Patreon som heter «Sårbarhet er modig». I begge disse episodene fokuserte jeg på ideene til Brené Brown, og nå skal jeg nok en gang tilbake til denne modige kvinnen som snakker særdeles godt om skam og sårbarhet.AvslutningBrené Browns banebrytende bestselger handler altså om hvordan det å våge å være modig endrer livet vårt for alltid. Mot til å være oss selv, til å stå fram slik vi er, med sårbarhet og skavanker, til å tro på at vi er gode nok som vi er, til å tre inn i nye og usikre situasjoner. Når vi våger å leve helt og fullt, slippe kontrollen og strevet etter det perfekte, vil vi føle mer empati, tilhørighet og kjærlighet. Vi kommer vi til å endre oss når det gjelder måten vi lever, elsker og omgås familie, venner og kolleger på. Vi kommer til å være foreldre, kolleger og ledere på en annen måte. Vi befrir oss fra skam og blir gladere, helere og lykkeligere. Boka er basert på 12 års forskning på sårbarhet og et ønske om å se hva som gjør oss motstandsdyktige mot skam. Brené Brown har et av de mest sette foredrag på TED.com. Foredraget er oversatt til 45 språk, også norsk, og er foreløpig sett av over 14 millioner mennesker.For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi med andre ord tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvis vi klare det, betyr det at vi våger å være sårbare fordi vår egenverdi ikke baserer seg på hvorvidt vi gjør en feil eller blir avvist. Selv om vi går på en smell, blir glemt eller driter oss ut, tåler vi slike situasjoner fordi livets oppturer og nedturer ikke er direkte koblet til vår selvfølelse. Ved å omfavne vår egen sårbarhet, våge å være til stede, engasjere oss, prøve og feile, si vår mening og uttrykke våre følelser, kan vi etablere et dypere og mer solid forhold til andre mennesker. Dersom vi våger å være mer oppriktige og åpne i møte med andre, vil det få positive konsekvenser for folkene vi omgir oss med. Det gjelder på jobb, på skole og hjemme. Vil du høre enda mer om dette, kan du gå til episode #55 på Patreon. Episoden heter rett og slett «Sårbarhet er modig», og den inneholder en time til med refleksjoner rundt skammen og sårbarhetens psykologi.I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn. Tusen takk for det! Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? Ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. I Pet og Bitter utforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanen Freshwater i 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv og egen nigeriansk (spesielt igbo) arv.Lara Okafor er masterstudent ved Universitetet i Oslo med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen, blant annet som styreleder i Skeiv Verden Oslo og Viken og prosjektkoordinator i Salam Norge. I vår er de aktuell som forfatter i den ferske science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften. I dette foredraget forteller Okafor om Emezis to ungdomsromaner og hvordan spekulativ fiksjon kan brukes til å fantasere om en bedre (skeiv) fremtid.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.Marjam Idriss er forfatter og oversetter. Hun debuterte med romanen Jannikeevangeliet i 2017, og har blant annet oversatt poeten Amanda Gorman til norsk. Hun har også utgitt tegneserien Dekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolen om skeiv norsk historie med illustrasjoner av Stian Tranung. I dette foredraget forteller Idriss om Lordes litterære selvbiografi, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? Romanen Garçon manqué (Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt. Garçon manqué fra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, med kjønnsteori og nyere fransk og angloamerikansk litteratur som særlig interessefelt. Hun har også lang bakgrunn som feministisk og skeiv aktivist. I dette foredraget forteller Mortensen om Bouraouis selvbiografiske roman, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skeive klassikere: «Farvel til Eddy Bellegueule», et foredrag ved Erik Eikehaug.Hvordan er det å være en feminin og følsom gutt i et miljø hvor menn skal være sterke og harde? Eddy vokser opp i en arbeiderklasselandsby nord i Frankrike dominert av fattigdom og alkoholisme, hvor «homse» er et av de styggeste skjellsordene. Han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet. Først da han begynner på videregående i en større by oppdager han andre sosiale klasser og andre måter å leve på, som blir veien til et annet liv.Edouard Louis (f. 1992) er en av Frankrikes største samtidsforfattere og politiske tenkere. Han skriver i sjiktet mellom skjønnlitteratur, selvbiografi og sosiologi, med et tydelig politisk utgangspunkt. I debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014 skriver han om sin egen oppvekst og om identitetsreisen fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis. Romanen ble en braksuksess i Frankrike, er oversatt til en rekke språk og dramatisert flere ganger.Erik Eikehaug er forfatter, og debuterte i 2017 med romanen James Franco spytter når han snakker. Siden har han skrevet ungdomsboka Bare Victor i samarbeid med Victor Sotberg, og den nye romanen Skatten og Tyven er rett rundt hjørnet. Eikehaug var også del av det kunstneriske teamet da Farvel til Eddy Bellegueule ble dramatisert på norsk i 2015. I dette foredraget forteller han om Louis' roman, og om hva den har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Goodbye to Berlin» av Christopher Isherwood, et foredrag ved Johan EhnI Goodbye to Berlin fra 1939 skildrer Christopher Isherwood mellomkrigstidens Berlins frigjorte underverden, i skyggen av nazismens framvekst og Hitlers vei til makten. Her møtes kabaretartister, jøder og andre utstøtte i en dekadent og frenetisk verden som stadig blir mørkere. Boka er basert på Isherwoods egne erfaringer fra Berlin tidlig på 1930-tallet, som preget store deler av forfatterskapet hans. Senere ble den utgangspunktet for musikalen Cabaret.Christopher Isherwood (1904-1986) var en britisk forfatter av skjønnlitteratur, dramatikk, selvbiografier og dagbøker, med over 40 utgitte titler. Han var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.Johan Ehn er en svensk skuespiller, dramatiker og forfatter. Han er blant annet kjent for romanen Hesteguttene, som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, og er satt til samme tid og miljø som Goodbye to Berlin. I dette foredraget forteller Ehn om Isherwoods klassiker, og om hva boka har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Ukrainere har aldri godtatt sensur. De har alltid villet si og skrive det de tenker. Det er grunnen til at bortimot alle ukrainske forfattere og poeter på 1920- og 1930-tallet ble skutt av sovjetiske myndigheter… Hvis Russland lykkes, kan vi få en ny generasjon henrettede forfattere og politikere, filosofer og filologer.»Andrej Kurkov er blant Ukrainas fremste forfattere, med nærmere 30 utgivelser for voksne og barn bak seg, deriblant Døden og pingvinen og Venn av avdøde. Han er oversatt til mer enn 30 språk.Kurkov er leder av PEN Ukraina, og har engasjert seg sterkt mot Russlands invasjonskrig og for Ukrainas uavhengighet og ytringsfrihet. Han har skrevet flere romaner som behandler post-sovjet-virkeligheten og forholdet til Russland. Nå har han derimot lagt bort en påbegynt roman for å bruke tiden på formidle ukrainernes situasjon til resten av verden.Hvordan kjempe for ytringsfrihet og fakta i en propagandakrig? Hva kan litteraturen og kunsten bidra med i mørke tider? Og når krever situasjonen at forfatteren tyr til andre verktøy og våpen enn litteraturen?I dette foredraget tar Kurkov for seg situasjonen for ukrainske forfattere og journalister, samt litteraturen og det frie ords rolle i kampen for et fritt land.Foredraget foregikk på engelsk. Alle billettinntekter gikk til PEN Ukraina. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.