Podcasts about ragnhild bj

«Du har akkurat tatt en master og er nyansatt, og opplever i praksis at noen mener teori ikke er så relevant i praksis. Hvordan forholder man seg til det?». Dette er et av dilemmaene Barnevernsguidene skal diskutere sammen med gjest Ragnhild Bjørknes. Ragnhild Bjørknes har vært sentral i programgruppen for utviklingen av masterutdanning i barnevern, hun er førsteamanuensis og forsker på utsatte barn og unges behov.

Når mamma er blitt skallet fins det ikke en bedre julegave enn akkurat denne. Ragnhild Bjørvik Opsahl er sykehusprest ved UNN i Tromsø. Hør episoden i appen NRK Radio

Av og til er det alt du skal gjøre. Lytte. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Tromsø. Hør episoden i appen NRK Radio

Ragnhild Bjørvik Opsahl forteller hva hun synes er det viktigste i jobben som prest. Marthe Valle synger "Ikkje aleina"

Gaven som aldri kan brukes opp eller gå ut på dato. Ragnhild Bjørvik Opsahl, prest i Grønnåsen menighet. Eva Weel Skram synger "Selmas sang"

Prest i Grønnåsen kirke Ragnhild Bjørvik Opsahl om å tørre å gi slipp på kontrollen, og ta sjansen på å bli en erfaring rikere. Tema for uken er troen på at det alltid finnes nye begynnelser.

I min Gudstro, er det stor plass til ting jeg ikke har forklaring på. Men også det jeg har en forklaring på, er for meg like mye under og Gudstro. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Kanskje livet er en øvelse i å leve i undring, og muligens finne ei mening, underveis. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Det handler om å se Gud i de små tingene, enten det er i en kaffekopp eller i andre hverdagslige ting, i denne andakten med Ragnhild Bjørvik Opsahl, prest i Grønnåsen kirke.

En sønn sitter i en grisebinge. Han har tatt penger fra faren og levd livet til det fulle, men nå er pengene brukt opp og han sitter igjen uten noe. Han bestemmer seg derfor for å vende hjem. På lang avstand, før han når frem til gården, ser faren ham. Faren kommer løpende mot ham med åpne armer. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Den bortkomne sønn er en fortelling om å få tilgivelse, når vi ber om det. Ingen av oss er perfekte. Det skjønte den bortkomne sønnen også tilslutt. Vi har alle gjort ting vi angrer på, sagt ting vi ikke skulle ha sagt eller ikke sagt ifra når vi burde. Derfor trenger vi alle litt nåde innimellom. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Om da den bortkomne sønn ble ønsket velkommen hjem. Sønnen sitter i grisebingen. Han hadde tatt pengene fra faren, levd livet til det fulle, men nå var pengene brukt opp og han sitter igjen uten noe. Han bestemmer seg derfor for å vende hjem, og allerede langt unna gården ser faren han, og han kommer springe imot han med åpne armer. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Om å reise ut, for å kunne lengte hjem. Jo mer jeg lærte om meg selv og verden rundt meg, kjente jeg mer og mer på behovet, og savnet for tilhørighet. For det kjente, for det nære. For hjem. Det fantes et sted hvor jeg hørte til. Det fantes et sted som var mitt. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø.

Når det fortettes i Lillehammer sentrum, blir de nøkkelklare leilighetene alltid solgt med argumenter om kort gåavstand til kulturbyen Lillehammer. Bare så synd da, at folk med en normal kunstnerinntekt aldri ville hatt sjans til å bo der. Og ikke så mange andre steder heller. Hva gjør byen for å sikre muligheter også for de som står utenfor "100 prosent-samfunnet" - de som verken har full jobb, full inntekt eller fullt lån. Er kulturarbeidere bare til pynt, eller kunne man gjort noe for dem - noe med tak over? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er ikke så ofte jeg opplever Jesu nærvær. Heller vil jeg si at det skjer relativt sjeldent. Men der, den dagen, i bilen, midt mellom fergekaia og en barneskole i Tromsø kommune, så følte jeg at Jesus var nær. Men hvordan kan Jesus være nær, når han ikke er her? Hvordan kan Jesus være nær, når han dro? Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke.

Som menneske er du uvurdelig. Som person er du uerstattelig. Men det betyr ikke at du er uerstattelig på alle punkter. Og arbeidslivet er kanskje et slikt sted. Hvis jobb er identitet, er det ikke rart at vi kan kjenne på ubehag av at den skal fylles av noen andre. Men kanskje er det tid for å gå videre. Eller prøve noe nytt. En tid for å gi slipp, eller la andre slippe til. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke.

At Gud er med deg, bare du prøver, er en sannhet med modifikasjoner. Det ikke alltid slik at man føler at Gud er med i arbeidslivet for eksempel, for det er ikke alle som har mulighet til å jobbe bare litt mer, og det er slett ikke alle som har mulighet til å jobbe i det hele tatt. Likevel tror jeg på – at Gud bor i nevene. For når jeg tror det, gir det meg kraft til å prøve en gang til. Da kan det skje noe, som jeg ikke har forutsett. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke.

Soldagen og Forkynneren har samme budskap. Ikke at mørket ikke finnes, eller at det ikke vil komme tilbake. Budskapet er at vi skal sette pris på lyset når det er der. Når det kommer tilbake. Feire det. Nyte det. Ta til oss næringen det gir, varmen, livet. For med lyset, er vi bedre rustet, neste gang mørket kommer. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø

Har du forsøkt å gå i oppoverbakke - i stummende mørke noen gang? Det har jeg, og da jeg gikk der, begynte jeg å tenke på hvordan jeg ville ha taklet å vite om all motstand - i livet? Ville jeg ha gått på med friskt mot, eller ville jeg, slik jeg blir på fjelltur, blitt litt sliten allerede før bakken begynner, fordi jeg skjønner at det blir slitsomt? Er det noen utfordringer i livet vi faktisk møter bedre - uforberedt? Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke i Tromsø

Det var nok på ingen måte de norske vintrene Johannes hadde i tankene, om da han skrev at Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Vinteren er lang og mørketida kan være hard. Kanskje nettopp derfor er det skrevet mange sanger om den. Sanger om hvordan vi trenger hverandre nettopp i denne tida, for sammen kan vi være lys for hverandre. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke

Jeg bruker utrolig mye krefter på å tenke på hvilke valg jeg skal ta, alt i fra hva jeg skal gjøre resten av dagen, til hva jeg skal gjøre med livet mitt, kanskje fordi jeg er redd for å miste noe, eller gå glipp av noe. Så istedenfor å ta alle mulighetene som en gave, kan det av og til bli så mange valg, at jeg ender opp med å ikke klare å gjøre noe. Da er det for min del utrolig godt å ha noe i livet mitt som ikke beveger seg, men står stødig. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke

Jeg har alltid funnet fred i å gå gatelangs, jeg tenker aldri så bra som når jeg går. Men den ettermiddagen var var en spesiell opplevelse. Jeg gikk gjennom sentrum. Pustet med magen, gikk sakte, vilkårlig. Så på bygninger og gater jeg har sett utallige ganger før. Og det var nok. Jeg var nok. I det fant jeg hvilepuls. Og jeg trenger jeg ikke mer for å tro på at Gud trasket sammen med meg. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

rJeg blir bekymret når ungdom forteller om jaget etter gode venner og gode karakterer. Om presset etter å passe inn, og å finne sin egen vei. Vi som er voksne har et ansvar i å fortelle ungdommene våre at de må slutte å jage etter det de tror er en bedre utgave av seg selv, fordi de allerede er skapt til å være den de er. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø.

Flere ganger i året, rundt om i verden, går en ung person inn porten på skolen sin og skyter, skader og dreper uskyldige medelever. Hvem er skoleskyterne og kan vi noen sinne forså handlingen deres? Møt en som sier han kunne ha blitt en av dem. Filmskaper Truls var en udetonert, men tikkende bombe. Med sterke voldsfantasier ville han rydde opp i verden. Han kjenner seg mer igjen i skoleskytere enn vanlige mennesker. Truls Aagedal er i Ekko sammen med voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk og direktør for samfunnssikkerhet og beredskap, Cecilie Daae. Programleder Ragna Nordenborg

Det er ikke alltid så lett å se disse personene som bryter med stereotypiene. Bibelen består av fortellinger om alle typer mennesker. Vi er sønnen som ble borte, og sønnen som kom hjem. Vi er godseiere og alt annet enn det. Vi er både voksne menn og kvinner som springer barna våre i møte. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

Nåde. En av de sidene ved Gud jeg er mest takknemlig for er nåde. At Gud tar imot oss med åpne armer uansett hvilken tilstand vi kommer i, og uansett hvor dypt ned i grisebingen vi har sunket. Springende fars-bein. Åpne armer. Nåde. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

Jo mer jeg lærte om meg selv og verden rundt meg, kjente jeg mer og mer på behovet, og savnet for tilhørighet. For det kjente, for det nære. For hjem. Savnet etter søndagsmiddag og gamle venner. Savnet etter mormor og bestefar og lange, lyse sommernetter. Det fantes et sted hvor jeg hørte til. Det fantes et sted som var mitt. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

Sønnen sitter i grisebingen. Han hadde tatt pengene fra faren, levd livet til det fulle, men nå var pengene brukt opp og han sitter igjen uten noe. Han bestemmer seg derfor for å vende hjem, og allerede langt unna gården ser faren han, og han kommer springe imot han med åpne armer. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

I en av tekstene fra det nye testamentet leser vi om en lam mann som blir firt ned fra et hull i taket for å møte Jesus. Fire venner har bestemt seg for at de skal gjøre det de kan for at kameraten deres skal gå, og nå er turen kommet til denne Jesus som de har hørt har fått til det umulige før. De er kamerater som stiller opp og som backer hverandre opp. Teksten viser den enorme kraften i godt vennskap. Og hva som kan skje når en god venn sier: "Dere, vi bare gjør det! Dette får vi til" Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

Korps er kroppsliggjørelsen av slagordet: Alle skal med! I korps er det ikke spørsmål om å være best. Det er ikke engang et spørsmål om å være god eller dårlig. Du er med, på det nivået du er, og med de utfordringene du klarer. I korps er alle like viktige, for uten at alle er der, så er det ikke korps. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø.

Jeg blir bekymret når ungdom forteller om jaget etter gode venner og gode karakterer. Om presset etter å passe inn, og å finne sin egen vei. Vi som er voksne har et ansvar i å fortelle ungdommene våre at de må slutte å jage etter det de tror er en bedre utgave av seg selv, fordi de allerede er skapt til å være den de er. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

Jeg synes jeg har vært heldig. Jeg har kjent på et gudsnærvær i mitt liv. Det skjer ikke så ofte, men det har skjedd, i ørsmå glimt. Men de gangene disse glimtene av gudsnærvær har skjedd, har det vært i de små tingene. Ikke i det pompøse eller praktfulle. Men i den enkle bønnen. I hverdagen. Og i mennesker. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Hver advent får vi besøk av barnehagene rundt kirka vår. Vi henter kostymene opp fra lagret, og ungene kommer. De tar av seg cherrokser og våte uteklær, henger refleksvesten fra seg og kanskje både spent og litt nervøs, stiller de seg i ring, i gangen utenfor kirkerommet. - Velkommen hit, sier keiser Augustus, og skriver alle ungene inn i manntall. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Som student jobbet jeg på en butikk i Tromsø som heter Taras. Her selges kaffe og te. Det hyggeligste med jobben var å snakke kundene. Å sammen finne ut av hvilken te eller hvilken kaffesort som skulle prøves ut til en anledning. Jeg likte jobben min i 11 av årets 12 måneder. For så kom desember. Og jo nærmere jul vi kom, jo mer hektisk ble det. I adventen var det ikke lengre tid til samtale. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

For mange er tradisjoner viktig, men en eller annen gang vil de endres. For verden står ikke stille. I dag er det noen som planlegger sin første jul, uten en de er glad i. Advent er ikke bare god for alle. Vi vet ikke når tradisjonene brytes, men til tross for alt velger jeg å tro på håpet. Det gjør verken sorg eller tap mindre. Men jeg velger å tro at så lenge det er håp, så er det muligheter. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Hva er forskjellen på å gå i teateret og å gå på teateret, spør en lytter. I dette tilfellet uttrykker preposisjonen "i" at du er i et lokale, mens "på" uttrykker at du er ved en teaterhendelse, sier Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Du kan være på teater selv om du ikke er i en bygning, f.eks. gateteater. NRK-reportere får ikke si "sjole" og "sjøtt". For første gang har NRK laget retningslinjer for dialektbruk på lufta. Vi må unngå misforståelser og "støy", samtidig som vi støtter opp om god dialektbruk, sier språksjef Ragnhild Bjørge. Hvorfor sier politikerne at de "leverer på" noe? Språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo kommenterer dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Hvem er det som snyter på skatten, råkjører, lager kvalm på fotballtribunene, stjeler, slåss og voldtar? Er det skoletapere, innvandrere, eller samfunnets undertrykte? NEI, hvorfor peker ingen på den helt åpenbare fellesnevneren? DE ER MENN! ALLTID MENN! sies det i en svensk kronikk, som har fått det til å koke over for mange! Men HVORFOR er menn mer kriminelle enn kvinner? mv: Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker Politihøgskolen, psykolog og kriminolog Vibeke Ottesen, og psykiater Dag Furuholmen. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Språket forandrer seg hele tiden, heter det. Og noen ganger kan slike endringer gjøre språk mer komplekse. På Vestlandet finner vi eksempler på det, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Ordet 'jo' er lite, men ikke uten betydning for det, sier professor Kaja Borthen ved NTNU. Hun forsker på småord i språket. Vil du hjelpe oss i NRK med å uttale navnet på bostedet ditt riktig? Det ligger an til en nasjonal dugnad for riktig uttale av stedsnavn og personnavn. Ragnhild Bjørge er språksjef i NRK, og ønsker seg mange lytterbidrag. Hvorfor kaller vi hunder for 'bisken'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

- Heter det tjuefjorten eller totusenogfjorten? Spørsmålet har blitt debattert i Klassekampen den siste uken. Språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder holder en knapp på totusenogfjorten, og viser til tradisjonell tellemåte. - Nei, vi bør kalle året tjuefjorten, mener Trond Smith-Meyer som arbeider med språk og kommunikasjon i Kopinor. I NRK følger man Språkrådets anbefalinger om årstall, og dermed skal programmedarbeidere si totusenog fjorten. Men ikke alle følger denne regelen, og NRKs språkstyre kommer til å ta opp saken og vurdere anbefalingen på nytt, sier språksjef Ragnhild Bjørge. Språktandem er en ordning som Universitetet i Bergen lanserte sist høst: studenter med ulike morsmål kobles sammen for å utveksle språk. Tilbudet er rettet mot både utenlandske og norske studenter. Reporter Marita Skeie var med norske Cecilie Baann og kanadiske Etienne Lemyre da de skulle lære språk av hverandre. Hva betyr det å være «unopen»? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones

Eeeeh… Programledere som nøler og eeeeh-er er noe av det som irriterer dere lyttere mest, i følge e-poster og klager til Ekko og NRK. Språk er noe som engasjerer og provoserer og Ragnhild Bjørge, nyansatt språksjef i NRK, kommer for å avsløre prioriteringslista før hun gyver løs.

For noen tiår siden trodde man fremdeles at det kunne være skadelig for barn å vokse opp med to eller flere språk i familien. I dag er den påstanden tilbakevist av vitenskapen. Flerspråklighet kan tvert imot gi barna mange fordeler, mener forskerne Annick de Houwer, Kendall King og Allison Mackey. I denne totimers spesialsendingen hører du også om dette: MultiLing er et nytt senter for fremragende forskning, som ligger under Universitetet i Oslo. Senteret skal forske på flerspråklighet fra vugge til grav, forteller nestleder Bente Ailin Svendsen. Hun mener forskningsresultatene kan bidra til at innvandrere lettere blir integrert og inkludert i det norske samfunnet. Ved senteret arbeider de blant annet med å kartlegge språkutviklingen hos innvandrerbarn. Det viser seg f.eks. at disse barna kan ha et mindre ordforråd på hvert av språkene sine, men tilsammen har de like stort ordforråd som jevnaldrende enspråklige barn. Språkprofessor Hanne Gram Simonsen og stipendiat Pernille Hansen mener vi trenger en egen normal for språkutvikling hos flerspråklige barn, de følger ikke samme mønster som de enspråklige. Språkprofessorene Hanne Gram Simonsen og Inger Moen tar oss med til det fonetiske laboratoriet og viser hvordan de kan registrere det som skjer inni munnen når vi snakker. Hvordan foregår kommunikasjonen mellom en som har norsk som førstespråk og en som har norsk som andrespråk? Hva må de gjøre under samtalen, for å sikre seg at de forstår og blir forstått. Dette forsker språkprofessor Jan Svennevig på. Problemstillingen er aktuell bl.a. i møtet mellom NAV og innvandrere, i helsevesenet, i jobbintervjuer, i undervisningssituasjoner, m.m. Kvensk er blant de minoritetsspråkene i Europa som nå får en egen skriftstandard. Hva synes kvenene selv om det? Slike spørsmål er det språkforsker Pia Lane skal finne ut av. I løpet av disse to timene møter vi også Språkforsker Olaf Husby ved NTNU i Trondheim. Han gir oss ulike myter om flerspråklighet. Mytene er hentet fra Språkkalender 2013, som han lager sammen med kolleger ved NTNU. Kalenderen er et av mange tiltak knyttet til Språkåret 2013. "Det er vi som snakker den nye norsken", sier Guleed Abdi og kameraten Tan Phat Nguyen. Guleed er 19 år, født av somaliske foreldre og vokst opp i Oslo. I høst ga han ut slangordboken "Den nye norsken", med ord og uttrykk som brukes av ungdom i hovedstaden, for det meste i innvandrermiljøene på østkanten. Følelser uttrykker du best på morsmålet ditt, selv om du behersker flere språk. Det hevder språkforsker Aneta Pavlenko. Hvis du skal si "jeg elsker deg" til noen, gjør det på ditt eget språk! Nynorsk og bokmål til hvert ditt bruk, slik er det for Ida Helen Skogstad fra Otta i Gudbrandsdalen. Det er for eksempel lettere å skrive sint og sarkastisk på bokmål, forteller hun til reporter Magnar Brandset. Nynorsk er mykere og snillere, synes Ida Helen. Hun bor og studerer i Bergen, dermed veksler hun også mellom å snakke dialekt og å "knote", som hun selv sier. Så Ida Helen Skogstad er på en måte flerspråklig, hun også. NRK har fått ny språksjef, Ragnhild Bjørge. Hun ønsker bl.a. å arbeide for god dialektbruk i radio og TV. Hvordan skal vi sikre oss at lytterne og seerne forstår programledere og reportere som snakker dialekten sin? Går det an å lage noen standarder for dialektbruk? Slike spørsmål vil Bjørge ta fatt i, i den nye jobben. Programledere er Randi Lillealtern og Ann Jones.