Kurer

Det er ikke uten grunn at mediene ofte kalles den fjerde statsmakt, for journalister og redaktører har mye makt. Makt til å definere hva vi skal snakke om, og makt til å påvirke oss. Derfor er det viktig at noen har oppgaven å se mediene i kortene, og passe på dem. I dette siste programmet, skal Kurér prøve å se hvordan det står til med den norske mediekritikken i starten av 2020.

Hva gjør koronaviruset med sportsjournalistikken?

Hverdagen vår er fylt til randen med nyheter fra hele verden. Vi har tilgang til ferske nyheter hver eneste time i døgnet, året rundt. Undersøkelser viser at en av ti av oss velger å ignorere nyhetene. Forskerne kaller denne gruppen nyhetsunnvikere. Kurer spør hva det er som får oss til å velge bort nyheter, og om det kan være et demokratisk problem?

Videostrømmetjenestene har gitt oss en revolusjon som har fått store ringvirkninger i mediebransjen. Det at vi er blitt vant til at vi kan se de filmene og tv-seriene vi vil, når det passer oss, har ført til en krig om å sikre seg verdensomspennende rettigheter på attraktivt innhold. Kurér ser nærmere på hvordan de norske selskapene klarer seg når mediegigantene dominerer markedet.

De 20 årene fra midten av 70-tallet og frem til 1995 var utenriksstoffets gullalder i norske medier. Opp til 35 faste korrespondenter sendte oss daglige rapporter fra alle verdensdeler. Nå i 2020 sitter de fleste utenriksreporterne hjemme i Norge for å gjøre den samme jobben.

I 2010 offentliggjorde Wikileaks en mengde hemmelig stoff som blant annet avslørte at USA hadde begått alvorlige krigsforbrytelser i både Irak og Afghanistan. USA ønsker å få Wikileaksgründer, australske Julian Assange utlevert, for å dømme han for lekkasjen. Hva vil det bety for pressefriheten i verden om Assange blir utlevert?

Ytringsfrihet er en svært sentral verdi i alle demokratiske land. Rettigheten som vi alle har, er så viktig at den er nedfelt i både Menneskerettighetserklæringen og Norges grunnlov. Nå har det gått 21 år siden norske myndigheter systematisk gikk gjennom forholdene for ytringsfrihet hos oss. Siden dét har vi vært gjennom en ytringsrevolusjon. De neste to årene skal Ytringsfrihetskommisjonen se om det må føre til noe nytt.

TV2 kommer til å miste sine rettigheter til å sende fotballkamper fra Premier Leauge om to år. Det er det skandinaviske Nordic Entertainment Group som overtar de ettertraktede rettighetene. Har vi kommet til det punktet der rene norske selskaper ikke lenger har nok penger til å kjøpe de viktigste sportsrettighetene?

Det er som å spille dataspill. Når en stor skjerm i sanntid forteller hvor godt den saken du har skrevet blir mottatt av leserne, er det lett å bli engasjert, som journalist. Mediemagasinet Kurér ser nærmere på hvordan statistikkskjermene former journalistikken. Kanskje utfordrer den redaktørenes makt også?

Videostrømmetjenesten Netflix er i ferd med å ta et solid steg inn i rekkene av store og seriøse filmselskaper. Før årets Oscar-utdeling topper selskapet listen over selskaper med flest nominasjoner, men i Norge får bare noen få mennesker muligheten til å se store, nye filmer som ”The Irishman” og ”Marriage story” på kino, fordi de store kinoene ikke har råd til å vise filmer vi alle kan se hjemme i stua uka etter.

Falske nyheter er like aktuelt som det er forvirrende. Heldigvis står kildekritikk og kritisk tenking stadig mer sentralt i læreplanene til norske skoler. Men hva med deg som er ferdig med skolegangen? Frykt ikke. Kurer er her med de beste tipsene for hvordan du skal skille de falske nyhetene fra de ekte.

I Norge har bruken av podcast fordoblet seg de siste fem årene. Over halvparten av de som er mellom 20-29 hører på slikt valgbart innhold. Men før midten av januar 2020 har ingen vist hvilken podcast i Norge som er mest populær. Nå har bransjen samlet seg om tjenesten podtoppen, som gir alle full oversikt over landets hundre mest populære podcaster.

I overgangen til 2020 har den store mediesaken i Norge vært Ari Behns selvmord. Tonen har vært åpen og direkte, og det har aldri vært noen tvil om hva som forårsaket dødsfallet. Men slik har det ikke vært alltid i Norge. Før 2006 var hovedregelen i norske medier at selvdrap ikke skulle omtales. Hvorfor har vi fått denne oppmykningen?

I den såkalte Bar Vulkan-saken fikk en sitatstrek svært mye fokus. Hadde kilden faktisk sagt det VG lot leserne tro at hun hadde sagt? Undersøkelser pressen har gjort etter denne saken viser at det ikke finnes noen standard på hva en sitatstrek skal bety. Og vet folk i det hele tatt hva den lille streken signaliserer? Ellers diskuterer mediemagasinet medienes dekning av den store regionreformen.

2019 er snart historie, og mediemagasinet Kurér samler lederne i tre av landets store medieorganisasjoner for å høre hva de syns har vært de viktigste mediehendelsene i år. De velger å snakke om Bar Vulkan-saken, den nye medieansvarsloven, og journalister som trues.

Det var under sterk tvil fra TV2-ledelsen at kanalen i 1994 satset på jule-kalenderen «The Julekalender». Det viste seg å være lurt. Nissefeberen svøpte nasjonen, musikken fra serien toppet VG-lista og nordmenn snak-ket tulle-engelsk og sa «bob, bob, bob». 25 år etter premieren prøver Ku-rer å finne ut av hvorfor denne serien ble så populær - og hvorfor den aldri ser ut til å forsvinne. Og senere i sendingen skal vi selvfølgelig ha denne ukas mediepanel, hvor vi skal diskutere utfordringene pressen har i dekningen av klimakrisen.

På nyttårsaften brytes et 25 år gammelt avismonopol i Norges tredje største by, Trondheim. Landets eldste avis, Adresseavisen, får da konkurranse fra landets yngste avis, Nidaros. Dette er også en duell mellom to av landets største mediekonsern, Amedia og Polaris. På slutten av programmet skal mediepanelet snakke om drukningstragedien i Tromsø, og hvordan det har vært å dekke den.

Vi ser mer reality-TV en noensinne, og tilbudet bare øker. Men hva er grunnen til at vi er så oppslukt i denne sjangeren? Og kan det bli for mye av det gode? Denne ukas mediepanel samles for å prate om utfordringene i Frode Berg-saken.

En helt ny doktoravhandling fra Norges Arktiske universitet i Tromsø, har avdekket en tydelig sammenheng mellom sviktende tillit til makt, og geografisk avstand. Betyr det at folk lengst i Nord stoler mindre på innholdet i riksmedia enn andre? Og er det at ekteparet Stordalen har valgt å flytte hver til sitt, virkelig så viktig som avisforsidene vil ha det til?

VGs Snapchat-redaksjon har knekt en kode. De har 500 000 abonnenter på Snapchat-kontoen sin, og har lyktes med å servere nyheter til ei mål-gruppe som har vært kjent for å ikke like nyheter. Kurer prøver å sette fingeren på hva VG gjør riktig, og spør samtidig hva som kan gå galt. Er journalistikk på Snapchat en sunn utvikling? Senere i programmet gir vi ordet til ukas mediepanel som denne gangen skal prate om skattelistene.

Hvor går grensen mellom kritikk og mobbing? Om noen føler seg mobbet, blir de da mobbet? Og kan offentlige personer som selv oppsøker mediedekning spille «mobbekortet» når dekningen blir for stor? Kurer tar på seg selvransakelsens briller og stiller spørsmålet: driver norske medier med mobbing? Og i denne ukas mediepanel skal vi få et innblikk i hva som skjer i en redaksjon når en enorm mediesak, som Nav-skandalen, plutselig ramler ned i fanget deres.

Den 1. juli 2020 trer den nye postloven i kraft. Det innebærer at posten vil komme bare annenhver dag i fremtiden, sammenlignet med i dag. Dette vil føre til at distribusjonen av ferske papirnyheter i distriktene, hvor det ikke finnes avisbud, rammes. For å hjelpe landets aviser i denne tøffe omstillingen, har regjeringen nå lyst ut landsdekkende levering av aviser i tre år. Men hva skjer i 2023, når den ordningen forsvinner? Dør papiravisene i distriktene?

Hva er en antihelt? Moderne filmhistorie er full av disse skikkelsene som man heier på, til tross for at de er fulle av lyter og moralske svakheter. Ved å fortelle historien til den moderne antihelten, forteller vi også historien om moderne film – og kaster søkelyset på hvordan filmmediet gjenspeiler samfunnet vårt. I Kurers mediepanel diskuterer vi de mer kontroversielle verktøyene og virkemidlene en journalist kan bruke.

Denne uken fikk landets mange lokalradiostasjoner utvidet sitt løy-ve til å sende på FM-nettet med fem nye år. Det betyr at vi vil ha sendinger som kan høres på gamle radioer iallfall frem til 2017 her i landet. Kurér ser nærmere på hvordan landets minste radiostas-joner klarer seg i konkurransen med flere titall nye, nasjonale DAB-radiostasjoner. Og mediemagasinet skal diskutere NRKs talkshow Lindmos intervju med Haddy N´Jie.

Humorfenomenet Monty Python’s Flying Circus kom til verden for 50 år siden – og verden har ikke vært helt den samme siden. Vi ser nærmere på hvorfor Monty Python har fått den monumentale posisjonen de fikk, og sporer innflytelsen serien har hatt på norske TV-skjermer. I mediepanelet senere i sendingen skal vi snakke om hva slags utfordringer som melder seg om en journalist blir innkalt som vitne i en rettssak.

I Norge, og i vesten, har vi en generell forestilling om at vi har mindre propaganda i våre demokratiske og liberale land, enn andre steder i verden. Men er det i virkeligheten slik? Har vi propaganda i norske medier også? I Mediepanelet skal ukas deltakere drøfte hvorfor det er greit for mediene å plukke diskusjoner fra sosiale medier, og løfte de frem i offentligheten.

Det er en del frustrasjon på NRKs mange distriktskontorer etter årets kommune- og fylkestingsvalg. Mange føler at utviklingen har ført til at det ikke lenger er mulig å dyrke lokale nyheter der. Even Skårberg Aarnes, som er tillitsvalgt for Norsk Journalistlag-organiserte ved NRKs distriktskontorer, forteller at han har dårlig samvittighet for den jobben hans eget lokalkontor gjorde før valget.

«Mannen» har endelig rast, men for mange opplevdes det nok som et lite antiklimaks. Kanskje ikke så rart, om man tenker over hvor mye mediedekning fjellet har fått de siste fem årene. Er Mannen-saken et tilfelle av «bordet fanger»? Kan man forsvare mengden medieoppslag rundt denne saken? Og hvor mye ressurser har vi egentlig brukt? Vi skal også høre fra vårt mediepanel, hvor vi skal diskutere vurderingene journalister må gjøre i møte med en terrorist som har lyst på medieoppmerksomhet.

Instagrammere gir ut bok, bloggere får egne TV-program og kjendiser oppnår ikke lenger sin status i tradisjonelle medier. De har for lengst oppnådd sin egen berømmelse gjennom sosiale medier. Slipper dermed mediehusene og forlagene å bruke masse tid og ressurser på talentutvikling og markedsføring når de heller kan plukke ferdig modnede profiler fra sosiale medier? Men hvis kjendisstatusen kommer gjennom sosiale medier, er det fortsatt noe kredibilitet i å opptre i de tradisjonelle mediene? Og i Mediepanelet diskuteres det hvordan man går fram når man skal dekke en så omfattende tragedie som helikopterulykken i Alta.

Vi nordmenn er suverene verdensmestere i vilje til å betale for god journalistikk. Internasjonale undersøkelser viser at vi er tre ganger så villige til å tegne digitale abonnementer som folk i engelskspråklige land. Hva gjør denne positive utviklingen med journalistikken i landets redaksjoner?

Hvis du vil så kan du være med Erna på tur, eller du kan la deg engasjere av Bjørnar i opphetet diskusjon. På sosiale medier kan rikspolitikerne bli mer personlige og kommer nærmere velgerne sine, men hjelper det? Greier de å påvirke hva vi skal stemme? Hvorfor prioriterer norske politiske partier både tid og penger på sosiale medier i når det er heller usikkert hvilken effekt det egentlig har. Årets lokalvalg er intet unntak, partiene sikter mot å treffe deg på sosiale medier så vel som gjennom tradisjonelle medier. Men hvilke metoder tar de da i bruk og hvordan opplever de at det egentlig fungerer? For forskning viser at vi egentlig ikke lar oss påvirke så mye av det.

De siste årene har antallet journalister i Norge blitt færre og færre, og antallet pr-rådgivere blitt flere og flere. På Arendalsuka er det ikke lett å avgjøre om det er flest journalister eller representanter for medierådgiverbransjen. Mediemagasinet Kurér reiser til Sør-landsbyen for å få svar på hvor mye makt denne nye bransjen har nå, rett før valget.

Få figurer er mer gjenkjennbare enn Homer, Lisa og Bart fra serien The Simpsons. Og få serier har opplevd mer panegyrisk hyllest fra kritikere verden over. Den har underholdt oss i 30 år, men er den så innflytelsesrik som folk skal ha det til? Kurer stuper ned i tv-serie-fenomenet som tok nittitallet med storm, og prøver å finne ut hva arven etter serien er i dag.

Den 2. mai 1995 gikk P2s Nyhetsmorgen på lufta for aller første gang. Siden den tid har sendingen etablert seg som en fast morgenrutine for mange nordmenn. Sendingen, som går hver ukedag fra halv sju til ni, høres rolig og profesjonell ut for oss lyttere. Men når programmet lages, skjer det ofte dramatiske ting bak kulissene, som vi aldri hører på lufta. I dette programmet tar mediemagasinet Kurér deg med bak kulissene, for å se hvordan Nyhetsmorgen lages.

Hun var den aller første kvinnelige programlederen i norsk TV-sport og har aldri sett seg tilbake siden. I høst kan Karen-Marie Ellefsen se tilbake på en over 40 år lang karriere i TV-sporten. Hva har vært høydepunktene? Hva har vært nedturene? Hvordan har sportsjournalistikken endret seg, og har den endret henne på noe vis? Vi får møte Ellefsen på Bislett Stadion i det hun går inn i sitt aller siste år i karrieren som sportsjournalist.

For en uke siden vedtok ledelsen i New York Times at de snart slutter å publisere satiriske og politiske tegninger. Grunnen er de sterke reaksjonene etter at avisen valgte å publisere en portugisisk avistegning mange mener er antisemittisk. Mediemagasinet Kurér ser nærmere på hva det betyr. Er ytringsfriheten under angrep? Eller er det riktig å ta hensyn til grupper som føler seg krenket?

Fra 1. mai i år har Telenor sluttet å rette feil i det hundre år gamle nettverket av telefonkabler som skal fases ut i løpet av fire år. Dermed mister svært mange av oss den teknologien som gir oss Internett hjemme. De fleste kan bare velge et annet alternativ, men ikke alle har den muligheten. Mediepanelet skal i dag snakke om arbeidet med en sak som handler om en kvinne som har flere hundre selvmordsforsøk i det offentlige rom bak seg.

For noen er Julian Assange en ytringsfrihetens forkjemper. For andre – amerikanske myndigheter, for eksempel – er han en kriminell og en fare. Wikileaksgrunnleggeren risikerer nå å bli utlevert til USA, hvor han er siktet for spionasje. Journalister over hele verden frykter at det vil kunne få store konsekvenser for pressefriheten. Mener journalister at Assange er over loven? Kurer ser nærmere på Assange-saken. Vi får også høre ukas mediepanel, hvor det skal handle om pressedekning av drapssaker.

De første forsøkene med tekst-TV ble startet opp i 1979 i Norge. Tjenesten, som altså feirer 40-årsjubileum i år, har fremdeles 300.000 brukere hver eneste dag. Hva gjør at denne forgjengeren til internett fremdeles eksisterer i vår digitale hverdag, og hvor lenge vil Tekst-TV fortsette å være der?

Hva skjer når et lovverk fra 1930 møter en problemstilling fra det 21. århundret? Forvirring, ser svaret ut til å være. Såkalte «lootbokser» i dataspill er kontroversielle. Disse boksene tillater deg å bruke ekte penger til å kjøpe virtuelle gjenstander i spill, men det hele minner ofte mistenkelig om ren gambling. Bør dette reguleres som pengespill?

Denne uken offentliggjør FN en omfattende rapport som bekrefter at vi står midt oppi den største masseutryddelsen på jorden siden dinosaurene forsvant. Hvorfor blir ikke det den største nyhetssaken hos de største mediene? I tillegg skal vi spørre oss hva det gjør med troverdigheten til sportsjournalistikken, når ekspertkommentatorer får lov til å kritisere sine gamle arbeidsgivere på lufta?

Filmen The Avengers: Endgame er den siste i rekken av i alt 22 filmer i den samme filmserien. I dette programmet stiller vi spørsmålene: Er dette imponerende eller irriterende? Er de store blockbusternes dominans på kinolerretet skadelig for filmindustrien? Og hva sier Hollywoods fascina-sjon av superhelter om oss som publikum?

Moteindustrien er en av verdens store miljøverstinger, men greier motepressen å være en kritisk vaktbikkje, eller ender den opp med å bli en entusiastisk heiagjeng som heier fram norsk design og frister deg med alt du burde ha i klesskapet? Norske journalister er klare for å endre bransjen, men på forskjellig vis. Enten ved gravende motejournalistikk, eller ved å bruke forsida for å bryte ned fordommer.

En undersøkelse utført av Høgskulen i Volda konkluderer med at vi i Norge har 22 journalistiske skygger, eller halvskygger. Det vil si områder som er så dårlig dekket journalistisk, at det er i ferd med å bli et problem. Nå varsler kulturminister Trine Schei Grande kamp mot blindsonene, i fremtidens mediepolitikk, og NRK får ordre om å være spydspissen i kampen. Men hva med den andre allmenkringkasteren i Norge, TV2?

De kan komme til der ingen andre kan og er både mye lettere og rimeligere enn et helikopter. Dronene har på mange måter revolusjonert journalistikken men kan den teknologiske utviklingen gå fortere enn hva reglementet og etikken greier å henge med? Ikke nødvendigvis, mener noen. Norsk presse jobber for å holde tunga rett i munnen og føre dronene ved hjelp av et rimelig stødig presseetisk kompass mener de selv. Blir de for strengt regulert og hva er farene med å slippe opp på reglene for de profesjonelle når det det allerede finnes et hav av amatører som kjører drone rundt i Norge?

Denne uka offentliggjorde kulturminister Trine Schei Grande den såkalte mediestøttemeldingen, som tegner omrisset av den offentlige støtten til pressen i fremtiden. Kurér ser nærmere på hva rapporten forteller. Og på slutten av programmet setter mediepanelet seg ned for å diskutere det at landets største avis gransker seg selv. Hva er utfordringene? Har de gjort feil, og hvordan blir det gjort?

De fleste har en tydelig forestilling om hvordan en nyhetsjournalist snakker, men mye kan tyde på at dette bildet ikke stemmer overens med virkeligheten lenger. Det klassiske nyhetstonefallet er i endring. Har sosiale medier gjort journalistikken mer personlig? I dette programmet skal vi høre hvordan journalister har snakket til deg før, og hvordan dette er i ferd med å forandre seg.

Dagens Næringsliv velger å sperre menn ute fra sin nye facebookgruppe DN Kvinner, fordi de ønsker å få flere kvinner inn i den offentlige debatten. Men er det egentlig slik at menn hindrer kvinner fra å delta i ordskiftet? Og er løsningen på problemet å lage beskyttende bobler for kvinner på sosiale medier? I tillegg møtes Kurérs panel for å snakke om hvorfor en tragisk flyulykke i Afrika så raskt går over i å handle ilandsproblemer som kanselerte fly og billettrefusjoner.

Statistikken viser at 6 av 10 journalister som er utdannet de siste 20 årene er kvinner. Men på tross av det er 6 av 10 journalister i arbeidslivet fremdeles menn. Hvorfor har ikke det tydelige kvinne-overskuddet hos landets utdanningsinstitusjoner ført til at manns-dominansen i mediene har forsvunnet? Kurér reiser til journalist-høyskolen i Volda for å undersøke nærmere.

Er kulturjournalistikken i krise hvis redaksjonene ikke holder fast i kulturredaktøren? Ja, mener noen, nei da, mener blant andre Sarah Sørheim, avtroppende kulturredaktør i Aftenposten. Nordmennene strømmer til kulturtilbud som aldri før, viser tall, men kulturstoffet har aldri vært noen klikkvinner. Er kulturjournalistikken den store taperen i den digitale omstillinga til norsk avisbransje slik VGs Gard Steiro mener? Hvordan skal de da greie å kjempe seg tilbake? Kurer tar debatten.

Land i Europa fikk i november mulighet til å kreve at minst 30 pro-sent av innholdet i store internasjonale strømmetjenester skal være lokalt. Samtidig ble muligheten for å skattlegge de store internett-selskapene åpnet. Men mens flere store Europeiske land allerede har tatt i bruk de nye reglene, er produksjonsmiljøet i Norge fortvilet over at det norske byråkratiet koster de millioner.