Podcasts about forskerne

Dagligvaredebatten i Norge har fulgt det samme mønsteret over flere år: Matvareprisene er for høye, og det er få og dominerende kjeder som er årsaken, har vært blant de vanligste argumentene.En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA, 2026) nyanserer bildet, og skaper et interessant grunnlag for ny debatt. Forskerne har sammenliknet Norge med andre nordiske land og fått tankevekkende resultater, både når det gjelder konsentrasjon i butikkleddet, betydningen av importvern, bosetting i distriktene og leverandørkonsentrasjon i butikkhyllene. Og vi har vært så heldige å få en av forskerne på besøk i Handlevogna for en grundig gjennomgang av analysen.Hvis du trodde du visste hvor det norske dagligvaremarkedet skiller seg ut, kan det hende du tok feil. Og hvis du har tenkt å diskutere dagligvaremarkedet eller matpriser fremover, så bør du høre denne episoden først!Rapporten fra SØA kan du laste ned her:https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/komparativ-analyse-av-det-nordiske-dagligvaremarkedet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I vinter fikk en NIH-ledet studie publisert i anerkjente The Lancet stor internasjonal oppmerksomhet – og skapte mange overskrifter i norske medier. Hva viste forskningen og hvordan har de klart å komme fram til at så lite ekstra fysisk aktivitet kan være så viktig? Er det virkelig så enkelt? I denne episoden av NIH-podden går vi i dybden på studien sammen med professor Ulf Ekelund fra NIH og forsker Knut Eirik Dalene fra Folkehelseinstituttet. De oppklarer også misforståelser som har oppstått etter de mange intervjuene og sakene som har oppstått etter de mange mediasakene.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre tidsskrifter. I februar publiserte den britiske avisen The Telegraph et debattinnlegg om at allmennleger ikke lenger vil jobbe, og at et av problemene er «feminiseringen» av legeyrket (1). Nå har artikkelen fått et svar i BMJ (2). Leversykdom er et økende helseproblem – hvordan skal Europa oppnå en bærekraftig håndtering av dette (3, 4)? Det nye medikamentet Mim8, som brukes i behandling av hemofili A, omtales i New England Journal of Medicine (5–7). Hvordan behandle barn som blir født med opioidavhengighet (8)? En nylig publisert studie i JAMA rapporterer om hvordan det går med kvinnene som føder etter livmortransplantasjon (9). T-celler aktiveres raskere og kraftigere ved forkjølelse når man spiser (10). Hva er evidensen for at sosiale medier kan føre til avhengighet (11)? Forskerne bak en stor svensk studie har undersøkt de langvarige konsekvensene av barns oppvekstsvilkår, gjennom å sammenligne søsken der den ene ble adoptert bort (12, 13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/05/podkast/redaktorens-hjorne-108-feminisering-av-legeyrket-fodsel-etter-livmortransplantasjon-sosiale-medier Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bliver du mere træt af at bruge kunstig intelligens, end du gør af at løse opgaverne selv? Du er ikke alene. Det nye fænomen har fået navnet "AI Brain Fry" – og det rammer hver syvende bruger.AI skal frigive tid og gøre os mere kreative. Men et nyt omfattende studie fra Harvard Business Review baseret på 1.500 fuldtidsansatte afslører en dyster bagside af medaljen: AI-hjernetræthed.Det er ikke bare almindelig træthed efter en lang arbejdsdag. Forskerne definerer det som en mental udmattelse, der opstår, når vi overvåger og kvalitetssikrer maskinens output ud over vores egen kognitive kapacitet.Når hjernen er brændt af, stopper vi med at være kritiske. Vi begynder at godkende lavkvalitets-indhold (også kaldet workslop) bare for at få opgaven overstået.  Det dræner flere mentale ressourcer at rette i en maskines fejl end selv at skabe noget fra bunden. Intensiv AI-brug kan øge følelsen af isolation, når den menneskelige sparring erstattes af en chatbot.Techtopia  ser nærmere på de ledelsesmæssige blindgyder, hvor ukritiske krav om AI-implementering ender med at underminere både trivsel og produktivitet. Hvis vi ikke passer på, fører AI-brug til flere fejl frem for færre. Og vi diskuterer om f.eks. bevidste pauser, begrænsning af værktøjs-junglen og genopdagelsen af menneskelig sparring kan forhindre, at din hjerne bliver "AI-friteret".Medvirkende:Timme Bisgaard Munk, redaktør, Copenhagen Review of CommunicationLink:Artikel fra Harvard Business Review https://hbr.org/2026/03/when-using-ai-leads-to-brain-fry?ref=copenhagen-review-of-communication.comArtikel fra Copenhagen Review of Communication https://www.copenhagen-review-of-communication.com/det-nye-stress-hedder-ai-hjernetraethed/

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Forskerne bak en nyligpublisert studie har sett på betydningen av betablokade over lang tid hos stabilepasienter med tidligere hjerteinfarkt (1, 2). Hvilken rolle spiller blyforgiftning ihjerteinfarkt og hva bør gjøres på samfunssnivå (3, 4)? Så godt som alle voksne over40 år har minst en radiologisk abnormalitet i skuldrene, uten at dette har noensammenheng med hvorvidt de har skulderplager eller ikke (5, 6). I en studie fra Finlandses det på sammenhengen mellom infeksjoner og demensrisiko (7). Hvorfor er mennmer utsatt for hudinfeksjoner enn kvinner (8, 9)? Bruk av digitale medier ser ut til å værekonsekvent assosiert med negativ helse og utvikling hos barn og unge (10).Flesteparten av barnedødsfallene globalt i 2024 kunne vært unngått med kjente ogbillige tiltak (11–13). I en studie sammenlignes to preparater brukt i behandling avfatigue etter covid-19 (14). Og det viser seg at kloning ikke kan gjøres i det uendelige(15, 16).Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/04/podkast/redaktorens-hjorne-106-skulderplager-barn-og-digitale-medier-kloning-har-begrensninger Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, RagnhildØrstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift forDen norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag dykker vi ned i øjets anatomi og hvordan synet egentlig virker. 1: Hvordan synet virker2: Hvad er langsynet / kortsynet3: Grå stær4: Laser Eye Surgery5: Nat linser6: Elektrisk omformning af øjet 7: Guld i Øjet8: Chip i øjet----------1: Hvordan synet virkerHjerne / Synet forbindelsehttps://videnskab.dk/krop-sundhed/oejet-kigger-men-hjernen-ser/2: Hvad er langsynet / kortsynetØjets form3: Grå stærHvad er det?4: Laser Eye SurgeryLASIKFor those who want do do away with corrective lenses, the main option is LASIK (Laser-Assisted In Situ Keratomileusis) surgery, which uses a laser to reshape the cornea by removing microscopic amounts of tissue beneath a thin flap, allowing light to focus properly on the retina. While, for those suitable for treatment, LASIK has a high success rate – around 95% of patients go on to ditch their glasses only a few days after recovering from surgery – it's expensive and invasive, and cutting into the cornea alters the structural integrity of the eye.“LASIK is just a fancy way of doing traditional surgery,” said lead researcher and presenter Michael Hill, a professor in chemistry at Occidental College. “It's still carving tissue – it's just carving with a laser.”5: Nat linserhttps://www.city-optik-muenchen.de/en/orthokeratologie-muenchen-ortho-k-nachtlinsen/Orthokeratology, or Ortho-K, offers a revolutionary way to correct vision without the need for glasses or daytime contacts. By wearing special contact lenses overnight, users can reshape the cornea and experience clear vision throughout the day. This method challenges the conventional approach to eyesight correction, offering a non-invasive alternative for those seeking freedom from corrective lenses.The cornea is the transparent part of the eye on which the contact lens is placed. It consists of five layers of different thicknesses. However, only the uppermost layer, the so-called epithelium, is important for us.Corneal epitheliumBowman membranestromaDescement's membraneendotheliumThe corneal epithelium is about 0.04mm to 0.06mm thick. It is the uppermost layer of the cornea and renews itself completely once in 7 days. Such an epithelium as it occurs on the eye, there is similarly also on the “normal” skin on the human body. Such an epithelium scales itself off and is thus a protection for the underlying tissue. The Ortho-K contact lens makes use of this process by pushing the top layer of the epithelium from the middle of the cornea (directly above the pupil) to the edge by adhesive forces (tensile forces). Since only the top layer of the epithelium is moved here, the natural protective mechanism of the eye is fully preserved. In addition, this effect of orthokeratology is reversible due to the rapid regeneration time of the epithelium. This means that if the contact lens is no longer worn, it will take another 7 days for the old shortsightedness to be restored. Orthokeratology is in no way harmful to the eye compared to laser eye surgery, which destroys tissue in much deeper layers (stroma) in order to achieve a lasting effect. Recent studies from the USA, on the other hand, have even pointed out that the eye dioptres in orthokeratological contact lenses remain very constant, i.e. do not change. For this reason, Ortho-K contact lenses are also used with children who are already very shortsighted at a young age. In general, there is no age limit for orthokeratology.6: Elektrisk omformning af øjethttps://bli.uci.edu/laser-free-vision-correction-uses-electrical-current-to-reshape-eye/Electric Eye Treatment (EMR - electromechanical reshaping)Denne teknik er stadigvæk ikke godkendt til mennesker, men de er i gang med kliniske forsøg.Scientists have developed a novel, non-invasive technique that reshapes the cornea using only a mild electric current and a temporary pH shift. The cornea is the clear, dome-shaped surface at the front of the eye, acting as a transparent window that helps focus incoming light. It's made of tightly packed collagen fibers and is designed to be strong and smooth. When light enters the eye, the cornea is the first lens it hits – and it's here that most of light-bending (refraction) occurs in order to focus the light onto the retina at the rear of the eye. However, if the cornea has an irregular curve, it results in conditions such as nearsightedness (myopia) and farsightedness (hyperopia).What Hill and colleagues propose is instead working with the composition of the cornea to reshape the dome without removing any material from it. Made primarily of collagen, the cornea maintains its shape thanks to the arrangement of charged molecules and proteins. The researchers discovered that by applying a low-level electrical current through a specially designed platinum “contact lens” electrode, they could change the pH of the tissue, increasing the acidity of the corneal tissue, which would make it pliable just long enough to reshape – like fitting something into a mold. In this case, the mold is the platinum lens.Then, once the current stops and the pH returns to normal, the cornea hardens again and holds its mold-fitted shape. The whole process takes about a minute, requires no cutting or removal of tissue, and, so far, has shown no structural damage or cell death in the tested samples. 7: Guld i Øjethttps://www.sciencealert.com/gold-injections-in-the-eye-may-be-the-future-of-vision-preservationThe macula is responsible for the central, high-resolution, color vision that is possible in good light. This kind of vision is impaired if the macula is damaged, as in macular degeneration (AMD). AMD: Sygdommen ødelægger de celler i nethinden, der opfanger lys, og gør det svært at se skarpt. 20-30 procent af befolkningen over 70 år får denne sygdom.Biomedical engineer Jiarui Nie, from Brown University in Rhode Island:This is a new type of retinal prosthesis that has the potential to restore vision lost to retinal degeneration without requiring any kind of complicated surgery or genetic modification. We believe this technique could potentially transform treatment paradigms for retinal degenerative conditions.How: very fine gold nanoparticles, thousands of times thinner than a human hair, are laced with antibodies to target specific eye cells. They're then injected into the gel-filled vitreous chamber between the retina and the lens. Next, a small infrared laser device is used to excite these nanoparticles and activate specific cells in the same way photoreceptors do. If the treatment makes it to us humans as well, that laser could be embedded in a pair of glasses.So far it looks like the nanoparticles could help bypass damaged photoreceptors (in Mice).Dette er endnu ikke blevet testet på mennesker8: En microchip i Øjethttps://videnskab.dk/krop-sundhed/lille-traadloes-chip-i-oejet-kan-potentielt-genskabe-synet-hos-aeldre-med-oejensygdom/En anden behandling af AMD.En trådløs chip kan måske give ældre mennesker med fremskreden øjensygdom noget af synet tilbage.Opfindelsen bygger på en ny teknologi kaldet PRIMA-systemet, der består af to dele: Første del er en fleksibel, trådløs chip på 2×2 millimeter, som erstatter de ødelagte sanseceller. Den anden del er et par specielle briller, der opfanger billeder og sender dem som usynligt infrarødt lys til chippen, der omdanner signalerne til elektriske impulser, som sendes videre til hjernen.Forskerne forventer ikke at kunne genskabe helt normalt syn med chippen alene, men de arbejder videre på at forbedre livskvaliteten for patienterne. »Jeg tror ikke, vi nogensinde vil kunne genskabe fuldt 20/20-syn (normal synsstyrke, red.) med implantatet alene [...], men et af de største ønsker, vi hører fra patienter, er at kunne genkende ansigter og følelser igen - og det arbejder vi hen mod,« siger han i pressemeddelesen. Indtil videre er chippen kun godkendt til forskningsbrug, men firmaet Science Corporation har ansøgt om godkendelse til klinisk brug i Europa.Der er allerede forsøg med mennesker. 38 deltagere over 60 år på 17 klinikker i fem europæiske lande. Efter et års brug af systemet havde 26 ud af 32 deltagere, der gennemførte hele forløbet, opnået tydelige forbedringer i synet.

En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende. Kort oppsummert:Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker.Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena.Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han.Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien.Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende.De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fremtiden føles nogle gange, som om den allerede er her. Kunstig intelligens finder skjulte mønstre i enorme datasæt, og nye teknologier rykker ved grænserne for, hvad vi troede var muligt. Men hvad med hjernen - vores mest komplekse organ? Hvilke nybrud, temaer og opdagelser spår hjerneforskerne, der ligger og venter lige rundt om hjørnet?I denne episode af Brainstorm spørger vi tre skarpe hjerneforskere om netop det. Deres svar fører os ind i hjernens mikroskopiske afkroge, ud på mentale træningsbaner og helt ned i vores genetiske kode. Er vi tættere på at bremse sygdomme, der nedbryder hjernen? Kan vi selv gøre mere for at holde den skarp hele livet? Og står vi overfor et gennembrud i forståelsen af nogle de mest udbredte psykiatriske diagnoser? Lyt med og hør forskernes bud. _Medvirkende Ulrik Gether, professor i neurofarmakologi, Institut for Neurovidenskab, Københavns Universitet Kamilla Miskowiak, professor i kognitiv neuropsykiatri, Institut for Psykologi, Københavns Universitet og Region Hovedstadens Psykiatri Ditte Demontis, professor i psykiatrisk genetik, Institut for Biomedicin, Aarhus Universitet RedaktionAnne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Eva Berg Søndergaard, Christoffer Bjerre og Benjamin D'SouzaBrainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

Der er noget derude. Et eller andet sted i det store verdensrum hænger der en lille rød prik. Den har været der meget længe, men vi har kun lige fået øje på den – og lige siden har vi forsøgt at regne ud, hvad det er, den kan fortælle os. Nu har et hold af forskere fra Niels Bohr-instituttet i København afsløret den røde priks hemmelighed. Og deres opdagelse endte på forsiden af det videnskabelige tidsskrift Nature, hvor der kun er plads til de allerstørste historier. I dagens afsnit af ’Du lytter til Politiken’ fortæller Politikens videnskabsredaktør, Lasse Foghsgaard, hvad det er, der blinker derude.See omnystudio.com/listener for privacy information.

De sidste mange år er der brugt milliarder af kroner og millioner af arbejdstimer på laboratorier verden over i håbet om et gennembrud, der kan forebygge eller sågar helbrede den frygtede demenssygdom Alzheimers. Det har bare ikke givet det ventede gennembrud. Men nu sker der noget. To forskellige forskerhold har nemlig løst hver deres del af gåden om, hvad der sker i hjernen, når man udvikler Alzheimers. Og hvis det holder, kan det være, at vi endelig nærmer os en kur. Det siger dagens gæst, Politikens videnskabsredaktør Lasse Foghsgaard. Indtil den kur kommer, har han nogle råd til, hvordan man – uden piller og recept - selv kan forebygge sygdommen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor blir folk skeptiske når de møter KI-generert innhold? I denne episoden av Alt vi kan møter Sindre Beyer, CEO i TRY, forskerne bak en ny artikkel i tidsskriftet Magma: Anders Wien (professor ved UiT Norges arktiske universitet), Sigurd Birk Heimstad (doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet) og Tarje Børsum Gaustad (førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI).De har utviklet et rammeverk som forklarer når KI fungerer i markedsføring, og når det skaper motstand. Fra frustrerende chatbotter og Coca-Colas kontroversielle julereklame til Zalo sine AI-annonser på 6 minutter: når aksepterer forbrukere KI, og hva kreves for å bygge tillit? Forskerne deler konkrete strategier for markedsførere som vil ta i bruk KI på en smart måte.Les hele artikkelen her: https://magmaforskning.econa.no/index.php/magma/article/view/1501 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste av oss ønsker å være lykkelige, men hva som gjør oss lykkelige er ganske individuelt. Det finnes studier som antyder at mennesker er mer eller mindre modne, og at vårt nivå av modenhet gir oss ulike behov og perspektiver på hva som gir oss livskvalitet. Jane Loevinger har blant annet en teori om utvikling av ego. På bakgrunn av dette ble det arrangert en studie hvor man målte menneskers psykologiske utviklingsnivå og koblet dette opp mot hva de betraktet som viktig for å ha god livskvalitet.360 deltagere over 18 år besvarte et ganske omfattende spørreskjemaet.I kjernen av Loevingers teori ligger ego, som beskriver en persons nivå av modenhet og viser seg i hvordan man gir mening til sine livsopplevelser, hvordan man danner relasjoner, utøver selvregulering og hvilke bekymringer man har.Utvikling av ego innebærer at man raskt tar til seg en større autonomi og en forbedret fleksibilitet i egen atferd.Tidligere og mer grunnleggende nivåer av ego inkluderer impulsive og selvbeskyttende stadier, der personen er mest opptatt av egne ønsker og følelser.På de mer avansert nivåene, som inkluderer det samvittighetsfulle, individualistiske og autonome stadier, lærer vi å bli mer bevisst vår egen autonomi, lærer å håndtere følelser, og lærer å ta vanskelig valg mens vi tar flere perspektiver til betraktning.Studien antyder at det bare er en svak korrelasjon mellom hvor godt vi har det og vårt nivå av psykologisk modenhet.Alle kan oppleve glede, men hvordan gleden opptrer og hvilken kvalitet den har, kan variere på tvers av personer med ulike nivåer av modenhet.Blant personer som er på et avansert nivå av personlig utvikling, ser mening i livet ut til å være av mest avgjørende betydning for personens trivsel.Forskerne oppdaget at folk med velutviklet ego ikke ga opp hedonistiske motiver, som å søke glede og komfort. På de lavere nivåene var gleden og lykken i livet på sett og vis mindre komplisert. Man kunne være fornøyd med favorittsjokoladen, en fridag og favorittserien på TV. I dagens episode skal jeg starte ut på noen tanker rundt ego-utvikling og psykologisk modenhet, og dernest sette dette opp mot hva som konstituerer et godt liv og hvordan det skiller seg avhengig av psykologisk modenhet. Velkommen til en ny «lykkelig» episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klima står ikke længere øverst på den demokratiske dagsorden. Danskerne gider ikke høre mere om verdens undergang, men klimaforskerne må stadig se den sandhed i øjnene hver dag. Politikens Magnus Bredsdorff har spurgt danske klimaforskere, hvordan de ser på klodens fremtid – og hvordan den voldsomme viden, de har om klimaet, påvirker dem personligt. Nu fortæller fire af dem om deres frustration, vrede og sorg, som har taget form af spiseforstyrrelser, togrejser til Portugal og udskammende tilråb af bilister.See omnystudio.com/listener for privacy information.

For nylig lavede tre forskere et eksperiment. De rensede ti mobiltelefoner for alt indhold. Oprettede profiler, hvor det så ud, som om telefonerne tilhørte drenge og unge mænd. Og så blev de ti falske profiler sendt ud på nettet. Forskerne ville se, hvad det er for noget indhold, unge mænd får præsenteret af algoritmen – den usynlige digitale hånd, der er drevet af ukendte ordrer, og som leder os allesammen hen i forskellige hjørner af internettet. Maja Brandt Andreasen, som er forsker i køn ved universitetet i Stavanger, er gæst i dagens udsendelse. Hendes forskning får ekstra stor opmærksomhed i disse uger. For den populære tv-serie ’Adolescence’ sætter fokus på det kvindefjendske indhold, drenge og unge mænd møder, når de er på nettet – og mange, der har set serien, spørger sig selv, om det også er sådan i virkeligheden.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden har Ergotrip besøk av fire PRPP forskere i Innlandet og praten dreier seg om hvorvidt kognitiv strategi trening kan forbedre hverdagen til personer med schizofreni? Spennende, synes du? Ja, det synes vi også!I denne episoden møter du:Linda StigenElisabeth Haug, psykiaterIngvild Haugen, psykologPia Johnsen, stipendiat Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kender alle Bamse fra fjernsynet. Den store, gule, barnlige bjørn, som bor i et lille, skævt legehus af træ i en skov. Han er egoistisk, i sine følelsers vold og så er han ikke altid så god til at tage hensyn til andre - særligt ikke hans bedste ven, Kylling. Bamse skal forestille at være ligesom et almindeligt børnehavebarn. Men er børn virkelig lige så onde som Bamse? Og hvad foregår der egentlig inde i hovedet på dem? Det undersøger podcast-værterne Nana Elving Hansen og vikar-vært Benjamin D'Souza i denne episode af Brainstorm.  For at blive klogere på børns udvikling har de snakket med to forskere, Dora Kampis og Toril Sveistrup Jensen, der hver dag arbejder med at finde ud af, hvad børn mon tænker. Forskerne fortæller, hvordan små børn forstår verden omkring dem - og så giver de også et par gode råd til, hvad du kan gøre, hvis dit barn opfører sig lige så tarveligt som Bamse. Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Følg Brainstorm på Instagram. Medvirkende: Dora Kampis,  adjunkt og ledende forsker ved Center for Småbørns Kognition på Københavns Universitet Toril Svejstrup Jensen, adjunkt på VIA University College Redaktion:  Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Astrid Marie Wermus, Benjamin D'Souza Links: Dora Kampis' studie om super sociale småbørn Toril Sveistrup Jensens Videnskab.dk-artikel om hendes forskning i små børns hukommelse Review, der viser, at børn under 4 år systematisk klarer sig dårligere i falsk antagelses-tests  Eyetracker-studie med 15 måneder gamle børn, der peger på, at også yngre børn kan klare testen med falske antagelser  Gennemgang af Theory of Mind-begrebet. Hvordan feltet har udviklet sig, og hvilke indsigter der er opnået  

Gennem nogen tid har man kunnet høre politikere og meningsdannere tale om at skære ned på uddannelserne, gøre dem kortere og udhule indholdet, så man ikke behøver at kunne så meget. Antallet af studerende skal skæres ned, og det skal være sværere for mange at komme ind på den uddannelse de ønsker sig. Forskerne klager samtidig over at forskningsmidler som udbydes i fri konkurrence er stagneret i gennem de sidste år og helt galt står det til med EU-Midlerne der modregnes i forskningsbudgettet, så når forskerne har success til at hjemtage midler fra EU, så bliver der færre penge til den øvrige forskning. Hvad foregår der egentligt? Videnskabsjournalist Jens Degett fra Science Stories har talt med har spurgt forskningsordfører fra Radikale Venstre, Stinus Lindgreen om udviklingen inden for uddannelse og forskning. Er der et rationale bag, eller er forsknings og uddannelsessystemet bare meget dårlige til at forklare hvorfor de er vigtige?

Et nyt studie publiceret i Psychology Today viser, at FRYGT kan være en stor motivation i kærlighedsjagten. Forskerne har undersøgt, hvordan frygten for at være single påvirker vores indsats på datingmarkedet og fundet, at de, der frygter en tilværelse som enlige, er mere tilbøjelige til at bruge tid og ressourcer på at finde en kæreste. Hvad siger det om singlens status og kulturhistorie? Vi spørger Sarah Holst Kjær, etnolog og parforholdsforsker. En opgørelse fra det amerikanske Stat Significant viser, at musikere i populærmusikken har kortere karrierer end musikere inden for andre genrer. Thomas Sandberg, forperson i Dansk Musiker Forbund, forklarer hvorfor det er så svært at hænge ved og kommer med gode råd til at få arbejdslivet som musiker til at strække sig over et helt liv. Værter: Karen Secher og Chris Pedersen.

FIRST EPISODE IN ENGLISH Join researchers lisahunter and Fiona Dowling as they unpack the norms in sports and physical education that can exclude certain groups. They offer practical advice for teachers and coaches on fostering inclusivity and ensuring everyone feels valued. Dive into the discussion on the influence of gender and sexuality, the importance of inclusive language, and the steps we can take to make real, not just superficial, changes. Hosts are Associate professor at Department of Sports Medicine at Norwegian School of Sport Sciences, Christina Gjestvang and content producer, Gjermund Erikstein-Midtbø. Vi prøver oss for første gang på engelsk i denne episoden, i anledning at lisahunter, som er ekspert på feltet, var gjesteforeleser på NIH.  Her er en kort oppsummering på norsk: Forskerne diskuterer normer i idrett og fysisk utdanning som kan ekskludere visse grupper. De gir praktiske råd til lærere og trenere om hvordan man kan fremme inkludering og sørge for at alle føler seg verdsatt. Hør diskusjonen om påvirkningen av kjønn og seksualitet, viktigheten av inkluderende språk, og stegene vi kan ta for å gjøre reelle, ikke bare overflatiske, endringer.

Månedens Forsker #5 2024: Den nærmeste exoplanet ligger cirka 4,3 lysår væk. Forskerne estimerer, at der findes milliarder af exoplaneter. De eksisterer nemlig omkring alle stjerner uden for vores eget solsystem.  Professor Lars A. Buchhave forsker i exoplaneter, og han er særligt optaget af at finde ud af, om der er liv på nogle af dem? Mange af exoplaneterne er nemlig jordlignende og ligger i en afstand af deres stjerne, som gør, at der hverken er for koldt eller for varmt til, at der i teorien kan opstå liv. For at undersøge det store spørgsmål studerer Lars A. Buchhave især atmosfæren omkring exoplaneterne, da forholdene her kan givet et hint om, hvorvidt betingelserne for liv er til stede eller ej. Vært er Nynne Bjerre Christensen.

Lort på pille.  Ja, det lyder jo knapt så delikat, men det er ikke desto mindre dét, et forskerhold fra Københavns Universitet har givet en gruppe kvinder med anoreksi.  Forskerne er i gang med at undersøge, om det kan lade sig gøre at behandle anorektikere med tarmbakterier fra andre mennesker. Det lader nemlig til, at anorektikere mangler nogle bestemte tarmbakterier, og at det kan være en del af årsagen til deres lidelse.  I dagens afsnit af Brainstorm dykker værterne Nana og Anne Sophie ned i forskningsprojektet sammen med Kenneth Barfod, som er en af forskerne bag. Og de går på opdagelse i tarmens ‘økosystem' for at få svar på, hvad der i det hele taget lader til at gå galt i tarmen på anorektikere. I episoden kan du også få svar på:  Hvordan den mulige nye behandling til anorektikere virker  Om det i det hele taget kunne lade sig gøre, at få kvinderne i forsøget til at sluge en pille med andre menneskers afføring i Hvordan mus reagerer, når man giver dem tarmbakterier fra anorektikere Hvordan fæcestransplantation måske kan hjælpe mennesker med mange andre psykiske lidelser end anoreksi Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Følg Brainstorm på Instagram. Medvirkende Kenneth Barfod, lektor i mikrobiologi, Institut for Fødevarevidenskab - KU Food, Københavns Universitet Mette Bentz, forsker og psykolog, Region Hovedstadens Psykiatri Redaktion  Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Astrid Marie Wermus, Caroline Overskov Studier Kenneth Barfod og kollegaers preprint-studie, hvor de har givet mus tarmbakterier fra anorektikere Det danske studie, der har kortlagt tarmbakterier fra 77 anorektikere ... og så lige to andre Brainstorm-afsnit om tarmen og hjernen: Mærk dig på maven – derinde sidder din ‘anden hjerne' Kan tarmen gøre din hjerne syg?

Hvad synes eksperterne er det mest interessante, når det gælder netop deres vidensområde? Det bliver vi klogere på, når vi taler med en medieforsker og en konservator. Herigennem dykker vi bl.a. ned i: Hvordan nye medier som lydbøger og podcasts betyder, at vi i dag lytter os igennem en hel del af vores litteraturforbrug. Hertil ser vi på en samling historiske tandlægeredskaber - hvad fortæller disse smukke, men gruopvækkende instrumenter om dansk medicinhistorie? Medvirkende: Iben Have, lektor i Medievidenskab på Aarhus Universitet & Amalie Suurballe Schjøtt-Wieth, konservator ved Medicinsk Museion. Vært: Emma Elisabeth HoltetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Forskerne var de første, der advarede mod det stigende CO2 indhold i luften allerede for 125 år siden. Senere kom der flere og flere beviser på, at menneskets forbrug af fossile brændsler førte til en stigning i klodens temperatur og en frygt for at processen kunne løbe løbsk. Den berømte Keeling kurve for CO2 i atmosfæren har vist en stigning hvert år siden omkring 1960. Dengang var niveauet på ca. 315 ppm, og nogle forskere frygtede at det ville gå helt galt hvis den nåede til 400 ppm. Det skete omkring 2016, og kurven fortsatte til det niveau vi har i dag på 420 ppm med en fortsat stigning hvert år på 1-3 ppm. Hvor alvorligt er det? Hvor vigtig er den grønne omstilling, og hvad skal der til for at vores samfund reagerer tilstrækkeligt til at knække kurven. Bioetiker Mickey Gjerris fra Det Naturvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet, taler med videnskabsjurnalist Jens Degett fra Science Stories om hvad der skal til, og hvem der kan redde os? Det ser sort ud, men måske en strofe af et digt af Michael Strunge kan være med til at inspirere os. Podcasten er produceret med støtte fra DM. Foto kredit: Jens Degett, @Science Stories ApS

Månedens Forsker #3 2024: Hvad er erindring? Hvorfor husker man nogle begivenheder frem for andre på et bestemt tidspunkt i livet? Og hvad betyder evnen til at genkalde sig oplevelser i fortiden for vores muligheder for at handle moralsk og indgå i sociale sammenhænge i komplekse samfund? Dorthe Berntsen er professor i psykologi på Aarhus Universitet, hvor hun igennem mere end 25 år har forsket i selvbiografisk hukommelse og erindringers betydning for, hvordan vi forstår os selv i både fortid og nutid. Selvom blandt andet hjernescanninger de senere år har bidraget til at kaste lys over, hvad der sker i hjernen, når erindringer tager form, er der stadig meget, vi ikke ved om eksempelvis samspillet mellem erindringer og evnen til at handle moralsk. Forskerne vil også gerne vide mere om, hvordan man gennem brug af bestemte ledetråde kan stimulere erindring hos demens- og alzheimerpatienter. Vært er Nynne Bjerre Christensen

Podkasten Hjernesterk tar opp den ferske diskusjonen mellom to norske forskermiljøer om 4*4 treningsmetoden. Forskerne bak  4*4 – metoden hevder de har forskning som bekrefter at dette er den treningsformen som gir best effekt. I et innlegg i Aftenposten nylig kom forskere fra Høyskolen i Kristiania med kritikk av metoden og forskningsresultatene bak teorien om at 4'4 minutter og 4'4 repetisjoner gir den beste treningseffekten. Ole Petter og Mads snakker om argumentene som preger forskerdebatten, hvorfor 4*4 er bitt et såpass kjent begrep, og sine meninger om hva som gir den beste treningseffekten på sikt.

I laboratorierne forskes der lige nu i alt fra immunterapi og AI-diagnostik til personlige kræftvacciner. I takt med at disse behandlingsmuligheder udvikles, bliver det så en dag muligt, at leve i en tid hvor kræftsygdommene ikke længere er den helt store dræber? Dét søger vi svar på, når vi dykker ned i molekylærbiologiens mulighedsrum og i vores cellers mikroskopiske verden. Medvirkende: Lotte Bjergbæk, lektor ved Institut for Molekylærbiologi og Genetik på Aarhus Universitet. Vært: Emma Elisabeth HoltetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor nyser vi af pollen, og hvorfor er der noget medicin, som vi ikke kan tåle? Det søger vi svar på i dagens program, hvor vi stiller fem skarpe spørgsmål til to af landets førende allergiforskere. Blandt andet kan du blive klogere på, hvorfor flere danskere egentlig tror, de er overfølsomme overfor lægemidler - selvom de ikke er det. Og så kan du også blive klogere på, hvordan man måske i fremtiden kan få bugt med pollenallergien. Medvirkende: Lene Heise Garvey, professor i anafylaksi og lægemiddelallergi ved Københavns Universitet og Hans Jürgen Hoffmann, professor i lungesygdomme på Institut for Klinisk Medicin, AU. Vært: Peter LøhdeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episoe skal jeg snakke om ulike strategier i relasjoner som egentlig ikke skaper en autentisk kontakt, men snarere representerer et spill hvor man forsøker å tilkjempe seg noe man trenger. Den avhengige personligheten er et eksempel på dette. Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende måte. De utvikler seg som ”snille” og ”føyelige” personer for å få det de hadde behov for fra andre.Som voksne vil deres behov for andres omsorg og medfølelse komme til uttrykk som et inderlig behov for en venn, kjæreste eller livspartner som kan ”fullbyrde alt de forventer av livet”. De kjemper ikke for et likestilt forhold til en partner, men de kjemper om et menneske som kan fungere som en slags livsforsikring eller en trygg base. De er mer fokusert på egen trygghet enn på partneren, og de vil ofte tilkjempe seg sin utkårede uansett hva denne personen måtte føle for dem. Det er altså ikke et relasjon basert på en ekte, kjærlig og likestilt kontakt, men en relasjon hvor man får eller ikke får det man «trenger». Relasjonen blir en transaksjon, og ikke en «ekte relasjon». Jegh tror at denne typen dynamikk er svært vanlig, og jeg tror det fører til en underliggende følelse av mangel, ensomhet og despereasjon som igjen er blant de viktigste driverne i veldig mange sykdomsbilder.I dagens episode skal jeg forsøke å kaste lys over ulike varianter av relasjonsproblemer, og deretter undersøke hvorvidt et ganske kontroversielt stoff kan være en del av den terapeutiske løsningen mot et mer nært og kjærlig forhold til andre, og til seg selv. Stoffet heter MDMA og det er et psykoaktivt stoff. MDMA er et sentralnervestimulerende, psykoaktivt middel som i disse dager viser lovende potensial som medisin.Stoffet omtales gjerne som et såkalt empatogen fordi det kan ha virkninger som eufori, økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser, økt utadvendthet og sosial omgjengelighet, og en følelse av nærhet og empati overfor andre.Studien tyder på at MDMA kombinert med intensiv samtaleterapi er trygt og har god effekt, selv på pasienter som er krevende å behandle på grunn av rus- og alkoholavhengighet. Forskerne omtaler behandlingen som potensielt banebrytende.MDMA utløser hormonet oxytocin i hjernen. Det skaper følelser av trygghet og nærhet, noe som virkelig kan være til hjelp i en terapeutisk setting. Dersom vi begynner å forholde oss til oss selv og andre mennesker med mindre skespis, tvil, frykt, skam og usikkerhet, og erstatter dette med en langt vennligere og mer åpen holdning, tror jeg vi kan vinne enormt mye helse. Spørsmålet er om denne typen holdningsendringer kan fasilliteres av en oversvømmelse av kjærlighetshormonet Oxytocin, understøttet av et psykedelisk preparat i kombinasjon med samtaleterapi. Velkommen til en tilknytningsteoretisk og psykedelisk episode av SinnSyn.   Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi udfritter eksperter indenfor hhv. genetik og ADHD og kæbe- og tandsmerter for seneste nyt indenfor deres respektive forskningsfelter. Herigennem bliver vi bl.a. klogere på hvordan de genetiske risikovarianter, der bidrager til ADHD symptomer, også har vist sig, at hænge sammen med bl.a. diabetes, overvægt, rygning og alkoholisme. Hertil zoomer vi ind på hvordan hele 85% af de kæbe- og tandsmerter, der tidligere blev overset og betegnet som "fantomsmerter", har vist sig at være alt andet end indbildning. Medvirkende: Professor Ditte Demontis fra Institut for Biomedicin på Aarhus Universitet & professor Lene Baad-Hansen fra Institut for Odontologi og Oral Sundhed på Aarhus Universitet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Lytter du til “søvnfremmende” eller “kæledyrs-beroligende-musik”? Dét bliver du klogere på i første del af dagens program, hvor vi dykker ned i musikstreamingtjenester. Herunder ser vi nærmere på hvordan - og ikke mindst hvorfor - genrebegrebet har ændret sig fra at være de gængse betegnelser – rock, jazz, pop, osv. – til nu at være situationsbaseret? I anden del, der stiller vi skarpt på hvordan vi kan bruge kunstigintelligens som forskningsværktøj, når vi zoomer ind på; hvordan AI kan gøre os klogere på Grundtvigs - og hermed måske også på samtidens - verdensbillede? Medvirkende: Katrine Frøkjær Baunvig, lektor på Grundtvig Centeret ved Aarhus Universitets Institut for Kultur og Samfund & Mads Krogh, lektor ved Musikvidenskab på Aarhus Universitet. Vært: Emma Elisabeth Holtet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor i astrofysik Anja C. Andersen er aktuel med en ny og meget omfangsrig bog om verdensrummet. ‘Det gådefulde univers', hedder den, og den handler kort sagt om det vi ved, og det vi ikke ved - og også nogle af de ting, som vi godt ved, men som ikke nødvendigvis er rigtige. Forskerne bliver hele tiden klogere på universet, og i dagens program flyver vi milliarder af kilometer ud af atmosfæren og forsøger at svare på nogle af universets gåder. Vært: Malte VuorelaSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du tenkt over at økt antibiotikaresistens er en av de mange negative helsekonsekvensene av moderne krigføring (1)? Krigen mellom Israel og Hamas preger noen av de internasjonale tidsskriftene denne uken også (2–6). Forskerne bak en ny studie publisert i JAMA Internal Medicine har sett nærmere på opprinnelsen av – og nytteverdien av – nye medikamenter (7, 8). ADHD-medikamenter kan føre med seg økt risiko for hjerte-karsykdommer, hvordan skal man balansere fordeler og ulemper opp mot hverandre (9, 10)? Hvor effektivt er det å redusere saltinntaket hos hypertensive pasienter (11)? Hvor effektivt er regional lymfeknutestråling ved brystkreft (12, 13)? Har kirurgens kjønn noe å si for pasientens overlevelse (14)? Hvor uheldig er det for skrøpelige og eldre om de blir liggende på akuttmottaket, sammenlignet med på sengepost (15, 16)? Hvorfor får mennesker med Alzheimers sykdom endringer i sitt mikrobiota i tarmen (17)? Hør mer om hva som rører seg i internasjonale medisinske tidsskrifter den siste tiden i ukens episode av Stetoskopet! Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/11/podkast/redaktorens-hjorne-58-krig-og-antibiotikaresistens-adhd-medisinering-har-kirurgens-kjonn-noe-si Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Hvem var egentligt jordens første kapitalister? Det bliver vi muligvis snart klogere på, når et nyt forskningsprojekt fra Nationalmuseet vil undersøge, hvornår mennesket opfandt begrebet 'værdi'. Forskerne mener at den nye viden, måske kan hjælpe os til at leve mere bæredygtigt - vi spørger hvordan? Buffy Sainte-Marie, en legendarisk musiker, blev et billede på oprindelige nordamerikaneres frihedskamp i USA og Canada. Hun kendte ikke sine rigtige forældre, sagde hun, for hun var blevet bortadopteret som spæd. Hendes ukendte forældre havde muligvis tilhørt cree-stammen - MEN det viser sig, at hun var af europæisk afstamning. Og hvad så, spørger vi - kan man skabe kunst ud fra et traume, man ikke selv er rundet af? Værter: Karen Secher & Jesper Dein.

Hvad rører sig indenfor forskellige forskningsdiscipliner? Og hvad er det mest interessante, ifølge eksperterne selv, når det gælder netop deres område? Dét bliver vi klogere på, når vi taler med en historiker, en horrorekspert, samt en forsker i videnskabsstudier og -formidling. Herigennem får vi eksempelvis svar på; hvordan gys og gru hænger sammen med børns udvikling og deres mentale sundhed senere i livet? Medvirkende: Mathias Clasen, Horrorforsker og lektor i Engelsk på Aarhus Universitet, Kristian Hvidtfeldt Nielsen, lektor i Videnskabsstudier på Aarhus Universitet & Martin Husted, historiker, foredragsholder og forfatter. Vært: Emma Elisabeth Holtet See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva driver utviklingen av kunstig intelligens framover? Og kan vi som medarbeidere og fagpersoner få en hånd på rattet? Kan fagforeninger ha en rolle? Elisabet Haugsbø, president i fagforeningen Tekna og ekspert på IT-sikkerhet, slår et slag for at partssamarbeidet og demokratiet i arbeidslivet brukes i innføringen av KI, og at bruken av KI må være formålsdrevet. Inga Strümke, forsker, forfatter og dronningen av kunstig intelligens, sier at gode intensjoner ikke er nok for å sikre en forsvarlig utvikling av kunstig intelligens, og peker på at vi i dag «gir fra oss data om atferden vår for mindre enn en Snickers». Bedriften Otovo bruker allerede kunstig intelligens i den daglige driften av salg av solceller. Co-founder Simen Fure Jørgen er bekymret for at Norge kommer bakpå med KI. – Et stort konkurransefortrinn for dem som tar det i bruk, mener han. Vi snakker også om KI-samarbeid i offentlig sektor, algoritmedeling, tverrfaglighet og kunnskapsdeling. PS: Denne episoden er spilt inn før Regjeringens løfte om en milliard til forskning på kunstig intelligens. Programleder er Vibeke Vesterhagen, reporter Sondre Tallaksrud og teknisk ansvarlig er Andreas Killie-Grenasberg.KAPITLER:00:00:00: Du hører på en podkast fra Tekna00:00:30: Elisabet Haugsbø og Inga Strümke er tilbake i del 200:01:00: Hva driver teknologiutviklingen?00:02:04: Hvilket land ligger i front? Har Norge sjans?00:03:17: Hvem bør bestemme utviklingen? Forskerne? De som lager produktene?00:05:07: Inga mener Elisabet er for diplomatisk00:05:57: Er regulering redningen?00:07:22: Kan de ansatte og fagforeningen ta en rolle?00:09:42: Inga drar inn Heidegger00:10:50: Kan vi tilpasse oss så raskt?00:11:59: Klarer man å regulere?00:13:18: Innslag: Simen Fure Jørgensen i Otovo er bekymra for at Norge havner bakpå00:15:06: Er dere redd for at man kan regulere seg ut av konkurransen?00:17:40: Teknas mening om KI og bruk i offentlig sektor00:22:28: Man bør samarbeide og ta kontakt med andre i fagmiljøet?00:27:52: En helt vanlig medarbeider - hva er tipsene for å komme i gang med å bruke KI? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad mener historikerne, er det vigtigste, og mest spændende, indenfor deres felt? Og hvad drømmer de om at finde svar på gennem deres forskning? Dét finder vi ud af når vi nørder ned i nogle af de vigtigste begivenheder, perioder og personer i både dansk og europæisk historie. Medvirkende: Historikere Claus Møller Jørgensen & Peter Yding Brunbech. Vært: Emma Elisabeth HoltetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Du kender næsespray som et trofast middel mod snue og snot, men forestil dig, at psykopater kunne sprøjte hormonet oxytocin op i næsen for at få mere empati.  Mange med dyssocial personlighedsstruktur - i daglig tale psykopati - begår forfærdelig kriminalitet og er ofte til stor skade for sig selv og deres omverden. Det har fået et hold forskere til at undersøge, om man kan ændre psykopaters hjernekemi for at gøre dem mere empatiske. Forskerne har givet en lille gruppe voldelige psykopater næsespray med oxytocin. Oxytocin menes nemlig at spille en stor rolle i forhold til blandt andet følelsesmæssig tilknytning, samarbejde og empati. Men kan et pust næsespray virkelig en dag sætte en stopper for voldelige psykopater? Det kan du høre mere om i dette afsnit af Brainstorm - Videnskab.dk's podcast om hjernen.  Her dykker podcast-værterne Nana Elving Hansen og Anne Sophie Thingsted ned i det nye hjerneskanningsstudie. Du kan også høre om et skræmmende eksperiment fra 1960'erne, hvor forskere fik psykopater til at udføre terapi på hinanden. Med LSD…  Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Medvirkende:  Robert James Blair, klinisk professor i psykiatri ved Institut for Klinisk Medicin på Københavns Universitet og professor i translationel psykiatri ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center i Region Hovedstadens Psykiatri Katarina Howner, adjunkt ved afdelingen for klinisk neurovidenskab på Karolinska Institutet og overlæge ved Rättsmedicinalverket Studie om oxytocin-næsespray til psykopater: ‘Oxytocin normalizes the implicit processing of fearful faces in psychopathy: a randomized crossover study using fMRI', Nature Mental Health, 2023 Følg Brainstorm på Instagram.

Vi hører ofte om nye forskningsresultater fra rummet og der bliver ofte vist flotte billeder af fjerne galaxer og stjernetåger. Forskerne har flere instrumenter og vores opfattelse af rummet og os selv bliver påvirket af ny viden. Men ud over forskningen og facinationen, så er der faktisk også en masse virksomheder som producerer instrumenter og nye materialer til rumforskning. En af de virksomheder er Space Composite Structures Denmark, der med sine med 8 medarbejdere, har leveret JWST kamerates centrale ophængning og dele af teleskopets struktur, som er vævet af kulfibertråde. Videnskabsjournalist Jens Degett taler med Damir Ljubicic fra Space Composite Structures Denmark. Podcasten er en del af vores projekt "Historier om Dansk Rumforskning" støttet af Otto Mønsteds Fond og Thomas B. Thriges Fond. Foto kredit: Jens Degett, © Science Stories ApS

Forskerne var de første, der advarede mod det stigende CO2 indhold i luften allerede for 125 år siden. Senere kom der flere og flere beviser på, at menneskets forbrug af fossile brændsler førte til en stigning i klodens temperatur og en frygt for at processen kunne løbe løbsk. Den berømte Keeling kurve for CO2 i atmosfæren har vist en stigning hvert år siden omkring 1960. Dengang var niveauet på ca. 315 ppm, og nogle forskere frygtede at det ville gå helt galt hvis den nåede til 400 ppm. Det skete omkring 2016, og kurven fortsatte til det niveau vi har i dag på 420 ppm med en fortsat stigning hvert år på 1-3 ppm. Hvor alvorligt er det? Hvor vigtig er den grønne omstilling, og hvad skal der til for at vores samfund reagerer tilstrækkeligt til at knække kurven. Bioetiker Mickey Gjerris fra Det Naturvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet, taler med videnskabsjurnalist Jens Degett fra Science Stories om hvad der skal til, og hvem der kan redde os? Det ser sort ud, men måske en strofe af et digt af Michael Strunge kan være med til at inspirere os. Podcasten er produceret med støtte fra DM. Foto kredit: Jens Degett, @Science Stories ApS

Det har vist sig at genernes funktioner er langt mere kompliceret end forskerne først troede. Nu ved vi at en funktion ikke nødvendigvis stammer fra et enket gen, men kan være en kombination af mange gener. Selv om man har alvorlige genfejl så kan de blive ophævet af særlige gener, som beskytter kroppens celler så fejlen ikke betyder noget. Videnskabsjournalist Jens Degett fra Science Stories taler med Professor Søren Brunak fra Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research, SUND, Københavns Universitet i dette andet af tre programmer, der handler om bioinformatik og systembiologi. Foto kredit: Chris Heller for Science Stories.

I 1822 klarte forskerne å tyde skriften på Rosetta-steinen. Dermed forsto de oldtidens egyptiske hieroglyfer - en kode til det egyptiske samfunnet. Hør episoden i appen NRK Radio

De første billeder fra Trappist 1 fra James Webb Space Teleskopet er taget og ved at blive analyseret. Derfor sender vi denne podcast, som blev sendt første gang for to år siden. I 2016 offentliggjorde belgiske forskere, at de havde fundet tre planeter omkring stjernen TRAPPIST-1. Efterfølgende observationer afslørede yderligere 4 planeter hvor tre af dem, befandt sig i den beboelige zone. Forskerne er slet ikke færdige med at kigge på TRAPPIST-1, for når det nye rumteleskop Nu nårJAMES WEBB er i kredsløb ved sit Lagrange punkt kæmper astronomer verden over kæmpe om observationstid for at lære endnu mere om det fjerne solsystem. En af dem, er den danske astronom og professor ved DTU Space i Lyngby, Professor Lars Buchhave. Den næste lille times tid rejser vi med Professoren og Science Stories mand på sagen, Morten Remar, 40 lysår ud i rummet mod konstellationen vandmanden, hvor det fascinerende solsystem befinder sig. Privatfoto. Professor Lars A. Buchhave, DTU Space

En skilsmisse eller samlivsbrudd påvirker alle involverte i lang tid. Barn kan påvirkes med hensyn til egne holdninger til kjærlighet og parforhold senere i livet.Konflikt er en fremtredende stressfaktor for barn, og koblingen mellom å oppleve konflikt mellom foreldre og psykiske helseproblemer er allerede godt etablert i alle type familier – gifte, samboende, skilte eller separerte. Dette kan man lese på psykologisk.no og det refereres til en artikkel av Karey O'hara i Medical Xpress.Hun er forskningsassistent ved Arizona State University, og hovedforfatter bak den nye studien.Forskerne visste på forhånd, basert på tidligere konfliktstudier hvor foreldrene var gifte eller samboende, at barn opplever foreldrekonflikt som en trussel. I den nye studien ønsket derfor forskerne å se nærmere på hvordan denne opplevelsen spesifikt var for skilsmissebarn.– Konflikt mellom skilte eller separerte foreldre predikerer at barna vil oppleve frykt for å bli forlatt av en eller begge foreldrene sier forskerne bak studien. – Denne frykten er videre forbundet med fremtidige psykiske helseplager, særlig hos de barna som hadde en sterk tilknytning til faren. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Raudåten er den største proteinressursen vi har i havet, og i næringskjeden er den på nivå med både hjort, sau og ku. Samtidig er den "morsmelken" til de fleste av de artene vi fisker på. Forskerne gir grønt lys for fiske på raudåten, samtidig som fisket er kontroversielt. Journalist Ketil Svendsen har snakket med forsker Cecilie Broms om både biologi og fakta rundt den næringsrike maten.

Vært: Henrik Heide Medvirkende: Ulrik Andersen og Gitte Laasby fra Ingeniøren samt Anders Bjarklev, rektor, DTU. I denne uges Transformator skal det først handle om solceller. De voldsomme stigninger på el får rekordmange boligejere til at smide et sted mellem 70 og 100.000 kroner i solceller på taget derhjemme. Men er det nu også så god en forretning? Men én ting er økonomien i solceller. Noget andet er, at både forskning og konkrete brande viser, at en brand kan brede sig voldsomt under tagmonterede solceller, også selvom tagkonstruktionerne lever op til alle brandkrav. Det får Danske Beredskaber og en ph.d.-forsker til at advare om den oversete brandrisiko. Til slut samler vi op på det udskældte tv-koncept ‘Ellen imellem', der kørte på DR i forsommeren. Her blev anerkendte danske forskere inviteret i studiet for at diskutere bl.a. fladjordsteorier og andre konspirationsteorier, men hvad de ikke vidste var, at journalisten Ellen blot gentog spørgsmål fra sin øresnegl, som blev stillet af netop diverse konspirationsteoretikere. Forskerne følte sig til grin og ført bag lyset, og vi har spurgt DTU-rektor Anders Bjarklev, hvordan deres tillid til DR kan genoprettes. Links Nogle artikler kræver abonnement og er muligvis ikke online endnu Solceller med batterier ikke økonomisk for de fleste, siger eksperter Farlig cocktail: Tage og solcelleanlæg øger risikoen for brandspredning Brande breder sig under solpaneler: Britisk videncenter må lukke i ni måneder Brug for regler for at tøjle brandrisiko DTU-rektor Anders Bjarklev: Forskere og medier bør samarbejde om vidensformidling Professor Anja C. Andersen om DR-medvirken: ‘De misbruger min troværdighed' Professor kan ikke få stoppet program, hvor han bliver narret: 'DR har løjet for mig flere gange'

Sporløst forsvinder flere og flere ulve I Vestjylland. For nylig er et tredje ulvepar i Ulfborg-reviret forsvundet ud af det blå. Forskerne kan ikke forklarer deres forsvinden, og man frygter derfor at ulvene er blevet dræbt af mennesker. For siden ulven kom til Danmark i 2012 har den skabt så stærke følelser, at den har ledt til eksplosive debatter, dødstrusler og ulvedrab. For er ulven unik vild dansk natur, eller er den et farligt dyr, vi bør beskytte os mod? Journalist Helge Røjle fortæller om den ulvedebatten og de følelser, ulven vækker. Vært: Anna Ingrisch.

Nordmenn opplevde en kraftig økning i symptomer på både angst og depresjon relatert til korona-nedstengningen. I oktober 2020 var forekomsten allerede doblet eller tredoblet. Mange, lange dager innendørs og alene ga mye tid til grubling og bekymring.Trenden er imidlertid global. Og forskere har angrepet problemet med nye studier; hva kan vi gjøre for å forebygge dårligere psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt?En gruppe forskere fra University of Tokyo ville finne sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen og hvor god en persons psykisk helse er. Studien ble publisert i tidsskriftet Ecological Applications.3000 voksne fra Tokyo besvarte en online-spørreundersøkelse, og forskerne fokuserte på fem forskjellige mål: graden av depresjon, tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse, selvtillit og ensomhet.Men kontakt med naturen måtte ikke nødvendigvis medføre å gå ut i frisk luft, hvis man for eksempel er i karantene. Forskerne tok i betraktning to forskjellige varianter av naturopplevelser. Deltakerne svarte for det første på hvor ofte de var ute i det grønne - for eksempel i en park.De svarte også på hvorvidt de hadde utsikt til naturen, i en eller annen form, gjennom vinduene i hjemmet sitt.Resultatene av studien viser at å være omgitt av natur kan fungere som en buffer for å redusere de negative effektene av en svært stressende situasjon. Masashi Soga ved University of Tokyo og forskerteamet rundt ham kom nemlig frem til at både oftere bruk av grøntarealer i nærområdet, og å ha utsikt til grønne områder gjennom et vindu, økte nivåene av tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse og selvtillit – samtidig som det senket nivåene av depresjon og ensomhet.At frisk luft og natur er sunt for både psykisk og fysisk helse er riktignok ikke noe nytt. At det hjelper å ha utsikt til trærne fra hjemmet, er kanskje litt mer overraskende.Det er sannsynligvis mange årsaker til at naturen har en svært positiv effekt på oss mennesker. Kanskje er det en påminnelse om at naturen og livet går videre selv om vi lever i en usikker tid? Det er mange studier som belyser forholdet mellom naturopplevelser og psykisk helse, noe som også er tema i dagens episode av SinnSyn. Blant annet viser studier fra Norge at en spasertur i uka, hvor man legger spesielt merke til små detaljer, gjør deg gladere og mindre stressa. Hvis man går 20 min hver dag i turterreng, har det en formidabel effekt på psykiske helse og spesielt stressreduksjon. Når høsten og vinteren står på trappene, er vinterdepresjon også et fenomen som dukker opp. Akkurat hva det skyldes, er ikke helt opplagt, men det har en del med mindre sollys å gjøre, samt mindre turer ut i frisk luft. En tur ut, helst hver dag, er kanskje blant de viktigste grepene man kan gjøre for å unngå depresjoner i den mørke tiden. Ute er det slik at sansene våre aktiveres på en annen måte. Oppmerksomheten vår endres, vi blir mer tankefulle, humøret roer seg hvis vi er oppstemte, eller vi muntres opp dersom vi føler oss nedstemt eller deprimert. Fantasien vår vekkes og vi kan få et nytt perspektiv på livet, prosjekter og problemer. Og alle disse fordelene jeg nå har nevnt ved naturen, skraper egentlig bare i overflaten på naturens potensielt sett helbredende effekter. Naturen kan altså fungere både forebyggende og som medisin mot en rekke psykiske plager. Velkommen til en ny og biofil episode av SinnSyn.Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

FNs klimarapport er ubehagelig lesning. Forskerne som har bidratt til rapporten har lenge stirret dystre prognoser i hvitøyet. Vi har snakket med Mette Skern-Mauritzen, som er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet og ledende forfatter bak kapittelet om havet. Vi spurte om alt virkelig er helt beksvart. Skern-Mauritzen intervjues av Ketil Svendsen, journalist i Fiskeribladet.

Spor av liv på Mars betyr at vi ikke er alene i universet. Forskerne leter i spenning, og et av instrumentene ombord på roveren Perseverance er RIMFAX – utviklet og bygget i Norge. Professor Svein-Erik Hamran har ledet prosjektet, og sammen med Marianne Vinje Tantillo ved Norsk romsenter snakker vi om hva forskerne egentlig ser etter, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i Mars-forskningen. Programleder er Elina Melteig. 

Strukturbiolog Poul Nissen fortæller, hvordan kroppens biologi bliver til kemi og fysik, når man går på opdagelse helt inde i cellernes enkelte byggestene. Forskerne kortlægger og visualiserer enzymer og receptorer med røntgenstråling og elektronmikroskopi for at forstå de komplekse molekylers funktion. Deres struktur er ikke bare nøglen til at skræddersy medikamenter, men giver indsigt i selve livets gåde. See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.