Podcasts about europeiske

2. juni 2026 Hva betyr det i praksis for deg som kreftpasient at Norge deltar i europeisk samarbeid? Europa har satt seg et ambisiøst mål: 100 sertifiserte Comprehensive Cancer Centres innen 2028 – sentre som skal sikre at flere pasienter får tilgang til den beste behandlingen, uansett hvor de bor. I denne episoden møter Elisabeth Ingrid Jenny Guldvik, leder av enheten for europeisk samarbeid ved Oslo universitetssykehus, og Astrid Bjerke, leder av sekretariatet for Cancer Mission Hub Norway. De forklarer hva et komplett kreftsenter faktisk innebærer for pasienter, hva den nasjonale kreftstrategien 2025–2035 lover – og hva som må på plass for at løftene skal bli virkelighet. Neste uke: Anette Weyergang, CEO i Rab Diagnostics, forteller om status for selskapet og veien videre.

Petter Veland og Kasper Wikestad er i studio for å oppsummere Conference League-finalen, vi tar tempen på overgangsmarkedet med Anthony Gordons tur til Barcelona og diskuterer hva det betyr for Marcus Rashford og Julian Alvarez, vi lurer på hvordan West Ham skal gjøre det i Championship med samme manager som tok dem ned og ikke minst skal vi kåre sesongens topper og flopper - inkludert årets floppellever.Programleder: Jonas Bergh-Johnsen Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Norge opplever stadig flere episoder med grov vold, trusler og kriminalitet knyttet til organiserte nettverk. Fenomener som tidligere først og fremst ble forbundet med svenske storbyer, dukker nå opp i norske byer som Bergen, Stavanger og Kristiansand. Spørsmålet er ikke lenger om utviklingen er reell – men hvor alvorlig den er, og hva som må til for å stoppe den.Den vestlige verden går i retning av en mer urolig og ustabil tid, preget av økende sosial uro, polarisering og svekket tillit. Selv Klaus Schwab, tidligere leder av World Economic Forum, har pekt på at verden blir hardere, mer fragmentert og mindre stabil.Europeiske partier som lover en strengere kurs i kriminal- og innvandringspolitikken, vinner frem i meningsmålingene, også i Norge. Carl I. Hagen tror at Sylvi Listhaug snart kan bli statsminister. Er det et tegn på at norske velgere er i ferd med å miste tilliten til den gamle politiske konsensusen? Og er Norge i ferd med å oppleve de samme spenningene og konfliktene som allerede preger flere andre europeiske land?Merete Skar bringer inn kollegaene Kjell Erik Eilertsen og Christian Skaug for å drøfte utviklingen. Se Dagsorden klokken 20:00.

Frode Lia, Thorstein Helstad og Lars Dybwad diskuterer helgens kamper og oddsspill. Denne gangen snakker gutta om starten i OBOS-ligaen, kamper med unormalt høy odds i Eliteserien og innspurten i de Europeiske ligaene. 

En Air Tractor ser ut som en Piper Pawnee på stereoider! Dette er en veldig effektiv og økonomisk vann-bomber brukt i flere Europeiske land. Et av selskapene som opererer disse har oppdaget en viktig ting: når skogbrann-sesongen er over i Europa har den akkurat startet i Australia! Glen Purdam bruker dette som en fin anledning til å besøke sine foreldre i Australia. De flyr én leg hver dag - av og til mer enn 11 timer i ett hopp! De fyller fuel i "Hopper Tank" som normalt brukes til vann. Men det er mange av Glen's erfaringer som vi med småfly kan relatere til og ha nytte av. Bli med på en detaljert beskrivelse av hvordan det er å fly EXTREME FERRY mellom Australia og Europa! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump utkjemper en flerfrontskrig der den varme krigen i Persia-bukta bare er én flanke. Han har en hjemmefront der deler av hans eget parti og hele det Demokratiske, saboterer ham. I tillegg kommer mediene. Ikke alle, men nok til at de påvirker en del av befolkningen.Demokratene hater Trump så intenst at de heller ser at USA går under enn at Trump vinner.I Europa er det enda verre. Her er politikere og medier besatt av Trump. EUs utenriksansvarlige, Kaja Kallas, sier USA behandler EU som en fiende når det i virkeligheten er omvendt. Dagens modell av Europa tiltaler ikke europeere. Den er så overspent ideologisk at den virker som en turn-off.  Ingen vil dø for Ursula von der Leyen. Eller Jonas Gahr Støre.Europeiske politikere mobiliserer til krig mot Russland, men de later som de ikke ser invasjonshæren de selv har sluppet inn og som voldtar og dreper i et omfang som er umulig å neglisjere.Det er nå så ille i Vest-Europa at man er nødt for å ta det inn over seg. Slik kan vi ikke ha det. Hvis ikke noe skjer vil Vest-Europa gå under. I et slikt klima er det Keir Starmer legger frem et forslag om å forby islamofobiske uttalelser.De kaster bensin på bålet.De vet hva de gjør.

Det har vært mye snakk om Epsteins norske kontakter- men hva med resten av Europa? Natt til 27.02.26 bekreftet Pakistan luftangrep mot det Afghanske Taliban-styret. Rob Jetten fra partiet D66 blir insatt som statsinister i Nederland. 24. februar var det fire år siden Russland invaderte Ukraina.  I studio: Hannah Myhre, Ingrid Reitan, Vemund Risbøl Litschutin og Aleksandra RefsnesMedvirkende: William Dahl

Torsdag morgen sa Jonas Gahr Støre til NRK at han egentlig ikke har lyst tli å møte Donald Trump. Så langt har det gått! Europeiske ledere vil ikke lenger være med på Trumps show. Så hva er fremtiden til relasjonen mellom Europa og USA? Skal vei løsrive oss, eller kan vi fortsatt håpe på en forsoning, etter Trumps æra?Dette er Maktutredningen, Morgenbladets podkast om politikk og økonommi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tormod og Jørn har førstemanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim i studio for å snakke om Donald Trumps kontroversielle «fredsplan» for Ukraina. Planen, som har lekket til mediene, vekker sterke reaksjoner og beskrives som en «katastrofe». Ekspertene analyserer planens innhold, dens tilblivelse og de potensielle, vidtrekkende konsekvensene for Ukraina, Europa og den internasjonale regelbaserte orden. Episoden utforsker: 00:00:40 – Trumps «fredsplan»: Kremls ønskeliste i forkledning? Hva innebærer egentlig Trumps forslag, og hvorfor beskrives den som «knappest en fredsplan»? Romarheim og Henriksen peker på «store likheter med Kremls ønskeliste» og en tydelig russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. 00:01:43 – Trumps diplomati og strategiske lekkasjer. Diskusjonen belyser hvordan planen kan være et klassisk Trump-grep for å «kaste ut noe hårete og utrert» for å styre forventningene og etablere en «benchmark for hvor ille det kan gå». 00:03:30 – Naivitet eller kalkulert strategi? Trumps syn på makt. Er Trump naiv overfor russiske interesser, eller er hans forestilling om at «de små må tekkes de store» en bevisst tilnærming? Podkasten diskuterer Trumps overdrevne tro på sin egen forhandlerrolle overfor et mer langsiktig Russland. 00:06:18 – Hvorfor planen er en «katastrofe» for Europa. En sentral del av planen foreslår en kraftig reduksjon av Ukrainas væpnede styrker. Dette analyseres som en eksistensiell trussel mot Europas sikkerhet, da det «gjør det lettere for Putin» å ta «neste jafs av ukrainsk territorium». 00:11:11 – En «post-Nato»-virkelighet og Europas sårbarhet. Episoden utforsker hvordan Trumps plan kan signalisere en fremtid der USA inngår avtaler om Europa «uten Europa». Dette reiser spørsmål om USAs rolle som sikkerhetsgarantist og en potensiell omtegning av europeisk sikkerhet, der «Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp». 00:14:30 – Katastrofale utfall: Hva står på spill? Gjestene diskuterer hvorfor planen, om den blir gjennomført, vil være en «katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet». De vurderer også om det er en mindre katastrofe om USA forlater bordet, og Europa tvinges til å «ta seg sammen». 00:22:55 – Planens tilblivelse: Manglende diplomati og internasjonalt perspektiv. Det gis innsikt i hvordan planen angivelig er utarbeidet av Trumps personlige krets, som eiendomsinvestor Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, uten den tradisjonelle diplomatiske prosessen. 00:34:23 – Amnesti for krigsforbrytelser: Slutten på den regelstyrte verdensorden? Planens forslag om fullt amnesti for handlinger under krigen og straffrihet for krigsforbrytelser diskuteres kritisk. Dette reiser alvorlige spørsmål om internasjonale lover og konsekvensene for land som Norge, som er avhengig av en regelstyrt orden. 00:37:13 – Den økonomiske dimensjonen: Trumps forretningssans i geopolitikken. Analysen viser hvordan planen er preget av Trumps «businessman»-tankegang, med forslag om at USA skal «cashe inn» på frosne russiske midler, og økonomiske avtaler rundt gass og petroleum. Det fremstilles som et «invertert liberalistisk prosjekt» der «alle skal bli rikere» mot å akseptere Kremls betingelser. 00:41:13 – Norsk krysspress: Behovet for en «Plan B» og manglende kriseforståelse. Episoden avsluttes med en diskusjon om Norges sårbare posisjon som et lite naboland av Russland, avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det stilles spørsmål ved om USA fortsatt er vår allierte, og det argumenteres for at Norge må utvikle en «Plan B» for sin sikkerhet, samt en kritikk av manglende EU-debatt og kriseforståelse i norsk offentlighet. Trumps fredsplan for Ukraina på 28 punkter fra Axios: 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 2. En omfattende ikkeangrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst. 3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere. 4. En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling. 5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart, men en amerikansk tjenestemann fortalte Axios at dette ville være en eksplisitt sikkerhetsgaranti fra USA. 6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses til 600 000 personell, ned fra dagens 800 000–850 000. Før krigen var antallet rundt 250 000. 7. Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden. 8. NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina. 9. Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen. 10. Den amerikanske garantien: USA får kompensasjon for garantien. Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien. Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt. Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig. 11. Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles. 12. En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til: Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens. USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg. Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder. Infrastrukturutvikling. Utvinning av mineraler og naturressurser. Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene. 13. Russland skal reintegreres i den globale økonomien: Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle. USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter. Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8. 14. Frosne midler skal brukes som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina. USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging. Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt. 15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen. 16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina. 17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten. 18. Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. 19. Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50. 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer: Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter. Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys. 21. Territorier: Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA. Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen. Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene. Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen. 22. Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen. 23. Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet. 24. En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker: Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis. Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres. Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres. Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten. 25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager. 26. Alle parter i konflikten skal innvilges fullt amnesti for sine handlinger under krigen og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd. 28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Engasjert på Radio Haugaland

Europeiske ledere, sammen med Zelenskyj, møtte Trump i Det hvite hus. Europas mål var å påvirke Trump til å legge reelt trykk på Russland, nå som den fysiske døren ble åpnet i Alaska. Det ble en broket seanse med selvskryt og smiger, men også et konkret steg videre. Trump har endelig uttalt ordet sikkerhetsgaranti. Hva kan det føre til? Og er det nå håp om at Trump kan legge faktisk press på Putin?

I denne episoden har Marius Brun Haugen med seg aksjestrateg Paul Harper for en oppdatering om både makro og aksjer. Innledningsvis tar de for seg siste nytt fra markedet, inkludert feiden mellom Trump og Musk. Deretter ser de nærmere på caset for europeiske aksjer, før de går inn for landing med en gjennomgang av Norwegian-aksjen. Episoden ble spilt inn fredag 6. juni 2025Produsent: Kim-André Farago, DNB Wealth Management Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag er det klart for en livesending av Dagsorden kl. 20.00 med Lise Sørensen og Christian Skaug.Det er valg både i Polen og Romania, og mye tyder på at befolkningen splittes langs linjene mellom nasjonalt selvstyre og overnasjonal kontroll. Kampene står mellom globalistiske Brussel-venner og kandidater som utfordrer systemet innenfra.Samtidig avsløres det at Joe Biden ikke bare har vært kognitivt svekket i lang tid. Han har også prostatakreft med spredning. Mediene, som i årevis nektet å stille spørsmål, innrømmer nå det alle kunne se. De ser imidlertid ikke ut til å ha glemt sin egen rolle i dekkoperasjonen.Og hjemme i Norge har en tidligere MDG-rådgiver lagt ut bilder av seg selv mens han begår politisk motivert hærverk. Det ser ut til at ideologisk overbevisning fortsatt unnskylder handlinger, så lenge de kommer fra «riktig» side av politikken.Følg kveldens sending, og bli med i chatten!

Denne uken snakker vi om norske bragder i europa, både innen fotballverden og sykkelsporten. Anine trekker frem niche-sport og vi tar opp en av vårens store sportslige happeninger i Bergen, nemmelig Bergen City Maraton. I studio: Anine Fredstad, Marius Thomassen og Håkon Øverhaug Produsent: Alfhild Beate Voulab Ansvarlig redaktør: Sofie Larsen Nesdal

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne gang velges det europeiske klassikere på Finn, i fem ulike priskategorier. Fra under 100.000 kroner helt opp til en million kroner. Alle bilene må være minst 20 år gamle, alle europeiske. Her blir det alt fra Saab til Ferrari, samt en bil som faller i smak hos samtlige i studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsvarsaksjer går som raketter denne uken, etter utskjellingen i Det hvite hus før helgen. Er bare himmelen grensen, eller begynner verdsettelsene å bli farlig høye? Hva skjer med forsvarsindustrien hvis det blir våpenhvile eller fred i Europas kruttønne? Med Roar Valderhaug, børskommentator i E24. Programleder Sindre Heyerdahl. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Lars Håkon Grønning. Hør E24-podden der du hører podkast. Analyser, nyheter og innsikt i business og næringsliv.

Europeiske ledere defiler forbi Donald Trump i håp om å blidgjøre den gretne kongen. Det er 31 år siden sist, er Norge snart klar for nytt vinter-OL? Ramadan begynner ved midnatt, er kommersialiseringen ferd med å ødelegge høytiden? Med Anders Giæver, Hans Petter Sjøli, Hanne Skartveit, Shazia Majid og Per Olav Ødegård. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Giæver & gjengen gir deg de viktigste nyhetene hver dag på drøye 20 minutter når du skal hjem fra jobb. Hør «Mediebobler» hver lørdag om feilene pressen gjør og dilemmaer VG står i. Hør «Skartveit» hver søndag med interessante personer om aktuelle temaer. Alltid på Podme.

Hva er viktigere enn å bomme på tabelltips før sesongen? Bomme midtveis! Vi tar for oss de tre Europeiske turneringene og kommer med oppdatert tips om hvem som vinner. Vi tar også en titt innom topp fem ligaene og gir vår mening om hvem som blir topp fire der. I studio: Martin Primavera og Marius Thomassen Produsent og Ansvarlig redaktør: Ada Fossåskaret og Sofie Larsen Nesdal Følg oss på @offside_srib på Instagram

Amerikanerne kaller det den endeløse krigen. Den begynte for alvor med invasjonen av Afghanistan og varte i 20 år. Da den ydmykende exiten var over begynte krigen i Ukraina, som truer med å trekke USA ned i en ny hengemyr. Nå er Europa truet av det samme. Europeiske ledere som Mette Frederiksen lover fortsatt å stå ved Ukrainas side to the bitter ende. Ingen aner hvor høy den regningen vil bli. Støre er på samme linje, sammen med Ursula von der Leyen. De inngår noen forpliktelser det kan bli umulig å oppfylle, Befolkningen blir ikke tatt med på råd. I USA er Pete Hegseth ny forsvarsminister. Han er på en måte også vår forsvarsminister, for han vet hva krig er. Det gjør ikke våre skrivebordsgeneraler og politikere. Er det en av grunnene til at de hater Trump? Det pågår en krig både mot Russland og innad i Nato, mot Trump. Der spiller faktisk Norge en ikke helt ubetydelig rolle gjennom Stoltenberg, som nå er leder av sikkerhetskonferansen i München, og gjennom Støres kontroll over norsk energi.  

Trump, høyere renter, boken «Landet som ble for rikt», endringer i olje- og shippingmarkedet, skogbrannene i LA og svak norsk krone. Eirik Torsnes Kveldro er vikar for Lone og diskuterer sammen med Anders høydepunktene fra 2024, samt hva vi kan forvente i 2025. Sammen kommenterer de også de viktigste hendelsene fra årets to første uker.Disclaimer: Podcasten er et markedsføringsmateriale fra Danske Bank. Uttalelsene i podcasten er ikke å regne som investeringsrådgivning eller en anbefaling til å investere, og uttalelsene er ikke et tilbud eller en oppfordring til å kjøpe eller selge et finansielt instrument. Vær alltid oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en pålitelig indikator for fremtidig utvikling eller avkastning på en investering. Søk råd hos profesjonelle rådgivere omkring juridiske, skattemessige, finansielle eller andre forhold knyttet før du foretar en investering.

Europeiske selskaper glimrer med sitt fravær på listen over verdens største selskaper. Med Trump i Det hvite hus må det gires opp på denne siden av Atlanterhavet. Ligger suksessoppskriften i EU-kommisjonens plan som legges frem onsdag? Eller finner vi kanskje råd på veien i snakkis-boken til tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte?

Etterdønningene fra det amerikanske presidentvalget preger fremdeles finansmarkedene med til dels store utslag. I hvilken grad fortsetter «Trump-traden» og hva betyr det for europeiske og norske aksjer? Det diskuterer Marius Brun Haugen og aksjestrateg Paul Harper nærmere i dagens episode. Blant aksjene som omtales er Tesla, Palantir, Kongsberg Gruppen, Sats og Lerøy Seafood. Episoden ble spilt inn fredag 15. november 2024Produsent: Kim-André Farago, DNB Wealth Management. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden møter du Andreas Paulsen, tidligere CEO i Europe Active – det Europeiske bransjefellesskapet. Andreas har en utrolig spennende CV og erfaring fra treningsbransjen både i Danmark, men også internasjonalt, og har de siste fire årene jobbet aktivt i Europe Active for å sette treningssenterbransjen på agendaen når det gjelder å være en viktig aktør for forebyggende helse i Europa. Hør hvordan Europe Active endret måten de jobbet på som følge av Covid-19, hva de gjør i dag og hvordan treningsbransjen kan bli en del av løsningen på helseutfordringene i Europa. Vi snakker også om hvordan bransjen kan gjøre det bedre økonomisk, hva som blir viktig i tiden fremover, hvorfor det er viktig å få på plass bransjestandarder, og Andreas deler sine beste råd for hvordan skille seg ut i en tøff bransje og utnytte de markedsmulighetene som ligger foran oss.

Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA? Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grønne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med å betale lønningene, mystiske dødsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser. Det er flere ting som har gått galt, men Northvolts største utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt. - Northvolt har ikke klart å leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol på de nye grønne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det største problemer er at de ikke har klart å skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er så enkelt som man kanskje har tenkt å bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt små feilmarginer, sier økonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia.  Avgjørende teknologi i klimaomstillingen Batterier er en avgjørende teknologi i det grønne skiftet, og det har vært en formidabel vekst i etterspørselen de siste 6-7 årene. Men den globale produksjonskapasiteten har økt enda mer.   - Selv med en forventet årlig vekst fremover på 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten være høyere enn etterspørselen. Det vil være en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia. Dette gjør at konkurransen i det globale batterimarkedet er tøff, og den er særlig tøff for europeiske selskaper. Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene på tre utfordringer som særlig treffer europeiske batteriprodusenter. - Første utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – særlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – særlig i USA nyter godt av svært gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som både har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til å skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia. - Et marked for europeiske batterier Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han på ingen måte at den europeiske batterinæringen er dødsdømt. - Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og så bør man i større grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vårt dårlige på det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske på pris, men det vil være kjøpere i Europa som er villige til å betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir å ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

Hva skjer med de europeiske CO2-utslippene hvis Norge avvikler oljeindustrien? Det har WoodMackenzie gjort en studie på etter initiativ fra Aker BP. Hvordan de gjorde studien, hva rapporten konkluderte med og hva Aker-systemet leser ut av resultatene får du høre mer om i denne episoden. Marius Brun Haugen har med seg Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP, i studio. Mot slutten av episoden deler Torbjørn også sitt syn på oljemarkedet nå. Episoden ble spilt inn tirsdag 13. august 2024.Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth Management. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En lærer i en 6. klasse ba alle elevene som støttet Pride rekke opp hånda. Den eneste gutten som ikke lystret blir dermed brennemerket. Barn brukes som frontsoldater i kulturkrigen. Samtidig er det fullt kaos i fransk politikk, og valget 30. juni/7. juli kan bli en gyser. EUs ambisiøse satsing på batterifabrikker fører til store konkurser og få eller ingen ferdigproduserte batterier. Investorene blir dog rike på statlige subsidier, med andre ord: dine og mine skattepenger. Vi er nå på vei inn i klimagalskapens siste fase, hvor befolkningen sier nei. Men vil dette føre til at politikere og  alle som lever godt av våre penger vil endre strategi? Dette diskuterer Erling Marthinsen med Christian Skaug i dagens sending. Velkommen til Dagsorden. Facebook: https://www.facebook.com/Document.no/ Instagram: https://www.instagram.com/document.no/ Twitter / X: https://twitter.com/DocumentNo Rumble: https://rumble.com/c/DocTV Spotify: https://open.spotify.com/show/592cZPmSg1TCPRBpToJy2h Podbean: https://documentno.podbean.com/ Google Podcasts: https://podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9mZWVkLnBvZGJlYW4uY29tL2RvY3VtZW50bm8vZmVlZC54bWw?fbclid=IwAR2wdVmh_WUe9CYVZgBO-4KF1GVGNL3esuyxDjreANUp4ooGH50ZPVYC9xQ

Christian er tilbake fra USA-tur og har noe å si om forskjellen på amerikanske og europeiske flyselskap. Nok et milliardunderskudd for SAS, mens IATA ser lysere på fremtiden. Europeiske lavprisselskapet får problemer med gebyerene og Mexicana får nye fly og farger. Velkommen ombord på flight 302. Ulykkesflight 302: Ethiopian Airlines ET302 AKTUELT Nytt milliardunderskudd i SAS IATA tror på økte overskudd i 2024 DAT skal fly for Norwegian Mexicana bestiller E2 og får nye farger Selvmord med E190 Avinortallene Spanske myndigheter bøtelegger lavprisselskaper for gebyrer... ... og ny sak på gang i Belgia

Donald Trump skapte sterke reaksjoner da han sa han ville oppmuntret til angrep på Nato-allierte. Europeiske ledere forbereder seg nå på en mulig fremtid uten USAs enorme militære i ryggen. Men kan vi allerede være i startfasen av tredje verdenskrig? Kjetil Hanssen og Frank Rossavik forklarer.

Episodebeskrivelse:Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?  Dette arbeidet startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere. Nå jobber fagfolkene for at det skal bli mulig å flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi på  innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.Gjester:Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Østfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser. Even Wøllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra Arkitekthøgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. Wøllo har vært utviklingssjef for Rottefella i mange år. Han har også lang erfaring med å utvikle sluttbrukerprodukter. Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket på organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor områdene alvorlig skadde, luftveishåndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:(01:04) - Kort om hjerneslag (05:18) - Hva er slagambulansen (07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn (12:08) - Det helseøkonomiske regnestykket (14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser (15:23) - Hva har vært den store utfordringen? (17:20) - CT i helikopter (21:09) - Vi må ta utgangspunkt i pasienten (25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter (30:00) - Hva gjør vi i mellomtiden

Lurer du på hva de norske lagenes europeiske prestasjoner EGENTLIG betyr for norsk fotball? Når får vi eventuelt flere lag til Champions League? Og er Conference League stedet man helst vil være. Johannes Kaste, mannen bak Fotcalc.com (http://Fotcalc.com), gjester podkasten og oser av sin ekspertise.

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? Og hva skal til for at Norge blir en del av EU? Har norsk ungdom tro på en europeisk fremtid? Gjest: Kristine Meek Stokke, leder i Europeisk Ungdom.

Big tech, fintech og defi er noen av eksemplene Arne og Silvija diskuterer i denne episoden. Hvor langt har dagens algoritmer egentlig kommet? Og hva er effektene av flere små nettverk i forhold til færre, større nettverk? -Europeiske plattformer har under 4% av markedsandelen til digitale plattformer i dagDette LØRNER du: NettverkseffekterBig techs forretningsmodeller og strategi Metclafs lovFintech Defi Anbefalt litteratur:Arne Krokan - Den digitale økonomienArne Krokan - Homo appiensMariana Mazzucato - The value of everythingDavid sumpter - the ten equations that rule the world Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilke utfordringer står den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) overfor og hva gjør domstolen for å løse disse? I denne episoden av Lovlytt hører du advokatfullmektig Lise Lund forklare hva EMD gjør for å sikre etterlevelse av menneskerettighetene i medlemslandene.

Hva forener Europa? Hvordan vil EU utvikle seg? Hva skjer i Tyskland etter bruddet med russisk gass og krigen i Ukraina? Podcasten er del av serien om Norge og EU gjennom hele 2023. Gjest: Michael Borchard, Konrad Adenauer Stiftung.

Kan det være en økonomisk krig mellom den Europeiske og den Amerikanske sentralbanken? Hvilke bevis finnes det? Hva mener dagens gjest er årsaken til inflasjonen vi nå opplever? Tom Luongo er vert for en podkast som heter Gold Goats 'n Guns Podcast.  Jeg kom tilfeldig over podkasten for en liten stund tilbake og Tom sine tanker om geo økonomi og spennende gjester fanget min interresse.  Syntes du det er interresant med andre tanker og vinklinger til den økonomsike situasjonen vi nå opplever? Da kan denne episoden være noe for deg.

Europeiske bankaksjer har slått markedet det siste halve året. Det skyldes særlig bedre rentemarginer i takt med høyere styringsrenter. Nå er rentetoppen ikke så langt unna i Norge. Vi venter mer moderat utlånsvekst fremover og litt utflating av marginene etter sterk bedring, men er fortsatt positive til norsk bank. I studio møter sjeføkonom Stein Bruun Arctics bankanalytiker Roy Tilley.

Børssmell for oppkjøpskjempe; Spår kjempekutt i lakseskatten; Hegnar om krigen i Ukraina Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU satser enorme summer på sin Mission on Cancer. Kreftforeningen er aktiv norsk partner. Hvordan jobber de for å få til innovasjon – og lykkes de? Generalsekretær Ingrid Stenstadvold er gjest i Innopodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU satser enorme summer på sin Mission on Cancer. Kreftforeningen er aktiv norsk partner. Hvordan jobber de for å få til innovasjon – og lykkes de? Generalsekretær Ingrid Stenstadvold er gjest i Innopodden.

I februar 2020 kom den første europeiske standarden for treningssenterdrift på plass, men på grunn av corona-pandemien, fikk ikke lanseringen av standarden den oppmerksomheten den fortjente. I denne episoden møter du derfor daglig leder og eier av Sprek Treningssenter, Anne Sigrid Stiklestad Christoffersen, som har vært sentral i utarbeidelsen av standarden og administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, og sammen tar vi deg gjennom arbeidet med standarden, hva det egentlig er og hva den går ut på. Du får også innsikt i arbeidet til Standard Norge, og hvorfor det å få på plass standarder for treningsbransjen vil være viktig for fremtiden. Anne Sigrid forteller hva den europeiske standarden omhandler og hvordan selve sertifiseringsprosessen for et treningssenter ser ut. Jacob deler sine tanker om hvorfor treningsbransjen bør investere i en sertifisering, og hvilken betydning det vil ha for driften fremover. Vi deler også store og små tanker om bransjen og hva vil tror skal til for å lykkes enda bedre som en folkehelseaktør i tiden som kommer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyresiden er i vinden, ikke bare i Sverige, men i flere land i Vesten. Hittil ser det ut som Sverigedemokratene er valgets vinner, men det er fremdeles stemmer som skal telles. Spørsmålet er om det vil utgjøre noen forskjell i svensk politikk om valgresultatet består? Den konservative vinden blåser over både det europeiske og det amerikanske kontinentet, og det har utløst et sutrebrev fra hovedstrømsmedier i Kanada, som ber statsminister Justin Trudeau rettsforfølge slemme tastaturkrigere. Det sprelles og frykten sprer seg nedover i rekkene. Mens sutrete hovedstrøms-journalister klager sin nød til myndighetene, bruker skikkelige journalister tid på grave fram hva makteliten egentlig holder på med: den grønne pengemølla. Kveldens sending gjestes av Helena Edlund, Christian Skaug og Kent Andersen. Velkommen til ukens første Rett på sak. PS. Det blir bare to Rett på sak-sendinger denne uken, tirsdag og torsdag sendes Dagsorden i god gammeldags stil. Bakgrunnen for det kommer vi tilbake til på fredag.   Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!   Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

DIREKTE FRA ARENDALSUKA 2022 med Lørn: Denne episoden er spilt inn direkte fra Arendalsuka med tema energi og teknologi. I denne samtalen møter vi Tale Skjølsvik, professor ved OsloMet og programleder for Lørn, og gjest Petter Støa, forskningsdirektør i SINTEF. Vi ser nærmere på bærekraftig energiomstilling i dagens situasjon, Norges rolle og muligheter inn mot det europeiske grønne skiftet, samtidig som vi reflekterer rundt de utfordringene vi står overfor, og stiller spørsmålet om hva som blir viktig å prioritere fremover. – Norge er ekstremt velsignet med etterspurte ressurser og kunnskap inn mot det grønne skiftet, utfordringen er å prioritere og handle deretter, sier han.Dette LØRNER du om:Europas reelle rolle som en ramme for norsk ageringEnergiomstilling og SINTEFs rolleViktigheten av å skape og realisere nye løsninger sammen med europeiske aktørerHvor sentral EU rammeprogram for forskning er for formingen av det framtidige Europa Dette er SINTEF: SINTEF, norsk forskningskonsern med hovedkontor i Trondheim som skal fremme teknologisk og annen industriell forskning ved NTNU, og utbygge samarbeidet mellom NTNU og landets nærings- og arbeidsliv, andre forskningsinstitusjoner og akademiske miljøer. Sintef driver dessuten oppdragsforskning i offentlig og privat sektor innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag og er Norges og Skandinavias største uavhengige organisasjon for slik forskning. Sintef driver også rådgivning og utfører testing og sertifisering på flere områder. (Kilde: SNL) Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Vi diskuterer overgangsvinduet i Norge, nivåforskjellene mellom ligane i Skandinavia, hvilke lag vil overaske i de Europeiske ligaene, Charles De Ketelaere, situasjonen i Barcelona pluss mye mer.

Siste nytt fra VG Nyheter.

I denne episoden ser skolerådgiverpodden nærmere på det europeiske solidaritetskorpset, frivillig arbeid for ungdom i Europa! Jeg snakker med  Ingrid Dybvik rådgiver i aktiv ungdom, og Sander og Vidar, to tidligere solidaritetskorps deltagere. Her kan man kan opprette en profil og søke etter prosjekter innenfor Solidaritetskorpset:  https://europa.eu/youth/solidarity_en Her er  en film om Solidaritetskorpset, som både Sander og Vidar er med i: https://youtu.be/S9c1pz3UKco Les mer på eurodesk.no. Ingrid Dybvik kan kontaktes på ingrid.dybvik@bufdir.no    Ta et godt valg! 

Bucha etter krasjet av engler av skam i det europeiske parlamentet   Nama Jafari: Mars 2022: en 14 meter lang massegrav som ligger i nærheten av kirken St. Andrew og Pyervozvannoho All Saints, de brente likene av sivile i en bygning i byen, en ødelagt sivil bil med sjåførens kropp i seg, syv nakne lik av kvinner med dype og lange sår på halsen. likene til 20 menn med flere sår, som ble skutt i hodet etterlatt på gaten. De russiske stridsvognene knuser folk "for moro skyld"! I følge en journalist ble 25 jenter og kvinner, 14 til 24 år gamle, systematisk voldtatt da de hadde ly i en kjeller i Bucha under okkupasjonen av byen av russiske soldater. Ni av dem er gravide. De russiske soldatene sa, de vil voldta dem så mange ganger det tar, så de vil ikke være sammen med noen annen mann. Så de vil ikke føde noen ukrainsk baby. Til nå har ikke Vladimir Putin blitt tiltalt i en internasjonal straffedomstol for sine forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Zelensky, president i Ukraina, advarer om at uten tunge våpen vil denne krigen bli til et «endeløst blodbad», som vil spre ødeleggelse, elendighet og smerte. Mariupol, Boucha, Kramatorsk og denne listen fortsetter. Ingen andre land enn Ukraina har viljen til å stoppe Russland. Mens de svikefulle politikerne i europeisk union, NATO og forente nasjoner gjorde seg klar til lunsj, i ruinene av hennes brente hjem, legger «Anna» liket av mannen sin, skutt og død, i graven med et stort trekors på det, etter å ha blitt voldtatt av de russiske soldatene. ...................................................... Bucha after the crash of angels of shame in the European parliament   Nama Jafari: March 2022: a 14-meter-long mass grave located near the Church of St. Andrew and Pyervozvannoho All Saints, the burnt bodies of civilians in a building in the city, a destroyed civilian car with the driver's body in it, seven naked corpses of women with deep and long wounds on the throats, the bodies of 20 men with several wounds, who were shot in the head left on the street. The Russian tanks crush people “for fun”! According to a journalist, 25 girls and women, 14 to 24 years old, were systemically raped when they were sheltering in a basement in Bucha during the occupation of the city by Russian soldiers. 9 of them are pregnant. The Russian soldiers said, they will rape them as many times as it takes so they will not want to be with any other man. So, they will not give birth to any Ukrainian baby. To this moment, Vladimir Putin has not been prosecuted in an International Criminal Court for his crimes against humanity and genocide. Zelensky, President of Ukraine, warns that without heavy weaponry, this war will turn into an “endless bloodbath”, spreading destruction, misery and agony. Mariupol, Boucha, Kramatorsk and this list goes on. No country Other than Ukraine has the will to stop Russia. While the deceitful politicians of European union, NATO and united nations were getting ready for lunch, in the ruins of her burnt home, “Anna” is putting the body of her husband, shot and dead, in the grave with a big wooden cross on it, after being raped by the Russian soldiers. .......................... Lydmiksing Nr: 08 Bucha etter krasjet av engler av skam i det europeiske parlamentet | Lydmiksing Miksing og justering av lyden: Nama Jafari Støttet av Kulturrådet

Polske dommere blir politisk forfulgt og sanksjonert. Det som skjer i Polen, er et langsomtutviklende statskupp der målet er å samle all makt på én hånd, mener jusprofessor EirikHolmøyvik. Jusforsker Malgorzata Cyndecka, som selv er polsk, advarer mot blind lojalitet tilstyresmakter. I del II av «Polen og europeiske rettsstater under press» snakker vi om hva enrettsstat er og hvilke utfordringer den norske rettsstaten står overfor. Vi er også innomutnevningen av den nye sentralbanksjefen her hjemme.Podcasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Vi har en oppfatning om at kull kun brukes i energiproduksjon i andre Europeiske land der de har færre rene energikilder, men kull har flere bruksområder blant annet i industri her i Norge. Reporter i saken er Amalie Sunnby.