POPULARITY
En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene.Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også fortellingen om deres ettermæler og hvordan historieskriving kan overlappe i historieforfalskning: Nederlenderen og spionen ble husket som martyrer, og massøren fikk Røde Kors hederstegn bare tre år etter krigens slutt.Hvorfor ble disse menneskene unntatt ettertidens skyld og sosiale oppgjør? Hvor står de i dag, og hva forteller de oss om hvordan vi husker krigen?Nederlandske Ian Buruma er forfatter, historiker og professor i menneskerettigheter og journalistikk. I over fire tiår har han skrevet populære og anerkjente bøker innen kultur og historie, med særlig vekt på Europa, Japan og Kina. Med bøker som År null og Vekten av skyld har han utforsket vestlig og østlig historieskriving og mytologisering av landssvikere. Kollaboratørene utvider forfatterskapet med et empatisk og velskrevet nærbilde av tre problematiske figurer fra andre verdenskrig.Journalist og forfatter Marte Michelet satte spørsmål om skyld blant Norges krigshelter på agendaen med boka Hva visste hjemmefronten?, som ble gjenstand for stor debatt. Hun har lest Kollaboratørene med stor iver, og møtte Buruma til en samtale om urett, skyld og ettertidens historieskriving. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
A masseuse who rises in the ranks to become Himmler's confidant. A cross-dressing princess who spies for Japanese secret police in China. A Dutch Jew who personally hands over his friends to the Nazis and the gas chambers.The Collaborators is the story of three most unusual lives, all of whom served the other side during World War II. But it is also the story of their legacies and the ways in which the writing of history can become the falsification of history: The Dutchman and the spy were both remembered as martyrs, while the masseuse was awarded the Red Cross Medal barely three years after the end of the war.Why were these people exempted from post-war reckoning and social stigma? How are they remembered today, and what do they tell us about how history is written and remembered?Ian Buruma is a Dutch historian, author and professor of human rights and journalism. In over four decades he has written popular and respected books on culture and history, with special emphasis on Europe, Japan and China. With books such as Year Zero. A History of 1945 and The Wages of Guilt. Memories of War in Germany and in Japan, Buruma has explored Western and Eastern history writing and mythologisation of traitors and interlopers. The Collaborators adds to this with its empathic and well-written portrait of three complex characters from the Second World War.Journalist and author Marte Michelet put the question of guilt among Norway's resistance movement on the agenda with her book What Did the Home Front Know?, which became the centre of much debate. She has read and enjoyed the Collaborators and met Buruma on stage for a conversation on injustice, guilt, and the writing of history. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
De siste årene har debatten vært intens om norsk deltakelse i – og likegyldighet til – deportasjonen og drapet på de norske jødene under holocaust. Den debatten har i stor grad funnet sted i en rekke sakprosabøker. Bøker og motbøker og motbøker til motbøker. Men hva har vi egentlig lært i tiden som er gått og bøkene som er lest siden Marte Michelet ga ut sin Hva visste hjemmefronten i 2018? Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Henning har funnet en gammel vhs på biblioteket i Bergen, den dobbeltsensurerte Over Grensen fra 1987! Bjørn Sundquist i nikkers! Sverre Anker Ousdals varierende dialekt! Sven Nordin cameo! “Marte Michelet skjelver i buksene når Benjamin åpner kjeften”, gammelt jungelordtak. Eller heter filmen "Feldmann-saken"? Med lydklipp hentet fra åpne kilder på nett og benyttet i henhold til god skikk for sitering. Disse inkluderer klipp fra https://www.youtube.com/watch?v=N4E-bV23GBk, Mot i brøstet, Over grensen og Lørdagsbilaget.
I går ble det kjent at ansatte ved skoler og barnehager skal prioriteres i vaksinekøen i sommer. Men det er opp til kommunene å finne løsninger, og det får nå regjeringen kritikk for. I over to år kritiserte historikerne Marte Michelet og hennes bok om Hjemmefronten. Nå har hun svart, men er kritikerne fornøyd? Tiden for håndhilsing bør være forbi - også etter pandemien, sier smittevernekspert. Ikke glem at vi er sosiale vesner, svarer psykologen.
Vinduet og The Magnificent Ambersons. Marte Michelet-føljetongen, Louise Glück og Amanda Gorman. To anmeldelser fra Sverige og Bergen skaper debatt, og hvem er Norges fem sureste litteraturkritikere? I Hagesalongen diskuterer Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen tidens litteraturdebatter, aktuelle bøker og andre hendelser i landets litterære liv. Månedens gjest er Frode Helmich Pedersen. Opptak fra Bergen Offentlige Bibliotek den 16. juni 2021.
Marte Michelet svarer på kritikken av hennes bok "Hva visste hjemmefronten?" Debatten er viktig, mener kommentator Agnes Moxnes og kritiker Leif Ekle.
Marte Michelet kommer med tilsvar i bok. Sansene i fokus på festspillene i nord.
Hva skal til for å trekke tilbake en bok? Gyldendal vil ikke trekke tilbake "Hva visste hjemmefronten" av Marte Michelet, men kommer med en ny og utvidet utgave av boken til høsten. Programleder i Studio 2 er Jakob Arvola
Historieprofessor Øystein Sørensen mener at Marte Michelet stiller relevante spørsmål, men at hun tolker kildene feil. Han er også opptatt av hvordan moralske vurderinger påvirker historieforskere og hvordan historieforskning bør foregå.
På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrakt et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset om brevet som ble starten på arbeidet med den omveltende boka Hva visste hjemmefronten?. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Om kvinnohat, radikalnationalism och terrordåd med kvinnor som mål. Hur ser kopplingarna mellan Incel-rörelsen och högerextremismen ut? Och hur blev en norsk livmoder mål för Breiviks raskrig? Den norska författaren och journalisten Marte Michelet blev varse terrorn när Anders Behring Breivik utsåg henne som en måltavla för sin attack på Utøya och den norska demokratin 2011. Hennes kropp, mer specifikt livmodern, får en central roll i berättelsen om kvinnorna, terrorn och dom radikalnationalistiska ett hot som inte stoppar vid Breivik. De senaste åren har vi sett flera terrordåd där kvinnor som grupp varit mål för attackerna. Säkerhetstjänster, analytiker och politiker varnar för att forum som hatar kvinnor växer och har blivit en rekryteringsbas för radikalnationalister. Hur ser det här hatet ut? Vilka riktar det sig mot? Och vad driver dom som begår dåd mot kvinnor som grupp? För snart ett år sedan, den 2 november 2018, kliver en man in i yogastudion Hot Yoga Tallahassee i Florida. Han bär på en yogamatta och en pistol. Scott Beierle har under flera års tid tampats med sin relation till kvinnor. Den här dagen har han bestämt sig för att ta några honom okända kvinnor med sig in i döden. Två kvinnor skjuts till döds innan Scott Bierele till sist tar sitt eget liv, juridikstudenten Josh Quick berättar historien. Scott Beierle tillhörde den sammanslutning av män som kallar sig själva Incels, som lever i ofrivilligt celibat. Flera terrodåd den senaste tiden har utförts av män i den här gruppen, som mötts i forum på Internet där de odlat sitt kvinnohat för att till sist ta det yttersta steget att genom våldshandlingar mörda kvinnor de ofta inte känner som en del av en hämndaktion mot att kvinnor som dom ser det förvägrat dom sex. När Alek Minassian körde ihjäl tio personer och försökte köra ihjäl 16 personer i Toronto i april ifjol, i ett dåd som motiverades av ett uttalat kvinnohat, hade forskaren Jessica Reaves redan börjat intressera sig för den extremism som drivs av kvinnohat. Hon leder det redaktionella arbetet på ADL, Anti-Defamation League som till en början bildades för att bekämpa anti-semitism. Reaves bestämde sig för att titta närmare på kopplingarna mellan den här kvinnohatande, misogyna världen och högerextrema forum och kom fram till att nazisterna hittat en ny rekryteringsbas bland kvinnohatarna. Stefan Krakowski är överläkaren i psykiatri vid Danderyds sjukhus och har träffat patienter som uttrycker kvinnohat och delar Incel-världens tankar. Han har också jobbat med gärningsmannaprofiler på Försvarsmakten och Krakowski menar att det är svårt att veta vem som är benägen att gå från ord till handling. Det här är idéer som tar allt större plats i dagens samhälle och vi har alla ett ansvar för att upptäcka illdåd i tid, vi kan inte överlämna det här till polisen, säger han. Hur ser då hatet ut? En som både mött och studerat det är författaren Maria Sveland som skrev boken Hatet sedan hon fick hem ett brev med ett dödshot riktat mot sig underskrivet av en man som refererar till sig själv som en medlem i Breiviks fanklubb. Opinionsbildaren Kristina Wicksell Bukhari tar emot hot när hon skriver en debattartikel eller håller ett föredrag om sexuella övergrepp och rasism. Drevet mot henne startar ofta i nazist-miljöer men tar inte stopp där, det sprids av långt många fler. Programledare: Ivar Ekman ivar.ekman@sr.se Producent: Ulrika Bergqvist ulrika.bergqvist@sr.se
Nils Brenna og Harald Eia analyserer kjente personligheter med personlighetstesten Big 5. Forfatter Marte Michelet har tatt personlighetstest, og Nils Brenna og Harald Eia skal blant annet finne ut av - hva er hun redd for? Er hun selvgod? Hva er hennes forhold til å være sammen med andre mennesker? Og ikke minst - hva er det som driver henne?
Kunne Norge forhindret at nesten en tredjedel av jødene i landet under andre verdenskrig ble sendt til nazistenes dødsleirer? Valgte hjemmefronten og eksilregjeringen å se en annen vei?Det er dette forfatter Marte Michelet, som du hørte her, går i dybden på i sin nye bok. Den kom i høst og har tittelen: Hva visste hjemmefronten? Boken har skapt en opphetet og følelsesladet debatt.Hva er det med Michelets fortelling om den norske hjemmefronten som provoserer så voldsomt? I dagens episode møter du Gunnar Kagge, journalist i Aftenposten og historiker. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I alle år har den etablerte fortellingen vært at den norske motstandsbevegelsen gjorde alt som stod i dens makt for å redde jødene. Fram til nå. Det var mens hun arbeidet med sin Bragepris-vinnende bok Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, at journalist og forfatter Marte Michelet mottok et dokument fra en anonym kilde, som brøt med alle tidligere framstillinger av historien. Det ble starten på arbeidet med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Her undersøker Michelet historien om det norske Holocaust på nytt. I denne podkasten møter Michelet idéhistoriker, journalist og forfatter Simen Ekern til samtale om et av de mest betente og fortiede temaene i norsk okkupasjonshistorie. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.
Store neser, svartsmuskete og ikke til å stole på. Ideen om hva jøder var og hva de representerte i Norge i årene før 2. verdenskrig var ofte preget av sterk antisemittisme. Også blant vanlige folk. Ervin Kohn, Marte Michelet og Lars Lien. Programleder Ragna Nordenborg
Norges høyest dekorerte krigshelt, Kjartan Sønsteby, visste om planene om å deportere de norske jødene i 1942. Det hevder journalist og forfatter Marte Michelet.
I denne episoden kan du høre Marte Michelet, Lars Fiske og Erle Marie Sørheim snakke om tegneserieklassikeren Maus. Samtalen fant sted 2. februar 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Norge under nazityska ockupationen 1940-1945 har traditionellt framställts som en hjältesaga, om tappra norska motståndsmän. Men ny forskning och ny litteratur gör ockupationshistorien mer komplicerad. För de flesta vanliga norrmän var ockupationsåren en vardag, i gråzonen mellan motstånd och medlöperi. Motståndsrörelsen var komplex och 1942 drabbades Norges judar av Förintelsen. Hur reagerade det norska samhället på det? Ola och Henrik gästas av författaren Marte Michelet, som skrivit boken "Den största förbrytelsen". See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Ein debatt om antisemittisme. I panelet: Marte Michelet, Håkon Harket og Anne Sender. Opptaket er gjort under den åtte timar lange framsyninga Andre verdskrigen - natt i verda der det er ein debattdel mitdvegs. Paneldeltakarar og tema er ulike frå gong til gong. Marte Michelet er journalist og forfattar. I 2014 gav ho ut boka Den største forbrytelsen, om ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust. For boka fekk Michelet Brageprisen 2014 for beste dokumentarbok. Håkon Harket er idéhistorikar, forfattar og forleggjar. Han har skrive om jødisk historie og sionismens opphav i boka Jødehat (2005). I 2014 kom boka Paragrafen : Eidsvoll 1814 som handlar om den såkalla «jødeparagrafen» som hindra jødar å komme til Noreg. Anne Sender er forfattar, pedagog og bistandsarbeidar. Frå 2005 til 2011 var ho forstandar for Det Mosaiske trossamfunn i Oslo. I 2013 fekk ho Brobyggerprisen, og i 2014 Fritt Ords Pris. Ho gav ut boka Vår jødiske reise på Cappelen Damm i 2013. Sender er no sekretariatsleiar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Samtaleleiar: Sigrid Sollund er journalist og programleiar i Dagsnytt Atten på NRK.
Linda forteller om Ti tusen skygger av Bjørn Godøy, Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson og Den største forbrytelsen av Marte Michelet. Bokprat fra 20.01.2015.
Marte Michelet forteller at den offentlige debatten i Sverige er mye morsommere enn i Norge. Hun røper også at hun elsker det svenske surdeigshotell-tilbudet. Og hun prater selvsagt om Holocaust. Salong-venn Oddvin Aune har vært i 418 av 428 norske kommuner og gruer seg til kommunesammenslåinga setter i gang for alvor. Christine har spionert på Erna Solberg, og rapporterer fra den frenetiske jakten på den rette professoren. Jørgen venter på at Mannen kommer med all sin kraft