Podcasts about norges forskningsr

John Clauss har en doktorgrad fra NTNU, med temaet «Energifleksibilitet for norske boligbygg». Hovedoppgavene til doktorgraden er knyttet til kontrollalgoritmer for oppvarmingssystemer samt bygningsytelsessimulering. Han har bakgrunn fra bærekraftig energiteknikk med en mastergrad fra KTH Royal Institute of Technology i Stockholm, Sverige.John har jobbet som forsker ved SINTEF Community siden 2019. Han har vært involvert i flere prosjekter som jobber med styring av varmepumpesystemer, som FME ZEN eller IEA HPT Annex 56 IoT for varmepumper. Han er også prosjektleder for IPN-prosjektet Databygg som jobber med datadrevet prediktiv styring av oppvarmingssystemer i bygg. Om ProsjektetDatabygg er et innovasjonsprosjekt (IPN) med støtte fra Norges Forskningsråd. Kiona AS er prosjekteier og DNB Næringseiendom er prosjektpartnere. SINTEF ved instituttene Community og Digital er FoU-partner. Databygg har som mål å optimalisere samspillet mellom bygninger og deres energiforsyning via prediktiv styring. Det ble utviklet et rammeverk (kontroll-logikk) som automatisk og kontinuerlig endrer radiatortemperaturen basert på bl.a. målt romtemperatur. Logikken leser romtemperaturen hver time for å avgjøre om det er behov for oppvarming. Hvis det ikke er oppvarmingsbehov, reduseres turtemperaturen i en radiatorkrets. Når romtemperaturen synker, økes turtemperaturen igjen.

Vi sparker i gang det nye året med en prat om nye bærekraftseventyr. Lars Jacob starter ved å avsløre sin grenseløse selvopptatthet da han proklamerer at 2023 har vært et godt år, mens Sveinung raskt hjelper ham til å huske at i det større bildet har det vært et jævlig år. Likevel går vi inn i 2024 med betydelig optimisme og snakker oss gjennom en rekke nye eventyr under oppseiling. Vi starter med det nye Executive-programmet i bærekraft for ledere i offentlig sektor, hvor vi skal bryne oss på ledere fra departementene. Sveinung benytter sjansen til å minne om at vi samtidig forbereder kull 4 av Executive-programmet "Sustainable Business Strategy", som nå skifter navn til "Bærekraftig business" og primært tilbys på norsk. Sveinung deler den hyggelige nyheten at vi - sammen med kollega Siv Skard - ble tildelt NHHs "Pris for fremragende formidling", som deles ut hvert tredje år, og hvor denne podcastserien var et av momentene som ble løftet frem i begrunnelsen. Gode nyheter står på rekke og rad, og vi forteller om den nylige tildelingen fra Handelens Miljøfond (og fra UEFA) til å finansiere en andre sesong med eksperimenter på Brann Stadion. Men de gode forskningsnyhetene stopper ikke der, for vi fikk også en tidlig julegave fra Norges Forskningsråds Grønn Plattform-program, som går inn med finansiering i 171 millioners-prosjektet (!) "Oppsirkulering av maritimt metall", hvor vi skal forske på sirkulære forretningsmodeller for stål i et konsortium bestående av en rekke store og små bedrifter fra maritim sektor, olje og gass, bygg og eiendom, offentlig sektor og verftsindustri. Til sist hilser vi til vårt nye kull med masterstudenter i kurset "Sustainable Business Models", og konkluderer med at 2024 blir nok både et godt år og et jævlig år det også. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne epsioden av Science 4 Impact møter du Margareth Øverland. Hun er professor i ernæring ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og leder Food of Norway, et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) finansiert av Norges Forskningsråd. Foods of Norway vil bidra til bedre og mer effektivt fòr til husdyr og fisk (havbruk) ved å gjøre bruk av nye fòr-ingredienser fra skogbruk og landbruk samt marine og animalske biprodukter. I dag er soya en viktig ingrediens i laksefòr. Soyadyrkning beslaglegger betydelige landarealer, må fraktes over store avstander til fòrproduksjon i Norge og er ikke naturlig mat for laks! Foods of Norway kan bidra til bedre ernæring for fisk og husdyr i en sirkulærøkonomisk kontekst.

Sverige og Finland må bare forsere en tyrkisk hinderløype før Nato-medlemsskapet er en realitet. Hvordan fallet sikkerhetspolitiske dogmer over natten, og hvorfor klarer ikke Rødt og SV å henge med? Og kan dette gi grobunn for en ny EU-debatt i Norge. Det bør i hvert fall det, mener DNs kommentator Eva Grinde og politisk redaktør Frithjof Jacobsen.De tar også opp Ola Bortens Moe brutale avsettelse av styret i Norges Forskningsråd, og lurer på hvilke politiske motiver Senterpartiets nestleder kan ha for å gjøre det. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det finnes problemer som vi ikke har klart å finne effektive algoritmer for, og hvilke problemer som vi har effektive algoritmer for, hvilke problemer er uhåndterbare og hvilke problemer er uløselige er et stort forskningsfelt. I denne podcasten snakker vi blant annet om klassene NP og P og forklarer hva det vil si at et problem er NP-komplett. Og vi snakker om stopp-problemet (halting problem) - kan maskinlæring brukes for å gå løs på dette problemet?   I denne episoden er Pinar Heggernes gjest. Akkurat nå er Pinar kanskje aller mest mest kjent for at hun er valgt til prorektor ved UiB. Hun er professor og instituttleder for Institutt for informatikk, hun sitter i styret i Norges Forskningsråd og er styreleder for NORA. Men hun er også en aktiv forsker innenfor fagfeltet “algoritmer” (inkludert kompleksitet, kjøretid, P=NP, effektive algoritmer som kan få dataprogram til å gå så raskt som mulig) og har blant annet forsket på problemer som er aktuelle i forbindelse med årets Abelpris: "kompleksitetsteori" – som handler om hvilke problemer som vi har effektive algoritmer for, hvilke problemer er uhåndterbare og hvilke problemer er uløselige. 

Fremtidens ledelse af internationale samarbejder - hvad har vi lært af Corona-tiden? «Det er stor forskjell på konsensus og enstemmighet. Det man må oppnå i internasjonale samarbeid er tilstrekkelig konsensus, men ikke helt enstemmighet. Da vil man bli handlingslammet og man vil ofte få utvaskede løsninger». Sådan siger John-Arne Røttingen - administrerende direktør i Norges Forskningsråd og leder af WHO's internationale studier for test af Covid-19-medicin. Lyt med i juli-udgaven af podcasten, hvor vi taler om hvordan Corona-tiden har understreget, at vi er afhængige af ny og innovativ viden for at løse helt store samfundsproblemer. Vi spørger også John-Arne, hvordan ledelse i krisetider ser ud, når man både skal sikre internationalt og nationalt samarbejde. Og ikke mindst skabe banebrydende forskning.Vært: Julie DyngelandGæster: John-Arne Röttingen og Are H. Syversen

Hvordan skape og fordele verdier fra data? Hva skjer når idekraft møter politikk? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med adm. direktør i Norges Forskningsråd, John-Arne Røttingen, om forskningspolitikk og etterdønningene, samt veien videre, etter Covid19. – Det å lage vaksiner skjer ikke over natta, sier han. Dette LØRNER du: Data som nasjonal ressurs Norges unike posisjon og muligheter De nye jobbene Regulering som driver innovasjon Livslanglæring Anbefalt litteratur: Infections and inequalities av Paul Farmer See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 2017 raste debatten om lakseoppdrett. Kritiske spørsmål om forskning og næringen sitt forhold til forskningsmiljøene fikk stor plass i media. En annen side er også konsekvensene av oppdrettsnæringen for fjordene, villaksen, og ikke minst kommuneøkonomien. Vi ønsker å se på hvordan vi kan få plass til laksen i økosystemet og i økonomien. Er det plass, og hva må det offentlige og selskapene som driver med lakseoppdrett gjøre for at dette skal være en bærekraftig næring? Yngvar Olsen marinbiolog, professor i biologi NTNU. Forskningsområde: Biologi – havbruk og miljø https://www.ntnu.no/ansatte/yngvar.olsen Olsen er leder i SMILA-prosjektet, som jobber med smittespredning av lakselus mellom oppdrettslaks og villfisk. Han har tidligere kritisert den offentlige forvaltningen sitt faglige grunnlag i utarbeiding av kystsoneplaner. https://kyst.no/nyheter/gjvik-rapport-fr-sttte-av-professor/ http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectNumber=901241 Jon Olaf Olaussen, professor i økonomi NTNU Handelshøyskolen. Forskningsområde: Bioøkonomi – Ressursøkonomi – Miljøøkonomi – Mikroøkonomi https://www.ntnu.no/ansatte/jon.o.olaussen I 2016 uttalte Olaussen at vi må redusere volumet av oppdrettslaks, til vi får kontroll på lakselusa. “Så lenge oppdrettsnæringen ikke må betale for kostnadene den påfører andre, vil ikke aktører der være interessert i forandring. Da skjer det fint lite med lukkede oppdrettsanlegg, eller landbaserte anlegg”, mener Olaussen. http://www.sintef.no/siste-nytt/-lakselusproblemet-ma-gi-kutt-i-oppdrett/ Peter Ørebech jurist UIT, Professor Norges fiskerihøgskole. Forskningsområde: Havrett – fiskerirett – EU-rett – juridisk teori og metode https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Ørebech, https://uit.no/om/enhet/ansatte/person?p_document_id=41299&p_dimension_id=88166 Ørebech mener at dagens lovverk har flere hull som må tettes. Han har tidligere hevdet at at norsk fiskeriforvaltning har for tette bånd til næringsaktørene og at “store formuer med tilhørende økonomiske interesser akkumuleres hos de private aktørene som har fått kontrollen med oppdrett og fisket.” https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/ByGll/Markspist-fiskeriforvaltning Tonje C. Osmundsen, statsviter, forsker 1 og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning. Forskningsområde: havbruk – organisering og forvaltning – fiskevelferd – sertifisering – organisasjonsforskning https://samforsk.no/Sider/Ansatte/Tonje-Osmundsen.aspx Osmundsen leder flere forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd om norsk og internasjonalt havbruk og offentlig forvaltning, deriblant SARA prosjektet som ser på konsesjonssystemet. Hun har også arbeidet med en omfattende studie av norsk mediedebatt om lakseoppdrett, og viser at debatten preges av for lite kunnskap, mange myter og skyttergravsargumentasjon. https://www.forskningsradet.no/prognett-havbruk/Nyheter/Metaforer_og_retorikk_slar_nakne_fakta/1254019383954&lang=no Ordstyrer er Morten Langfeldt Dahlback, kommentator i Adresseavisen og filosof.

—Det er en utfordring å la ulike fagdisipliner slippe til likeverdig og så samarbeide, forteller adm.dir. i Norges Forskningsråd, John-Arne Røttingen.— Alle sier: «vi vil ha med humanisert med på laget», men de blir ikke trukket inn før problemstillingen er satt. Da kommer de heller ikke inn med sine interessante og faglige spørsmål tidlig nok.I episode #46 av podkastserien ‘De som bygger det nye Norge’møter du adm.dir. i Norges Forskningsråd, John-Arne Røttingen. Sammen med Silvija Seres snakker de om forskning, naturlige og menneskeskapte epidemier og vaksinering. Du kan også høre Røttingens råd til de som leder forskning.Her finner du de fem mest populære podkastepisodene fra 'De som bygger det nye Norge'Følg oss på:Facebook, Instagram, Twitter , LinkedIn og obforum.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ragnhild Kr. Olsen er stipendiat ved Handelshøgskulen BI og tek doktorgraden ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Ho er førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har tidlegare vore analysesjef i Edda Media og Amedia. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd sitt KULMEDIA-program. 

** Lokomotivførerstreiken svir. Hvis tjue tusen pendlere kommer en halvtime for seint på jobb, koster det samfunnet åtte hundre tusen kroner. ** Det forskes mer og bedre i Norge, viser rapport fra Norges Forskningsråd. Hva forsker vi mer på, spør vi næringsminister Monica Mæland. ** Viktig spor fra fortiden kan gå tapt når folk får farte fritt omkring med metallsøkere, mener Riksantikvaren, som vil ha begrensninger. ** Salg av Johaug-klær og PISA-tester får du også høre mer om her hos oss.