Podcasts about tone selboe

Kva er eit kjærleiksbrev? Og kva er relasjonen mellom kjærleiksbrevet og litteraturen? Professor i allmenn litteraturvitskap Tone Selboe ved Universitetet i Oslo er aktuell med boka Kjærlighetsbrev. Gjennom lesingar av brevvekslinga mellom Erik og Amalie Skram, Jonas og Camilla Collett, Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, samt Karen Blixens brev til bror sin om forholdet til Denys Finch Hatton, viser ho korleis kjærleiksspråket i brev ofte kan vere farga av litteraturen, og då særleg romanen. Møt Selboe i samtale med professor i nordisk litteratur ved Univeristetet i Bergen Christine Hamm og pro- fessor i allmenn litteraturvitskap ved UiB Erik Bjerck Hagen om brevet, litteraturen og korleis brevskriving kan vere med på å forme ein forfattar sitt syn på så vel verda som på kjærleiken. Samtaleleiar er Fredrik Parelius, stipendiat i nordisk litteraturvitskap ved UiB.

In this episode, Karin Kukkonen interviews Tone Selboe, Professor in Comparative Literature at the University of Oslo, about her research on feelings in the "big" 19th-century novels, such as Anna Karenina. They adress so-called 'situations of sympathy', how these novels relate to our socially contingent everyday emotions, how they explore the possibility of sympathy — and in which way the legacy from the 19th-century novel is carried on today. Tone's reading recommendations George Eliot, Daniel Deronda (1876) Ali Smith's Seasonal quartet: Autumn (2016), Winter (2017), Spring (2019), and Summer (2020) Post-production: Bård Ingebrigtsen & Vera Syrovatskaya. Written alternative

Per Petterson har gitt oss fortellerkunst på sitt aller beste. Noen av romanene minner om hans eget liv. Men det er først i journalen Mitt Abruzzo vi får bli kjent med mennesket Per Petterson – og med litteraturen som lever i ham. I denne podkasten, i et opptak fra april 2022, møter du mesterforfatteren i samtale med Tone Selboe.Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks. Han leser i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes.Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte.Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Og som en skimrende tråd gjennom det hele, finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.Mitt Abruzzo er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.Jeg er 68 år nå og har vært det siden juli, den 18. Det er koronapandemi på andre året med alt hva det innebærer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennå, men det er heller ikke mørkt, det var fullmåne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrærne. På bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vært hjemmet mitt i 28 år.Per Petterson er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Han har utgitt ni bøker og er oversatt til over 50 språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award i 2007. Han har blitt tildelt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og Independent Foreign Fiction Prize.Vi møter Per Petterson i samtale med Tone Selboe.Lytt til episoden nå! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler han minner og tanker fra barndom til voksenliv med følsomhet og et øye for de riktige detaljene. Det reflekteres begeistret og med ærefrykt rundt klassiske og moderne forfattere, og Petterson kan ikke unnlate å sammenligne seg med sine helter.Per Petterson er sjelden ute og snakker om bøkene sine. Likevel er han en av Nordens fremste forfatterstemmer, og har lenge vært en sentral figur i norsk samtidslitteratur. Dette ikke minst på bakgrunn av de prisvinnende bøkene om den smått ikoniske Arvid Jansen, som kan virke sterkt forbundet med Pettersons eget liv. Men nå kommer vi nær Petterson selv, for første gang siden Månen over porten i 2004.Det er Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som leder samtalen. Selboe er forfatter av flere bøker om skrive- og romankunst, sist boka Leselyst: Om bøker, liv og litteratur i 2018. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi fortsetter vår litteraturserie med å snakke om George Eliot (1819-80). Eliot (eg. Mary Ann Evans) var av viktoriatidens største forfattere, og romanen Middlemarch er en bauta i britisk litteraturhistorie. Hvem var denne kvinnen som forente åndelighet og inderlighet med blikk for dramatisk samfunnsendring? Hør Tone Selboe, professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, i samtale med Øivind Bratberg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I Mandal brente de bøkene hans. Da Kjell Askildsen debuterte som forfatter, provoserte han mange i sitt hjemlige miljø. Senere har han mottatt adskillige priser for forfatterskapet sitt, der han ofte beskriver noe usagt og uforløst i tette relasjoner. Alf van der Hagen har skrevet biografi om Askildsen, Tone Selboe er professor i litteraturvitenskap og blant dem som har valgt seg en novelle i Oktobers nye utvalg Askildsen-noveller i anledning 90-årsdagen. Programleder i Studio 2 er David Vekony.

Et liv uten bøker er et liv i tomhet. Det mente i hvert fall ukens gjester på Fredagslunsj, Tone Selboe og Fredrik Wandrup. Tone Selboe er professor i litteratur og aktuell med den entusiastiske boka "Leselyst". Fredrik Wandrup har i en mannsalder skrevet om bøker i Dagbladet. Sammen med Randi Berge Wandrup snakker de i denne samtalen engasjert og underholdende om hvordan litteraturen kan berike livet og føre leseren inn i ukjente verdener. Dette arrangementet var en del av Uke 6 2019 - mangfoldsuka i Kristiansand kommune.

Tone Selboe har vunnet Morgenbladets undervisningspris, er professor i allmenn litteraturvitenskap og har nylig gitt ut boken «Leselyst». Hør hva hun hadde på hjertet da hun besøkte kontoret til studiedekan Gunn Enli.

Tone Selboe har vunnet Morgenbladets undervisningspris, er professor i allmenn litteraturvitenskap og har nylig gitt ut boken «Leselyst». Hør hva hun hadde på hjertet da hun besøkte kontoret til studiedekan Gunn Enli.

Tone Selboe har vunnet Morgenbladets undervisningspris, er professor i allmenn litteraturvitenskap og har nylig gitt ut boken «Leselyst». Hør hva hun hadde på hjertet da hun besøkte kontoret til studiedekan Gunn Enli.

Klassikerlørdag med litteraturprofessor Tone Selboe, som tar for seg lesingens vesen, med en rekke eksempler som gir garantert leselyst. Opptak fra foredrag på Sølvberget i februar 2019.

Marta Breen har skrevet boken "Om muser og menn" - der hun diskuterer kvinners (manglende) plass i offentligheten. Hør henne i samtale med professor i litteraturvitenskap Tone Selboe. Programledere i Studio 2 er Kristian Bendiksen og Otto Haug.

Jean Rhys ble født i 1890 på Dominica i Karibia, men flyttet etter hvert til Europa. Lenge levde hun et omstreifende liv i europeiske storbyer og skrev noveller og romaner som i hovedsak gikk under radaren hos lesere og litterater. Sanselig og usentimentalt skildrer hun marginalisert livsførsel. Hun fikk sitt gjennombrudd seint i livet, da de få som hadde fulgt forfatterskapet stort sett hadde glemt henne. Wide Sargasso Sea (1966) åpnet publikums øyne også for resten av utgivelsene til denne kresne forfatteren. Forfatter Per Petterson sørget i sin tid for å få Jean Rhys på plass i Tronsmos bokhyller. Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap, og har blant annet skrevet om Rhys’ forfatterskap i sin bok Litterære vaganter. Her møter de bibliotekarbeider og litteraturkritiker Cathrine Strøm til samtale på Litteraturhuset. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. oktober 2016.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hva betydde 1970-årenes kvinnekamp for litteraturen? Vi ser både bakover og fremover på denne torsdagen den 8. mars. Her er gjenhør med Bjørg Vik som tok et oppgjør med den marginale plassen kvinnelige forfattere fikk i offentligheten. I Studio 2 hører du også Kaja Schjerven Mollerin, forfatter og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og Tone Selboe, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Programleder er Turi Grønbech - og Studio 2 hører du alle hverdager direkte på NRK P2 mellom klokken 16 og 18.

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d'un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Morgenbladet har kåret Norges aller beste forelesere. Hør miniforedrag fra to av dem:  01.30: MARI KJOS HELLUM 10.25: TONE SELBOE 17.32: Men om foreleserne er bra, er det verre med studentene. GREG LUKIANOFF mener amerikanske studenter nå kjemper mot ytringsfriheten. Det er et dårlig tegn for vesten. 23.50: Og tegneseriejournalistene JOE SACCO og STEFFEN KVERNELAND flyr i tottene på hverandre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens sending ser vi nærmere på hva en roman egentlig er, og hvordan fremtiden til sjangeren ser ut. Professor i allmenn litteraturvitenskap på UiO, Tone Selboe, som har skrevet boken "Hva er en roman", er i studio og snakker om dette.

I litteraturen om den moderne storbyen, har kvinner tradisjonelt sett vært fremstilt som litterære figurer, og ikke som diktere. Professor Tone Selboe har skrevet om temaet litterære vaganter, og bøter i denne podcasten på den ensidige fremstillingen av byvandrerforfatterne. Foredraget ble holdt på biblioteket i Bergen, og omtaler spesielt forfatterne Cora Sandel, Djuna Barnes og Jean Rhys.

Vi sluker romaner. Ingen skjønnlitterær sjanger har så mange lesere. Hva er det med romanene som gjør at de engasjerer oss så sterkt? Vi har snakket med Tone Selboe om romanen i Universitetsforlagets podcast. Podcasten er laget av Ragnhild Aslaksen.