Podcast appearances and mentions of anne kalvig

-Det er vanskeleg å argumentere mot ei trusforestilling, seier Anne Kalvig. Ho er samfunnsdebattant, religionsprofessor og kvinnesaksaktivist frå Stavanger. Kalvig har doktorgrad i religionsvitenskap, grunnfag i sosialantropologi og to semesteremne i kjønnsstudiar. Tidlegare åtvara ho mot å lytte til "kristen-reaksjonære", men så kom transdebatten. I 2023 kom ho ut med boka "Kjønnstru - kampen om røynda", og i dag tek ho kampen, saman med dei kristen-reaksjonære om at det er kun to biologiske kjønn. Vi har tatt ein lengre prat med Anne Kalvig for å høyre hennar tankar rundt den nye kjønnsideologien, som ho samanliknar med ein ny vekkelse. Høyr heile intervjuet med Anne Kalvig, forfattar av boka Kjønnstru-kampen om røynda.

Anne Kalvig har skrevet boken Kjønnstru – kampen om røynda. Minervapodden snakker med henne om boken, om prinsipper og pragmatikk og om hvorfor debatten om trans er så betent.

➡ Bli ⁠STØTTEMEDLEM⁠ og støtt podcasten med 49,- per mnd. Anne Kalvig er religionsviter, og var professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger frem til 2023. Hun er tidl. nestleder i Women's Declaration International i Norge. Kalvig er aktuell med boken Kjønnstru – Kampen om røynda, som du kan kjøpe her: https://www.annekalvig.no SPONSOR: Denne episoden er sponset av Kristent Ressursenter. Les mer om dem her: https://kressurs.no ► STØTT HENRIK BECKHEIM PODCAST Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. ► Du kan støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Bli STØTTEMEDLEM og støtt med 49,- per mnd. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple 00:00 Ingen forlag ville gi ut Kjønnstru 07:00 Hvorfor avfeies kristne bøker som irrelevante? 11:30 Kjønnsideologi er et sirkulært selv-refererende system 18:45 Hvorfor er vi ikke opptatt av evidens innenfor kjønn? 21:30 Lov om endring av juridisk kjønn, og Yogyakarta prinsipper 26:00 Mye penger og lobbyisme i kjønnsideologi 28:00 Transhumanisme, «the apartheid of sex» og udødelig liv 35:00 Frykt for egen dødelighet, så du må bli din egen Gud 39:00 Kvinner kan ikke bli fedre, og menn kan ikke bli mødre 41:00 Sex og Politikk og Planned Parenthood 50:20 Kjønnsidentitet er navlebeskuende og narsissistisk prosjekt 54:14 Grenser er positivt 01:00:26 Organisasjonen FRI og den skeive bevegelsen vil senke seksuell lavalder til 10 år. 01:16:33 Fellestrekk mellom religion og kjønnsideologi? 01:23:55 Kvinnesaken vs. feminisme 01:30:50 Virker som man ikke ønsker at kvinner skal eksistere 01:38:28 Ekstrem transideologi er misantropisk og anti-humant 01:44:00 Paradoksalt at de som kritiserer alternativ behandling, støtter transideologi 01:59:04 Sex og Politikk forts. 02:01:47 Annes historie, og hva som skjedde ved Stavanger Universitet 02:13:23 Varsel mot Anne fra Senter for Kjønnsforskning (SKF)

I denne episoden svarer Espen Esther Pirelli Benestad på kritikk fremsatt av Anne Kalvig i forrige episode. Han oppklarer også spørsmål rundt evnukk-kjønnet, forteller oss hvor mange kjønn det finnes, og mye mer! Bli med i dagens episode, og få også med deg de tre foregående episodene som behandler tematikken fra ulike vinkler. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anne Kalvig er feminist og har inntil nylig jobbet som religionsprofessor ved Universitetet i Agder. Hun har ytret seg kritisk til ny kjønnsteori, og blant annet stått opp for det man kan kalle to-kjønnsmodellen. Det har kostet, og etter flere år med mobbing mm, valgte hun å si opp sin stilling.Nå er hun aktuell med en bok som heter «Kjønnnstro - Kampen om røynda» (kampen om virkeligheten). Hvordan kom pride og kjønnsteori inn i skolen? Vi tar samtalen, og reflekterer kritisk. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert døgn publiserer Document mellom 40 og 60 saker du sjelden eller aldri finner i hovedstrømsmediene. Document beskriver ting som de er, ikke slik myndighetene vil de skal være! YouTube   Rumble   Podcast Sakene nevnt i kveldens Kortnytt: Barth Eide synes nordmenns motstand mot vindkraft har gått for langt MDGs program for Oslo: Helt bisarre planer for byen Lynkurs i sharia: Voldtekt Flerkoneri øker blant muslimer i Norge Svensk sikkerhetsekspert tror stor terrortrussel «vil bli en del av hverdagen vår» Anne Kalvig sier opp etter 25 år ved UiS siden hun ikke vil bruke kvinnelige pronomen på menn Økokrim åpner etterforskning mot Borten Moe Et afrikansk perspektiv på Frankrikes rolle i Niger Vestafrikanske land er enige om D-dag for inngripen i Niger Se Kortnytt og andre produksjoner på vår nye YouTube-kanal. Kortnytt er et forsøk på å nå ut til enda flere lesere og seere som ikke kjenner til oss fra før. Flere lesere og seere vil gi oss mer muskler, flere abonnenter og med det kanskje gjøre oss i stand til å vekke flere fra Tornerose-søvnen så mange lider under.

Det er duket for vår andre samtale om «smerte lidelse og mening». Vi hadde til hensikt å lage en «psykologisk påskespesial», og vi ville forsøke å forankre de eksistensielle og psykologiske problemstillingene i påskefortellingene i Bibelen. Som nevnt hadde vi booket teateret i Kristiansand, men Covid-19 stoppet oss. Erlend Waade og jeg tok likevel initiativ til å møtes med god distanse mellom oss. Vi hadde planlagt å snakke om de store fortellingene.Bak de kanoniske fortellingene i våre gamle visdomstradisjoner gjemmer det seg kanskje en større psykologisk dybde. Det er fellesmenneskelige fortellinger om hvordan det er å bli sviktet av sine nærmeste, møte døden, bære sin byrde, påta seg et stort ansvar, gå til grunne for deretter å komme tilbake til livet med ny innsikt.Kanskje kan påskens fortellinger si oss noe om viktigheten av å ofre seg for noe man tror på, selv om det kan innebære sivil ulydighet og store omkostninger?Og at budskapet noen ganger kan være større enn den som bærer det, og til og med forsterkes og leve videre etter budbærerens død?Men fortellingene kan også vise oss viktigheten av individets kamp mot overgrep fra maktapparat og "folkeviljen". Og dermed om hvor stor betydning enkeltmennesker kan ha.Erlend Waade er lærer, skribent og tidligere kateket i Folkekirken. Han har jobbet lenge med sin egen tro, og leser nå Bibelen mer som dybde psykologiske innsikter, enn som dokumentariske beskrivelser av historiske hendelser. Han er også mer opptatt av hvordan folk lever, enn av hvilken "livsynsmerkelapp" de bruker.Helt innledningsvis hørte du stad up komiker Emo Philips snakke om psykoanalytiske fortolkninger av måten man spiser en påskehare av sjokolade. Kanskje er påsken full av underliggende mening og symbolske finurligheter. Et spørsmål vi ikke snakker så mye om, men som egentlig kan virke ganske sentralt, er hvordan nettopp påskeharen passer inn i dette bildet.Påsken og symbolismePåskeharen er altså en liten gåte, men religionsvitere vet hvorfor den dukker opp. Påskefeiring er nemlig ikke bare noe som hører til i den kristne tradisjonen, og i vår del av verden har den først og fremst handlet om en vårfeiring.Det som står sentralt i de hedenske eller førkristne tradisjonene er vår og begynnelsen på livet. Det handler om det å bli født på ny. Dette sier Anne Kalvig, som er Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger til NRK.Det engelske ordet for påske «easter» kommer av den anglosaksiske gudinnen Eoster, som også har en parallell i gresk mytologi med gudinnen Ostara. Ordet «påske» kommer av det hebraiske ordet «Pesach», som er en feiring av jødenes frigjøring fra Egypt.Egget er blant de mest tidløse symbolene. Det er så sterkt i seg selv. Det er rundt, det har ingen ende, det er kilde til liv, og kilde til næring, det kan minne om solen, og så videre. Egg har blitt brukt som religiøst symbol i alle år. Det er funnet inngraverte strutseegg i Afrika fra så langt tilbake som om lag 60 000 år siden.Når det gjelder påskeharen, finnes det mange mytiske fortellinger. Denne historien stammer fra gresk mytologi, men ble også tatt opp som en sentraleuropeisk tradisjon rundt 1700-tallet i Tyskland. Deretter ble tradisjonen også eksportert til USA, et land hvor påskeharen står veldig sterkt.Anne Kalvig kan fortelle oss at det handler om en fugl som må omskape seg til en hare for å slippe unna en jeger. Denne fuglen er glad for denne muligheten for å redde sitt eget liv, men lengter etter å legge egg. Påsken er den tiden på året hvor påskeharen igjen får lov til å legge egg slik den gjorde da den var en fugl. Som kjent er også kaniner et yndet symbol i påsketiden, og harer og kaniner er egnede fordi de er kjent for å være veldig forplantningsdyktige. Så det er denne forplantningsiveren som har trukket fram disse dyrene som vårsymboler - Nytt liv, en ny vår, våryr og vår-kåt, blandet med litt smerte, lidelse og oppstandelse.Kors, en 2000 år gammel snekker, appelsiner, kvikklunsj og alpinanlegg er altså påsken i et nøtteskall, men i år måtte vi droppe alpinanlegget. Og for min del var alpinanlegget det beste ved hele påsken, men noe må man ofre for å bekjempe en pandemi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er duket for vår andre samtale om «smerte lidelse og mening». Vi hadde til hensikt å lage en «psykologisk påskespesial», og vi ville forsøke å forankre de eksistensielle og psykologiske problemstillingene i påskefortellingene i Bibelen. Som nevnt hadde vi booket teateret i Kristiansand, men Covid-19 stoppet oss. Erlend Waade og jeg tok likevel initiativ til å møtes med god distanse mellom oss. Vi hadde planlagt å snakke om de store fortellingene.Bak de kanoniske fortellingene i våre gamle visdomstradisjoner gjemmer det seg kanskje en større psykologisk dybde. Det er fellesmenneskelige fortellinger om hvordan det er å bli sviktet av sine nærmeste, møte døden, bære sin byrde, påta seg et stort ansvar, gå til grunne for deretter å komme tilbake til livet med ny innsikt.Kanskje kan påskens fortellinger si oss noe om viktigheten av å ofre seg for noe man tror på, selv om det kan innebære sivil ulydighet og store omkostninger?Og at budskapet noen ganger kan være større enn den som bærer det, og til og med forsterkes og leve videre etter budbærerens død?Men fortellingene kan også vise oss viktigheten av individets kamp mot overgrep fra maktapparat og "folkeviljen". Og dermed om hvor stor betydning enkeltmennesker kan ha.Erlend Waade er lærer, skribent og tidligere kateket i Folkekirken. Han har jobbet lenge med sin egen tro, og leser nå Bibelen mer som dybde psykologiske innsikter, enn som dokumentariske beskrivelser av historiske hendelser. Han er også mer opptatt av hvordan folk lever, enn av hvilken "livsynsmerkelapp" de bruker.Helt innledningsvis hørte du stad up komiker Emo Philips snakke om psykoanalytiske fortolkninger av måten man spiser en påskehare av sjokolade. Kanskje er påsken full av underliggende mening og symbolske finurligheter. Et spørsmål vi ikke snakker så mye om, men som egentlig kan virke ganske sentralt, er hvordan nettopp påskeharen passer inn i dette bildet.Påsken og symbolismePåskeharen er altså en liten gåte, men religionsvitere vet hvorfor den dukker opp. Påskefeiring er nemlig ikke bare noe som hører til i den kristne tradisjonen, og i vår del av verden har den først og fremst handlet om en vårfeiring.Det som står sentralt i de hedenske eller førkristne tradisjonene er vår og begynnelsen på livet. Det handler om det å bli født på ny. Dette sier Anne Kalvig, som er Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger til NRK.Det engelske ordet for påske «easter» kommer av den anglosaksiske gudinnen Eoster, som også har en parallell i gresk mytologi med gudinnen Ostara. Ordet «påske» kommer av det hebraiske ordet «Pesach», som er en feiring av jødenes frigjøring fra Egypt.Egget er blant de mest tidløse symbolene. Det er så sterkt i seg selv. Det er rundt, det har ingen ende, det er kilde til liv, og kilde til næring, det kan minne om solen, og så videre. Egg har blitt brukt som religiøst symbol i alle år. Det er funnet inngraverte strutseegg i Afrika fra så langt tilbake som om lag 60 000 år siden.Når det gjelder påskeharen, finnes det mange mytiske fortellinger. Denne historien stammer fra gresk mytologi, men ble også tatt opp som en sentraleuropeisk tradisjon rundt 1700-tallet i Tyskland. Deretter ble tradisjonen også eksportert til USA, et land hvor påskeharen står veldig sterkt.Anne Kalvig kan fortelle oss at det handler om en fugl som må omskape seg til en hare for å slippe unna en jeger. Denne fuglen er glad for denne muligheten for å redde sitt eget liv, men lengter etter å legge egg. Påsken er den tiden på året hvor påskeharen igjen får lov til å legge egg slik den gjorde da den var en fugl. Som kjent er også kaniner et yndet symbol i påsketiden, og harer og kaniner er egnede fordi de er kjent for å være veldig forplantningsdyktige. Så det er denne forplantningsiveren som har trukket fram disse dyrene som vårsymboler - Nytt liv, en ny vår, våryr og vår-kåt, blandet med litt smerte, lidelse og oppstandelse.Kors, en 2000 år gammel snekker, appelsiner, kvikklunsj og alpinanlegg er altså påsken i et nøtteskall, men i år måtte vi droppe alpinanlegget. Og for min del var alpinanlegget det beste ved hele påsken, men noe må man ofre for å bekjempe en pandemi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sist uke ble det altså klart at sjaman Dureks bok kommer ut på norsk, på forlaget Lille Måne. begrunnelsen fra forlaget er at det er "kjempestor interesse for sjamanisme og spiritualitet i Norge" Boka skal hete "Sjamanens reise" og kommer 29. november. Mer debatt forventes. Og en av de som kanskje vil ta til orde i den finner vi På Universitetet i Stavanger. Her har religionsforsker Anne Kalvig kontor, i bokhyllen hennes er det flere selvhjelpsbøker fra forlaget Energica, for professoren i religionsvitenskap er spesielt interessert i nyåndelighet Og har kommentert debatten rundt sjaman Dureks bok i sin spalte i Klassekampen. Jeg spurte henne hvordan hun vil beskrive FRONTENE i diskusjonene rundt nyåndelig selvhjelpslitteratur:

Hvem har vi tillit til når helsen svikter? Og ikke minst: Hva baserer vi valget på? Få tema fenger like sterkt som forholdet mellom skolemedisin og alternativ medisin. Står førstnevnte for objektiv vitenskap og sistnevnte for kvakksalvere som skor seg på andres ulykke? Eller er skolemedisinen en stivnet tradisjon som heldigvis blir utfordret av retninger som ser kropp og sjel i sammenheng? Utelukker tradisjonene hverandre, eller kan de kan tilføre hverandre innsikter slik at vi brukere kommer best mulig ut? Til Prosalong kommer Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap med forsking bl.a. på åndelig helse, Audun Myskja, lege, forfatter og drivende kraft bak Senter for livshjelp og Geir Olve Skeie, nevrolog og pianist, aktuell med boken Musikk og hjernen. Samtalen ledes av Grethe F. Syéd.

Hvem har vi tillit til når helsen svikter? Og ikke minst: Hva baserer vi valget på? Få tema fenger like sterkt som forholdet mellom skolemedisin og alternativ medisin. Står førstnevnte for objektiv vitenskap og sistnevnte for kvakksalvere som skor seg på andres ulykke? Eller er skolemedisinen en stivnet tradisjon som heldigvis blir utfordret av retninger som ser kropp og sjel i sammenheng? Utelukker tradisjonene hverandre, eller kan de kan tilføre hverandre innsikter slik at vi brukere kommer best mulig ut? Til Prosalong kommer Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap med forsking bl.a. på åndelig helse, Audun Myskja, lege, forfatter og drivende kraft bak Senter for livshjelp og Geir Olve Skeie, nevrolog og pianist, aktuell med boken Musikk og hjernen. Samtalen ledes av Grethe F. Syéd. Arrangør: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Halloween har tatt natta tilbake. Ritualer kjemper seg tilbake og allehelgensfeiringen er et av dem. - Berøringsangsten med det rituelle avtar, sier religionsforsker Anne Kalvig. Nærværsopplevelser: Å oppleve at nære, døde personer er i rommet er vanlig, men vi snakker lite om dette, sier religionspsykolog Anne Austad. Erik Hillestad og Mahsa Vahdat er gjester i studio. De forteller om kontakt med døde på tvers av kulturer og om den persiske poeten Hafez. Programleder er Olav Njaastad.

Hør professor i religionsvitenskap, Anne Kalvig, fortelle om hva vikingene tenkte og trodde om livet etter døden.     –

Anne Kalvig blir så glad når hun hører en prest omtale Gud som HUN at hun kjenner det fysisk i kroppen. Fembarnsmoren og professoren i religionsvitenskap ved UiS snakker om kjønn, sex, religion og politikk i sitt Sommer i P2.

Den klassiske spiritismen spredte seg fra USA til Europa siste halvdel av 1800-tallet. I Norge har vi i dag et mangfoldig landskap av organiserte og uorganiserte spiritualister og spiritister.de. I anledning kvinnedagen kan Anne Kalvig fortelle at spiritisme og kvinnesak i begynnelsen var tett sammenfletta? Hun kjører på rødt lys hvis det ikke er biler i nærheten. Hun bryr seg ikke om hvordan hun blir oppfatta. For Hege Storhaug er saken viktigere enn henne selv. Kan et slikt engasjement stå i veien for noe? I panelet i dag sitter Mina Adampour, Per Kvalvaag og Morten Fastvold. Ordet er nestekjærlighet