Podcasts about norgeshistorien

I episode # 189 av Treningskompasset - Terrengsykkelpodden tar vi en prat med Thor Gotaas som nok en gang har kommet ut med en bok. Denne gangen snakker han om; Spark - På to meier gjennom Norgeshistorien. Dette er hans 50` ende utgivelse, og han er like engasjert og energisk rundt denne utgivelsen som ved sine tidligere bøker. Du har nå muligheten til å støtte vårt arbeid med denne podcasten gjennom å tegne medlemsskap i Patreon. Følg denne linken: Treningskompasset - Terrengsykkelpodden | Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sylvi Listhaug - eksklusivt om barnevernet Sylvi Listhaug er en folkekjær og handlekraftig politiker som elsker sin familie. I dagens episode av «Hovedstaden med Pastor Torp» samtaler hun åpenhjertig med Jan-Aage om hvorfor Norge trenger et godt fungerende barnevern, men hun understreker at rettsikkerheten, organiseringen og kompetansen må bli langt bedre. Dette er første gang i Norgeshistorien at en partileder på Stortinget snakker i nesten en halvtime eksklusivt om barnevernet.

Blastr Green Steel ble etablert i 2021 med mål å bli en av verdens første storskala produsenter av grønt stål. Prosjektet vil kunne bli et av de største landbaserte industriprosjektene i Norgeshistorien, med investeringer opp mot 50 milliarder kroner. Vi har tatt en prat med CEO Dag Moxnes for å høre om mer om industrieventyret.

TV-serien Vikings var en inspirasjonskilde for Christopher Rygh til å begynne som skuespiller – Nå er han selv med i oppfølgerenVikings: Valhalla på Netflix. Tidligere har han hatt hovedrolle i den kritikerroste filmen The Head Hunter fra 2018.Temaer som DNA, musikkbandet Noxium Ferus dukker opp og etterhvert lidenskapelig prat om viking-perioden og sin YouTube-kanal Norse Reign. Christopher har til og med sporet slekta si langt tilbake i Norgeshistorien - men hva skjuler seg der?FILMER OG TV-SERIER NEVNT:Plastposen (1986)Orions Belte (1985)Vikings (2013)Vikings: Valhalla (2022)The Head Hunter (2018)Medieval (2022)Christopher Rygh: Hjemmesidehttps://www.christopherrygh.com/YouTube-kanal: Norse Reignhttps://www.youtube.com/channel/UCUZhpCZYn1HZpuHk6GKqgTAYoutube: Norse Reign - Vikings: Valhalla (BTS)https://www.youtube.com/watch?v=4BO33csKkB8Instagram: Norse Reignhttps://www.instagram.com/norsereign/Facebook: Norse Reignhttps://www.facebook.com/NorseReignSupport this podcast at — https://redcircle.com/norsk-film-er/donations

Hør om den fabelaktige klassereisen til en ung gutt fra Lofoten, fra vanlige kår til Riksarkivar i København. Gerhard Schøning hadde en nærmest ufattelig læreevne og tørst etter kunnskap om gamle dager i Norge og alskens andre fag. Han traff hoppkanten perfekt med opplysningstidens inntog i Danmark-Norge. Han ble rektors yndling og senere rektor selv på katedralskolen i Trondheim, professor i filosofi og veltalenhet på Sorø akademi i Danmark. Før han døde i 1780 bare 58 år gammel skrev han den første Norgeshistorien i tre bind, reiste rundt på feltarbeid i Norge og tegnet og beskrev alt han kom over av historiske bygninger, landskap, gruver, kirker og fortidsminner. På minnestøtten utenfor Ballstad skole står det hugget i sten: “Han la grunnlaget for Norges historie.” I studio: Jon Framnes, Marit Edvardsen og Trond Blomlie.

I luke 4 av 24 i Generation X VS Zs julekalender for 2021 for vi høre om Lilandsaken som er det lengstlevende Coldcaset i Norgeshistorien.  ------------ In window 3 of 24 in Generation X VS Z's Christmas calendar for 2021, we hear about the Liland case that is the longest lasting Coldcase in Norwegian history.

I luke 3 av 24 i Generation X VS Zs julekalender for 2021 for vi høre om Lilandsaken som er det lengstlevende Coldcaset i Norgeshistorien.  ------------ In window 3 of 24 in Generation X VS Z's Christmas calendar for 2021, we hear about the Liland case that is the longest lasting Coldcase in Norwegian history.

  I luke 1 av 24 i Generation X VS Zs julekalender for 2021 for vi høre om Lilandsaken som er det lengstlevende Coldcaset i Norgeshistorien.  ------------ In window 1 of 24 in Generation X VS Z's Christmas calendar for 2021, we hear about the Liland case that is the longest lasting Coldcase in Norwegian history.

  I luke 2 av 24 i Generation X VS Zs julekalender for 2021 for vi høre om Lilandsaken som er det lengstlevende Coldcaset i Norgeshistorien.  ------------ In window 2 of 24 in Generation X VS Z's Christmas calendar for 2021, we hear about the Liland case that is the longest lasting Coldcase in Norwegian history.

Sylvi Listhaug - eksklusivt om barnevernet Sylvi Listhaug er en folkekjær og handlekraftig politiker som elsker sin familie. I dagens episode av «Hovedstaden med Pastor Torp» samtaler hun åpenhjertig med Jan-Aage om hvorfor Norge trenger et godt fungerende barnevern, men hun understreker at rettsikkerheten, organiseringen og kompetansen må bli langt bedre. Dette er første gang i Norgeshistorien at en partileder på Stortinget snakker i nesten en halvtime eksklusivt om barnevernet.

Norgeshistorien mellom svartedauden og 1814 handler i stor grad om unionen med Danmark. Hvordan gikk vi fra å være mektigst i Norden på 1200-tallet til et lydrike i 1536? Eksisterte Norge i det hele tatt i denne perioden? Og bør vi takke danskene for at vi ikke ble svenske? Vi leder dere gjennom ca. 500 år med unionstid.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt. Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming. Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen. Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Det er tre navn og en dato som sammen er risset inn i Norgeshistorien. Det er Eidsvold, Norge, Narvik og 9. april 1940. I denne episoden forteller marinehistoriker Viggo Halfdan Nordvåg Kristensen om mannskapet på panserskipet Eidsvold sin siste kamp. Panserskipet var et av fire moderne krigsskip som Norge anskaffet i forkant av Norges selvstendighet i 1905. I 1940 var panserskipene ikke lengre moderne våpen i kamp mot det tyske angrepet, men de to dreibare 210 mm kanonene og de seks 150 mm sidekanonene om bord var fortsatt en dødelig trussel som en angriper hadde stor respekt for. PS Eidsvold hadde normalt en besetning på 270 mannskaper og offiserer, men under nøytralitetsvakt var besetningen redusert til 235 mann. 9. april var besetningen ytterligere redusert på grunn av permitterte som ikke var kommet tilbake etter påskeferien på grunn av storm og dårlig vær. I tillegg var det noen i arrest på land og noen på sykehuset. Tidlig morgen 9. april 1940 var det 183 mann om bord på Eidsvold, kun seks mann overlevde torpederingen klokken 04.37. Programleder: Trond Blomlie.

Jernalderhæren fra «Norge» - Funnet i en myr i Danmark Illerup Ådal og Alken Enge har mange, rike funn fra romersk jernalder. I Danmark kaller arkeologene denne fredede elvedalen for «Gudenes dal». Både menneskeknokler, hodeskaller og titusenvis av våpendeler, personlig utrustning og utsmykning til uniformer og hesteutstyr ble senket rituelt ned i en offersjø for 1800 år siden. Nå er denne sjøen for lengst blitt en myr, og det er i bunnen av denne myren de store funnene har blitt gjort i flere omganger siden 1970-tallet og fram til i dag. MUSEUM har hatt en rekke programmer fra Moesgaard museum og Alken Enge gjennom de siste 15 årene, og dette programmet er en samleversjon av disse programmene. Ikke minst får vi høre et langt intervju med arkeolog Jørgen Illkjær, som var den første til å publisere og gjennomgå Illerup-funnet. Intervjuet med Illkjær ble gjort i 2004. Navn fra historiens mørke Wagnio Tahvide … Det betyr noe sånt som at ”Wagn fikk laget dette”. Skrevet med runer på en lansespiss to hundre år etter Kristus. Wagn og Svarta og hundrevis av andre menn var en del av en meget godt organisert norsk hær som i året 192 la over Kattegat med mer enn 50 skip. De hadde med seg hester, de hadde malt skjoldene i rødt og gult, hadde gull og sølv på seletøyet til de høyeste offiserene, og ikke minst de hadde de tidens mest moderne våpen. Helt nye, direkte importert fra de fineste våpenfabrikkene i Romerriket eller laget av lokale våpensmeder etter romersk forbilde. Samfunnet de kom fra må ha vært godt organisert i høvdingeområder med et klassedelt samfunn, en form for gave- eller avgiftssystemer, med import og eksport til Romerriket som viktig næringsvei. Og lederne må ha vært utdannet i Europa, kanskje de hadde vært i Romernes tjeneste og reist fra India og Afrika til England. Gir dette et annet bilde av Norge fem hundre år før vikingetiden enn det som er vanlig ? Godt at hæren tapte, for hele deres utrustning ble ofret i en myr ved Århus, slik at MUSEUM kan reise på besøk til arkeolog Jørgen Illkjær for å høre om ”Den nye Norgeshistorien”. Medvirkende : Professor Jørgen Illkjær, Moesgård Museum, Jette Linnå og Axel Christophersen. Programleder Øyvind Arntsen

Den skogfinske kulturen ble knapt regnet som norsk og lå antakelig langt fra det som var idealet for Fortidsminneforeningens stiftere i 1844. - For dem var det en jakt på det spesielt gamle og det spesielt vakre og det spesielt norske. Det var stavkirker, middelalderloft og klosterruiner. De fortalte Norgeshistorien i store bokstaver, sier Fortidsminneforeningens styreleder Margrethe C Stang i jubileumsåret. Når Fortidsminneforeningen nå overtar fredede bygninger, er det med en litt annen innfallsvinkel. I de senere årene har foreningen blitt eier av blant annet et sjøsamisk småbruk i Balsfjord og er nå i ferd med å overta skogfinnetorpet på Abborhøgda. Da skriver vi dem på vår måte inn i Norgeshistorien. Det har ikke alltid vært åpenbart å inkludere de nasjonale minoritetene i vår felles historie, sier Stang. I MUSEUM går vi innover i Varaldskogen i Austmarka i Kongsvinger kommune på gamle skogfinske stier. Abborhøgda ligger på en fin høyde med utsyn over skogene og rundt det store tunet liger det til sammen 10 bygninger, store og små. - Det ser nesten ut som dyrehus og driftsbygninger vokser opp av jorden, de ble lagt akkurat der det passet best, og bygget på den ekleste og mest økonomiske måten, både når det gjelder materialer og tidsbruk, sier generalsekretær Ola H Fjeldheim. Han gir ros til Skogfinsk museum på Svullrya og Anno museum og de som har sørget for at husene og kulturlandskapet har blitt holdt i noenlunde hevd de siste årene. Riksantikvaren har fredet husene og de mange små driftsflatene i mosaikklandskapet rundt gården. Statskog overdrar eiendommen til Fortidsminneforeningen som nå skal forsøke å få til vern gjennom bruk. - Det er Skogfinsk museum som kan den skogfinske historien. Vi i Fortidsminneforeningen skal forsøke å ta oss av husene og landskapet og prøve å gjøre stedet til et sted mange kan besøke. Vi vil hente fram gamle håndverksteknikker og gjøre det vi kan, sier Fjeldheim. - Men det skal ikke bli en polert idyll. Noen ganger kan det være en fare for at for mye blir «ryddet opp». Vi skal ta være på stedet som det er, sier generalsekretær Ola Fjeldheim. Medvirkende: Styreleder i Fortidsminneforeningen, Margrethe C Stang og generalsekretær Ola H Fjeldheim. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 14/9 2019. Illustrasjonsmusikk i bakgrunnen er fra "Langt innpå skoga" med Sinikka Langeland.

Vi starter ny serie om minneverdige øyeblikk fra Norgeshistorien, basert på forfatter Sverre Hagas bok "Norgeshistorier". Haga tar for seg det moderne Norges historie de siste 50 årene, og først ut er et stykke Norgeshistorie som handler om synd og moral...

Hva skjer når odelsjenta gjerne vil bo på slektsgården, men ikke er det minste interessert i gårdsdrift ? Mens den yngre søsteren stortrives i fjøset? Odelsretten har vært gjenstand for mye tautrekking og maktkamp opp gjennom Norgeshistorien - og siste kapitel i odelens historie er ikke skrevet ennå.

Dagsavisen-kommentator Irene Halvorsen snakker søtt og Erling Folkvord om de mest spennende korrupsjonssakene i Norgeshistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

SMITTSOMME SJUKDOMMER; får vi mer trygghet hvis vi gir avkall på vår frihet? -DE RIKES STATSBUDSJETT; hva gjør det med vårt forhold til likhet og rettferdighet? -TAPEREN OLAV ENGELBREKTSSON; hans skjebne er en av Norgeshistorien mest tragiske

Dagens kikkhull inn i Norgeshistorien er mentometerknappen til Vidar Lønn Arnesens musikkprogram "Ti i skuddet". Denne var i følge historiker Halvard Notaker en forløper til "liker"-knappen. Reporter: Ivar Grydeland

Dagens kikkhull inn i Norgeshistorien er mentometerknappen til Vidar Lønn Arnesens musikkprogram "Ti i skuddet". Denne var i følge historiker Halvard Notaker en forløper til «liker»-knappen. Reporter: Ivar Grydeland.

Sigrid Sollund har som jobb å havne midt mellom i debatter, og spesielt tydelig ble det da hun forsøkte å roe ned gemyttene mellom FRPs Tybring Gjedde og museumsdirektør Kyander. I dag tar hun oss med i kulissene til Dagsnytt 18 og deler sine tre heftigste sendeøyeblikk. Jørgen skal, i motsetning til Aarebrots 200 minutter, forklare de siste 200 årene av Norgeshistorien på 2, to!, minutter. Christine forsøker fortsatt å bli venn med Gunhild Øyehaug og i dag får hun hjelp fra salongpoet Frode Grytten som kjenner Øyehaug godt. Stein Torleif Bjella tar oss med på tur til en bilmontør for å forstå bedre hva som skjer under topplokket (og fikse det) – både i biler og hos oss mennesker. I Politisk kvarter i morges ble asylpolitikken sammenlignet med et middagsselskap hvor det er begrenset med plasser. Salongen diskuterer i dag hvordan være en god vert og hvordan få plass til de ekstra gjestene, når de engang dukker opp. Tante Ping serverer et nytt politisk smørbrød. Ingrediensene er oransje kaviar, fransk ost og hardkokte egg – hvilken sak forsøker Tante Ping å få oss til å tenke på? ALT SAMMEN I SALONGEN kl 17-18 i NRK P2.

Stigbøylen er ikke bare et praktisk hjelpemiddel for ryttere på tur - for 1000 år siden revolusjonerte den måten å krige på. Reporter: Ivar Grydeland

Den er omvendt dråpeformet med en drueklase av små gullkuler. Gullsmykket ble laget for nesten 2000 år siden og er en del av Norgeshistorien i 25 ting. Reporter: Ivar Grydeland

Vi skal høre om en 3000 år gammel barberkniv i vår serie om 25 ting fra Norgeshistorien. Reporter: Ivar Grydeland.

Norgeshistorien fortalt gjennom 25 gjenstander: I dag om flintdolken. Reporter: Ivar Grydeland