Podcasts about fortellingen

Fortellingen om da Peter gikk på vannet har til alle tider fascinert alt fra søndagsskolebarn til godt voksne mennesker. For vårt indre øye har vi sett for oss disippelen forsiktig ta det første steget ut av båten....

Koranens kapittel 11, kjent som Sura Hud, er det 11. kapittelet i Koranen og består av 123 vers (ayat). Det er oppkalt etter profeten Hud (fred være med ham), som ble sendt av Gud til folket i 'Aad for å advare dem mot deres ugjerninger og oppfordre dem til å tilbe én Gud. Kapitlet tar for seg temaene profetskap, monoteisme, guddommelig barmhjertighet og ansvarlighet. Sura Hud begynner med en diskusjon om Koranen som en klar bok som gir veiledning for menneskeheten. Deretter fortelles historier om tidligere profeter og deres samfunn, og det legges vekt på konsekvensene av å avvise guddommelig veiledning. Fortellingen om Noah (fred være med ham) og hans folk tjener som en advarsel om straffen som rammer dem som ikke adlyder Guds bud. Kapitlet trekker også frem historiene om Hud, Salih, Abraham, Lot, Shu'aib og Moses (fred være med dem alle), som alle ble sendt som sendebud for å veilede sitt folk mot rettferdighet. Alle profetene møtte avvisning og motstand fra sine samfunn, men forble standhaftige i sin tro og forpliktelse overfor Gud. Sura Hud understreker viktigheten av å tro på Guds enhet og advarer mot å knytte partnere til Ham. Den understreker behovet for omvendelse, ydmykhet og lydighet mot Guds bud for å oppnå frelse. Kapitlet avsluttes med en påminnelse om dommens dag, da alle mennesker vil bli stilt til ansvar for sine handlinger. De som har gjort det gode, vil bli belønnet med paradiset, mens de som har gjort det onde, vil bli straffet i helvete. Alt i alt er Sura Hud en sterk påminnelse om viktigheten av tro, rettskaffenhet og underkastelse under Guds vilje. Den oppmuntrer de troende til å ta hensyn til advarslene fra tidligere profeter og strebe etter et liv i fromhet og hengivenhet til Gud.

Hvordan få med folk på klimaomstillingen, og hvordan ser verden ut om vi lykkes med å nå klimamålene – eller om vi ikke gjør det? I denne episoden av Klimaoptimistene live fra ONS har vi med oss Siri Kalvig, adm.dir. i Nysnø Klimainvesteringer, Bjørn Arild Thon, adm.dir. i Renas og Anne Karin Sæther, forfatter og prosjektleder i Norsk Klimastiftelse.Rapporten til det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 er klar: I 2050 skal så og si alle utslipp fra klimagasser være fjernet for godt. Omstillingen til et lavutslippssamfunn er derfor helt avhengig av beslutningene som tas i dag. Hvordan skal vi komme oss dit, og hva trengs for å skape en versjon av 2050 vi kan glede oss til?Vi får høre om alt fra betydningen av den gode fortellingen til energisikkerhet og avhengighet av sjeldne mineraler. Hvordan ser Nysnø og RENAS ut om 25 år, og hvordan få til varige, gode endringer?Jens Ulltveit-Moe og Bjørn K. Haugland, adm.dir. i Skift modererer samtalen. God lytting!

Fortellingen om Kornelius i Apostlenes gjerninger er et vendepunkt i historien: for første gang blir hedninger fylt med Den Hellige Ånd. I denne talen får du høre hva det betyr for oss og mest av alt om kraften i Jesu blod. Bibeltekst: Apg 10.1-48, Jes 57.15, Ef 2.8-9, Gal 3.13-14 Dato: 23. juni 2024 Taler:  […]

Kan man miste sin identitet gjennom praksisutøvelse, og hvilken type profesjonsutøver ønsker jeg å bli gjennom min utdanning? I denne episoden skal vi høre 2. års vernepleierstudent Katia Gjerding Wiegand dele sine erfaringer gjennom en monolog og et refleksjonsnotat hun har skrevet der hun reflekterer metaforisk over erfaringer fra studiet.Merknad: Monologen må ansees som en overordnet refleksjon over profesjonsutøvelse og noen av de dilemmaene og opplevelsene man som student kan oppleve gjennom sin utdanning. Fortellingen bruker sterke språklige virkemidler for å skape engasjement og refleksjon på et overordnet plan.I episoden:Katia Gjerding Wiegand, vernepleierstudentSteinar Vikholt, Universitetslektor innen vernepleie

I denne podkastepisoden snakker vi om regissør Luca Guadagnino, som har laget sin mest påkostede og kommersielle film med det sexy trekantdramaet Challengers – en triumf for alle involverte. Challengers utspiller seg stort sett på tennisbanen, der vi blir kjent med de tre talentfulle, unge utøverne Patrick (Josh O'Connor), Art (Mike Faist) og Tashi (Zendaya). Fortellingen spretter frem og tilbake i tid, som en ball mellom racketer, idet Guadagnino skildrer hvordan hovedpersonenes relasjoner bølger og utvikler seg over en periode på tretten år. Vi diskuterer filmens visuelle uttrykk, (for det meste) påkledde erotikk og generøse underholdningsverdi, og forklarer hvorfor den av og til minner oss om noe det beste med film fra 80-tallet. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!  

I denne episoden av Månedens Klassiker har vi invitert Sissel Lægreid, professor emerita i tysk litteratur, for å snakke om livet til Franz Kafka og hans store verk, Prosessen, utgitt etter forfatterens død. Romanen begynner med at Josef K. våkner en dag og oppdager to menn som kommer for å arrestere ham. Men han får aldri vite hva han er egentlig arrestert for. Fortellingen utvikler seg til en mørk, kald og klaustrofobisk mareritt-tilstand, der hovedkarakteren prøver å navigere i byens labyrinter i et håpløst forsøk på å bevise sin uskyldighet.

Ikke alle seriemordere jobber alene. Fortellingen om David og Catherine Birnie er preget av sadisme og avhengighet, med en forskrudd kjærlighetshistorie i sentrum av det hele. Flere tilfeldige kvinner ble fanget i malstrømmen som var Birnie-parets grusomme ugjerninger, utført i områdene rundt Perth, Australia, i 1986. Med: Harold Schechter, forfatter av utallige bøker om seriemordere.

Palmesøndagens tekst: Matt. 26: 6-13Sten Sørensen

Stortingspolitiker Hadia Tajik (Ap) gjester Sirkulér for å snakke om klimapolitikk, overforbruk og sirkulærøkonomi. Utgangspunktet er boka hennes "Drømmer for min datter", som kom ut høsten 2023, der hun blant annet foreslår at finansdepartementet bør få ansvaret for å lage klimabudsjettet. - Finanspolitikk og klimapolitikk må bli sett i sammenheng, mener Tajik.Programleder: Kåre FostervoldProdusent: Håkon Bratland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet lite om Jesu barndom og ungdom. Fortellingen i Lukas kap. 2 om da Jesus som 12-åring besøkte templet i Jerusalem, er faktisk det eneste vi med sikkerhet vet om Jesus mellom hans fødsel og da han som ca....

Fortellingen om Jesu fødsel må være verdens mest fortalte historie. Ingen barnefødsel har fått større oppmerksomhet og blitt påspandert mer trykksverte opp gjennom århundrene enn fortellingen om Jesusbarnet i krybben...

I kveld er det allehelgensaften etter det norske kirkeåret. Det er en stille kveld for å minnes de døde, og tiden for å dempe belysningen og lydene. Det er også tiden for å fortelle hverandre historier fra glemte tider. Fortellingen "Kvernsagn" ble publisert av eventyrforteller Peter Christen Asbjørnsen i 1843. Det er uklart om det er han selv som er fortellerstemmen, eller om stemmen tilhører en annen. Dette er en vidunderlig historie, om en mann som går langs elvebredden i Oslo, oppover steder som er tilgrodd og nedlagt i dag. Der møter han andre fortellere. Jeg elsker denne historien, og har lest og lydlagt den. I fortellingen "Kvernsagn" møter du myter, sagn og glemte historier, og i denne innlesningen får du både musikk, ekte lyder av vanndrevne kverner, bål og stemning. Velegnet til bruk på allehelgensaften. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/jakob-arvola/message

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, oversatt av Aleksander Melli.Her hjemme har mange satt ord på norske jøders erfaringer og antisemittisme. En av dem er forfatter Ingeborg Solbrekken. Med boken om Salomon-familiens bosettelse i Vang, Jøden og jorden, har hun gitt et detaljert eksempel på hvordan norsk antisemittisme gjorde seg gjeldende også utenfor og uavhengig av okkupasjonstiden. Jøden og jorden har bidratt til å løfte viktige diskusjoner om norsk antisemittisme før, under og etter krigen.Arrangementet ledes av forfatter og redaktør Mattis Øybø. Han har lenge skrevet om etiske problemstillinger knyttet til holocaustlitteratur, og har selv bidratt til skjønnlitteraturen med romanen Den siste overlevende er død i 2021.En teknisk feil forstyrret deler av lyden mot slutten av episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tale i Stallen 23. april av Svein Ravndal Thorkildsen. Flygel: Øyvind Sundberg spiller “Han går forbi” (egen)

Fortellingen om Levende Ords vekst og fall er ferdig. Mange har tatt kontakt underveis og kommet med innspill. I denne siste episoden går vi tilbake og ser på noen punkt som særlig ser ut til å ha berørt og vært viktig. Obs: Bonusepisoder kommer her på Dagen Podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortellingen om Levende Ords vekst og fall er ferdig. Mange har tatt kontakt underveis og kommet med innspill. I denne siste episoden går vi tilbake og ser på noen punkt som særlig ser ut til å ha berørt og vært viktig. Obs: Bonusepisoder kommer her på Dagen Podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag snur sola, og det er ikke tilfeldig at det skjer noen få dager før julefeiringa. Fortellingen om Jesu fødsel og historien om lyset som kommer tilbake henger tett sammen. Hør episoden i appen NRK Radio

Damon Galguts Bookerpris-vinnende roman Løftet (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) følger den hvite, sør-afrikanske familien Swart, som holder til på en gård utenfor Pretoria. Fortellingen beveger seg fra kjernefamilien i apartheid-staten, via frigjøringen i 1994 og til barna blir voksne, tett på vår egen tid. Galguts fortelling glir fram gjennom tiårene i Sør-Afrikas nyere historie, og vever inn og ut mellom de ulike familiemedlemmene – ofte skifter perspektivet mellom karakterene midt i en setning, eller det overtas av den smått spydige fortelleren. Det er en historie om en familie i oppløsning, og om hvordan livet i stor grad går videre uten de store endringene for Sør-Afrikas hvite befolkning. Damon Galgut er forfatter av en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner og skuespill, blant annet The Good Doctor, Arctic Summer og I et fremmed rom.På Litteraturhuset møter han statsviter og artist Nosizwe Lise Baqwa til samtale om brutte løfter og en hvit sør-afrikansk familie i oppløsning.Samtalen er på engelsk.Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her kan du lytte til fortellingen "Julebesøket". Den handler om Alfred, som reiser langt nord i landet sammen med familien sin. Onkel Hugo har nemlig forsvunnet. Klarer de å finne ham? Og hvem er egentlig onkel Hugo? Fortellingen er skrevet av Rebecca Viola Wexelsen. Lest av Eivind Mørk og Kari Mette Hole.

I vinter spilles familieforestillingen Den lille prinsen i Kanonhallen, Nationaltheatrets scene på Løren. Denne salongsamtalen tar utgangspunkt i boken bak forestillingen – Antoine de Saint-Exuperys humanistiske storverk forkledd som en barnebok.– Det vesentlige er usynlig for øyet, sier den lille prinsen. Har vi voksne mistet kontakten med barnet i oss selv? Og hva kan den lille lære den store?Den lille prinsen stiller evige spørsmål knyttet til menneskets grunnleggende sårbarhet; ensomhet, savn og dødsangst, men formidler dette alvorstunge gjennom glede og lekenhet. Fortellingen viser oss at de smertefulle sidene ved livet også er grunnlaget for alt som gjør livet verdt å leve: mening, kjærlighet og håp.Barnets banale perspektiver blir omgjort til stor åpenbaring for den voksne: Hvordan prioriterer det moderne mennesket tiden sin? Er vi tilstrekkelig til stede i relasjonene våre, eller kaster vi bort for mye tid på skjermer? Reiser vi tilbake i tid når vi husker, eller er det minnene våre som reiser til oss – med et barn om bord?Du møter:Kaja Melsom, filosof og forfatter.Ylva Østby, nevropsykolog ved Universitetet i Oslo.Kjersti Haugen, regissør for Den lille prinsen i Kanonhallen.Linn Stalsberg, journalist, forfatter og salongens ordstyrer.Denne salongsamtalen ble arrangert i samarbeid med UiO:Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Idé: Gunhild Aarebrot KildeLydtekniker: Arne SætherProdusent: Oda TømteMusikk: Gaute Tønder og Olav Waastad Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortellingen om den barmhjertige samaritanen forteller oss noe om blikket vi skal ha for hverandre, både våre venner og uvenner. Det delende trosspråket, eller diakonien, er kirkens hender og føtter, ører og øyne. Med våre sanser kan vi se hva som trengs og hvem som trenger oss. Vårt trosspråk kan vi øve oss i. Det er byprestene i Sandnes ved Øyvind Andersen og Hedvig Karoline Carlsen forteller oss om deres arbeid. Byprestene er sammen med andre menigheter i byen Bogafjell sine hender, føtter, ører og øyne blant rusavhengige og videregående elever i Sandnes.

Romanen Lucy handler om Lucy som kommer fra Vest-India til USA for å være et au pair for en velstående hvit familie. Lucy som kommer fra Vest-India til USA for å være et au pair for en velstående hvit familie. Fortellingen bryter raskt med det du måtte ha av antagelser. Lucy beveger seg med den største selvfølgelighet inn og ut av miljøer, og går ikke stille i dørene. Romanen inngår i serien «Oversette mesterverk», en serie fra Cappelen Damm forlag. Romanen ble originalt utgitt i 1990, men kom på norsk først i 2022. -- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i september 2022. Medvirkende: Tone Larssen Rogne, Thale Dobbert og Åsmund Haugland Ådnøy Produksjon: Åsmund Haugland Ådnøy

Hva i all verden er kroppens teologi og hva har det med meg å gjøre? Kort fortalt handler det om hva kroppen vår forteller oss om Gud. Og hva Gud forteller oss om oss selv gjennom måten vi er skapt på. I dag er det vanlig å snakke om sin egen identitet som noe man helt og fullt definerer selv. Det er ikke lenger “fasit” å hente kunnskap om eget kjønn og egen identitet fra kroppen du er født med. Dette står i kontrast til det Gud sier om hva et menneske er. At Han skapte oss i sitt bilde, til mann og kvinne. Til fellesskap med seg selv og hverandre, så vi kan elske hverandre og elske Gud. Hvordan kan vi fortelle historien om hva et menneske er sett fra Guds perspektiv?

Duften av nardus fylte rommet. Maria hadde salvet Jesu føtter og tørket dem med håret. Hva skulle dette bety? Menighetens pastor, Eirik Soldal, inviterer oss til å leve oss inn i påskefortellingen, så vi kan finne vår plass i historien. Slik kan også historien finne sin plass i våre liv. NB! De siste to minuttene av undervisningen mangler i opptaket.

I denne episoden tar Ingeborg et dypdykk ned i Beatrix Potters liv, forfatterskap og naturinteresse.  For hvor vitenskapelig gikk egentlig Beatrix Potter til verks, da hun skapte karakterene vi kjenner fra barnebokklassikere som Fortellingen om Petter Kanin? Som denne klassikerspesialen vil vise, er den brutale naturen aldri langt unna i Beatrix Potters forfatterskap.Bøker vi nevner i episoden:Beatrix Potter:  A life in nature av Linda LearFortellingen om Petter Kanin av beatrix PotterSkredderen fra Gloucester av Beatrix PotterEllers snakker vi om filmene Petter Kanin (2018) og Petter Kanin hopper hjemmefra (2021), og Ingeborg anbefaler podkasten The history of Literature. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen som sluknet og den onde greven som prøver å stoppe henne, har vært del av juletradisjonene i norske hjem i generasjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde urpremiere på Nationaltheatret julen 1924, der det ble en stor suksess. Og da stykket kom på film for første gang i 1976, med et stjernespekket norsk skuespillerlag, ble filmen raskt en klassiker. For den unge Hanne Krogh ble rollen som Sonja et gjennombrudd: «Eventyret mitt begynte da jeg gikk gjennom de portene, slik Sonjas eventyr begynner da hun går gjennom porthvelvingen til slottet i filmen.»Nasjonalbiblioteket gir nå ut Reisen til julestjernen på DVD, og til lanseringen møter Hanne Krogh filmkritiker Einar Aarvig til samtale om en av de virkelig store norske julefortellingene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Abel Ringvold - Den store fortellingen by zionkonsmo

Andreas Hegertun – Velkommen Hjem: Den store fortellingen vs den lille fortellingen Fra søndag 22.08.21

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norsk historie: Et overblikk Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod av flere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter. I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike. La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa. Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.

En av landets fremste sakprosaforfattere tar oss med tilbake til historien og ordene som ble velkjente for alle i tiden da Drillos herjet på fotballbanen, vi snakker om breakdown, Flo-pasning og best uten ball. Fortellingen om Egil Drillo Olsen er også en historie om utviklingen fra Samholds-Norge til Olje-Norge, fra amatørfotball til storkapitalisme. Det er et portrett av en mann som alltid har hatt pælene godt plantet i jorda, mer bekymret for markedsliberalismens frammarsj i Europa enn Rune Bratseths skadde kne. Det er historien om verdens fotballprofessor som fikk sin egen is og ble trener for Irak. Drillo og og Alfred Fidjestøl i samtale med Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar, fotballbokforfatter og fotballjournalist. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Eventyr ifra Arabia ifra eventyrsamlingen Tusen og en Natt. Fortellingen om den femårgamle gutten. Passer best for 3 år og eldre.

En fortelling om Edderkoppen og Fluen. Fortellingen tar utgangspunktet i et dikt av Mary Howitt, skrevet for nesten 200 år siden. Passer for alle aldre.

Frode Granerud

Fortellingen om den kinesiske heltinnen Mulan. Passer best for 5 år og eldre

Fortellingen om den kinesiske heltinnen Mulan. Passer best for 5 år og eldre

Fortellingen om den magiske gryten. Kidsstory varianten Passer for alle aldre

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt. Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming. Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen. Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Den 6. Februar er Samenes Nasjonaldag. Denne feires i barnehager over hele landet. I den anledningen gjenforteller jeg samiske eventyr denne uken. Fortellingen om Reven og Bjørnen, er både slik vi kjenner den ifra Asbjørnsen og Moe, men også mye lenger og forteller oss mye mer om samiske tradisjoner for fortellinger. Passer best for 3 år og eldre.

Den 6. Februar er Samenes Nasjonaldag. Denne feires i barnehager over hele landet. I den anledningen gjenforteller jeg samiske eventyr denne uken. Fortellingen om Reven og Bjørnen, er både slik vi kjenner den ifra Asbjørnsen og Moe, men også mye lenger og forteller oss mye mer om samiske tradisjoner for fortellinger. Passer best for 3 år og eldre.

Den 6. Februar er Samenes Nasjonaldag. Denne feires i barnehager over hele landet. I den anledningen gjenforteller jeg samiske eventyr denne uken. Fortellingen om Reven og Bjørnen, er både slik vi kjenner den ifra Asbjørnsen og Moe, men også mye lenger og forteller oss mye mer om samiske tradisjoner for fortellinger. Passer best for 3 år og eldre.

Den 6. Februar er Samenes Nasjonaldag. Denne feires i barnehager over hele landet. I den anledningen gjenforteller jeg samiske eventyr denne uken. Fortellingen om Reven og Bjørnen, er både slik vi kjenner den ifra Asbjørnsen og Moe, men også mye lenger og forteller oss mye mer om samiske tradisjoner for fortellinger. Passer best for 3 år og eldre.

Fortellingen om Apen og Krokodillen Passer for alle aldre

Folkeeventyr ifra Ungarn om Grønne Peter. Fortellingen om en gutt som hjelper flere dyr på veien, og får god hjelp tilbake når han trenger det. Passer for alle aldre.

Fortellingen om Månen og Vinden

Svein Anton Hansen, Lukas 2,40-52, Kristi åpenbaringsdag, publ. 30.des.-20 Vi vet lite om Jesu barndom og ungdom. Fortellingen i Lukas kap. 2 om da Jesus som 12-åring besøkte templet i Jerusalem, er faktisk det eneste...

Fortellingen om hvorfor Haukørnen og Kråken er bitre fiender. Et folkeeventyr ifra Australia. Passer best for 3 år og eldre.

Folkeeventyr ifra Ghana i Afrika. Fortellingen er om den slue og egoistiske edderkoppen Anansi, imøte med skilpadden. Passer for alle aldre.

Her er en julekalender om Fortellingen om Julenissen. Med en god del inspirasjon og utgangspunkt ifra Juha Wuolijoki sin julefilm "Christmas Story". I tillegg til de mange fortellinger rundt julenissen, som jeg blander sammen til en ny julefortelling om Julenissen. Passer best for 3 år og eldre

Her er en julekalender om Fortellingen om Julenissen. Med en god del inspirasjon og utgangspunkt ifra Juha Wuolijoki sin julefilm "Christmas Story". I tillegg til de mange fortellinger rundt julenissen, som jeg blander sammen til en ny julefortelling om Julenissen. Passer best for 3 år og eldre