Podcasts about sannsynligvis

Så gikk de endelig lei, tre og et halvt år med strømkrise og trenering av EU-debatten var nok. Sannsynligvis blir det regjeringskrise neste uke, og det er ikke lett å si hvorfor, men vi forsøker. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

TimeOuts siste episode for sesongen, eller for alltid...? Sannsynligvis ikke. Eller sesongens siste er det definitivt. Guttene og jentene fra skrentene oppsumerer TimeOut-året 23/24 som jo er preget av enorme mengder forarbeid og kunnskap selv den viseste blant oss bare kan drømme om. Takk for oss, og takk for dere trofaste lytterne våre. Vi er glad i dere og det er mulig å høre oss også i neste semester, Karianne i vondtluktende kjellerstuer, Pernille skal rapportere live fra Monaco i Bremsespor, om vi får lov, Magnus har blitt headhuntet til Volda sin studentradio, Adam blir kanskje med Pernille, men også i BSTV?? og Gaute skal styre nyhet og samfunnsskuta i horisonten og ta verdens beste redaksjon på en dannelsesreise. Også kan du høre han gjøre dårlige parodier og dårlige vitser i Skrifteboksen TAKK

United har endelig funnet formen på banen, og nå kan det jaggu se ut som om INEOS også begynner å få orden på det som skjer utenfor banen. Gode kilder sier nemlig at United er i ferd med å snappe om Newcastles sportsdirektør Dan Ashworth. Like sexy som en ny driblesterk høyreving? Neida. Årets signering allikevel? Sannsynligvis.

Hva får du hvis du kombinerer design-tenking med psykologi? Sannsynligvis enda bedre produkter og tjenester. Lars Hæhre er psykolog og Erling Håmsø er designer. Sammen har de skrevet boka Design og psykologi. Vi er alle styrt av følelser. Det gjelder også brukere av et produkt eller tjeneste. Hvis du gjennom produktet, tjenesten eller løsningen din enten trigger en negativ følelse, eller gjør brukeren bekymret for at du vil trigge en negativ følelse i fremtiden, reduserer du sannsynligheten for at brukeren vil benytte seg av produktet ditt. 

Tale av Tone Stenbek Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.Slik bør du ikke takle sosial angstDe fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og rask pust sender alarmsignaler til hjernen som sørger for at alarmberedskapen økes. I møte med frykt vil man sedvanligvis reagere med «fight, flight eller freeze». Det vil si at man går til motangrep, trekker seg unna eller stivner helt. I sosialt vanskelige situasjoner, preget av usikkerhet og angst, vil man som regel reagere med en slags motangrepsrespons. Det betyr ikke at man går til angrep på de andre menneskene i situasjonen, men man går til angrep på sitt eget ubehag. Det fører til at man blir mer anspent, puster knapper, oksygenopptaket forstyrres og kanskje blir man tiltagende irritert på seg selv. En person med sosial angst er på sett og vis i krig med seg selv i sosiale settinger. Man går til angrep på seg selv, fordi man ikke vet hva annet man kan gjøre.En bedre strategi for å takle sosial angstDe fleste vet ikke at det finnes en strategi som er langt mer effektiv en krig mot seg selv. De fleste har ikke lært hvordan de skal håndtere «malplassert frykt». Den beste strategien mot sosial angst er både enkel og vanskelig på samme tid, og den heter Selv-aksept. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sannsynligvis har du også sagt noe rasistisk uten at du helt vet det selv. Hvordan kan vi snakke om det ubehagelige på en bedre måte? Hør episoden i appen NRK Radio

Episode 50! Den heftigste til nå? Sannsynligvis, ja. Den viktigste til nå? Definitivt, ja. #MeToo går alle veier. ------Husk å finne oss på @cocktailterapi, og send gjerne en hilsen til cocktailterapi@gmail.com. Vil du se video fra episoden? Sjekk ut vår Patreon. Legg også igjen rating og kommentarer, så elsker vi dere enda mer!

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker. Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygri. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.I et slikt tilfelle er kritikeren blitt din verste fiende og en slags bremsekloss på alt fra livslyst, engasjement, vitalitet, glede og kreativitet. I dagens episode skal jeg undersøke forholdet mellom kreativitet og graden av selvkritikk.Er kreativitet en unik egenskap som noen mennesker har eller er født med? Mens andre mennesker er mindre kreative? Jeg mistenker at alle mennesker potensielt sett er ganske kreative, men at noen mennesker får utløp for sin kreativitet, mens andre holdes tilbake. Jeg mistenker rett og slett at det å være kreativ handler om å være fri. Det handler om å våge å dagdrømme, leke med tanker, følge sin nysgjerrighet, utforske det som føles vitalt og la seg oppsluke av det man driver med. Mange mennesker klarer ikke dette fordi de lever med en indre kritiker som sier at man må passe på, ikke være for ivrig, ikke være åpen (da man kan bli avvist og såret), alltid tenke på hva andre mener, gjøre sine plikter, ikke slurve, ikke tro man er noe, ikke tro at man kan få det til bra nok, ingenting er egentlig bra nok og så videre. Med andre ord tror jeg at kreative mennesker er det samme som mennesker med god psykisk helse. Og mennesker med god psykisk helse, er mennesker som har et godt forhold til sine indre stemmer og sin indre kritiker.Velkommen til en ny episode av SinnSyn!Mer om selvkritikk og kreativitetKreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygir. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tror du Herren Gud hører deg når du ber? Sannsynligvis og forhåpentligvis har du tillit til at Himmelens og jordens skaper lytter til hva du har på hjertet. For du vet jo ut fra Bibelen at han har lovet å høre...

Tror du Herren Gud hører deg når du ber? Sannsynligvis og forhåpentligvis har du tillit til at Himmelens og jordens skaper lytter til hva du har på hjertet. For du vet jo ut fra Bibelen at han har lovet å høre...

Siste nytt fra VG.

En litt rar egenskap med strømstøtten, er at du ikke før måneden er omme vet hvilken pris du betaler for strømmen. Det har Martin Jullum fra NR en løsning på: Han beregner nemlig daglig hva sannsynlig strømpris blir for deg og hvilken strømstøtte nettopp du får. Vi snakker om hvorfor Martin har satt seg fore å opplyse oss i strømstøttemørket og hvordan han får det til. Alltid oppdaterte beregninger ligger på dinstrompris.no.En podkast av Norsk Regnesentral med Anders Løland i studio. Produsent: Elin Ruhlin Gjuvsland

Siste nytt fra VG.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen advarer om en svært alvorlig opptrapping av krigen, som involverer Norge og Nato. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi har hatt en måneds opphold p.g.a. logistikkproblemer, men nå er vi klare for å fortelle om de artistene vi absolutt elsker, men som du med all sannsynlighet ikke har hørt (om)! Altså, det kan jo hende, men sånn gjennomsnittlig tror vi at disse artistene kanskje er ukjente for vårt publikum som helhet. Ellers smeller Frode til med et ukas tips nesten umiddelbart, for han har falt pladask for australske Amyl & The Sniffers, og Lars (og Frode) smeller til med et par påstander om Bob Dylan. Husk å fortell en venn om podkasten vår, da blir vi veldig glade! Vi trenger all den drahjelp vi kan få. :-) Finn oss på larsogfrode.no eller på fjæsern, insta og kvitter med @larsogfrodeSpillelistene (spoileralarm!) denne uka:https://open.spotify.com/playlist/6DBampjDoFt1iksxpjq2tz?si=8e407d57865245b4https://tidal.com/browse/playlist/013e9d4b-ebfe-41a1-9297-7d9597470829Spillelister med alle "Ukas tips":https://open.spotify.com/playlist/5ivyG522qVUPwK0OMngJOJ?si=2502ee90a9ad4ff4https://tidal.com/browse/playlist/04a006f0-8791-4948-aa4e-6c605cd351f8 Support this show http://supporter.acast.com/larsogfrode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å sette grenser innebærer å ivareta egne behov, ikke påta seg mer enn man kan klarer, være tydelig på hva man trenger og forventer og sørge for at ingen invaderer oss.Vi vet at det er viktig å sette grenser i relasjoner, men vet vi hvorfor? På overflaten kan det virke som om grensesetting handler om å bygge vegger mellom oss og andre for å holde dem på god avstand. Men grenser trenger ikke å lage en kløft mellom mennesker, snarere tvert imot. I vårt daglige liv er det faktisk slik at grenser gjør oss i stand til å nærme oss andre, nettopp fordi grensene hjelper oss å føle oss trygge slik at vi i større grad våger å åpne oss opp og uttrykke våre mer sårbare sider. Sannsynligvis er det alt for mange som misforstår eller undervurderer behovet for grenser i relasjoner. Og hva er konsekvensen av det? De blir frustrerte og bitre, de syter og klager på ting som kunne løst seg selv i en mer åpen dialog og de blir utnytta. Mer på Patreon!Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grensesetting. Mange av problemene våre, som stress, konflikter i parforholdet og overbelastning på jobb koker ofte ned til grensesetting, og nettopp det har jeg reflekterer videre over i episode #51 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Hvor går grensa?» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. Dessuten har jeg laget en episode som heter «Øvelse 24 - Å sette grenser for seg selv». Den episoden handler om hvordan vi kan sette teorien om sunne grenser inn i eget liv. En ting er å forstå at grenser er viktig, som et sundt psykologisk immunforsvar, men en annen ting er å faktisk ta denne innsikten i bruk. Det er altså tema for «Øvelse 24» på min Patreon-Side.I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å sette grenser innebærer å ivareta egne behov, ikke påta seg mer enn man kan klarer, være tydelig på hva man trenger og forventer og sørge for at ingen invaderer oss.Vi vet at det er viktig å sette grenser i relasjoner, men vet vi hvorfor? På overflaten kan det virke som om grensesetting handler om å bygge vegger mellom oss og andre for å holde dem på god avstand. Men grenser trenger ikke å lage en kløft mellom mennesker, snarere tvert imot. I vårt daglige liv er det faktisk slik at grenser gjør oss i stand til å nærme oss andre, nettopp fordi grensene hjelper oss å føle oss trygge slik at vi i større grad våger å åpne oss opp og uttrykke våre mer sårbare sider. Sannsynligvis er det alt for mange som misforstår eller undervurderer behovet for grenser i relasjoner. Og hva er konsekvensen av det? De blir frustrerte og bitre, de syter og klager på ting som kunne løst seg selv i en mer åpen dialog og de blir utnytta. Mer på Patreon!Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grensesetting. Mange av problemene våre, som stress, konflikter i parforholdet og overbelastning på jobb koker ofte ned til grensesetting, og nettopp det har jeg reflekterer videre over i episode #51 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Hvor går grensa?» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. Dessuten har jeg laget en episode som heter «Øvelse 24 - Å sette grenser for seg selv». Den episoden handler om hvordan vi kan sette teorien om sunne grenser inn i eget liv. En ting er å forstå at grenser er viktig, som et sundt psykologisk immunforsvar, men en annen ting er å faktisk ta denne innsikten i bruk. Det er altså tema for «Øvelse 24» på min Patreon-Side.I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Roman Abramovitsj har havnet på britenes sanksjonslistre! Hva betyr det? Sannsynligvis ikke gode ting for Chelsea. Men det virker også som om ingen egentlig har alle svarene...

Det slo ned i meg her om dagen: Skal jeg rett og slett gå for å kjøpe seilbåten som sviktet meg sist? Og se hvor langt jeg klarer å komme? Det må da være en av de mest geniale ideene jeg har hatt på lenge. Sannsynligvis også en av de dårligste. Men er det ikke det livet handler om? Å ikke vite helt sikkert, men gjøre det likevel? Ville ikke det blitt et helt fantastisk eventyr? Det finnes noen utrolige steder langs den vakre kysten vår. Naturopplevelse står i kø. Nå har jeg mulighet til å skape noen fantastiske minner for meg selv. Øyeblikk som inneholder noe av det aller råeste norsk natur kan by på. Da er det vel ikke noe å lure på? Episodebloggen: www.podcasterkai.com Sjekk også ut nettsiden til mitt livs Plan B: www.kaizrmedia.com

For seafood recipies in Norwegian: https://godfisk.no/ Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norsk sjømat: Torsk og laks Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk. Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner. Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/80-janteloven Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud: 1. Du skal ikke tro at du er noe. 2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. 3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. 4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. 5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. 6. Du skal ikke tro du er mere enn oss. 7. Du skal ikke tro at du duger til noe. 8. Du skal ikke le av oss. 9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. 10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen. Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før. Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på? Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år. Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norsk historie: Et overblikk Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod av flere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter. I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike. La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa. Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.

Avløserne retter en stor pekefinger opp til folk og samfunnet generelt når de presenterer "Topp 3 ting folk bør slutte med." Tændis blir drept på grusomste vis i "Mitt mord" og det blir premiere på den nye spalten "Erik's helsprøe tulletelefon." Erik er for øvrig dagens avløser. Kan det bli bedre? Sannsynligvis.

"Først når du innser at du har nok, kan du bli virkelig rik," sa den kinesiske filosofen Lao Tzu. Sannsynligvis ville både Paulus og Jesus nikket anerkjennende til disse ordene. I denne undervisningen får du høre hvordan Paulus og Jesus utfordrer oss til å endre perspektiv: De ønsker at vi skal gå fra å tenke "Jeg trenger mer" til å erkjenne at "Jeg har nok." De viser oss veien til et liv der vi kan kjenne på gleden og friheten i å være tilfreds med det vi har. De utfordrer oss til å være rike i Gud, i stedet for å stole på de usikre pengene. Bibeltekster: - 1. Tim 6,5-12 - Lukas 12 - Matteus 6 - 2. Tess 3,10-12 - Matteus 13 - Markus 10 - 1. Tim 6,17-19 Måter å leve på som kan gjøre deg mer tilfreds: 1. Takk Gud for det du har 2. Minn deg selv på hvor rik du er 3. Del det du har med andre Lesetips: Boka "The Places We Live" av Jonas Bendiksen: https://www.magnumphotos.com/arts-culture/jonas-bendiksen-the-places-we-live/ Undervisningen ble holdt av Eirik Soldal, pastor i Bjølsen misjonskirke, på en Zoom-gudstjeneste 18. april 2021.

  Nå forsøker EUs å presse igjennom vaksinepass i Europa. Sannsynligvis vil forslaget gå igjennom, selv om det kan tenkes at land som Polen og Ungarn kanskje vi gå imot. Vi tror ikke Norge har mot til å stå imot når det gjelder dette heller, selv om det nå kan øynes tegn til splittelse, eller skal vi si mangfold i norske myndigheters korona-politikk. Først til ordet forløyenhet, som vi har avledet av det mer litterære ‘forløyethet’. Vi sakser litt fra Det norske akademis ordbok:   forløyethet  (substantiv) stemningen av tidløs utukt, forløyethet, en umoral som går dypere enn selve ugjerningen (Knut Faldbakkens Turneren, s 267 2004) Fremfor her å røpe hva Hans Rustad og Geir Furuseth mener med å bruke dette ordet, kan vi si såpass at det har å gjøre med forslaget EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen har om å innføre vaksinepass. De sies at det er for at folk skal få det lettere å reise i Europa, men er det det? https://www.document.no/2021/03/17/eu-forslag-om-vaksinepass-klart-skal-gjore-det-lettere-a-reise-i-europa/ Gårsdagens program, Legesamtale, blir selvsagt også diskutert i dagens sending. Intervjuet med Dr Elin Hennig har resultert i svært mange positive leser- og seerkommentarer. En av dem som siteres i sendingen, fletter vi inn her:   Det er ei utruleg tid vi lever i nå. Mangt og mykje er så forandra frå tida vi voks upp og vart vaksne. Då ´alt´ var fint og alle kurvar peikte oppover. Då vi hadde berre to å lytta til; – Einar Gerhardsen og Arne Bendiksen. Ein av dei song, og den andre styrde landet. Nå er det eit mylder av folk som vil styra andre folk. Politikarar, – benemner dei seg sjølve som. MDG er ytterleggåande i denne samanheng. Kontakt med alle verdenshjørnar har vi. Kontakt med Kina der i det hjørna i verda, i Kina der dei har eit laboratorium i Wuhan, eksperimenterte med biologisk og bakteriell krigføring. Der oppstod virus, som kom på avveie, og som øydelegg dagleglivet for så mange. Som ikkje det skulle vera nok – MDG durar på for å gjera alt dei kan for å øydeleggja både by og for ferdsel i by og land, og strør salt i såret til folk dei ser på som offerlam for seg. Noreg skal redda klimaet i verda, inklusive i Kina, ved at ein byborgar ikkje skal kunne finna parkeringsplass for korkje diesel eller EL, at ein bygdeboren ikkje skal få bruka dieselbil i distrikta i sitt heimland for å koma seg dit ein skal og heim att – til dømes, og mangt og mykje. Ikkje skal vi eta det vi sjølve vil. Nå framkom det seg eit anna menneskeskapt dilemma; – vaksine med blodpropp. Valget verda står i nå er utvida, valg er ikkje lenger mellom pest og kolera, men mellom pest og propp.                                    Helsing frå ein Bøverdøl i Leirdalen Siden Big Pharma er en vesentlig aktør i denne vår utrolige hverdag, hitsetter vi også en artikkel fra mai 2020: https://www.document.no/2020/05/05/vaksiner-med-bismak-erna-forplikter-norge-med-nye-13-mrd-kroner/ Se Dagsorden på YouTube og Rumble kl. 21 hver kveld. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Lenke til kveldens sending ser du her:  

Er det forhøyet risiko for blodpropp hvis man har fått AstraZeneca-vaksinen? Sannsynligvis ikke, og i denne episoden snakker jeg litt om hvorfor denne type frykt er veldig menneskelig, men også veldig feil. Jeg snakker også mer om Superkroppen og hvorfor folk som mener at nakenhet rundt barn er perverst i praksis er ytringer som stammer fra det samme primitive tankesettet som rasisme gjør. Jeg gir meg ikke med vaksiner, så jeg snakker også litt om hvorfor det ikke egentlig gir mening å sammenligne effekten av ulike vaksiner, og så ranter jeg litt om hvordan Kayla, vår lille Yorkie, tok søvnen fra meg i natt. Og ettersom episoden ble så lang gjorde jeg den litt lengre ved å snakke om forbud mot engangsplast og hva som er de største kildene til mikroplast i naturen. DISSE PRODUKTENE BLIR FORBUDT https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/eKqL9a/engangsplast-blir-forbudt Mikroplast og plastproblemet: Tallene bak Debatten https://tjomlid.com/2018/04/20/mikroplast-og-plastproblemet-tallene-bak-debatten/ What Do Vaccine Efficacy Numbers Actually Mean? https://www.nytimes.com/interactive/2021/03/03/science/vaccine-efficacy-coronavirus.html Comparing the Covid-19 vaccines developed by Pfizer, Moderna, and Johnson & Johnson https://www.statnews.com/2021/02/02/comparing-the-covid-19-vaccines-developed-by-pfizer-moderna-and-... Faktisk.no: Dette trenger du å vite om AstraZeneca-vaksinen https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JJveQ4/faktiskno-dette-trenger-du-aa-vite-om-astrazeneca-vaksi...

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet? Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke noe som nødvendigvis er en opplevd tilstand her og nå, men en vedvarende holdning eller mentalitet. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Sannsynligvis er det denne typen lykke de fleste ville valgt, dersom de fikk velge mellom en flyktig følelse av eufori kontra en mer vedvarende følelse av tilfredshet ved selve livet. Kanskje er det nettopp en blanding av innsmett av eufori, velbehag og vellyst, i kompaniskap med et initiativ til å gjøre det som kanskje er vanskelig, men autentisk og meningfullt, som til sammen skaper en balanse mellom mening og lykke som er det vi dypest sett ønsker oss når vi snakker om «det gode liv». Spørsmålet om lykke har vært en sentral del av filosofien i tusenvis av år, og det er vel ingen som kan sette det endelige punktum for denne diskusjonen. Kanskje er det i seg selv viktig å diskutere, da det nettopp er denne typen diskusjoner som kan vende våre verdier, levesett, relasjoner og holdninger på en måte som skaper vekst og utvikling. Derfor har jeg bestemt meg for å pensle innom lykke både titt og ofte her på podcasten, noe som vil generere en del gjentakelser, men jeg mistenker at denne typen gjentakelser er en del av praksisen. Hvis man kunne si alt som er viktig om å leve et «godt liv» på en time, en dag eller en uke, kan det tenkes at man forstår konseptet, men likevel ikke klarer å omsette teorien til praksis. Praksis er viktig, og jeg tror at filosofi og psykologi er en praksis som krever at vi aldri tror at vi er ferdig tenkt rundt noe som helst. Vi må reflektere på nytt og på nytt, akkurat som vi må trene flere ganger i uken for å holde en viss fysisk form vedlike.Dessuten er det så mye å si om lykke, så mye å lure på, så mye å misforstå og plutselig forstå, men så glemme det igjen, at lykke vil stå på den filosofiske menyen i all overskuelig fremtid. En ting man kan si med sikkerhet, og noe jeg vil pensle innom senere, er at lykke som regel ikke er noe man kan kjøpe for penger, men samtidig er vel penger noe som gjør deg lykkeligere hvis du mangler dem i utgangspunktet. Daniel Tosh forklarer det bedre enn meg.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv». For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet? Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke noe som nødvendigvis er en opplevd tilstand her og nå, men en vedvarende holdning eller mentalitet. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Sannsynligvis er det denne typen lykke de fleste ville valgt, dersom de fikk velge mellom en flyktig følelse av eufori kontra en mer vedvarende følelse av tilfredshet ved selve livet. Kanskje er det nettopp en blanding av innsmett av eufori, velbehag og vellyst, i kompaniskap med et initiativ til å gjøre det som kanskje er vanskelig, men autentisk og meningfullt, som til sammen skaper en balanse mellom mening og lykke som er det vi dypest sett ønsker oss når vi snakker om «det gode liv». Spørsmålet om lykke har vært en sentral del av filosofien i tusenvis av år, og det er vel ingen som kan sette det endelige punktum for denne diskusjonen. Kanskje er det i seg selv viktig å diskutere, da det nettopp er denne typen diskusjoner som kan vende våre verdier, levesett, relasjoner og holdninger på en måte som skaper vekst og utvikling. Derfor har jeg bestemt meg for å pensle innom lykke både titt og ofte her på podcasten, noe som vil generere en del gjentakelser, men jeg mistenker at denne typen gjentakelser er en del av praksisen. Hvis man kunne si alt som er viktig om å leve et «godt liv» på en time, en dag eller en uke, kan det tenkes at man forstår konseptet, men likevel ikke klarer å omsette teorien til praksis. Praksis er viktig, og jeg tror at filosofi og psykologi er en praksis som krever at vi aldri tror at vi er ferdig tenkt rundt noe som helst. Vi må reflektere på nytt og på nytt, akkurat som vi må trene flere ganger i uken for å holde en viss fysisk form vedlike.Dessuten er det så mye å si om lykke, så mye å lure på, så mye å misforstå og plutselig forstå, men så glemme det igjen, at lykke vil stå på den filosofiske menyen i all overskuelig fremtid. En ting man kan si med sikkerhet, og noe jeg vil pensle innom senere, er at lykke som regel ikke er noe man kan kjøpe for penger, men samtidig er vel penger noe som gjør deg lykkeligere hvis du mangler dem i utgangspunktet. Daniel Tosh forklarer det bedre enn meg.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv». For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt. Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming. Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen. Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Evnen til å sjonglere mange perspektiver, ha prefrontal cortex aktivert og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Som psykolog arbeider man med mennesker i krise og mennesker som sliter med blant annet angst og depresjon. Når jeg sitter i samtale med en deprimert person kan jeg til en viss grad sette meg inn i vedkommendes følelsesmessige matthet og den tilhørende negative tankegangen og vise versa. Dette har jeg muligheten til fordi pasienten forteller meg litt om sin situasjon og sin historie, og fordi jeg selv kan finne en resonans til mitt eget liv når det kommer til melankoli og opplevelser av maktesløshet og mistvil. De fleste har opplevd tunge perioder i livet og kan derfor til en viss grad relatere seg til den depressive grunnstemningen. På bakgrunn av dette kan jeg forsøke å være empatisk til stede for pasienten. Utfordringen kommer når pasientens fortvilede frustrasjon angriper noe vi har felles, nemlig terapiprosessen. Pasienten synes ikke at terapi hjelper og våre konsultasjoner er like meningsløse som resten av tilværelsen. Som terapeut kan man bli indignert av slike uttalelser som på sett og vis trekker både terapeutens kompetanse og behandlingen i tvil. Forteller du meg at jeg er en dårlig psykolog? Det er flere mulige svar på dette spørsmålet. Muligens er jeg en dårlig psykolog, noe jeg ikke kan forandre der og da, men må arbeide med på et senere tidspunkt. En annen mulighet er at pasientens følelse av håpløshet har angrepet min virkelighetsoppfattelse, hvor jeg for så vidt betrakter meg selv som en rimelig kompetent utøver av psykoterapi. Det springende punkt er hvordan man besvarer en slik devaluering. Man kan forsvare sin egen virkelighet og argumentere for at det vitterlig ikke er noe galt med behandlingen eller den psykologfaglige kompetansen i dette terapiforløpet, noe som impliserer at pasienten får ta den miserable behandlingsprosessen på sin egen kappe. Et slikt svar er neppe kurativt, og det synes å komme fra et ståsted som ikke evner å sette seg inn i det depressive eksistensnivået. Sannsynligvis vil pasienten utebli fra neste samtale og situasjonen har kanskje blitt ytterligere forverret. En depresjon bader hele livet i negative skygger, noe som er lidelsens uhyggelige vesen. Dersom man forstår og anerkjenner det, vil behovet for å forsvare sin egen virkelighet avta. Isteden kan man støtte pasientens opplevelse på en omsorgsfull måte og bekrefte at det må være forferdelig å føle at hele verden er meningsløs, og enda mer forbitret må det være at ikke engang behandlingen har noen velgjørende effekt. Min erfaring er at en slik kommentar gir behandlingen den effekten pasienten etterlyser. Å føle seg forstått og akseptert er det absolutte utgangspunktet for vekst i den terapeutiske prosessen. Man møter mennesker som er sinte, truende, farlige, nedtrykte, desperate, paniske og hysteriske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet. Dersom man klarer dette, vil man også være i stand til å uttrykke denne forståelsen på en måte som ikke er fordømmende, forsvarende eller på annet vis tilknappet og verdiladet. En slik aksept er ofte det avgjørende utgangspunkt for pasientens evne til å se seg selv og verden fra nye perspektiver, altså egge bevisstheten til nivåer av supplerende orienteringer. Når det gjelder en god psykoterapeut, bør vedkommende altså ha gode empatiske evner som kan trenge gjennom til andres perspektiver, og dette er forutsetningen for å bedrive akseptabel terapi. Men det holder ikke å forstå og akseptere (grønn). Terapeuten må også ha modighet og handlekraft nok til å utfordre den depressive posisjonen når alliansen er såpass sterk at den tåler forslag og kommentarer av en mer dirigerende karakter. I dette øyeblikket vil det sannsynligvis bli ganske høy temperatur i terapirommet fordi den konfirmerende terapeuten plutselig tar stilling i pasientens anliggende. «Jeg forstår at du er nedtrykt, føler at alt og alle har sviktet deg, men du trekker deg også unna alt og alle. Det er ikke lett å møte deg når du alltid forventer at andre uansett vil svikte deg. Det er som om du dømmer andre før de får en sjanse. Du har også et ansvar i disse relasjonene» En slik intervensjon er ikke lenger nøytral, men snarere statuerende og dermed verdiladet. Pasienten kan føle seg utfordret og muligens krenket og forarget, og i så fall beskyldes terapeuten for å være fordømmende og partisk. Han finner seg ikke i å bli sjikanert av sin egen terapeut som attpåtil er ansatt i det offentlig helsevesenet. Det blir dermed en amper stemning på kontoret og terapeuten blir konfrontert med sin fastsettende kommentar. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom kaller slike terapeutiske ”inngrep” for hard love. Terapeutens påpekninger av pasientens misligheter kan altså handle om en ærlig tilbakemelding, tøff kjærlighet, forankret i en god oversikt. En terapeut som derimot ramler ut med denne intervensjon fordi vedkommende er irritert eller blir rokket ved egne ubevisste konflikter, begår selv en urett fordi han tvinger sitt eget uavklarte perspektiv over på pasienten. Noen terapeuter gjør aldri dette, kanskje i frykt for å bli for dirigerende, noe som kan frarøve den terapeutiske prosessen nødvendig målrettethet og pasientens mulighet til å foreta konsekvente forandringer i eget liv. Klisjeen i denne sammenheng er psykoterapeuten som sitter tilbakelent og lytter i 45 minutter uten å bidra med annet enn små nikk og intetsigende kremt. En slik terapeut er livredd for å veilede pasienten og unngår rollen som retningsgivende medspiller i terapiprosessen. Årsaken er at en veiledende holdning krever at terapeuten tar stilling til en bestemt behandlingskurs, noe han vegrer seg for i kraft av sin egalitære og fordomsfrie holdning. Dersom han engasjerer seg i terapiens målsetninger, må han ta stilling og velge bort andre målsetninger, og det betraktes som formynderisk og politisk ukorrekt blant en del terapeutiske skoler. Dermed lener han seg tilbake og lar pasienten selv stake ut den terapeutiske kursen. Ofte vil denne ”prototypen” på en psykolog frustrere pasienter, hvis hovedproblem nettopp er å orientere seg i et følelsesliv og en tilværelse som har blitt kaotisk og uoversiktlig. En litt mer integrert og vågal terapeut forsøker å skape en oversikt i pasientens problemer og våger i større grad å komme med kommentarer av retningsgivende og stipulerende karakter. Det springende punktet er hele tiden på hvilket grunnlag terapeuten leverer sine verbale behandlingsgrep. Man må alltid være undersøkende innstilt både i møte med seg selv, og i møte med den andre. Jeg er ganske overbevist om at evnen til å sjonglere ganske mange perspektiver på en gang, ha prefrontal korteks aktivert til enhver tid, og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Nå skal du få være med inn i biblioterapi hvor jeg drodler litt mer over ulike innfallsvinkler og forståelser av depresjon. Hør hele epiosden i avspilleren øverst.Hør mer på Patreon.com/sinnsynDet siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring depresjon og ulike forståelser av det depressive sinnelag. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #24 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «Depresjonens finurlige vesen» og den beveger seg videre innover i det depressive mørke, samtidig som det reflekteres over mulige veier tilbake til en liv utenfor døsskyggenes dal. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Evnen til å sjonglere mange perspektiver, ha prefrontal cortex aktivert og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Som psykolog arbeider man med mennesker i krise og mennesker som sliter med blant annet angst og depresjon. Når jeg sitter i samtale med en deprimert person kan jeg til en viss grad sette meg inn i vedkommendes følelsesmessige matthet og den tilhørende negative tankegangen og vise versa. Dette har jeg muligheten til fordi pasienten forteller meg litt om sin situasjon og sin historie, og fordi jeg selv kan finne en resonans til mitt eget liv når det kommer til melankoli og opplevelser av maktesløshet og mistvil. De fleste har opplevd tunge perioder i livet og kan derfor til en viss grad relatere seg til den depressive grunnstemningen. På bakgrunn av dette kan jeg forsøke å være empatisk til stede for pasienten. Utfordringen kommer når pasientens fortvilede frustrasjon angriper noe vi har felles, nemlig terapiprosessen. Pasienten synes ikke at terapi hjelper og våre konsultasjoner er like meningsløse som resten av tilværelsen. Som terapeut kan man bli indignert av slike uttalelser som på sett og vis trekker både terapeutens kompetanse og behandlingen i tvil. Forteller du meg at jeg er en dårlig psykolog? Det er flere mulige svar på dette spørsmålet. Muligens er jeg en dårlig psykolog, noe jeg ikke kan forandre der og da, men må arbeide med på et senere tidspunkt. En annen mulighet er at pasientens følelse av håpløshet har angrepet min virkelighetsoppfattelse, hvor jeg for så vidt betrakter meg selv som en rimelig kompetent utøver av psykoterapi. Det springende punkt er hvordan man besvarer en slik devaluering. Man kan forsvare sin egen virkelighet og argumentere for at det vitterlig ikke er noe galt med behandlingen eller den psykologfaglige kompetansen i dette terapiforløpet, noe som impliserer at pasienten får ta den miserable behandlingsprosessen på sin egen kappe. Et slikt svar er neppe kurativt, og det synes å komme fra et ståsted som ikke evner å sette seg inn i det depressive eksistensnivået. Sannsynligvis vil pasienten utebli fra neste samtale og situasjonen har kanskje blitt ytterligere forverret. En depresjon bader hele livet i negative skygger, noe som er lidelsens uhyggelige vesen. Dersom man forstår og anerkjenner det, vil behovet for å forsvare sin egen virkelighet avta. Isteden kan man støtte pasientens opplevelse på en omsorgsfull måte og bekrefte at det må være forferdelig å føle at hele verden er meningsløs, og enda mer forbitret må det være at ikke engang behandlingen har noen velgjørende effekt. Min erfaring er at en slik kommentar gir behandlingen den effekten pasienten etterlyser. Å føle seg forstått og akseptert er det absolutte utgangspunktet for vekst i den terapeutiske prosessen. Man møter mennesker som er sinte, truende, farlige, nedtrykte, desperate, paniske og hysteriske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet. Dersom man klarer dette, vil man også være i stand til å uttrykke denne forståelsen på en måte som ikke er fordømmende, forsvarende eller på annet vis tilknappet og verdiladet. En slik aksept er ofte det avgjørende utgangspunkt for pasientens evne til å se seg selv og verden fra nye perspektiver, altså egge bevisstheten til nivåer av supplerende orienteringer. Når det gjelder en god psykoterapeut, bør vedkommende altså ha gode empatiske evner som kan trenge gjennom til andres perspektiver, og dette er forutsetningen for å bedrive akseptabel terapi. Men det holder ikke å forstå og akseptere (grønn). Terapeuten må også ha modighet og handlekraft nok til å utfordre den depressive posisjonen når alliansen er såpass sterk at den tåler forslag og kommentarer av en mer dirigerende karakter. I dette øyeblikket vil det sannsynligvis bli ganske høy temperatur i terapirommet fordi den konfirmerende terapeuten plutselig tar stilling i pasientens anliggende. «Jeg forstår at du er nedtrykt, føler at alt og alle har sviktet deg, men du trekker deg også unna alt og alle. Det er ikke lett å møte deg når du alltid forventer at andre uansett vil svikte deg. Det er som om du dømmer andre før de får en sjanse. Du har også et ansvar i disse relasjonene» En slik intervensjon er ikke lenger nøytral, men snarere statuerende og dermed verdiladet. Pasienten kan føle seg utfordret og muligens krenket og forarget, og i så fall beskyldes terapeuten for å være fordømmende og partisk. Han finner seg ikke i å bli sjikanert av sin egen terapeut som attpåtil er ansatt i det offentlig helsevesenet. Det blir dermed en amper stemning på kontoret og terapeuten blir konfrontert med sin fastsettende kommentar. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom kaller slike terapeutiske ”inngrep” for hard love. Terapeutens påpekninger av pasientens misligheter kan altså handle om en ærlig tilbakemelding, tøff kjærlighet, forankret i en god oversikt. En terapeut som derimot ramler ut med denne intervensjon fordi vedkommende er irritert eller blir rokket ved egne ubevisste konflikter, begår selv en urett fordi han tvinger sitt eget uavklarte perspektiv over på pasienten. Noen terapeuter gjør aldri dette, kanskje i frykt for å bli for dirigerende, noe som kan frarøve den terapeutiske prosessen nødvendig målrettethet og pasientens mulighet til å foreta konsekvente forandringer i eget liv. Klisjeen i denne sammenheng er psykoterapeuten som sitter tilbakelent og lytter i 45 minutter uten å bidra med annet enn små nikk og intetsigende kremt. En slik terapeut er livredd for å veilede pasienten og unngår rollen som retningsgivende medspiller i terapiprosessen. Årsaken er at en veiledende holdning krever at terapeuten tar stilling til en bestemt behandlingskurs, noe han vegrer seg for i kraft av sin egalitære og fordomsfrie holdning. Dersom han engasjerer seg i terapiens målsetninger, må han ta stilling og velge bort andre målsetninger, og det betraktes som formynderisk og politisk ukorrekt blant en del terapeutiske skoler. Dermed lener han seg tilbake og lar pasienten selv stake ut den terapeutiske kursen. Ofte vil denne ”prototypen” på en psykolog frustrere pasienter, hvis hovedproblem nettopp er å orientere seg i et følelsesliv og en tilværelse som har blitt kaotisk og uoversiktlig. En litt mer integrert og vågal terapeut forsøker å skape en oversikt i pasientens problemer og våger i større grad å komme med kommentarer av retningsgivende og stipulerende karakter. Det springende punktet er hele tiden på hvilket grunnlag terapeuten leverer sine verbale behandlingsgrep. Man må alltid være undersøkende innstilt både i møte med seg selv, og i møte med den andre. Jeg er ganske overbevist om at evnen til å sjonglere ganske mange perspektiver på en gang, ha prefrontal korteks aktivert til enhver tid, og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Nå skal du få være med inn i biblioterapi hvor jeg drodler litt mer over ulike innfallsvinkler og forståelser av depresjon. Hør hele epiosden i avspilleren øverst.Hør mer på Patreon.com/sinnsynDet siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring depresjon og ulike forståelser av det depressive sinnelag. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #24 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «Depresjonens finurlige vesen» og den beveger seg videre innover i det depressive mørke, samtidig som det reflekteres over mulige veier tilbake til en liv utenfor døsskyggenes dal. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Liker du å vente? Sannsynligvis ikke. Men likevel kan du ha godt av det. Radio- og TV-pastor Ingvald Kårbø snakker i denne podcasten om adventstiden som en ventetid. Podcasten er produsert av P7 Kristen Riksradio. For mer informasjon, besøk gjerne p7.no

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Disiplene påstod at Jesus var død, men var blitt levende igjen. Var de idioter? Eller er historien deres faktisk troverdig, også ut fra et historisk synspunkt? Vi ser i denne episoden på argumentasjonen for Jesu oppstandelse og prøver å tenke som historikere.For en gangs skyld ingen lesning av bibeltekster! De omtales bare indirekte. Ønsker du å vite mer om temaet, så kan du for eksempel undersøke ressursene til Dr. Gary R. Habermas.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011. Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv! Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011. Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv! Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Owe Hagesæther som er admistrerende direktør i GCE Ocean Technology. GCE Ocean Technology er en klynge som skal bruke teknologi og data for å gjøre verdens hav smartere. GCE bruker mye ressurser for å holde seg konkret og tett med industrien og i en tid som er preget av mye endring. — Vi jobber for å stumulere bedriften til å tenke på tvers av sektorer. De mest spennende selskapene som vokser opp nå er ikke de som bare adresserer ting som off shore eller havteknologi, men de som ser mulighetene i grensesnittet, forteller han I episoden. Dette LØRNER du: Bygge markeder der det ikke fantes Skape en ny kultur Endringsledelse Havteknologi Anbefalt litteratur: Mange på forfattersiden, men kanskje den aller ypperste er Les Miserables av Victor Hugo. For tiden ser jeg "David Attenboroug progs" og "Pinky Blinders" samt "The Irishman" med bla. Robert de Niro. Sannsynligvis en av de beste filmer laget er "Forrest Gump" med Tom Hanks See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/23-maraton/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Noen gjør det kanskje for å presse seg? For å vise at de klarer det. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig. I år 490 f.Kr., altså for ca. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen. I 490 f.Kr. ble Athen angrepet av perserne. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. Athenerne hadde vunnet! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Det er ca. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. Død. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton! Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde.

Finnes det noen grense for hvilke turer du kan ta med ungene på? Sannsynligvis ikke, ifølge Alexander Read fra fenomenet "Mina og meg". Han lar seg ikke stoppe og har satt seg fore å inspirere alle andre til å ta del i samme naturglede. Kanskje tar friluftslivet ditt en ny vending etter denne episoden? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noe av det som skremmer meg aller mest er å gå gjennom gågata i Haugesund og snakke til kamera. Helt alene. Det er uten tvil den største og mest fryktinngytende tingen jeg kan forestille meg. Hvorfor? Har ikke peiling. Sannsynligvis fordi jeg er nervøs for hva andre tenker og tror. Og så er jeg redd for å møte kjentfolk. Dermed må jeg forklare hva jeg holder på med, mens jeg prøver å finne på noe selvironisk bullshit. Så slipper jeg kanskje litt billigere unna. Er offentlig vlogging den ultimate manndomsprøven? Les mer på www.kaitrulsen.com/podcasterkai Finn meg på SoMe: https://twitter.com/kaitrulsen   Facebook https://www.facebook.com/PodcasterKai/   Instagram https://www.instagram.com/podcaster_kai/   Blogg https://www.kaitrulsen.com/podcasterkai

Hva er ditt oppdrag i livet? Hvorfor har du blitt til, akkurat slik du er? Det er ganske store spørsmål. Sakarja, far til Johannes døperen, fikk en ganske tydelig melding om hvordan dette skulle være for Johannes. I dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.13b-17 står det: «Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, 15 for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. 16 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. 17 Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» Disse ordene fra Engelen må Sakarja ha tenkt en del på. Han kunne se at magen til Elisabeth ble større og større, kanskje la han hånda på magen og kjente at Johannes romsterte rundt. Allerede da tipper jeg at både Sakarja og Elisabet kjente på en stor glede og fryd, mens de ventet i spenning på å få møte dette lille barnet med det store oppdraget. Hva med deg og meg? 3 ting vi kan vite ut fra det som står i Bibelen, selv om foreldrene våre ikke har fått høre det av en engel. 1. Du er formet av Gud. Les salme 139, så kanskje du vil si det samme som David sier i vers 14 "Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget." 2. Du er også til glede og fryd. Sannsynligvis for de menneskene du har rundt deg. Men enda mer viktig, for Gud. Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd Sef.3.17 3. Du har også fått et stort kall og oppdrag Først og fremst er du kalt inn til fellesskap med Gud. For det andre er du sendt ut for å invitere andre inn til dette fellesskapet. Hva tenker du om teksten her i Lukas 1? Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Kan også tips om at vi har et nettkurs på kurs.omGud.net som heter «Hva vil Jesus med deg og ditt liv» Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Jeg fikk en litt kryptisk melding fra Henning Aarekol her om dagen. Henning er sannsynligvis den mest energiske personen jeg kjenner. Foredragsholder, relasjonsterapeut, ambulansearbeider og sykepleier. Har jeg glemt noe? Sannsynligvis. Han er overalt. Høyt og lavt. Alltid løsningsfokusert og på ballen. Så jeg måtte jo ringe ham opp og sjekke hva som var på gang. Svaret får du i dagen podcast. Les bloggen på www.kaitrulsen.com/podcasterkai  

Bare innrøm det; om ganske nøyaktig en måned er det på `an igjen. Du skal begynne å trene, leve sunnere, slanke deg, komme i bedre form og se bedre ut. Treningssentrene står klare til å ta imot din innmelding. Fordi du vet at «denne gangene kommer du til å klare det» går du får ett års medlemskap med binding. Da sparer du jo noen kroner. Før du børster støvet av joggeskoene eller benytter deg av Black December tilbudet til sportsbutikkene, la meg stille deg et spørsmål: Hva vil bli annerledes i år? Mens du tygger på den vil jeg fortelle deg en godt skjult hemmelighet: Den mest effektive måten å slanke seg på (og dermed komme i form) er å bli drøvtygger. Eller spise mest mulig plantebasert. Jeg kødder ikke. Heng med meg til slutten så skal jeg fortelle deg hvorfor. Jeg elsker begynnelsen av 80-tallet. Ikke bare musikken, hårgelèen fra S-s-s-s-s-s- Studioline og Poco Loco. Jeg digget den innovative og kule moten som fore eksempel hvite tennissokker utenpå dongeribuksa, skinnreimer som armbånd og ikke minst leggvarmere som tilbehør for å vise at du hadde sett filmen «Flashdance». Danse «muvsa» var vakre i sin enkelhet. Alle kunne delta. Det gjaldt å flytte den ene foten fremfor den andre mens armene hang urørlig ned lags overkroppen. Muligens var inspirasjonen til denne merkelige måten å danse på hentet fra en do-kø under Woodstock festivalen. Hvem vet? Etter hvert begynte man å involvere armene mer aktivitet. Da meldte jeg meg ut. Stilte meg opp med et påtatt «dansing er for duster» uttrykk langs en vegg og ventet på «Careless whisper» av Wham. 90-tallet var en mørk periode i musikkens pophistorie. Iallfall sammenlignet med tiåret før. Jeg har aldri likt Ace of Base, «Scootaaaaaa» eller de andre trancedancerne. De aller beste minnene både musikalsk og sosialt har jeg fra tidlig 1980. Moroa ble avsluttet oktober 1990 idet jeg gikk inn i militæret for å avtjene førstegangstjenesten. Hva har 80- og 90-tallet med plantebasert kosthold å gjøre? Vel, det handler om det å trives. For et drøy år siden var jeg i ferd med å nærme meg 90 tallet på vekta. For en forfengelig, middelaldersk nordlending var det krise. Var slaget tapt? Skulle jeg rett og slett bare gå til innkjøp av størrelse XL og foreta den årlige Walk of shame inn døra på treningssenteret? Eller skulle jeg ta grep en gang for alle. Rydde ut av kjøleskapet og starte helt på nytt? Det ble det siste. Redningen ble en dokumentar som formidlet noe jeg var i stand til å forstå. Jeg ble ikke engang litt skeptisk. Tenkte bare «selvfølgelig» og «hvorfor har ikke noen fortalt meg dette før?» Veien til grønnsaksavdelingen på Obs var kort og jeg syntes jeg hørte filmmusikken til Rocky idet jeg nærmet meg fruktkorgene. Etter å ha fylt handlevogna med søtpoteter, gulrøtter, løk, paprika, erter og linser følte jeg meg allerede et par kilo lettere og i myyye bedre form. Det er mulig jeg også tenkte at de som stod rundt meg i køen var tapere og at jeg var den skarpeste grønnsakskniven i skuffen. Det funket. Selv om jeg fikk mye pepper i begynnelsen. Nei, ikke krydderet. Kommentarer og morsomheter. Men etter hvert som kiloene rant av stilnet også tilbakemeldingene. Etter noen få måneder kunne jeg konstatere at starten på åttitallet var tilbake. Denne gangen som siffer på badevekta. I dag har vekta stoppet på midten av syttitallet. Et bra tall. Også med tanke på musikk. Jeg må dele et annet minne med deg. Jeg var en ihuga nikotinforkjemper helt frem til 1992. Begynte å røyke på ungdomsskolen fordi det var tøft og nektet å slutte. Husker at jeg ble forbanna da Dagfinn Høybråten (røykelovens far) lanserte ideen om å forby røyking enkelte steder. Ingen skulle komme å fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Jeg bestemte hva som var sunt for meg eller ikke. Jeg skulle ALDRI slutte å røyke. I 1992 var det slutt. Helsa skrantet og jeg krøp til korset. Trodde jeg skulle dø og sluttet på dagen. Har ikke røykt siden. Måten kjøttfrie dager/uker/måneder har blitt lansert på vekker minner fra den gang da jeg selv røykte. Jeg følte nok at jeg ble umyndiggjort og fratatt retten til selv å bestemme over hva som var best for meg. Valget om å radikalt endre kostholdet var mitt eget. Sannsynligvis var det et enkelt valg fordi jeg var på leting og selv fant en løsning som har funket veldig bra for meg. I etterkant har jeg lest meg opp og satt meg inn i fordelen ved å spise plantebasert. Jeg tror ikke at det å bli 100% plantebasert over natten er den beste løsningen for alle som ønsker å forbedre helsa eller slanke seg. Folk må finne sin egen grunn til å gjøre det de ønsker. Å tvinge det nedover hodene er ikke den beste måten å hjelpe på. Opplysning og informasjon kombinert med et stadig bedre alternativ vil kunne fungere bedre for de aller fleste. Føler du et stikk av nysgjerrighet og ønsker å finne ut mer? Start på www.hepla.no. Der finner du mye bra. Hvis du synes det virker interessant kan jeg gi deg flere tips. Blant annet ved å fortelle deg hva jeg selv gjør. Min opplevelse sammenfaller godt med det som finnes av seriøs forskning og studier. Plantebasert kosthold tilbyr uendelig flere fordeler enn bare effektiv slanking. Men det må du finne ut av selv.  

Hovedhensikten med blogginnlegget i går var ganske enkelt å få skrevet ned noen ord og dyttet det ut på O´store internett dott kåmm. Fylt til randen med selvskryt og manglende selvinnsikt lirte jeg av meg det første og beste jeg kom på: Jeg er en føkkings vinner.   Men seriøst; det handler om det å være altfor selvkritisk og lide under perfeksjonisme. I seg selv høres det ut som et luksusproblem, men det skal jeg love deg at det ikke er. Det er et lite helvete og jeg hater det intenst. Det verste av alt er at jeg sammenligner meg selv med YouTube stjerner som drar inn millionbeløp ved å reise rundt i verden og lage video.  Derfor var det en utrolig befriende tanke da jeg ble servert et budskap som harmonerte mer selvsnakket som holdt på å gjøre meg sprø: Lag 100 dårlige videoer. Jepp! No problemo! Men slapp av. Det betyr ikke at man skal gå inn for å gjøre en drita dårlig jobb. Det betyr at man skal gjøre så godt man kan, bli ferdig og komme seg videre. Punktum.  Så nå er jeg igang med dag 2 av 100. Dette kommer til å bli tøft. Sannsynligvis kommer jeg til å sende ut enkelte episoder som i beste fall kan bli brukt for å advare andre mot å starte med podcasting og multimedia. "Ikke gjør dette hjemme. Se bare hva som skjedde med Kai..." Neida, detta blir bra. Jeg føler faktisk at jeg kan klare det. 100 episoder. Èn episode hver eneste dag i drøyt tre måneder. Kan det fikses? Klart det kan!    CU soon!

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud,  Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud,  Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

Svein Anton Hansen, Markus 12,28-34, 8.søndag i treenighetstiden, publ.31.juli-19 Hva vil du si er sentrum i den kristne tro? Sannsynligvis og forhåpentligvis vil du svare Jesus. Om vi svarer «kjærlighet», så vil det...

Har du noen gang latt andre sine meninger påvirke viktige avgjørelser i livet ditt? Sannsynligvis har du det.  Sist Podcast snakket jeg om T.A.L.K prinsippet og hvordan det påvirker oss til å oppnå noe som gjerne ligger utenfor komfortsonen. Joda; både tålmodighet, høy aktivitet og ikke minst lidenskap er viktig. Men hvis du ikke er kompetent vil du oftest havne utenfor pallen når medaljene skal deles ut.  Idag graver jeg litt dypere i kompetansebegrepet. Holdning er sannsynligvis den aller viktigste av de fire ingrediensen for å øke kompetansen.  På mange måter kan du si at det gjelder å ha en fornuftig holdning, men holdning er ofte ikke logisk; det er en følelse. Vi mennesker styres i stor grad av våre følelser. Derfor vil også våre holdninger være bestemmende for mange av våre viktige avgjørelser i livet. Hør mer om dette i ukens MiniPod FINN KAI PÅ SOSIALE MEDIA: https://www.instagram.com/podcaster_kai/ https://www.facebook.com/PodcasterKai https://www.kaitrulsen.com  

En av vår tids største utfordringer er å endre offentlig sektor. Kan velferdsstaten slik vi kjenner den, bestå? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med direktør for teknologi og endring i Sarpsborg kommune, Ole Gabrielsen, om organisasjonsendring, innbygger- og samfunnsdialog, porteføljestyring og gevinstrealisering— Offentlig forvaltning må endres, og vi må prestere og endre oss på lik linje eller bedre enn i det private. Det må til hvis vi skal klare å opprettholde dagens etablerte velferdsstat. Sannsynligvis samfunnets viktigste fellesoppgave, uansett rolle, om du er innbygger, næringsdrivende, politiker eller ansatt i offentlig forvaltning. Dette går ikke av seg selv, det går ikke over og det angår oss alle, forteller han i episoden.Dette lørner du: Offentlig sektorSamfunnVelferdInnovasjon See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er mange merkelapper på mennesker som oppfører seg hensynsløst. Spørsmålet i denne episoden er hva som spiller de ulike betegnelsen. Vi skal også se på ulike forståelser av psykopatens psykologi og muligheten for å behandle eller rehabilitere en psykopat. Dagens episode får du også møte en kjent og folkekjær kriminell og halvpsykopatisk mafiaboss, nemlig Tony Soprano.Dette blir den andre episoden om psykopati eller antisosial atferd. Jeg har snakket om egoisme i flere tidligere episoder, og siden hatt en egen episode hvor jeg begynte å pirke i overflaten på en mer alvorlig variant av egoisme, nemlig psykopati. I dag skal jeg fortsette litt i dette landskapet og begynne med en begrepsavklaring. Hva er egentlig forskjellen på en psykopat, en sosiopat og en person diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse. For å utforske dette feltet, baserer jeg meg mye på min kone, som er det motsatte av dyssosial, altså empatisk, omsorgsfull og sosial, men hun vet mye om tema. Hun har nemlig skrevet en rekke artikler om kriminalitet og antisosial oppførsel, og disse artiklene finner du i en egen kategori på her på WebPsykologen.no. Dette er også et tema som har opptatt mange, og det er det gode grunner for. I forrige episode om psykopaten, som jeg tror var episode 96, nevnte jeg at opp mot 1 % av befolkningen kan klassifisere som psykopater, og mennesker som oppfører seg uten etiske retningslinjer og samvittighet, kan potensielt sett skade oss. Derfor er det kanskje ikke så dumt å vite litt mer om denne typen folk, om ikke annet enn for å unngå dem og sørge for at de ikke tar plass i vårt eget liv. Det neste spørsmålet jeg vil lufte i dagens episode, er behandlingspotensialet ved antisosiale forstyrressler. Er det egentlig mulig å behandle eller kurere en psykopat? Her er det litt forskjellige meninger, men behandlingsresultatene er ikke spesielt lovende eller oppløftende.Forholdet mellom arv og miljø i utviklingen av psykopati er selvfølgelig komplekst, og dette er også et tema jeg undersøker i dagens episode. Jeg bruker et kjent eksempel for å illustrerer noen av poengene. Det kjente eksempelet er Tony Soprano.Tony Soprano er en kjent fiktiv karakter som passer godt inn i denne episoden. Han er en mafiaboss med panikkangst, og han blir henvist til en psykiater. Det er en ubekvem situasjon for en dominant, kriminell mafiaboss, men terapien, som er en del av serien om Sopranos, lager den typen årsaksforklaringer som jeg forsøker å illustrere i denne episoden av SinnSyn.The Sopranos er en prisbelønnet serie som blant annet har fått skryt for sin gjengivelse av psykoterapi. Slik terapien foregår i serien, så ligner det på den prosessen en kliniker kjenner igjen fra sin egen praksis. Psykiateren Glen O. Gabbard, som er blant de mest prominente klinkere og teoretikere innenfor psykisk helse, har til og med skrevet en hel bok som heter «The psychology of Sopranos». Her får serien igjen gode skussmål for realistiske portretter av karakterene i et kriminelt miljø. Karakterene er troverdige, komplekse og dype, og det er sannsynligvis derfor serien rangerer som en av de beste karakterdramaene noensinne. Det er Dr. Melfi som har Tony i terapi, og i en av scenene jeg har plukket ut kommer sammenhengen mellom Tonys oppvekst og hans kriminelle bane til overflaten. Tony forteller terapeuten at han hater sin egen sønn. Han opplever at sønnen er en svekling, og det kommer frem en tydelig forakt for sårbarhet som kanskje fungerer som et forsvar mot Tonys egen følelse av hjelpeløshet i møte med en tyranniserende far gjennom oppveksten. Kan vi komme til bunns i psykopatens psykologi i denne episoden? Sannsynligvis ikke, men vi kan kanskje grave litt mer i fenomenet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.ReferanserAlt jeg sier i denne episoden er forankret i litteraturen på området. Jeg orker ikke henvise underveis i lydopptaket, men alt jeg har sagt i dag finner du igjen i artikler som jeg baserer meg på. De finner du her:Hva er psykopati?I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?Dyssosial personlighetsforstyrrelseDyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt.Terapi med antisosiale pasienterDen arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade?Behandling av psykopaterBør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?Her innlemmer jeg også litteraturlista til denne episoden. Sånn sett skal alt jeg har sagt være rimelig etterrettelig og lett å finne tilbake til kildene for dem som er ekstra interesserte. Vi har også skrevet et tyvetalls artikler om narsissisten, psykopater og seriemordere under en egen kategori som heter «Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd». Takk for at du hører på SinnSyn!KilderDoren, D. M. (1987). Understanding and treating the psychopath. John Wiley and sons, Inc. New York.Cleckley, H. The mask of sanity. (1987). (5. Ed.) C.V. Mosby Company. USA.Gunn, J. (2003). Psychopathy: An elusive concept with moral overtones. I: In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Freud, Sigmund (denne ut. 1999). Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Oversatt av Kristian Schjelderup. Gyldendal. Fakkelenserien.Gabbard, Glen O. (2000). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington. American Psychiatric Press.Hansen, H. (2003). Treating the “untreatable” in Denmark: Past and present. In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Hare, R. D. (1996). Psychopathy and Antisocial Personality Disorder: A Case of Diagnostic Confusion. In Psychiatric Times, XIII (2).Hare, R. D. (1998). Psychopathy, affect and behaviour. In Cooke, D. J. & Forth, A. E. (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society(pp. 105-138). Nederland: Kluwer academic publisher.Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.Karterud, Sigmund & Monsen Jon t., (2005). Selvpsykologi utviklingen etter Kohut. Ad Notam GyldendalKarterud, Sigmund, Wilberg, Theresa & Urnes, Øyvind (2010). Personlighetspsykiatri. Gyldendal Akademisk.Kohut, Heinz (1971 – denne utg. 2009). The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders USA: International Universities Press.Lykken, D. T. (1995). The antisocial personalities. New Jersy: Lawerence Erlbaum associates, publishers.Ogloff J.P. & Lyon D.R. (1998). Legal issues associated with the concept of psychopathy. In Cooke, D. J., Forth, A. & Hare, R. D., Psychopathy: Theory, research and implications for society. Kluwer academic publishers. The Netherlands.Reid, William H. & Gacono, Carl: Treatment of antisocial personality, psychopathy, and other characterologic antisocial syndromes. Behavioral Sciences & the Law. Volume 18, Issue 5, Date: October 2000, Pages: 647-662.Rosenqvist, R. & Rasmussen, K. (2001). Rettspsykiatri i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.Stürup, George K. (1951). I: Millon, Theodore, Simonsen, Erik, Birket-Smith, Morten & Davis, Roger D. (eds.): Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York, 2003.Stürup, Georg K.: Treating the ”untreatable”. Chronic criminals at Herstedvester. John Hopkins press. Baltimore, 1968.Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). Reinventing your Life – How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2006). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press. Young, Jeffrey E., Rafaeli, Eshkol & Bernstein, Davis P. (2010) Schema Therapy. Taylor & Francis Ltd. American Psychiatric Association (1952) Mental Disorders DSM. http://www.psychiatryonline.com/DSMPDF/dsm-i.pdfWHO (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er mange merkelapper på mennesker som oppfører seg hensynsløst. Spørsmålet i denne episoden er hva som spiller de ulike betegnelsen. Vi skal også se på ulike forståelser av psykopatens psykologi og muligheten for å behandle eller rehabilitere en psykopat. Dagens episode får du også møte en kjent og folkekjær kriminell og halvpsykopatisk mafiaboss, nemlig Tony Soprano.Dette blir den andre episoden om psykopati eller antisosial atferd. Jeg har snakket om egoisme i flere tidligere episoder, og siden hatt en egen episode hvor jeg begynte å pirke i overflaten på en mer alvorlig variant av egoisme, nemlig psykopati. I dag skal jeg fortsette litt i dette landskapet og begynne med en begrepsavklaring. Hva er egentlig forskjellen på en psykopat, en sosiopat og en person diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse. For å utforske dette feltet, baserer jeg meg mye på min kone, som er det motsatte av dyssosial, altså empatisk, omsorgsfull og sosial, men hun vet mye om tema. Hun har nemlig skrevet en rekke artikler om kriminalitet og antisosial oppførsel, og disse artiklene finner du i en egen kategori på her på WebPsykologen.no. Dette er også et tema som har opptatt mange, og det er det gode grunner for. I forrige episode om psykopaten, som jeg tror var episode 96, nevnte jeg at opp mot 1 % av befolkningen kan klassifisere som psykopater, og mennesker som oppfører seg uten etiske retningslinjer og samvittighet, kan potensielt sett skade oss. Derfor er det kanskje ikke så dumt å vite litt mer om denne typen folk, om ikke annet enn for å unngå dem og sørge for at de ikke tar plass i vårt eget liv. Det neste spørsmålet jeg vil lufte i dagens episode, er behandlingspotensialet ved antisosiale forstyrressler. Er det egentlig mulig å behandle eller kurere en psykopat? Her er det litt forskjellige meninger, men behandlingsresultatene er ikke spesielt lovende eller oppløftende.Forholdet mellom arv og miljø i utviklingen av psykopati er selvfølgelig komplekst, og dette er også et tema jeg undersøker i dagens episode. Jeg bruker et kjent eksempel for å illustrerer noen av poengene. Det kjente eksempelet er Tony Soprano.Tony Soprano er en kjent fiktiv karakter som passer godt inn i denne episoden. Han er en mafiaboss med panikkangst, og han blir henvist til en psykiater. Det er en ubekvem situasjon for en dominant, kriminell mafiaboss, men terapien, som er en del av serien om Sopranos, lager den typen årsaksforklaringer som jeg forsøker å illustrere i denne episoden av SinnSyn.The Sopranos er en prisbelønnet serie som blant annet har fått skryt for sin gjengivelse av psykoterapi. Slik terapien foregår i serien, så ligner det på den prosessen en kliniker kjenner igjen fra sin egen praksis. Psykiateren Glen O. Gabbard, som er blant de mest prominente klinkere og teoretikere innenfor psykisk helse, har til og med skrevet en hel bok som heter «The psychology of Sopranos». Her får serien igjen gode skussmål for realistiske portretter av karakterene i et kriminelt miljø. Karakterene er troverdige, komplekse og dype, og det er sannsynligvis derfor serien rangerer som en av de beste karakterdramaene noensinne. Det er Dr. Melfi som har Tony i terapi, og i en av scenene jeg har plukket ut kommer sammenhengen mellom Tonys oppvekst og hans kriminelle bane til overflaten. Tony forteller terapeuten at han hater sin egen sønn. Han opplever at sønnen er en svekling, og det kommer frem en tydelig forakt for sårbarhet som kanskje fungerer som et forsvar mot Tonys egen følelse av hjelpeløshet i møte med en tyranniserende far gjennom oppveksten. Kan vi komme til bunns i psykopatens psykologi i denne episoden? Sannsynligvis ikke, men vi kan kanskje grave litt mer i fenomenet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.ReferanserAlt jeg sier i denne episoden er forankret i litteraturen på området. Jeg orker ikke henvise underveis i lydopptaket, men alt jeg har sagt i dag finner du igjen i artikler som jeg baserer meg på. De finner du her:Hva er psykopati?I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?Dyssosial personlighetsforstyrrelseDyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt.Terapi med antisosiale pasienterDen arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade?Behandling av psykopaterBør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?Her innlemmer jeg også litteraturlista til denne episoden. Sånn sett skal alt jeg har sagt være rimelig etterrettelig og lett å finne tilbake til kildene for dem som er ekstra interesserte. Vi har også skrevet et tyvetalls artikler om narsissisten, psykopater og seriemordere under en egen kategori som heter «Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd». Takk for at du hører på SinnSyn!KilderDoren, D. M. (1987). Understanding and treating the psychopath. John Wiley and sons, Inc. New York.Cleckley, H. The mask of sanity. (1987). (5. Ed.) C.V. Mosby Company. USA.Gunn, J. (2003). Psychopathy: An elusive concept with moral overtones. I: In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Freud, Sigmund (denne ut. 1999). Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Oversatt av Kristian Schjelderup. Gyldendal. Fakkelenserien.Gabbard, Glen O. (2000). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington. American Psychiatric Press.Hansen, H. (2003). Treating the “untreatable” in Denmark: Past and present. In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Hare, R. D. (1996). Psychopathy and Antisocial Personality Disorder: A Case of Diagnostic Confusion. In Psychiatric Times, XIII (2).Hare, R. D. (1998). Psychopathy, affect and behaviour. In Cooke, D. J. & Forth, A. E. (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society(pp. 105-138). Nederland: Kluwer academic publisher.Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.Karterud, Sigmund & Monsen Jon t., (2005). Selvpsykologi utviklingen etter Kohut. Ad Notam GyldendalKarterud, Sigmund, Wilberg, Theresa & Urnes, Øyvind (2010). Personlighetspsykiatri. Gyldendal Akademisk.Kohut, Heinz (1971 – denne utg. 2009). The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders USA: International Universities Press.Lykken, D. T. (1995). The antisocial personalities. New Jersy: Lawerence Erlbaum associates, publishers.Ogloff J.P. & Lyon D.R. (1998). Legal issues associated with the concept of psychopathy. In Cooke, D. J., Forth, A. & Hare, R. D., Psychopathy: Theory, research and implications for society. Kluwer academic publishers. The Netherlands.Reid, William H. & Gacono, Carl: Treatment of antisocial personality, psychopathy, and other characterologic antisocial syndromes. Behavioral Sciences & the Law. Volume 18, Issue 5, Date: October 2000, Pages: 647-662.Rosenqvist, R. & Rasmussen, K. (2001). Rettspsykiatri i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.Stürup, George K. (1951). I: Millon, Theodore, Simonsen, Erik, Birket-Smith, Morten & Davis, Roger D. (eds.): Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York, 2003.Stürup, Georg K.: Treating the ”untreatable”. Chronic criminals at Herstedvester. John Hopkins press. Baltimore, 1968.Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). Reinventing your Life – How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2006). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press. Young, Jeffrey E., Rafaeli, Eshkol & Bernstein, Davis P. (2010) Schema Therapy. Taylor & Francis Ltd. American Psychiatric Association (1952) Mental Disorders DSM. http://www.psychiatryonline.com/DSMPDF/dsm-i.pdfWHO (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vet du egentlig hvor stor klitoris er, og hvilke uante krefter og egenskaper som ligger i dette organet? Sannsynligvis ikke. Og det gjorde ikke resten av verden heller før i 1998. Fremdeles mangler bildene av dette kvinnelige organet i anatomibøkene. Det er ikke rart at mytene om ulike typer orgasmer, og hva som skal til for å stimulere en kvinne lever i beste velgående. Men kunnskap er glede! Både for kvinner og menn. Vi setter i denne episoden fokus på kvinnens vulva, og kommer innom både gleder og utfordringer rund seksuell helse, forskning og helsepolitikk. Heldigvis ser vi en bølge av bevissthet rundt kvinners helse. Og hvorfor ikke starte med å se på de mulighetene vi har for større glede rundt skjeden? Dette er også nyttig for deg om du er en av de 10% av Norges kvinnelige befolkning som har utfordringer med smerte i bekkenet. Kunnskap om klitoris gir muligheter for å oppdage nye muligheter for positive seksuelle erfaringer. Alene eller med partner. Sex og samfunn jobber med frihet fra skam og frihet til å velge. Siden de startet opp i 1971 har de bidratt til at samfunnet vårt har en sunnere seksualpolitikk, større frihet når det gjelder prevensjon og abort og skapt et tilbud som benyttes daglig av mennesker fra hele landet. Vi feirer med denne episoden også lanseringen av vulva.no, en nettportal for å spre informasjon om bekkenhelse til fagpersoner og pasienter.

Vet du egentlig hvor stor klitoris er, og hvilke uante krefter og egenskaper som ligger i dette organet? Sannsynligvis ikke. Og det gjorde ikke resten av verden heller før i 1998. Fremdeles mangler bildene av dette kvinnelige organet i anatomibøkene. Det er ikke rart at mytene om ulike typer orgasmer, og hva som skal til for å stimulere en kvinne lever i beste velgående. Men kunnskap er glede! Både for kvinner og menn.  Vi setter i denne episoden fokus på kvinnens vulva, og kommer innom både gleder og utfordringer rund seksuell helse, forskning og helsepolitikk. Heldigvis ser vi en bølge av bevissthet rundt kvinners helse. Og hvorfor ikke starte med å se på de mulighetene vi har for større glede rundt skjeden? Dette er også nyttig for deg om du er en av de 10% av Norges kvinnelige befolkning som har utfordringer med smerte i bekkenet. Kunnskap om klitoris gir muligheter for å oppdage nye muligheter for positive seksuelle erfaringer. Alene eller med partner.  Sex og samfunn jobber med frihet fra skam og frihet til å velge. Siden de startet opp i 1971 har de bidratt til at samfunnet vårt har en sunnere seksualpolitikk, større frihet når det gjelder prevensjon og abort og skapt et tilbud som benyttes daglig av mennesker fra hele landet. Vi feirer med denne episoden også lanseringen av vulva.no, en nettportal for å spre informasjon om bekkenhelse til fagpersoner og pasienter. 

Det å skulle konvertere til veganisme eller plantebasert kosthold er i utgangspunktet en smal sak. Det er bare å kutte ut kjøtt, fisk, egg, smør, melk og ost. Easy peasy. Eller? Nja, det er nok flere sider til det enn som så. Det å kutte ut de ulike matvarene var faktisk mye enklere enn jeg trodde. Sannsynligvis på grunn av mitt motiv for å ville gjøre det; min egen helse. Etter tre måneder som veganer har jeg opplevd flere helsegevinster. I tillegg kommer miljø- og dyrevern som også er blitt en drivkraft for å skulle endre kostholdsvanene. Det som vippet meg over til faktisk å ta steget var uten tvil da jeg så dokumentaren "What the health". Legger ved link til filmen under her. http://www.whatthehealthfilm.com https://www.youtube.com/watch?v=LL2cL... Følg meg på sosiale medier: https://www.facebook.com/KycerKai https://www.instagram.com/kai_trulsen/

Jeg husker veldig godt dagen jeg satt på barneskolen og vi snakket om hvilket årstall vår egen femtiårsdag ville falle på; 2018. Det faktum at datoen var nesten 40 år inne i fremtiden klarte ingen av oss å forholde seg til. Nå er dagen her. Jeg fyller femti om en liten uke. Statistisk sett har jeg brukt opp 62,5% av livet. Det vil si at jeg har ca 30 år igjen på kontoen. Det rare er nok at livet føles mer intenst nå. Alderen har gitt et perspektiv på tilværelsen som setter meg i stand til å bli mer motivert enn noen gang. Sannsynligvis fordi jeg har innsett at oppholdet på denne planet er svært begrenset og ikke minst at tiden er knapp.  Vil det føre til at jeg gir mer faen? You bet!

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no. Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv.I over fem år har jeg altså deltatt i menighetslivet for å se om jeg kan finne perspektiver og argumenter som kan endre eller modifisere mine holdninger. Før prosjektet startet gjorde jeg en raskt evaluering, eller utredning, av meg selv, og den ble som følger:Hva er meningen med livet?Det er ingen mening, men vi kan latesom om ting er meningsfulle for åleve litt bedre.Hva skjer når vi dør?Vi blir borte.Har mennesker fri vilje?Nei, det er en illusjon.Hvorfor er vi her?Vet ikke.Finnes Gud?Nei, det er en barnslig forestillingsom demper angst.Har vi en sjel?Seriøst!Kan vi leve evig?Sannsynligvis ikke. Men det erstørre sjanse for at ny teknologikan forlenge livet vårt enn atGud gjør det.BehandlingsplanPasienten, som altså er meg, har deprimerende svar pålivets store spørsmål, og han manglerperspektiver. Han trenger langvarigeksponering for mennesker somtenker annerledes enn ham selv.PrognoseUsikkerBoken kom altså ut 12. september 2018 på Cappelen Damm, og det er en bok som følger meg når jeg forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Mine ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er boka en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. I kraft av mitt yrke som psykolog og psykoterapeut forholder jeg meg daglig til menneskers sjelelige uro. Som psykolog anbefaler jeg folk å møte sine problemer ansikt til ansikt, og i denne boken gjør jeg det samme selv.For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal. Når sant skal sies, forsøker jeg å skrive meg ut av min egen uro i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv.I dagens episode skal du rett og slett få høre en samtale jeg hadde med en journalist i Tønsbergs Blad. Han ringte for å høre litt om psykologen som lanserte sin egen journal. Gjennom dette intervjuet får du et lite innblikk i hva boken dreier seg om, men det er kun et lite innblikk. Boken har 15 kapitler og spenner vidt i mange ulike retninger. Nå skal du få møte Erik Munsterhjelm og meg selv i samtale om «Psykologens egen journal».Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistSørlandet Sykehus HFWebpsykologen.noPodcast: SinnSynTakk for at du hørte på SinnSyn. Hvis du synes at dette var interessant, så håper jeg selvfølgelig at du anskaffer deg «Psykologens journal» ved å klikke deg inn på min bokhandel på WebPsykologen.no. Er du veldig interessert i denne tematikken, og befinner deg i området rundt Kristiansand, kan du også være med på boklansering den 10. oktober 2018. Da skal jeg snakke om boken på et utested som heter Håndverkeren. Først presenterer jeg prosjektet, og deretter setter jeg meg ned på scenen for å diskutere tematikken med en pastor fra Frikirken. Det er Rune Tobiassen som er pastoren. Han og jeg er gode venner, men vi har veldig forskjellige oppfatninger rundt livets store spørsmål. Dette er en anledning til å drikke øl mens man får høre hva en pastor mener om livets mysterier med innspill fra en kverulerende psykolog, og det er en litt sjelden mulighet. Jeg gleder meg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no. Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv.I over fem år har jeg altså deltatt i menighetslivet for å se om jeg kan finne perspektiver og argumenter som kan endre eller modifisere mine holdninger. Før prosjektet startet gjorde jeg en raskt evaluering, eller utredning, av meg selv, og den ble som følger:Hva er meningen med livet?Det er ingen mening, men vi kan latesom om ting er meningsfulle for åleve litt bedre.Hva skjer når vi dør?Vi blir borte.Har mennesker fri vilje?Nei, det er en illusjon.Hvorfor er vi her?Vet ikke.Finnes Gud?Nei, det er en barnslig forestillingsom demper angst.Har vi en sjel?Seriøst!Kan vi leve evig?Sannsynligvis ikke. Men det erstørre sjanse for at ny teknologikan forlenge livet vårt enn atGud gjør det.BehandlingsplanPasienten, som altså er meg, har deprimerende svar pålivets store spørsmål, og han manglerperspektiver. Han trenger langvarigeksponering for mennesker somtenker annerledes enn ham selv.PrognoseUsikkerBoken kom altså ut 12. september 2018 på Cappelen Damm, og det er en bok som følger meg når jeg forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Mine ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er boka en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. I kraft av mitt yrke som psykolog og psykoterapeut forholder jeg meg daglig til menneskers sjelelige uro. Som psykolog anbefaler jeg folk å møte sine problemer ansikt til ansikt, og i denne boken gjør jeg det samme selv.For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal. Når sant skal sies, forsøker jeg å skrive meg ut av min egen uro i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv.I dagens episode skal du rett og slett få høre en samtale jeg hadde med en journalist i Tønsbergs Blad. Han ringte for å høre litt om psykologen som lanserte sin egen journal. Gjennom dette intervjuet får du et lite innblikk i hva boken dreier seg om, men det er kun et lite innblikk. Boken har 15 kapitler og spenner vidt i mange ulike retninger. Nå skal du få møte Erik Munsterhjelm og meg selv i samtale om «Psykologens egen journal».Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistSørlandet Sykehus HFWebpsykologen.noPodcast: SinnSynTakk for at du hørte på SinnSyn. Hvis du synes at dette var interessant, så håper jeg selvfølgelig at du anskaffer deg «Psykologens journal» ved å klikke deg inn på min bokhandel på WebPsykologen.no. Er du veldig interessert i denne tematikken, og befinner deg i området rundt Kristiansand, kan du også være med på boklansering den 10. oktober 2018. Da skal jeg snakke om boken på et utested som heter Håndverkeren. Først presenterer jeg prosjektet, og deretter setter jeg meg ned på scenen for å diskutere tematikken med en pastor fra Frikirken. Det er Rune Tobiassen som er pastoren. Han og jeg er gode venner, men vi har veldig forskjellige oppfatninger rundt livets store spørsmål. Dette er en anledning til å drikke øl mens man får høre hva en pastor mener om livets mysterier med innspill fra en kverulerende psykolog, og det er en litt sjelden mulighet. Jeg gleder meg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Pascal var en fransk matematiker, fysiker og filosof som tenkte mye på midten av 1600-tallet. Han har også et argument som hevder at alle rasjonelle mennesker bør tro på Gud for sikkerhetsskyld.Pascal mener altså at en rasjonell person burde leve som om Gud eksisterer å forsøke og tro på Gud. Hvis Gud egentlig ikke eksisterer, vil en slik person ikke tape så mye på det. Kanskje har vedkommende forsaket enkelte gleder, litt ekstra luksus eller lignende, men ikke noe av vesentlig verdi. Motsatt vil en person som ikke tror på Gud, og det viser seg at Gud faktisk eksisterer, ha veldig mye å tape. Denne personen risikerer liv i evig fortapelse. Dermed er det lurt å tro for sikkerhetsskyld. På overflaten kan dette argumentet virke logisk, men Sondre mener at det ikke bare er å tro fordi det fungerer som en slags (evig)livsforsikring. Rune er enig, og vi snakker om utfordringer i troen.Denne episoden er også andre del av forrige samtale hvor vi blant annet snakket om kristne sjarlataner og Jan Hanvold. Vi nevner ham i denne episoden også, men som vanlig har vi sklidd ut av tema og havner i alt fra problemer med å tro til Nick Bostroms hypotese, som sier at vi lever i en simulering!Vi vil også benytte anledningene til å takke alle som har gitt oss tilbakemeldinger og gode skussmål på ulike plattformer. For deg som liker denne podcasten, er det veldig hyggelig om du gidder å rate oss i iTunes. For at vi skal nå ut til flest mulig, er vurderinger i iTunes helt avgjørende. Takk til de som allerede har vurdert oss, og takk til de som har tenkt til å gjøre det.Har du spørsmål eller innspill til oss, så kan du sende disse til pastoren@webpsykologen.no. Det er ikke sikkert vi klarer å respondere på alle eposter, men vi leser dem alle sammen. Vi er også litt i forkant med innspillinger av episoder, og derfor kan det hende at vi ikke rekker å ta for oss ditt innspill før lengre ut i denne serien om tro og tvil. Men er du tålmodig, skal vi forsøke å ta for oss så mange innspill som mulig. Sannsynligvis samler vi opp en del kommentarer, og så lager vi en egen episode hvor vi bare diskuterer innspill eller spørsmål fra lytterne. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

(Opprinnelig publisert: 10.3.2011) Sendingsleder: Andreas Tilstede: Andreas, Kristin, Marit, Leisha, Bendik, Gunnar   Homeopatidiskusjonen går videre Ikke bli lurt! Vitenskap og tarmskylling (aftenposten.no) [endret til fungerende lenke] Tiril Friid Fladeby svarer [endret til fungerende lenke] Wasim Zahid svarer [DØD LENKE: Homeopati -- en historisk fiasko, Aftenposten Blogg 5.3.2011] Rannveig Svendby svarer [Opprinnelig fra Aftenposten, endret til ny lenke fra skribentens blogg] Gunnar svarer journalen Bioethics Utenomjordiske tegn på liv? -Sannsynligvis ikke. Originalartikkelen i «Online Journal of Cosmology» Bad Astronomy (1) Bad Astronomy (2) Pharyngula [endret til fungerende lenke] Undermånsk krater db.no 14 tips for kritisk tenkning ingenlikerablilurt.no PowerBuddy …er sannsynligvis bare tull, ihvertfall sett med kritiske øyne [DØD LENKE] Ukens anbefaling: Ingen liker å bli lurt (youtube) (facebook) Oppdatering fra forrige episode: James Randi vil være i Oslo på Chateau Neuf fredag 18. mars kl. 18, i Trondheim mandag 21. i Stundentersamfundet kl. 18, og i Bergen tirsdag 22. mars i Studentsenteret. Mer informasjon på human.no

Da er vi i gang: Klokken har passert 11.03 og du lytter til Urix på lørdag: Sannsynligvis på P-2, muligens på Alltid Nyheter - eventuelt som Podcast! Uansett: Stikkord for dagens sending er: - Tyrkisk valg - presidenten frir til kurderne - Mosul frigjøres langsomt fra IS - de sisivle betaler en høy pris - Russeophobia is back, meldte BBC i morges fra Washington DC. NRKs egen Gro Holm går bak de mange fragmentariske meldingene fra USA og analyserer amerikanernes forhold til den tradisjonelle erkefienden - Norge har hatt besøk av sioux-indianere som fortsetter kampen - ikke MOT den omstridte oljerørledningen, men FOR rent og ubesudlet vann - Ti år etter at Spania ble rammet av den første økonomiske krisen ER det lys i enden av tunnellen - men det er svakt og langt borte. - Vi skal snakke litt om Vest-Sahara og bruke det okkuperte landet som utgangspunkt for en prat med Per Egil Hegge om politiske stedsnavn og om en tre kvarters tid er det tid for ukens korrespondentbrev - det kommer fra Russland!

Hvis du tilfeldigvis skrur på tv og ser en sport du ikke kan noe om, for eksempel Cricket, så kan du regne ut sannsynligheten for at spilleren skal ende med dobbelt så mange poeng som han har nå. Samme logikk kan brukes på menneskeheten. Dessuten: Hva skjer når all isen på Grønland smelter? Siste istid og landhevning Miljøregnskap for drikke-emballasje Kan kjernekraft være en løsning på klimakrise og energikrise? Hvorfor er bladene på vindmøllene så smale? Lukter det klor fra fjellet? I panelet: Kjernefysiker Ann-Cecilie Larsen Fysiker Anja Røyne Geolog Rune Selbekk

Spiller du spill på en digital dings? Eller gjør du det ikke? Spilljournalist Martin Bergersen sier at om du tilhører den siste kategorien så er det noe ved din egen kultur som du rett og slett ikke forstår. Sannsynligvis fordi du er for gammel. Vi tar steget tilbake til 1986, da den enormt populære Nintendo 8-bitsmaskinen kom til Norge. Den lille grå boksen der startet de første store skjelvingene i det som ble vår tids store generasjonskløft. Programleder: Martin jahr

En ny stor studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS viser at dinosaurene begynte å slite mange millioner år før meteorittnedslaget for 66 millioner år siden, på Yucatan i dagens Mexico. Sannsynligvis var denne meteoritten bare nådestøtet som feide resten av jordas giganter av scenen ..

Har du sett en sau som tusler rundt ute på beite med noe underlig apparatur dinglende rundt halsen? Sannsynligvis er det forskerne som er ute og måler metanslipp. Reporter: Vibeke Røiri

** Norge i alarmberedskap. PST er med oss i sendingen for fortelle hvilke vurderinger politiet gjør nå i morges. ** Folk har krav på å få vite hvorfor politiet mener at terrrorfaren har økt, sier tidligere generalsekretær i Islamsk Råd. ** Sannsynligvis den islamistiske gruppen ISIL, som står bak terrortrusselen, mener journalist og forfatter.

En ny episode av Rad Crew truer! Husker du andre verdenskrig? Sannsynligvis gjør du ikke det, men heldigvis er konflikten bedre dokumentert enn kanskje noen annen. Tilgangen på fakta har dog ikke stoppet spillutviklere fra å ta seg ganske enorme friheter. I anledning Wolfenstein: The New Order sin utgivelse denne uka har vi sett på […]

Under et lag på halvannen meter fin sand fant arkeologer denne måneden Norges største anlegg fra yngre steinalder. – Vi har foreløpig avdekket 500 kvadratmeter, og det er kanskje bare begynnelsen, sier prosjektleder Håkon Glørstad fra Kulturhistorisk Museum. Det spesielle med den minst fem tusen år gamle boplassen er at strukturer, groper og en lang, oppbygd voll er så godt bevart. – Sannsynligvis har hele området blitt dekket av flyvesand. Eller en stor flom forseglet området, sier professor Einar Østmo. Kulturlagene helt intakte og arkeologene har fått et unikt vindu inn til et anlegg som har bestått av mange forskjellige ”avdelinger”. – Jeg har aldri sett noe lignende i Norge, sier Glørstad, som mener man kan se likheter med anlegg fra samme tidsperiode i Danmark og Sverige. – Foreløpig har vi flere spørsmål enn svar, og vi må blant annet undersøke vollen nærmere, sier Glørstad. Det ikke funnet spor etter palisader eller veggkonstruksjoner på vollen, slik det er eksempler på i Danmark. – Kanskje kan den intakte krukken av keramikk gi noen svar, sier Glørstad, som i MUSEUM viser fram og forteller om den runde krukken på ca 35 centimeter i omkrets som skal analyseres i et laboratorium. – Vi håper at innholdet kan si oss noe om hva de som bodde her spiste. Finner vi spor etter matvarer som melk, animalsk fett, brent korn eller tamdyr får vi helt ny kunnskap om hvordan jordbruket spredte seg langs kysten, sier Glørstad. I MUSEUM møter vi også Cornelis Verkerk junior, som gleder seg over at Hamresanden Resort får en ny attraksjon. – Vi skal bygge et lite museum hvor vi dokumenterer alt som blir funnet her, sier Verkerk. Se ekstra podkastprogram om keramikk og datering : "Traktbeger eller ikke"