Podcasts about romerriket

En liten forfulgt sekt i Romerriket vokste seg til den mest innflytelsesrike kraften i verdenshistorien. Keisere som engang drepte kristne, endte opp med å knele for korset. Hvordan klarte kristendommen å erobre imperiet – ikke med sverd, men med ideer som utfordret alt romerne trodde på? Og hvordan spredte denne revolusjonen seg videre til England, øyene i vest og til slutt Norge?Denne tredelte serien tar for seg den dype transformasjonen Norge gjennomgikk i møte med kristendommen, med utgangspunkt i Ole Petter Erlandsens bok Anno 1024 – Året som forvandlet Norge. Vi utforsker hvordan kristenretten ikke bare omformet troen, men også fundamentalt forandret lovverket, maktstrukturen og samfunnsforståelsen. Serien gir innsikt i hvordan kristendommen skapte en ny moral, utfordret vikingenes brutale kultur og la grunnlaget for en rettsstat. Hvordan ville Norge sett ut uten kristendommen? Og hva betyr denne historien for oss i dag? Bli med oss på denne viktige gjennomgangen av Norges dype, kristne røtter.For spørsmål, kommentarer eller innspill: post@kulturkrigen.no

Oldkirkelig Forum i Halden Frikirke, lørdag 25.01. Foredragsholder: Ragnar Andersen, pastor og PhD i teologi. Tema: Nikea 325 - et historisk kirkemøte og bekjennelse.   Ai-generert sammendrag: Denne episoden belyser hvordan Paulus' omvendelse ble et sentralt punkt i kristendommens historie, og hvordan Gud åpenbarte sin sønn for Saulus. Vi utforsker det mirakuløse øyeblikket ved Damaskus som gjorde Saulus til et øyenvitne, og omvendelsen som senere bidro til å forvandle ham til apostelen Paulus. Videre diskuterer episoden den historiske konteksten rundt Nikeas bekjennelse, en viktig hendelse i kirkens historie der biskoper søkte å bekrefte Kristi guddommelighet i møte med arianismen. Vi undersøker hvordan biskop Atanasius sto imot Arius' læresetninger om Kristus, samt hvordan troens mysterium ble bevart gjennom kirkens kamp for å opprettholde bibelens lære. Episoden belyser også keiser Konstantins rolle i å forene kirken. Den skildrer hans innflytelse på Nikeas møte, der Konstantin deltok aktivt for å sikre en samlet kirke i Romerriket. Gjennom denne diskusjonen får lytterne innsikt i hvordan den tidlige kristne kirken navigerte komplekse teologiske og politiske utfordringer.

I dag snakker Per og Henrik om gladiatorkampene som fant sted i Colosseum, Roma, Romerriket fra år 400 f.kr til år 500 e.kr. Henrik loser deg gjennom hvordan kampene foregikk, samt hvem gladiatorene var mens Per pepprer han med spørsmål. Det er også duket for NRK-hjørnet. God lytting!----------- Today, Per and Henrik discuss the gladiator fights that took place in the Colosseum, Rome, Roman Empire from 400 BC to 500 AD. Henrik explains how the fights took place and who the gladiators were, while Per peppers him with questions. The stage is also set for the NRK corner. Good listening! Forslagskasse/suggestion box

Hva får to professorer i middelalderhistorie til å sykle fra Norge til Roma i fotsporene til middelaldermunken Nikolas Bergsson fra Island? Hva er forskjellene mellom 1100-tallspilgrimer og moderne pilgrimer? Hvorfor reiser vi? Hvorfor er 1100-tallet et av de mest spennende århundrene i Europas historie? Hva er kontinuiteten fra Romerriket, Det tysk-romerske keiserriket og dagens Europa? Hvilken betydning har den arven hatt for EU og europeisk fellesskap? Gjester: Professor i historie, Hans Jacob Orning, og professor i numismatikk og historie, Svein Harald Gullbekk, forfattere av boken En reise til Roma.. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva får to professorer i middelalderhistorie til å sykle fra Norge til Roma i fotsporene til middelaldermunken Nikolas Bergsson fra Island? Hva er forskjellene mellom 1100-tallspilgrimer og moderne pilgrimer? Hvorfor reiser vi? Hvorfor er 1100-tallet et av de mest spennende århundrene i Europas historie? Hva er kontinuiteten fra Romerriket, Det tysk-romerske keiserriket og dagens Europa? Hvilken betydning har den arven hatt for EU og europeisk fellesskap? Gjester: Professor i historie, Hans Jacob Orning, og professor i numismatikk og historie, Svein Harald Gullbekk, forfattere av boken En reise til Roma.. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva får to professorer i middelalderhistorie til å sykle fra Norge til Roma i fotsporene til middelaldermunken Nikolas Bergsson fra Island? Hva er forskjellene mellom 1100-tallspilgrimer og moderne pilgrimer? Hvorfor reiser vi? Hvorfor er 1100-tallet et av de mest spennende århundrene i Europas historie? Hva er kontinuiteten fra Romerriket, Det tysk-romerske keiserriket og dagens Europa? Hvilken betydning har den arven hatt for EU og europeisk fellesskap? Gjester: Professor i historie, Hans Jacob Orning, og professor i numismatikk og historie, Svein Harald Gullbekk, forfattere av boken En reise til Roma.. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I året 68 før vår tidsregning, ble Middelhavsregionen dominert av det mektige Romerriket. Men innad i riket var det uro. Slik den romerske makteliten så det, var keiseren, Nero, ikke lenger skikket til å regjere. Blant annet ettersom han angivelig tvang undersåttene sine til å høre på at han sang. Nero ble derfor styrtet og i løpet av det påfølgende året ble det utkjempet en borgerkrig, der fire forskjellige menn forsøkte å gripe makten som keiser - med svært blandet hell! 

Etter å ha tilbrakt noen måneder med dronning Kleopatra i Egypt, reiser Julius Cæsar hjemover igjen. Men i Romerriket har fiendene hans nok en gang samlet seg mot ham, og for å vinne den pågående borgerkrigen må Cæsar risikere livet på slagmarken. Og som vi skal høre, inneholder dagens historie derfor både blod, sex og elefanter! See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da er podkasten vår endelig tilbake fra podkasthelvete, og hva er vel bedre enn å feire dette med en episode om helvetes egen arkitekt? Dante Alighieri var en florentinsk dikter, historiker og politiker, mest kjent for det episke verket Den guddommelige komedie. Han likte Jesus, Romerriket, og en ungjente han bare traff to ganger, mens han mislikte brenning, korrupte paver og trær.

Hvor ofte tenker du på Romerriket? Hvorfor tenker vi på Romerriket?  Hvem tenker på Romerriket? En samtale med prest Trygve Nesse som tenker mye på Rommerriket. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/trosomt/message

Eva Marie Brekkestø er ungdomsskolelærer og forfatter med en spesiell interesse for historie og har skrevet boken «Vårt alltid skiftende klima». Historiske beretninger og studier av naturen viser oss at klimaet alltid har variert. Noen ganger har omskiftningene vært raske og dramatiske, andre ganger har de skjedd over lengre tid. Natur, mennesker og samfunn har alltid måttet tilpasse seg.I denne episoden forteller hun om hvordan ulike sivilisasjoner har vokst frem og falt på grunn av det omskiftelige klimaet. Episoden ble spilt inn i august. Hun forteller blant annet om Fimbulvinteren, den varme bronsealder, kollaps og klimakriser på grunn av kulde, Fimbulvinteren, den varme middelalder og den lille istiden.Alle episodene kan også sees på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=Yb-YUoPlXi8&list=PLKghULiq8GzO_X9JCoqebUAPrA3kU0HUX► STØTT SNAKK MED SILJEJeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle.For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513► REFERANSER«Vårt alltid skiftende klima»: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/vart-alltid-skiftende-klima-9788230350140Dokumentar på Nrk; «Sivilisasjonar»: https://tv.nrk.no/se?s=sivilisasjonarFredrik Charpentier Ljungqvist; «Klimatet och människan under 12000 år»: https://www.akademika.no/humaniora/historie/klimatet-och-manniskan-under-12000-ar/9789175043234Eric H. Cline: “1177 The year civilization collapsed”:  https://www.adlibris.com/no/bok/1177-bc-9780691208015?gad_source=1&gclid=Cj0KCQjwqP2pBhDMARIsAJQ0Czq9s6go_IVwNrYGjyYkwBK0itvYeEzOheZAj5bAGz6alCdPxdYYcacaAu7xEALw_wcB► KAPITLER00:00:00: Intro00:03:23 Eva-Maries interesse for historien00:04:11 Har systematisert det vi vet om historien og om klima gjennom tidene00:05:53 To typer informasjon om klimahistorie00:06:13 Ulike former for vitenskapelige proxy data00:09:22 Siste 400 000 år har vært en lang istid avbrutt av kortere varmeperioder varmere enn vår tid00:14:28 Varmeoptimum 6000-4000 før Kristus00:15:05 Fremveksten av den Egyptiske sivilisasjonen00:15:37 Hva er en sivilisasjon?00:16:14 De første sivilisasjonene vokste frem i Midtøsten og Asia00:17:15 I bronsealderen vokser sivilisasjonene i tråd med sterkt stigende temperaturer00:22:26 1177 før Kristus: Sivilisasjonene kollapset på grunn av rask temperaturreduksjon og tørke00:28:13 Tiravulkan-utbrudd sammenfalt med landeplage i Egypt beskrevet i Bibelen00:30:35 Farao begynte tilbe sola. Trolig ikke tilfeldig. Guds straff?00:33:17 Romerriket vokste frem men vulkanutbrudd bidro til krigshendelser på grunn av klimaendringer00:35:36 Vulkanutbrudd kommer oftest etter langvarig kulde og bidrar til kulde og tørke00:36:57 Supervulkanen på Toba på Sumatra i Indonesia00:38:27 Hva er klima?00:40:11 Antikkens Hellas00:41:07 Den kinesiske muren bygges00:41:32 Pax Romana00:42:19 Folkevandringstid fra rundt 200 etter Kristus. Kjøligere, tørrere og ustabilt klima. Romas fall.00:43:40 Klimakatastrofe. Kraftig nedkjøling fra rundt 550 etter Kristus.00:44:57 Den globale temperaturen sank brått. Somrene uteble i Norden00:45:50 Finbulvinteren. Sult og Pest.00:48:22 Solminimum og vulkanutbrudd årsak til nedkjølingen00:49:19 Den kalde OL-vinteren i 1994 kan ha vært resultat av vulkanutbrudd00:50:18 Kanskje har fuktigheten i atmosfæren økt på grunn av undersjøisk vulkanutbrudd på Tonga00:52:07 Den varme middelalderen00:54:46 Europa storhetstid for håndverk og arkitektur.00:55:24 Gode tider i Norge i middelalderen00:58:35 Dyrket korn på Grønland00:59:17 Gode tider i India og Kina grunnet stabil monsun som gir varmere klima00:59:58 Takk til alle som støtter01.00:01 Angkor Wat i Sørøst-Asia ca 1000-135001:01:27 Gunstig klima i Sør-Amerika samme tid01:02:01: Tørke i Nord- og Mellom-Amerika01:03:07: Ny nedkjøling og ustabilt klima startet fra 1200-talle01:04:30 Vulkanutbrudd i Indonesia 1257-1258 påvirket klimaet i England01:06:07 Den lille istida fra tidlig 1300-tall til slutten av 1800-tallet. Mange brå og uberegnelige skiftninger01:07:34 Den lille istida i Europa. Sult og nød.01:10:40 Store nedbørsmengder og flommer i Norge. Digerofsen01:11:32 Årsak var stort vulkanutbrudd på Island: Hekla.01:13:43 Nedkjøling globalt01:14:50 Svartedauden som resultat av avlingsvikt og sult01:16:18 Genetikk, vitamin D og overlevelse.01:17:52 Etter Svartedauden fortsatt kaldt og ustabilt og mange døde01:20:54 Inkvisisjonen i Europa01:21:40 Slutt på Norges selvstendighet01:22:27 Desperasjon i Sør-Amerika fører til barneofring01:24:50 Kulden fortsetter på 1600-tallet over hele verden01:26:05 Heksebrenning01:27:30 Isutbredelsen i Nord-atlanteren. Polaris nesten ned til Skottland01:29:13 1680-1710 den kaldeste perioden.01:30:56 Konsekvens av vulkanutbrudd og mindre solaktivitet.01:32:00 Fra 1710-1739 en voldsom temperaturstigning globalt.01:32:48 Nye sivilisasjoner vokser frem nå når det blir varmere1:33:34 Nytt vulkanutbrudd 1783-84 – Ny kald periode01:34:08 Medvirket klima til den franske revolusjonen?01:34:42 Største registrerte flom i Norge: Storofsen i 178901:36:00 Napoleons felttog i Russland stoppet av klimaet på 1800-tallet01:37:12 Nytt vulkanutbrudd 1815 gir fortsatt kulde01:37:41 «Året uten sommer» 181601:39:18 Viktigheten av kornlager01:40:14 Den lille istida går mot slutten fra 182001:41:50 Fremvekst av den vestlige sivilisasjonen og demokratiet01:45:50 Vi må ta lærdom av historien01:46:11 Aldous Huxley om å være historieløs This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Hvor ofte tenker du på Romerriket?

Er det sant at det billigste er å la være og at menn tenker overraskende mye på Romerriket? Påstand: Det er ikke noe som heter for mye verktøy!

En smakebit av søndagens gudstjeneste på podcast. Her får du ukens tekstlesning, preken og en salme.

· Menn forflytter seg til høyresiden i norsk politikk. Nå vil Rødt-politiker Mímir Kristjánsson «manne opp» venstresiden. Han mener nemlig at den norske venstresiden har sviktet de mannlige velgerne. Er det sant? Har venstresiden sviktet gutta? · Støtten til kunst og kultur over skatteseddelen synker. Og særlig unge synes flere kunstnere bør klare seg på egne ben. Det kommer frem i en undersøkelse gjort av Kulturdirektoratet, noe de kaller for en «negativ utvikling vi må snu». Men er det virkelig det, blir det riktig å kalle det for en negativ utvikling? · Går du rundt dagen lang og tenker på det gamle Romerriket? På Tiktok hevdes det i alle fall at menn gjør det. Hva sier denne trenden om oss? Lengter kidsa tilbake til fortiden? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi snakker Mortal Kombat 1, og rangerer spill som finner sted i Romerriket. Pluss: Spillnyheter, ukas releases og mye mer!

Vi snakker Mortal Kombat 1, og rangerer spill som finner sted i Romerriket. Pluss: Spillnyheter, ukas releases og mye mer!   Støtt oss: patreon.com/radcrewpodcast RSS: feed.radcrew.net/radcrew Spotify: open.spotify.com/show/4EzDcGCwVTlZZZEYqP3k6H Apple Podcasts: podcasts.apple.com/no/podcast/rad-…ast/id415698006 Facebook: facebook.com/radcrewshow Discord: radcrew.net/discord Rad Community: facebook.com/groups/radcommunity/ Rune Gjerde, Lars Eirik Hansen, Lars Ove Larsen, Eirik Haver, Christian Langeland, Ole Jørgen Øverby, Thomas Folgerø, Erlend Solberg, Thor Olav Iversen, Tor Magnus Knudsen, Aleksander Gjelstenli, Henning Wold, Kim Mygland, Gjøran Helge Nilsen, Rikard Olsen, Andreas Antbro, Glenn Abrahamsen, Kjell Terje Årsland, Levi Thunold, Olav Andre Ulriksen, Thorbjørn […]

Hadde de truser under togaen i det gamle Romerriket? Til stede: Tete, Johannes, Anna, Herman og Kaja. Hør episoden i appen NRK Radio

Mikael og Kristine snakker om Romerriket og do-vaner i en av deres mest intellektuelle sendinger! Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

God mandag!I dagens episode har vi hatt besøk the one and only Chris Holsten, som forøverig slipper album nå på fredag. Vi har pratet om turnèlivet, inspirasjonen bak det nye albumet, og hvor ofte han tenker på Romerriket. Vi har også pratet om ny musikk og kunst.I studio: Astrid, Stian og Trond MarkusTusen takk til Malin på teknikk. Xoxo

«Runde 2» begynner med de 7 basunene i kap 8, og «enden» kommer for andre gang i kap 11. Dommen over Romerriket skal komme, men menigheten kalles inntil da til å forkynne Guds ord i en verden som hater dem.

Visste du at ordet diktator stammer fra det gamle Romerriket? Her var nemlig diktator en stilling som ble offisielt tildelt av den romerske staten. Derfor skal vi titte nærmere på livet til den mest berømte innehaveren av det romerske diktator-embetet, nemlig Julius Cæsar. I denne episoden tar vi for oss Cæsars ungdomsåre, en tid som inneholdt politiske spill, borgerkrig, og et møte med en gruppe pirater. Og en runde med korsfestelser såklart. 

Jakobs brev er skrevet til kristne jøder i landene omkring Israel. På den tiden ble kulturelle minoriteter slukt av Romerriket hver dag. Midt i dette sender Jakob et praktisk brev som syder av konkrete leveråd. Det var relevant for dem, og er relevant for oss!

Mens han erobret nytt land for Romerriket, skrev Julius Cæsar ned sine opplevelser i felten og sendte hjem til Roma. "Gallerkrigen" er en av de store tekstene fra antikken, og gir et unikt innblikk i krigføring, mentalitet og folkeslag i Europa år 50 f. Kr. Sølvbergets Åsmund Ådnøy og Tomas Gustafsson har lest boka. Hør alle episoder i serien: solvberget.no/klassikere

I andre og siste del av historien om Benito Mussolini tar vi oss fra 1925 til 1945. I løpet av disse 20 årene nådde diktatoren høyden av sin makt, før han deretter gjennomgikk et av historiens mest dramatiske fall. I fortellingen vår får du høre om Mussolinis forsøk på å gjenskape Romerriket, hvorfor han var “mannen som aldri sov”, og du får vite hvorfor han på ren trass invaderte Hellas. Vi skal også innom Mussolinis erobring av fotballverdenen, hans forsøk på å lure en berømt amerikansk forfatter ved hjelp av en ordbok, og ikke minst to pinlige møter med Mussolinis største fan, Adolf Hitler. 

Benito Mussolini var avisredaktøren som ble Il Duce - Italias diktator. I dag regnes han som fascismens grunnlegger. I løpet av hans tid med makten omformet Mussolini det italienske samfunnet, og han forsøkte etter hvert å gjenskape sin egen moderne utgave av Romerriket. I denne første av to deler om Mussolini skal vi høre om hans tidlige liv, der Mussolini var journalist og mislykket romanseforfatter. Ikke minst skal vi også høre om hvordan han kom til makten.

En video som skal vise ukrainske soldater som skyter russiske krigsfanger i knærne skaper sterke reaksjoner - blant annet fordi det er et grovt brudd på krigens regler. For det finnes strenge regler for krigføring - og hovedprinsippet går tilbake til Romerriket. Hør episoden i appen NRK Radio

Julekalender 2021. En historie jeg har laget om høytiden Saturnalia, som ble feiret for 2000 år siden i Romerriket, som er en gammel variant av julefeiringen. Denne dagen kunne tjenere få være med å feste og spise god mat. Passer best for 3 år og eldre.

Stoisismen var en filosofisk retning i antikken som synes meg å passe til vår tid: En tilbaketrekning fra verden, observatørens utgangspunkt, fordi begivenhetene er voldsomme, skjer ustanselig og det er lite vi kan gjøre med dem. Slik var det også i Romerriket. Ting faller fra hverandre og man kan ikke stanse det. Jeg vil advokere en kristen stoisisme, som søker innover mot noe som bærer gjennom vanskelige tider. Kanskje vi må øve oss på å holde ut. Nordboerne har en historisk kunnskap som kan aktiveres om nødvendig, og kanskje den er tettere på enn vi trodde inntil for kort tid siden. Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!  

Julekalender 2021. En historie jeg har laget om høytiden Saturnalia, som ble feiret for 2000 år siden i Romerriket, som er en gammel variant av julefeiringen. Denne dagen kunne tjenere få være med å feste og spise god mat. Passer best for 3 år og eldre.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/93-luciadagen Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene. Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet. Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.

Eventyr ifra det gamle Romerriket om hvordan bien fikk seg brodd. Her hører vi en historie om romerske gudene Jupiter og Juno, som er de samme gudene som Zevs og Hera ifra gresk mytologi. Passer best for 3 år og eldre.

Dagens episode inneholder alt fra DJ verket til motorsykkel. Marius Lindvik forteller om sesongen som var, hoppingen på Romerriket og tannproblemer i hoppuka. Hør hva Marius tenkte når han valgte å stå over hopping i Planica etter Daniels fall og målene for neste sesong. Hopp inn med en lytt da vel!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/75-de-olympiske-leker-sommer Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De olympiske leker, ofte forkorta til OL, er den største sportsbegivenheten i verden. Før vi snakker om OL: Dere kan støtte podkasten på Patreon. Det setter jeg veldig pris på. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Dere kan kontakte med via epost. All informasjon finner dere i deskripsjonen. La oss begynne! OL, de olympiske leker, er det største idrettsstevne i verden. Den inneholder mange forskjellige idretter og har milliarder av seere fra hele verden. Konseptet OL er basert på antikken. I antikke Hellas feira de OL helt fra 776 f.Kr. og hold på i over 1200år. I antikke Hellas samla OL utøvere fra bystater rundt omkring i hele Hellas. Disse utøverne konkurrerte i flere forskjellige idretter som løping, diskos, kulekast, høydehopp og bryting. I antikke Hellas var OL en religiøs og atletisk festival med Zevs og Herakles som noen av de viktigste gudene. De antikke OL blei offisielt avslutta i 393 e.Kr. da keiseren av Romerriket, Teodosius I, gjorde all form for hedenske kulter og feiringer forbudt. I denne tida hadde Romerriket blitt et kristent imperium. Da Romerriket offisielt blei kristent blei romerske og greske religiøse skikker og feiringer gradvis fjerna. Dette var grunnen til at de slutta med OL i år 393. I dagens OL har vi glemt de tidligere religiøse konnotasjonene til arrangementet. I dag feirer vi ikke OL for å hylle og tilbe de greske gudene. Nå er OL bare et idrettsarrangement. De moderne OL blei oppretta av franskmannen Pierre de Coubertin som oppretta IOC, den internasjonale olympiske komité. Han ønska at OL skulle avholdes hvert fjerde år og at man skulle rotere på arrangører. Han ville altså at flere land skulle få mulighet til å arrangere OL. I tillegg foreslo han å holde det første OL i Athen i 1896. Dermed blei det første moderne OL holdt i samme land som de originale antikke lekene hadde blitt holdt. I det aller første OL deltok 241 sportsdeltagere fra 14 land. Alle de 241 deltagerne var menn. Av de 14 landene som deltok var 11 av dem europeiske land. Både Sverige og Danmark deltok, men ikke Norge. Norge var i en union med Sverige i 1896 og sendte ingen utøvere til det første OL. En av ideene bak opprettelsen av OL var å samle nasjoner i vennskapelig konkurranse i ulike idretter. Det moderne OL var ment som en måte å samle ulike land. I et historisk perspektiv kan vi knytte opprettelsen av det moderne OL til flere pan-europeiske og internasjonale bevegelser på 1800-tallet. For eksempel blei den første verdensutstillingen holdt i 1851 i London i Crystal Palace. Verdensutstillingene var også en måte for land å vise fram teknologiske innovasjoner. Det blei gjort med klare ideologiske og nasjonalistiske undertoner. I tillegg blei det holdt flere fredskonferanser på 1800-tallet for å hindre krig i framtida. I 1887 prøvde Zamenhof å lage et nytt internasjonalt språk som skulle gjøre det lettere å kommunisere med hverandre. Dette språket blei Esperanto. Vi kan plassere opprettelsen av OL i dette større bildet. Det skjedde altså ikke i isolasjon, men var påvirka av andre slike prosesser i Europa og verden.

I dag fortsetter ferden etter onde monarker. Fra Ivan IV i Russland skal videre til Kong Farouk I av Egypt og Sudan (1920-1965). Han var kjent som en fråtser og som en egoist. Han fråtset i østers (ifølge rapporter spiste han 600 østers i uken). Fra Kong Farouk I av Egypt og Sudan reiser vi videre til  Zhu Houzhao (朱厚㷖) av Kina (1491-1521). Han fikk tronen i ung alder og i likhet med keiser Nero av Romerriket (37-68) ville han være en vanlig mann. I likhet med Kong Farouk I av Egypt og Sudan (1920-1965) fråtset han, men ikke østers, men i kvinner. Derfor brukte han mye av statens penger på palasser som han gjorde om til såkalte «harmer» der mange kvinner døde grunnet dårlige livsvilkår. I tillegg til dette tvang han kongelige offiserer til å være markedsledere sånn at han kunne late som at han handlet som en vanlig mann. Fra Zhu Houzhao (朱厚㷖) av Kina skal vi videre til Ghenghis Khan av Mongolia (1162-1227). Han er kjent som en av historiens verste monarker. Grunnen til dette er fordi han drepte flere mennesker på egen hånd enn til militære styrker kunne til sammen. Han arrangerte også ekteskap til døtrene sine for å styrke Mongolias makt. Dette gjorde han til en god militærstrateg. Han ga også beskjed om at graven hans skulle holdes hemmelig på grunn av sitt dårlige rykte. Fra Ghenghis Khan og Mongolia skal vi til reisens siste stopp. Nemlig Dronning Ranavalona I (født Ramavo 1778-1861) var den fremtidige kongens adoptivdatter. Han adopterte Ramovo som takk for at Ramavos biologiske far informerte han om et plot der hensikten var og drepte han. Kongen giftet Ramavo bort til sin biologiske sønn Radama I i 1833. Mannen hennes drepte hennes biologiske familie fordi de var hans potensielle fiender. Radama ville gi franske og britiske lærere, kjøpmenn, og diplomater. muligheten til å lære folket allmennkunnskap. Da Ramavo ble kronet i 1829 reverserte hun sin manns reformer. Dette gjorde hun til sin død i 1861. Hun gjorde dette med å iscenesette en falsk bøffeljakt som fant sted i 1845 og jaktlaget var på 50.000 menn. I tillegg til dette drepte hun sin manns slekt, sønnens venner. Hun prøvde å drepe sønnen sin, men mislyktes i dette. Dette gjorde hun for å reversere mannens reformer som nevnt tideligere. Hun reduserte Madagaskars befolkning fra 5 milioner til 2.5 milion i løpet av sin regerinsgstid. Dette gjorde henne til historiens ondeste kvinne og dronning. Da er ferden etter onde monarker over. I dagens NRK-hjøne blir det mer "VIl Du Bli Tysionær?". I neste uke skal vi tilbake til Norge for å feire et stort jubileum. God lytting! ------ Today the journey for evil monarchs continues. From Ivan IV in Russia to King Farouk I of Egypt and Sudan (1920-1965). He was known as a glutton and as an egoist. He ate oysters (according to reports, he ate 600 oysters a week). From King Farouk I of Egypt and Sudan we travel on to Zhu Houzhao (朱 厚 㷖) of China (1491-1521). He ascended the throne at a young age and, like Emperor Nero of the Roman Empire (37-68), he wanted to be an ordinary man. Like King Farouk I of Egypt and Sudan (1920-1965), he ate not oysters, but women. Therefore, he spent much of the state's money on palaces that he turned into so-called "harms" where many women died due to poor living conditions. In addition to this, he forced royal officers to be market leaders so that he could pretend to act like an ordinary man. From Zhu Houzhao (朱 厚 㷖) of China, we are going on to Ghenghis Khan of Mongolia (1162-1227). He is known as one of the worst monarchs in history. The reason for this is because he killed more people on his own than military forces combined could. He also arranged marriages for his daughters to strengthen Mongolia's power. This made him a good military strategist. He also announced that his grave would be kept secret because of his bad reputation. From Ghenghis Khan and Mongolia we are going to the last stop of the journey. Namely, Queen Ranavalona I (born Ramavo 1778-1861) was the future king's adopted daughter. He adopted Ramovo as a thank you for informing him of Ramav's biological father about a plot where the intention was and killed him. The king married Ramavo to his biological son Radama I in 1833. Her husband killed her biological family because they were his potential enemies. Radama wanted to provide French and British teachers, merchants, and diplomats. the opportunity to teach the people general knowledge. When Ramavo was crowned in 1829, she reversed her husband's reforms. She did this until her death in 1861. She did this by staging a fake buffalo hunt that took place in 1845 and the hunting team was 50,000 men. In addition to this, she killed her husband's relatives, her son's friends. She tried to kill her son but failed. She did this to reverse the man's reforms as mentioned earlier. She reduced Madagascar's population from 5 million to 2.5 million during her reign. This made her the worst woman and queen in history. Then the journey of evil monarchs is over. In today's NRK corner, there will be more "Vil Du Bli Tysionær?". Next week we will return to Norway to celebrate a big anniversary. Good listening!

  Man kan ikke gjenkjenne en moralsk og politisk utglidning hvis man selv har vært med på ferden. Det er dette som er i ferd med å skje i Vesten. Eliten er ikke i stand til å ta inn at eliten i USA er antiamerikansk. Det er ulogisk og selvmotsigende. Ja, men kun for den som enten har sovet i timen eller NB! selv er en del av den selvdestruktive, selvhatende trend. Eliten hater ikke seg selv, vel og merke. De hater «de andre». Folket. Plebeierne.Dette er en gjenoppliving av motsetningene  i det gamle Romerriket. Plebsen ble foraktet, men eliten fryktet dem. Det andre punktet vi kan krysse av for er antisemittisme. Denne har også hatt tid til å gjære lenge. Det har skjedd et umerkelig skifte fra anti-sionisme hos venstrefløyen til anti-israelisme hos eliten. Retningen er umiskjennelig, især for jøder. Men Merkel, Erna og EU insisterer på at de bare er rettferdige. Jeg hørte en interessant observasjon fra Shelby Steele hos Mark Levin i natt: Venstrefløyen insisterer hele tiden på sin egen uskyld. Denne insisteringen på andres skyld er samtidig en frikjennelse av dem selv. Det tredje punkt på listen er kristendomsfiendtlighet. Også her finner venstrefløyen, eliten og muslimer hverandre. De frikjenner hverandre gjensidig for jødehat. Islam er velkomment fordi eliten kan si at man må redusere kristendommen for at den nye religionen skal få plass. Det akkumuleres mye dårlig samvittighet, frustrasjon, forvirring underveis. Felles for alle tre temaer er mangel på gjenkjennelse som bunner i at man ikke lenger har de moralske hemninger som gjør at man står opp for USA, jøder og kristendommen.

  Det slo meg under visning av Fellinis film Satyricon at det merkelige vi er på vei inn i, ikke er den overnasjonaliteten vi kjenner, men noe nytt og det som gir forstand er å se det som et imperium.Imperium reduserer innbyggerne til undersåtter som betaler tributt. EU-imperiet er koblet opp mot andre imperier, hvorav det oppadstigende er Kina. Kina er i ascendenten. Det er ikke USA som snarere er årforkalket og dekadent, slik Romerriket fremstilles i Satyricon. Hvor fort innordningen går for Norges del ga Høyesterett et eksempel på, da det avviste å overprøve at et simpelt flertall i Stortinget kunne melde Norge inn i EUs jernbaneunion. Dvs. at EU styrer vår jernbane uten at vi er medlem. Vi kan heller ikke appellere uenigheter inn for EØS- eller Efta-domstolen. Vi er virkelig blitt husmenn, og er glade for det. I det minste hyllet VG høyesterett for å ha avvist ønsket om at dette gjaldt norsk suverenitet. Stortinget har allerede satt presedens i slike saker og Høyesterett så ingen grunn til å endre denne praksisen.   VG lurte på hva mon Ap mente med å bli med på å sende saken til Høyesterett. Partiet spilte hasard med vår tilslutning til EU. Norge har innlemmet og tilpasset seg 13.000 direktiv fra Brussel. Det spesielle med jernbaneunionen er at den er kommet til fjerde og foreløpig siste stadium. Dit er Acer på vei og nå er veien brolagt mod full innordning i EU. Som husmenn. Vi kan få lov å levere energi.  

Vi skal vi tilbake til det storslåtte Romerriket og tar et dypdykk inn i filmen Gladiator fra år 2000 med selveste Russel Crowe i hovedrollen. Ellers snakker vi om Psycho 2 fra 1983 og The Retrievers fra 1982.

Nytfestivalen går snart av stabelen i Oslo, og i den anledning har vi med oss Astri Karine Lundgren for å snakke litt om sex i det gamle Hellas og Romerriket. Lundgren er klassisk arkeolog som har fordypet seg i antikkens seksualitet. Vi snakker om både mannlig prostitusjon, pedagogiske forhold mellom eldre menn og unge gutter, kjønnsroller, grekernes syn på maskulinitet, oldtidens pornografi, og utroskapshevn. Hva skilte de gamle grekernes syn på seksualitet fra måten vi tenker på sex i dag? Var de offentlige orgiene de gjennomførte et tegn på seksuell frihet, eller var også disse menneskene bundet av streng seksualmoral og lover om hvem som kunne ha sex med hvem? Hvilke seksuelle rettigheter hadde egentlig kvinnene i den tiden? Og hvordan kan man egentlig finne svaret på dette gjennom arkeologi? Nytfestivalen på Litteraturhuset i Oslo, 6.-8. november https://www.nytfestivalen.no Bok: Sex and Punishment https://www.amazon.com/Sex-Punishment-Thousand-Judging-Desire/dp/1619021552/ref=mp_s_a_1_1?dchild=1&... Gunnars video om Kari Jaquessons antimaske-rant: https://youtu.be/PlGXrOIx05I Gunnars podcast-tips: https://youtu.be/vgt0jF1TsRw Støtt oss gjerne på Patreon for å få mer ekslusivt innhold: https://patreon.com/tjomlid https://patreon.com/dagsoras https://patreon.com/tonesabro

Nytfestivalen går snart av stabelen i Oslo, og i den anledning har vi med oss Astri Karine Lundgren for å snakke litt om sex i det gamle Hellas og Romerriket. Lundgren er klassisk arkeolog som har fordypet seg i antikkens seksualitet. Vi snakker om både mannlig prostitusjon, pedagogiske forhold mellom eldre menn og unge gutter, kjønnsroller, grekernes syn på maskulinitet, oldtidens pornografi, og utroskapshevn. Hva skilte de gamle grekernes syn på seksualitet fra måten vi tenker på sex i dag? Var de offentlige orgiene de gjennomførte et tegn på seksuell frihet, eller var også disse menneskene bundet av streng seksualmoral og lover om hvem som kunne ha sex med hvem? Hvilke seksuelle rettigheter hadde egentlig kvinnene i den tiden? Og hvordan kan man egentlig finne svaret på dette gjennom arkeologi? Nytfestivalen på Litteraturhuset i Oslo, 6.-8. november https://www.nytfestivalen.no Bok: Sex and Punishment https://www.amazon.com/Sex-Punishment-Thousand-Judging-Desire/dp/1619021552/ref=mp_s_a_1_1?dchild=1&... Gunnars video om Kari Jaquessons antimaske-rant: https://youtu.be/PlGXrOIx05I Gunnars podcast-tips: https://youtu.be/vgt0jF1TsRw Støtt oss gjerne på Patreon for å få mer ekslusivt innhold: https://patreon.com/tjomlid https://patreon.com/dagsoras https://patreon.com/tonesabro

På femdhundretallet etter Kristus hadde Romerriket mistet mye av sin fordums glans. I vest ble de tidligere romerske kjerneområdene bosatt av barbarer, og i øst led riket av en evig konflikt med Perserriket og intern religiøs splittelse. Slik så verden ut for Keiser Justinian. Livsmålet hans var å gjennforene Romerriket, og løfte riket tilbake til sin storhetstid. Med i studio for å diskutere Keiser Justinian er Olav Wiedswang, Øyvind Skartveit og Sören Koch, professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen.

Få migrasjonsperioder har påvirket Europa like mye som den som fant sted som den som varte fra 300- til og med 500-tallet. Folkegrupper som lenge hadde levd på ytterkanten av Romerriket begynte å bosette seg i dets tidlige kjerneområder, og markerte et politisk, kulturelt og demografisk skift som endret maktbalansen på kontinentet. I denne episoden av Fortiden Demrer diskuterer vi Folkevandringstiden, hvofor migrasjonene fant sted og hvordan det markerte Vestromerrikets fall. Med i studio er Olav Wiedswang og Øyvind Skartveit.

Hva er et "evangelium"? Altså selve ordet - hva betyr det?Mange vet nok at det betyr "gode nyheter" eller "et gledesbudskap", men faktisk går det an å være mer presis. I denne episoden ser vi på hvordan gresk-romerske folk selv brukte ordene "euangelion" og "euangelia" (flertall) og også hvordan jødene brukte det i deres greske oversettelse av deres hellige skrifter. Det viser seg å ha å gjøre med seier i krig og proklamasjonen av en ny konge. Dette vil ikke bare gi oss noen bibelnerdete fakta, men hjelpe oss å se tydeligere hva type budskap Jesus og apostlene faktisk forkynte. 

200-tallet var et turbulent århundre for Romerriket. Pest, palassintriger, invasjon og økonomiske kriser fikk det til å se ut som at Romerriket var på randen av kollaps. Likevel greide riket å stabilisere seg, blant annet på grunn av keiser Konstantin og reformene han gjennomførte på starten av 300-tallet. I styretid hans så det ut som at riket hadde fått tilbake sin fordums prakt, til tross for at Vestromerriket kollapset drøye hundre år etter. I denne episoden av Fortiden Demrer diskuterer vi Konstantin, reformene hans og om det var mulig å løse de underliggende problemene som ville lede til Romerrikets fall. Med i studio er Olav Wiedswang, Øyvind Skartveit og Håkon Sørgaard.

Jernalderhæren fra «Norge» - Funnet i en myr i Danmark Illerup Ådal og Alken Enge har mange, rike funn fra romersk jernalder. I Danmark kaller arkeologene denne fredede elvedalen for «Gudenes dal». Både menneskeknokler, hodeskaller og titusenvis av våpendeler, personlig utrustning og utsmykning til uniformer og hesteutstyr ble senket rituelt ned i en offersjø for 1800 år siden. Nå er denne sjøen for lengst blitt en myr, og det er i bunnen av denne myren de store funnene har blitt gjort i flere omganger siden 1970-tallet og fram til i dag. MUSEUM har hatt en rekke programmer fra Moesgaard museum og Alken Enge gjennom de siste 15 årene, og dette programmet er en samleversjon av disse programmene. Ikke minst får vi høre et langt intervju med arkeolog Jørgen Illkjær, som var den første til å publisere og gjennomgå Illerup-funnet. Intervjuet med Illkjær ble gjort i 2004. Navn fra historiens mørke Wagnio Tahvide … Det betyr noe sånt som at ”Wagn fikk laget dette”. Skrevet med runer på en lansespiss to hundre år etter Kristus. Wagn og Svarta og hundrevis av andre menn var en del av en meget godt organisert norsk hær som i året 192 la over Kattegat med mer enn 50 skip. De hadde med seg hester, de hadde malt skjoldene i rødt og gult, hadde gull og sølv på seletøyet til de høyeste offiserene, og ikke minst de hadde de tidens mest moderne våpen. Helt nye, direkte importert fra de fineste våpenfabrikkene i Romerriket eller laget av lokale våpensmeder etter romersk forbilde. Samfunnet de kom fra må ha vært godt organisert i høvdingeområder med et klassedelt samfunn, en form for gave- eller avgiftssystemer, med import og eksport til Romerriket som viktig næringsvei. Og lederne må ha vært utdannet i Europa, kanskje de hadde vært i Romernes tjeneste og reist fra India og Afrika til England. Gir dette et annet bilde av Norge fem hundre år før vikingetiden enn det som er vanlig ? Godt at hæren tapte, for hele deres utrustning ble ofret i en myr ved Århus, slik at MUSEUM kan reise på besøk til arkeolog Jørgen Illkjær for å høre om ”Den nye Norgeshistorien”. Medvirkende : Professor Jørgen Illkjær, Moesgård Museum, Jette Linnå og Axel Christophersen. Programleder Øyvind Arntsen

Fra Hadrians mur i England til Nilens utløp. Fra Afrikas Kartago til Donaus nordlige bredd. Romerriket var tusenårsriket som samlet hele den vestlige verden i en sivilisasjon – under en ledelse, en militærmakt og etter hvert også under en gud. Hør foredraget om Romerrikets vekst og fall av Jan Ove Ekeberg.Hvordan oppsto dette enorme riket, større og mektigere enn noen senere statsdannelse, og like interessant: hvilke krefter brakte det mektige imperiet i kne?Forfatter, den tidligere TV 2-programlederen, Jan Ove Ekeberg tar oss med tilbake i tid, til Roma og Istanbul.Vi skal høre om hvordan den lille bystaten på Tibers bredder med militær makt og diplomatisk kløkt ble sentrum i et verdensrike og om hvordan den demokratiske republikken, med sine store folketalere og demokratiske forbilder forvandles til et despotisk keiserdømme under Cæsar og stesønnen, Augustus. Om hvordan generalen Scipio beseirer Hannibals elefanter og om gladiatoren Spartacus, som mobiliserer de eiendomsløse og nesten feller imperiet innenfra.Historien om Romerrikets vekst og fall rommer hele verdenshistorien gjennom tusen år. Den nådeløse krigsmaskinen og den barbariske forfølgelsen av fiender av riket, men også hvordan romerne har formet vår måte å tenke på, innen juss, medisin, filosofi og ikke minst kulturen.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er et sted i Europa hvor arkeologene har funnet ekstra mange sverd, vinglass og bronsekjeler fra romertiden. Og det er i Norge. Hvordan i all verden har det havnet her?

Forfatteryrket er en kamp mot klisjeer, sier forfatter Levi Henriksen. Datteren Leah mener han bør være like opptatt av å lære seg forskjell på da og når. De har nylig skrevet bok sammen, og snakker om sine språklige utfordringer. Språkteigens lille latinskole er på reise, og Vibeke Roggen tar oss med rundt i det gamle Romerriket. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.

Det som trolig er historiens første redningspakke ble utbetalt i Romerriket i år 33, og siden den gang har stater måttet trå til for å få fart på økonomien med jevne mellomrom. Etter krisa i 2008 har vestlige land brukt hele verktøykassa. Vi ser nærmere på hvordan det kan føre til gjeldskriser. Musikk brukt i episoden er laget av Lee Rosevere.

Da er vi tilbake fra ferie. Puh, for en sommer! Nå er vi lei av solvarmen og ser frem til en kjølig og fuktig høst. Vi har også lyst til å skravle litt om store ting, og derfor tok vi en prat med filosof, forsker, transhumanist og hedonist Ole Martin Moen om Ted Kaczynski, også kjent som Unabomberen, teknologimotstanderen som med sine brevbomber spredde skrekk og terror i USA, og hvis manifest i stor grad ble plagiert av vår egen Anders Behring Breivik. Vi rekker også å gå innom populisme i Romerriket og hvorfor man ikke bør lese aviser.Programledere er som vanlig Sturla Haugsgjerd og Anders Imenes, men denne gangen har vi vært så heldige å få med vår varaprogramleder Andreas Wahl Blomkvist også! Til sist: om noen av våre lyttere blir nysgjerrig på Kaczynski og teknologimotstand etter denne episoden, så vil vi minne dere på at man ikke kan lytte til Skravleklassen uten teknologi, og det er jo bare trist.Uansett så er bøker som nevnes og anbefales i episoden:- Superintelligence av Nick Bostrom.- Unfit for the Future av Ingmar Persson og Julian Savulescu.

Fredrik Ree tar oss videre i Markusevangeliet. Evangeliet ble skrevet for kristne som ikke hadde så god kjennskap til den jødiske historien. Disse kristne led også under forfølgelse fra Romerriket. Hvordan var Guds rike kommet nær når Romerriket virket så knusende overlegent? Romerriket falt, men Guds rike vokser stadig. Hvilke riker kjemper vi mot i dag? Ha fokus på Guds rike! Vit at det er nær!

Hermann på sokkel Teutonerburgerskogen del 2) Hele det mektige Romerriket skalv i sine grunnvoller da det umulige skjedde i år 9 etter vår tidsregning. I en mørk og sumpete skog et sted i Nord-Tyskland ble en av romernes mest berømte hærførere og stattholdere lurt inn i et bakhold og slaktet ned sammen med minst 15 tusen av sine soldater. Stattholderen var Publius Quinctillus Varus og germanerne ble ledet av høvdingesønnen Hermann. Romerne kalte ham Arminius, siden han hadde fått sin opplæring i Romerriket. Så ydmykende var nederlaget at Varus tok sitt eget liv på slagmarken istedenfor å overgi seg. Han ble likevel halshugd og hodet hans havnet til slutt i Roma til skrekk og advarsel. Hermann, derimot, kom på sokkel 1800 år senere, som Tysklands største helt gjennom alle tider. Et 58 meter høyt monument med en temmelig grotesk og krigersk Hermann står med sitt sverd og skjold, brynje og hjelm med ørnefjær og skuler olmt mot Frankrike i et skogområde like utenfor byen Detmold i landsdelen Lippe i Nordrhein-Westfalen. I MUSEUM forteller historiker Jon Iddeng om hvordan Hermann før det hadde vært glemt i tusen år og at han aldri greide å forene de germanske folkeslagene. - De germanske folkene ønsket rett og slett ikke å bli forent på den måten den autoritære Hermann ville, sier Iddeng. På 1500-tallet ble de romerske kildene gjenoppdaget og ikke minst beskrivelsen i Tacitus om Varus-slaget blåste nytt liv i den tyske nasjonalismen. På 1800-tallet slo dette ut i full blomst med Bismarck, keiser Wilhelm I og seieren over Frankrike i 1870. - Det er hele den krigerske og nasjonalromantiske holdningen fra den tiden Hermannsdenkmal representerer, sier Arne Brand, stedfortredende leder for Landesverband Lippe. - På mange måter er antakelig ikke den tyske stemningen på 1800-tallet særlig annerledes enn den norske nasjonalromantikken før 1905, med vikingemytene og Olav Trygvasson og alt det som da definerte Norge, sier Brand. I dag tar myndighetene sterk avstand fra alt som har med nasjonalistisk bruk av monumentene å gjøre. Nå skal Hermann representere fred og enhet, samhold og felles ansvar, sier Brand. Sendt første gang lørdag 20/1 2018. Programleder Øyvind Arntsen

Apostlenes gjerninger er del 2 av Lukasevangeliet og er samtidig et historieverk som gir oss innblikk i den tidligste kirkehistorie og misjonen i de første tiårene etter Jesus. Lukas viser hvordan evangeliet ble spredt over hele Romerriket helt til hovedstaden Roma. Denne første delen er en innledning med overblikk over hele boka. Presentasjon på nettsida, jingle fra […]

Tre romerske legioner, kanskje så mye som 15 000 fullt utrustede soldater, ble fullstendig utslettet i et blodbad en septemberdag i år 9 et sted i sumpene i Teutonerburgerskogen i Nord-Tyskland. Området er fortsatt preget av skog, torvmyrer og landsbygd og ligger drøye tre timer med bil på Autobahn sydover fra Hamburg. Da det skjedde var det et sjokk som rystet hele den kjente verden. Det mektige, romerske verdensimperium ble rystet i sine grunnvoller. Fra da av trakk Romerriket seg tilbake til Rhinen og lot de germanske folkeslagene i dagens Nord-Tyskland, Bøhmen, Tsjekkoslovakia og området rundt Østersjøen og Skandinavia være i fred. • Det hadde kanskje skjedd på et tidspunkt uansett, sier historiker Jon Iddeng, som sammen med programleder Øyvind Arntsen i MUSEUM besøker landsbyen Karlkriese og "Varusschlacht Museum und Park". – Men det er dette stedet og dette tidspunktet vi har. Det er et historisk sted, et viktig sted i Europas historie, sier Iddeng. I MUSEUM får vi høre om Cheruskeren Herman, som romerne kalte Arminius, og hvordan han fikk sin utdannelse og militære trening i Romerriket som et slags gissel. Da han hadde avtjent sin tid i den romerske hæren vendte han tilbake til sitt område i Germania og forsøkte å forene de forskjellige folkeslagene der. – Tanken var at en samlet, germansk geriljahær kunne slå romerne mens deres legioner var på marsj. I et åpent slag kunne ingen slå romerne, sier Iddeng. Herman lurer den romerske stattholder i Germania, Publius Quinictilius Varus, til å tro at det er et lite, germansk opprør et sted nord for Teutonerburgerskogen. På vei gjennom sumpområdene der blir den lange marskolonnen på kanskje 5 km med romerske soldater plutselig angrepet i en geriljataktikk og fullstendig utslettet. I MUSEUM får vi høre om arkeologiske utgravninger i Karlkriese og vi besøker museet der den berømte romerske jernmasken står utstilt. Dette er del 1). I Del 2) går turen videre til Detmold og det enorme minnesmerket Hermandenkmal. Sendt første gang 13/1 2018

Folkevandringstiden for 1500 år siden var en turbulent periode i Europas historie. Romerriket falt, hærer braket sammen, krigerbander herjet og vulkaner formørket himmelen. Men perioden er også blitt kalt en gullalder. Vi har tatt turen til Kulturhistorisk museum i Oslo for å se på de flotte «draktspennene» som kvinner bar her i Norge. Reporter Halfdan Bleken

Børsdirektør Bente Landsnes om børsens rolle, om penger og ideer, om kvinner og ledelse, om hagefesten for Børsens nabolag, om Norge og Romerriket – og om oppveksten på Manglerud, sørøst i Oslo. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Research av Grete Ruud. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Apg fortsetter der Lukasevangeliet slapp og forteller hvordan det ustoppelige evangeliet spres fra Jerusalem og ut til hele Romerriket. Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.  

Mens juleroen senker seg over det langstrakte landet vårt tar Valebrokk See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Berømte hærførere, fantastiske historier og guder med superkrefter i det gamle Hellas og Romerriket. Vi finner ut hva antikken er og hva ordet antikken betyr.

Kristendommens historie - fra den historiske Jesus, via Romerriket, pavekonflikter, trosspørsmål i middelalderen, fram mot avskaffelsen av kristendommen under den franske revolusjonen.

Kristendommens historie - fra den historiske Jesus, via Romerriket, pavekonflikter, trosspørsmål i middelalderen, fram mot avskaffelsen av kristendommen under den franske revolusjonen.

Antikkens Hellas med polisstatene, fortrinnsvis Sparta og Athen. I tillegg Romerrikets vekst og fall i korte trekk. Vi diskuterer også utbredelsen av demokrati i disse områdene. Litt om krigføring og generelle betraktninger rundt overgangen mellom republikk og keisertid i Romerriket.

Antikkens Hellas med polisstatene, fortrinnsvis Sparta og Athen. I tillegg Romerrikets vekst og fall i korte trekk. Vi diskuterer også utbredelsen av demokrati i disse områdene. Litt om krigføring og generelle betraktninger rundt overgangen mellom republikk og keisertid i Romerriket.

Mens juleroen senker seg over det langstrakte landet vårt tar Valebrokk og Co. en titt i det historiske speilet. Hvordan så verden ut og hvordan fungerte økonomien i verden under Jesus’ tid fra Romerriket til Kina? Til å fortelle dette økonomiske evangeliet får vi hjelp av Halvor Moxnes, seniorprofessor i teologi ved Universitetet i Oslo, og Øystein Kock Johansen, forfatter og arkeolog. Programledere Per Valebrokk og Marius Lorentzen. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Hic bene futui", står det å lese på ein husvegg i Pompeii. Kva betyr så dette klassiske sitatet? Rett og slett "her knulla eg godt". Bli med inn på dei romerske bordella, der det var relativt vanleg at gutar og menn var prostituerte.

"Hic bene futui" står det på en husvegg i Pompeii. Hva betyr dette klassiske sitatet? Intet mindre enn "her knulla jeg godt!" Arkeolog og mastergradsstudent Astri Karine Lundgren har fordypet seg i den betalte knullingens rolle - prostitusjon i Romerriket. Reporter: Halfdan Bleken

** Politisk uvisshet i Egypt om fremtidig og forrige president ** En eventuell løsning på den politiske krisen i Syria vanskeliggjøres av en splittet opposisjon ** Og miljøkonferansen Rio+20 er slutt, og den ble akkurat det: En konferanse. ** Stikkord for øvrig: Folkeavstemming på Falklandsøyene, ugress i Victoria-sjøen og desillusjonerte italienere dyrker Romerriket. Vi har besøkt den amerikanske ambassadørens residens i Oslo og får svar på hvem Hans Olsen er; mens korrespondentbrevet - mot slutten av sendingen - er poststemplet Washington og temaet er spionasje

Hvorfor falt Romerriket - som i sin tid var overlegent alt? I USA, som selv har et vaklende hegemoni, er det stor interesse for denne første, vestlige supermaktens fall. Ved Kristin Moksnes.

Globalisering, mobilitet og innvandring er ikke nye fenomener. Romerriket var en multikulturell megastat, mye mer moderne enn vi tror. Kanskje kan vi lære noe av romerne, sier historiker Knut Ødegård. Reporter: Kristin Moksnes.

Romerriket betød mye for jernaldermenneskene i Norge, men hva visste egentlig romerne om de ville hordene som stadig angrep fra nord ? I MUSEUM i dag forteller Jon Iddeng om historieskriveren TACITUS og ”faren fra nord”. Sendt første gang i 2008

Gullsmykker, sølv, lapis lazuli og intrikate skulpturer i elfenben, laget i India for to tusen år siden. Eller mangefargete vinglass med flotte motiver fra Romerriket. Dette er bare noen smakebiter på de arkeologiske skattene fra Afghanistan som i disse dager står utstilt i London, smuglet ut og reddet fra plyndring i Nasjonalmuseet i Kabul. I MUSEUM går turen til British Museum i London sammen med Axel Christophersen fra NTNU Vitenskapsmuseet i Tronheim. Han har engasjert seg sterkt i kampen for truede kulturminner, både i Tibet, Burma og Afghanistan. Med støtte fra Utenriksdepartementet har Christophersen og antropologen Kim Sørensen laget fotoutstillingen ”Afghanistan – truede kulturminner”. I programmet møter vi også krator for utstillingen, arkeolog St.John Simpson fra British Museum

"Sejrens triumf" på Nationalmuseet i København var en utstilling hvor arkeologiske funn fra hele Norden ble samlet for å vise hvilken enorm påvirkning Romerriket hadde på folkeslagene i Skandinavia. Det var seniorforsker Lars Jørgensen som var ansvarlig for utstillingen i 2003 og i MUSEUM møter han den norske arkeologen Signe Kaland fra Bergen Museum. Tre tusen gravfunn fra 17 forskjellige museer ble vist på Sejrens triumf for å vise "arven fra Europa". Sendt første gang i januar 2004.

- I de første hundreårene av vår tidregning får vi en hel ”pakke” av påvirkning fra Romerriket, sier seniorforsker Lars Jørgensen. På Nationalmuseet i København viser han fram hvordan kimbrerne, som ifølge den romerske historiker Tacitus, levde på Jylland, var sterkt påvirket av både keltisk og trakisk religion og kunst. – Kimbrerne reiste på krigstokter til Sentral-Europa og tok med seg hjem praktfulle gjenstander som krigsbytte, sier Jørgensen. I MUSEUM forteller han om Dejbjergvognen, en prosesjonsvogn rikt utsmykket med keltiske bronsehoder og beslag som var i bruk på Jylland for to tusen år siden. Den 10 kilo tunge offekjelen av sølv som ble funnet ved Gundestrup øst for Limfjorden viser en fantastisk, mytologisk bildeverden som er hentet fra områdene rundt Svartehavet. Elefanter, bjørner og løver med og uten vinger kjemper med menneskene på en måte vi ikke lenger forstår. – Men det vi kan forstå, sier Jørgensen, er at mange av gudene i vårt nordiske ”Pantheon” har romerske forbilder. Freja er inspirert av Venus, Tyr av de romerske krigsguder, mens Odin antakelig går enda lenger tilbake i tid, med sine sjamanistiske evner, sier Jørgensen. I et stort forskningsprosjekt, som nettopp har fått mer enn 11 millioner danske kroner fra A.P. Møller stiftelsen, skal Jørgensen lede et forskningsprosjekt over fem år som skal ta for seg kultbygninger, offeranlegg og rituelle handlinger som kan spores i det arkeologiske materialet fra de store jernaldergårdene på Tissø og Gudme. Målet er å få mer kunnskap om førkristne ritualer og hvordan Nordens folk utøvde sin religion i det første årtusen etter Kristus.