Podcasts about skrevet

"Vi fòr alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." (Jes. 53, 6)Dette ble veldig tydelig oppfylt av disiplene. Det nye testamente forteller at da Jesus ble tatt til fange, forlot alle ham og flyktet. En ung mann flyktet sågar naken da de tok tak i linkledet hans, står det (Mark. 14,50-52).Det var et nederlag for disiplene. Samtidig ble profetien oppfylt, som det står: "Slå hyrden, så hjorden spres" (Sak. 13, 7). Ondskapen trodde den hadde regien (Luk. 22, 53), men var i virkeligheten redusert til en birolle.Men dette er vel også fortellingen om oss alle. Enten vi har vendt oss vekk i fra Gud, fra Jesus eller går våre egne veier, spesielt når motgangen kommer. Skylda ble uansett lagt på Jesus. Tenk, at vi får lov til å skylde på Jesus når oppgjørets time kommer! Det er så ufortjent. Og likevel er det ingenting som vil glede Jesus mer, enn at vi gjør det og lever sammen med Ham (2. Kor. 5,15; 1. Tess. 5, 10; Hebr.9,15)!Og i dag har vi muligheten til å vende oss til Jesus, til å fryde oss og glede oss i den friheten som Han tilbyr. Og så kan vi takke Ham for at Han var villig til å ta skylda vår og straffa vår – det fortjener Han!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom." (Jes. 53, 5)Ordene her er så kjente for mange av oss, at vi liksom blir immune. For det er jo egentlig veldig rart og noen store paradokser vi leser her. Han fikk straff, vi fikk fred. Han ble såret, vi ble helbredet og gjort hel.Men nå har Jesus gjort det! Freden det er snakk om er fred med Gud. Den mistet vi på grunn av syndefallet, og det kom et skille, eller et fiendskap, mellom Gud og mennesket. Men det var ikke bare Jesus som døde på korset. Der døde også fiendskapet, forteller Bibelen (Ef. 2, 14-17). Men som med kobber-slangen i ørkenen, så blir det kun til hjelp for dem som faktisk ser opp på Ham (4. Mos. 21, 9; Joh. 3, 14-15). Og da ikke bare kaste et kjapt blikk på, men se oppmerksomt på, med forventning, med et stødig blikk som suger til seg det det ser.Når vi lever med Jesus i hverdagen, gjør vi akkurat det. Det gir fred, legedom og helhet. La oss løfte blikket, igjen, og se! Og hvis du er der at disse ordene er blitt for kjente, så trenger du kanskje å stoppe opp litt ved dem og se ekstra nøye på dem i dag. Kanskje se dem som om du ser dem for første gang. Og så kunne fryde deg i det at du har fått fred, du har fått legedom – i Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt slått av Gud og plaget." (Jes. 53, 4)Ja, det er som om Jesaja gjør en stor oppdagelse. For en vanlig tanke før var at de som ble syke eller plaget, hadde syndet, kan vi lese i Bibelen (4. Mos. 12; Job, 4,7; Joh. 9,2). Og her var altså en som var "slått av Gud." På grunnteksten står det "som om han var spedalsk", en sykdom som førte den syke utenfor leiren (3. Mos. 13, 46; Hebr. 13, 12) og som ble kalt for "Guds slag", har jeg lest (F. Wisløff). Denne lidende tjeneren måtte altså være en veldig stor synder.Og det stemmer på én måte. For Jesaja skjønner jo plutselig, at det ikke var sin egen plage denne mannen bar. Det var våre sykdommer! Våre sorger, svakheter, elendigheter og nød/kriser. Og det var vår smerte! Vår bedrøvelse på grunn av straff for synd. Og Han tok det på seg - frivillig.Alt dette ser vi oppfylt i Jesus! Han tok vekk både sykdommer og synder – frivillig (Matt. 8,16; Joh. 1,29; 10,18; 1. Pet. 2,24). Og Han gjør det fortsatt i dag! Måtte vi alle få se dette som Jesaja så! Måtte det bli personlig for oss alle, slik at vi også på en måte kan stå der ved korset og si "Sannelig! Det var min sorg, min sykdom og min synd Han tok på seg"! Og så vet vi at der er der legedom og frihet.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe." (Jes. 53, 3)De tre årene Jesus hadde sin tjeneste, var det mange som fulgte Ham og strømmet til Ham. Men i Getsemane og på korset, i den mørkeste timen, forlot alle Ham og holdt seg på avstand, forteller Bibelen (Mark. 14,50; Luk. 23,49).Men hvor kommer så sykdom inn i bildet, som verset nevnte? Det nye testamente forteller ikke at Jesus var syk. Derimot møtte Han mange som var syke. Uttrykket "vel kjent med" kan også oversettes "fortrolig med". Han var altså ikke ukomfortabel i møte med sykdom og smerte, det var ikke noe Han unngikk. Han var trygg og tilstedeværende i møte med det.Slik møter Han oss også. Han er komfortabel med all dritten vår, Han oppsøker den og ønsker å hjelpe. Det kan vi lære av. I stedet for å skygge unna når noen har det vondt, kan vi oppsøke dem og være til stede i smerten. Der kan vi finne både visdom og glede, sier Bibelen (Fork. 7, 3-4)!Hvis du er i dag at du føler deg forlatt av mennesker, der er for mye smerte og for mye sykdom til at folk orker å være der, så skal du vite at Jesus orker! Han er der! Og så ber jeg om at Han skal sende mennesker i din vei, som også orker og tåler smerten og sorgen din, og som kan hjelpe deg videre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham." (Jes. 53, 2)Den roten det er snakk om, er David. Han ble lovet en etterkommer på tronen til evig tid, står det (2. Sam. 7, 12-16). Han fikk mange etterkommere som ble konger, så kongetreet vokste og ble stort. Men da de ble bortført til Babylonia, tok det slutt. Da ble liksom treet hogget ned, og bare stubben stod igjen, minnet om kong David. Av denne slekta kom Jesus (Matt. 1, 1-16), ikke stor og mektig, men som en spire eller en kvist som skjøt opp – det var få som ga akt på Ham. Men Gud så Ham!Den lite herlige skikkelsen som Jesaja nevner, peker nok på hvor ille tilredt Han var da Han ble korsfestet. Jesus ble både piska og slått og fikk ei tornekrone tredd ned over hodet (Joh. 19, 1-2). Det har vært blod og gørr og enda mer på korset... Ikke noe vakkert syn. I menneskers øyne, vel og merke. I Guds øyne, så var det noe helt annet! Han ser mer enn det ytre, forteller Bibelen (1. Sam. 16, 7b).Så kan det kanskje virke som det er mange i dag også, som ikke gir akt på Jesus. Men vi vet at denne kvisten som skjøt opp, den er blitt til et stort tre som skyter stadig friske, nye skudd – som vi synger i en sang. Om folk ikke gledet seg over synet av Jesus på korset da, så kan vi glede oss veldig i dag. Ikke bare over det, men over den levende Jesus som seiret over døden!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?" (Matt. 26, 54)Det var Jesu egne ord. Peter prøvde å forsvare dem i Getsemane da Jesus ble tatt til fange, men det stemte ikke med profetiene om at Messias skulle lide. Bibelen har her en henvisning til Jesaja 53 som handler om nettopp Herrens lidende tjener. Men vet du, der er ett kapittel i Gamletestamentet, som jødene i dag faktisk ikke leser, og det er nettopp Jesaja 53! Hva er det med dette kapittelet som noen kaller Det forbudte kapittel?Jeg har sett video der jøder får lese Jesaja 53, og som blir forklart ut ifra resten av Gamletestamentet og historien, at Jesus er den eneste som passer til beskrivelsen av Herrens lidende Messias. Det har frelses-potensiale i seg! Da kan det sløret som Paulus snakka om, bli fjernet (2. Kor. 3, 15-16).Jesaja 53 kan godt kalles påskeevangeliet, tenker jeg. Og det kan være godt i dager fram mot påske, og gjennom påska, til å dykke ned i dette kapittelet og prøve å se det i lys av det som vi vet skjedde på Golgata. For skriftene ble oppfylt! Og så kan vi takke for det i dag, at det som menneskelig sett kan se ut som nederlag og lidelse, og kun det, det kan fra Guds side se ut som noe helt annet; som en nødvendighet for å oppfylle det Han har sagt, men også som en rik kilde til liv og håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder." (Jak 4,17)Dette er det som kalles unnlatelsessynder. Synd mot Gud er ikke bare det gale vi gjør, å bryte budene. Det er også det gode vi skulle ha gjort, som vi lar være (jamfør Matt. 25, 31-46). Bibelen er tydelig på at det ikke er kunnskapen som mangler, men viljen og lydigheten. Jeg tror mange kjenner seg skyldig i unnlatelsessynd oftere enn i aktiv synd.Verset står i en sammenheng som ikke er like opplagt. Jakob skriver til dem som snakker om å reise bort og gjøre suksess (v. 13). Hva er galt med det? Det handler ikke om å planlegge for framtida eller ønske å lykkes, men om en holdning som ikke inkluderer Gud og Hans vilje (v. 15). Å legge opp livet etter eget forgodtbefinnende, er risikosport, for vi vet jo ikke hva som skjer i morgen (v. 14). Det er også hovmod, for som kristne vet vi at Gud har planer for oss om gode gjerninger som Han ønsker at vi skal gjøre (Ef. 2, 10). Uansett synd, finnes tilgivelse og omvendelse! La oss velge Guds ledelse som utgangspunkt både når vi planlegger denne dagen, neste uke og neste år.Så er det kanskje noen oppgaver som går oss hus forbi, det er ikke de Jakob snakker om. Han sier den som VET hva godt han burde gjøre og ikke gjør det, han synder. Må Gud hjelpe oss til å være villige og lydige når vi ser oppgavene som vi skal gjøre, slik at vi gjør det. Og må Han hjelpe oss å inkludere Ham når vi planlegger kalenderen vår.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i Himmelen som sa: "Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet." (Åp. 11, 15)Når jeg leser dette kapitlet, er det som å sitte med et puslespill jeg ikke finner ut av. Tallbruken, bildene, rekkefølgen er som hint som jeg skulle ønske jeg forstod, men det er fortsatt skjult for meg. Jeg har lest ulike tolkninger, og ingen av de var tilfredsstillende, syns jeg.Jeg liker likevel å lese om det, vri hjernen litt og så legge bort alt det jeg ikke forstår. Men NOE forstår jeg. Den Gud gir makt til, HAR makt, og samtidig aldri MER makt enn Gud tillater. Det Gud vil skal skje etter Hans store visdom, det skjer (v. 2-13). Og en gang skal Jesus bli gitt alle verdens riker. Nettopp det som djevelen frista Ham med (Matt. 4, 8-9)! Men Gud hadde allerede lovet å gi dette til Sin Sønn, kan vi lese (Sal. 2, 7-8). Jesus bekreftet Gud som Far da Han valgte Guds vei, Guds metode og Guds timing. Det kan jeg også gjør. Det gir stor lønn!Så kan vi i dag få lov til å legge til sides alt det vi ikke forstår med Bibelen og troen, og så kan vi få lov til å fokusere på det vi faktisk forstår. Og da utfordrer jeg deg i dag til å se på nettopp det, alt det du forstår og som du har tatt imot. Hold det fram som ei lykt som viser vei!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:" (2. Pet. 1, 1)Den samme dyrebare tro. Paulus sier også at det bare er én tro (Ef. 4, 4-6). Jesus sa: "Tro på Gud og tro på Meg!" (Joh. 14, 1). Men hva er tro? Og hvordan skal vi tro? Det er store spørsmål.Egil Svartdal har samtalt med mange personer om tro. Det er interessant og til ettertanke å lese om. Noen tenker at det ikke er for dem å tro, andre prøver, men får det ikke til. Andre igjen forteller om en skadeskutt tro som fortsatt er der etter at noen trampa på den. Mye virker inn på om vi tror. Livshendelser, forbønn, Gud som drar oss, hva vet vi? Er det noe vi kan gjøre selv for å tro?Troen er en gave fra Gud, står det, mye ligger på Ham. Men vi kan be om å få denne gaven. Og vi kan utsette oss for Ordets forkynnelse, enten ved å lese i Bibelen eller lytte til taler. Det er kanskje det mest effektive, forteller Bibelen (Rom. 10, 17; Hebr. 4, 12). For Guds Ord er levende og virkekraftig og kan skape den dyrebare troen!Så enten vi tror i dag eller ikke, men vi har lyst til å tro eller vi ønsker oss mer tro; det er Gud som er kilden, det er Han som er giveren. Han jobber i oss og for oss og rundt oss, for å dra oss til Ham. Og så kan vi få ta imot den gaven som tro er. La oss nytte sjansen i dag til det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Joh. 8,36)Dette sa Jesus til jøder som var kommet til tro på Ham (v. 31). De trodde de var frie, fordi de ikke var noens slave. Men friheten Jesus snakket om, var på et mye dypere plan. Han gir frihet fra synd. Som det står i Romerne: "For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (6, 23) Derfor vil den som har tatt imot Jesus, ikke komme for dommen (Joh. 5, 24), og det er frihet, det!Men Jesus kan også hjelpe oss å bli fri på andre områder av livet. Vi kan for eksempel bære på mye fra fortida, som preger oss sjelelig og fysisk. Det kan være opplevelser, reaksjonsmønstre, relasjonsproblemer, tankesett og holdninger. "Sannheten skal gjøre dere fri", sa Jesus (v. 32). Vi trenger å vite sannheten om oss, om Gud, fortida, nåtida og framtida vår. Blir den sannheten klar for oss, gjennom Bibelen eller åpenbaringer, settes vi fri. Å leve sammen med Jesus inneholder muligheten til å få øynene åpnet for hva som binder oss, og dermed muligheten til et liv i frihet. For Jesus er Sannheten (Joh. 14, 6)!Er du fri i dag? Hvis du ikke kjenner deg fri; hvilke områder av livet ditt er det at du trenger at Jesus kommer med sannheten, slik at Han kan få sette deg fri? Be Ham om hjelp, for hvis Han får frigjort deg, så blir du virkelig fri!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Jesus svarte dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse." (Luk 5,31-32)Det er jo så opplagt, egentlig, og jeg er så hjertens enig når jeg leser ordene. Men helt ærlig, jeg ligner oftere på fariseerne og de skriftlærde enn på Jesus. De reagerte på at Han hang med tollere og syndere, står det (v. 29-30). "Hvorfor?" spurte de, og vi skjønner at det ikke var et nysgjerrig hvorfor, men et slik "rynke på nesa"-hvorfor. Tollerne ble sett ned på, grunnet yrket deres. Synderne var folk som levde på en måte som var synlig i konflikt med Guds bud. Likevel var Jesus der sammen med dem, alltid på leit etter den ene som mangler (Matt. 18, 12-14).Jesus utfordrer. Både den som helst vil henge med de rettferdige, og den som syns det er spennende å henge med "de andre". Jesus var blant syndere, men Han var ikke som dem. Han var fortsatt annerledes, kan vi lese (Joh. 17, 15-18). Han var der med liv, lys og renhet, slik som Han er hos meg også i dag. Vi trenger alle å lære av Ham!Så hvordan er det med deg? Liker du best å henge med de kristne, eller liker du best å henge med de ikke-kristne? Jesus ønsker å henge med oss alle, heldigvis. Og så får vi begynne der, og så kan vi utvide omgangskretsen vår etter hvert, så vi alle på ulike vis og på ulike plasser, kan være representanter for Jesus og spre liv, lys og renhet blant andre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ta dere i vare! Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham! Hvis han omvender seg, så tilgi ham!" (Luk. 17, 3)Dette er et vers som vi kanskje hører noe om, men praktiserer vi det? For det første, hva er det vi skal ta oss i vare for? Jo, det ene er at vi skal ta oss i vare for å la være og konfrontere en kristen som synder mot oss. For det andre, og det er like viktig, vi skal konfrontere i kjærlighet og med vilje til å tilgi. Jeg frykter at vi ofte dropper begge deler. I stedet baksnakker vi og holder fast ved vår rett til å være såret.Matteus nevner flere detaljer, som å ta det opp på tomannshånd først, så med to-tre vitner og så for menigheten - om det trengs (Matt. 18. 15-17). Det høres drastisk ut, men gir altså den andre gode muligheter til å angre og omvende seg før det blir noen stor og offentlig sak. Det hender jo at vi bommer i vår omgang med hverandre og sårer andre ubetenksomt eller i uvitenhet. Da gjør det godt å få en mulighet til å endre på det og legge det bak seg uten at "alle andre" må vite det. Som troende er vi i Guds familie. Dette er gode familie-regler som bidrar til et sant, ærlig og kjærlig fellesskap!Hva var det her som du trengte å ta med deg i dag? Trenger du å konfrontere noen andre med at de har gjort urett mot deg, eller trenger du å tilgi? Begge deler kan være veldig tøffe, men la oss velge det likevel. Det er så mye bedre enn baksnakking.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi møtte i Asia. Vi ble i den grad nedtynget at det var mer enn vi maktet, og vi tvilte til og med på om vi skulle berge livet."(2. Kor. 1, 8)Gud gir oss ikke mer enn vi kan klare, hører jeg fra tid til annen. Jeg er ikke enig. Paulus overdrev nok ikke i dette brevet. Kanskje tenkte han på episoden i Lystra. Da ble han steinet, så de trodde han var død (Apg. 14, 19-20). Jeg leser også om mange forfulgte kristne som forteller det samme; mer motgang og byrder enn de klarer. Men vitnesbyrdet til de alle er å klynge seg til Jesus og stole på Gud alene.Vi kan også oppleve det, om enn av andre grunner. Hensikten er uansett alltid den samme, at vi blir mer avhengig av Jesus og Guds allmektige inngripen. Som noen har sagt:"When life gives you more than you can stand; kneel!" Altså, når livet gir deg mer enn du kan stå i, så knel. Guds tanke er aldri at vi skal klare det alene. Sammen med Ham og ved andres forbønn, blir vi styrket til å holde ut, står det (v. 9-11). Alt sammen til Hans ære!Så hvis du er der, at du kjenner at nå har du altså fått mer enn du makter, så skal du vite at du er ikke alene. Du er ikke alene om å føle det slik. Og så skal du huske at Gud tenkte ikke at du skulle klare dette alene, men Han vil hjelpe deg, Han vil være med deg og føre deg igjennom – sammen med Ham.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesingen, forkynnelsen og undervisningen."(1. Tim. 4, 13)Det er Paulus sin formaning til Timoteus som nå ledet menigheten i Efesos (1, 3). Formaningen gjaldt når menigheten var samlet, og betydde høytlesing. Å lese høyt er faktisk et godt tips når vi leser alene også. Når jeg leser i Bibelen for meg selv, prøver jeg å lese høyt. Ikke så høyt, at jeg forstyrrer de andre i huset. Men med nok stemme til at jeg hører ordene. Det gjør en forskjell for meg!Vi tror det vi hører, sier Paulus (Rom. 10,17). Selvfølgelig går det an å høre det man leser inni seg også, altså forstå og ta til seg ordene. Jeg har likevel en barnlig tro på at det gjør noe mer med meg når jeg leser ordene høyt. Jeg får de inn gjennom både øyet og øret. Det er som om ordene får større tyngde. Kanskje når de dypere inn i hjertet? Og kanskje blir det også lettere å gjengi ordene, fordi jeg er mer vant med hvordan de høres ut? Hvis du ikke pleier å bruke stemme når du leser Bibelen for deg selv, oppfordrer jeg deg til å prøve det ut.Ja, kanskje vi skal begynne med det i dag, prøve det ut, ei uke for eksempel, og se om det har noe effekt for deg. Kanskje hjelper det deg til og med å holde deg våken mens du leser Bibelen?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men større er den nåden han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak. 4, 6)Hva er det å være ydmyk? Ifølge Bibelordboka er det å ha en sann oppfatning av en selv, å betrakte seg som liten - fordi man er det! I forhold til Gud, Skaperen, er vi alle små, kan vi lese (Jes. 45, 9). Det handler ikke om verdi. Vi er uendelig verdifulle for Ham, men vi er fortsatt små. Den innsikten fører til ydmykhet som gir nåde. For når vi erkjenner at vi kommer til kort i forhold til Gud, vil vi også erkjenne behovet for Jesus - og da står Han klar med nåde! Jesus selv sa at nettopp ydmykheten Hans var noe som Han ville at vi skulle lære av, som det står i Matteus 11 (v. 29).Å være ydmyke i møte med andre mennesker handler om å vite at vi er verken større eller mindre enn vi er, og dermed verken større eller mindre enn andre. Som Guds barn har vi på en måte råd til å være ydmyke (Kol. 3, 12-17). Bare tenk på alle løftene som er knyttet til ydmykhet: stor nåde, ære, herlighet, trøst og Guds Farsomsorg (Ord. 15, 33; 22, 4; Jer. 31, 9; Jak. 4, 10). Det er mye!Så skal vi ikke være redde for å være ydmyke. Belønningen er så mye større! Og selv om det kan koste, så er det verdt det. Ydmyke og frimodige – det kan vi få være!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran deg! Legg merke til de spor du skal følge, hold hele veien stø kurs!"(Ord. 4, 25-26)Verset handler ikke om å leve i framtida, alltid hige etter det der framme, så en ikke er til stede her og nå. Det er mer som når en kjører bil: ved å løfte blikket og se lenger fram på veien, blir kjøringa mer hensiktsmessig og sikker - også for de meterne som er rett foran oss. Virkelig farlig er det om vi blir så opptatt med det som er og skjer inni kupeen, at vi glemmer å se framover.Hverdagene med alt sitt kan lett ta så mye fokus, at vi glemmer at livet går framover og at vi er på vei mot noe. I verste fall mister vi styringen. Vi trenger å løfte blikket og flytte fokuset opp og fram. Se på Jesus, det styrker troen (Hebr. 12, 2). Se opp til vår Far som forsørger oss, da stresser vi mindre med alt vi trenger og ønsker oss, og hviler mer i at Han hjelper oss (Matt. 6, 32-34). Se mot Himmelen, den er målet og gir mening til dagen i dag (1. Pet. 1, 3-9). Løft blikket!Ja, det kan vi få gjøre i dag. Ha øynene rettet framover, feste blikket på det som ligger foran deg! Legg merke til de spor du skal følge, hold hele veien stø kurs! Det er visdom i det ordspråket.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: ‘Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'.." (Joh. 8,7)Det er interessant å lese at de eldste gikk bort først (v. 9). Blir man mer ydmyk med årene? Kanskje. Jesus var uten synd og kunne faktisk ha kastet den første steinen. Hvis han hadde gjort det, hadde det vært et klarsignal til de andre om å henge seg på. Men Jesus kastet ikke steinen. Han var ikke kommet til verden for å dømme verden, men for å frelse det som var fortapt, står det (3, 17).Jesus unnskyldte ikke kvinnen eller synden. Hun VAR skyldig. Budskapet Hans var tydelig: "Synd ikke mer fra nå av!" (v. 11). Vi vet ikke hva kvinnen gjorde etterpå. Hun møtte nåde og fikk livet i gave på ny. Jeg er overbevist om at det skapte forandring i henne. Jesu neste ord handlet om å følge Ham og leve i lyset, altså leve ærlig og med stadig syndsbekjennelse (v. 12; 1. Joh. 1, 5-9). I det fellesskapet er det godt å leve, og der er nåde, oppreisning og virkelig frihet, står det (Rom. 8, 1)!Så skal vi være forsiktig med å kaste stein på andre, altså å straffe dem og dømme dem for det de har gjort. Samtidig skal vi ikke unnskylde synden. Det er en øvelse å møte syndere med nåde. Vi trenger alle å bli møtt på den måten, og da trenger vi alle å gå til Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den gode kone - hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd." (Ord. 31, 10)Videre i kapittelet beskrives denne gode kona, og det er ikke måte på hvor dyktig hun er! Hun fikser alt, er alltid i forkant, jobber dag og natt, alltid vennlig og klok og frykter ingenting. Mannen roser henne opp i skyene: "Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle" (v. 29). Oi, tenk å være så dyktig! Kjenner du, som jeg, på det med å komme til kort i forhold til dette idealet? Lengter du etter at mannen din skal rose deg slik? Kanskje ville du blitt glad om du fikk bare en brøkdel av det.Grunnlaget for denne suksessen finner vi i v. 30: "En kvinne som frykter Herren, skal prises." I det å frykte Herren ligger både ærefrykt og tilbedelse. Det minner om Maria og den gode del som Jesus fortalte om (Luk. 10, 42). Da er det håp for alle! Uansett utgangspunkt, eller uansett hvordan situasjonen er i dag, kan vi gjøre vår del for å påvirke framtida. Hvis vi søker Jesus og tilber Han i hverdagen vår, så løser det kanskje ikke alle problemer, men vi velger et godt utgangspunkt (Matt. 6, 33; Rom. 12, 2; Ef. 3, 20)!La oss ta med oss disse ordene her i dag, om at hvem som helst av oss kan bli ei god kone, mer verd enn perle. For det handler ikke så mye om utrustningen vår. Det handler om at vi søker til Gud, og søker til Jesus, og lever sammen med Ham. Ei kvinne som frykter Herren, skal prises!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg så en annen, mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky og hadde regnbuen om sitt hode, og ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler."(Åp. 10, 1)Denne engelen minner om Jesus slik som Han blir beskrevet i det første kapittelet (v. 13-16), men denne engelen var kledd på en annen måte. Skyen tolkes som et illevarslende budskap, mens regnbuen minner om godvær etter stormen. Ansiktet hans var som sola, han var altså ikke truende, han kommer jo fra lysenes Far (Jak. 1, 17). Det får meg til å tenke på den aronittiske velsignelsen og Herrens lysende ansikt (4. Mos. 6, 25-26; Sal. 34, 6-7). Det gjør godt å se inn i et strålende ansikt, spesielt når det stormer.Det står videre i kapittelet at engelen kom med en liten bokrull til Johannes, som Johannes måtte spise før han kunne dele budskapet videre. Det vil si at han måtte ta til seg ordene og la de virke i seg selv først. De viste seg å være både søte og bitre (v. 8-11). Her er et eksempel for oss også. Guds Ord, Bibelen, er sødmefulle og gode, men kan også svi når de treffer. Men - de skaper, virker og gir kraft (1. Tess. 2. 13; Hebr. 4, 12). Og vi trenger dem selv før vi deler dem med andre!Så er der to ting vi kan ta med oss i dag. Det ene er om vi på vegne av Gud kan få være et strålende ansikt når vi møter folk som det stormer rundt. Og det andre er påminnelsen om å ta til oss av Guds Ord og la det virke i oss selv før vi kan dele budskapet med andre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?"(Luk. 15, 8)En prest delte noen tanker rundt denne lignelsen, som var nye for meg. Myntene hørte kanskje til på brudesløret. Sløret var så viktig, at om én mynt manglet, kunne hele bryllupet bli utsatt! Det ville være en stor skam og ulykke for den blivende bruden.Det legger i så fall en ny dimensjon til denne lignelsen og til lignelsen om den bortkomne sauen. Og de uttrykker begge Jesu utholdenhet i letingen etter den ene bortkomne! Han gir ikke opp, men fortsetter å lete, så bryllupet Hans med Bruden ikke skal bli utsatt. Ikke rart da, at det blir stor glede i Himmelen over hver bortkommet "mynt" som blir funnet (v. 9-10).Er Jesus og jeg opptatt av det samme? Er jeg med på letingen etter de bortkomne? Det er mange måter å bidra på. Ett viktig steg er å be høstens Herre om å sende ut folk til å hjelpe til, et annet er å gå ut blant folk og være vitner, som det står i Bibelen (Matt. 9, 38; 28, 19). På den måten kan vi framskynde bryllupet, kan vi lese (2. Pet. 3, 9 &11).La de ordene være til ettertanke for oss i dag, så vi stopper opp og faktisk tenker etter. Er jeg og Jesus opptatt av det samme? Det gode er at der er alltid muligheter for nye begynnelser. Og fra i dag av, så kan vi bestemme oss for at vi vil være med på dette viktige oppdraget!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg." (Sal. 139, 5) Dette er et spesielt vers for mamma og meg. 13. mai 1977 var jeg nesten to år, og jeg var med henne ut i hagen. Hun skulle plante ut knoller som hadde overvintret i kjelleren. Utetrappa opp fra kjelleren hadde en stor tre-lem som et deksel over seg, men nå var lemmen satt opp, støttet med en stokk, slik at vi kunne gå fritt ut og inn. Akkurat da jeg klatra opp trappa, blåste stokken vekk, og hodet mitt ble klemt mellom den tunge lemmen og steinmuren. Legene sa at jeg var millimeter fra å bli drept eller hjerneskada. Jeg kan bare forestille meg hvor skremmende det var for mamma, og det sjokket og skyldfølelsen hun satt igjen med. Hun ba: "Gud, nå slår jeg tilfeldig opp i Bibelen. Hvis du lever og ser meg, vis meg det!" Øynene hennes falt på dette verset, til stor trøst og oppmuntring! Det ble likevel et tøft besøk på sykehuset, netter med lite søvn og mange blikk på 17.mai, da vi feiret nasjonaldagen. Jeg så ikke ut. Men jeg ble helt fin igjen, har ingen mén eller minner. Bare et spesielt forhold til dette verset! Og jeg forteller om det ganske enkelt for å vitne om Guds nåde! Og kanskje har du også slike opplevelser, dette at Gud så deg i en veldig vanskelig situasjon, og at Han kom med sitt Ord for å gi deg trøst og oppmuntring. Hold fast ved dem! Del dem med andre, slik at vi kan få høre om Guds nåde og omsorg for oss alle. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han skal bli et vill-esel av en mann. Hans hånd skal være vendt mot alle og alles hånd mot ham; han skal slå seg ned like for ansiktet på alle sine frender." (1. Mos. 16, 12) Dette er Guds eget profetiske ord om Ismael og det store folket han skulle bli til (21, 13), i dag kjent som arabere. Arab har to betydninger: ørken-boer og blanding, forteller Bibelen (Jes. 13, 20; Dan.2, 43). Og arabere er en salig blanding. Det er en miks av forklaringer på hvem som er araber; poltikk og språk betyr oftest mer enn opphavet. Språket arabisk har mange varianter, noen så ulike at de ikke forstår hverandre. Og i islam har Allah mange navn, men ingen av dem er Far. Ser vi her den forsmådde Ismael som ble avvist av faren sin og som deretter forkastet opphavet sitt? Profetien høres ikke så positiv ut. Men den handler likevel om Far som elsker også denne sønnen. Ismael er faktisk den første i Bibelen, som Gud gir navn til før fødselen (1. Mos. 16, 11)! Tenk da, når en "ismaelitt" blir forsont med Far! Da vekkes også kjærligheten til halvsøsknene; både jødene og de kristne! Og om du er der at du er araber, eller du bare føler at alle har vendt seg mot deg, eller du er den som har vendt deg vekk ifra opphavet ditt: ta til deg ordene om at Far, vår himmelske Far, elsker deg også! Og Han ønsker at du skal bli forsont med Ham og alle dine søsken rundt om i verden, som hører til Guds barn! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren sa til Aron: "Gå og møt Moses i ørkenen!" Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds fjell, og han kysset ham." (2. Mos. 4, 27) Moses var på dette tidspunktet 80 år (Apg. 7, 23+30), og Aron noe eldre. Når hadde Aron sett broren sin sist? I mange år hadde Moses vært egyptisk prins, og det var 40 år siden han flyktet ut i ørkenen. I all denne tida hadde Aron levd i Egypt som slave. Plutselig fikk han denne beskjeden fra Gud, om å gå ut i ørkenen for å møte broren sin! Ved å være lydig og gå, ble han oppfyllelsen av Guds løfte til Moses om å gi ham en hjelper (v. 14-16). Det forundrer meg stadig vekk hvordan Gud arbeider i våre liv og sender andre i vår vei når det trengs. Mennesker som er lydhøre og lydige, eller bare på rett plass til rett tid. En kan nesten se og merke de usynlige trådene Gud trekker i. Noen ganger er det møter som er avgjørende både i nåtida og for framtida. Andre ganger er det små begivenheter i hverdagen. Alle vitner de uansett om Fars forsyn og forsørgeransvar, som Bibelen forteller om (Matt. 6, 32-33; Joh. 14, 18). Det er stort å oppleve! Så hvem har du opplevd å bli sendt til gjennom livet? Og hvem har du opplevd ble sendt til deg? Enten vi har opplevd det før eller ikke, så kan vi uansett be om å få oppleve det nå i dag. For den som er villig, den vil Gud bruke! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Jesus sa til dem: "Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneske-fiskere!"." (Mark. 1, 17) Jeg har prøvd vanlig fisking noen få ganger. Veldig gøy når jeg fikk fisk, og det var kjempekjedelig hvis ikke. Snøret krøllet seg, og kroken satte seg fast. Ikke visste jeg forskjell på de ulike krokene heller, og agnet måtte vi jo bruke tid på å gjøre klar. Nei, det var ikke mi greie. Utstyret står fortsatt i garasjen, og noe av teorien kan jeg. Men jeg får ikke fisk, for jeg fisker ikke. Kan det være slik for mange av oss i forhold til menneske-fisking også? Vi kan vitne og evangelisere - i teorien. Vi har utstyret som trengs: Bibelen, vår egen troshistorie og diverse kroker å henge det på. Men agnet, de gode gjerningene, er krevende og tar tid. Og snøret, som er relasjonene, klusser seg så fort til, så det blir knute på tråden. Det er i hvert fall erfaringen, og så tenker vi at nei, menneskefisking er ikke vår greie. Det får andre ta seg av. Kanskje trenger vi bare å prøve på nytt, lik Peter (Luk. 5, 4-6). Eller at noen går sammen med oss og lærer oss. For Jesus kan gjøre oss alle til menneske-fiskere! Så er det ikke så viktig hvilken erfaring vi har med vanlig fisking, men hvilken erfaring har du med menneske-fisking? Hvilken del av det er det du trenger hjelp til? Og hvem har du som kan hjelpe deg? Be Gud vise deg, og vær villig til å lære! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt." (Jer. 17, 8) Å, det høres fint ut! Hvem vil ikke være en sånn person? Men det er bare én ting som får planter til å strekke røttene dypere ned, og det er mangel på vann. Jeg ser det i hagen min også. Det er mange år siden jeg vannet den, men plantene klarer seg i tørre perioder fordi de har dype nok røtter. Det har de fordi jeg ikke ga dem det de trengte. Gud gjorde likt med Israelsfolket i ørkenen. Det står at "Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna (..). Slik ville han la deg forstå at mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn." (5. Mos. 8, 3). Når Gud ikke gir oss det vi lengter etter og faktisk trenger, er hensikten at vi skal søke dypere og bli enda mer knyttet til Ham. Det er ikke så lett å huske på det når lengselen river i hjertet. Men vi merker det godt seinere når vi tåler tørketider uten å sture! Kanskje er du der i dag, at du ikke får det du trenger av Gud. Kanskje er tida for deg til å søke dypere, trenge dypere inn i dette mørke der Gud gir deg skatter? En dag der framme skal du få oppleve, at du står der med løvet grønt og bærer frukt, selv i tørketider! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn! Tenk på de under han har gjort, hans tegn og dommene fra hans munn." (Sal. 105, 4-5) Når jeg ser ut på den lune og frodige hagen min, i hvert fall om sommeren, er det som å se ut på et Guds under. Det er så langt fra hvordan det var da jeg flyttet hit som ung. Jeg husker hvordan jeg lengtet hjem til Sørlandet med sine lune kroker og det stabile varme sommerværet. Og jeg gråt mine bitre tårer når jeg hadde snakka med mamma på telefonen, der hun satt i bikini på verandaen og jeg med ullgenser i hagen. Her var det så åpent, forblåst, grått og trist - sånn føltes det i alle fall da. Gud så tårene, hjertesorgen og lengselen min. Samtidig som Han allerede så hagen min slik som den er i dag! Han visste hva som ventet meg av gode gaver og gleder. Jeg hadde aldri klart å forestille meg at hagen min kunne bli så forvandlet som den er! For meg er den et vitnesbyrd om Guds godhet. Kan Gud gjøre det igjen? I ditt liv? I en fastlåst relasjon, dyp sorg eller bare en trasig situasjon? Spør etter Herren og Hans kraft! Han kan og vil, sier Bibelen (Matt. 8, 2-3)! Ja, det er godt for oss å løfte blikket og tenke på de underne som Han tross alt har gjort, og det å spørre etter Ham og Hans kraft. Der kan vi hente mye glede og styrke! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd." (Fork. 2, 24) Disse orden gjentas hele fem ganger. Og det er faktisk noens favoritt-vers i Bibelen! Er du overrasket? Tenker du at det er for lettlivet? Livet og frelsen er da mer seriøst enn det? Det handler ikke bare om mat og drikke, men om måltid. Det å spise sammen, glede seg sammen, le, prate sammen, og gjerne lage maten sammen! Vi trenger å ta oss tid til det. Det fører til samhold, det løfter sinnet, og det hjelper oss å takle strevet som fortsatt er der. Og så skaper det takknemlighet til Gud. Som Forkynneren påpeker, så er det en gave fra Gud, (2, 25; 3, 13). Vi kan også utvide det til å være til stedet i hverdagen, i nuet, og det å glede seg over de små tingene i livet.  Og så er det enda et måltid som vi trenger å ta oss tid til, og det er å ta til oss av Guds Ord sammen med Jesus, (Matt. 4, 4; Åp. 3, 20). Ikke bare et hastemåltid i farten, men sitte ned, nyte og være sammen. Som vi synger i et bordvers: "Gjør vårt måltid til en fest etter Ditt behag!" Så er det kanskje det som er det beste vi kan gjøre i dag, samles til et måltid og glede oss og fryde oss sammen over den gode maten og fellesskapet. Og så kan det gi styrke til å gå videre med det som er vanskelig. Da er jeg sikker på at måltidet blir til en fest etter Jesu behag! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!" (Ef. 6,10) Dette sa Paulus og fortsatte med å legge ut om Guds fulle rustning. Jeg tror vi ofte tenker dette enten rent åndelig eller rituelt. Men det handler ikke om å be og be til man kjenner styrken strømme på, heller ikke om å krysse av på ei slags utstyrsliste og så er man sikret. Det handler ganske enkelt om å leve sammen med Herren i hverdagen. Det handler om å prioritere tid sammen med Ham, i stillhet, i bønn og med bibel og lovsang - også når vi ikke har lyst. Det er å dele gleder og sorger med Ham, å lytte til hva Han vil si, glede oss i frelsen, friheten og freden. Det er å velge takknemlighet og tilfredshet når ting ikke går vår vei. Det er å synge lovsanger når vi har lyst til å grine og gi opp. Herrens veldige kraft er en utømmelig kilde. Det står i Bibelen: "Vet du det ikke, har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet" (Jes. 40, 28). Denne kilden har vi tilgang til når vi venter på Ham, det vil si når vi bruker tid sammen med Ham, når vi blir sammenflettet med Ham (v. 29). Da blir vi sterke! Så hva kan du gjøre i dag for å bli sterk i Herren? Enten det er å prioritere tid i bønn, i stillhet eller med bibel eller synge lovsang – velg det, og kjenn at det styrker deg! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Det er endnu engang blevet brevkassetid! Mange af vores trofaste lyttere har sendt en bunke spørgsmål ind, og det er vores glæde og fornøjelse at besvare dem. For mange år siden – alt for mange år – var jeg brevkassebestyrer i den hedengangne Marvelklub, og i de første mange år fik vi ret mange læserbreve med posten. Og det var rigtige breve! Skrevet på papir og det hele. Jeg får det næsten til at lyde som om, det var tiden med lertavler og kileskrift – hvad det selvfølgelig ikke var – men det føles bare sådan. Men der er én ting, der ikke har forandret sig: Uanset om det er papir, lertavler eller elektronisk post, så er det de samme typer spørgsmål som i "de gode gamle dage" – og gudskelov for det. Spørgsmål, der viser, at vores lyttere/læsere elsker disse mærkelige og (nogle gange) tåbelige verdener lige så højt som os selv. Og tit og ofte finder de på spørgsmål, som både er overraskende og fantasifulde. Så en Supersnak-brevkasse to-tre gange om året er noget, du kan være ret sikker på. Og hvad du også kan være sikker på, er, at vi høres ved igen om to uger, hvor vi endelig får sat punktum for Allan Moore-året (som i typisk Moore-stil blev noget længere end et år). ... Og ja: Vi slutter af med elefanten i rummet, Neil Gaiman-dilemmaet: Kan man adskille kunsten fra kunstneren? Følg os på Facebook.com/supersnakpodcast Instagram.com/supersnakpodcast

"Vil du ikke gi oss liv på ny, så ditt folk kan glede seg i deg? La oss få se din godhet, Herre, og gi oss din frelse!" (Sal. 85, 7-8) På samme måte som Gud ga liv og ånd til Adam, trenger vi at Han gir liv og Ånd til oss mennesker. Det er når Han gir liv, at vi kan bli født på ny, bli en ny skapning, skapt til gode gjerninger som Han har liggende klar for oss, som Bibelen forteller (Joh. 3, 3; 2. Kor. 5,17; Ef. 2,10). Vi er fullstendig avhengig av Ham i det. Og vi er like avhengige av Ham i fortsettelsen også. For ting kan skje. Ofte er det bare livet som skjer, som gjør at troen svinner hen og slokner. Det kan være motgang, sorg, framgang, fristelser, travelhet og bekymringer kan kvele det nye livet (Luk. 8, 12-14). Men selv da kan Gud gi liv på ny! På ny kan vi få oppleve gleden Han gir! Det henger sammen med å få se Hans godhet. Ordet kan også bety nåde. Det kan skje gjennom vekkelser, men også i det stille. Mennesker som kommer inn i livet vårt med omsorg eller ord og liv som peker på Jesus og åpner hjerte og sinn. Det skaper glede, i fellesskapet med hverandre og Herren! Kanskje er du der i dag, at du trenger å be den bønnen om at Gud skal gi deg liv på ny, at du skal få se Hans godhet og Hans frelse og nåde? Vi kan hvile i at det ønsker Han for oss alle! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå." (Åp. 9, 20) Ja, dette kapittelet er ganske dyster lesing. Men det finnes lyspunkt! Plagene slippes løs på Guds kommando, og Han gir dem begrensninger, står det (v. 1-4, 11, 14-15). Igjen så ser vi dette med at Gud er på tronen (4, 2). Én begrensning er at dem som er merket med Guds segl, ikke skal røres. Det er oss som tror på Jesus (Ef. 1, 13). Slik som hebreerne slapp unna noen av plagene i Egypt (2. Mos. 8, 22-23; 9, 4 +26), vil også Guds folk i de siste dager bli spart for noen av plagene. Det er sørgelig lesing at dem som rammes av plagene, likevel fortsetter å vende Gud ryggen... Det selv om Han er den eneste guden som kan høre, se og svare og som kan fri dem ut (1. Mos. 16, 13; Jer. 29, 12 + 33, 3; Åp. 16, 9). Men for den som setter sin lit til Herren, venter forløsning og evig liv (Ef. 1, 14; Åp. 21, 7)! Å, måtte vi alle få gå ut med dette budskapet, at der er ingen ting annet i verden som er verdt å sette sin lit til. Det er kun Gud som er Herren, den levende, som kan frelse og utfri og som kan gi liv. La det budskapet få spre seg! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak. 4, 6) Skal vi ikke være stolte av oss selv og det vi får til? Verset er en fri gjengivelse av Ord. 3, 34 som bruker ordet "spott". Stolthet og spott henger nøye sammen. Stolthet er noe Gud faktisk hater (Ord. 6. 16-17). En oversettelse sier at det stolte blikket er "ånden som gjør at man overvurderer seg selv og undervurderer andre". Bibelordboka sier det samme: Stolthet er å opphøye seg over sine medmennesker og foretrekke å gi seg selv ære. Bak stolthet er der altså en ånd som spotter og ikke vil gi Gud ære. Men vi er alle kalt til å gi Gud ære (1. Krøn. 16, 28). Det er omsorg når Gud reagerer så sterkt på stolthet, for Han vet at det fører til fall og undergang (Ord. 16, 18; 18, 12). Det ønsker Han å beskytte mot, og beskyttelsen er ydmykhet og nåde.  Det er forskjell på takknemlighet og stolthet. I stedet for å være stolte av oss selv, kan vi være glade og takknemlige! Det gir Gud ære (Kol. 3, 16-17)!  I stedet for å frykte å være ydmyk, skulle vi heller frykte å være stolt. La oss ta med ordene om at de ydmyke gir Gud nåde, for det er vel det vi egentlig ønsker... Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli ut. For jeg ble harm på de hovmodige, jeg så at det gikk de ugudelige vel." (Sal. 73, 2-3) Kanskje du og har kjent på det samme som Asaf? Han var misunnelig på disse andre som hadde framgang selv om de gjorde ondt, mens han selv hadde plager og problemer. Og han var anfektet. Hva er poenget med å følge Herren og prøve å leve rett? (v. 4-5; 13-14). Om det går godt for ugudelige eller hovmodige ei lang stund, vil det ikke vare ved. Én dag slår konsekvensene inn (Fork. 8, 11-13). Det var også det Asaf skjønte etter hvert, "- til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt." (v. 17) Brått er glansdagene over for dem, og de sitter igjen med forakt (v. 19-20). Når vi kjenner på det samme som Asaf, er det godt for oss og å søke inn i Guds nærhet. Der får vi korrigert fokuset. Det å bli sint på eller misunne andre, ugudelige eller ikke, er en snublestein for oss. Hos Gud ser vi hvilken rikdom vi tross alt eier, nå og i all evighet (v. 23-26).  La oss huske disse ordene til Asaf, og den erfaringen han gjorde seg, når vi kjenner på de samme følelsene. Det hjelper å løfte blikket, og se på Jesus og alt vi har i Ham, for da vil vi bli både glade og tilfredse - og frimodige.  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det er alltid en fordel at landet har en konge som sørger for at jorden blir dyrket." (Fork. 5, 8) Verset har ulike oversettelser. Det kan også sies at landets grøde er for alle, også kongen har fordel av det, altså og han får spise seg mett av det som dyrkes. Det står som motsetning til verset før som peker på persiske ledere som beriket seg på befolkningens bekostning eller brukte ressursene på ekspansjons-kriger.  Uansett tolkning er det bra om ledere sørger for at landet produsere mat til innbyggerne sine. Det gir fred, velstand og glede. Når det ble sagt at Kanaan fløt med melk og honning, betydde det grønne enger med saftig gras, frukttrær og blomster. Kort sagt, et land som gir mat til mennesker og dyr. Også for Norge er det en fordel om lederne sørger for at vi produserer mat. Mye kan kjøpes for penger i fredstid, men i kriser eller krig hjelper det ikke alltid med hard valuta. Norge består av mye fjell, kun 3-4 % er dyrkbart areal! De prosentene skulle vært utnyttet maks. Må Herren velsigne gård og grunn og grøde i landet vårt!  I dag vil jeg oppfordre deg til å være med og be for de som styrer landet vårt, at de støtter og oppmuntrer til og legger til rette for matproduksjon som vi trenger, og at vi ber Gud om å velsigne alt som blir produsert av mat her i landet.  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg tar ikke så mye som en tråd eller en sandal-rem av alt det du eier. Du skal ikke ha det å si at du har gjort Abram rik." (1. Mos. 14, 23) Abram hadde sammen med sine menn befridd nevøen Lot m alt han eide, familien hans og sambygdingene, som var blitt tatt t fange og bortført (kap. 14). Etter kampen ble Abram møtt av to konger som tilbød ham svært ulike gaver.  Kongen av Sodoma ville ha folket om Abram ville ta imot alle eiendelene han hadde erobret, altså materielle ting i bytte mot folket. Ikke så ulikt det djevelen tilbød Jesus etter dåpen (Matt. 4, 8-9). Det var dette Abram avviste i dagens vers. Den andre kongen var Melkisedek som i tillegg var prest. Han møtte Abram uten betingelser og med gaver: brød, vin og velsignelser! Et nydelig bilde på Jesus (Hebr. 5, 6)! Måtte også vi ligne på Abram når vi har vært i kamp eller på oppdrag, så vi ikke gir etter for djevelens fristende belønninger som alltid kommer med noe i liten skrift, men at vi heller tar imot Jesus og Hans betingelsesløse gaver og velsignelser!  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!" (2. Tim. 1, 6) Hva hadde skjedd med unge, frimodige Timoteus? I det forrige brevet skrev Paulus at Timoteus ikke måtte forsømme nådegaven (1. Tim. 4, 14). Det kan virke som han likevel gjorde det, for nå var den sluknet helt. Det kan ha vært indre stridigheter i menigheten, ytre trusler, travelhet, motløshet m.m. En nådegave forsømmes når den ikke brukes, og til slutt slokner den. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i Timoteus. Men det er håp! Nådegaven er fortsatt til stede, den er i deg. Og om den er sluknet, kan den tennes på ny. Slik glør brenner når de rakes sammen, trenger vi å kobles p et kristent fellesskap for at nådegaven skal brenne på ny. En nådegave er nemlig til bruk i fellesskapet (1. Kor. 12, 28; Ef. 4, 12). Et trosfellesskap kan se så ulikt ut. Men når vi begynner å bruke nådegaven, settes den i gang igjen. Det har stor betydning for fellesskapet og den enkelte og kan til og med føre til frelse (1. Tim. 4, 16)! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så holdt israelittene måltid, både de som hadde vendt tilbake fra eksil, og alle som sammen med de andre ville dyrke Herren, Israels Gud." (Esra 6,21) Dette var stort! Måltidet var ikke et hvilket som helst måltid, men påskemåltidet. Og de hjemvendte jødene hadde virkelig grunn til å feire. Etter flere år og mye motgang hadde de endelig bygd ferdig templet. Templet i seg selv var et under. Det ble gjenreist fordi Gud ville det, og fordi Han brukte hedenske konger til å bidra med tillatelse, velvilje og penger (6,14).  Det samme i dag gjør Gud også i dag. Han gjenreiser mennesker og forsamlinger som er Hans tempel i dag (1. Kor. 6, 19; 1. Pet. 2, 5). Dem som egentlig er fiender av Hans folk, bruker Han til å framskynde sitt verk (5. Mos. 33, 29; Rom. 8, 28). Det er stort å være vitne til. Og én dag er dette store templet ferdig, og vi skal vi samles til det store påskemåltidet sammen med Jesus i Guds nye rike (Luk. 22, 16). Det blir glede, det! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: "Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?"" (1. Sam. 1, 8) Er dette ordene til en ufølsom mann som ikke skjønner hvor leit det er ikke å bli gravid når det er det man lengter etter (Ord. 30, 15b-16)? Kanskje. Men Elkana elsket Hanna høyt (v. 5). I disse ordene hører jeg liksom Guds stemme som spør: "Er ikke Jeg mer for deg enn det du drømmer om og lengter etter?"  Noe inni meg svarer et høyt JA på det spørsmålet, samtidig som jeg også kjenner på savn og udekkede behov. I dette kontrastfylte spennet lever jeg. Spørsmålet er kanskje hva jeg gir mest oppmerksomhet. Jo mer jeg fokuserer på det jeg savner, jo større blir det. Hvis jeg derimot går til Gud med det, øser ut det leie og fokuserer på Ham og det jeg tross alt har, så blir faktisk smerten mindre og gleden og takknemligheten større. Gud spør ikke fordi Han er ufølsom, men fordi Han elsker meg så høyt. Og jeg kan vite at jeg er alt for Ham (Jer. 31, 3-4, Joh. 3, 16).  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Velkommen til avslutningen på galskapen. Deltagerne som er igjen har nå kommet seg til Vladivostok. Å kjøre igjennom Sibir blir selvsagt ikke noe problem. Spesielt ikke når russerne advarer dem mot myr, gjørme, banditter og mygg..I denne miniserien i tre deler forteller Christian denne historien til sin venn Helge Svendsen. Helge skal bli vitne til en rekke interessante karakterer (bla en nordmann som visstnok seilte til nordpolen alene i et vikingskip), storstilt juksing, snø, myr, enda mer myr, og alt i alt tidenes mest unødvendige bilrace.Skrevet og produsert av Christian Konglund.Gjest var Helge Svendsen.Musikk og lyd fra Soundly og Christian Konglund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han klarede den! Vi taler om kongens første tale og ikke mindste de mange reaktioner og analyser. Henrik Qvortrup har en del at side om dét.Men hvem mon står bag; Mary eller Mette? I panelet Jonas Kuld Rathje, Jakob Steen Olsen, Henrik Qvortrup og Mads Brügger. Din vært er Ditte Okman og programmet er produceret af Sarah Bech. Hvis du vil høre hele udsendelsen, skal du ind på Podimo. Og hvis du ikke har prøvet Podimo før, kan du fra d. 6. til d. 12. januar få et ekstra godt tilbud: Et helt år til halv pris! https://go.podimo.com/detvitalerom-tilbudSee Privacy Policy at https://art19.com/privacy and California Privacy Notice at https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info.

"Da sa Eli: "Gå i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om." Hanna svarte: "Måtte du se med velvilje på din tjenestekvinne!"" (1.Sam 1,17-18) Hanna var ei kvinne som var høyt elsket av mannen sin, men likevel ufrivillig barnløs. Faktisk står det at Herren hadde stengt morslivet hennes (1, 5). Vi vet ikke hvorfor. Men det førte til mye sorg og smerte, og det igjen drev henne til tempelteltet (tempelet var ikke bygd enda) og til å øse ut alt det vonde for Herren. Det minner om et sitat av Dag Hammarskjöld, FNs første generalsekretær: "Herre, ga du meg denne uløselige ensomheten for at jeg lettere skulle gi deg alt?"  Gud har behag i at vi søker Ham for det vi lengter etter. Han VET at Han, og bare Han, kan gi oss det vi virkelig lengter etter. Og når Han holder noe tilbake for oss, er det kanskje fordi Han lengter etter oss?  Hanna fikk mye mer enn hun ba om (2,21; 3,20; 7,15). Det får vi og når vi søker Herren av hele hjertet. Han gir oss nemlig seg selv (Jer. 29, 13-14, Rom. 8, 32)! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer." (1. Tim. 4, 8) Nyttår er tida for gode forsett. Mer trening og sunn mat er de mest populære. Det er ikke feil å ta vare på kroppen, så den kan virke best mulig lengst mulig. Men gudsfrykten er så mye bedre, den er nyttig til alt, stod det! Faktisk også til å lykkes når vi ønsker å bli sunnere. Men hva er egentlig gudsfrykt? Å, det er et stort tema, men i sum tror jeg det handler om hvilken holdning vi velger overfor Jesus, og dermed Gud (1. Tim. 3, 16). Hvilken plass får Han i tanke- og trosliv, hverdagsliv og framtidsplaner? Gudsfrykt handler om å være lydig, mot Bibelens ord og de små påminnelsene, men det skal skje i kjærlighet til Jesus, sier Bibelen (Joh. 14, 15, 21, 23). Høres det vanskelig ut? Vi har fått all den hjelpa vi trenger, står det (2. Pet. 1, 3). Vi trenger bare å øve oss. Er du med på å ha et mål for dette året om mer gudsfrykt? Det gir nemlig resultater her og langt inn i evigheten! Ja, la det være et godt forsett og et godt mål i Jesu navn! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet." (Klag. 3, 22-23) Barmhjertighet på hebraisk er et flertallsord: barmhjertigheter. Slik er det med flere viktige ord i Bibelen: Herren, himmelen, nåde, liv. Motsetningen er entallsord, og det er for eksempel menneske, jord, synd og død. Flertalls-ordene viser at de alltid og uansett overgår entallsordene. Det hebraiske ordet for år er på en måte i flertall. Det henger sammen med ordet to. Det peker på repetisjon, men har også en dobbel betydning, nemlig forandring. Noe kommer til å gjentas i året som kommer, noe forandres. Noe styrer vi selv, andre ting ikke. I alt dette tar Guds barmhjertigheter aldri slutt! De overgår enhver prøvelse vi måtte møte. Nåden er større enn synden, livet mer enn døden, himmelen som venter er mye bedre enn den deilige jorden, og Herren er alltid mer enn oss! Han er trofast og mektig til så mye, sier Bibelen (Ef. 3, 20-21; 1. Tess. 5, 23-24). Det er gode ord å ta med seg inn i et nytt år nå. Herrens miskunn er ikke forbi, Hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, også i dag, også dette året. Stor er Hans trofasthet! Godt nytt år! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

I føljetongen "New York til Paris" har sjåførene nå kommet seg hele veien fra New York til Chicago.. Bare litt til igjen så er de nok i Paris. Hvordan skal det gå når de skal kjøre over Behring-stredet mon tro? I denne miniserien i tre deler forteller Christian denne historien til sin venn Helge Svendsen. Helge skal bli vitne til en rekke interessante karakterer (bla en nordmann som visstnok seilte til nordpolen alene i et vikingskip), storstilt juksing, snø, myr, enda mer myr, og alt i alt tidenes mest unødvendige bilrace.Skrevet og produsert av Christian Konglund.Gjest var Helge Svendsen.Musikk og lyd fra Soundly og Christian Konglund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har været en uge, hvor tre store amerikanske stjerner har været i vælten. Også her i Politikens spalter. Så i denne udgave af Politikens weekendpodcast kan du høre tre artikler om henholdsvis Katy Perry, Diddy og Ellen DeGeneres. Skrevet og læst op af Pernille Jensen, Simon Lund og Lars Eriksen.   ----------------- Og husk: Artiklerne er bare nogle af de mange artikler, vi læser op, og som kan høres direkte i Politikens podcast-app, så snart de udkommer. Her kan du også sammensætte din egen playliste og tage artiklerne med på farten. Det kræver blot, at du er Politiken-abonnent. Og det kan du nemt blive ved at gå ind på politiken.dk/shopSee omnystudio.com/listener for privacy information.

HAVET KALLER!

"Jeg har en mands hjerne i en kvindes krop." … skriver Victoria Benedictsson, denne episodes svenske hovedperson – og mon ikke hun skriver det fordi hun som kvindelig forfatter ikke føler sig anerkendt – i stedet føler hun sig som…  "… en paria, en skabet hund." Da Victorias store roman Penge udkommer i 1885, mødes den af stor ros fra anmelderne. De kalder den "den fremmeste blandt årets svenske romaner" og "et af de mest betydningsfulde bidrag til vores moderne litteratur." Victoria flytter til København og indleder et forhold til Georg Brandes, mens hun kæmper for at skrive og blive læst. Det ender dog med at hun tager sit eget liv i sommeren 1888, 38 år gammel. Hun ligger begravet på Vestre Kirkegaard under sit forfatter-pseudonym: Ernst Ahlgren. Skrevet og fortalt af Berit Freyheit Ekstra speak: Mai-Britt Tollund Her finder du en kildeliste. Københavns Biblioteker - LYD på Facebook. 104

Politimorderen Palle Sørensen sidder fængslet 32 år, 7 måneder og 15 dage - selvom en livstidsstraf i Danmark typisk er overstået i løbet af 12-13 år.  Myndighederne kalder ham Danmarks farligste mand og netop farlighedskriteriet gør at han sidder så længe - heraf 10 år i isolation. Palle appellerer flere gange for, at han skal løslades. Retslægerådet konkluderer hver gang at han ikke er sindssyg, men lider af dyssocial personlighedsforstyrrelse. Først i 1997 "foreligger der ikke længere vægtige lægelige grunde til at fraråde benådning. 14 måneder senere løslades han - 70 år gammel   Skrevet og fortalt af Berit Freyheit Her finder du en kildeliste. Københavns Biblioteker - LYD på Facebook. 104

Palle Sørensen er en helt almindelige indbrudstyv - og dog. Den 18. september 1965 skyder og dræber han fire politibetjente på Amager.  Palle idømmes livsvarigt fængsel. Og politiet ændrer procedurer og begynder at bære våben. Skrevet og fortalt af Berit Freyheit Her finder du en kildeliste. Københavns Biblioteker - LYD på Facebook. 103

Scavenius standser udfor Knabrostræde 24 – ser sig hurtigt omkring og går ind i opgangen. Vinduet på første sal åbner og en knaldende champagneprop runger i den smalle gade. En halvanden time senere forlader han opgange – ser sig om hurtigt – og går ned mod Kongens Nytorv. Landets kultusminister, landets kirkeminister, en gift mand, har været på horehus! Og han bliver set af en partifælle: "Jeg vil nu tillade at spørge den danske Folkekirkes primas, Danmarks kultusminister, den mand, der står i spidsen for præster og lærere her i landet, om ikke det er at gøre nar af ægteskabet, om ikke det er at sparke moral og religion over ende, om ikke det er at forhåne Gud og mennesker, når han, kirkens øverste tjener, går på horehus?" Jacob Scavenius og partiet Højre kæmper med alle midler imod at det pikante besøg, får konsekvenser. Skrevet og fortalt af Berit Freyheit Her finder du en kildeliste. Københavns Biblioteker - LYD på Facebook. 101