Ekspedert

Thomas Ole Andersen, leder for museet på Várdobáiki har med seg Inge Svonni i studio, og sammen snakker de om de grenseoverskridende flytteveiene fra Sverige, over grensen til Norge og utover mot kysten.   Foto: Fotofirma M. Lind, Narvik kommunale fotosamling, Narvik Museum

I denne episoden laget i samarbeid med Várdobáiki samisk senter forteller leder for Várdobáikis språksenter, Ann-Mari Thomassen, og konservator Mathias Eilert Olsen om samiske stedsnavn i vår region. De tar for seg kjente stedsnavn, og forteller om forskjellige typer stedsnavn og hva de kan fortelle. Coverbilde: Norgeskart.no

Ingvar Hindenes ble med Jon Framnes i studio for å snakke om Narvik kirke som fyller 100 år i 2025, om byggingen og detaljer med symbolikk i kirkebygget.

Årets festivalkunstner for Vinterfestuka/VU-kunstner Li Taiga er med Kjersti Robertsen fra Museum Nord avd. Ofoten for å fortell om sin kunst, inspirasjoner, verker og om kunstutstillingen "Alla lurviga berg älskar mig" som vises på Narvik Museum fra 14.03-25.08. 2025.   Spilt inn torsdag 13. mars 2025

I denne episoden har vi med oss Elin Tinuviel Torbergsen digitalt fra Oslo, hvor hun studerer til PhD. Elin forteller om bakgrunnen for prosjektet hennes og om hvilke muligheter denne typen teknologi kan ha i museer.   I studio: Kjersti Robertsen og Elin Tinuviel Torbergsen

I denne episoden snakker programvert Trond Blomlie med historiker Kristoffer Østnes på Narviksenteret om historien om Petra Gleditsch, hotelbestyrerinne på Royal Hotell, i Narvik etterhvert bare kjent som Royal. 

Har du noen gang lurt på hva som ligger bak en utstilling? Hvordan har utstillingens konsept blitt jobbet med og utviklet? I denne episoden i samarbeid med Várdobáiki samisk senter forteller konservator Mathias Eilert Olsen, museumsleder Thomas Ole Andersen og prosjektleder basisutstilling Janicken Olsen om hvordan Várdobáiki har arbeidet med den nye og spennende basisutstillingen sin. Følg med på Várdobáikis kanaler for oppdateringer om åpning av utstillingen.   Coverbildet er et utsnitt fra visualisering laget av GuloDesign.

I Ofoten er det slik at får du lyst til å røre på deg så er alternativene få, det er enten opp og ned en fjellside eller ut og inn en fjord. Imidlertid var det en person som fant en tredje vei. Den opplyste lytter har kanskje lenge mistenkt at avdelingsdirektør i Museum Nord avdeling Ofoten, Jon Framnes, har en broket fortid. Både som rektor, havseiler, hummerfisker og rypejeger. Færre kjenner til hans karriere som multisportarrangør. I denne episoden får dere den 47 minutter lange og usminkede historien om ekstremsportkonkurransen “The Rumble i Rombaken”. Både hvordan navnet på løpet oppsto, og videre til jakten på den perfekte trasé. Deltakerne skulle tappes for all kraft gjennom sykling, fjordsvømming og terrengløp (iblandet litt fjellklatring på utsatte steder). Ekspedert prøver samtidig å tolke løypetraseen i en kulturhistorisk setting. Vi forteller historiene som multisportutøverne aldri fikk med seg.

Kvensk kunstner Åsne Kummeneje Mellem ble valgt ut til festivalkunstner for Vinterfestuka 2024, med salgsutstilling på Narvik Museum. Hun forteller om hvordan kunstnerskapet hennes startet og veien frem til i dag.

Narviks tilblivelse gjennom byggingen av Ofotbanen er tema for mange skoler i forbindelse med feiringen av Vinterfestuka. Byens kulturhistorie er godt ivaretatt gjennom skolenes, Vinterfestukas og museenes formidlingsopplegg. Også i år kommer det elever til Narvik museum for å fordype seg i sin kulturhistorie. 6. klasse på Frydenlund skole skal lage en film om temaet, og i samme anledning fikk vi laget en egen episode om temaet med elevene i studio. Dette er første gang elever fra en av kommunens skoler er med å produsere en episode i podkasten Ekspedert.  I studio hører vi elevene: Vilje Rasch Indseth, Noel Edvardsen Hansen, Gustav Grenersen, Hedda Stornes Hantveit, Pernille Johanne Knutsen, Nicolai Wilhelm Hestnes Karlsen. Lærer Jørn Almen stilte seg trygt i bakgrunn. Dagens vert er Jon Framnes. 

Da Grängesbolaget i februar 1910 bestilte slepebåt til arbeid på Narvik Havn, ble oppdraget gitt til Götaverken i Göteborg. De bygde Styrbjørn ferdig i løpet 5 måneder og resultatet ble Skandinavias sterkeste slepebåt med dampaskin på 550 hk. Det var ikke bare byggingen som ble gjort unna i rekordfart, turen opp til Narvik gikk også fort. Kun 3 dager tok det fra Styrbjørn forlot Göteborg til den nye slepebåten kunne blåse i dampfløyta ved passering av Framnes.  100 år senere spaserte Bjørnar Olsen langs kaia ved Akershus festning, der fikk han øye på en kjenning fra barndommen på Ankenes. Var det ikke Styrbjørn som lå der i all sin gamle prakt? Han husket godt den gamle slepebåtens flittige trafikk på Narvik havn, der slepebåten med svart røyksøyle fra den lange skorsteinen dyttet og flyttet på de store malmbåtene. I denne podkast-episoden får vi høre Bjørnar fortelle noen av de mange episodene som en slepebåt med uvanlig lang fartstid kan ha på lager for oss som liker gamle båter og historie.  I studio: Trond Blomlie, Bjørnar Olsen

Hvorfor er Valentinsdagen den 14. februar? Hvem var St. Valentinus og hva har det hele med kjærlighet og kjæresteri å gjøre? I denne episoden besøker vi vår kjære hus-poet Øystein Gravrok i Finnbekken for å få noen svar. Han er født på Valentinsdagen og er derfor å regne som en ekte Valentiner. Det blir gamle sagn om fjellene i Ofoten, legenden Svarta Bjørn og mere til.  En liten rettelse for ordens skyld, det var Nils A. Ytreberg som skrev romanen om Svarta Bjørn. I studio: Trond Blomlie og Øystein Gravrok.

I denne episoden forteller Ann-Mari Thomassen og Mathias Eilert Olsen på Várdobáiki samisk senter om samiske fortellertradisjoner, og om boka "Fearánat Sámis"/"På eventyr i Sápmi" om kildinsamiske Moatren og markesamiske Niillas.    

Krigshistorien handler mye om menn, de kjemper og de dør. Men hva med den andre halvparten av samfunnet, kvinnfolkene? De ytte motstand på sin måte og sørget samtidig for at hjulene gikk rundt i en okkupert landsdel. I denne episoden av Ekspedert forteller Ann Kristin Kristensen fra Narviksenteret historiene til noen av de mange nordnorske kvinner som ikke lot seg kue av tysk okkupasjon eller forordninger fra Nasjonal Samling.     I studio: Ann Kristin Kristensen og Trond Blomlie   Foto for illustrasjon fra Narvik Kommunale fotosamling: https://digitaltmuseum.no/021016834943/lytting-pa-radio-vedkommende-som-star-helt-til-hoyre-i-bildet-er-ordforer

I denne episoden snakker Tone Elvebakk, duodjikonsulent for Duodjeinstituhtta Nordland og galleriansvarlig ved Várdobáiki samisk senter med Kjersti Robertsen, museumskonsulent i Museum Nord avdeling Ofoten om duodji (samisk håndverk). Tone forteller om hvordan hun jobber som duodjikonsulent for Duodjeinstituhtta, om forskjellige typer duodji og noen spennende prosjekter!

“Østavinden brøt mellom fjellhaugene på Bjørnfjell. Termometeret viste 25 kuldegrader. Det var ikke værende for folk utendørs. Johan, flisgutten min, og jeg var kommet hjem fra en snartur i Rombaksbotn.” Slik innledes julehistorien fra Per Fridheim. Det er julen 1901 og jernbaneanlegget skal være ferdig om ett år. De er to mann i en kald steinbrakke ved Søsterbekk, en liten kilometer nedenfor handelsmannen Edvard M. Hagfoss sin “Fjeldstue”. Ingenting tyder på at dette vil bli en trivelig jul. Men så banker det på døren. Foto: E. M. Hagfors fjellstue. Narvik Kommunale Fotosamling / Museum Nord.

I denne episoden får vi høre om Skábma, mørketidstradisjoner og førjulstid i en samtale mellom Ann-Mari Thomassen, leder for språksenteret på Várdobáiki samisk senter, og Kjersti Robertsen, museumskonsulent i Museum Nord avdeling Ofoten.

I sommer var det 100 år siden Ofotbanen ble elektrifisert. Den historiske begivenheten ble markert med en stor folkefest på Katterat stasjon i september. Trafostasjonen ble gjort tilgjengelig for publikum og det er laget en utstilling om elektrifiseringen.  Geir Simon Braseth sto for utstillingen og guidet gjestene gjennom historien.  I dagens episode har vi med oss et tidsvitne fra den gang trafostasjonen ennå vår i bruk. Einar Klubnes er en ekte jernbanemann. Han arbeidet for NSB hele sin yrkeskarriere, og tjenestegjorde på Katterat i noen år. Der bodde han med sin familie i lag med “fjellfolket” som samfunnene langs Ofotbanen ble kalt.    I dagens episode får vi høre Einar Klubnes og Geir Simon Braseth fortelle om livet langs Ofotbanen, og den teknologiske utviklingen Ofotbanen har stått for.  Episodens vert er: Jon Framnes  

I et naust nedi Ballangsfjæra ligger det en båt med en stevn så sylkvass som en nyklipt ljå har den kappet bølgene over mange fjorder og åpne hav på sin seilas gjennom historien. Ljåen ligger der stille og mutt bortgjemt i sitt naust. Det er kun sporene som er satt i spant, toft og bordganger som forteller historien på sitt tause språk. Ljåen og dens høvedsmann Marcus Eriksen har vært med på mye, blant annet det sagnomsuste slaget i Trollfjorden i 1890. For å hjelp til med å få ordlagt denne historien har vi besøkt Per Einar Eilertsen i Ballangen. I denne episoden hører vi Per Einar Eilertsen i samtale med programvert Jon Framnes.

I denne episoden får vi i anledning Giellavahkku - Samisk språkuke høre om markasamisk dialekt! Episodener laget i samarbeid med Várdobáiki samiske senter på Evenskjer

I denne episoden hører vi Mathias Eilert Olsen og Bente Sigvaldsdatter Fankki fra Várdobáiki fortelle om hvordan Várdobáiki jobber med immateriell kultur og om dokumentasjonsprosjektet «Tradisjoner knyttet til livets slutt i markesamiske områder på Stuornjárgga».

I Bogen kan man finne mange spor etter bergverksdrift. Jernverket ble driftet av ulike eiere i perioden fra 1905 til 1939. Det har lenge vært jobbet med å få skiltet en kultursti langs sporene etter jernbanen i Bogen. Skiltene er nå kommet på plass og kulturstien ble offisielt åpnet 1. september 2023.   I denne episoden hører vi kultur og folkehelse koordinator i Evenes kommune , Unn Kristin Laberg, fortelle om jernverksdriften i Bogen og bruk av kulturminner i et folkehelseperspektiv.

Ekspedert formidler regionens historie, og går inn på både enkelthendelser, tematikk og personer fra både nyere og eldre historie. En del av regionens historie Ekspedert derimot ikke har formidlet så mye om til nå er samisk historie og kultur. Dette er noe vi har lyst til å bli flinkere på – og hva er vel bedre enn å samarbeide med de som kan mye om det samiske i vår region, nemlig Várdobáiki! I denne episoden er vi på Várdobáiki på Evenskjer og hvor vi snakker om samarbeidet, om Várdobáiki og får en smakebit fra åpningen av utstillingen "Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis. Ola Røe govat 1979-2019 - Dekolonisering og revitalisering i Sápmi. Ola Røe fotografier 1979-2019" I studio: Kjersti Robertsen, Tone Elvebakk og Kjersti Myrnes Balto

18. Mai er den årlige internasjonale museumsdagen. På Narvik museum ble dagen markert med et foredrag med den ambisiøse tittel “Alt du trenger å vite om lokalhistorie”. Det var bare plass til 30 publikummere i salen, derfor tenkte vi på våre trofaste lyttere som ikke fikk plass. I denne episoden starter vi med Tysfjordgrottenes hemmeligheter og avslutter med en presentasjon av kommunens mange historielag og årbøker. For å si det kort; aldri før har så mange av oss engasjert seg i formidling av vår lokale historie. Og interessen er stadig økende. 

På slutten av 1800 tallet var det stor aktivitet i Ofoten med oppbyggingen av Ofotbanen, og Narvik by. I norge var det viktig å bygge opp nasjonsfølelse med berømte oppdagere som Nansen og Amundsen i spissen.  Overvintringer på Svalbard ble i denne tiden ble en måte å skaffe seg inntekter for unge menn med jakt og fangst på isbjørn, rev, sel og rein.  Vi finner ikke mange spor av folk fra Ofoten som søkte inntekt og eventyr gjennom arbeid med fangst. De fleste søkte innkomme fra arbeid på Ofotbanen.  I denne episoden av Ekspedert får vi høre Rolf Andreas Markussen fortelle om Anton Eilertsen fra Herjangen som var en av de få som søkte lykken med jakt og fangst, og var en av pionerne på Svalbard.  Dagens podkast vert er Jon Framnes, og vår gjest er Rolf Andreas Markussen.

Det er få andre personer som har satt farge til livet i Rombaksbotn som Annæus Eriksen Myklevand. Med talens og skriftens begavelse etablerte han sin virksomhet i anleggsbyen og tilbydde sine tjenester til folket. Han drev både dansesal, butikk, apotek kuranstal ,brusfabrikk og trykkeri i huset sitt. Annæus forsvarte gjerne de svake i samfunnet, men forarget øvrigheta og ikke minst avholdsbevegelsen i alt han foretok seg i sitt virke. Gjest i studio er Geir Horrigmoe. Sivilingeniør av yrke, og historie og slektsforskning som hobby. I denne episoden tar han oss med på Annæus sin reise gjennom livet.  Programvert er Jon Framnes.

De fleste historier får vi fra folk som tar kontakt med museet og har et eller annet å fortelle, eller en gjenstand de lurer på om er verdt å ta vare på.  I denne episoden har vi satt sammen flere hendelser som utspant seg i aprildagene 1940. Små båter i handelsfart er innom havnen med sine gjøremål. For noen av båtene krysser de sine kjølvann, og de båtene vi skal høre om her hadde nok litt uflaks da de var innom Narvik akkurat i det krigen brøt ut i Norge.  Misjonsbåten MB “Ruth” og handelsbåten MB “Peer Gynt” var to av disse små båtene.    Redaksjonen spør også om det er noen av lytterne om dere vet noe om de hendelsene som beskrives, da vi gjerne vil vite mer om hendelsene som utspant seg.  I studio: Trond Blomlie og Jon Framnes 

På Rådhuset i Narvik skaper fire entusiastiske medarbeidere i Friluftsrådet bolyst i ni medlemskommuner. Det vil si, de er lite på kontoret i Rådhuset, mesteparten av tiden er de ute i medlemskommunene i Ofoten og Sør-Troms og legger til rette for mer fysisk aktivitet og friluftsliv for barn, unge og eldre. De kartlegger stier, lager kart, naturloshefter, låner ut utstyr, holder kurs, hjelper skoler og barnehager og mye, mye mer. For hver krone med kommunal støtte, henter de inn 8 kroner i statlig og fylkeskommunal støtte til prosjekter og konkrete friluftstiltak. I denne episoden snakker vi med daglig leder Emil Agersborg Bjørnå og prosjektleder Marius Saunders. Programvert er Trond Blomlie 

Bertheus Normann var en foregangsmann av sjeldent format. Født og oppvokst på gården Bakkehaug i Herjangen. Etter noen år på Lofotfiske dro han til Tromsø midt på 1800-tallet for å ta lærerutdannelse. Han ble første lærer i skolekretsen som omfattet Bjerkvik, Øyjord, Hergot og Rombaken. Det var den gang bare sju kilometer vei i Ankenes, så mesteparten av transport måtte gjøres med båt, til alle årstider og i all slags vær. Han i tillegg organist i Ankeneskirka i 60 år, til han var 83 år gammel. Også i det virket måtte han i båt, en treroring fra Bindalen som han rigget med seil. Det ble sagt at noen ganger da han returnerte til Bjerkvik vinterstid i østavindsrokk etter utført organistjobb, måtte han hugges løs fra båten. Han hadde frosset fast i rorpinnen. Hør om dette og mere til i denne episoden av Ekspedert. Gjest i studio er Ulf Ragnar Hansen. Programvert er Trond Blomlie.

Gidsken Nilsine Jakobsen (født 1. august 1908 på Hemnesberget i Nordland, død 13. juni 1990, Begravet på Mosjøen kirkegård. ) var en norsk flypioner og forretningskvinne.  Gidsken Jakobsen tok flysertifikat ved Aeromaterials flyveskole i Stockholm i 1929. Jakobsen var en av de første nordmenn som forsøkte å gjøre norsk luftfart kommersiell, og i 1932 etablerte hun eget flyselskap. Jakobsen var den første kvinnelige leder av et flyselskap i Skandinavia. Selskapet hennes drev taxiflying i Nord-Norge og på Vestlandet. Da hun registrerte sitt første fly i Oslo i 1929, ble hun den første som fløy fra Nord-Norge til Oslo om vinteren. Jakobsen var også initiativtaker til flyfrakt av fisk fra Nord-Norge. Hun regnes som en av våre største personligheter innen norsk luftfart og var en kvinne som trosset både kjønnsrollemønstre og geografiske barrierer. Jakobsen var den andre norske kvinne som tok flysertifikat. Da var hun 20 år og ble rangert som nummer 1 av de 10 som gjennomførte utdannelsen.  Hennes fly, en VL Sääski kalt «Måsen» er gjenskapt som en kopi og finnes i Norsk Luftfartsmuseums samlinger. Jakobsen fikk i 2014 oppkalt en park etter seg på hennes hjemsted, Fagernes i Narvik.  I studio: Trond Blomlie og Jon Framnes 

Vi begynner å bli mer og mer bevist vår egen matkultur. Fisk, kjøtt og potet har skaffet nok av proteiner på de ofotske matbord gjennom alle tider. Fiskerbonden, samer og anleggskokker har alle benyttet seg av naturens råstoffer og servert mat til sine familier, tilreisende og anleggsfolk.  I Ofoten arbeider det en høyt meritert kokk som serverer de herligste retter basert på lokale råvarer. Med vårt rike tilfang av både fisk, kjøtt og grønnsaker ønsker kokken at vi skal utnytte det meste av matvarene. Vegard Stormo har vunnet mange priser og utmerkelser for sitt arbeid. Med en base i samiske mattradisjoner forteller han i denne episoden av Ekspedert om inspirasjon og bærekraft i matlagingen.  ”Biff og filét er for turister, mens blodmat og innmaten fra dyret serveres konger og presidenter”  Vi får også historien om denne episodens coverbilde, som er utlånt av Vegard Stormo. Gjest: Vegard Stormo  Programvert: Jon Framnes

Bjerkvik har oppfostret mange talenter innen ulike sjangere. Bjerkvikinger gjør seg gjeldende både innen forsvar, idrett og musikk. Det er noe med et samfunn som tar vare på og støtter opp om sine sambygninger, og redaksjon har invitert seg til et samlingssted som kalles “Garagen”.  Garagen er et tidligere verksted for stridsvogner, som nå er omgjort til studio, scene og samlingspunkt for musikk og kulturinteresserte. Olav Bjørnå har hold liv i plassen, og bistått mange artister med god lydgjengivelse. Ekspedert har tatt med seg studio til Bjerkvik, og denne episoden snakker vi med Olav om musikkmiljøet i Bjerkvik som har utviklet seg i mange generasjoner.  Gjest: Olav Bjørnå.  Programverter: Øystein Gravrok og Jon Framnes 

I podkasten Ekspedert formidler vi historier og hendelser som har sitt opphav i Ofoten. De blir kringkastet på Internett, og vi håper de er til glede for våre lyttere.  Noen skriver historiene, noen podkaster dem, - men hva skulle vi ha gjort uten de som lager historiene?  I denne episoden tok vi med oss en av de som pleier å feriere i Narvik inn i studio. En utflyttet Narvikgutt som ennå har sitt hjerte og identitet til byen, fjellene og fjordene.  Eivind Alstad liker å kalle seg en gründer i forretningsvirksomhet, men han er også en uhøytidelig fyr som liker å formidle egneopplevde historier både på sosiale medier og fra scene.  Vi hører her han snakke om dette, samt en liten juvel av en sykkeltur langs Ofotbanen.  Gjest i studio: Eivind Alstad Programvert: Jon Framnes 

Vi er inne i en periode der vi går mot lysere tider og julehøytiden skal feires.  Radioapparatene fylles med julemusikk fra utallige artister. Her i Ofoten har vi en av landsdelens beste tekstforfattere, og i dagens episode skal vi høre hvordan Øystein Gravrok lar seg inspirere til å skrive underfundige, gode lokale tekster som han formidler til sitt publikum gjennom konserter og plater.  “Julenatt på Katterat” er en av de utallige tekstene han har skrevet, og satt melodi til i lag med bandet Groms Plass. I dagens episode lytter vi til teksten og hører forfatteren snakke om hvordan han lar seg inspirere til å skrive en julesang som setter oss i en god melankolsk julestemning.  I studio hører vi Øystein Gravrok og Einar Magnussen.  Programvert: Jon Framnes 

I 2017 ble Framneslia flyplass (ENNK - NVK) lagt ned og siden da har det ikke landet mange fly i Narvik. Men Narvik har en rik og mangfoldig luftfartshistorie, fra Gidsken Jacobsen landet med sitt sjøfly “Måsen” i 1929, via det lokale flyselskapet Polarfly AS i 1946 med egen sjøflyhavn på Skarvenes til kortbaneflyplassen i Framneslia som ble åpnet i 1972. På det meste var det 35 000 passasjerer årlig som reiste med fly til eller fra Narvik.  Tidligere flymekaniker og flyhistorisk ildsjel Roald Kristensen har nettopp overlatt sitt rikholdige arkiv til Narvik Museum. Vi var så heldige å få Roald i studio for å fortelle fra Narviks lokale luftfartshistorie, blant annet om hvordan man får plass til et fotballag på femten mann i et sjøfly med bare ti seter.  Programvert: Trond Blomlie Episodens coverfoto: Harald Harnang

De som følger E6 gjennom Ankenes har sikkert langt merke til noen rustne skipsplater som stikker opp på stranda nedenfor kirka. På flo sjø et skattet tilholdssted for skarvene på havna, ved lavvann kan en se hele konturen av de sørgelige rester av den tyske malmbåten S/S Bockenheim fra Bremen. Et landemerke langs E6 og et av tre maritime krigsminner fra 1940 som er synlig for almennheten. De øvrige av skipsvrakene etter andre verdenskrig i Ofoten må du være dykker for å oppleve på nært hold. Ekspedert har gjort et “dykk” i arkivene og vil fortelle historien om en av de mange malmbåtene som var fanget på Narvik havn i april 1940. Vår guide underveis er Viggo Halvdan Nordgård-Kristensen. Fun fact; både S/S Bockenheim og panserskipene Norge og Eidsvold var bygget ved engelske verft i Newcastle. De var også de tre første skipene som ble ødelagt tidlig morgen 9. april 1940. I studio: Trond Blomlie og Viggo Kristensen

Det nye nord Mye av de lyriske uttrykkene som blir presentert av landsdelen handler om firkerbonden og livet langs kysten med sjarken, rorbuer og reinsdyr.   Pål Moddi Knutsen har tatt initiativ til et prosjekt som heter “Det nye nord”. Her ønsker han å bryte ned gamle klisjeer om Nord-Norge, og heller lage et nytt bilde av landsdelen inn i en ny tid med høyteknologisk industri.    Syv artister i ulike sjangre har fått velge seg en kommune hver. Her har de oppholdt seg en ukes tid for å kjenne på nerven i lokalmiljøet, og hente ut inspirasjon til "det nye nord”.  Den kjente visesangeren Lars Bremnes valgte seg Narvik. I en uke har han samlet inntrykk ved å oppleve byen, snakke med folk og han rakk også en liten konsert på Narvik bibliotek under oppholdet.  Vi på Narvik museum var så heldige å få Lars i tale om prosjektet og hvilke inntrykk han sitter igjen med.  I denne episoden av Ekspedert kan vi høre Lars Bremnes i samtale med Øystein Gravrok.  Programvert: Jon Framnes 

Henry Haagensen var profesjonell danser som etablerte ballett- og danseskole i Narvik. Han drev skolen i 30 år og arrangerte oppsettinger i Narvik og Harstad. Fiona Ellingsen har nå skrevet en bok om dansens kår i Narvik, og spesielt om Henry sitt liv og virke for denne kulturformen i en by som er preget av mer harde verdier. Fiona forteller i denne episoden om hva hun har oppdaget underveis i sitt bokprosjekt. I studio: Fiona Jane Ellingsen og Jon Framnes. 

Hva er 7 meter og tjue centimeter lang og tok 2 og et halvt år å bygge? Svaret er byggingen av modellen av Rombaksbotn, i målestokk H0 eller 1:72. Da snekker og byggmester Per Henrik Mørk ble pensjonist la han ikke hammeren fra seg, men tok steget videre til bygging av hele byer. Vi møtte modellbygger Mørk nede på Narvik stasjon, der Bane NOR har stilt ut den fantastiske modellen av den lille anleggsbyen Rombaksbotn. Vi får også høre litt om hvilke utfordringer en modellbygger møter når han vil gjenskape noe som er borte. Programleder: Trond Blomlie

Hva driver en veteranforening på med, og hvem er NVIO-Ofoten? Vi har besøk i studio av Jostein Pedersen som dro til Libanon i 1978 for å delta i FN sin fredsbevarende styrke UNIFIL. Jostein forteller om arbeidet i NVIO-Ofoten der han ble kjent med krigsseileren Arne Strøm fra Narvik. Arne dro til sjøs som 16-åring i 1938 og skipet hans var på seilas i Asia da tyskerne inntok Norge i 1940. Det var ikke snakk om å få dra hjem og Arne seilte ute under hele krigen. Jostein forteller om noen av de dramatiske hendelsene Arne Strøm var med på etter han ble utdannet til kanonskytter i Canada. Arne Strøm deltok på minnemarkeringen i Narvik i 2015 og gikk bort i 2017, han ble 95 år. Programleder: Trond Blomlie.

Vi snakker med forfatteren Roger Albrigtsen om hans siste bok om krigsseilere fra Nordland og hva som utløste forfatterskapet og nysgjerrigheten på menneskeskjebner i en dramatisk tid. Roger er et ekte Nordkalottprodukt, født på Harstad sykehus, oppvokst i Bogen i Ofoten og bor og arbeider i Lakselv i Porsanger. En av hans forfedre, Abraham Lindgren, kom gående over fjellet og slo seg ned på Fjellbu i 1812. Så røttene strekker seg også til birkarler, Tornedalen og Jokkmokk. Interessen for krigshistorie fikk han tidlig når farfar fortalte om den gang slagskipet Tirpitz måtte vike for oldefaren som var ute og dorget etter småsei. I studio: Roger Albrigtsen og Trond Blomlie.

Da byggingen av jernbanen mellom gruvene Kiruna og den isfrie Ofotfjorden var i gang, ble det planlagt å bygge en by på halvøya der Narvik i dag ligger. Byen ble etablert og vokste i ekspressfart etter som folk flyttet til byen for å søke seg arbeid på jernbanen, bolaget eller andre sørvisnæringer. I denne episoden forteller byplanlegger Eli Moe Guneriussen i samtale med Øystein Gravrok hvordan byen ble planlagt og utvikles gjennom de 120 årene den nå har eksistert. I studio: Eli Moe Guneriussen, Øystein Gravrok og Jon Framnes.

Turistforeningen i Narvik har 15 hytter og 28 bygninger som krever vedlikehold og tilsyn. I denne episoden fra Paurohyttene, fire mil fra nærmeste sivilisasjon, får vi høre om hvilke oppgaver et hyttestyre arbeider med og hvor godt betalt de får. På Pauro traff vi Jan-Ole Frantzen som beretter om siste nytt på hyttefronten og vi får vite om de berømte Pajala-bruene. Og mye annet, samt et påsketips for de som er glad i skigåing. I studio: Jan-Ove Frantzen og Trond Blomlie.

Vassvikgutten Thomas Hegghammer forteller om hvordan det hele gikk til. Fra hyppige besøk på biblioteket i Narvik som tiåring, via fransk som valgfag hos Svenn Willy Mikaelsen på Parken ungdomsskole til gymnas i Frankrike, mastergrad i Oxford og doktorgrad i statsvitenskap ved Institut d`Etudes politiques de Paris. En akademisk kometkarriere som både inspirerer og imponerer. Og innimellom ble det tid både til sommerjobb på bolaget og turer i Narvikfjell. Thomas Hegghammer regnes i dag for en av de fremste ekspertene voldelig islamisme. Høsten 2022 tiltrer han som professor ved universitetet i Oxford. I studio: Thomas Hegghammer og Trond Blomlie. 

Ofoten har vært bebygd med større eller mindre gårder opp gjennom tidene. Innerst i Rombaksfjorden lå det også noen gårder hvor folket livnæret seg med jordbruk og fiske. Da det ble vedtatt å bygge jernbane mellom Kiruna i Sverge og til Ofoten for å frakte jernmalm til den isfri havn, ble det bygd en hel by på rekordtid i Rombaksbotn. Byen var et servicested for anleggsvirksomheten lenger opp i fjellet. I tillegg til de to gårdene som allerede var der inne ble det reist mange bygg med ulike funksjoner. På det meste bodde opp mot 500 mennesker i byen. Etter anleggstidens slutt i 1902 ble alle hus flyttet, brent ned eller tatt av ras og flom. Steingrim Sneve tar oss med tilbake til Rombaksbotn, til husene, til livet og menneskene som kom til byen i anleggstiden. I studio: Steingrim Sneve og Jon Framnes. 

Musikk er det hørbare uttrykk for immateriell kulturarv. Melodier, toner og tekster spilt og sunget i flere generasjoner, i ulike sammenhenger og over flere kontinenter har holdt orden på folks liv og arbeid. Kulturen lever videre i sangene og har ofte et universelt uttrykk. Anders Øgsnes har de siste par årene jobbet med et pandemiprosjekt som han kaller “Slegge & Slide”. Både sleggen og sliden kan brukes som verktøy på store anlegg, eller som instrumenter til arbeidernes sang. I en transatlantisk overføring av rytmer kobler prosjektet rallarvisene og blusen sammen. Anders serverer også noen smakebiter fra prosjektet. I studio: Anders Øgsnes, Øystein Gravrok og Jon Framnes.

El. 12 står nå utenfor Narvik Museum i all sin prakt. Vi har invitert en ekte togentusiast og lokfører for å snakke mer inngående om denne maskinen. Mads Skoland begynte tidlig å interessere seg for jernbanemateriell, og utdannet seg til lokfører som den første i den nye utdanningsordningen til Jernbaneverket. I denne episoden får vi en inngående forståelse av den teknologiske utviklingen av jernbanemateriell. I studio: Mads Skoland, Trond Blomlie og Jon Framnes.

Hør om den fabelaktige klassereisen til en ung gutt fra Lofoten, fra vanlige kår til Riksarkivar i København. Gerhard Schøning hadde en nærmest ufattelig læreevne og tørst etter kunnskap om gamle dager i Norge og alskens andre fag. Han traff hoppkanten perfekt med opplysningstidens inntog i Danmark-Norge. Han ble rektors yndling og senere rektor selv på katedralskolen i Trondheim, professor i filosofi og veltalenhet på Sorø akademi i Danmark. Før han døde i 1780 bare 58 år gammel skrev han den første Norgeshistorien i tre bind, reiste rundt på feltarbeid i Norge og tegnet og beskrev alt han kom over av historiske bygninger, landskap, gruver, kirker og fortidsminner. På minnestøtten utenfor Ballstad skole står det hugget i sten: “Han la grunnlaget for Norges historie.” I studio: Jon Framnes, Marit Edvardsen og Trond Blomlie.

Vet du hvilken museumsgjenstand på Narvik Museum som er 25 meter langt og veier 190 tonn? I denne episoden gjør Ekspedert et dypdykk i vår stolte jernbanehistorie. Som kjentmann inviterte vi pensjonert lokomotivfører Kjell Arne Rondestvedt, som begynte på NSB Ofotbanen i 1979 og som har kjørt de fleste lokomotivtyper som har vært i drift mellom Narvik og Kiruna. Underveis får vi vite om stanglok, utdanning til lokfører, vedlikehold og drift av lokomotiv, vogntyper og annet snadder. Blant annet den gangen to utenriksministre med tilhørende sikkerhetsfolk ville bli med lokomotivet. Vil du vite mer om verdens største og sterkeste elektriske lokomotiv? Trykk PLAY. Programledere: Jon Framnes og Trond Blomlie. 

Da tunellarbeidet foregikk på 1990-tallet ble det funnet en del beinrester i grottene rundt Kjøpsvik. Beinrestene var fra isbjørn og over 100 000 år gamle. I september 2021 startet prosjektet EvoCave opp med en ny og grundigere undersøkelse av funnene i grottene. Vi har invitert operativ prosjektleder og arkeolog Trond Klungseth Lødøen i studio for å fortelle mer om EvoCave og historien til grottene. Programleder: Jon Framnes. 

Hallvard Devold ble født i Kjøpsvik i 1898, og med sin store utferdstrang mot de polare strøk ble han revet med i dramatiske eventyr i løpet av sitt liv. Annekteringen av Jan Mayen og Eirik Raudes land på Grønland var Devold svært delaktig i, og han var en betydelig skikkelse i Norges polarhistorie. I studio: Trond Blomlie og Jon Framnes.